28 Endringer som følge av omlegging til etterskuddsvis betaling av dokumentavgift og tinglysingsgebyr

28.1 Innledning

Som en oppfølging av Stortingets vedtak om å overføre tinglysingsmyndigheten fra tingrettene til Statens kartverk, foreslår Finansdepartementet endringer i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr og lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling. Forslagene er utarbeidet i samarbeid med Justisdepartementet.

Forslagene innebærer blant annet at meglerforetak som bistår med oppgaver som nevnt i eiendomsmeglingsloven § 3-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, blir ansvarlig for riktig betaling av dokumentavgift og tingslysingsgebyr. Videre foreslås at andre som begjærer et skjøte tinglyst på vegne av hjemmelshaver blir ansvarlig for riktig betaling av dokumentavgiften. Ansvar for tinglysingsrekvirenten for betaling av tinglysingsgebyr følger i dag av rettsgebyrloven § 2.

Det foreslås også etablert lovhjemler som gir Statens innkrevingssentral særnamsmannskompetanse for dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene. Det foreslås videre en hjemmel i dokumentavgiftsloven til å gi forskrifter om innbetalingsordningen og bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.

Endringene er i hovedsak foranlediget av at dagens betalingsordning for dokumentavgift og tinglysingsgebyr foreslås lagt om fra forskuddsvis betaling til etterskuddsvis betaling ved tinglysing sentralt hos Statens kartverk. I tillegg til lovendringene krever omleggingen til etterskuddsvis betaling enkelte forskriftsendringer som vil bli satt i kraft samtidig med lovendringene.

Forslag til lov- og forskriftsendringer ble sendt på høring 26. april 2004 med en høringsfrist på 3 måneder. Høringsuttalelsene er tatt med under behandlingen av de enkelte lovforslag nedenfor.

28.2 Bakgrunn

Stortinget har besluttet at tinglysingsmyndigheten skal overføres fra tingrettene til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune, jf. Innst. S. nr. 221 (2001-2002) og Stortingets vedtak nr. 392 (2001-2002). Som en naturlig følge av dette vil også avgiftsmyndighet for fastsetting av dokumentavgift, bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Dette vil skje parallelt med overføringen av tinglysingsmyndigheten. Overføringen av tinglysings- og avgiftsmyndigheten til Statens kartverk vil skje gradvis fra 1. april 2004 til 1. august 2007.

Under arbeidet med å overføre tinglysingen til Statens kartverk har behovet for å modernisere dagens betalingsordning for tinglysingsgebyr og dokumentavgift, blitt aktualisert. Departementet viser i den forbindelse til St.meld. nr. 13 (2001-2002) Om tinglysing i fast eiendom. I kapitlene 5 og 6 ble det redegjort for hvilke kriterier som skal legges til grunn for den fremtidige tinglysingen i fast eiendom og hvordan selve registreringsfunksjonen bør organiseres. Det ble her blant annet trukket fram at tinglysingen må skje kostnadseffektivt for både brukerne og det offentlige. I den forbindelse ble fordeler og ulemper med en overgang til etterskuddsvis betaling av tingslysingsgebyr og dokumentavgift drøftet i stortingsmeldingens kapittel 5.5.

I arbeidet med utvikling av nytt regelverk for betaling av gebyr og avgifter har en vurdert både en modernisering av forskuddsordningen og en overgang til etterskuddsbetaling. De foreslåtte regelendringer er basert på en overgang til etterskuddsbetaling. Bakgrunnen for dette er et ønske om å legge til rette for en mest mulig strømlinjeformet behandling av tinglysingssakene hos Statens kartverk. Sentraliseringen av tinglysingsmyndigheten hos Statens kartverk vil innebære at Statens kartverk hver dag vil måtte behandle en meget stor mengde saker, og det er derfor svært viktig at behandlingen av disse sakene blir så effektiv som mulig. En ordning med etterskuddsbetaling vil medføre at betalingen ikke vil påvirke saksbehandlingen av tinglysingssakene. Etterskuddsbetaling vil således best ivareta hensynet til en effektiv behandling av tinglysingssakene, både for tinglysingsmyndigheten og for brukerne.

Ulempen med etterskuddsvis betaling er at overholdelse av betalingsplikten ikke lenger vil være et vilkår for tinglysing. Det er derfor viktig at overholdelse av betalingsplikten for dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene sikres gjennom andre virkemidler som kan bidra til å sikre statens inntekter når dokumentavgift og tinglysingsgebyr betales etterskuddsvis. De lovendringer som departementet fremmer forslag om, vil bidra til å begrense et eventuelt provenytap ved omlegging til etterskuddsvis betaling av dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene.

