6 Fritaksmetoden

6.1 Innledning og oppsummering

Departementet foreslår at det innføres en fritaksmetode for beskatning av aksjeinntekter som tilfaller aksjonærer som er selskaper (selskapsaksjonærer). Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer i hovedregelen fritas fra beskatning av gevinst og utbytte på aksjer, samtidig som det ikke innrømmes fradragsrett for tilsvarende tap. For øvrig vil selskaper være løpende skattepliktig for sine inntekter som i dag.

Fritaksmetoden forhindrer at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i eierkjede med norske selskaper (kjedebeskatning). Kjedebeskatning kan gi incentiver til omorganisering, og kan dessuten svekke kapitalmobiliteten i næringslivet. Fritaksmetoden vil bedre kapitalmobiliteten, sammenlignet med det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse.

Fritaksmetoden harmonerer med det uttaksprinsipp som ligger til grunn for aksjonærmodellen, jf. kapittel 5, og som medfører at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, beskattes når de tas ut av selskapssektoren.

Sammenlignet med dagens system vil fritaksmetoden medføre at likningsmyndighetene oppnår administrative besparelser, mens selskapene vil få reduserte etterlevelseskostnader. I kombinasjon med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer, gjør fritaksmetoden det mulig å oppheve RISK- og godtgjørelsesreglene i sin helhet. Også delingsreglene kan avskaffes.

Med fritaksmetoden vil det bli større grad av skattemessig likebehandling av investeringer i Norge og utlandet. Skattefritaket for norske selskaper vil gjelde tilsvarende for aksjeinntekter til eller fra selskaper hjemmehørende i andre EØS-land. Fritaksmetoden vil derved være i samsvar med EØS-avtalens krav om de fire friheter mv., og fjerne usikkerheten som det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse representerer i forhold til EØS-avtalen.

Innføring av fritaksmetoden vil føye seg inn i en internasjonal trend, der godtgjørelsessystemer avvikles og ofte erstattes med skattefritak for aksjeinntekter som tilfaller selskaper.

Ved vurderingen av hvilke former for selskaper mv. som skal kunne oppebære skattefrie inntekter under fritaksmetoden, er det lagt vekt på hensynet til å oppnå skattemessig likebehandling av virksomheter uavhengig av organisasjonsform. Det foreslås at fritaksmetoden skal gis anvendelse for aksjeselskaper og flere former for selskaper mv. som er likestilt med aksjeselskaper. Dessuten foreslås at foreninger, stiftelser, visse konkurs- og administrasjonsbo, kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og selskaper mv. som er heleid av staten skal omfattes. Også tilsvarende utenlandske selskaper mv. vil falle inn under fritaksmetoden.

Departementets forslag innebærer at inntekt på aksjer og eierandeler i visse andre selskaper som er likestilt med aksjeselskaper, vil kunne innvinnes skattefritt under fritaksmetoden. Motsatsen er at det ikke gis fradragsrett for tilsvarende tap. Det foreslås at fritaksmetoden også skal omfatte gevinst og tap på derivater med aksjer mv. som underliggende objekt.

Departementet foreslår ingen endringer i reglene om fradragsrett for gjeldsrenter. Dette innebærer at selskaper vil ha rett til fradrag for renter på gjeld til finansiering av aksjeinvesteringer mv. som genererer skattefrie inntekter. Fritaksmetoden medfører at selskapene ikke kan kreve fradrag for andre kostnader som har tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden.

En generell anvendelse av fritaksmetoden på grenseoverskridende aksjeinntekter vil åpne for tilpasningsmuligheter ved at virksomhet flyttes til selskaper hjemmehørende i lavskatteland, samt at det foretas arbitrasjeforretninger med slike selskaper. Dessuten kan det bidra til skadelig skattekonkurranse ved at Norge blir attraktivt som gjennomstrømningsland, der aksjeinntekter fra lavskatteland fases gjennom norske holdingselskaper til utenlandske, bakenforliggende eiere. For å motvirke dette, foreslås at fritaksmetoden avgrenses mot inntekt på investeringer i lavskatteland utenfor EØS, samt mot inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS. Dessuten vil ikke fritaket gjelde for kildeskatt på utbytte som tilfaller selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS.

Departementet foreslår en regel om at retten til å utnytte generell skatteposisjon skal falle bort, dersom det er sannsynlig at utnyttelse av slik posisjon har vært det overveiende motiv for en transaksjon.

Fritaksmetoden vil også gjelde for selskaper som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, de særlige reglene for kraftforetak eller den særskilte skatteordningen for rederiselskaper. Fritaksmetoden medfører at det blir noe lettere å nyttiggjøre seg ubeskattet skipsfartsinntekt utenfor rederiskatteordningen.

Det foreslås at fritaksmetoden gis virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og for gevinst og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004 (dagen for fremleggelsen av skattemeldingen). Med et slikt virkningstidspunkt for gevinster og tap hindres at det oppstår mulighet for tilpasninger, ved at aksjetap fremskyndes til realisasjon før fritaksmetoden begynner å virke, mens realisasjoner med gevinst utsettes til etter dette tidspunkt. Det foreslås imidlertid en overgangsregel for inntektsåret 2004 som innebærer at skattyters netto aksjetap realisert i perioden 26. mars til 31. desember 2004 kan føres til fradrag mot netto aksjegevinster realisert før dette tidspunktet.

Inntektsåret 2004 og 2005 vil utgjøre en overgangsperiode der fritaksmetoden kommer til anvendelse for selskapsaksjonærer, mens systemet med RISK og godtgjørelse vil gjelde for personlige aksjonærer inntil aksjonærmodellen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2006. For å hindre tilpasningsmuligheter med formål at personlige aksjonærer skal tilordnes forhøyede RISK-beløp for inntektsårene 2004 og 2005, og derved oppnå tilsvarende forhøyet skjermingsgrunnlag når aksjonærmodellen innføres, foreslås en viss nedbygging av RISK-metoden for disse inntektsårene.

Det foreslås en overgangsregel om inntektsføring i selskapet, i den utstrekning dette i 2005, utover beskattet kapital, også deler ut netto aksjegevinster som selskapet har oppebåret skattefritt i tidsrommet fra og med 26. mars 2004 til og med 31. desember 2004, til aksjonærer som har rett til godtgjørelse for det mottatte beløp. Dette for å motvirke at den senere innfasingen av aksjonærmodellen, skal gjøre det mulig at selskapet oppebærer skattefrie aksjegevinster etter fritaksmetoden, som deretter deles ut til aksjonær med rett til full godtgjørelse. For inntektsårene 2004 og 2005 foreslås også visse tilpasninger i beregningsgrunnlaget for korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10-5.

I avsnitt 6.2 gis en kort oversikt over gjeldende rett for beskatning av aksjeinntekter mv. Avsnitt 6.3 omhandler Skaugeutvalgets vurderinger av den skattemessige behandling av aksjeinntekter innenfor selskapssektoren, samt Regjeringens forslag i skattemeldingen. Finanskomiteens merknader til fritaksmetoden i Innst. S. nr. 232 (2003-2004) presenteres i avsnitt 6.4. Departementets vurderinger og forslag fremkommer i avsnitt 6.5.

6.2 Gjeldende rett

Det gjeldende systemet for beskatning av aksjeinntekter ble innført ved skattereformen i 1992. Utgangspunktet er at aksjeinntekter beskattes på samme måte, uavhengig av om de tilfaller selskaper eller personlige aksjonærer. Beskrivelsen i avsnitt 5.2 av systemet med RISK-regulering av aksjer og godtgjørelsesfradrag ved utbyttebeskatningen, gjelder derfor tilsvarende for aksjeinntekter som innvinnes av selskapsaksjonærer. Også reglene om korreksjonsbeskatning ved utdeling av utbytte bestående av inntekt som det knytter seg latente skatteforpliktelser til, kommer til anvendelse ved utbytteutdeling til selskapsaksjonær.

Ved eierkjeder av selskaper kan det oppstå kjedebeskatning når aksjer realiseres dersom RISK som tilordnes aksjene i et selskap, ikke reflekterer økning av beskattet inntekt i underliggende selskap. Det er derfor innført regler om såkalt realisasjons-RISK og konsern-RISK, som har til formål å sikre RISK-regulering over flere eierledd. Reglene om realisasjons-RISK kommer til anvendelse når et selskap realiserer aksjer som har vært gjenstand for RISK-regulering, og medfører at aksjene i det realiserende selskapet tilordnes RISK-beløp tilsvarende akkumulert RISK-beløp på de realiserte aksjene. Tilordning av realisasjons-RISK skjer samtidig med den ordinære RISK-reguleringen, dvs. pr. 1. januar i året etter realisasjonen. Reglene om konsern-RISK medfører at morselskap og datterselskaper i inntil tre nivåer kan registrere seg som RISK-konsern. I hvert av eierleddene må det være en direkte eierandel til minst 90 pst. av kapitalen i det underliggende selskapet. Morselskap i RISK-konsern vil løpende bli tilordnet RISK-beløp som reflekterer endring av tilbakeholdt beskattet inntekt i datterselskapene.

På samme måte som personlige aksjonærer, er selskapsaksjonærer skattepliktig for utbytte og gevinst på utenlandske aksjer, uten rett til RISK-regulering eller godtgjørelsesfradrag. Dersom utbytte blir kildebeskattet i utlandet, gis det rett til kredit i norsk skatt for kildeskatten. Selskapsaksjonærer kan også på nærmere vilkår kreve kredit for skatt som er betalt i utlandet av inntekten som ligger til grunn for utbyttet (underliggende skatt). Dette forutsetter at selskapsaksjonæren eier minst 10 pst. av kapitalen og har minst 10 pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske selskapet.

Utbytte fra norske selskaper til aksjonærer hjemmehørende i utlandet er gjenstand for kildebeskatning i Norge. Kildeskattesatsen er 25 pst., men Norge har i en rekke skatteavtaler fraskrevet seg retten til å anvende denne satsen fullt ut. Satsen er som regel redusert til 15 pst. For utbytte fra norsk datterselskap til utenlandsk morselskap er satsen vanligvis redusert til 5 pst. Tabell 3.5 i skattemeldingen gir oversikt over en del skatteavtalers maksimumssatser for kildebeskatning av utbytte ut fra Norge.

6.3 Forslag i NOU 2003: 9 og St.meld. nr. 29 (2003-2004)

6.3.1 Skaugeutvalgets innstilling - NOU 2003: 9

I Skaugeutvalgets innstilling er det pekt på at hensynet til likebehandling mellom ulike typer aksjonærer kan tale for å innføre aksjonærmodellen både for personlige aksjonærer og for selskaper. Det påpekes imidlertid at dette kan føre til kjedebeskatning for aksjeinntekter som overstiger alternativavkastningen, noe som vil hemme kapitalmobiliteten innenfor næringslivet, jf. innstillingen side 218.

Videre er det i innstillingen vist til at det med de gjeldende reglene om RISK og godtgjørelse kan foretas skattefri flytting av all avkastning innenfor konserner, dvs. at kapitalmobiliteten ivaretas på en bedre måte enn om aksjonærmodellen innføres for selskaper. Utvalget hadde ikke tid til å foreta en tilstrekkelig grundig vurdering av alternative løsninger, og anbefaler derfor i innstillingen at det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse videreføres inntil videre.

I innstillingen er det imidlertid fremhevet at beskatningen av aksjeinntekter innenfor selskapssektoren bør vurderes nærmere i forbindelse med oppfølgningen av innstillingen. Det pekes på muligheten for å innføre en modell med skattefritak for selskapers aksjeinntekter, jf. innstillingen side 218.

Beskatning av aksjeinntekter innenfor selskapssektoren ble i svært liten grad omtalt av instansene som avga høringsuttalelse om innstillingen.

6.3.2 Skattemeldingen - St.meld. nr. 29 (2003-2004)

I skattemeldingen foreslår Regjeringen innføring av en fritaksmetode innenfor selskapssektoren. Det innebærer at selskapsaksjonærer i hovedregelen fritas fra beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller.

Det er pekt på at fritaksmetoden er fordelaktig ved at den forhindrer kjedebeskatning, øker kapitalmobiliteten i næringslivet og medfører en forenkling av skattesystemet. Dessuten er det fremhevet at fritaksmetoden ikke har noen usikker side mot EØS-avtalen, og at det internasjonalt er en trend at det innføres skattefritak for aksjeinntekter som tilfaller selskaper.

I skattemeldingen legges det til grunn at fritaksmetoden som utgangspunkt bør gjelde for aksjeselskaper og likestilte selskaper, og at det er avkastning på investeringer i slike selskaper (gevinst og utbytte) som vil kvalifisere for skattefritak. Også selskapers gevinst ved uttak av aksjer forutsettes omfattet av fritaksmetoden.

Det påpekes at fritaksmetoden kan åpne for uønskede tilpasningsmuligheter, med tilhørende risiko for provenytap. Dette gjelder blant annet muligheten for å overføre eiendeler uten gevinstbeskatning ved at overdragelsen gis form av skattefri aksjetransaksjon, samt at fritaksmetoden kan gjøre det mer attraktivt med skattemotivert kjøp og salg av aksjer i selskaper med generelle skatteposisjoner. Departementet varsler at det vil vurdere nærmere særskilte regler som kan forebygge tilpasninger som nevnt.

Videre redegjøres det for at fritaksmetoden i utgangspunktet kan åpne for uønskede tilpasninger over landegrensene. Det kan oppstå økte incentiver til utflytting av virksomhet til land med lav selskapsbeskatning, og til å foreta arbitrasjeforretninger med selskaper hjemmehørende i lavskatteland. En generell innføring av fritaksmetoden kan medføre at Norge blir benyttet som «mellomliggende» land for skattegunstig overføring av inntekter fra tredjeland til lavskatteland.

I skattemeldingen varsles at det vil bli foretatt en gjennomgang av NOKUS-reglene, med sikte på mulig utvidelse av anvendelsesområdet. Innenfor sitt virkeområde vil NOKUS-reglene sikre beskatning av inntekter som ellers ikke ville blitt beskattet i Norge. Det pekes også på mulige begrensninger av fritaksmetoden, som vil ta bort eller redusere skatteincentivene til å foreta utenlandsinvesteringer og -transaksjoner når NOKUS-reglene ikke kan anvendes. En mulighet er at fritaksmetoden ikke gjøres gjeldende for inntekt på aksjer i utenlandske selskaper som beskattes under et visst minstenivå. Det åpnes videre for å avgrense fritaksmetoden mot inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS. Dessuten varsles at det vil bli foretatt en nærmere vurdering av fradragsretten for kostnader som knytter seg til skattefrie aksjeinntekter.

Departementet foreslår at fritaksmetoden skal gjelde for aksjegevinster/ -tap som realiseres 26. mars 2004 eller senere. Også den delen av en aksjegevinst som skriver seg fra perioden før virkningstidspunktet foreslås fritatt fra beskatning, med tilsvarende behandling av latente aksjetap på virkningstidspunktet. Skattefritaket for utbytte foreslås gitt virkning for utbytter som innvinnes 1. januar 2004 eller senere.

Det påpekes at fritaksmetoden medfører at det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse blir uten direkte betydning for selskapsaksjonærer fra og med inntektsåret 2004. Systemet vil imidlertid videreføres for personlige aksjonærer fram til aksjonærmodellen innføres med virkning fra og med inntektsåret 2006. Ved innføring av aksjonærmodellen er det foreslått at skjermingsgrunnlaget for personlige aksjonærer skal settes lik inngangsverdien av aksjen, medregnet akkumulert RISK. For å unngå tilpasninger ved at personlige aksjonærer oppregulerer sine skjermingsgrunnlag i forkant av at aksjonærmodellen innføres, foreslås at reglene om realisasjons-RISK oppheves med virkning fra 26. mars 2004. Videre foreslås at reglene om konsern-RISK oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2004.

I skattemeldingen er det lagt til grunn at fritaksmetoden også skal gjelde for selskaper som beskattes etter den særskilte ordningen for rederiselskaper. Videre foreslås at fritaksmetoden skal komme til anvendelse for selskaper som beskattes etter særreglene for kraftforetak, samt for selskaper som driver virksomhet som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven. Departementet varsler at det vil vurdere nærmere om det er behov for tilpasning av reglene i de nevnte særskatteregimene som følge av at fritaksmetoden innføres.

Det legges til grunn at gjeldende regler om skattefritak ved omorganiseringer i næringslivet må videreføres under fritaksmetoden, men at det kan være behov for visse innstramminger.

Det varsles at Regjeringen vil komme tilbake med konkrete lovforslag om fritaksmetoden mv. i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet for inntektsåret 2005.

6.4 Innst. S. nr. 232 (2003-2004)

Innst. S. nr. 232 (2003-2004) inneholder Stortingets finanskomite sin innstilling om Regjeringens forslag til skattereform. Komiteens merknader til fritaksmetoden er inntatt i innstillingens avsnitt 8.2.

Finanskomiteen er enig i at kjedebeskatning bør unngås, og ser at fritaksmetoden vil innebære en administrativ forenkling i forhold til dagens RISK- og godtgjørelsesregler, som dermed kan avvikles. Komiteen ser også behovet for å innføre regler som sikrer skattemessig likebehandling mellom selskapsaksjonærer i Norge og andre EØS-land.

Komiteen viser til at det i meldingen heter at fritaksmetoden kan åpne for uønskede tilpasninger med tilhørende risiko for tap av skattefundamenter, og at regler som vil fjerne eller redusere incentivene til uønskede tilpasninger vil bli vurdert.

Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, finner det vanskelig å ta stilling til forslaget om en fritaksmetode inntil det foreligger en nærmere vurdering av hvordan uønskede tilpasninger kan forhindres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at Regjeringen i løpet av høsten 2004 skal komme tilbake med en nærmere redegjørelse for hvordan det kan gjøres begrensninger i fritaksmetoden som fjerner eller reduserer mulighetene for uønskede tilpasninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter forslaget om fritaksmetoden, og forutsetter at det blir vurdert tiltak for å hindre uønskede tilpasninger som følge av fritaksmetoden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet påpeker at fritaksmetoden kan medføre at alt innmatsalg og alle større investeringskontrakter med aksjeselskap som selger kan skje som aksjesalg, eventuelt etter en fisjon, for å unngå beskatning på selskapets hånd. De mener videre at fritaksmetoden favoriserer investorer som har investert gjennom et selskap, fremfor personer som eier aksjer direkte, dersom disse ønsker å reinvestere, og ber om at overgangsordninger vurderes. Disse medlemmene mener at Regjeringens forslag til innfasing av fritaksmetoden for aksjegevinster og -tap virker lite hensiktsmessig når det gjelder symmetri, og at det rammer helt vilkårlig. Hensynet til de mange selskaper som kan bli rammet betinger at et eventuelt bortfall av fradragsretten for aksjetap ledsages av en overgangsmodell.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om aksjonærmodellen, hvor disse medlemmer skisserer et system for kapitalbeskatning som krever videreføring av godtgjørelsesmetoden.

6.5 Departementets vurderinger og forslag

6.5.1 Innledning

Departementet foreslår å innføre fritaksmetoden i samsvar med vurderingene som ble gjort i skattemeldingen.

Avsnitt 6.5.2 omhandler hvilke selskapsformer mv. som foreslås omfattet av fritaksmetoden, samt hvilke inntekter og tap som skal være unntatt fra henholdsvis beskatning og fradragsføring. I fremstillingen for øvrig vil fokus først og fremst være rettet mot aksjeselskapers inntekt på aksjeinntekter. Selv om det ikke uttales direkte, vil vurderingene normalt gjøre seg tilsvarende gjeldende for andre skattytere og inntekter som omfattes av fritaksmetoden.

I avsnitt 6.5.3 redegjøres for den skattemessige behandling av kostnader som har tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden.

