25 Ph.d.-kandidater

25.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår følgende:

• To nye bestemmelser som klargjør hvilke regler om sanksjonsmuligheter som gjelder for ph.d.-kandidatene, avhengig av om de har et ansettelsesforhold ved institusjonen eller ikke.

• Begrepet «kandidat», der det omfatter både studenter og ph.d.-kandidater, videreføres ikke i ny lov.

• Dagens regler som gjelder for ph.d.-kandidater videreføres.

25.2 Gjeldende rett

Over 20 norske universiteter og høyskoler kan tilby graden doctor philosophiae (doktorgrad). All høyere utdanning, inkludert doktorgradsstudier, ved akkrediterte universiteter og høyskoler er underlagt universitets- og høyskoleloven1. Doktorgradsstudier er dels regulert i universitets- og høyskoleloven, dels i de enkelte institusjonenes ph.d.-forskrift, og dels gjennom regler i forvaltningsloven2 om klage mv.

Begrepet «student/studentene» ble enkelte steder erstattet med «kandidat/kandidatene» i universitets- og høyskoleloven ved lov 19. juni 2009 nr. 96.3 Ordet «kandidat» omfatter både studenter og ph.d.-kandidater (ph.d.-kandidater). Når ph.d.-kandidater tar eksamen, studieemner og prøver underveis i doktorgradsprogrammet, gjelder regelverket for studenter tilsvarende for dem. Noen steder er det imidlertid gjort unntak fra dette fordi ph.d.-kandidaters ansettelsesforhold begrunner behov for særskilte regler.

Begrepet «kandidat» er brukt i følgende bestemmelser i universitets- og høyskoleloven: § 3-9 første ledd, § 3-10 andre til fjerde ledd, § 3-11 tredje ledd, § 4-7 første og andre ledd, § 4-12, § 4-13, § 5-1 første ledd, § 5-2 andre og tredje ledd og § 5-3 første, tredje og fjerde ledd.

Grunnen til at begrepet «kandidat» ble innført i loven var at det ble oppfattet som rettslig uklart om «studenter» også skulle omfatte kandidater som er opptatt til et doktorgradsprogram. Ph.d.-kandidater kan være studenter, men de har også ofte et ansettelsesforhold ved institusjonen. Doktorgradsutdanningene har utviklet seg slik at det i dag er flere obligatoriske elementer underveis i programmene, for eksempel kurs med avsluttende eksamen, og andre typer prøver og innleveringer. Dette medfører at en ph.d.-kandidat i en del sammenhenger har behov for de samme rettigheter og plikter som studenter på lavere studieprogram.

Selv om reglene i universitets- og høyskoleloven om eksamen med mer gjelder for ph.d.-kandidater, gjelder ikke regler om eksamenssensur i universitets- og høyskoleloven for vurderingen av selve doktoravhandlingen. Regler for bedømmelsen og klage på bedømmelsen på avhandlingen reguleres av institusjonenes forskrifter for ph.d.-programmene og forvaltningsloven.4

Universitets- og høyskoleloven åpner for at det kan ilegges sanksjoner mot studentene og ph.d.-kandidatene i ulike tilfeller. Utdanningsinstitusjonene har adgang til å annullere en prøve eller eksamen hvis vilkårene i gjeldende § 4-7 er oppfylt. Bestemmelsen gjelder for ph.d.-kandidatenes eksamen og prøver som er en del av ph.d.-utdanningen, jf. gjeldende § 4-8 tredje ledd.5 Fusk og annen uredelig opptreden i forbindelse med selve doktoravhandlingen reguleres av forskningsetikkloven.6 I tillegg har mange utdanningsinstitusjoner egne retningslinjer for god forskningsetikk.