28.3 Gjeldende rett

28.3.1 Dokumentavgift

Plikten til å betale dokumentavgift inntrer i dag ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, jf. dokumentavgiftsloven § 6. Det er ikke selve utstedelsen av hjemmelsdokumentet (skjøte mv.) som utløser avgiftsplikten, men den etterfølgende, offentlige registreringen av dokumentet gjennom tinglysingen. Avgiften skal betales på forskudd, jf. forskrift 16. desember 1975 nr. 1 om dokumentavgift (dokumentavgiftsforskriften) § 2-8. Ved manglende betaling anses dokumentet som ikke innkommet til tinglysingsmyndigheten. Dokumentet skal derfor ikke innføres i tinglysingsregisteret (grunnboken) før tilstrekkelig rettsgebyr og dokumentavgift er betalt, jf. forskrift 11. mars 1995 nr. 875 om tinglysing § 8 tredje ledd.

Erververen av grunnbokshjemmel er i forhold til avgiftsmyndigheten ansvarlig for at riktig avgift og renter blir betalt og berettiget til eventuell avgiftsrefusjon, jf. dokumentavgiftsforskriften § 2-6. I praksis innbetales avgiften ofte via megler, og etter eiendomsmeglingsloven § 3-9 plikter megleren blant annet, med mindre kjøper og selger ønsker noe annet, å sørge for utferdigelse og tinglysing av skjøte og gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret. Gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret vil ofte innebære at megleren skal sørge for beregning og betaling av dokumentavgift, beregning og innfrielse av pantegjeld og sletting av heftelser på eiendommen.

Etter dokumentavgiftsloven § 5 er krav på avgift og tilleggsavgift tvangsgrunnlag for utlegg. Slike krav kan også inndrives ved trekk i lønn mv. i samsvar med bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.

28.3.2 Tinglysingsgebyr

Etter rettsgebyrloven § 3 skal rettsgebyret innbetales på forskudd dersom ikke annet er bestemt. I forhold til tinglysing i fast eiendom er det i dag ikke bestemt noe annet. Gebyrplikten ved tinglysing inntrer ved påføringen av attest for tinglysing, jf. rettsgebyrloven § 4. Avvises dokumentet eller blir det nektet tinglyst, tilbakeføres innbetalt gebyr til rekvirenten.

Etter rettsgebyrloven § 2 første ledd skal gebyret betales av den som har begjært forretningen. Er en forretning begjært av en person eller myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlig for gebyret, jf. rettsgebyrloven § 2 tredje ledd. Krav på gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. rettgebyrloven § 3 tredje ledd.

28.4 Omlegging til etterskuddsvis betaling av dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene m.m.

Som nevnt under avsnitt 28.1 og 28.2 er de foreslåtte lovendringene foranlediget av at betalingsordningen for dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene legges om fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling. De aller fleste som har avgitt realitetsuttalelse har vært positive til en slik omlegging. Fra Skattedirektoratets høringsuttalelse siteres imidlertid:

«Når det gjelder de foreslåtte endringer om overgang til etterskuddsbetaling, vil dette medføre at overholdelse av betalingsplikten ikke lenger vil være et vilkår for tinglysing. Direktoratet er i utgangspunktet skeptisk til å gå bort fra en velfungerende ordning med forskuddsbetaling. Vi antar også at utviklingen innen elektronisk betalingsformidling tilsier at en forskuddsordning fortsatt bør beholdes. Forskuddsordningen har effektivt hindret enhver form for spekulasjon mht utsettelse av betalingsforpliktelsen. Vi vil også peke på at selve størrelsen på dokumentavgiften kan tilsi at denne avgiften vil kunne bli et ikke ubetydelig problem å innfordre i ettertid.

Dersom det likevel velges en ordning med etterskuddsbetaling vil direktoratet kort bemerke at det etter vår oppfatning er viktig at overholdelse av betalingsplikten for dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene sikres gjennom andre virkemidler som kan bidra til å begrense statens tap når disse avgiftene/gebyret betales etterskuddsvis. Det samme gjelder for tvangsinnkrevingen.»