Departementet har lagt vekt på å utforme regler som skal motvirke uønskede tilpasninger som følge av fritaksmetoden. I avsnitt 6.5.4. og 6.5.5. foreslås visse begrensninger av fritaksmetodens anvendelsesområde for å hindre grenseoverskridende tilpasninger. I avsnitt 6.5.6 vurderes behovet for tiltak mot skattemotivert valg av transaksjonsform som følge av fritaksmetoden, mens det i avsnitt 6.5.7 fremmes forslag til regel som skal hindre skattemotiverte salg av selskaper med generelle skatteposisjoner.

Implementeringen av fritaksmetoden for særskatteregimene er omhandlet i avsnitt 6.5.8, og i avsnitt 6.5.9 redegjøres for hvordan fritaksmetoden skal praktiseres for selskaper som eier investeringer indirekte gjennom deltakerlignede selskaper. I avsnitt 6.5.10 varsler departementet en gjennomgang av betydningen av fritaksmetoden for reglene om skattefritak ved omorganiseringer mv.

Avsnitt 6.5.11 omhandler overgangen fra det gjeldende systemet til fritaksmetoden, herunder med forslag til virkningstidspunkt og overgangsregel for inntektsåret 2004. Som det fremgår er det også i forbindelse med innføringen av fritaksmetoden lagt vekt på å unngå at det oppstår uønskede tilpasningsmuligheter. Det samme gjelder for overgangsperioden fram til aksjonærmodellen trer i kraft for personlige aksjonærer, jf. avsnitt 6.5.12.

I avsnitt 6.5.13 er det redegjort for økonomiske og administrative konsekvenser av fritaksmetoden.

6.5.2 Fritaksmetodens anvendelsesområde

6.5.2.1 Former for selskaper mv. som omfattes

(i) Utgangspunkter

Fritaksmetodens anvendelsesområde må avgrenses med hensyn til subjektene som skal omfattes. Subjektspørsmålet gjelder hvilke skattytere som kan oppebære skattefrie inntekter etter fritaksmetoden, og som ikke vil ha fradragsrett for tilsvarende tap. Slike subjekter omtales i det følgende som kvalifiserende.

Objektspørsmålet gjelder hvilke inntekter og tap som skal omfattes av fritaksmetoden. I utgangspunktet er det bare utbytte og gevinst på eierandeler i visse selskaper mv. som kan kvalifisere for skattefritak, mens tilsvarende tap ikke vil gi rett til fradrag. Inntekt på andeler i selskaper mv. som omfattes av fritaksmetoden benevnes kvalifiserende inntekt, mens eierandelene tilsvarende benevnes kvalifiserende eierandeler.

I det følgende vil fremstillingen først og fremst fokusere på inntektssituasjonen. Der inntekt er skattefri etter fritaksmetoden, vil imidlertid tilsvarende tap ikke gi rett til fradrag.

Skattefritak etter fritaksmetoden forutsetter at kvalifiserende inntekt mottas av et kvalifiserende subjekt. Både i forhold til subjekt- og objektspørsmålet må det foretas en avgrensning av hvilke former for selskaper mv. som skal omfattes av fritaksmetoden.

Ved vurderingen av hvilke former for selskaper mv. som bør omfattes av fritaksmetoden som subjekt, har departementet blant annet lagt vekt på forholdet til aksjonærmodellen. Et bærende prinsipp bak fritaksmetoden er at inntekter som omfattes av skattefritaket ikke kan overføres fra selskapssektoren til fysiske personer, uten at det oppstår beskatning av avkastning ut over den risikofrie avkastningen. I utgangspunktet vil det derfor være en generell forutsetning for å inkludere et subjekt under fritaksmetoden at (videre)utdeling til fysisk person beskattes på personens hånd, eventuelt med skjerming etter aksjonærmodellen. Det vil imidlertid forekomme situasjoner der denne forutsetningen ikke er avgjørende, typisk i tilfeller der hensynet til å motvirke aktive tilpasninger til fritaksmetoden ikke gjør seg gjeldende. Departementet vil i tiden fremover være oppmerksom på tilpasninger som har til formål å kunne fase inntekter fra selskaps- til personsektoren, uten at avkastning ut over risikofri avkastning blir beskattet.

På den annen side har ikke departementet oppstilt noen forutsetning om at juridiske personer som omfattes som subjekter under fritaksmetoden, skal ha eiere med rett til overskuddet. I motsatt fall ville det oppstått en skattemessig forskjellsbehandling av virksomhet, avhengig av om den organiseres i selskap eller i en juridisk person uten eiere. Det vises også til at det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse kommer til anvendelse for utbytte og gevinster som tilfaller skattesubjekter uten eiere.

Departementet har videre lagt til grunn at fritaksmetoden bare skal omfatte inntekt som er vunnet direkte ved en kapitalinvestering. Dette vil typisk være utbytte og realisasjonsgevinst på eierandel. Som utbytte skal i denne sammenheng anses slik verdioverføring som omfattes av skatteloven § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd, såfremt den skjer på en eierandel som er kvalifiserende under fritaksmetoden. Et selskap kan ha inntekt fra et underliggende selskap som ikke er utbytte eller gevinst på selve eierandelen, men som er vunnet ved samhandel eller på annet grunnlag. Slik inntekt vil ikke omfattes av fritaksmetoden, selv om eierforholdet er en forutsetning for eller har vært avgjørende for samhandelen mv.

Etter gjeldende regler er rett til godtgjørelse betinget av at utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet, jf. skatteloven § 10-12 annet ledd annet punktum. Departementet går inn for å videreføre lovlighetskravet som et vilkår for at utbytte skal kvalifisere for skattefritaket under fritaksmetoden. Hvorvidt utbytte fra selskaper hjemmehørende i utlandet er lovlig utdelt, må vurderes på bakgrunn av reglene i det aktuelle landet. Det vises også til avsnitt 5.6.4, der det legges til grunn at tilsvarende lovlighetskrav skal gjelde for å få rett til skjerming av utbytte etter aksjonærmodellen.

I skattemeldingen avsnitt 10.4.1 ble følgende lagt til grunn for anvendelsesområdet til fritaksmetoden:

«Utgangspunktet er at fritaksmetoden bør gjelde for aksjeselskaper og likestilte selskaper, og at det er avkastning på investeringer i slike selskaper (gevinst og utbytte) som vil kvalifisere for skattefritak.»

Departementets forslag til anvendelsesområde for fritaksmetoden er i samsvar med utgangspunktet gitt i skattemeldingen. I avsnitt 6.5.2.1 (ii) redegjøres nærmere for fritaksmetodens anvendelse innenfor det nevnte utgangspunktet, mens det i avsnitt 6.5.2.1 (iii) foreslås at fritaksmetoden gis anvendelse for visse selskaper mv. som ikke er likestilt med aksjeselskaper. Avsnitt 6.5.2.1 (iv) omhandler selskaper mv. som er hjemmehørende i utlandet.

(ii) Aksjeselskaper og likestilte selskaper mv.

Aksjeselskaper er fritaksmetodens kjernesubjekt. Aksjer i slike selskaper vil være det sentrale eksempelet på kvalifiserende eierandel, mens gevinst og utbytte på aksjer vil være kvalifiserende inntekt. Typetilfellet av skattefri inntekt under fritaksmetoden blir således aksjeselskapers utbytte på eller gevinst ved realisasjon av aksjer.

Ved siden av aksjeselskaper vil allmennaksjeselskaper og avkastning på aksjer i allmennaksjeselskaper omfattes, uavhengig av om selskapet er børsnotert eller ikke.

Etter skatteloven § 10-1 første ledd regnes selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-2 bokstav b til e som likestilt med aksjeselskap. Bestemmelsen regulerer anvendelsesområdet for skatteloven §§ 10-2 til 10-6 om konsernbidrag og korreksjonsinntekt mv., samt skatteloven §§ 10-11 til 10-13 om utbyttebeskatning.

Hensynet til å oppnå skattemessig likebehandling av virksomheter uavhengig av organisasjonsform, tilsier at selskaper mv. som er likestilt med aksjeselskap bør omfattes av fritaksmetoden både som subjekt og investeringsobjekt, med mindre særlige forhold begrunner en annen løsning. Den skattemessige behandlingen av avkastning på eierandeler er av betydning for det utstedende selskaps tilgang på egenkapital. Strengere beskatning av avkastning på visse eierandeler kan vanskeliggjøre egenkapitaltilgangen for disse selskapene.

Departementet foreslår derfor at likestilte selskaper som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd bokstav b og c, dvs. sparebanker, andre selveiende finansieringsforetak og gjensidige forsikringsselskaper, skal omfattes av fritaksmetoden som subjekt, og at avkastning på grunnfondsbevis i slike selskaper skal være kvalifiserende inntekt under fritaksmetoden.

Videre foreslås at samvirkeforetak, jf. skatteloven § 2-2 første ledd bokstav d, skal omfattes som subjekt under fritaksmetoden. Dette innbefatter boligbyggelag som er regulert i lov om boligbyggelag. Rente (utdeling) på andel i samvirkeforetak skal være kvalifiserende inntekt. Slik rente er i dag skattepliktig som aksjeutbytte, men med tilhørende rett til godtgjørelsesfradrag. Fritaksmetoden vil derimot ikke gjelde kjøpsutbytte (bonus) som er fradragsberettiget på samvirkeforetakets hånd, uavhengig av om det er forhåndsgarantert eller ikke. Bakgrunnen er at kjøpsutbytte ikke har karakter av å være avkastning på kapitalandel, men derimot rabatt som beregnes på bakgrunn av mottakers samhandel med samvirkeforetaket. Fradragsberettiget kjøpsutbytte fra samvirkeforetak regnes etter gjeldende regler ikke som aksjeutbytte, jf. skatteloven § 10-11 femte ledd, men kan være skattepliktig som virksomhetsinntekt. Dette vil normalt være tilfelle for selskaper mv. som mottar kjøpsutbytte. Kjøpsutbytte vil fortsatt være skattepliktig hos mottaker når dette følger av gjeldende regler.

Andelshavere i samvirkeforetak kan vanligvis ikke disponere over andelene ved salg. I enkelte tilfeller vil det likevel kunne oppstå spørsmål om realisasjonsbeskatning av andelene. Dette gjelder dersom samvirkeretten og vedtektene åpner for likvidasjon/omdannelse av samvirkeforetaket, med utbetaling av foretaksformuen til andelshaverne. Det foreslås at fritaksmetoden skal omfatte gevinst eller tap på andel i samvirkeforetak som likvideres/omdannes, uavhengig av om foretaksformuen fordeles mellom andelshaverne basert på kapitalandel eller samhandel.

Skatteloven § 2-2 første ledd bokstav e gir en generell angivelse av selskaper mv. som i henhold til skatteloven § 10-1 første ledd skal regnes som likestilt med aksjeselskap:

«[S]elskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital»

Verdipapirfond omfattes av denne bestemmelsen. I skatteloven § 10-1 tredje ledd første punktum er et verdipapirfond som eier én eller flere aksjer betegnet aksjefond. Det legges til grunn at aksjer i denne sammenheng må forstås slik at også andre egenkapitalinstrumenter og andeler i aksjefond omfattes.

Det foreslås at aksjefond skal omfattes av fritaksmetoden som subjekt, og at andeler i aksjefond skal være kvalifiserende eierandeler.

Departementets forslag medfører at visse selskaper mv. som er likestilt med aksjeselskaper ikke vil omfattes av fritaksmetoden, verken som subjekt eller som investeringsobjekt. Dette gjelder blant annet obligasjonsfond.

I skatteloven § 10-1 tredje ledd annet punktum er obligasjonsfond definert som et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere midlene i andre verdipapirer enn aksjer. Det legges til grunn at et obligasjonsfond heller ikke kan eie andre egenkapitalinstrumenter enn aksjer, eller andeler i aksjefond. Dette tilsier at det ikke er behov for å la fritaksmetoden omfatte obligasjonsfond som subjekt. Av skatteloven § 10-6 følger at obligasjonsfond kan kreve fradrag i inntekten for beløp utdelt til andelshaverne. Det utdelte beløp blir etter gjeldende regler til gjengjeld beskattet på andelshavernes hånd uten rett til godtgjørelsesfradrag, jf. skatteloven § 10-12 annet ledd, tilsvarende renter på obligasjoner. Utdeling fra obligasjonsfond bør derfor ikke være kvalifiserende inntekt under fritaksmetoden, da det ellers ikke vil bli foretatt effektiv beskatning av slik inntekt innenfor selskapssektoren.

Enkelte boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskap) lignes ikke som selskaper, i stedet foretas deltakerligning etter skatteloven § 7-12. For selskaper mv. som deltakerlignes er det ingen direkte problemstilling hvorvidt fritaksmetoden kommer til anvendelse. Når det gjelder den skattemessige behandling av deltakerne i slike selskaper mv., vises til avsnitt 6.5.9.

(iii) Juridiske personer som ikke er likestilt med aksjeselskap

Hensynet til likebehandling uavhengig av organisasjonsform tilsier at også enkelte juridiske personer som ikke regnes som likestilt med aksjeselskap etter skatteloven § 10-1 første ledd, jf. § 2-2 første ledd bokstav b til e, bør omfattes av fritaksmetoden.

Interkommunalt selskap, jf. lov om interkommunale selskaper, selskapslignes selv om deltakerne har et proratisk, men ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Departementet foreslår at slikt selskap skal være kvalifiserende subjekt. Tilsvarende foreslås at avkastning på eierandel i interkommunalt selskap skal være kvalifiserende inntekt.

Videre foreslås at statsforetak samt andre skattesubjekter som er heleid av staten, skal være kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden. Dette får ikke praktisk betydning for selskaper mv. som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30. Det er ikke aktuelt å la fritaksmetoden komme til anvendelse for avkastning på eierandeler i statseide selskaper mv., da staten er fritatt fra beskatning etter skatteloven § 2-30 første ledd bokstav b.

Departementet foreslår videre at noen juridiske personer som ikke er selskaper skal være kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden. Dette gjelder juridiske personer som ikke har eiere som kan motta utbytte eller realisere eierandel. Det er derfor ikke aktuelt at de omfattes av fritaksmetoden som investeringsobjekter.

Det foreslås at foreninger og stiftelser skal være subjekter under fritaksmetoden. Foreninger har ikke eiere, men medlemmer. Stiftelser har verken eiere eller medlemmer. Dersom en forening eller stiftelse (eller annet subjekt som omfattes av fritaksmetoden) ikke har erverv til formål, kan skattefritak følge allerede av skatteloven § 2-32.

Konkursbobeskattes som et selvstendig subjekt, jf. skatteloven § 2-2 første ledd bokstav h, men skatteplikten er begrenset slik at det ikke foretas beskatning av inntekt som oppstår i forbindelse med avviklingen av boet, jf. skatteloven § 2-33 første ledd. Departementet legger til grunn at et konkursbo ikke bør beskattes for aksjeinntekter mv., dersom skyldneren kunne motta slike inntekter skattefritt i medhold av fritaksmetoden. Departementet foreslår derfor at konkursbo skal omfattes av fritaksmetoden som subjekt, såfremt konkursdebitor også er et kvalifiserende subjekt.

Det er ikke grunnlag for å gi fritaksmetoden anvendelse for utdelinger fra konkursbo. Hel eller delvis dekning av kreditorenes krav har ikke bakgrunn i eierinteresse, og bør av denne grunn ikke omfattes. Det følger av konkursloven § 136 at bobehandlingen skal innstilles og boet tilbakeleveres dersom kreditorene samtykker eller har fått fullt oppgjør eller sikkerhet for sine krav. Dersom det er et selskap som er under konkursbehandling, skjer tilbakelevering til selskapet (ikke eierne). Selve tilbakeføringen er skattefri allerede etter de gjeldende regler, både på boets og konkursdebitors hånd.

Administrasjonsboer også selvstendig skattesubjekt, jf. skatteloven § 2-2 første ledd bokstav h, og bør etter departementets vurdering behandles på samme måte som konkursbo i forhold til fritaksmetoden. Det foreslås derfor at administrasjonsbo på tilsvarende måte som konkursbo skal omfattes som subjekt under fritaksmetoden, dersom skyldneren er et kvalifiserende subjekt under fritaksmetoden.

Det foreslås at kommunerog fylkeskommunerskal være kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden.

Kommuner og fylkeskommuner er som hovedregel fritatt for skatteplikt, jf. skatteloven § 2-30 første ledd bokstav c. Dette utgangspunktet gjelder også for avkastning på aksjer og andre eierandeler. Unntak følger av skatteloven § 2-5, som blant annet hjemler skatteplikt for kommuner og fylkeskommuner for inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Kommuner og fylkeskommuner plikter videre å betale skatt av gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap som er eget skattesubjekt og som på tidspunktet for ervervet eller senere driver slik virksomhet, eller direkte eller indirekte eier aksjer og andeler i selskap som driver slik virksomhet. Gevinst på eierandel i selvstendig skattesubjekt som ikke har slik tilknytning til kraftvirksomhet og utbytteinntekt er dermed skattefri på kommuners og fylkeskommuners hånd allerede etter dagens regler.

Når fritaksmetoden innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan realisere skattefritt enkelte gevinster som etter gjeldende rett ville utløst beskatning, vil det bidra til nøytralitet mellom kommunalt eide virksomheter uavhengig av organisasjonsform.

(iv) Selskaper mv. som er hjemmehørende i utlandet

Departementet legger til grunn at fritaksmetoden som hovedregel også skal gjelde grenseoverskridende inntekter. Det foreslås derfor at utenlandsk subjekt i utgangspunktet skal omfattes av fritaksmetoden, dersom tilsvarende norsk subjekt er omfattet. Dette medfører at utenlandsk selskap kan unngå å bli kildebeskattet for utbytte etter skatteloven § 10-13. Dersom et utenlandsk selskap har gjort en investering gjennom norsk filial, kan fritaksmetoden frita det utenlandske selskapet både for utbytte- og realisasjonsbeskatning.

Videre foreslås det at avkastning på eierandel i utenlandsk selskap mv. skal kunne kvalifisere under fritaksmetoden, dersom inntekt på eierandel i tilsvarende norsk selskap mv. omfattes.

Hvorvidt en utenlandsk juridisk person skal anses å tilsvare et norsk selskap mv. som omfattes av fritaksmetoden som subjekt eller investeringsobjekt, må vurderes konkret. Utenlandske selskaper vil normalt ikke være underlagt identiske regler som norske. Dette er ikke til hinder for at utenlandsk selskap skal kunne anses som tilsvarende under fritaksmetoden, såfremt lovgivningen i utlandet ikke på sentrale punkter gir anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med. Det må også tas i betraktning hvordan den utenlandske enheten rent faktisk opererer og er organisert.

Dersom det utenlandske selskapet ville blitt deltakerlignet etter norske regler, jf. skatteloven §§ 10-40 flg., må det også i forhold til fritaksmetoden legges til grunn at selskapet ikke skal anses som et eget skattesubjekt. Det vises til avsnitt 6.5.5 og 6.5.9.

Departementets forslag sikrer at skattesystemet ikke kommer i strid med EØS-avtalen. I avsnitt 6.5.4 og 6.5.5 er det foreslått visse begrensninger i fritaksmetodens anvendelse på grenseoverskridende inntekter, med formål å forhindre uønskede tilpasninger over landegrensene.

6.5.2.2 Inntekt på porteføljeinvesteringer vs. direkteinvesteringer

Departementet har vurdert om fritaksmetoden bør avgrenses mot utbytte og gevinst på porteføljeinvesteringer, dvs. investeringer der investor ikke har til hensikt å utøve aktivt eierskap. I tilfelle tilsier symmetriprinsippet at selskapers tap på porteføljeinvesteringer bør være fradragsberettiget. Investeringer som ikke er porteføljeinvesteringer benevnes direkteinvesteringer.

