30 Fullmakt til å opprette egne studietilbud

30.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår følgende:

• Gjeldende rett videreføres, med enkelte språklige endringer i bestemmelsen om fullmakt til å opprette egne studietilbud.

30.2 Gjeldende rett

Universitets- og høyskoleloven § 3-3 gir institusjonene fullmakt til å opprette og akkreditere egne studietilbud. Å akkreditere betyr å gjøre en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon eller et studietilbud fyller standarder og kriterier gitt av departementet og NOKUT, jf. gjeldende universitets- og høyskolelov § 3-1. Se omtale i punkt 30.2.2.

Etter universitets- og høyskoleloven § 3-3 første ledd har institusjoner som er akkreditert som universitet, fullmakt til å akkreditere studietilbud som institusjonen skal tilby på alle nivåer. Fullmakten i § 3-3 første ledd begrenses av forskrift gitt med hjemmel i § 3-2 første ledd. NOKUT fører tilsyn med den faglige standarden, jf. dagens universitets- og høyskolelov § 2-1. Det følger av dagens lov § 2-1 at departementet ikke har instruksjonsmyndighet over NOKUT i spørsmål om akkreditering, og tilsyn med at studietilbud fyller standardene og kriteriene for akkreditering. Tidligere lå kompetansen til å akkreditere studietilbud hos departementet. Den ble flyttet til institusjonen selv ved en endring i universitetsloven av 1995 i 2002.

Etter universitets- og høyskoleloven § 3-3 andre ledd har institusjoner som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller høyskole fullmakt til å akkreditere studietilbud på lavere grads nivå, altså studier opp til bachelornivå. På fagområder der disse institusjonene kan tildele doktorgrad eller tilsvarende, kan de akkreditere studietilbud de ønsker å tilby også på høyere grads nivå. På andre fagområder kan disse institusjonene søke NOKUT om akkreditering av studietilbud på høyere grads nivå.

NOKUTs akkreditering av et universitet, en vitenskapelig høyskole eller en høyskole innebærer med andre ord at disse institusjonene selv får fullmakt til å bestemme hvilke fag eller emner de skal tilby innenfor rammen av akkrediteringen. Adgangen etter § 3-3 til å opprette egne studietilbud må sees i sammenheng med universitets- og høyskoleloven § 3-2 første ledd, som gir departementet hjemmel til å bestemme hvilke grader og yrkesutdanninger en institusjon kan gi. Gradsforskriften1 er fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen. Forskriften regulerer hvilke grader og yrkesutdanninger som kan tildeles av ulike universiteter og høyskoler, hvilke institusjoner som kan gi særlige utdanninger som gir rett til beskyttet tittel, og normert studietid for utdanningene. I dag følger det av gradsforskriften at bare enkelte institusjoner kan tilby bestemte utdanninger, blant annet master i rettsvitenskap, medisin og psykologi. Gradsforskriften er nærmere omtalt i punkt 8.10.2. Universitets- og høyskoleloven § 3-2 første ledd innebærer en innskrenkning i institusjonenes fullmakter til å opprette egne studietilbud.

Institusjonene skal fastsette studieplan for de enkelte studiene, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-3 tredje ledd. Styret kan delegere denne kompetansen, for eksempel til et sentralt utdanningsprogramutvalg, et studieplanutvalg for en bestemt utdanning eller en grunnenhet. Hvis et organ eller en person lavere ned i organisasjonen fastsetter studieplanen, gjør organet eller vedkommende dette på vegne av styret, og er underlagt styrets kontroll- og instruksjonsmyndighet.

Universitets- og høyskoleloven § 3-3 fjerde ledd bestemmer at departementet kan trekke tilbake institusjonenes fullmakter til selv å akkreditere studietilbud hvis institusjonene ikke har et tilfredsstillende kvalitetsarbeid som sikrer og videreutvikler kvaliteten i utdanningen. Det kan eksempelvis være NOKUT som avdekker dette i forbindelse med tilsynet med institusjonenes kvalitetsarbeid. Bestemmelsen må sees i sammenheng med kravet til internt kvalitetssikringssystem i dagens lov § 1-6 og NOKUTs tilsynsrolle etter dagens lov § 2-1 andre ledd. Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av tidligere bestemmelser i universitetsloven av 1995 og privathøyskoleloven.

