16 Avvikling av ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak

16.1 Innledning og sammendrag

Finansdepartementet foreslår å avvikle ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak. Formålet med endringen er å oppnå en større grad av skattemessig likebehandling mellom ulike typer samvirkeforetak og mellom samvirkeforetak og virksomheter organisert på annen måte. Dette vil også bidra til et enklere og mer oversiktlig regelverk.

16.2 Gjeldende rett

Et samvirkeforetak organisert som en sammenslutning med begrenset ansvar er et eget skattesubjekt og er undergitt selskapsligning, jf. skatteloven § 2-2 første ledd bokstav d og § 10-1 første ledd. For samvirkeforetak som definert i skatteloven § 10-50 annet til fjerde ledd gjelder særlige regler om fradrag for kjøpsutbytte og fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital, jf. skatteloven § 10-50 første ledd.

Etter skatteloven § 10-50 første ledd annet punktum kan samvirkeforetak som oppfyller nærmere angitte betingelser kreve fradrag for avsetning til felleseid andelskapital. Fradragets størrelse er begrenset oppad til 15 prosent av skattepliktig inntekt i samvirkeforetaket før fradrag for kjøpsutbytte. Fradrag kan imidlertid bare gjøres i den andelen av nettoinntekten i samvirkeforetaket som kan henføres til omsetning med medlemmene, jf. skatteloven § 10-50 første ledd tredje punktum. Nettoinntekten fra omsetning med medlemmene fastsettes ved at foretakets virksomhetsinntekt (før fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital og kjøpsutbytte) multipliseres med bruttoomsetningen fra medlemmene dividert med den totale bruttoomsetningen. Regelen om fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital innebærer at den effektive skattesatsen for visse samvirkeforetak reduseres. For samvirkeforetak som kan benytte seg av hele fradraget reduseres den effektive skattesatsen på overskudd i foretaket fra 28 prosent til 23,8 prosent.

Ikke alle samvirkeforetak omfattes av særbestemmelsen i skatteloven § 10-50 første ledd annet punktum. Bestemmelsen gjelder bare for nærmere definerte forbruks- og innkjøpsforeninger samt for salgs- og produksjonsforeninger innenfor jordbruk, skogbruk og fiskeri, jf. skatteloven § 10-50 annet til fjerde ledd.

I Samvirkelovutvalgets utredning (NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak) gis det i kapittel 8 en omtale av samvirkeforetakenes stilling i næringslivet i dag. Av omtalen fremgår at det ved siden av det såkalte etablerte samvirket innen landbruks-, fiskeri-, forbruker- og boligsektorene finnes samvirkeforetak på en rekke andre områder. Dette gjelder blant annet arbeidssamvirke (bedrifter drevet av ansatte), transportsentraler og såkalt små- og nysamvirke. De særlige reglene om skattefordeler for samvirkeforetak etter skatteloven § 10-50 første ledd omfatter i hovedsak foretak innenfor det etablerte samvirket i landbruks-, fiskeri-, og forbrukersektorene.

Boligbyggelag er en særlig form for samvirkeforetak. For boligbyggelag gjelder særlige regler om prosentligning, jf. skatteloven § 10-51. Finansdepartementet foreslår å oppheve disse, se denne proposisjonens kapittel 17.

16.3 Departementets vurderinger og forslag

I St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform uttalte Finansdepartementet at det ved utforming av reglene om beskatning av næringsinntekt bør legges avgjørende vekt på hensynet til effektiv ressursbruk. Dette tilsier at inntekter bør skattlegges med samme effektive skattesats, uavhengig av eierform. Som nevnt ovenfor innebærer regelen om fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital at for samvirkeforetak som kan benytte seg av hele fradraget kan den effektive skattesatsen på overskudd reduseres fra 28 prosent 23,8 prosent. Dette er ikke i samsvar med det grunnleggende prinsippet om nøytralitet i beskatningen.

Bestemmelsen om avsetninger til felleseid andelskapital ble innført ved skattereformen 1992, samtidig som de tidligere særreglene om prosentligning ved inntektsbeskatning av visse samvirkeforetak ble opphevet. Reglene om prosentligning hadde medført skattelettelser for de fleste av samvirkeforetakene som var omfattet av bestemmelsene. Ved stortingsbehandlingen av skattereformen 1992 ønsket flertallet en fortsatt skattemessig begunstigelse av visse samvirkeforetak, i form av ordningen med avsetninger til felleseid andelskapital. Flertallet i finanskomiteen ga i innstillingen uttrykk for at fradragsordningen skulle gjelde inntil videre (jf. Innst. O. nr. 80 (1990-1991) side 232).

Videreføringen av de særlige skattelettelsene for visse samvirkeforetak i form av ordningen med avsetninger til felleseid andelskapital var i strid med de prinsippene som skattereformen 1992 bygde på, herunder det grunnleggende prinsippet om nøytralitet i beskatningen. Den særlige fradragsordningen ble begrunnet med at samvirkeforetak ikke har de samme muligheter til å bygge opp egenkapital som for eksempel aksjeselskaper, blant annet fordi lave andelsinnskudd er en forutsetning for at samvirkeforetakene skal være åpne for alle som vil ta del i virksomheten (jf. Innst. O. nr. 80 (1990-1991) side 232).

Etter departementets oppfatning skiller mulighetene til egenkapitaloppbygging i samvirkeforetakene seg ikke fra mulighetene til kapitaloppbygging i andre foretak på en slik måte at forskjellen kan begrunne den særlige skattesubsidieringen av kapitaloppbygging som visse samvirkeforetak innenfor det etablerte samvirket i dag har. Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital bryter med det alminnelige prinsipp om at egenkapital skal bygges opp med beskattede midler, enten ved at skattlagt overskudd holdes tilbake eller ved at eiere/medlemmer skyter inn sine beskattede midler. Dette prinsipp bør nå gjøres gjeldende også for alle samvirkeforetak.

På bakgrunn av det ovennevnte foreslås det at ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital avvikles. Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 10-50.

16.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Provenyøkningen som følge av å fjerne det særlige fradraget for visse samvirkeforetak anslås på svært usikkert grunnlag til 30 mill. kroner påløpt i 2005. Fordi samvirkeforetak er etterskuddspliktige, vil denne endringen ikke gi bokførte inntekter før i 2006.

16.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.