Dersom det foreligger fusk etter universitets- og høyskoleloven § 4-7, eller dersom en kandidat forsettlig har medvirket til fusk, er utestenging og bortvisning mulige sanksjoner overfor studenter og ph.d-kandidater, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-8 tredje ledd. Men regelen om utestenging etter § 4-8 tredje ledd gjelder ikke for ph.d.-kandidater som er ansatt ved utdanningsinstitusjonen der ph.d.-programmet gjennomføres. Hvis en ansatt ved utdanningsinstitusjonen skulle bli utestengt, ville det bli uklart hvilken betydning dette skulle ha for ansettelsesforholdet. En utestenging betyr i realiteten at kandidaten suspenderes fra stillingen sin. Institusjonene har i slike tilfeller andre sanksjonsmuligheter, enten å annullere eksamen etter § 4-7 eller å bruke reglene om suspensjon i arbeidsmiljøloven eller statsansatteloven.7

Hvis et forhold er så alvorlig at det må anses som vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd, er det i universitets- og høyskoleloven § 4-13 hjemmel for å vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen. Regelen i § 4-13 ble tilføyd ved lov 20. juni 2014 nr. 55. Tvungen avslutning av doktorgraden kan også skje når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen, jf. § 4-13 andre ledd. Ettersom det er en alvorlig sanksjon, kan vedtak på disse grunnlagene bare treffes etter en grundig saksbehandling. Grunnlagene for avslutning etter første og andre ledd kan ikke kumuleres, og må vurderes separat.8

Bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven § 4-13 gjelder uavhengig av om kandidaten har et ansettelsesforhold ved utdanningsinstitusjonen eller ikke. Er kandidaten ansatt ved utdanningsinstitusjonen, deles prosessen i to ulike løp. Utdanningsinstitusjonen avklarer først hva som er konsekvensene av vitenskapelig uredelighet eller manglende oppfyllelse av doktorgradsavtalen under forskerutdanningen. Deretter vurderer institusjonen hvilke konsekvenser handlingen skal få for kandidatens ansettelsesforhold.9

Hva tvungen avslutning innebærer er ikke nærmere regulert. Departementet mener dette bør være opp til institusjonene selv å vurdere, i tråd med deres faglige autonomi:

Institusjonene må vurdere hva som er den mest hensiktsmessige løsning ut fra hvordan de har organisert sin doktorgradsutdanning, herunder om sanksjonen vil innebære at kandidaten, utover å miste sin plass i det organiserte studieopplegget, for eksempel vil miste tilgangen til laboratorium og utstyr eller om det skal resultere i at kandidaten ikke får levere sin doktorgradsavhandling ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen.10

Hvis en ph.d.-kandidat fusker, kan utdanningsinstitusjonen etter gjeldende § 4-13 tredje ledd vurdere om handlingen skal føre til annullering etter universitets- og høyskoleloven § 4-7, eller om forholdet er så alvorlig at det gir grunnlag for tvungen avslutning, jf. § 4-13 første og andre ledd. For eksempel vil det i tilfeller der avhandlingen er levert, ikke ha noen effekt å vedta tvungen avslutning. Slik ordlyden i bestemmelsen er formulert, fremstår annullering og tvungen avslutning av doktorgraden som alternative reaksjoner. Ettersom det er utdanningsinstitusjonen selv som bestemmer innholdet i tvungen avslutning, kan det innebære at institusjonen beslutter at annullering skal skje samtidig med tvungen avslutning. Det er også gode grunner til å anvende annullering og tvungen avslutning av doktorgraden som alternative reaksjoner. Ved fusk etter § 4-7 vil det, avhengig av de konkrete tilfellene, noen ganger være en tilstrekkelig reaksjon å annullere eksamen eller prøven det er snakk om. Først i de mest alvorlige tilfellene bør det også føre til en tvungen avslutning av doktorgraden.

De øvrige reglene om doktorgradsutdanningen gis av den enkelte institusjonen i medhold av universitets- og høyskoleloven § 4-13 femte ledd.

Reglene om klagenemd og særskilte nasjonale klageorganer, klage over formelle feil ved eksamen og klage over karakterfastsetting gjelder tilsvarende for ph.d.-kandidater som for studenter når de tar eksamen og prøver underveis i doktorgradsutdanningen, jf. universitets- og høyskoleloven §§ 5-1 til 5-3. Institusjonens egen klagenemd, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-1, er ikke en klageinstans for personalsaker eller andre enkeltvedtak som ikke angår studenter. Ph.d.-kandidatene er ikke omfattet av § 5-1 hvis de er ansatt ved institusjonen.

