16 Forsøk

16.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår følgende:

• Bestemmelsen om forsøk i dagens lov § 1-2 fjerde ledd videreføres, med noen språklige justeringer. Bestemmelsen om forsøk skilles ut i en egen paragraf.

16.2 Gjeldende rett

Etter universitets- og høyskoleloven § 1-2 fjerde ledd kan departementet vedta at en institusjon kan gjøre avvik fra loven og forskrifter til loven. Slike avvik kan bare gjøres når styret ved institusjonen har vedtatt å innstille på dette overfor departementet. Avviket fra lov eller forskrift må gjelde tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Forsøk etter universitets- og høyskoleloven § 1-2 fjerde ledd kan være aktuelt i tilfeller der institusjonen ønsker å prøve ut tiltak som ikke er hjemlet i loven, for eksempel i forbindelse med nye vurderingsformer underveis i studiet eller ved avsluttende eksamen, eller hvis den ønsker å gjennomføre opptak på grunnlag av annen kompetanse enn det som følger av opptaksforskriften1.

Den gjeldende bestemmelsen er en videreføring av universitetsloven av 1995 § 2a.2 Denne regelen ble tilføyd gjennom lovvedtak av 15. juni 1999 nr. 48. Stortinget ba i Innst. S. nr. 12 (1998–1999)3 om at regjeringen fremmet et forslag om en lovhjemmel om forsøksvirksomhet i lov om universiteter og høgskoler. Bakgrunnen for ønsket om en forsøkshjemmel var at Stortinget så at universiteter og høyskoler sto foran store omstillinger i forbindelse med kompetansereformen4 og i konkurranse med nye aktører som tilbød utdanning. Det fremgår av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens merknad i Innst. S. nr. 12 (1998–99) s. 45:

Komiteen viser til at lov om universiteter og høgskoler utgjør rammeverket for styringen av høyere utdanning. Komiteen mener det er ønskelig å gi de universitetene og høyskolene som ønsker det større frihet til å organisere seg selv og prøve ut nye styringsordninger. Dagens lovgivning gir liten mulighet for å prøve ut nye ordninger. Komiteen mener derfor det bør innarbeides en forsøksparagraf i loven som gir departementet mulighet til å dispensere fra lovens bestemmelser.

16.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har merket seg at departementet har gode erfaringer med bestemmelsen om forsøk. Forsøkshjemmelen har vært et nyttig verktøy for å kunne prøve ut nye tiltak. Enkelte forsøk har ført til at loven senere har blitt endret. Innføring av nasjonal deleksamen i utvalgte fag er et eksempel. Dette ble først prøvd ut som et forsøk, ved at Kunnskapsdepartementet i 2014 ga NOKUT i oppdrag å lage en mulighetsstudie og et pilotprosjekt for å innføre nasjonale deleksamener i tre utdanninger som var rammeplanstyrte; grunnskolelærerutdanningen, sykepleieutdanningen og bachelorutdanning i regnskap og revisjon fra 2015. I dag gir universitets- og høyskoleloven § 3-2 tredje ledd hjemmel for dette: «Departementet kan fastsette at det skal avholdes obligatoriske nasjonale deleksamener i enkelte fag eller emner, og om resultatet skal føres på vitnemålet». Andre eksempler på regelendringer med basis i forsøk er opptak gjennom den såkalte Y-veien for søkere som mangler generell studiekompetanse, men som har relevant fagbrev, svennebrev eller annen yrkeskompetanse. Forsøkshjemmelen har også vært benyttet til forsøk med å innføre strengere opptakskrav til noen realfagstudier.

Utvalget mener det kan være gode grunner til å prøve ut tiltak som er i strid med eller ikke er hjemlet i loven, fordi dette kan gi ny erfaring og læring både for institusjoner og studenter. Forsøk kan også legge til rette for innovativ og utviklingsorientert tenkning. Vellykkede forsøk kan danne grunnlag for senere lovendringer.

I møter utvalget har hatt med faglige ansatte ved universiteter og høyskoler, har det kommet innspill om at enkelte bestemmelser i loven kan oppleves som rigide, og at bestemmelser i noen tilfeller kan tolkes slik at de hindrer utprøving av nye læringsformer, vurderingsformer, metoder for opptak med videre. Utvalget legger til grunn at større spennvidde i vurderings- og læringsformer kan øke studentenes motivasjon og læring.

Utvalgets erfaring er at begrunnelsen som ble gitt i 1998 for å ha en hjemmel for å gjøre midlertidig unntak fra loven, fortsatt er til stede. Institusjonene kan møte både organisatoriske, praktiske og rettslige utfordringer som det ikke er tenkt på innenfor lovens rammer. En forsøkshjemmel gir en mulighet til å teste ut måter å løse slike utfordringer på. Pedagogiske forsøk er i høy grad aktuelt. Utviklingen i teknologi går raskt, og en forsøkshjemmel kan være viktig for å fange opp fremtidige muligheter til evalueringer eller til pedagogisk tilnærming som vi ikke kjenner i dag.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn å videreføre bestemmelsen om forsøk i ny lov. Det virker imidlertid ikke naturlig å ha bestemmelsen i samme lovbestemmelse som lovens virkeområde. Utvalget foreslår derfor at bestemmelsen om forsøk får en egen lovbestemmelse. En egen bestemmelse gjør at det blir lettere for institusjonene å finne frem til muligheten for forsøk, noe som igjen kan bidra til flere gode forsøk. For å gjøre bestemmelsen enklere å forstå og praktisere foreslår utvalget at ordlyden omformuleres, slik at institusjonen ved styret søker departementet om tillatelse til å gjøre avvik fra loven i forbindelse med tidsavgrensede eller organisatoriske forsøk, i stedet for at styret innstiller til departementet om å gjøre forsøk. Den foreslåtte ordlyden vil være i tråd med ordlyden i tilsvarende bestemmelse i opplæringsloven.5

En tillatelse fra departementet om å gjennomføre et forsøk vil bli gitt for et bestemt tidsrom. Alle forsøk bør evalueres i etterkant, og resultatet av evalueringen bør formidles til departementet.