30.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget viser til at norske universiteter og høyskoler har høy grad av autonomi og relativt vid adgang til selv å akkreditere nye studietilbud innenfor de fullmaktene de har. Samtidig har de et stort ansvar for selv å sikre at utdanningskvaliteten er tilfredsstillende. Med fullmakten til å opprette egne studietilbud følger også en plikt for institusjonene til å føre intern kontroll med at alle eksisterende studier tilfredsstiller de nasjonale kravene som gjelder til enhver tid, jf. dagens universitets- og høyskolelov § 1-6, som utvalget foreslår videreføres som ny § 15 -2.

Utvalget viser til at denne ordningen fungerer tilfredsstillende. Ordningen forutsetter etter utvalgets syn at det finnes effektive kontrollmekanismer, slik at studentene får et studietilbud som tilfredsstiller de kravene myndighetene har satt, og manglende oppfølging av regelverket avdekkes. Etter utvalgets vurdering er selvakkrediteringssystemet i dagens lov hensiktsmessig lagt opp, ved at det stilles krav til at institusjonene selv kontrollerer den faglige standarden i utdanningene, og at dette kombineres med NOKUTs rolle som tilsynsmyndighet. Systemet ivaretar både hensynet til at institusjonene får muligheter for faglig utvikling og ansvar, og hensynet til kvalitetssikring av utdanningene som tilbys. Det er utvalgets inntrykk at NOKUTs arbeid med tilsyn og kvalitetssikring ved institusjonene fungerer godt. Utvalget viser imidlertid til sine vurderinger om gradsforskriften i punkt 8.10.2.2. Et mindretall i utvalget mener at gradsforskriften ikke bygger opp under føringene om mer autonomi som ble lagt gjennom Kvalitetsreformen og oppfølgningen av denne. Mindretallet mener at det innenfor rammene av lover, budsjettrammer, øremerkede midler og forskrifter om blant annet kvalitetskrav, bør være opp til institusjonene selv å utvikle sine fagporteføljer uten begrensningene som følger av gradsforskriften. Utvalgets flertall mener at dagens gradsforskrift er en hensiktsmessig måte å regulere det nasjonale behovet for forskjellige utdanninger, regionale kompetansebehov, kostnader og konsekvenser for kvalitet.

Utvalget foreslår at bestemmelsen om faglige fullmakter videreføres, men med enkelte språklige forbedringer. Utvalget foreslår at overskriften på bestemmelsen endres til «Adgang til å opprette egne studietilbud». Videre foreslår utvalget at ordlyden i tredje ledd endres fra «Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatorisk kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer», til «Styret skal fastsette studieplan for det faglige innholdet i studiene. Planen skal inneholde bestemmelser om vurderingsformer, obligatorisk kurs, praksis og lignende». Endringene er ikke ment å endre gjeldende rett.

Utvalget foreslår å ikke videreføre tredje ledd første punktum i dagens § 3-1, som også omhandler institusjonenes adgang til akkreditere nye studietilbud. Etter utvalgets mening er det forvirrende at adgangen til å opprette og akkreditere nye studietilbud er regulert i to bestemmelser, henholdsvis dagens § 3-1 tredje ledd og § 3-3. Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsen i § 3-1 tredje ledd andre punktum, men flytte denne til bestemmelsen i den nye loven som omhandler adgangen til å opprette egne studietilbud.

Endelig foreslår utvalget å samle de tre bestemmelsene som gjelder henholdsvis NOKUT sitt ansvar for akkreditering av studietilbud og institusjoner, adgang til å opprette egne studietilbud og krav til internt system for kvalitetssikring, i et nytt kapittel. Utvalget mener en slik systematikk gir en bedre oversikt og sammenheng enn dagens lov der disse bestemmelsene er spredt i loven.