Flere av landene som har innført ordninger med skattefritak innen selskapssektoren, har avgrenset skattefritaket til bare å omfatte inntekt på direkteinvesteringer. Ofte er dette gjort ved å oppstille krav om at investeringen må gi en viss eierinteresse målt etter stemme- og/eller kapitalandel, eventuelt at investeringen må ha en form for næringstilknytning.

Hensynet til å unngå kjedebeskatning tilsier at inntekt på porteføljeinvesteringer bør omfattes av fritaksmetoden. Aksjeinntekt som tilfaller selskap vil normalt reflektere inntekt som er, eller forventes å bli, beskattet i det underliggende selskapet eller i selskap lenger ned i eierkjeden. Det bør da ikke foretas ytterligere beskatning av porteføljeinntekten på det mottakende selskapets hånd. Kjedebeskatning kan gi incentiver til omorganiseringer, og svekker kapitalmobiliteten i næringslivet. Det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse er ikke avgrenset mot inntekt på porteføljeinvesteringer.

Departementet foreslår derfor at fritaksmetoden som hovedregel også skal omfatte inntekt på porteføljeinvesteringer, og at tilsvarende tap ikke skal være fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke for inntekt og tap på porteføljeinvesteringer utenfor EØS, jf. avsnitt 6.5.4.5.

Departementets forslag medfører at aksjeinvestorer kan foreta porteføljeinvesteringer gjennom investeringsselskap, og la investeringsselskapet realisere gevinst på slike investeringer uten at det oppstår skatteplikt. Investoren må imidlertid tåle en indirekte skattebelastning når gevinsten reflekterer inntekt som er eller vil bli beskattet i det underliggende selskapet eller lenger ned i eierkjeden. Skattebelastningen har form av redusert salgsvederlag for aksjene som følge av den underliggende beskatningen. Dessuten vil investoren bli beskattet dersom han tar ut utbytte fra investeringsselskapet ut over det som representerer risikofri avkastning på aksjeinvesteringen. Til sammenligning medfører den gjeldende godtgjørelsesmetoden at slikt utbytte i realiteten er fritatt fra beskatning. Investoren ville heller ikke blitt tilordnet beregnet personinntekt etter de gjeldene delingsreglene, når selskapet bare har aksjeinvesteringer. Årsaken er at aksjeinntekter skal trekkes ut av grunnlaget for beregning av personinntekt.

6.5.2.3 Uttak

Skatteloven § 5-2 fastsetter at det skal foretas uttaksbeskatning når et objekt overføres eller får endret funksjon eller bruk, men uten at det blir realisert. I samsvar med vurderingene i skattemeldingen, forslår departementet at fritaket for gevinstbeskatning ved realisasjoner, skal gjelde tilsvarende ved uttak. Departementets forslag innebærer at et aksjeselskap kan dele ut aksjer som utbytte til selskapsaksjonær, uten at det utdelende selskapet blir pliktig til å svare skatt av latent gevinst på aksjen. Det sikrer lik skattemessig behandling med at aksjene selges fra selskapet.

Når det ellers redegjøres for fritaksmetodens anvendelse på gevinster, blir det som regel fokusert på gevinst ved realisasjon. Tilsvarende vil imidlertid normalt gjelde for gevinst ved uttak.

6.5.2.4 Derivater

Enkelte finansielle instrumenter utleder (deriverer) sine økonomiske virkninger fra et annet objekt, ofte benevnt det underliggende objekt. Disse instrumentene omtales derfor som derivater. Aksjer, grunnfondsbevis og andre selskapsandeler som kan gi eieren skattefri avkastning i henhold til fritaksmetoden (kvalifiserende eierandeler), kan være underliggende objekt til et derivat. Eksempler på slike derivater er opsjoner som gir rett til kjøp eller salg av eierandeler, utstedelsesretter som gir rett til nye eierandeler og terminkontrakter for fremtidig overdragelse av eierandeler.

I skattemessig sammenheng er det av betydning om derivatet skal beskattes som et selvstendig objekt. I tilfelle vil de økonomiske virkninger av derivatet som sådan gi grunnlag for skatteplikt eller fradragsrett. Dette benevnes gjerne separat beskatning. Alternativet er at spørsmålet om skatteplikt og fradragsrett knyttes til derivatets underliggende objekt, noe som benevnes integrert beskatning. Av skatteloven § 9-10 følger at opsjoner med aksjer som underliggende objekt skal beskattes som selvstendige objekter. Når det gjelder derivater som ikke omfattes av denne bestemmelsen, vil det som regel tale for separat beskatning dersom partene har ment noe mer enn bare å avtale overføring av det underliggende objektet. I sikringssituasjoner kan det være aktuelt å beskatte derivatet og det sikrede objekt integrert.

I det følgende fokuseres på derivater som skal beskattes som selvstendige objekter, og som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. Problemstillingen er om gevinst og tap på slike instrumenter skal omfattes av fritaksmetoden. Det forutsettes at skattyter (innehaver eller utsteder av derivatet) er et selskap mv. som omfattes av fritaksmetoden som subjekt.

Det varierer hvorvidt andre land med fritaksmetode for aksjeinntekter har gitt fritaket anvendelse for gevinst og tap på derivater med aksjer som underliggende objekt. I noen land som har begrenset fritaksmetoden til bare å gjelde avkastning på investeringer som gir mulighet for en viss deltakelse i det underliggende selskapet (såkalt «participation exemption»), jf. skattemeldingen avsnitt 3.4.1.3, anses ikke investeringer i derivater å kunne utgjøre kvalifiserende deltakelse. Dette gjelder blant annet Sverige, og tilsvarende synes lagt til grunn for det finske forslaget om fritaksmetode. I Sverige innrømmes det for øvrig ikke fradragsrett for tap på finansielle instrumenter med næringsbetingede aksjer som underliggende objekt, selv om tilsvarende gevinster beskattes. Dette er begrunnet med hensynet til å unngå at ikke-fradragsberettigede tap på næringsbetingede aksjer omdannes til fradragsberettigede tap på derivatkonstruksjoner.

På den annen side gjelder den britiske fritaksmetoden for gevinst og tap på instrumenter som er relatert til aksjer, herunder opsjoner som gir rett til kjøp eller salg av aksjer. Også i Nederland kan fritaksmetoden i visse tilfeller komme til anvendelse for gevinst og tap på derivater. I Danmark foretas det ikke separat beskatning av finansielle kontrakter med aksjer som underliggende objekt. Slik kontrakt beskattes integrert med aksjen, selv om den innehas av et selskap som kan realisere aksjen skattefritt etter tre års eiertid.

Derivater kan anvendes til sikring av investeringer i derivatets underliggende objekt. Eksempelvis kan opsjon som gir rett til salg av en aksje, anvendes til sikring mot kursfall på investering i aksje av samme type. Enkelte aktører gjør aktivt bruk av derivater for å oppnå ønsket risikoprofil på sine investeringer.

Dersom et derivat er gjenstand for beskatning mens dets underliggende objekt er omfattet av fritaksmetoden, vil dette virke forstyrrende når derivatet anvendes til sikringsformål. I eksemplet med bruk av salgsopsjon til sikring mot kursfall på aksje, vil ikke sikringen bli fullkommen når de skattemessige konsekvenser tas i betraktning. Årsaken er at eventuelt tap på aksjen ikke vil gi rett til fradrag, mens den motsvarende gevinsten på opsjonen vil være skattepliktig.

Dette problemet gjør seg ikke gjeldende dersom det foretas integrert beskatning av derivatet og den sikrede aksjen. Da skal de økonomiske virkninger av derivatet beskattes etter samme regler som gjelder for aksjen. I mange sikringstilfeller er det imidlertid ikke grunnlag for slik integrert beskatning. Dette gjelder blant annet dersom sikringen foretas ved aksjeopsjon, fordi slike derivater alltid skal beskattes som selvstendige objekter, jf. skatteloven § 9-10. Dessuten forutsetter integrert beskatning i sikringsforhold at sikringen oppfyller visse fullstendighetskrav.

Departementet legger etter dette til grunn at hensynet til å tilrettelegge for bruk av derivater til sikring og risikostyring, tilsier at fritaksmetoden også bør gjelde for derivater som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. Dette vil sikre lik beskatning av derivatet og det sikrede objektet. Det antas at det først og fremst er investorer med porteføljeinvesteringer som anvender derivater til sikring og risikostyring. Flere av landene som har avgrenset fritaksmetoden mot gevinst og tap på derivater, har heller ikke gjort fritaket gjeldende for avkastning på porteføljeinvesteringer, jf. ovenfor.

Det bør unngås løsninger som åpner for skattearbitrasje og uønskede tilpasningsmuligheter, for eksempel ved at ikke fradragsberettiget tap på aksje gjøres om til fradragsberettiget tap på derivat. Muligheten for slike tilpasninger mv. antas å bli mindre dersom fritaksmetoden gis anvendelse for gevinster og tap på finansielle instrumenter med kvalifiserende eierandel som underliggende objekt, enn om den gjeldende beskatningen av slike poster videreføres.

Departementet har vurdert en løsning som i Sverige, der det som nevnt foretas beskatning av gevinst på derivat med kvalifiserende eierandel som underliggende objekt, mens tilsvarende tap ikke gir rett til fradrag. Departementet går ikke inn for en slik løsning nå, men utelukker ikke dette på et fremtidig tidspunkt dersom det blir nødvendig for å unngå misbruk.

Departementet foreslår at fritaksmetoden også gjøres gjeldende for gevinst og tap på derivater som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. Avgjørende for om fritaksmetoden kommer til anvendelse vil være om gevinst eller tap på den underliggende eierandelen ville vært omfattet av fritaksmetoden, dersom eierandelen hadde blitt realisert på det tidspunktet gevinsten eller tapet på derivatet realiseres.

Det kan tenkes at et derivat har et annet derivat som underliggende objekt. Da vil det underliggende derivatets underliggende objekt være avgjørende for om gevinst og tap på det overliggende derivatet omfattes av fritaksmetoden. Eksempelvis vil gevinst eller tap på opsjon på aksjeopsjon som utgangspunkt omfattes av fritaksmetoden.

Også derivater som utleder sine økonomiske virkninger av en indeks kan omfattes, såfremt indeksen dekker aksjer og andre eierandeler som kvalifiserer under fritaksmetoden. Eierandelene som dekkes av indeksen kan i denne sammenheng anses som derivatets underliggende objekter. Det vises til avsnitt 6.5.4.3 og 6.5.4.5.

6.5.2.5 Lovforslag

Departementet foreslår at fritaksmetoden lovfestes i ny § 2-38 i skatteloven. Her er skattesubjektene og inntektstypene som vil være omfattet av fritaksmetoder positivt og uttømmende angitt.

Bestemmelser om fritaksmetodens anvendelsesområde i samsvar med redegjørelsen i avsnitt 6.5.2, foreslås inntatt i ny § 2-38 første og annet ledd i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsene trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.

I avsnitt 6.5.4 og 6.5.5 foreslås at visse begrensninger i fritaksmetodens anvendelse på grenseoverskridende inntekter inntas i ny § 2-38 tredje til sjette ledd i skatteloven.

6.5.3 Kostnader tilknyttet inntekter som omfattes av fritaksmetoden

6.5.3.1 Problemstilling

I avsnitt 6.5.3 vurderes spørsmålet om fradragsrett for kostnader tilknyttet inntekter som omfattes av fritaksmetoden. Fokus er først og fremst rettet mot kostnader som relaterer seg til skattefrie aksjeinntekter, men fremstillingen vil gjelde tilsvarende for kostnader som er tilknyttet andre inntekter som omfattes av fritaksmetoden. Ved den nærmere vurdering er det hensiktsmessig å skille mellom kostnader som relaterer seg til selve aksjen (investeringen), jf. avsnitt 6.5.3.2, og kostnader med tilknytning til aksjeinntekten, jf. avsnitt 6.5.3.3. Særlige forhold gjør seg gjeldende for gjeldsrenter, jf. avsnitt 6.5.3.4.

6.5.3.2 Kostnader med tilknytning til aksjen

Visse kostnader skal etter gjeldende rett aktiveres som skattemessig inngangsverdi på aksjen, og kommer først til fradrag ved gevinst- eller tapsoppgjøret som foretas når aksjen realiseres. Dette gjelder for det første det beløp skattyter har betalt for aksjen, jf. skatteloven § 10-32 annet ledd siste punktum. Betalingen for aksjen medfører ingen verdireduksjon på skattyters hånd, idet den forutsetter at skattyter mottar tilsvarende aksjeverdier (ombytting av verdier).

Aktiveringsplikten omfatter imidlertid mer enn kostnader som direkte tilfører verdier. Til dels følger dette av skatteloven § 10-33, som oppstiller aktiveringsplikt for skattyters kostnader til mekler eller lignende ved anskaffelse og realisasjon av aksjen. Bestemmelsen omfatter bare kostnader som har direkte sammenheng med anskaffelsen eller realisasjonen av aksjen.

Skatteloven § 10-33 kan ikke tolkes antitetisk. Også utenfor virkeområdet til bestemmelsen kan det være aktiveringsplikt for kostnader som er pådratt i forbindelse med aksjeervervet. Det vil typisk gjelde for kostnader til forhandlinger, bedriftsgjennomgang og kontraktsutforming. Avgjørende er at det foreligger en tilstrekkelig nær tilknytning mellom kostnaden og aksjeervervet. Også mens skattyter eier aksjen kan det pådras aktiveringspliktige kostnader. Eksempelvis kan dette gjelde prosesskostnader ved tvist om eiendomsretten til aksjen.

Når det som følge av fritaksmetoden ikke skal foretas noe skatteoppgjør ved realisasjon av investeringen får dette som konsekvens at aktiveringspliktige kostnader, som redegjort for ovenfor, ikke kommer til fradrag. Dette må også gjelde aktiveringspliktige kostnader som nevnt i skatteloven § 10-33, selv om disse ikke aktiveres som en del av aksjens skattemessige inngangsverdi. Bortfallet av fradragsretten er en tilsiktet virkning av fritaksmetoden.

6.5.3.3 Kostnader med tilknytning til skattefri aksjeinntekt

For kostnader som ikke har en slik tilknytning til aksjen som omtalt i avsnitt 6.5.3.2, reiser det seg spørsmål om selskapsaksjonæren har løpende fradragsrett.

Hovedregelen om fradragsrett er inntatt i skatteloven § 6-1. Det følger av denne bestemmelsen at det foreligger fradragsrett dersom kostnaden « er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.» Bestemmelsen hjemler således ikke rett til fradrag for kostnader som er pådratt i tilknytning til inntekt som er skattefri etter norsk intern rett.

Med det gjeldende systemet er selskapsaksjonærer skattepliktige for aksjeinntekter, og har derfor løpende fradragsrett etter skatteloven § 6-1 for kostnader med tilknytning til slike skattepliktige inntekter. Dette grunnlaget for fradragsføring faller bort når inntektene fritas fra beskatning som følge av fritaksmetoden. Dette gjelder uavhengig av om inntekten innvinnes i virksomhet eller ikke.

Et datterselskap kan som alternativ til (skattefritt) utbytte yte konsernbidrag til morselskapet. Dette forutsetter at morselskapet eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet samt har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Innenfor rammen av årets skattepliktige overskudd i datterselskapet er konsernbidraget fradragsberettiget for datterselskapet og skattepliktig for morselskapet, jf. skatteloven §§ 10-2 til 10-4. Reglene om konsernbidrag bidrar til nøytralitet i beskatningen av virksomhet som er organisert i konsern og virksomhet som er organisert i selskap med divisjoner. Skattepliktig konsernbidrag står i en særstilling i forhold til andre skattepliktige inntekter ved at det mottas som ledd i inntektsutjevning mellom konsernselskaper. Etter departementets vurdering kan det ikke kreves fradrag for kostnader i medhold av skatteloven § 6-1, med den begrunnelse at det foreligger tilknytning til skattepliktig konsernbidrag.

Det er ikke grunnlag for en integrert betraktning av selskapsaksjonær og underliggende selskap ved tolkningen av skatteloven § 6-1. Fradragsrett kan således ikke kreves ut fra at kostnaden er tilknyttet aksjeinntekt som reflekterer skattepliktig inntekt i det underliggende selskapet.

Departementet har vurdert om skatteloven § 6-1 bør endres i forbindelse med at fritaksmetoden innføres, slik at kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter kan gi rett til fradrag dersom den underliggende inntekten er skattepliktig. Hensynet til harmoni i regelverket taler mot en slik løsning. Når kostnader med tilknytning til aksjen/aksjeervervet ikke kommer til fradrag ved realisasjon, jf. avsnitt 1.5.3.2, bør ikke kostnader med tilknytning til aksjeinntektene gi rett til løpende fradrag. Departementet har derfor kommet til at kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter ikke bør gi rett til fradrag, uten hensyn til beskatningen i det underliggende selskapet. Dette sikrer at det innenfor virkeområdet til fritaksmetoden ikke blir nødvendig å trekke noen grense mellom disse kostnadskategoriene.

Dersom skatteloven § 6-1 videreføres uten endring, vil det bli nødvendig å skille ut selskapets kostnader med tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden, og unnta dem fra fradragsføring. Isolert sett kan dette medføre noe merarbeid for selskapene og likningsmyndighetene. Enkelte andre land med fritaksmetode innenfor selskapssektoren har valgt en fremgangsmåte der det i utgangspunktet er adgang til å fradragsføre tilknyttede kostnader, men der selskapet til gjengjeld pålegges å inntektsføre en andel (som regel 5 pst.) av de skattefrie aksjeinntektene. Dette er tilfelle i blant annet Tyskland. Inntektsføringen anses da som en form for reversering av de fradragsførte kostnadene. Departementet har vurdert om det ut fra administrative hensyn bør legges opp til en slik sjablongmessig avskjæring av fradragsretten for kostnader med tilknytning til skattefrie inntekter.

Selv om en sjablongregel medfører at det ikke blir nødvendig å skille ut de faktiske kostnader med tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden, vil den gi merarbeid på andre måter. Den forutsetter at det foretas ligningsmessig fastsettelse av selskapers skattefrie inntekter, hvilket ellers ikke vil være nødvendig. Videre vil en sjablongløsning medføre at kostnader som aktiveres på aksjen bare kommer til fradrag ved realisasjon med en andel lik den delen av gevinsten som skal inntektsføres. Derimot vil det uten aktivering normalt bli adgang til å fradragsføre kostnaden fullt ut med en gang. Det antas derfor å bli økt kontrollbehov fra likningsmyndighetenes side for at aktiveringspliktige kostnader ikke fradragsføres løpende. En sjablongløsning vil dessuten være lite treffsikker i enkelttilfeller. Departementet vil derfor ikke foreslå en sjablongløsning, men legger til grunn at skatteloven § 6-1 skal videreføres uten endringer. Dette medfører at det blir nødvendig å identifisere kostnadene som er tilknyttet inntekter som omfattes av fritaksmetoden, og unnta dem fra fradragsføring. For selskaper som har som hovedformål å investere i andre selskaper kan resultatet bli at en betydelig andel av kostnadene ikke kommer til fradrag.

Både direkte og indirekte kostnader med tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden må unntas fra fradragsføring. Førstnevnte kan blant annet omfatte kostnader til deltakelse på generalforsamling, internrevisjon, utforming av konsernregnskap og andre typiske aksjeeieraktiviteter. Det kan også tenkes prosessutgifter, andre finansieringsutgifter enn renter mv. med direkte tilknytning til aksjeinntekten. Indirekte kostnader kan ikke knyttes til noen bestemt inntekt, men bidrar til flere inntekter eller selskapets samlede inntektserverv. Eksempler er utgifter til administrasjon og strategiprosesser. Etter omstendighetene kan også en andel av slike indirekte kostnader henføres til skattefrie inntekter.

En selskapsaksjonær skal kreve markedsmessig vederlag for aktivitet (tjeneste) som har økonomisk eller kommersiell verdi for det underliggende selskapet på en måte som styrker dets forretningsmessige posisjon. Kostnader med tilknytning til slik inntektsskapende aktivitet vil da normalt være fradragsberettiget for selskapsaksjonæren, selv om avkastning på aksjene i det underliggende selskapet er fritatt fra beskatning.