Ved en overgang til etterskuddsvis betaling av dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene, vil dagens ordning med at avgiften og gebyrene skal betales før tinglysingen, opphøre. Krav om betaling med angivelse av forfallsdato vil bli utstedt når tinglysingen er gjennomført, og misligholdte krav vil bli gjenstand for innfordring. Som anført av Skattedirektoratet er dette i innfordringssammenheng ingen ideell løsning. Dette gjelder særlig i forhold til dokumentavgiften. Departementet mener likevel at en omlegging til etterskuddsvis betaling er forsvarlig. Dette gjelder dels som følge av at selve tinglysingen lettere kan effektiviseres når betalingen løsrives fra tinglysingen. Videre vil statens tap som følge av omleggingen til etterskuddsvis betaling kunne begrenses betydelig gjennom departementets forslag til lovendringer. Særlig gjelder dette forslaget om å utvide ansvarssubjektene for dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene til også å omfatte megler. Ifølge en undersøkelse som Norsk Eiendomsinformasjon AS har utført står megler i dag for om lag 96 % av alle innsendinger av skjøter for tinglysing (hjemmelsoverføringer). Overføring av grunnbokshjemmelen kan ikke skje uten at dokumentavgift og tinglysingsgebyr er betalt. Det er derfor vanlig i dag at den som ønsker å erverve grunnbokshjemmel, innbetaler et beløp til dekning av dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene til megler sammen med kjøpesummen og eventuelt andre kostnader ved eiendomsoverdragelsen som kjøper skal dekke. Denne overfører så pengene til avgiftsmyndigheten eller setter pengene inn på en klientkonto i påvente av tinglysing. Forslaget om å gjøre meglerforetaket ansvarlig for avgiften, gir megler et incitament til å videreføre denne praksisen for derved å unngå at ansvar for betaling av avgiften blir rettet mot dem. Det antas dermed at forslaget vil sikre at det også etter en omlegging til etterskuddsvis betaling av dokumentavgiften, vil avsettes midler til dekning av dokumentavgiften. Dette vil normalt skje ved at erververen av grunnbokshjemmelen før tinglysingen innbetaler beløp til dekning av avgiften på en klientkonto hos megler.

Forutsatt at det ved 96 % av alle hjemmelsoverføringer kan søkes dekning for krav om betaling av dokumentavgift både hos erverver av grunnbokshjemmel og hos meglerforetaket, vil mulig provenytap som følge av en omlegging til etterskuddsvis betaling av dokumentavgiften, begrenses betydelig. Skulle det i praksis senere vise seg at andelen profesjonelle aktører som kan gjøres ansvarlig for avgiften, blir lavere, med restanseproblemer til følge, kan det bli aktuelt å på ny vurdere forskuddsbetaling av dokumentavgiften ved tinglysing. Muligheten for å gjøre profesjonelle aktører ansvarlig for dokumentavgiften i de aller fleste sakene hvor dokumentavgift skal betales, har vært av vesentlig betydning for at Finansdepartementet, i samråd med Justisdepartementet, har valgt å gå inn for en løsning med etterskuddsvis betaling av dokumentavgiften.

Dersom forutsetningen om at meglerforetaket kan gjøres ansvarlig for dokumentavgiften i de aller fleste saker ikke slår til, kan det som et alternativ til å gjeninnføre en forskuddsordning for dokumentavgiften også være aktuelt å vurdere andre virkemidler, som for eksempel legalpant. Statens kartverk har uttalt at legalpant i en slik situasjon bør vurderes. Videre har Huseiernes Landsforbund anført legalpant som et alternativ virkemiddel til Finansdepartementets forslag under avsnitt 28.5.1.

28.5 Departementets forslag til lovendringer

28.5.1 Ansvar for betaling av dokumentavgift og tinglysingsgebyr m.m.

Forslag til endringer i dokumentavgiftsloven § 6

Etter dokumentavgiftsforskriften § 2-6 er erververen av grunnbokshjemmel i forhold til avgiftsmyndigheten ansvarlig for at riktig avgift og renter blir betalt. Departementet foreslår at erververens ansvar videreføres, men at bestemmelsen om dette overføres fra forskriften til dokumentavgiftsloven. Samtidig foreslås ansvarssubjektene for avgiften utvidet til også å omfatte meglerforetak, herunder advokatforetak samt bank og boligbyggelag med bevilling til å drive eiendomsmegling, jf. eiendomsmeglingsloven § 1-3, når foretaket bistår med oppgaver som nevnt i eiendomsmeglingsloven § 3-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4. Bestemmelsen om ansvar for erverver av grunnbokshjemmel og meglerforetak foreslås tatt inn i dokumentavgiftsloven § 6 som nytt annet ledd første punktum.

