38 Økonomiske og administrative konsekvenser

38.1 Innledning

Med unntak av det som fremgår av punktene 38.2 til 38.4, vil utvalgets forslag til ny universitets- og høyskolelov ikke ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Heller ikke utvalgets forslag til nye bestemmelser i studentsamskipnadsloven, forslag til ny tolkelov eller forslag til endringer i mastergradsforskriften, skikkethetsforskriften og forskrift om studentsamskipnader vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

38.2 Rett til å få eksamensoppgavene på ønsket målform

Forslaget vil ha begrensede økonomiske konsekvenser. En rett for studentene til å gjennomføre eksamen på ønsket målform vil påføre private institusjoner utgifter og noe merarbeid i forbindelse med at eksamensoppgaver må utarbeides på både bokmål og nynorsk, hvis noen studenter ønsker eksamen på en målform som institusjonen tidligere ikke har tilbudt. Kostnaden må dekkes av de ordinære bevilgningene.

38.3 Krav om to sensorer ved eksamen

38.3.1 Innledning

Utvalget viser til Advokatfirmaet Deloitte Legals utredning av filming av eksamen, se elektronisk vedlegg 2. I utredningen har Deloitte også vurdert de økonomiske konsekvensene av å innføre et krav om to sensorer ved muntlig eksamen. Firmaet har basert vurderingen sin av de økonomiske konsekvensene på Universitets- og høgskolerådets (UHR) rapport fra 2015 om sensorordningene i høyere utdanning.1 Deloitte Legal har vist til at det er utfordrende å kartlegge og vurdere kostnadene ved å innføre et krav om to sensorer ved eksamen, fordi slike kostnader i stor grad varierer avhengig av studieretning og eksamensomfang. Dette er utvalget enig i. Skal man kunne vurdere eventuelle økonomiske konsekvenser av forslaget på et sikkert grunnlag, trengs ytterligere undersøkelser og vurderinger for at man skal ha grunnlag til å si noe sikkert om de økonomiske konsekvensene av forslaget. Slike undersøkelser innebærer en omfattende datainnsamling.

38.3.2 Presentasjon av regneeksempel og kostnadstyper

Følgende regneeksempel viser kostnadsdrivere ved bruk av én sensor. Det er lagt til grunn at sensor nummer to får samme honorar som sensor nummer én. Regneeksempelet er basert på utredningen UHR utførte i 2015. I eksempelet skilles det ikke mellom kostnader for sensurarbeid ved muntlig og skriftlig eksamen. Deloitte Legal har i sine utregninger lagt til grunn at sensorkostnaden vil være høyere ved muntlig enn ved skriftlig eksamen.

Følgende tre kostnadstyper knytter seg til bruk av sensor:

1. tidskostnad (antall timer), i form av lønn til interne sensorer.

2. tidskostnad (antall timer), i form av honorar til eksterne sensorer.

3. reise- og oppholdskostnader for eksterne sensorer.

Tidskostnadene inkluderer både direkte lønns-/honorarkostnader for forberedelsestid og gjennomføring av sensurarbeidet, og sosiale kostnader.2 De sosiale kostnadene er høyere ved internsensur enn ved eksternsensur.

I tillegg kommer indirekte kostnader som institusjonen har, forbundet med administrasjonen av eksamen. Universitets- og høgskolerådet la til grunn i sin rapport at det er mer tidkrevende å administrere en ekstern sensor, enn en intern sensor. Utvalget deler denne oppfatningen.

Interne sensorer forventes å løse oppdraget som en del av sine ordinære arbeidsoppgaver. Det gjør at kostnadene ved intern sensur er lite synlige i budsjettene. Derfor er det vanlig å benytte kunnskapen om tidskostnad ved ekstern sensur til å forstå kostnadene ved intern sensur. I regneeksemplene legges det til grunn at intern og ekstern sensor bruker like mange timer på oppdraget og at lønnsnivået er likt. En viktig forskjell er at de sosiale kostnadene er høyest ved intern sensur.

Når det gjelder eksterne sensorer gjøres det ofte individuelle avtaler basert på det forestående sensurarbeidet. Honoraret varierer fra institusjon til institusjon og mellom fagområder. Tar man utgangspunkt i lik tidsbruk og likt lønnsnivå, vil de totale tidskostnadene være høyere ved bruk av interne sensorer enn eksterne sensorer, slik tabell 38.1 viser. Dette skyldes forskjellene i sosiale kostnader. Forskjellen utgjør 4629,55 kroner (12,8 prosent) ettersom pensjonsinnskuddssatsen har blitt noe mindre.

Reise- og oppholdskostnader kan være en betydelig tilleggskostnad ved bruk av eksterne sensorer.3 Dette er en kostnad som varierer fra sensoroppdrag til sensoroppdrag. Ved muntlig eksamen er det vanskelig å spare inn på reisekostnader gjennom bruk av tiltak som video- og telefonsensur, fordi det i de fleste tilfeller er nødvendig å ha sensor til stede i rommet for å oppnå formålet om økt rettssikkerhet for kandidatene.

Det eksisterer ingen konkret og oppdatert kartlegging av kostnader til sensorer i høyere utdanning i Norge, men man kan vurdere å etablere standardsatser for ulike fagområder. Dette er gjort i grunnopplæringen.4

38.4 Tilrettelegging på Svalbard

Utvalget viser til forslaget om å endre bestemmelsen om tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse eller andre særskilte behov, slik at den fullt ut skal gjelde for Svalbard. Etter utvalgets vurdering er det lite trolig at forslaget vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Utvalget viser til at lovforslaget bare gjelder for universitetene og høyskolene sin virksomhet. I dag vil det i praksis si virksomhet som skjer i regi av fastlandsuniversitetene og som foregår på Universitetssenteret på Svalbard (Unis). Utvalget har lagt forutsetningen om at Longyearbyen ikke skal være et livsløpssamfunn til grunn for forslaget. Den foreslåtte bestemmelsen om tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse og andre særskilte behov, bygger på en forutsetning om at tilretteleggingen ikke skal innebære en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. Det skal blant annet legges vekt på kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. På bakgrunn av regjeringens Svalbardpolitikk, presiserer utvalget at forslaget ikke er ment å utvide eller medføre andre endringer i forventninger til omfanget av tilrettelegging på Svalbard, verken for institusjonene under universitets- og høyskoleloven eller andre tjenestetilbud.