6.5.3.4 Gjeldsrenter

Det følger av skatteloven § 6-40 at gjeldsrenter kan føres til fradrag løpende, uavhengig av om det foreligger tilknytning til skattepliktig inntekt eller ikke. Rentebegrepet i denne bestemmelsen omfatter ikke bare rene renter, men også gebyrer, provisjoner mv. som betales til kreditor i forbindelse med lånet. Finansieringskostnader til andre enn kreditor anses normalt ikke som rente. Dette kan eksempelvis være utgifter til utforming av låneavtale for finansiering av aksjekjøp. Fradragsretten for slike finansieringskostnader må vurderes i forhold til skatteloven § 6-1, jf. avsnitt 6.5.3.3.

Skatteloven § 6-40 innebærer at selskaper vil ha fradragsrett for gjeldsrenter som knytter seg til skattefrie aksjeinntekter, typisk fordi lånebeløpet er anvendt til oppkjøp av eller innskudd i det underliggende selskapet. Som regel vil lånebeløp som skytes inn som egenkapital i norsk underliggende selskap bli anvendt til finansiering av skattepliktig virksomhet i dette selskapet, eventuelt i norsk selskap lenger ned i eierkjeden. Dersom selskapet i en slik situasjon nektes fradragsrett for gjeldsrentene kan skattereglene favorisere finansiering av det underliggende selskapet med lånekapital fremfor (lånefinansiert) egenkapital. Bakgrunnen er at renter på låneopptak i det underliggende selskapet vil gi rett til fradrag, i motsetning til hva som vil være tilfelle for renter på lån til finansiering av egenkapitalinnskudd i det underliggende selskapet. Departementet legger derfor til grunn at skatteloven § 6-40 må videreføres for rentekostnader som knytter seg til aksjeinntekter fra norske selskaper.

Fritaksmetoden vil i hovedregelen også gjelde for utbytte og gevinst som norsk selskap oppebærer på aksjer i utenlandske selskaper (inngående aksjeinntekter). Aksjeinntekten vil da ikke reflektere inntekt som er beskattet i Norge. Etter departementets vurdering bør ikke fradragsretten for gjeldsrenter avskjæres fordi det foreligger tilknytning til skattefri aksjeinntekt fra utlandet. Dette sikrer reell likebehandling av innenlandske og inngående aksjeinntekter. Avskjæring av fradragsretten for rentekostnader tilknyttet inntekt på aksjer i selskaper hjemmehørende i andre EØS-land enn Norge ville skapt en usikker side mot EØS-avtalens bestemmelser om de fire friheter.

Særlige hensyn gjør seg gjeldende ved investeringer i utland med lav eller ingen selskapsbeskatning (lavskatteland). Dersom fritaksmetoden gis anvendelse for utbytte og gevinst på investeringer i lavskatteland kan det oppstå incentiver til blant annet rentearbitrasjeforretninger. I skattemeldingen avsnitt 10.4.3.3 er det redegjort nærmere for rentearbitrasjeforretninger. Slike skattemotiverte transaksjoner kan forebygges ved å avskjære fradragsretten for gjeldsrenter, for eksempel etter de samme prinsipper som i dag gjelder for skattytere som i henhold til skatteavtale ikke kan beskattes i Norge for inntekter fra fast eiendom eller virksomhet i utlandet, jf. skatteloven § 6-91. Bestemmelsen fastsetter at skattyter ikke har fradragsrett for en andel av gjeldsrentene tilsvarende forholdet mellom verdien ved inntektsårets utgang av fast eiendom og virksomhet som er unntatt fra beskatning i Norge, og verdien av skattyters samlede eiendeler.

Departementet har kommet til at rentearbitrasjeforretninger og andre grenseoverskridende tilpasningsmuligheter bør motvirkes ved å oppstille særskilte begrensninger av fritaksmetodens anvendelse på utbytte og gevinst på aksjer i selskaper hjemmehørende i utlandet, jf. avsnitt 6.5.4. Fradragsretten for gjeldsrenter bør derfor videreføres også i de tilfeller rentene knytter seg til aksjeinntekter fra lavskatteland.

Etter dette vil departementet ikke foreslå noen endringer i skatteloven § 6-40 som følge av at fritaksmetoden innføres.

6.5.4 Fritaksmetodens anvendelse på inntekt på utenlandsinvesteringer

6.5.4.1 Behov for å begrense fritaksmetodens anvendelse for grenseoverskridende inntekter

Hovedbegrunnelsen for fritaksmetoden er at den forebygger kjedebeskatning av inntekt. Innenfor sitt virkeområde medfører fritaksmetoden at aksjeinntekt ikke blir underlagt beskatning hos mottakeren. Dersom aksjeinntekten gjenspeiler inntekt som ikke beskattes, eller som beskattes svært lavt, slår ikke begrunnelsen for fritaksmetoden til. Dette vil som regel være tilfelle for aksjeinntekter fra utland med lav eller ingen selskapsbeskatning (lavskatteland).

En generell anvendelse av fritaksmetoden på inngående aksjeinntekter vil gi økte incentiver til å flytte virksomhet fra Norge til selskaper hjemmehørende i lavskatteland, samt til å foreta arbitrasjeforretninger med selskaper hjemmehørende i slike land. Slike tilpasninger vil medføre tap av skattegrunnlag til utlandet. Dette er nærmere omtalt i skattemeldingen avsnitt 10.4.3.3.

Et system som fritar selskaper fra norsk beskatning av alle grenseoverskridende aksjeinntekter, kan bli så gunstig at det rammes av internasjonale oppfatninger av hva som utgjør skadelig skattekonkurranse. I OECD og EU arbeides det for å motvirke skadelig skattekonkurranse mellom landene. Dersom en stat underlegger bestemte selskaper lavere effektiv beskatning enn det som i alminnelighet gjelder i den aktuelle staten, og den gunstige beskatningen kan oppnås av selskaper uten noen reell økonomisk aktivitet eller vesentlig økonomisk nærvær i staten som yter fordelen, anses dette både i OECD- og EU-sammenheng å tale for at det foreligger skadelig skattekonkurranse. En generell fritaksmetode ville åpnet for at inntekter kunne strømme skattefritt gjennom norske holdingselskaper uten reell virksomhet i Norge, fra lavskatteland til utenlandske bakenforliggende eiere.

De nevnte hensynene tilsier at fritaksmetoden ikke kan gis generell anvendelse for grenseoverskridende inntekter. Ved den nærmere vurdering av hvordan fritaksmetoden kan begrenses i internasjonale forhold, må det tas i betraktning at skattereglene ikke kan stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

I avsnitt 6.5.4 behandles begrensninger av fritaksmetodens anvendelse på inntekt på investeringer i utlandet. Avsnitt 6.5.5 omhandler begrensninger av fritaket for kildebeskatning av utbytte fra norske til utenlandske selskaper.

6.5.4.2 NOKUS-reglene

Skatteloven §§ 10-60 flg. har særlige regler om beskatning av eier av norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning, som er hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS-reglene). Reglene gjelder også for skattyter som alene eller sammen med andre direkte eller indirekte kontrollerer annen selvstendig innretning eller formuesmasse hjemmehørende i lavskatteland, og som skattyteren direkte eller indirekte har fordeler av. I det videre omtales selskaper, men fremstillingen gjelder tilsvarende for sammenslutninger og andre selvstendige innretninger eller formuesmasser som omfattes av NOKUS-reglene.

Formålet med NOKUS-reglene er å hindre skattemotivert kapitalflukt ved at skattytere investerer og samler opp overskudd i selskaper hjemmehørende i lavskatteland for å unngå løpende norsk beskatning. NOKUS-reglene medfører at norske eiere beskattes direkte for sin andel av nettoresultatet i norsk-kontrollert selskap hjemmehørende i lavskatteland. Resultatet fastsettes etter de norske skattereglene, som om selskapet var norsk skattyter. Norsk kontroll anses i hovedregelen å foreligge når minst halvparten av selskapets andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere.

Lavskatteland er i skatteloven § 10-63 definert som land hvor den alminnelige inntektsskatt på det utenlandske selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Det følger av lovforarbeidene at det ikke er den konkrete forskjell for et selskap i det enkelte inntektsår som er avgjørende, men at det i stedet må foretas en mer generell sammenligning av forskjellen i nivået på den effektive alminnelige inntektsskatt i Norge og i den annen stat for denne typen selskaper, jf. Ot.prp. nr. 16 (1991-92) side 79 og 154. At et selskap i et enkeltstående år kommer over eller under grensen på to tredjedeler, vil således ikke være avgjørende for om selskapet er hjemmehørende i et lavskatteland. Dersom det er gitt særregler for bestemte typer selskaper, virksomheter eller inntekter i utlandet, må sammenligningen foretas med de inntektsskattene som gjelder for disse typer selskaper, virksomheter eller inntekter i Norge. Definisjonen av lavskatteland i skatteloven § 10-63 bygger således på de reelle forskjellene i skattenivå, uten at det blir nødvendig å foreta noen konkret skatteberegning.

Ved vurderingen etter skatteloven § 10-63 må fritaksmetoden anses som en fremgangsmåte for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning. Det innebærer at den norske effektive beskatningen av fritatte aksjeinntekter som innvinnes av selskaper ikke kan settes lik null, når beskatningen i det underliggende selskapet og eventuelle selskap lenger ned i eierkjeden tas i betraktning.

Det foretas ikke NOKUS-beskatning av norske eiere i selskap hjemmehørende i land som har skatteavtale med Norge, når selskapet har inntekter som ikke hovedsakelig er av passiv karakter. Bakgrunnen for dette er at skatteavtalene har vært ansett å være til hinder for at virksomhetsinntekt som opptjenes i det andre landet kan NOKUS-beskattes.

Innenfor sitt virkeområde vil NOKUS-reglene forhindre at fritaksmetoden gir incentiver til grenseoverskridende tilpasninger som omtalt i punkt 6.5.4.1. Departementet tar sikte på en gjennomgang av NOKUS-reglene, herunder lavskattelanddefinisjonen i skatteloven § 10-63, for blant annet å vurdere mulig utvidelse av virkeområdet.

Av praktiske grunner kan imidlertid ikke NOKUS-reglene utvides til å omfatte utenlandsinvesteringer med relativt lav norsk eierinteresse. Det vil være urimelig å pålegge minoritetsaksjonærer de dokumentasjonskrav som NOKUS-beskatning forutsetter, samtidig som NOKUS-beskatning kan medføre likviditetsproblemer for aksjonær som ikke har kontroll over selskapets utbyttepolitikk.

6.5.4.3 Avgrensning mot inntekt på investeringer i lavskatteland utenfor EØS

Departementet går inn for å begrense fritaksmetoden, slik at den ikke kommer til anvendelse for utbytte og gevinst på investering i utenlandsk selskap som beskattes lavt. Det innebærer at det oppstilles et minstekrav til underliggende selskapsbeskatning, for at fritaksmetoden skal få virkning for inntekt på utenlandsinvesteringer. Dersom minstekravet ikke er oppfylt, vil gevinst og utbytte bli beskattet på samme måte som i det gjeldende systemet. Tilsvarende vil det i disse tilfeller gis fradrag for tap etter de alminnelige regler.

Et slikt minstekrav forutsetter at det foretas måling av den utenlandske selskapsbeskatningen, som deretter sammenholdes med et sammenligningsgrunnlag. Minstekravet er oppfylt dersom selskapsbeskatningen i utlandet er større enn sammenligningsgrunnlaget.

Praktiske hensyn tilsier at minstekravet ikke bør utformes slik at det hver gang det innvinnes utbytte eller gevinst på en utenlandsinvestering, må fastsettes hvordan den konkrete underliggende inntekten er eller vil bli beskattet. Isteden bør det foretas en mer generell vurdering av den utenlandske selskapsbeskatningen, basert på skattereglene som gjelder når utbyttet eller gevinsten innvinnes av skattyter. Departementet legger til grunn at den utenlandske beskatningen må måles etter de samme prinsipper som gjelder i skatteloven § 10-63, det vil si at det avgjørende er hvilken effektiv inntektsbeskatning som foretas i utlandet av den aktuelle type selskaper, jf. avsnitt 6.5.4.2.

Sammenligningsgrunnlaget kan fastsettes som en absolutt størrelse, for eksempel slik at minstekravet skal anses oppfylt dersom den effektive selskapsbeskatningen i utlandet er høyere enn 15 pst. Alternativet er å sammenligne med den effektive beskatningen dersom selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge. Sistnevnte løsning er lagt til grunn i definisjonen av lavskatteland i skatteloven § 10-63, jf. avsnitt 6.5.4.2.

Administrative hensyn tilsier at minstekravet bør knyttes direkte opp til lavskattelanddefinisjonen som skal gjelde i forhold til NOKUS-reglene. I motsatt fall vil det i realiteten bli to regelsett med ulike definisjoner av lavskatteland.

Både NOKUS-reglene og et minstekrav til utenlandsk selskapsbeskatning for at fritaksmetoden skal gjelde, har som formål å hindre uønskede tilpasninger overfor utlandet. Det er forskjellen mellom norsk og utenlandsk beskatning av den aktuelle type selskaper som medfører at det i utgangspunktet foreligger incentiver til tilpasninger. Dette tilsier at lavskatteland bør defineres med utgangspunkt i den relative forskjellen i skattenivå. Med en slik definisjon av lavskatteland blir regelverket mer treffsikkert enn om den effektive beskatningen av det utenlandske selskapet sammenlignes med en absolutt størrelse.

Etter dette har departementet kommet til at fritaksmetoden i utgangspunktet bør avgrenses mot inntekt på eierandeler i selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland som definert i skatteloven § 10-63. Avgjørende vil være hvorvidt det utenlandske selskapet er hjemmehørende i lavskatteland i det inntektsår utbytte eller gevinst innvinnes, eller tap oppofres.

Også EØS-stater kan ha så lav beskatning at de må anses som lavskatteland etter skatteloven § 10-63. Det reiser seg spørsmål om inntekt på investeringer i lavskatteland innenfor EØS kan unntas fra fritaksmetoden, uten at dette kommer i konflikt med EØS-avtalen. Departementet legger til grunn at fritaksmetoden skal gjelde generelt for aksjeinntekter mellom norske selskaper.

De aktuelle bestemmelsene i EØS-avtalen er først og fremst artikkel 31 om fri etableringsadgang og artikkel 40 om fri flyt av kapital. Begge disse frihetene innebærer et forbud mot diskriminering og/eller restriksjoner, og medfører at norske skatteregler i utgangspunktet ikke kan gjøre det vanskeligere for norske selskaper å investere i utlandet enn i Norge. Traktatfestede og domstolskapte godtgjørelsesgrunner kan imidlertid legitimere en begrensning i frihetene. De aktuelle godtgjørelsesgrunnene er sammenhengen i skattesystemet og hensynet til å forebygge misbruk.

Hva de nevnte EØS-reglene innbærer i forhold til en bestemt skatteregel, er oftest uklart dersom EF- eller EFTA-domstolen ikke har tatt stilling til den aktuelle typen skatteregler. Dette skyldes først og fremst at det er uklart hvor langt godtgjørelsesgrunnene rekker. Verken EF- eller EFTA-domstolen har tatt stilling til den EØS-/EU-rettslige siden av regler som gjør aksjeinntekter mellom innenlandske selskaper skattefri, mens visse aksjeinntekter fra utlandet er skattepliktige.

EF-domstolen har uttalt seg om forskjellsbehandling av ubytte som tilfaller fysiske personer fra innenlandske og fra utenlandske selskaper.

Sak C-35/98 Verkooijen gjaldt nederlandske regler som hjemlet skattefritak for utbytte fra nederlandske selskaper til fysiske personer. Fritaket gjaldt ikke for utbytte fra utenlandske selskaper.

I dom av 15. juli 2004 tok EF-domstolen stilling til østerrikske regler for beskatning av utbytte fra utlandet, jf. sak C-315/02 Lenz. Etter de aktuelle reglene kunne mottaker av utbytte fra innenlandsk selskap velge hvordan utbyttet skulle skattlegges. Enten kunne utbyttet bli skattlagt etter en flat sats på 25 pst., eller så kunne utbyttet bli skattlagt etter en skattesats lik halvparten av den skattesatsen som ble anvendt på globalinntekten til mottakeren. Når det gjaldt utbytte fra utenlandsk selskap, forelå ingen valgmulighet. Slikt utbytte ble alltid skattlagt etter den fulle skattesatsen som ble anvendt på globalinntekten til mottakeren. Denne skattesatsen kunne komme opp i 50 pst.

I dom av 7. september 2004 tok EF-domstolen stilling til de finske godtgjørelsesreglene, jf. sak C-319/02 Manninen. Etter de finske reglene ble det kun gitt godtgjørelsesfradrag ved skattleggingen av utbytte fra finske selskaper. Dette resulterte i at utbytte fra finske selskaper i realiteten ble skattefrie på mottakers hånd. Utbytte fra utenlandsk selskap ble truffet av den alminnelige inntektsskatten på 29 pst., uten fradrag for skatten det utenlandske selskapet hadde betalt på overskuddet utbyttet var delt ut av.

I alle de tre nevnte sakene kom EF-domstolen til at forskjellsbehandlingen var i strid med retten til fri flyt av kapital. Domstolen la til grunn at forskjellsbehandlingen hadde som virkning at skattyterne ble demotivert fra å investere kapital i selskaper etablert i andre medlemsstater. Dette utgjorde en restriksjon på den frie flyten av kapital. For at forskjellsbehandlingen ikke skulle være traktatstridig, måtte den skille mellom situasjoner som er objektivt forskjellige, eller den måtte være begrunnet i slike sterke offentlige hensyn som sammenhengen i skattesystemet, forebyggelse av skatteunngåelse eller skattekontrollens effektivitet, og ikke være uforholdsmessig.

Domstolen avviste at medlemsstatens mulighet til å skattlegge et utdelende innenlandsk selskap og manglende mulighet til å skattlegge et utdelende utenlandsk selskap, skulle stille mottaker av utbytte fra et innenlandsk selskap og mottaker av utbytte fra et utenlandsk selskap i en objektivt forskjellig stilling. Domstolen kunne ikke se at mottaker av ubytte fra et innenlandsk selskap og mottaker av utbytte fra et utenlandsk selskap skulle være i en objektivt forskjellig situasjon i forhold til skatteregler som er gitt med det formål å hindre økonomisk dobbeltbeskatning. I Manninen nyanseres dette for tilfeller der kildestaten eliminerer faren for økonomisk dobbeltbeskatning ved for eksempel kun å skattlegge overskudd som ikke er utdelt.

Skattleggingen av det utenlandske selskapet og skattleggingen av mottakeren av utbyttet innebar anvendelse av to ulike skatter på to ulike skattesubjekter. Det var derfor ikke en slik direkte sammenheng mellom de ulike formene for skattlegging at forskjellsbehandlingen kunne begrunnes i sammenhengen i skattesystemet. Heller ikke muligheten for at en likebehandling i Verkooijen og Lenz kunne gjøre det fordelaktig å investere i utlandet, kunne begrunne forskjellsbehandlingen.

I Lenzpåpeker domstolen at skattenivået i det aktuelle utlandet ikke er relevant i forhold til kravet om fri flyt av kapital, all den tid de østerrikske reglene ikke etablerer noen direkte sammenheng mellom beskatningen av de østerrikske selskapene og skattefordelen mottakeren nyter godt av. Muligheten for å pålegge innenlandske selskaper å trekke den flate skatten, og mangelen på denne muligheten overfor utenlandske selskaper, begrunnet ikke at mottakerens skattebelastning i de to tilfellene skulle være forskjellig.