I dokumentavgiftsloven § 6 nytt annet ledd annet punktum foreslås en bestemmelse om at også andre enn erverver av grunnbokshjemmel eller meglerforetaket, skal være ansvarlig for riktig betaling av avgift og renter når denne begjærer et skjøte tinglyst på vegne av erververen. Ansvaret etter bestemmelsen foreslås begrenset slik at ansvaret ikke omfatter ansatt personale hos hjemmelshaveren, meglerforetaket, advokatforetaket eller lignende, når dette personale sender dokumenter til tinglysing på oppdrag fra sin arbeidsgiver.

Avgiftskravet foreslås først sendt til den som har begjært dokumentet tinglyst. Har megler begjært et dokument tinglyst, vil krav på dokumentavgift således bli sendt meglerforetaket. Har erverver av grunnbokshjemmel selv eller en representant for erververen for eksempel en advokat, begjært dokumentet tinglyst, vil krav bli sendt til den av dem som har fremmet begjæringen.

Viser nye opplysninger at avgift er beregnet av feilaktig grunnlag eller med feil beløp, skal registerfører sørge for etter- eller tilbakebetaling av avgift, jf. dokumentavgiftsforskriften § 2-5. Nye eller endrede krav på dokumentavgift må da sendes ut etter at tinglysingen er gjennomført. Den enkeltes ansvar for avgiften etter forslaget ovenfor vil også omfatte slike krav. For andre enn erververen av grunnbokshjemmelen, foreslås ansvaret for etterberegnet dokumentavgift gjort betinget av at vedkommende visste eller burde visst at opplysningene for fastsettelsen av avgiften var mangelfulle eller feilaktige. Bestemmelse om dette foreslås tatt inn i dokumentavgiftsloven § 6 tredje ledd. For meglerforetak bør det her stilles strenge krav til aktsomhet.

Få høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslagene. Norges Eiendomsmeglerforbund har uttalt at det ikke er en ønsket situasjon for deres medlemmer at eiendomsmeglerforetaket gjøres økonomisk ansvarlig for avgiften, men at det ser at departementets forslag er det best egnede til å begrense eventuelle kommende avgiftsrestanser på. Fra høringsuttalelsen siteres:

«At eiendomsmeglerforetaket gjøres økonomisk ansvarlig for avgiften er selvsagt ingen ønsket situasjon for våre medlemmer. Selv om eiendomsmegleren allerede i dag krever inn dokumentavgift og tinglysingsgebyr fra kjøper samtidig med kjøpesummen, for så å overføre dette videre i forbindelse med tinglysingen, er en slik utvidelse av det økonomiske ansvar en merbelastning. Norges Eiendomsmeglerforbund ser imidlertid at departementets forslag er det best egnede til å begrense eventuelle avgiftsrestanser. Vi kan ikke umiddelbart se andre måter å begrense eventuelle kommende avgiftsrestanser på.»

Advokatforeningen slutter seg også til forslaget og uttaler at den finner det forsvarlig og forståelig at omleggingen til etterskuddsbetaling medfører et generelt megleransvar for betalingen. Huseiernes Landsforbund er negativ til forslaget om at andre enn den som er erverver av grunnbokshjemmelen i forhold til avgiftsmyndigheten skal bli ansvarlig for betaling av dokumentavgiften. Fra deres høringsuttalelse siteres:

«HL er innforstått med at en overgang til etterskudds betaling vil innebære en tapsrisiko for Staten, men ser klart at det er behov for en slik løsning for å oppnå en større effektivitet når Statens kartverk skal overta all tinglysing. Spørsmålet er i hvilken grad man, av effektivitetshensyn, skal kunne legge ansvar for betaling på personer og foretak som ikke er eiere av den tinglyste eiendom.

Når det gjelder profesjonelle aktører som meglere og advokater, er det utvilsomt mest praktisk at disse mottar regning for tinglysing av de eiendommer de formidler. HL har også forståelse for det synspunkt at disse både kan og vil sikre seg med forskudd fra sine klienter, men mener likevel at det ikke er den beste løsning at de skal ha det endelige ansvar for betalingen. Synspunktet har enn større tyngde utenfor de profesjonelles rekker: HL er sterkt bekymret for at det tap man vil unngå at Staten skal lide, vil kunne ramme en svak tredjemann i stedet. Og det er neppe verken mest praktisk eller ressursbesparende å legge opp til et system der rettssaker om dokumentavgiften, mellom hjelpemenn og hjemmelshavere, vil bli resultatet.»