25.3 Utvalgets vurderinger

En utfordring knyttet til den rettslige reguleringen av rettighetene og pliktene til ph.d.-kandidatene er at de kan ha ulik tilknytning til institusjonene. Noen er stipendiater11 ved utdanningsinstitusjonene, andre har arbeidsgivere utenfor utdanningsinstitusjonene og noen finansierer doktorgradsutdanningen uten et ansettelsesforhold ved en utdanningsinstitusjon. Disse ulikhetene har bidratt til en usikkerhet rundt hvilke regler som gjelder for ph.d.-kandidatene. I tillegg vil de fleste utdanninger innenfor et doktorgradsprogram kreve at ph.d.-kandidatene avlegger eksamener og prøver, noe som medfører at de i denne sammenhengen får tilsvarende rettigheter og plikter som andre studenter. Utvalget mener at dagens regler kan oppleves som uklare. Der begrepet «student» er brukt kan det være usikkert om det også skal omfatte ph.d.-kandidater. Der begrepet «kandidat» er brukt, for eksempel i universitets- og høyskoleloven § 4-8 tredje ledd eller § 4-8 femte ledd, er det heller ikke innlysende for den som leser loven at begrepet omfatter både studenter og ph.d.-kandidater. Utvalget ønsker derfor å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder for ph.d.-kandidatene når de tar eksamen, studieemner og prøver underveis i doktorgradsprogrammet.

Utgangspunktet for utvalgets vurdering er at ph.d.-kandidatene skal behandles tilsvarende som andre studenter, så lenge det ikke foreligger særlige grunner som tilsier at de skal behandles på en annen måte.

Ph.d.-kandidater bør, uavhengig av om de er ansatt ved en utdanningsinstitusjon, behandles som andre studenter når de tar eksamener, studieemner og prøver underveis i doktorgradsprogrammet. Ansettelsesforhold vil være regulert av arbeidsrettslige regler, det vil si statsansatteloven12, forvaltningsloven og arbeidsmiljøloven.13 For de ph.d.-kandidatene som har et ansettelsesforhold ved utdanningsinstitusjonen kan sanksjoner gitt i medhold av universitets- og høyskoleloven komme i konflikt med arbeidsforholdet ved institusjonen og sanksjoner som følger av arbeidsrettslige regler. Dette er bakgrunnen for at det etter gjeldende rett er gjort unntak fra prinsippet om likebehandling av studenter og ph.d.-kandidater i enkelte tilfeller.

Dersom en ph.d.-kandidat fusker, og er ansatt ved utdanningsinstitusjonen der fusket har skjedd, kan ikke vedkommende bortvises eller utestenges, jf. dagens universitets- og høyskolelov § 4-8 tredje ledd andre punktum. Fusk kan likevel medføre at eksamenen eller prøven kan bli annullert, jf. gjeldende § 4-13 tredje ledd jf. § 4-7. Unntak fra regelen om bortvisning og utestenging er gjort fordi en slik reaksjon i realiteten vil innebære å suspendere vedkommende i arbeidsrettslig forstand. En slik reaksjon må følge arbeidsrettslige regler. Utvalget mener at regelen i gjeldende § 4-8 tredje ledd bør videreføres, se lovforslaget § 10-8. Utvalget mener det er viktig at utdanningsinstitusjonene foretar en selvstendig vurdering av hvilke konsekvenser fusk skal ha for ph.d.-kandidater med et ansettelsesforhold ved institusjonen.

Et annet tilfelle der det etter utvalgets vurdering er saklig grunn til å behandle ph.d.-kandidatene etter særskilte regler, gjelder reguleringen av selve doktoravhandlingen. Bakgrunnen for at universitets- og høyskoleloven ikke har egne regler om fusk og annen uredelig oppførsel knyttet til doktoravhandlingen er at dette er regulert av forskningsetiske regler, blant annet i forskningsetikkloven. Disse reglene gjelder for forskere og forskning i Norge, og loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Utvalget mener doktoravhandlingen fortsatt skal være regulert av forskningsetikkloven. Den forskningen som utføres med basis i en doktorgrad, må underlegges de samme kravene til etterrettelighet som all annen forskning. I forarbeidene til forskningsetikkloven er det fremhevet at terskelen for fusk skal være den samme som i tilsvarende regler for studenter i universitets- og høyskoleloven. Det står:

[…] Det har på denne bakgrunn utviklet seg en praksis hvor det skal mer til for at en forsker har opptrådt grovt uaktsomt enn for en student. Dette er uheldig og ikke tilsiktet. Det er behov for harmonisering av hvordan vilkåret grov uaktsomhet praktiseres for forskere og for studenter. Institusjonene må derfor være bevisst på dette ved behandling av uredelighetssaker. […] Departementet har vurdert om skyldkravet burde senkes til alminnelig uaktsomhet. Å fastslå at en forsker har opptrådt uredelig vil være svært inngripende for den det angår. Det vil kunne være ødeleggende for forskerkarrieren og vil kunne føre til at han/hun blir sagt opp fra sin stilling. Dette taler for å opprettholde dagens skyldkrav, slik at det fortsatt er de grovt uaktsomme tilfellene som dekkes av loven. Et annet hensyn er likebehandling av studenter og forskere som jukser hver på sine felt. Av universitets- og høyskoleloven § 4-7 om annullering av eksamen eller prøve første ledd bokstav b) følger det at styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs hvis kandidaten «forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket» på eksamen, prøve eller kurs. På denne bakgrunn opprettholder departementet grov uaktsomhet som nedre skyldvilkår.14

Utvalget har ikke grunnlag for å tro at regelverket for ph.d.-kandidatene materielt sett ikke fungerer, men ser at det er behov for noen presiseringer. Utvalget foreslår å innføre to nye bestemmelser i universitets- og høyskoleloven. Den ene skal synliggjøre hvilke regler som gjelder både for ph.d.-kandidater og andre studenter med hensyn til rettigheter og plikter ved eksamen, kurs og prøver som tas under ph.d-programmet, se lovforslaget § 8-12. Den andre presiserer at ph.d.-kandidater som har et ansettelsesforhold ved institusjonen er unntatt fra reglene om bortvisning og utestenging, se lovforslaget § 10-8. Utvalget foreslår for øvrig at ordet «kandidat» endres tilbake til «student» de stedene i loven der «kandidat» er ment å omfatte både ph.d.-kandidater og studenter. Dette gjelder dagens universitets- og høyskolelov § 3-9 første ledd (lovforslaget § 8-6 første ledd), § 3-10 andre til fjerde ledd (lovforslaget § 8-5 andre til fjerde ledd), § 3-11 tredje ledd (lovforslaget § 8-13 tredje ledd), 4-7 første og andre ledd (lovforslaget § 10-3 første og andre ledd), § 4-8 tredje og femte ledd (lovforslaget 10-3 tredje ledd og § 10-8), § 4-12 (lovforslaget § 13-4), § 5-1 første ledd (lovforslaget § 12-1 første ledd), § 5-2 andre og tredje ledd (andre ledd tilsvarer lovforslaget § 8-8 andre ledd og tredje ledd tilsvarer lovforslaget § 8-10 første ledd andre punktum) og § 5-3 første tredje og fjerde ledd (første til tredje ledd tilsvarer lovforslaget § 8-9 første til tredje ledd, mens fjerde ledd tilsvarer lovforslaget § 8-10 første til tredje ledd). Forslaget vil etter utvalgets syn bidra til å oppklare hva som gjelder for ph.d.-kandidatene og hva som ikke gjelder.

Utvalget har fått innspill om at det bør vurderes om det er behov for en nasjonal forskrift om doktorgrad som tilsvarer forskrift om krav til mastergrad.15 Utvalget mener det ikke er behov for en nasjonal regulering av doktorgradene i egen forskrift. Universitets- og høgskolerådet16 har tidligere forsøkt å oppnå enighet om felles retningslinjer for ph.d.-kandidatene, men dette viste seg utfordrende fordi utdanningsinstitusjonene har ulike behov. Dersom det skal fastsettes én forskrift om doktorgradene, bør den regulere enkelte minimumskrav som skal gjelde alle ph.d.-kandidater. Etter utvalgets syn er det ikke hensiktsmessig å innføre felles regler for ph.d.-kandidater ved alle utdanningsinstitusjoner.