I Manninen synes EF-domstolen å legge vekt på sammenhengen mellom den betalte selskapsskatten og godtgjørelsen som gis utbyttemottaker. Domstolen aksepterer likevel ikke at dette skaper en sammenheng i skattesystemet som kan begrunne begrensningen av godtgjørelsen til utbytter fra finske selskaper. Domstolen finner at de finske reglenes formål om å forhindre dobbeltbeskatning, er ivaretatt så lenge det er en sammenheng mellom godtgjørelsen og selskapsskatten betalt i utlandet. Domstolen aksepterer ikke at de praktiske problemene med å fastsette den utenlandske skatten kan begrunne at godtgjørelse for denne avskjæres, og viser til at godtgjørelsen for utbytter fra finske selskaper kun er avhengig av selskapsskattesatsen.

EU-kommisjonen avga 19. desember 2003 en meddelelse om beskatning av grenseoverskridende utbytter til fysiske porteføljeaksjonærer (COM(2003) 810 final). Kommisjonen uttaler der at den enkelte medlemsstat ikke kan legge høyere skatt på utbytte fra andre medlemsstater enn på innenlandsk utbytte, og at det følger direkte av Verkooijen at skattefritak for innenlandsk utbytte må gjelde også for utbytte fra andre medlemsstater.

Medlemsstatene i EØS står fritt i valget mellom å underlegge aksjeinntekt økonomisk dobbeltbeskatning eller å forhindre dette ved fritaks- eller godtgjørelsesmetoder. For EU-statene gjelder dette med forbehold for mor-datterselskapsdirektivet (90/435/EEC) fra 1990. Etter departementets vurdering må det ligge innenfor medlemsstatenes kompetanse å ta beskatningen i det underliggende selskapet i betraktning ved anvendelsen av en fritaksmetode, slik at fritaket avgrenses mot aksjeinntekt som reflekterer underliggende inntekt som beskattes under et visst nivå. Regler som tar hensyn til skattebelastningen i det underliggende selskapet, innebærer ikke den form for forskjellsbehandling som EF-domstolen avviste i Verkooijen, nemlig forskjellig behandling av utbytte av overskudd fra selskap alt etter om det utdelende selskap har betalt skatt til utbyttemottakerens bostedsstat eller ikke.

En forutsetning for å avgrense fritaksmetoden mot inntekt på aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, uten at det kan bli ansett som avtalestridig forskjellsbehandling, er at den inngående aksjeinntekten reflekterer underliggende inntekt som beskattes lempeligere enn om det utenlandske selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge. Det følger av lavskattelanddefinisjonen i skatteloven § 10-63 at denne forutsetningen regelmessig vil være oppfylt. Unntak kan imidlertid tenkes i enkelttilfeller.

Et slikt unntakstilfelle kan være dersom det utenlandske selskapet har opptjent den underliggende inntekten på et langt tidligere tidspunkt og med strengere beskatning, enn det som gjelder når aksjeinntekten innvinnes. Det er de utenlandske skattereglene på innvinningstidspunktet som er avgjørende for om aksjeinntekten kommer til beskatning i Norge eller ikke. Det kan også tenkes at den underliggende inntekten beskattes i tredjeland, uten at skatteloven § 10-63 gir grunnlag for å ta denne beskatningen i betraktning ved vurderingen av hvorvidt det utenlandske selskapet skal anses hjemmehørende i lavskatteland. Videre følger det av forarbeidene til skatteloven § 10-63 at det ved sammenligningen av skattenivå ikke bør tas hensyn til skatt på utbytte og skatt på gevinst ved realisasjon av aksjene i det utenlandske selskapet, jf. Innst. O. nr. 47 (1991-92) side 140.

I unntakstilfeller som omtalt ovenfor kan aksjeinntekt fra selskap hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, reflektere underliggende inntekt som beskattes på minst samme nivå som om selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge ved opptjeningen av den underliggende inntekten. Beskatning av den inngående aksjeinntekten kan da anses som en forskjellsbehandling av den utenlandske investeringen i forhold til tilsvarende investering i Norge. En slik forskjellsbehandling vil kunne ha en usikker side mot EØS-avtalens krav om lik behandling av like tilfeller.

Det kan være mulig å forebygge slik forskjellsbehandling ved at norske selskaper som mottar inntekt på aksjeinvesteringer i lavskatteland innenfor EØS, gis adgang til å dokumentere beskatningen av den underliggende inntekten. Aksjeinntekten vil i så fall bare omfattes av fritaksmetoden dersom det blir dokumentert at beskatningen av den underliggende inntekten minst er på nivå med beskatningen av en tilsvarende inntekt i et norsk selskap. Etter EF-domstolens praksis kan hensynet til effektiv skattekontroll berettige at grenseoverskridende aktiviteter pålegges byrder gjennom særskilte dokumentasjonskrav. Sak C-250/95 Futura gjaldt luxemburgske krav om at en filial av et utenlandsk selskap måtte fremlegge regnskap ført etter luxemburgske regler for å få rett til fremføring av underskudd på linje med hjemmehørende selskaper. EF-domstolen la til grunn at en medlemsstat i et slikt tilfelle kunne stille særskilte dokumentasjonskrav. Dokumentasjonskravene måtte ikke gå utover det som er nødvendig for godtgjøre størrelsen på underskuddet med klarhet og presisjon. Domstolen fant at det ikke var strengt nødvendig å begrense dokumentasjonsmulighetene slik Luxemburg hadde gjort, og underkjente dokumentasjonskravet på dette grunnlag. Departementet har i andre saker lagt til grunn at EØS-retten gir mulighet for å stille særskilte dokumentasjonskrav for at en materiell rett skal gjelde i grenseoverskridende tilfeller.

Ved den nærmere utforming av dokumentasjonskravene kan det i praksis oppstå en del problemstillinger ved fastsettelse av hvilken skatt som knytter seg til den underliggende inntekten. Blant annet må det tas stilling til hvilken underliggende inntekt aksjeinntekten skal anses å reflektere. Særlig problematisk kan dette være i forhold til gevinster, som kan gjenspeile både opptjent og forventet inntekt i det utenlandske selskapet. En dokumentasjonsregel kan også medføre en viss asymmetri i beskatningen av gevinst og tap, da den bare er aktuell i gevinstsituasjoner. En mulighet kan derfor være å gi fritaksmetoden generell anvendelse ved realisasjon av investeringer i lavskatteland innenfor EØS, mens fritak for utbytte på slike investeringer bare innrømmes dersom det dokumenteres tilstrekkelig underliggende beskatning. Praktiske hensyn taler mot at en slik dokumentasjonsordning gjøres gjeldende for investeringer som gir lav eierinteresse.

Spørsmålet om beskatning av inntekt på investeringer i lavskatteland innenfor EØS, må også ses i sammenheng med reglene om kreditering for skatt betalt til utlandet. I det gjeldende systemet innrømmes det kredit for underliggende skatt etter reglene i skatteloven §§ 16-30 flg. ved beskatningen av inngående utbytter. Departementet foreslår å videreføre disse reglene med mindre justeringer, men varsler samtidig at det tas sikte på en bredere gjennomgang av reglene, jf. avsnitt 6.5.4.7 (ii). Gjennomgangen vil også omfatte kreditreglene i skatteloven §§ 16-20 flg.

Basert på ovenstående legger departementet til grunn at fritaksmetoden inntil videre bør gis anvendelse for inntekt på investeringer i lavskatteland innenfor EØS. Muligheten for å unnta slike inntekter fra fritaksmetoden, eventuelt i kombinasjon med en dokumentasjonsadgang som skissert ovenfor, vil imidlertid bli utredet nærmere. Dette vil skje i nær sammenheng med den varslede gjennomgangen av NOKUS-reglene, herunder lavskattelanddefinisjonen i skatteloven § 10-63, og kreditreglene, samt under iakttakelse av den videre rettsutvikling innenfor EØS.

Departementet foreslår etter dette at fritaksmetoden avgrenses mot inntekt på investeringer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS. Tilsvarende vil fradragsrett for tap på slike investeringer ikke avskjæres av fritaksmetoden.

For gevinst og tap på derivater innebærer dette at fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse, dersom det underliggende objektet er eierandel i selskap som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS på realisasjonstidspunktet.

Det vises til forslag til ny § 2-38 tredje ledd bokstav a i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.

6.5.4.4 Liste med lavskatteland og liste med land som ikke er lavskatteland

Avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt og tap på investeringer i lavskatteland utenfor EØS, vil medføre at det oftere enn i dag blir nødvendig å ta stilling til hvorvidt selskap er hjemmehørende i lavskatteland. Mens ligningen av NOKUS-selskaper foretas ved sentralskattekontoret for storbedrifter, jf. ligningsloven § 8-6 sjette ledd, vil ligningen av selskapers aksjeinntekter fra lavskatteland skje ved de lokale likningskontorer. For å kunne redusere ressursbruken knyttet til dette og å øke forutberegneligheten for skattyterne, legger departementet opptil å gi forskrift med liste over land som skal anses som lavskatteland og liste over land som ikke skal anses som lavskatteland.

Det følger av skatteloven § 10-70 at departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i skatteloven kapittel 10, herunder § 10-63 om lavskatteland. Departementet legger til grunn at denne bestemmelsen gir nødvendig forskriftshjemmel.

For selskap som er hjemmehørende i land som er omfattet av liste som nevnt, vil det ikke være nødvendig med noen nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63 for å avgjøre hvorvidt selskapet er hjemmehørende i lavskatteland eller ikke. Se likevel nedenfor om at det kan fastsettes i forskriften at opplisting av et land ikke skal være bindende for enkelte kategorier selskaper som er hjemmehørende i dette landet.

Flere andre land har utarbeidet lister med land som skal og/eller ikke skal anses som lavskatteland i forbindelse med såkalt «cfc-legislation», dvs. regler om beskatning av inntekt som opptjenes av kontrollerte utenlandske selskaper (controlled foreign companies) hjemmehørende i lavskatteland (tilsvarende de norske NOKUS-reglene). Dette gjelder blant annet Sverige, Finland, Estland, Litauen og Italia.

Styrende for om et land skal kunne inntas på en av listene, vil være om den generelle effektive inntektsbeskatningen av selskaper i det aktuelle landet ligger høyere eller lavere enn to tredjedeler av den generelle effektive inntektsbeskatningen av selskaper i Norge. Det vil i denne sammenheng være naturlig å se hen til internasjonale arbeider som redegjør for skattenivået i ulike land. OECD har som ledd i arbeidet mot skadelig skattekonkurranse mellom landene, utarbeidet en oversikt over skatteparadiser og andre jurisdiksjoner med prefererte skatteregimer som kan medføre skadelig skattekonkurranse.

Enkelte land som ellers har et skattenivå som er høyere enn to tredjedeler av det norske nivået, kan ha særlig gunstige skatteregler for visse typer selskaper, virksomheter mv. Det kan også tenkes at det er gitt gunstigere skatteregler for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt geografisk område i det aktuelle landet. Det kan derfor være aktuelt å bestemme i forskriften at opplisting av et land som ikke-lavskatteland, skal være uten betydning for bestemte kategorier av selskaper som er hjemmehørende i dette landet, eller at det bare skal ha betydning for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt geografisk område i landet. For selskap som på denne måten ikke omfattes av opplistingen, vil det bero på en sammenligning av skattenivå i medhold av skatteloven § 10-63, om selskapet skal anses hjemmehørende i lavskatteland eller ikke. Tilsvarende kan det være aktuelt at opplisting av et land som lavskatteland, ikke skal gis virkning for nærmere angitte kategorier av selskaper i dette landet, eller at det bare gis virkning for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt område av landet.

Departementet legger til grunn at listen med lavskatteland og listen med ikke-lavskatteland skal være bindende (med de unntak som eventuelt følger av forskriften selv, jf. ovenfor) både ved beskatningen av inntekt og tap på investeringer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland, og ved NOKUS-beskatning av inntekt som opptjenes av selskaper, sammenslutninger og andre selvstendige innretninger eller formuesmasser som er hjemmehørende i lavskatteland. Det bidrar til en enhetlig definisjon av lavskatteland i de to sammenhengene. Dersom EØS-land inntas på liste, vil dette bare ha betydning i forhold til NOKUS-reglene, jf. avsnitt 6.5.4.3 og 6.5.4.5.

Av hensyn til forutberegneligheten for skattyterne, legger departementet til grunn at endring av forskriften med opplisting av et nytt land som lavskatteland eller ikke-lavskatteland må kunngjøres innen 1. oktober, for at slik endring skal kunne gis virkning for det påfølgende inntektsåret. For øvrig må forskriften oppdateres løpende, slik at land som i utgangspunktet er omfattet av en liste, tas ut dersom forutsetningene ikke lenger er til stede. Nevnte frist for kunngjøring skal ikke gjelde når forskriften endres ved at land tas ut av en liste.

Fritaksmetoden er foreslått med virkning fra og med 1. januar 2004 for utbytte, og med virkning fra og med 26. mars 2004 for gevinster og tap, jf. avsnitt 6.5.11.1. Forskrift med liste over lavskatteland og liste over ikke-lavskatteland bør derfor kunne gis med virkning for beskatningen av utbytte, gevinst og tap på lavskattelandsinvesteringer som innvinnes fra og med inntektsåret 2004. For å sikre dette legger departementet til grunn at det for inntektsårene 2004 og 2005 er tilstrekkelig at nye land på listene kunngjøres innen 1. januar 2005. Av hensyn til skattyternes forutberegnelighet, legges videre til grunn at forskriften ikke skal kunne tillegges betydning i forhold til NOKUS-reglene for disse to inntektsårene, verken hva gjelder opplistning av lavskatteland eller opplisting av ikke-lavskatteland.

6.5.4.5 Avgrensning mot inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS

Med porteføljeinvestering menes at investor ikke har til hensikt å utøve aktivt eierskap. Investering som ikke er porteføljeinvestering, benevnes direkteinvestering.

Flere andre land med fritaksmetode innenfor selskapssektoren, har begrenset skattefritaket til å gjelde typiske direkteinvesteringer. I praksis er dette gjort ved å oppstille krav om at det aksjeeiende selskapet har en viss eierinteresse i det underliggende selskapet, og/eller at de aktuelle aksjene har en form for næringstilknytning. Det vises til skattemeldingen avsnitt 3.4.1.3.

Hensynet til å unngå kjedebeskatning står etter departementets vurdering sterkest i forhold til inntekt på direkteinvesteringer der eierselskapet kan utøve en viss innflytelse på det underliggende selskapet, men gjør seg også gjeldende for inntekt på porteføljeinvesteringer. Utgangspunktet er derfor at fritaksmetoden også skal gjelde for inntekt på porteføljeinvesteringer, jf. avsnitt 6.5.2.2.

Det bør unngås at fritaksmetoden gis anvendelse for inntekt på utenlandsinvesteringer, dersom det underliggende selskapet blir gjenstand for en effektiv beskatning som ligger betydelig under norsk nivå. Avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt på investeringer i lavskatteland som foreslått i avsnitt 6.5.4.3, medfører at det kan bli nødvendig med sammenligning av skattenivå etter skatteloven § 10-63, for å avgjøre om avkastningen er skattepliktig. Dette fordrer informasjon om skattereglene i utlandet, herunder eventuelle særregler som gjelder for den aktuelle type selskaper, virksomheter eller inntekter, jf. avsnitt 6.5.4.2. Selskaper med porteføljeinvesteringer i utlandet kan ha mindre muligheter til å dokumentere slike sammenligninger av skattenivå. For likningsmyndighetene vil det medføre merarbeid knyttet til kontroll, om beskatningen av inntekt på utenlandske porteføljeinvesteringer skal bero på om det underliggende selskapet er hjemmehørende i lavskatteland eller ikke.

Departementet foreslår på bakgrunn av ovenstående at utbytte og gevinst på porteføljeinvesteringer utenfor EØS skal unntas fra fritaksmetoden, uten hensyn til om det underliggende selskapet er hjemmehørende i lavskatteland eller ikke. Tilsvarende vil fritaksmetoden ikke avskjære fradragsrett for tap på slike investeringer.

Det kan være vanskelig å forsvare i forhold til EØS-avtalen om inntekt på porteføljeinvesteringer i andre EØS-land beskattes, mens det innrømmes skattefritak for inntekt på norske porteføljeinvesteringer. Departementet går derfor ikke inn for å avgrense fritaksmetoden mot inntekt og tap på porteføljeinvesteringer i land innenfor EØS. Dette medfører at fritaksmetoden vil gjelde uten særskilte begrensninger for inntekt og tap på både portefølje- og direkteinvesteringer i andre EØS-land. Departementet vil imidlertid vurdere nærmere muligheten for å avgrense fritaksmetoden mot inntekt og tap på investeringer i lavskatteland innenfor EØS, jf. avsnitt 6.5.4.3.

I det følgende behandles hvordan avgrensningen av fritaksmetoden mot inntekt og tap på porteføljeinvesteringer utenfor EØS konkret bør utformes.

Det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse skiller ikke mellom aksjer eid i og utenfor virksomhet. Før skattereformen i 1992 var det ulik skattemessig behandling av næringsaksjer og andre aksjer. Erfaringer fra den gang tilsier at det kan være vanskelig å etablere klare kriterier for når det foreligger nødvendig næringstilknytning. Etter departementets vurdering bør det ikke gjeninnføres et skille mellom næringsaksjer og andre aksjer. Praktiske hensyn tilsier at det bør være størrelsen på skattyters eierinteresse som bestemmer hvorvidt fritaksmetoden skal komme til anvendelse for inntekt eller tap på investering utenfor EØS.

I det gjeldende systemet med beskatning av inngående utbytte gis det kredit for kildeskatt og underliggende skatt betalt i utlandet, dersom selskapsaksjonæren ved utgangen av det inntektsåret utbyttet mottas, eier minst 10 pst. av kapitalen og har minst 10 pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf. skatteloven §§ 16-30 flg. Det gis ikke kredit for underliggende skatt ved beskatningen av utbytte som tilfaller selskap med eierinteresse under 10 pst. i det utenlandske selskapet.

Departementet foreslår at avgrensningen av fritaksmetoden mot inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS, gjennomføres etter tilsvarende kriterier som i skatteloven § 16-30. Det innebærer at fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse dersom skattyters eierinteresse i det aktuelle utenlandske selskapet er lavere enn 10 pst., målt ved skattyters andel av kapitalen og stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet.

Det avgjørende tidspunkt for måling av kapital- og stemmeandel, bør i utgangspunktet være når skattyter innvinner utbytte eller gevinst, eller når han oppofrer tap. Måling av eierinteressen utelukkende ved innvinning/oppofrelse kan imidlertid åpne for tilpasningsmuligheter når det underliggende selskapet er hjemmehørende i ikke-lavskatteland utenfor EØS. Skattyter kan søke å unngå gevinstbeskatning ved å øke eierinteressen til 10 pst. eller mer før innvinning skjer. Tilsvarende kan han søke å oppnå fradragsrett ved å redusere eierinteressen til under 10 pst. før tap oppofres.

Ved å knytte kravene til kapital- og stemmeandel til et visst tidsrom, reduseres i praksis muligheten for slike tilpasninger. Departementet antar at en måleperiode på to år ivaretar dette hensynet i tilstrekkelig grad. Departementet foreslår at gevinst på investering utenfor EØS skal unntas fra fritaksmetoden, dersom skattyter ikke sammenhengende de to siste årene fram til innvinningen har eid minst 10 pst. av kapitalen og hatt minst 10 pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet. Tilsvarende skal tap på slik investering være fradragsberettiget etter alminnelige regler, dersom skattyter ikke på noe tidspunkt de to siste årene fram til oppofrelsen har eid 10 pst. eller mer av kapitalen eller hatt 10 pst. eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet. Toårsperioden for måling av kapital- og stemmeandel løper fram til gevinst eller tap realiseres, og regnes fra og med samme dag to år tilbake i tid.