Når det gjelder høringsuttalelsen fra Huseiernes Landsforbund vil departementet bemerke at en ansvarliggjøring av profesjonelle aktører i forhold til betalingen av dokumentavgiften har vært en viktig premiss for at Finansdepartementet i samråd med Justisdepartementet, har gått inn for en overgang til etterskuddsvis betaling av dokumentavgiften. Et slikt ansvar vil begrense det tap staten ellers kunne blitt påført ved innføring av etterskuddsvis betaling av dokumentavgift. Dette primært som følge av at de profesjonelle aktørene, for å unngå ansvar, vil ha en egeninteresse i at deres klienter avsetter og innbetaler tilstrekkelige midler til foretaket før avgiftsplikt utløses som følge av tinglysing av skjøte m.m. Departementet kan ikke se at det er tungtveiende hensyn imot den løsning som departementet her har foreslått. Meglere krever allerede i dag inn dokumentavgift og tinglysingsgebyr fra kjøper samtidig med kjøpesummen, for så å overføre beløpene videre til avgiftsmyndigheten i forbindelse med tinglysingen. Forslag om å ilegge disse aktørene ansvar for dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene, vil innebære at eiendomsmegleren gis en utsettelse til etter tinglysingen med å videreformidle innbetalt dokumentavgift og tinglysingsgebyr til avgiftsmyndigheten. Helhetlig sett er det grunn til å anta at overgangen til etterskuddsvis betaling, kombinert med at disse aktørene ilegges et ansvar for betaling av dokumentavgiften i forhold til avgiftsmyndigheten, vil innebære en forenkling for eiendomsmeglerne.

For andre enn erverver av grunnbokshjemmel og meglerforetaket, vil ansvar for avgiften være knyttet opp mot at vedkommende begjærer tinglysing ved å sende inn et skjøte til Statens kartverk. Ingen andre aktører enn erverver av grunnbokshjemmel og meglerforetaket, vil bli ansvarlig for avgiften uten at de utfører en aktiv handling gjennom å begjære tinglysing. Det normale er at erverver av grunnbokshjemmel eller megler begjærer tinglysing. Forslaget om å gjøre andre ansvarlig der de begjærer et dokument tinglyst, antas derfor å ha begrenset betydning i forhold til det tap staten vil påføres ved at dokumentavgiften innbetales etterskuddsvis. Departementet er imidlertid av den oppfatning at det også i disse mer spesielle tilfellene bør foreligge et avgiftsansvar for innsenderen (rekvirenten). Det bør ikke være anledning for noen til å rekvirere tinglysing som utløser statens avgiftskrav, uten at avgiftsansvaret også påhviler denne. Statens kartverks utsending av kravet på avgift må også av praktiske grunner kunne rettes til rekvirenten, uansett hvem denne er. En ordning med at rekvirenten blir ansvarlig for avgiften vil også være i tråd med det som i dag gjelder for tinglysingsgebyr.

Huseiernes Landsforbund uttaler at det neppe kan være praktisk eller ressursbesparende å legge opp til et system der rettssaker om dokumentavgiften, mellom hjelpemenn og hjemmelshavere, vil bli resultatet. Departementet antar at de profesjonelle aktørene, slik som i dag, vil videreføre praksis med å kreve innbetaling av dokumentavgiften fra deres klienter forut for tinglysingen, for så å overføre disse pengene til avgiftsmyndigheten. Vilkår om innbetaling av avgiften vil normalt være regulert i avtale mellom megler og klienten. I de aller fleste tilfellene hvor dokumentavgift skal betales antas det derfor at det ikke vil oppstå tvil om hvem som skal betale avgiften etter de underliggende forhold. Når det gjelder ansvar i andre tilfeller, det vil si ansvar som utløses av at et dokument begjæres tinglyst av andre enn megler og erverver av grunnbokshjemmel, antar departementet at tvister partene imellom i stor grad kan begrenses gjennom informasjon fra Statens kartverk om det ansvar en begjæring om tinglysing vil medføre.

Forslag til endringer i rettsgebyrloven § 2

Tinglysingsgebyr skal betales av den som har begjært tinglysingsforretningen. Er tinglysingsforretningen begjært av en person eller myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Dette går frem av rettsgebyrloven § 2 første ledd og tredje ledd første punktum. Departementet foreslår ingen endringer i disse bestemmelsene, men foreslår at det inntas et nytt annet punktum i rettsgebyrloven § 2 tredje ledd om ansvar for meglerforetaket uavhengig av om foretaket har begjært forretningen. Ansvaret vil være betinget av at foretaket bistår med oppgaver som nevnt i eiendomsmeglingsloven § 3-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4. Forslaget er i samsvar med det som foreslås for dokumentavgiften. Dagens ordning med at avgiftskravet sendes den som har begjært forretningen, videreføres.

