11 Særfradrag for store sykdomsutgifter

11.1 Innledning og sammendrag

Etter skatteloven § 6-83 kan skattytere som har usedvanlig store kostnader på grunn av sykdom eller annen varig svakhet hos dem selv eller hos noen de forsørger, gis særfradrag i alminnelig inntekt. Finansdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag om enkelte justeringer i ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter. Finansdepartementet foreslår at det skal bli sammenfallende størrelser på dokumenterte kostnader og selve fradraget, slik at det ikke lenger gis fradrag som er høyere enn de dokumenterte kostnader. Det foreslås videre at foreldre med funksjonshemmede barn skal få fradrag for dokumenterte kostnader på grunn av funksjonshemmingen uten at det stilles krav om et minstebeløp. I tillegg foreslås det at diabetikere likestilles med andre skattytere når det gjelder kravet til dokumentasjon av merkostnadene forbundet med sykdommen. Endringene foreslås å ha virkning fra og med inntektsåret 2005.

11.2 Gjeldende rett

Etter skatteloven § 6-83 kan skattytere som har usedvanlig store kostnader på grunn av sykdom eller annen varig svakhet hos dem selv eller hos noen de forsørger gis særfradrag i alminnelig inntekt. Det må være en årsakssammenheng mellom sykdommen eller svakheten og kostnadene. Fradraget kan i utgangspunktet gis for alle merkostnader som pådras i forbindelse med sykdommen eller svakheten. Fradraget omfatter bare ellers udekkede kostnader, dvs. ikke kostnader som er dekket gjennom trygdestønad, refusjon, andre fradragsordninger i skatteloven mv.

Det er et vilkår for å få særfradrag etter skatteloven § 6-83 at kostnadene har vært «usedvanlig» store. Grensen er for tiden satt til 6 120 kroner for hele inntektsåret. Videre er det et vilkår at sykdommen eller svakheten er «varig». I dette ligger det et krav om at skaden eller svakheten har vært eller må antas å vare i minst to år. Dersom vilkårene for særfradrag er til stede, innvilges i utgangspunktet et standardfradrag på for tiden 9 180 kroner. Dette standardfradraget gis når kostnadsnivået ligger mellom 6 120 og 9 180 kroner. Dersom skattyter kan dokumentere kostnader som overstiger standardfradraget, skal fradraget settes til de faktiske kostnadene. Det er således ingen grense oppad for størrelsen på fradraget, så lenge det kan dokumenteres at disse er pådratt som en følge av sykdommen eller svakheten.

For én gruppe skattytere, diabetikere, stilles det etter praksis ikke krav til dokumentasjon av kostnadene i forbindelse med sykdommen. Skattytere som kan legge frem en legeerklæring på at de har sykdommen, får automatisk innvilget standardfradraget på 9 180 kroner.

11.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår å gjøre enkelte innstramminger i ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter. Etter dagens regler vil en få særfradrag for store sykdomsutgifter dersom en kan dokumentere at en har hatt utgifter på grunn av sykdommen som overstiger 6 120 kroner. Når skattyter har krav på særfradrag, skal standard særfradrag settes til 9 180 kroner. Dagens ordning innebærer således at en skattyter som oppfyller vilkårene for å få særfradraget vil kunne få et «ekstra» fradrag på vel 3 000 kroner for utgifter som skattyter ikke kan dokumentere å ha hatt. Departementet ser ingen god grunn til at skattytere som bare kan dokumentere kostnader i forbindelse med sykdom på drøyt 6 000 kroner skal få fradrag for 3 000 kroner mer enn vedkommende kan dokumentere. Dette samsvarer dårlig med hovedregelen ellers i skattelovgivningen om at en kun får fradrag for faktiske, dokumenterte utgifter.

Ordningen med at skattytere får særfradrag som er høyere enn de dokumenterte kostnadene, har oppstått gjennom ligningspraksis. Bakgrunnen for innføringen av en lavere størrelse for hva som skal regnes for å være store sykdomsutgifter, synes ikke å ha noen god begrunnelse. Praksisen har imidlertid vært både klar og langvarig, og en endring av denne praksisen bør skje ved lovendring.

Det foreslås derfor en endring i skatteloven § 6-83 første ledd slik at det fremgår klart at det skal være samsvar mellom dokumenterte kostnader og det fradrag som gis.