Departementet forslag medfører at skattyter som erverver en betydelig eierinteresse i et selskap utenfor EØS som han ikke har eierinteresse i fra før, vil bli skattepliktig etter de alminnelige regler dersom gevinst på investeringen realiseres i løpet av de to første årene etter ervervet.

Også når det gjelder utbytte på investering utenfor EØS, foreslår departementet at kravet til minst 10 pst. kapital- og stemmeandel for at fritaksmetoden skal komme til anvendelse, må være oppfylt sammenhengende gjennom en toårsperiode. Det foreslås at toårsperioden må omfatte tidspunktet for innvinning av utbyttet, men at det til forskjell fra gevinstsituasjonen skal være adgang til å medregne tid både før og etter innvinningen. Dette sikrer at selskap mv. som foretar en langsiktig direkteinvestering utenfor EØS, allerede fra første dag kan motta utbytte på investeringen uten beskatning etter fritaksmetoden. Dersom det i ettertid viser seg at utbytte som i utgangspunktet er mottatt uten beskatning, likevel er skattepliktig som følge av at det har skjedd en reduksjon av skattyters eierinteresse, vil det bli nødvendig med endring av likning med utligning av skatt på utbyttet.

Forslaget om at kravet til kapital- og stemmeandel skal kunne oppfylles etter at utbytte er innvunnet, vil medføre noe merarbeid for likningsmyndighetene, blant annet knyttet til kontroll. Dette kan forsvares ut fra hensynet til å unngå tilpasninger og å hindre innelåsninger av utbytte de to første årene etter at investeringen er foretatt. Det kan i denne sammenheng nevnes at EUs mor- datterselskapsdirektiv (90/435/EEC) stiller krav om kvalifiserende eierskap over to år for at direktivet skal komme til anvendelse. Etter direktivet kan kravet til eierperiode oppfylles også etter utbytteutdelingen.

Før denne proposisjonen fremlegges den 6. oktober 2004, har ikke skattyter noen foranledning til å endre eierinteresse på investering utenfor EØS med sikte på å oppnå skattefritak for gevinst eller utbytte, eller fradragsrett for tap. For innvinning eller oppofrelse som skjer før dette tidspunktet, foreslår derfor departementet en overgangsregel om at kapital- og stemmeandelen på tidspunktet for innvinning eller oppofrelse alene, skal være avgjørende for om fritaksmetoden skal kunne komme til anvendelse eller ikke. Av samme grunn foreslås at måleperioden forkortes når innvinning eller oppofrelse skjer innen to år etter fremleggelsesdagen, ved at det i disse tilfeller bare skal ses hen til kapital- og stemmandel i tidsrommet fra 6. oktober 2004 til innvinning eller oppofrelser skjer. Dette kan i utgangspunktet medføre utilsiktet beskatning av skattyter som oppnår en eierinteresse på 10 pst. eller mer etter fremleggelsestidspunktet, og deretter innvinner utbytte før 6. oktober 2006. For å hindre dette foreslår departementet at beskatning skal foretas uavhengig av overgangsregelen, dersom dette er til gunst for skattyter. Fritaksmetoden vil da komme til anvendelse dersom skattyter har eierinteresse på 10 pst. eller mer i en toårsperiode som omfatter tidspunktet for innvinning av utbyttet.

Skattyter som har latent tap på en betydelig aksjepost i selskap hjemmehørende i ikke-lavskatteland utenfor EØS, kan søke å oppnå fradragsrett ved å overføre deler av aksjeposten til nærstående senest to år før realisasjon, slik at verken skattyteren eller noen av de nærstående får 10 pst. eller mer av kapitalen eller stemmene. For å unngå slike tilpasninger foreslår departementet en regel om at skattyteren skal identifiseres med sine nærstående. Identifikasjonsregelen medfører at kapital og stemmer knyttet til aksjer eid av nærstående, skal medregnes ved vurderingen av om skattyteren gjennom de to siste årene fram til oppofrelse har hatt tilstrekkelig lav eierinteresse til at fritaksmetoden ikke avskjærer fradragsretten for tap. Kapital og stemmer knyttet til aksjer eid av nærstående skal ikke medregnes når skattyter realiserer gevinst eller mottar utbytte.

Departementet foreslår en nokså bred definisjon av nærstående, som omfatter både selskaper som skattyteren har eierinteresse i, og selskaper og personer som har eierinteresse i skattyteren. Dessuten omfattes selskaper som eierne av skattyteren har eierinteresse i, samt nærstående personer til personlige eiere av skattyteren og selskap mv. som disse har eierinteresse i. Det foreslås at en eierinteresse må være betydelig for å bli tatt i betraktning. Den som på oppofrelsestidspunktet eier minst 10 pst. av kapitalen eller har minst 10 pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, anses i denne sammenheng å ha en betydelig eierinteresse.

Departementet legger til grunn at regelen om måling av eierinteresse over to år og identifikasjonsregelen skal suppleres av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.

Avgrensningen av fritaksmetoden mot gevinst og tap på porteføljeinvesteringer utenfor EØS, skal også gjelde når investeringen har form av derivatkontrakt, jf. avsnitt 6.5.2.4. Fritaksmetoden vil således ikke komme til anvendelse for gevinst eller tap på derivat med aksje i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS som underliggende objekt, såfremt ikke skattyter eier aksjer i det aktuelle selskapet som kunne vært realisert skattefritt etter fritaksmetoden på det tidspunktet derivatkontrakten realiseres. Har således en skattyter eid minst 10 pst. av kapitalen og hatt minst 10 pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i et selskap utenfor EØS sammenhengende de to siste årene fram til han realiserer gevinst på derivatkontrakt med eierandel i selskapet som underliggende objekt, vil gevinsten være fritatt fra beskatning såfremt selskapet ikke er hjemmehørende i lavskatteland, jf. avsnitt 6.5.4.3. Realiseres derivatet med tap, vil det foreligge fradragsrett såfremt skattyter og hans nærstående til sammen ikke på noe tidspunkt de to siste årene fram til realisasjonen har eid 10 pst. eller mer av kapitalen eller hatt 10 pst. eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Stemmer og kapital tilknyttet derivatets underliggende eierandeler skal ikke medregnes ved fastsettelsen av kapital- og stemmeandel.

Derivater som utleder sine økonomiske virkninger av en indeks kan omfattes av fritaksmetoden, jf. avsnitt 6.5.2.4. Slike derivater må alltid anses som porteføljeinvesteringer. Departementet legger til grunn at også aksjeindeksopsjon som dekker enkelte selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS (herunder lavskatteland) kan omfattes, såfremt indeksen i all hovedsak bestemmes av selskaper som er hjemmehørende i land innenfor EØS.

Det vises til forslag til ny § 2-38 tredje ledd bokstav b til d og fjerde ledd i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsene trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Videre vises til forslag til overgangsregel A ved ikrafttredelsen av ny § 2-38 i skatteloven.

Det kan være behov for å gi nærmere regler i forskrift for hvordan fritaksmetoden skal avgrenses mot inntekt og tap på investeringer i utlandet. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene som foreslås inntatt i ny § 2-38 tredje og fjerde ledd i skatteloven. Det vises til forslag til ny § 2-38 sjette ledd i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.

6.5.4.6 Fradragsrett for tap

Departementets forslag medfører at inntekter og tap som ikke omfattes av fritaksmetoden, blir gjenstand for beskatning etter skattelovens alminnelige bestemmelser om skatteplikt og fradragsrett. Dette gjelder inntekt og tap på investeringer utenfor EØS, såfremt det underliggende selskapet er hjemmehørende i lavskatteland eller skattyter har lav eierinteresse. Utgangspunktet etter de alminnelige bestemmelser er at det gjelder et symmetriprinsipp, dvs. at tap er fradragsberettiget når tilsvarende gevinst er skattepliktig. Dette symmetriprinsippet får også anvendelse for personlige aksjonærer som faller utenfor fritaksmetoden, og som derfor generelt har fradragsrett for tap på aksjer uavhengig av i hvilket land det underliggende selskapet er hjemmehørende.

Skattyter har i alminnelighet plikt til å dokumentere tap for at fradragsrett skal innrømmes. Når det gjelder utenlandsinvesteringer kan det likevel knytte seg et kontrollproblem til om rapporterte tap er reelle, eller om de eksempelvis kan ha oppstått som brudd på prinsippet om at transaksjoner mellom nærstående skal baseres på virkelige verdier (armlengdeprinsippet). Særlig gjelder dette dersom investeringen er foretatt i utland som er restriktive i forhold til å gi norske myndigheter innsyn og tilgang på relevant informasjon, og som ellers tilbyr skattevennlige rammebetingelser. For investeringer i slike jurisdiksjoner kan symmetriprinsippet i praksis lede til faktisk asymmetri, ved at det kreves fradrag for fiktive tap mens reelle gevinster ikke kommer til beskatning.

I OECDs arbeid mot skadelig skattekonkurranse er avskjæring av skattefradrag for transaksjoner med enheter i skatteparadiser vurdert som et aktuelt beskyttelsestiltak.

OECD-rådet godkjente 8. april 1998 rapporten « Harmful Tax Competition: An Emerging Global Issue» om skadelig skattekonkurranse. Rapporten legger til grunn at ulike former og grader av skadelig skattekonkurranse berettiger ulike typer beskyttelsestiltak. Regimer som legger til rette for skatteunndragelse ved manglende transparens og informasjonsutveksling i forhold til andre stater, blir ansett som så klart skadelige at strenge beskyttelsestiltak er berettiget. I de oppfølgende rapportene fra 2001 og 2002 blir ulike beskyttelsestiltak gjennomgått. Det blir der lagt til grunn at det er opp til hver enkelt stat å innføre beskyttelsestiltak som er forholdsmessige ut fra skadepotensialet til den enkelte form for skattekonkurranse.

Blant de aktuelle beskyttelsestiltakene nevnes muligheten for å innføre en generell nektelse av fradragsrett for transaksjoner knyttet til skatteparadiser. En noe lempeligere metode er å pålegge skattyter bevisbyrden når det i forbindelse med transaksjoner knyttet til skatteparadiser kreves fradrag, unntak og kredit ved skattleggingen. Det vises til at en formodning mot fradragsrett ved slike transaksjoner foreligger i mange stater. Av andre beskyttelsestiltak nevnes nektelse av rentefradrag ved tynn kapitalisering, CFC-regler tilsvarende NOKUS-reglene i skatteloven §§ 10-60 flg., begrensninger i unntaksmetoden og kreditmetoden for inntekter fra skatteparadiser, høyere kildeskatter på ulike betalinger til skatteparadiser og en restriktiv holding til skatteavtaler med skatteparadiser.

En rekke sentrale lavskatteland i flere verdensdeler har i forbindelse med OECD-arbeidet avgitt erklæring om at de er villige til å inngå avtale med OECD-land om transparens, innsyn og utveksling av skatteopplysninger. Slike samarbeidsvillige lavskatteland skal da ikke bli gjenstand for beskyttelsestiltak. Tidsrammen har vært utløpet av 2005, men dette kan av praktiske grunner bli noe forskjøvet. Norge har påbegynt arbeidet med å inngå slike avtaler. De nordiske landene samarbeider om dette, og ser an hvilke avtaler USA og andre store OECD-land kan få gjennomslag for ovenfor et antall av de samarbeidsvillige lavskattelandene.

Etter departementets vurdering og på grunnlag av det ovennevnte arbeidet mot skadelig skattekonkurranse i OECD, kan det stilles spørsmål ved berettigelsen av å innrømme fradragsrett for tap på investeringer i jurisdiksjoner som ikke gir innsynsrett for norske myndigheter som administrerer fradragene. Det er ikke opplagt at skattytere som velger å plassere midler i slike «lukkede» jurisdiksjoner, bør nyte godt av det symmetriprinsippet som ellers gjelder. Alternativer kan være å avskjære eller begrense fradragsretten for tap i disse tilfellene. Spørsmålet fordrer en relativt omfattende utredning. Departementet vil på et senere tidspunkt komme tilbake med en nærmere vurdering og eventuelt lovforslag.

6.5.4.7 Skatteloven § 16-30

(i) Tilpasning av kravet til stemme- og kapitalandel

Selskap som mottar utbytte fra selskap hjemmehørende i utlandet, kan kreve kredit for underliggende skatt og kildeskatt i medhold av skatteloven §§ 16-30 flg., såfremt selskapet ved utgangen av det inntektsåret utbyttet mottas, eier minst 10 pst. av kapitalen og har minst 10 pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske selskapet. Departementet foreslår tilsvarende krav til kapital- og stemmeandel for at fritaksmetoden skal komme til anvendelse for utbytte fra selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS. I sistnevnte sammenheng er det imidlertid lagt til grunn at kravet til kapital og stemmer må være oppfylt kontinuerlig gjennom en toårsperiode som omfatter tidspunktet utbyttet innvinnes. Dette er begrunnet med hensynet til å unngå uønskede tilpasninger og til å hindre innelåsning av utbytte de to første årene etter at investeringen er foretatt, jf. avsnitt 6.5.4.5 med forslag til ny § 2-38 tredje ledd bokstav d i skatteloven.

Fritaksmetoden vil ikke omfatte utbytte på visse investeringer utenfor EØS, jf. avsnitt 6.5.4.3 og 6.5.4.5. Departementet legger derfor til grunn at skatteloven §§ 16-30 flg. må videreføres også etter at fritaksmetoden tar til å gjelde. Hensynet til å oppnå harmoni i regelverket, tilsier imidlertid at målingen av eierinteresse etter skatteloven § 16-30, bør foretas over tilsvarende periode som lagt til grunn i forslaget til ny § 2-38 tredje ledd bokstav d i skatteloven. I samme retning trekker hensynet til å unngå at skattyter som har mottatt skattepliktig utbytte fra utlandet, kan erverve flere aksjer for en kortere periode, for å oppnå rett til kredit for underliggende skatt.

Departementet foreslår derfor at rett til kredit etter skatteloven § 16-30, gjøres betinget av at skattyteren i en periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbyttet, eier minst 10 pst. av kapitalen og har minst 10 pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske selskapet. I praksis medfører dette at kredit for underliggende skatt bare kan kreves for skattepliktig utbytte på direkteinvesteringer foretatt i lavskatteland utenfor EØS.

Det vises til forslag til endring av siste punktum i skatteloven § 16-30 første ledd. For selskaper som fremdeles vil være skattepliktig for utbytte på direkteinvesteringer i lavskatteland utenfor EØS, kan forslaget i visse tilfeller medføre en skjerpelse sammenlignet med den gjeldende regel om at eier- og stemmekravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret utbyttet mottas. Det foreslås derfor at lovendringen først trer i kraft med virkning fra og med 2005.

Videre vises til forslag til overgangsregel ved ikrafttredelsen av endringen av siste punktum i skatteloven § 16-30 første ledd. Overgangsregelen medfører at måleperioden skal forkortes når innvinning eller oppofrelse skjer innen to år etter at denne proposisjonen fremlegges den 6. oktober 2004. I disse tilfeller skal det bare ses hen til kapital- og stemmeandel i tidsrommet fra 6. oktober 2004 til innvinning eller oppofrelse skjer. Overgangsregelen sikrer at skattyter ikke vil miste rett til kredit som følge av lav eierinteresse før proposisjonen fremlegges, og svarer til overgangsregelen som er foreslått i avsnitt 6.5.4.5 om avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS. For å unngå av overgangsregelen skal stille skattyter i en dårligere posisjon, forelslås at beskatning skal foretas uavhengig av overgangsregelen, dersom dette er til gunst for skattyter.

(ii) Behov for gjennomgang

I juni 2001 sendte departementet ut høringsnotat med forslag til enkelte endringer i reglene i skatteloven §§ 16-30 flg. om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap. Arbeidet ble stilt i bero i påvente av behandlingen av Skaugeutvalgets innstilling og skattemeldingen. Innføring av fritaksmetoden vil medføre at disse kreditreglene får mindre betydning enn i dag. Kreditering i medhold av skatteloven §§ 16-30 flg. vil imidlertid fremdeles være aktuelt for skattepliktig utbytte på investeringer i lavskatteland, jf. avsnitt 6.5.4.3. Departementet tar derfor sikte på å videreføre arbeidet med gjennomgang av kreditreglene.

6.5.4.8 Skatteloven §§ 10-67 og 10-68

Dersom inntektene til et utenlandsk selskap er eller har vært gjenstand for NOKUS-beskatning, medfører skatteloven §§ 10-67 og 10-68 at utbytte og gevinst på aksjene i selskapet helt eller delvis kan fritas fra beskatning. Av skatteloven § 10-67 følger at utdelt overskudd ikke er skattepliktig i den utstrekning det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekten som er NOKUS-beskattet. Skatteloven § 10-68 fastsetter at ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi reguleres med endring i selskapets kapital etter RISK-reglene så langt de passer, men bare for de år de norske deltakerne har blitt NOKUS-beskattet for selskapets inntekter. Formålet med bestemmelsene er å hindre at inntekt som har blitt NOKUS-beskattet, kommer til beskatning en gang til når den tilfaller aksjonæren i form av utbytte eller gevinst på aksjene.

Skatteloven §§ 10-67 og 10-68 bør videreføres for selskapsaksjonærer som mottar aksjeinntekter fra utlandet som ikke omfattes av fritaksmetoden, og som derfor i utgangspunktet er skattepliktige. Dette gjelder inntekt på aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS, såfremt investeringen anses å være i lavskatteland på det tidspunkt aksjeinntekten innvinnes, eller selskapsaksjonæren har lav eierinteresse. Det vil medføre uønsket dobbeltbeskatning dersom NOKUS-beskattet inntekt blir gjenstand for ytterligere beskatning, når den tilfaller selskapsaksjonær i form av utbytte eller gevinst.

Departementet foreslår at RISK-reglene oppheves fullt ut med virkning fra og med inntektsåret 2006, jf. avsnitt 5.5. Det vil da ha lite mening om skatteloven § 10-68 fremdeles skal gi RISK-reglene anvendelse så langt de passer. Departementet foreslår derfor å endre bestemmelsen, slik at henvisningen til RISK-reglene tas ut, og slik at det fremkommer direkte av ordlyden at aksjens inngangsverdi skal reguleres på bakgrunn av endring av selskapets beskattede inntekt gjennom deltakerens eiertid. Det tilsiktes ingen endring av bestemmelsens materielle innhold.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-68 første punktum. Det foreslås at lovendringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Departementet tar sikte på å gi forskrift med utfyllende regler for regulering av aksjers inngangsverdi i medhold av skatteloven § 10-68, jf. skatteloven § 10-70. Det kan blant annet være behov for å presisere i forskrift at inngangsverdien skal reguleres med overskudd som deltakeren er beskattet for gjennom eiertiden, noe som i inntektsårene for kjøp og salg av aksjen kan differere noe fra bevegelsen i selskapets beskattede inntekt.

6.5.5 Fritaksmetodens anvendelse på utbytte som tilfaller selskaper i utlandet

Av skatteloven § 10-13 følger at det skal svares kildeskatt av utbytte fra norsk selskap til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet. Kildebeskatning foretas ikke dersom den utenlandske aksjonæren driver virksomhet i Norge, og aksjene er knyttet til denne virksomheten.

Kildeskattesatsen er i utgangspunktet 25 pst. Norge har i en rekke skatteavtaler fraskrevet seg retten til å anvende denne satsen fullt ut. Satsen er som regel redusert til 15 pst. For utbytte fra norsk datterselskap til utenlandsk morselskap er satsen vanligvis redusert til 5 pst.

Skattelovgivningen kan ikke ha virkninger som medfører at det oppstår konflikt med EØS-avtalen. Dersom norske selskaper mv. fritas for utbyttebeskatning, samtidig som utbytte til selskapsaksjonærer hjemmehørende i andre EØS-land kildebeskattes, kan det reises spørsmål om EØS-avtalens regler om etableringsfrihet og fri flyt av kapital er overholdt, jf. avsnitt 6.5.4.3.