Forslag til endring av eiendomsmeglingsloven § 3-9

Departementet foreslår at det i eiendomsmeglingsloven § 3-9 nytt annet ledd, inntas en bestemmelse som viser til meglerforetakets ansvar etter dokumentavgiftsloven og rettsgebyrloven der foretaket bistår med oppgaver som nevnt i eiendomsmeglingsloven § 3-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4.

28.5.2 Berettiget til avgiftsrefusjon

Etter dokumentavgiftsforskriften § 2-6 er erververen av grunnbokshjemmel i forhold til avgiftsmyndigheten berettiget til eventuell avgiftsrefusjon. I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre bestemmelsen, men da som nytt siste ledd i dokumentavgiftsloven § 6.

Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon har avgitt felles høringsuttalelse, som også Finansieringsselskapenes Forening slutter seg til. De og Kredittilsynet har i sine høringsuttalelser gitt uttrykk for at det er den som har innbetalt dokumentavgiften som bør være berettiget til eventuell avgiftsrefusjon. Fra Kredittilsynets høringsuttalelse siteres:

«Når det gjelder forslaget til endringer i lov om dokumentavgift § 6 siste ledd, fremgår det at det alltid er erververen av grunnbokshjemmelen som er berettiget til eventuell avgiftsrefusjon. Konsekvensen av dette er at dersom eiendomsmegleren ved en feil innbetaler for mye i dokumentavgift, vil megleren ikke kunne få dette refundert fra tinglysningsmyndigheten, men må gå på kjøper. Vi vil her anbefale at regelen endres slik at det er den som har innbetalt beløpet som får det refundert.»

Fra Sparebankforeningens/Finansnæringens Hovedorganisasjons høringsuttalelse siteres:

«Prinsipielt bør eventuell refusjon av avgift utbetales til den som har innbetalt avgiften. Når banker unntaksvis sender skjøte til tinglysing, vil det normalt være på vegne av kjøper, og banken vil belaste kjøperen for dokumentavgiften. Dersom det er sterke praktiske grunner for departementets forslag om at det er kjøperen som skal være berettiget til eventuell refusjon, vil vi derfor ikke reise innvendinger. Vi forutsetter likevel at også betaleren (banken) får melding om avgiftsrefusjonen.»

Normalsituasjonen i dag er at klienten innbetaler et beløp til dekning av dokumentavgiften m.m. til meglerforetaket, som så videreformidler innbetalt beløp til avgiftsmyndigheten. Forslaget om å gjøre meglerforetaket ansvarlig for betaling av dokumentavgiften i forhold til avgiftsmyndigheten, vil mest sannsynlig medføre at meglerforetaket også ved omleggingen til etterskuddsvis betaling, vil sørge for at deres klienter innbetaler tilstrekkelige midler til dekning av avgiften m.m. før tinglysingen. Departementet antar at det derfor som oftest fortsatt vil være den som erverver grunnbokshjemmel, som er den reelle betaler og dermed den som vil ha krav på refusjon. Det må imidlertid ventes å forekomme tilfeller hvor andre enn erververen etter det underliggende forhold vil være berettiget til refundert dokumentavgift. Lovteksten bør ta høyde for dette. Istedenfor at erverver skal være berettiget til refundert dokumentavgift, foreslår derfor departementet at det i dokumentavgiftsloven § 6 nytt fjerde ledd inntas en bestemmelse om at erververen av grunnbokshjemmelen i forhold til avgiftsmyndigheten har krav på eventuell avgiftsrefusjon. Dette vil klargjøre at bestemmelsen bare gjelder spørsmål om frigjørende betaling for avgiftsmyndigheten, og ikke rettighetsforholdene mellom de ansvarlige parter.

Sparebankforeningen/Finansnæringens Hovedorganisasjon uttaler i deres høringsuttalelse at den forutsetter at også betaler får melding om avgiftsrefusjon. Dette vil bli videreformidlet til Statens kartverk som vil bli bedt om å sikre at det foreligger tilfredsstillende rutiner på dette området.

