25 Opphevelse av skattereglene for aksjonærbidrag

25.1 Innledning

Finansdepartementet foreslår å oppheve ordningen med fradrag for aksjonærbidrag. Ordningen benyttes i liten grad og har et omstendelig regelverk. Etter forslaget vil midler som aksjonæren skyter inn i selskapet behandles på vanlig måte som innbetaling av kapital eller overkurs, med senere fradragsrett ved realisering av tap på slike innskudd.

25.2 Gjeldende rett

Ordningen med aksjonærbidrag ble innført i 1985 og hadde til hensikt å stimulere til vekst og omstilling i næringslivet, særlig i forhold til etablering og fremvekst av mindre bedrifter.

Ordningen er regulert i skatteloven §§ 10-20 til 10-25 med tilhørende bestemmelser i forskrift av 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 §§ 10-20-1 til 10-20-14. Ordningen innebærer at aksjonærer kan yte et fradragsberettiget kontanttilskudd for å dekke underskudd i aksjeselskap som driver ny virksomhet. Selskapet anses å drive ny virksomhet i stiftelsesåret og de fire påfølgende kalenderår såfremt virksomheten ikke i det vesentlige er en videreføring av tidligere virksomhet.

Bidraget skal regnes som skattepliktig inntekt for selskapet, og reduserer dermed det selskapsunderskudd som ellers kunne fremføres til fradrag i senere års selskapsoverskudd. Den enkelte aksjonær får fradrag begrenset oppad til den forholdsmessige del av underskuddet som henføres til vedkommendes aksjer.

Det er et vilkår for å benytte reglene at selskapet registreres i et særskilt register hos skattemyndighetene. Det kan ikke kreves fradrag for aksjonærbidrag til selskap som i samme år som bidraget refererer seg til, yter eller mottar konsernbidrag. Selskap som oppfyller vilkårene for både konsernbidrag og aksjonærbidrag, må for det enkelte år velge hvilken ordning de ønsker å benytte. For konsernbidrag stilles det, i motsetning til aksjonærbidrag, ikke krav til kontant innbetaling.

25.3 Departementets vurderinger og forslag

Kapitaltilførsel i form av innskudd av aksjekapital gir vanligvis ikke umiddelbar fradragsrett for aksjonæren. Eventuelt tap gir i utgangspunktet rett til fradrag først når aksjen realiseres. Aksjonærbidraget er således en måte å fremskynde fradragsretten for aksjonæren på. I prinsippet er det ikke sterke grunner til en slik fremskynding av aksjonærens fradragsrett.

Det er et vilkår etter aksjonærbidragsreglene at selskapet som mottar bidraget driver ny virksomhet. I dette ligger det at ordningen gjelder underskudd i aksjeselskapet i stiftelsesåret og de påfølgende fire inntektsår. Dersom selskapets virksomhet anses å være en videreføring av tidligere drevet næringsvirksomhet, er vilkåret ikke oppfylt. Det samme gjelder hvis selskapet i en periode etter stiftelsen viderefører eldre virksomhet før det starter opp ny virksomhet. Aksjonærbidragsreglene er etter § 10-20 tredje ledd heller ikke anvendelige dersom selskapet i underskuddsåret driver bankvirksomhet, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet eller for en ikke uvesentlig del driver utleie av fast eiendom eller løsøre. Det er skattemyndighetene som foretar vurderingen av om virksomhetskravet er oppfylt og eventuelt godkjenner søknaden ved å registrere virksomheten i et særskilt register for ny virksomhet.

Det er særlig vurderingen av hva som er ny virksomhet som kan være vanskelig å foreta i praksis. I tillegg til arten av varene eller tjenestene som produseres eller omsettes, kan det blant annet være relevant å se på endringer i eierforholdene, flytting av sted for virksomheten, endringer i driftsmidler, kundekrets osv.

Selskap i konsernforhold foretrekker normalt å benytte konsernbidrag fremfor aksjonærbidrag. Man oppnår den samme skattemessige resultatutjevningen, og etter konsernbidragsordningen stilles det ikke krav til kontant innbetaling av bidraget. Det er heller ikke et vilkår for å bruke konsernbidragsordningen at det mottagende selskap driver ny virksomhet. Derimot kreves det at den som yter konsernbidraget eier mer enn 90 pst. av aksjene i det mottagende selskap.

Reglene om aksjonærbidrag ble vedtatt ved endringslov av 14. juni 1985 nr 67. Ordningen har gjennomgående vært benyttet i svært liten grad.

På denne bakgrunn foreslår Finansdepartementet at ordningen med aksjonærbidrag oppheves. Lovendringen vil medføre at midler som aksjonæren skyter inn i selskapet skal behandles på vanlig måte som innbetaling av aksjekapital eller overkurs, selv om selskapet driver ny virksomhet. Selskapets plikt til å inntektsføre innbetalingen, som motpost til aksjonærens fradragsføring, faller da bort.

25.4 Overgangsbestemmelser

Skatteloven § 10-23 inneholder bestemmelser om bortfall av fradragsrett og tilbakeføring av fradrag. Aksjonærens rett til fradrag bortfaller i dag ved fusjon eller fisjon i stiftelsesåret eller de påfølgende fire kalenderår. Videre skal innrømmede fradrag delvis tilbakeføres til skattlegging dersom en aksjonær overdrar aksjeposten helt eller delvis eller tar bopel utenfor riket innen tre år etter utløpet av det siste året da fradrag er innrømmet, eller selskapet fusjonerer eller fisjonerer i etableringsperioden eller innen tre år etter utløpet av etableringsperioden.

Departementet foreslår at reglene om tilbakeføring av innrømmede fradrag videreføres i form av overgangsbestemmelser til skatteloven § 10-23, slik at innrømmede fradrag ikke forblir endelige dersom vilkårene, slik de er utformet i dag, må anses brutt.

25.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget antas å kunne gi en provenyøkning på 15 millioner kroner påløpt og 12 millioner kroner bokført i 2005. Det vil videre innebære administrative forenklinger for skatteetaten.

25.6 Ikrafttredelse

Lovendringene foreslås å tre i kraft straks med virkning for underskudd fra og med inntektsåret 2005.