Departementet legger vekt på å unngå løsninger som har en usikker side mot EØS-avtalen, og følger derfor opp forslaget i skattemeldingen om at fritaksmetoden skal gjelde for utbytte på aksjer som reelt eies av selskaper mv. hjemmehørende i andre EØS-land. Fritak for kildebeskatning i disse tilfeller følger av forslaget til ny § 2-38 første og annet ledd, jf. avsnitt 6.5.2.

Departementet foreslår å avgrense fritaksmetoden mot utbytte på aksjer som eies av selskaper mv. hjemmehørende utenfor EØS, slik at kildebeskatningen videreføres for denne gruppen skattytere. På denne måten begrenses muligheten for at utbytte av overskudd som er underlagt lav eller ingen skatt, kan strømme gjennom norske selskaper skattefritt, jf. avsnitt 6.5.4.1 om hensynene mot dette. Dessuten kan opphevelse av kildebeskatningen av utbytte til selskaper mv. hjemmehørende i andre land, i realiteten medføre at Norge overfører skattefundamenter til utlandet. I skattemeldingen avsnitt 10.4.1 er det redegjort nærmere for dette.

Når det gjelder utbytte som tilfaller selskap som nevnt i skatteloven § 10-40 om deltakerligning, må spørsmålet om kildebeskatning avgjøres separat for den enkelte deltaker.

Det vises til forslag til ny § 2-38 femte ledd i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004.

6.5.6 Vurdering av tiltak mot skattemotivert valg av transaksjonsform

6.5.6.1 Innledning

Etter fritaksmetoden skal salg av aksjer mv. som hovedregel ikke utløse gevinst- eller tapsoppgjør, mens salg av andre eiendeler fortsatt vil være skatteutløsende etter de alminnelige regler. Skattyterne kan dermed ha mulighet til å tilpasse overdragelsesformen, slik at innmatsoverdragelse velges når de skattemessige verdiene av formuesobjektene er høyere enn salgssummen (medfører fradragsberettiget tap), mens aksjehandel anvendes dersom salgssummen overstiger de skattemessige verdiene av formuesobjektene (gir skattefri gevinst).

I noen tilfelle vil det kunne hevdes at valget av transaksjonsform må anses som hovedsakelig skattemessig motivert og illojalt mot formålet med skattereglene. Det kan da være grunnlag for skattemessig gjennomskjæring.

Aktørene har imidlertid ingen plikt til å innrette seg slik at de må betale mer skatt enn nødvendig. I utgangspunktet er det legitimt å etablere en selskapsstruktur hvor morselskapet er et holdingselskap og betydelige eiendeler legges i datterselskaper. Ved valget mellom salg av aksjer og salg av eiendeler vil som regel flere hensyn enn de skattemessige kunne spille inn. I mange tilfeller er det heller ikke åpenbart hvilken form som er «mest riktig» for den aktuelle transaksjonen. I praksis vil det derfor ofte være vanskelig for likningsmyndighetene å nå fram med gjennomskjæringssynspunkter i denne type saker.

Departementet signaliserte i skattemeldingen at en vil vurdere nærmere om det er grunnlag for å innføre særskilte regler for å motvirke skattemotivert valg av transaksjonsform når fritaksmetoden innføres.

6.5.6.2 Behovet for tiltak

Departementet har vurdert behovet for å motvirke at selskapene kan tilpasse seg ved å realisere gevinster skattefritt under fritaksmetoden, og tap med fradragsrett etter de alminnelige reglene for realisasjonsbeskatning. Forholdet mellom avskrivninger og periodisering av gevinst og tap under det gjeldende systemet står sentralt.

Fradrag for avskrivning gis for betydelige driftsmidler som verdiforringes ved slit eller elde. Det er altså et grunnvilkår at det foreligger verdiforringelse, slik at driftsmidler som ikke verdiforringes ved slit eller elde, heller ikke kan avskrives. Dette gjelder for eksempel fast eiendom og finansielle eiendeler.

Som hovedregel skal avskrivning av driftsmidler skje etter saldometoden, jf. skatteloven §§ 14-40 flg. Driftsmidlene er her delt i ulike avskrivningsgrupper. Avskrivningsgruppene bokstav a til d gjelder blant annet for inventar, kontormaskiner, kjøretøyer og ervervet goodwill. Driftsmidler på hver av disse gruppene avskrives under ett, og avskrivningssatsen varierer fra 20 til 30 pst. Ved salg av slikt driftsmiddel skal vederlaget enten inntektsføres direkte eller nedskrives på saldoen for den aktuelle avskrivningsgruppen. Dette medfører at gevinst eller tap på driftsmidlet blir periodisert i samme takt som avskrivningene.

Avskrivningsgruppene bokstav e til i gjelder de mer betydelige driftsmidlene, som skip, fly, bygg og anlegg. Her avskrives hvert driftsmiddel for seg. Avskrivningssatsen varierer fra 2 til 14 pst. Ved realisasjon skal gevinst eller tap på driftsmidlet føres på gevinst- og tapskonto, så langt vederlaget ikke er inntektsført. Inntektsføring av positiv saldo på gevinst- og tapskonto skjer med minst 20 pst. årlig, mens negativ saldo på gevinst- og tapskonto fradragsføres med inntil 20 pst. årlig.

Noen driftsmidler skal isteden avskrives lineært over antatt levetid. Det vises til skatteloven § 14-50 om tidsbegrensede rettigheter og skatteloven § 18-6 om særskilte driftsmidler i kraftanlegg. Ofte avskrives slike eiendeler over relativt lang tid og med en lav sats.

Også gevinst og tap på driftsmidler som ikke kan saldoavskrives føres i hovedregelen på gevinst- og tapskonto, jf. skatteloven §§ 14-52 og 18-6. Dette gjelder likevel ikke finansielle eiendeler.

Skattyternes fordeler av tilpasning er størst for verdifulle formuesgoder som ikke kan avskrives fordi de ikke verdiforringes, herunder fast eiendom. Deretter kommer formuesgoder som avskrives med lave satser, typisk bygg og anlegg med avskrivningssatser fra 2 til 8 pst. For formuesgoder med avskrivningssatser som tilsvarer satsen for inntektsføring av gevinst, vil selger og kjøper samlet sett ofte ikke være tjent med at salg av driftsmiddel skjer i form av aksjesalg. Bakgrunnen er at selgers fordel ved skattefrihet kan oppveies av at kjøper ikke får lagt kjøpesummen til grunn for sine avskrivninger. Det må også tas i betraktning at det kan knytte seg visse administrative kostnader mv. til å tilpasse transaksjonsformen ut fra skattemessige hensyn.

Selskapenes mulighet til å velge mellom aksjesalg innenfor fritaksmetoden og innmatssalg med realisasjonsbeskatning, medfører at det i praksis kan oppstå en faktisk asymmetri i beskatningen av gevinst og tap ved overføring av formuesgoder med lavere avskrivningssats enn 20 pst. Det kan få en negativ provenymessig effekt. På den andre siden vil muligheten til skattefrihet kunne motvirke innelåsningseffekter som følger av gevinstbeskatning.

Skattetilpasning kan skje ved at produksjonen av et driftsmiddel, for eksempel et skip, legges i et eget aksjeselskap, med påfølgende salg av aksjene i selskapet istedenfor driftsmidlet. Derved unngår selger å bli beskattet for overskudd fra varetilvirkning. Motsatsen er at kjøper får redusert avskrivningsgrunnlag.

6.5.6.3 Rettstilstanden i noen andre land med skattefritak for aksjeinntekter innenfor selskapssektoren

Sverige har ikke innført generelle regler som har til formål å hindre at skattefritaket for aksjegevinster åpner for tilpasningsmuligheter og faktisk asymmetri som beskrevet ovenfor i avsnitt 6.5.6.2. Det ses da bort fra skattemessig gjennomskjæring. Det gjelder imidlertid en særregel ved overføring av eierandeler i foretak som har få eiere og som eier boligeiendom. I slike tilfeller skal foretaket anses å ha solgt boligen og deretter ervervet den til markedspris. Bakgrunnen for regelen er at det ble ansett å medføre en ubegrunnet skattefordel om en eier av fåmannsforetak skal kunne legge sin private boligeiendom i foretaket, og deretter selge uten skattemessige konsekvenser.

I Danmark kreves det tillatelse fra skattemyndighetene til å gjennomføre blant annet skattefrie fisjoner og overføring av eiendeler. Myndighetene vurderer i den sammenheng konkret om formålet med den aktuelle omstruktureringen er skatteutnyttelse, og kan eventuelt avslå søknaden om skattefrihet ved omstruktureringen. Alternativt kan det settes vilkår for skattefriheten for å hindre den antatte muligheten for skattemessig utnyttelse.

Forslaget om innføring av en fritaksmetode i Finlandomfatter ingen generelle regler som skal hindre at salg av eiendeler gjennomføres som salg av aksjene i selskap som eier eiendelene. Det er imidlertid, tilsvarende som for den svenske ordningen, foreslått en særlig unntaksregel ved overføring av aksjer i selskap som eier boligeiendommer.

Nederland har ikke innført generelle regler som har til formål å motvirke at formuesobjekter realiseres i form av skattefritt aksjesalg.

Etter reglene i Storbritannia er skattefritaket for selskapers aksjegevinster gjort betinget av at det underliggende selskapet er et såkalt handelsselskap. Dette kravet medfører at selskaper som er opprettet for å eie ett enkelt driftsmiddel, som regel ikke vil være kvalifiserende investeringsobjekt under det britiske fritaket for aksjegevinstbeskatning.

6.5.6.4 Mulige tiltak

Nedenfor redegjøres for mulige tiltak for å motvirke virkningene av at gevinster realiseres i form av skattefritt aksjesalg under fritaksmetoden, mens tap kan realiseres med fradragsrett innenfor det alminnelige systemet for realisasjonsbeskatning.

(i) Realitet før form - Sveriges forkastede modell

I Sverige er det som nevnt ikke innført generelle regler som skal hindre at salg av andre formuesobjekter enn aksjer gis form av aksjeoverdragelse for å unngå gevinstbeskatning. I SOU 2001:11 ble det imidlertid vurdert tiltak for å hindre at konsern produserer verdifulle formuesobjekter innenfor rammen av selskaper, for deretter å foreta skattefrie aksjeoverdragelser istedenfor skatteutløsende direktesalg av eiendelene. I utredningen ble det lagt til grunn at beste løsning ville være å underlegge skattefritaket ved salg av aksjer et vilkår om at overdragelsen ikke i realiteten innebærer salg av produkt. Det ble antatt at et slikt vilkår kunne være anvendelig i forhold til maskiner og andre materielle eiendeler. Med hensyn til immaterielle eiendeler ble det påpekt at grensen er flytende mellom hva som skal anses som salg av produkt, og hva som skal anses som salg av virksomhet med basis i immaterielle eiendeler. Et skattefrihetsvilkår som bare er tilpasset materielle eiendeler, ble ansett å gi for tilfeldige effekter til at det kunne anbefales.

En regel om at skattefritaket for aksjegevinster skal være betinget av at aksjesalget ikke i realiteten innebærer salg av produkt, vil i praksis fremstå som en gjennomskjæringsregel. Innenfor sitt virkeområde må den forutsetningsvis være strengere enn den generelle gjennomskjæringsnormen. Uansett vil vurderingen knytte seg til et vanskelig skjønnstema. Ofte vil selgeren kunne påvise at aksjesalget har hatt realitet utover overdragelsen av det aktuelle formuesgodet, slik at det i praksis vil være tungt for likningsmyndighetene å nå fram med gjennomskjæringsbetraktninger.

(ii) Regler om betydelig aksjesalg

En annen mulighet kunne være gjeninnføring av de tidligere reglene om skatteplikt ved betydelig aksjesalg, som før skattereformen i 1992 var inntatt i § 54 annet ledd i skatteloven av 1911. Utgangspunktet før skattereformen var at aksjer kunne selges uten beskatning etter tre års eiertid, såfremt aksjene ikke var eid i næring. Reglene om betydelig aksjesalg representerte et unntak fra skattefritaket i tilfelle hvor aksjesalget var ledd i en samlet eller sammenhengende overdragelse av minst 45 pst. av aksjene i selskapet, eller ved overdragelse av minst 30 pst. av aksjene i tilfelle hvor kjøperen oppnådde flertallet av aksjene i selskapet eller flertallet av stemmene på generalforsamlingen. Bakgrunnen for reglene var at salg av større aksjeposter i realiteten ofte har til formål å overføre næringsvirksomhet, driftsmidler eller skatteposisjoner.

De tidligere erfaringene tilsier at slike regler må bli kompliserte, med til dels store administrative kostnader for både skattyterne og likningsmyndighetene. I tillegg vil de i en rekke tilfeller være lite målrettede, og også omfatte aksjesalg hvor det ikke foreligger omgåelseshensikt.

(iii) Særregel om beskatning ved realisasjon av aksjer i selskaper som eier fast eiendom, bygg og anlegg mv.

Et alternativ kunne være å innføre skatteplikt ved realisasjon av aksjer i selskaper som eier formuesobjekter som ikke avskrives eller som avskrives med lav sats, herunder fast eiendom, bygg og anlegg. For slike formuesobjekter oppnås det i gevinsttilfellene ekstra store fordeler ved å selge aksjer i selskap som eier formuesobjektet, fremfor å selge selve formuesobjektet.

Regelen kan for eksempel komme til anvendelse ved overføring av aksjer i selskap hvor verdier i fast eiendom, bygg og anlegg mv. utgjør mer enn en viss andel av den samlede verdien av selskapets eiendeler. For å hindre tilpasninger ved at selskap tilføres annet enn fast eiendom, bygg og anlegg mv. før aksjene overføres, kan det ved fastsettelsen av den samlede verdien være grunn til å gjøre fradrag for likvide midler, samt for eiendeler som selskapet har ervervet i den siste perioden før aksjeoverføringen. Tilsvarende kan det være grunn til å gjøre fradrag for eiendeler som vil bli overført fra selskapet i den første perioden etter aksjeoverføringen.

En slik regel kan imidlertid i stor grad komme til å omfatte tilfeller der transaksjonsformen ikke er skattemessig motivert. For likningsmyndighetene vil det i tillegg være krevende med bestemmelser som innebærer at man må verdsette selskapene. Dersom regelen bare gis anvendelse ved overdragelse av en vesentlig eierinteresse, oppstår tilsvarende problemer som ved reglene om betydelig aksjesalg, jf. avsnitt 6.5.6.4 (ii).

Disse ulempene reduseres noe dersom regelen utformes med tanke på å omfatte bare de tilfeller hvor nytilvirkede formuesobjekter overføres i form av aksjesalg, dvs. at skattyter søker å unngå beskatning av overskudd fra varetilvirkning. Regelen kan for eksempel gå ut på at det skal foretas beskatning ved salg av aksjer i selskap som inneholder nytilvirket skip, fly, bygg, anlegg, eller annet driftsmiddel som omfattes av skatteloven § 14-43 første ledd bokstav e til i. Dette kan tilsi at virkeområdet for en eventuell særregel bør begrenses til å omfatte selskaper med nytilvirkede varer.

Når det gjelder virkningene av at regelen kommer til anvendelse, kan dette enten være at aksjene skal gevinstbeskattes etter de alminnelige reglene (uavhengig av fritaksmetoden), eller at det underliggende selskapet i skattemessig sammenheng skal anses å ha solgt og tilbakekjøpt den nytilvirkede varen til virkelig verdi. Hensynet til å unngå dobbeltbeskatning tilsier at sistnevnte alternativ foretrekkes, da beskatning av aksjegevinsten vil medføre dobbeltbeskatning når de underliggende verdiene kommer til beskatning på et senere tidspunkt. I samme retning trekker at skatteplikten bør isoleres til gevinsten på den nytilvirkede varen, og ikke omfatte verdier som knytter seg til eventuelle andre eiendeler i selskapet.

(iv) Begrensning av adgangen til tapsfradrag

Et annet mottrekk kunne være å fastsette at selskapers tap ved realisasjon av visse typer formuesobjekter bare skal kunne fradras i gevinster på samme type formuesobjekter. Dette burde i tilfelle omfatte bygg og anlegg, som ofte har store verdier og som avskrives med lave satser. I tillegg kunne det vært aktuelt å inkludere skip, fartøyer, rigger, fly og helikopter, som også kjennetegnes ved å ha høye verdier og relativt lave avskrivningssatser. Videre burde eiendeler som ikke kan avskrives, herunder fast eiendom og finansielle eiendeler som ikke omfattes av fritaksmetoden som investeringsobjekt, omfattes av en slik regel.

En særlig begrensning av fradragsretten for tap på visse formuesobjekter kan medføre praktiske og ligningstekniske problemer. Dessuten kan det medføre økte innelåsningseffekter. Særlig problematisk kan det bli for selskaper som har en betydelig andel av kapitalen investert i ett driftsmiddel som omfattes av begrensningsregelen. Selv om bedriftsøkonomiske hensyn tilsier at driftsmidlet bør avhendes med tap, kan hensynet til å bevare fradragsretten medføre at selskapet beholder driftsmidlet. Fradragsrett oppnås da gjennom avskrivninger i de påfølgende år.

(v) Utsatt periodisering av fradragsrett for tap ved realisasjon

Dersom tilpasningsmulighetene i praksis skulle medføre at gevinster realiseres skattefritt under fritaksmetoden, mens tap realiseres med fradragsrett etter de alminnelige reglene for realisasjonsbeskatning, kunne et aktuelt mottiltak være å redusere satsen for periodisering av tap på gevinst- og tapskonto. Det ville også få virkning for periodiseringen av tap på driftsmidler som avskrives lineært, og for ikke-avskrivbare driftsmidler hvor tap periodiseres over gevinst- og tapskonto. Det vises til avsnitt 6.5.6.2.

En eventuell reduksjon av satsen for periodisering av tap på gevinst- og tapskonto ville også få betydning for selskaper som trer ut av den særskilte rederiskatteordningen, ettersom gevinst eller tap ved uttreden skal føres på kontoen, jf. skatteloven § 8-17 annet ledd.

Periodiseringssatsen for tap kunne i så fall reduseres fra 20 pst. og så lavt det ble ansett som nødvendig for å oppnå en tilnærmet parallellitet i praksis i forhold til skattefriheten for gevinster. Derved ble den faktiske asymmetrien som ellers kunne oppstå, oppveid, jf. avsnitt 6.5.6.2. For selskaper som har eller forventer å realisere tap som skal føres på gevinst- og tapskonto, vil lavere periodiseringssats for tap redusere incentivene til å realisere tilsvarende gevinster i form av skattefrie aksjeoverføringer. Bakgrunnen er at gevinster som realiseres innenfor det ordinære systemet og som kan føres mot negativ gevinst- og tapskonto, i realiteten blir gjenstand for en tilsvarende lavere effektiv beskatning, fordi nåverdien av den negative kontoen reduseres når fradragssatsen reduseres.

Hensynet til skattytere som fortsatt realiserer netto gevinster på slike formuesobjekter med skatteplikt, kan tilsi at det ved eventuell reduksjon av satsen for fradragsføring av tap bør vurderes om satsen for periodisering av positiv gevinst- og tapskonto skal endres tilsvarende.

Alternativt kan fastsettes at gevinster og tap på driftsmidler som omfattes av gruppe e til i ikke skal inn på gevinst- og tapskonto, men føres på saldo for driftsmidlet, tilsvarende det som gjelder for saldogruppene a til d. Da vil satsen for periodisering av tap tilsvare avskrivningssatsen for det aktuelle driftsmidlet. I så fall bør også tap ved salg av ikke-avskrivbare driftsmidler og driftsmidler som har vært avskrevet lineært, periodiseres med en lav sats.