28.5.3 Oppgjørsmåte

En utbredt betalingsmåte for skatte- og avgiftskrav er betaling via bank til innkrevingsmyndighetenes konto. En generell adgang for debitor til å foreta oppgjør av et pengekrav på denne måten følger av lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 38 første ledd. Det kan imidlertid være behov for å gi særlige regler for hvordan oppgjør skal skje via bank. Dette kan være knyttet opp mot behov for bruk av særskilt blankett for enkelte krav, bruk av KID ved elektronisk overføring via bank m.m. Departementet har derfor foreslått at det i dokumentavgiftsloven § 2 ny bokstav f, inntas en bestemmelse om at departementet kan gi forskrifter om innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.

Fra Norges Eiendomsmeglersforbunds høringsuttalelse siteres:

«For eiendomsmeglerne vil det være av betydning at betaling av dokumentavgift og tinglysingsgebyr kan gjøres på en måte som det ligger til rette for i meglersystemene. Bruk av særskilt blanketter eller KID vil medføre at en del meglerforetak må gå over til manuelle betalinger. Dette er ikke ønskelig. Herunder kan nevnes at et av de større meglersystemene ikke har eget regnskapssystem og derfor heller ikke noen mulighet til å benytte KID ved utbetalinger. Betaling må kunne foretas med opplysning om eiendommens benevnelse samt navn på hjemmelshaver og innsender. Videre er det av betydning for meglerforetakene at eiendomsmeglerens oppdragsnummer fremkommer på betalingen, da dette identifiserer omsetningen i meglerforetaket.»

Den foreslåtte lovendringen i dokumentavgiftsloven § 2 ny bokstav f vil åpne for at det gjennom forskrift kan gis bestemmelser som er tilpasset de løsninger som til enhver tid anses hensiktsmessige og forsvarlige i forhold til den teknologiske utviklingen. Eventuelle forskriftsendringer vil på vanlig måte være gjenstand for alminnelig høring. Forut for en slik høring anser departementet det som naturlig å involvere brukerne av systemet, slik at man kan nå frem til en best mulig oppgjørsordning for alle de involverte parter. Departementet vil for øvrig påpeke at tilsvarende hjemmel som den som foreslås for dokumentavgiften alt foreligger for de aller fleste andre skatter, toll og avgifter.

28.5.4 Tvangsinnkreving

Finansdepartementet foreslår at Statens innkrevingssentral (SI) gis særnamsmannskompetanse til bruk ved innfordring av ubetalt dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Bestemmelse om dette foreslås tatt inn i dokumentavgiftsloven § 5 nytt annet ledd og rettsgebyrloven § 3 fjerde ledd. I dokumentavgiftsloven § 5 foreslår departementet videre å oppheve gjeldende annet ledd om at «beløp som nevnt i første ledd kan også inndrives ved trekk i lønn m.v. i samsvar med bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.»

Forslaget om å gi SI særnamsmannskompetanse innebærer for det første at SI gis myndighet til å inndrive misligholdt dokumentavgift og tinglysingsgebyr ved trekk i lønn og lignende ytelser. Videre foreslås det at SI kan inndrive kravene ved å stifte utleggspant, dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på SIs kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

SIs særnamsmannskompetanse vil omfatte krav på dokumentavgift uavhengig av om kravet oppstår ved tinglysing hos Statens kartverk, eller ved tinglysing hos tingrettene.

Fra Næringslivets Hovedorganisasjons høringsuttalelse siteres:

«Forslaget innebærer at Statens Innkrevingssentral (SI) gis særnamsmannskompetanse til bruk ved innfordring av ubetalt dokumentavgift og tinglysningsgebyr. NHO er ikke motstander av en slik løsning, men mener at hjemlene som er foreslått i dokumentavgiftsloven § 5 nytt tredje ledd og rettsgebyrloven § 3 fjerde ledd, er uklare. Hjemlene uttrykker ikke eksplisitt at SI har særnamsmannskompetanse, men sier kun hvilke utleggsmuligheter SI har «Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve avgift og tilleggsavgift ...».Vi anbefaler av hjemlene gjøres klarere. Det som bør fremgå klart av hjemlene atSI har særnamsmannskomptanse.

Hjemlene bør også klart angi hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde ved SIs inndriving. Slik forslaget er formulert, nevner man kun at SI kan inndrive kravet ved trekk i lønn etter reglene i dekningsloven § 2-7, samt ved å stifte utleggspant etter reglene i panteloven kapittel 5. Vi mener at hjemlene må angi at reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 må gjelde tilsvarende ved SIs inndriving.»

Statens kartverk mener at tvangsinnkrevingen kan ivaretas av det ordinære namsmannsapparatet. Fra høringsuttalelsen siteres:

«Statens Innkrevingssentral er foreslått som særnamsmann. Statens kartverk stiller spørsmål om det er mest fornuftig, da denne rollen trolig minst like godt kan ivaretas via det ordinære namsapparat. Om innkreverrollen legges til Kartverket, kan man anvende et inkassobyrå i sin egen del av prosessen, slik vi har fått opplyst at Brønnøysundregistrene gjør.»