I 1992 var særfradrag for store sykdomsutgifter 8 460 kroner, og grensen for dokumenterte utgifter var 5 640 kroner. Det har således bare vært en marginal økning av grensebeløpet siden 1992 for hva som anses som usedvanlig store sykdomsutgifter. Departementet ser det derfor ikke som urimelig at en øker minstegrensen for hva som skal anses som store sykdomsutgifter. I samsvar med det som er sagt ovenfor, vil departementet derfor heve grensen, slik at det blir et vilkår for rett til særfradrag for store sykdomsutgifter at en kan dokumentere å ha kostnader som minst tilsvarer standardfradraget (på 9 180 kroner). Forslaget innebærer således at utgifter i forbindelse med sykdom eller skade ikke anses som usedvanlig store med mindre de minst tilsvarer standardfradraget.

Etter dagens regler får diabetikere automatisk innvilget særfradrag på 9 180 kroner når de kan dokumentere at de lider av diabetes. Diabetikere trenger således ikke dokumentere utgifter på minst 6 120 kroner for å få innvilget fradraget. Som en følge av at en generelt ønsker å innføre samsvar mellom minstegrensen for dokumenterte kostnader og standardfradragets størrelse, finner departementet at dette også må gjelde for diabetikere. I prinsippet er det svakt begrunnet at en hel gruppe skattytere skal kunne få særfradrag for utgifter uten noe dokumentasjonskrav av utgiftsnivå. Diabetikere er en lite ensartet gruppe, og sykdommen kan ramme svært ulikt. Ut fra at diabetikere anbefales å følge de generelle tilrådningene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, kan et automatisk særfradrag for denne gruppen ikke generelt begrunnes ut i fra særlig høye kostnader til diett. Normale levekostnader som også friske har, faller utenfor fradragets formål. Også ut i fra hensynet til likebehandling med andre skattytere som mottar særfradrag for store sykdomsutgifter, bør det derfor stilles krav til at diabetikere må dokumentere sine merkostnader for å få særfradraget. Dokumenterbare merutgifter på minst 9 180 kroner blir det imidlertid fortsatt fradragsrett for. Det vises til forslag til nytt første ledd i skatteloven § 6-83.

11.4 Merkostnader knyttet til tilsyn av funksjonshemmede barn

Regjeringen ser at foreldre med funksjonshemmede barn kan være i en særegen og vanskelig situasjon som kan begrunne egne regler. Forslaget innebærer at skattytere med funksjonshemmede barn ikke omfattes av minstebeløpet for dokumenterte kostnader på 9 180 kroner for å få særfradrag for tilsynskostnader som vedrører barnet, men at disse vil kunne få særfradrag fra første krone (første 100-kroner på grunn av avrunding av ligningsfastsettelsen) for dokumenterte merutgifter som skyldes barnets helsetilstand.

Et typisk område for denne fradragsutvidelsen vil være foreldre som på grunn av sitt barns funksjonshemming har større tilsynskostnader enn det som dekkes av foreldrefradraget, men hvor det overskytende kostnadsbeløp isolert sett er så lavt at det ikke kvalifiserer til særfradrag for store sykdomsutgifter etter de nåværende regler. Forslaget innebærer at en får fradrag for sykdomskostnader under minstegrensen dersom disse sammenholdt med merkostnader til tilsyn overstiger minstebeløpet for særfradraget. Dersom kostnadene ikke overstiger minstebeløpet, vil foreldrene likevel få særfradrag for merkostnadene til tilsyn. Begrepet tilsynskostnader tar sikte på de samme utgiftstyper som foreldrefradraget omfatter. Men særfradrag skal bare gis for de ekstra tilsynskostnadene som skyldes barnets helsetilstand. Dokumentasjonskravet omfatter både tilsynsbehovet og kostnadsstørrelsen.

11.5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslagene antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning.

Departementet anslår at forslaget om innstramming i særfradragsordningen innebærer økte skatteinntekter på i størrelsesordenen 125 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2005. Merutgiftene som følge av forslaget om særregler for foreldre med funksjonshemmede barn er anslått til 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2005.

11.6 Ikrafttredelse

Regjeringen foreslår at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.