Forslag til lovhjemler som gir SI særnamsmannskompetanse for dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene, er i tråd med tilsvarende hjemler gitt til SI for andre kravtyper, herunder blant annet bøter og andre pengekrav som er tilkjent i en offentlig straffesak, kringkastingsavgift med tilhørende tilleggsavgift og studiegjeld. Finansdepartementet finner ikke grunn til å innta noen avvikende ordlyd i så måte for dokumentavgiften, men kan opplyse at en er i gang med et arbeid om en ny og mer generell hjemmel for SIs særnamsmannskompetanse. I den sammenheng vil bestemmelsenes ordlyd og også de saksbehandlingsregler som gjelder for SI, bli vurdert. Praksis i dag er at SI følger tvangsfullbyrdelsesloven.

Departementet finner ikke Statens kartverks forslag tilrådelig. Dette forslaget ville innebære at Kartverket må utvikle og benytte ressurser til å forberede saker og oversende opplysninger både til privat inkassobyrå og til ordinær namsmann. Dermed vil tre instanser være involvert i tvangsinnkrevingen. Videre har SI en særegen faglig kompetanse og spesialisering på innkrevingsområdet. Etter Finansdepartementets og Justisdepartementets vurdering vil det være mer hensiktsmessig å benytte tilgjengelig kompetanse og tekniske systemer hos SI som kan ivareta alle oppgaver relatert til tvangsinnkrevingen. Dette vil være en mer strømlinjeformet løsning som både vil være mindre kostnadskrevende, og innebære en mer effektiv oppgaveløsning enn det Kartverket foreslår.

28.6 Økonomiske og administrative konsekvenser av omlegging til etterskuddsvis betaling

Det antas at omleggingen fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling av dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene som er skissert ovenfor, ikke vil gi betydelig provenytap på grunn av manglende innbetaling. Som følge av at dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene betales etterskuddsvis vil det imidlertid bli et rentetap. I omleggingsfasen vil det føre til en forskyving av tidspunktet inntektene regnskapsføres i statsregnskapet. I og med at etterskuddsvis betaling bare skal gjelde for tinglysingsbaser som er overført til Statens kartverk, vil rentetapet og forskyving av bokførte inntekter skje gradvis. Tapets størrelse vil blant annet være avhengig av hvor langt frem i tid forfallsfristen settes. Bestemmelser om dette vil bli fastsatt i forskrift. Forutsatt forfallsfrist på 14 dager, at provenyet for avgiften er vel 3,65 mrd. kroner og med en rentesats på 5 pst. per år, er det beregnet et rentetap på 7 mill. kroner per år for dokumentavgiften når overgangsperioden er over (2008). Rentetapet i 2005 er anslått til 2 mill. kroner, og forskyvning av bokførte inntekter i 2005 er anslått til 40 mill. kroner. De provenymessige konsekvenser for tinglysingsgebyret i 2005 er anslått til vel 13,4 mill. kroner som følge av forskyvninger av bokførte inntekter og ca. 0,6 mill. kroner i tapte renteinntekter.

Statens kartverk vil være ansvarlig for utstedelse av faktura og purring, mens det er forutsatt at SI skal ha særnamsmannskompetanse til innfordring av misligholdte krav. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor store kostnadene vil bli som følge av omleggingen. Driftskostnadene knyttet til innkrevingen vil være bestemt av flere forhold. Det gjelder blant annet kravmengde, antall krav som må purres og tvangsinnkreves, hvor stor andel av kravene som kan samfaktureres, og hvor stor andel av brukerne som velger å benytte elektroniske betalingsmåter fremfor å få tilsendt papirfaktura. Engangskostnadene vil hovedsakelig være knyttet til tekniske tilpasninger. Ut fra en kravmengde på 540 000 krav, og at 20 000 krav må purres og 1000 krav tvangsinnkreves, er de samlede engangskostnader anslått til 1,1 mill. kroner, og årlige driftskostnader anslått til 7,2 mill. kroner.

28.7 Ikrafttredelse

Forslagene til endringer i dokumentavgiftsloven, rettsgebyrloven og eiendomsmeglingsloven forelås å tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Ikrafttredelsen vil bli samordnet med den praktiske overføringen av tinglysings- og avgiftsmyndigheten til Statens kartverk.