En problemstilling er om en eventuell regel om utsatt tapsperiodisering bør gjelde bare for skattytere som er omfattet av fritaksmetoden, eller om den bør gjelde generelt. Begrunnelsen for regelen kan tale for at den begrenses til selskaper mv. som omfattes av fritaksmetoden, jf. avsnitt 6.5.6.2. En generell regel vil ramme også skattytere som ikke er omfattet av fritaksmetoden, og vil for disse føre til saktere fradragsføring av tap ved ordinær utskifting av driftsmidler. På den annen side vil en utsatt tapsperiodisering, dersom den skal gjelde bare for skattytere som er omfattet av fritaksmetoden, føre til at det oppstår et tosporet system, hvor noen aktører oppnår raskere tapsfradrag enn andre. Dette vil kunne åpne for nye tilpasninger ved at eiendeler med latent tap søkes overført mellom nærstående til bokført verdi, typisk fra aksjeselskap til enkeltpersonsforetak.

6.5.6.5 Vurdering

Departementet legger til grunn at man ideelt sett burde unngå å basere seg utelukkende på ulovfestet gjennomskjæring for å hindre tilpasninger som omhandlet her. Det vises til at det generelt er komplisert og ressurskrevende for likningsmyndighetene å påvise at den valgte transaksjonsformen i et gitt tilfelle er illojal og foretrukket ut fra hovedsakelig skattemessige hensyn. Etter departementets vurdering er det to hovedproblemer som isolert sett kan medføre behov for særskilte tiltak.

Det ene er når varer tilvirkes innenfor rammene av et selskap, med påfølgende salg av aksjene i selskapet istedenfor den tilvirkede varen. Her kan en god løsning være at aksjeoverdragelsen utløser plikt for det underliggende selskapet til å skatte av differansen mellom tilvirkningsvarens verdi og dens skattemessige kostpris, med tilsvarende skattemessig oppskrivning, jf. avsnitt 6.5.6.4 (iii). Skatteplikten begrenses dermed til gevinsten på den nytilvirkede eiendelen. Etter departementets vurdering bør man avvente de nærmere erfaringene med fritaksmetoden, før det tas endelig stilling til hvorvidt det er behov for en slik regel.

Det andre hovedproblemet er den faktiske asymmetrien som oppstår ved at noen skattytere kan velge å realisere gevinster under fritaksmetoden og tap etter de alminnelige reglene for realisasjonsbeskatning. Etter departementets vurdering kan et aktuelt mottiltak her være å etablere en motsvarende asymmetri ved å utsette periodiseringen av tap etter de alminnelige reglene, for eksempel ved å redusere satsen for utgiftsføring av tap på gevinst- og tapskonto, jf. avsnitt 6.5.6.4 (v). Det kan også tenkes tiltak som mer spesifikt er rettet inn mot tap som realiseres ved overdragelse mellom nærstående, typisk salg fra et konsernselskap til et annet. Departementet fremmer ingen konkrete forslag nå, men vil vurdere behovet løpende, blant annet under hensyntaken til erfaringene med fritaksmetoden.

6.5.7 Motvirkning av skattemotiverte overføringer av selskaper med generelle skatteposisjoner

6.5.7.1 Innledning

Med generelle skatteposisjoner menes posisjoner som ikke har tilknytning til noen særskilt eiendel eller gjeldspost. Det kan være skattemessig fordelaktig å overføre majoriteten av aksjene i et selskap med generelle skatteposisjoner når skatteposisjonene har større verdi på kjøpers hånd enn på selgers. Det er to hovedgrupper generelle skatteposisjoner som kan være gjenstand for skattemotivert overdragelse:

• Posisjoner som representerer skattefordeler. Dette vil typisk være fremførbart underskudd, negativ gevinst- og tapskonto og tom positiv saldo.

• Posisjoner som representerer skatteforpliktelser. Dette omfatter positiv gevinst- og tapskonto og tom negativ saldo.

I dagens system vil det ofte oppstå skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjer i selskaper med posisjoner som representerer skatteforpliktelser. Fram til nå har det derfor vært mest vanlig med skattemotivert overføring av selskaper med posisjoner som representerer skattefordeler. Det typiske eksempel er at aksjene i selskap med fremførbart underskudd overføres til et selskap som kan avregne underskuddet mot egne inntekter ved konsernbidrag.

Innføring av fritaksmetoden kan imidlertid gjøre det gunstigere å overføre selskaper med skatteforpliktende posisjoner. Eksempelvis kan fritaksmetoden stimulere til skattemotivert overføring av aksjene i et selskap som har latent skatteforpliktelse knyttet til gevinst ved virksomhetssalg (gevinsten er ført på gevinst- og tapskonto). Aksjeoverføringen skjer til et selskap som i motsetning til det selgende selskapet har skattemessig underskudd til fremføring, eller som forventes å generere underskudd i de påfølgende år. I en slik situasjon kan det ervervende selskapet være villig til å betale en relativt høy pris for aksjene, med verdsetting av den ubeskattede gevinsten til mer enn 72 pst. Etter den gjeldende RISK-metoden medfører aksjeoverføringen at gevinsten ved virksomhetssalget fremskyndes til beskatning på aksjonærnivå, dvs. hos det selgende selskapet. Ved fritaksmetoden kan derimot aksjene overføres uten at det utløses skatteplikt. Slike tilpasninger kan bety tap av skatteproveny ved at gevinster ved virksomhetssalg i realiteten unndras fra effektiv beskatning.

Departementet legger til grunn at det er behov for særlige regler som kan motvirke skattemotiverte overføringer av eierandel i selskap med generelle skatteposisjoner. Etter departementets vurdering er dette tilfelle både når det gjelder overføring av eierandeler i selskap med skatteforpliktende posisjoner og selskap med skatteposisjoner som representerer fordeler.

Departementet har vurdert ulike regler som kommer til anvendelse når en transaksjon oppfyller visse forhåndsdefinerte kriterier som indikerer at den kan være motivert av å utnytte generelle skatteposisjoner, jf. avsnitt 6.5.7.3. Departementet har imidlertid kommet til at det bør foretas en konkret vurdering av om transaksjonen er motivert av å kunne utnytte generelle skatteposisjoner, og da slik at adgangen til å utnytte posisjonene faller bort dersom dette har vært det overveiende motiv, jf. avsnitt 6.5.7.4. Det vises til forslag om ny bestemmelse i skatteloven § 14-90.

6.5.7.2 Historikk og gjeldende rett

Skatteloven av 1911 § 53 første ledd syvende punktum hadde tidligere en bestemmelse som hindret utnyttelse av opparbeidet underskudd som ble muliggjort ved fusjon, aksjeoverdragelse eller annen transaksjon som medførte at eierforholdene i selskapet endret seg, såfremt det var « sannsynlig at det ved transaksjonen hovedsakelig tilsiktes skattemessige fordeler for partene». Bestemmelsen ble innført ved endringslov 15. juni 1990 nr. 20. I forarbeidene til bestemmelsen ble det blant annet uttalt følgende, jf. Ot.prp. nr. 52 (1989-90) side 10:

«Det er ikke mulig å gi eksakt anvisning på hvor grensene går for det området hvor den ulovfestede gjennomskjæringsregel kan anvendes. For å gi ligningsmyndighetene et sikrere utgangspunkt, foreslår departementet å lovfeste en bestemmelse om at fremføringsretten avskjæres dersom hovedformålet med transaksjonen er å oppnå skattemessige fordeler for partene. Dette vil også ha en preventiv virkning. Ved lesning av loven vil de skattepliktige bli kjent med at forsøk på illojal utnyttelse av reglene ikke fører fram.»

Den generelle avskjæringsregelen ble opphevet da det ved lov av 20. desember 1996 nr. 101 ble vedtatt regler om skattefritak ved fusjoner og fisjoner, herunder en særlig avskjæringsregel ved slike transaksjoner. Opphevelsen er nærmere begrunnet i forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-96) side 33:

«Den gjeldende bestemmelse om avskjæring av underskudd i visse fusjonstilfeller mv, jf skatteloven § 53 første ledd siste punktum, foreslås opphevet, i det den nye avskjæringsbestemmelsen bør overta. Den gjeldende bestemmelse er ikke begrenset til fusjoner og fisjoner, i det den også omfatter andre eierskifter, f eks rene aksjesalg. Det er imidlertid liten grunn til å videreføre dette. Et rent aksjesalg vil ikke medføre noe ny misbruksfare for akkumulert underskudd i selskapet, med mindre det også skjer noe mer, f eks at de nye aksjonærene fusjonerer selskapet inn i et annet selskap med sikre inntekter. Den foreslåtte bestemmelse bør da i tilfelle i stedet vurderes anvendt på dette etterfølgende stadium.»

Den gjeldende rett er det ingen lovfestet avskjæringsregel som gjelder når andre transaksjoner enn fusjoner og fisjoner er motivert av å utnytte generelle skatteposisjoner. Overføring av aksjer kan legge til rette for utnyttelse av skatteposisjoner i det underliggende selskapet, dersom det kan ytes konsernbidrag mellom det underliggende selskapet og det ervervende selskapet etter overdragelsen. Dette er tilfelle dersom det ervervende selskapet etter overføringen eier mer enn ni tideler av aksjene i det underliggende selskapet samt har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, dvs. at selskapene inngår i skattekonsern, jf. skatteloven § 10-4.

Den ulovfestede gjennomskjæringsregel utviklet gjennom praksis kan imidlertid komme til anvendelse på transaksjoner som må anses som en illojal omgåelse av skattereglene. Gjennomskjæringsregelen kan benyttes når skattemotivet for transaksjonen nærmest er enerådende. Lojalitetsvurderingen skal foretas på objektivt grunnlag, uavhengig av partenes subjektive forhold. Det er likningsmyndighetene og i siste instans domstolene, som etter en konkret vurdering avgjør om det er grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring. Ofte har likningsmyndighetene en vanskelig bevisbyrde når regelen påberopes.

Avskjæringsregelen som gjelder ved fusjoner og fisjoner er inntatt i skatteloven § 11-7 fjerde ledd (tidligere selskapsskatteloven 1991 § 8-7 fjerde ledd). Det følger av denne bestemmelsen at retten til å videreføre skatteposisjon i form av underskudd, negativ saldo på gevinst- og tapskonto eller tom positiv saldo faller bort dersom det er sannsynlig at utnyttelse av slik posisjon er det overveiende motiv for fusjonen eller fisjonen. I Ot.prp. nr. 71 (1995-96) side 31 flg. uttales blant annet følgende om hvilke situasjoner det tas sikte på at avskjæringsbestemmelsen skal regulere:

«Utnyttelse av fradragsposisjoner krever at sammeskattyter har skattepliktige inntekter å føre fradraget mot. Fusjon og fisjon kan brukes til å oppnå samling av inntekter og fradrag hos samme skattyter. I de fleste tilfeller vil dette ikke være misbruk, fordi fusjonen eller fisjonen anses å ha en bedriftsøkonomisk hovedbegrunnelse. Økte inntektsmuligheter på grunn av dette er positivt, og de økte muligheter for fradragsutnyttelse som dermed oppstår, er da akseptable som en sideeffekt. Det må imidlertid anses som misbruk dersom utsiktene til fradragsutnyttelse er et overveiende motiv for fusjonen eller fisjonen, dvs at de vanlige bedriftsøkonomiske hensyn ikkeer hovedbegrunnelsen. Det er denne misbruksfaren som begrunner særlige avskjæringsregler for fradragsposisjonene.

(...)

Departementet ønsker ikke å legge forholdene til rette for slike fusjoner mv. (...) Det bør kreves at de bedriftsøkonomiske motiver er overveiende for at de aktuelle fradragsposisjoner skal kunne beholdes ved fusjon og fisjon. En må naturligvis akseptere at skattemotivet kan være et tilleggsmotiv, i og med at fusjonen mv vil gi en skattefordel som ingen, heller ikke eierne, kan lukke øynene for. Men det bør være et større forretningsmessig motiv som begrunnelse.

(...)

Ved den ligningsmessige vurdering vil viktige momenter kunne være

• om fusjonen eller fisjonen legger til rette for en ikke ubetydelig samlet driftsforbedring, uten hensyn til eksistensen av fradragsposisjonen,

• om selskapet med fradragsposisjonen kan anses å bidra positivt til denne driftsforbedring,

• om dette bidraget er større enn den antatt økte fradragsutnyttelse som fusjonen eller fisjonen kan medføre,

• om driftsforbedringen skyldes aktiv næringsdrift og ikke bare omplassert passiv kapitalavkastning.

I tilfeller der selskapet med fradragsposisjon selvmå anses å ha gode utsikter til inntjening som kan dekke opp fradraget i løpet av kort tid, vil vilkårene for å anvende bestemmelsen normalt ikke være oppfylt. Fusjonen eller fisjonen vil da ikke være vesentlig for å oppnå vanlig fradragsutnyttelse.»

Rettsvirkningen ved bestemmelsen er at fradragsposisjonene faller bort, dvs. at de ikke kan føres mot skattepliktig inntekt. For øvrig kan fusjonen eller fisjonen gjennomføres med de skattefritak som følger av skatteloven §§ 11-1 flg. Bestemmelsen supplerer den ulovfestede gjennomskjæringsregel. I Ot.prp. nr. 71 (1995-96) side 32 er det i den sammenheng uttalt:

«Forskjellen mellom den ulovfestede gjennomskjæringsregel og den foreslåtte, særlige bestemmelse vil ligge dels i kriteriene for anvendelse, dels i omfanget av rettsvirkningen. Den særlige bestemmelse vil komme til anvendelse selv om en viss forretningsmessig begrunnelse kan gis, dersom skattemotivet knyttet til fradragsutnyttelse bedømmes å være av større betydning. Til gjengjeld er rettsvirkningen begrenset til å avskjære fradragsposisjonen, mens fusjonen eller fisjonen for øvrig godtas med de skattefritak som følger av lovforslaget. Ved gjennomskjæring vil situasjonen oftest være at skattemotivet er så å si enerådende, ev bare med et skinn av en forretningsmessig begrunnelse. Men rettsvirkningen er da at de skattefritak som foreslås i selskapsskatteloven kapittel 8 ikke vil komme til anvendelse.»

6.5.7.3 Regler som kommer til anvendelse for transaksjoner som oppfyller visse forhåndsdefinerte kriterier

I skattemeldingen avsnitt 10.4.3.2 har departementet lagt til grunn at en regel for å hindre skattemotivert overføring av eierandeler i selskap med generelle skatteposisjoner kan baseres på gitte kriterier som indikerer at slik skattemotivasjon foreligger. Det er pekt på muligheten for å innføre en regel etter tilsvarende prinsipper som den svenske «skallbolagsregelen», som har til formål å motvirke salg av selskaper som har liten eller ingen virksomhet, men som har uoppgjorte skatteforpliktelser. Departementet har imidlertid etter en nærmere vurdering kommet til at skallbolagsregelen først og fremst er egnet til å forebygge de rene skatteunndragelser, og at den egner seg dårligere til å hindre uønskede tilpasninger ved overføring av eierandeler i selskaper med generelle skatteposisjoner. Departementet vil derfor ikke foreslå en slik regel.

Departementet har også vurdert en regel som medfører at generelle skatteposisjoner i et selskap som er gjenstand for overføring, ikke skal kunne utnyttes dersom to hovedkriterier er oppfylt. Det første kriteriet er at det overførte selskapet må ha netto generelle skatteposisjoner, og at posisjonene bør være relativt betydelige i forhold til verdien av det overførte selskapets virksomhet/anleggsmidler. Skatteposisjonene kan i denne sammenheng verdimåles som absoluttverdien av egenkapitalandelen av den netto midlertidige forskjellen som posisjonene representerer. Dernest må erverver komme i en stilling som medfører at skatteposisjonene i det overførte selskapet kan avregnes mot motsvarende posisjoner på erververs side. Dette vil typisk være tilfellet dersom det kan ytes konsernbidrag mellom erverver og det overførte selskapet.

I praksis vil imidlertid en slik regel bli relativt komplisert og teknisk. Det skyldes blant annet at det ved vurderingen av om kriteriene er oppfylt, kan bli behov for å se flere transaksjoner i sammenheng. Dessuten vil det blitt problematisk å finne verdien av det overførte selskapets virksomhet/anleggsmidler, dvs. verdiene i dette selskapet som knytter seg til annet enn de generelle skatteposisjonene og omløpsmidler/likvide midler. For å unngå tilpasninger kan det i denne sammenheng være grunn til å se bort fra verdien av virksomhet og realaktiva som det overførte selskapet har ervervet i en periode forut for overføringen, eller som blir solgt fra dette selskapet i en periode etter overføringen. Dessuten er det sannsynlig at regelen vil ramme en relativt stor andel transaksjoner som faktisk ikke er skattemotivert. Dette kan eventuelt avhjelpes noe dersom det innføres en «sikkerhetsventil», for eksempel slik retten til å utnytte skatteposisjonene likevel beholdes dersom skattyter etter nærmere regler godtgjør andre motiver for overføringen enn de skattemessige. Dette vil imidlertid bidra til å komplisere regelen.

Videre har departementet vurdert en ordning som kommer til anvendelse ved aksjetransaksjoner mv. som gir erverver en vesentlig eierinteresse, og som medfører at generelle skatteposisjoner i det overførte selskapet ikke kan avregnes mot motsvarende posisjoner på erververs side i en visst periode etter at transaksjonen er gjennomført. Dette innebærer at det overførte selskapet i den aktuelle perioden bare kan avregne skatteposisjonene mot eget overskudd eller underskudd. I Sverige er det regler som bygger på slike prinsipper hva gjelder retten til å utnytte fremførbart underskudd. Ved aksjeoverføring som medfører at det ervervende selskapet får bestemmende innflytelse over et selskap med fremførbart underskudd, kan underskuddet i hovedregelen ikke avregnes mot annet enn det overførte selskapets egne inntekter i de første fem årene etter overføringen. Sverige har regler ved fusjon og fisjon som på tilsvarende måte hindrer utnyttelse av tidligere års underskudd i det overdragende selskapet før i det sjette inntektsåret etter at transaksjonen er gjennomført.

Også en slik ordning vil medføre praktiske og likningstekniske problemer. Når selskaper med generelle skatteposisjoner overføres, vil det bli nødvendig med særskilt oppfølging i perioden med avregningsrestriksjoner. Det kan bli vanskelig å holde oversikt over hvilket resultat som skriver seg fra virksomhet i selskapet med de aktuelle skatteposisjonene. Særlig gjelder dette når virksomheten i et selskap inkorporeres i et annet selskap ved fusjon. Videre vil regelen medføre at det legges restriksjoner på adgangen til å utnytte skatteposisjoner, selv om transaksjonen ikke er motivert av å legge til rette for slik utnyttelse.

Departementet har også vurdert andre regler som kommer til anvendelse når en transaksjon oppfyller gitte kriterier som indikerer at den kan være motivert av å utnytte generelle skatteposisjoner. Departementet finner imidlertid at slike regler gir for dårlig treffsikkerhet, og ofte blir kompliserte og likningsteknisk krevende. Det foreslås derfor ingen regler av denne karakter.

6.5.7.4 Avskjæringsregel basert på konkret vurdering av motivet for transaksjonen

For å forhindre skattemotiverte overføringer av eierandeler i selskap med generelle skatteposisjoner, foreslår departementet en avskjæringsregel som innebærer at det må foretas en konkret vurdering av hva som er motivet for transaksjonen. Dersom det finnes sannsynlig at det overveiende motiv for transaksjonen er å utnytte generelle skatteposisjoner, skal retten til å utnytte posisjonene falle bort. Det foreslås at regelen tas inn i ny § 14-90 i skatteloven.

I skattemeldingen avsnitt 10.4.3.2 er det uttalt at departementet tar sikte på å tilpasse avskjæringsregelen i skatteloven § 11-7 fjerde ledd, slik at den også kan anvendes ved fusjoner og fisjoner som gjennomføres for å unngå skatteforpliktelser tilknyttet positiv saldo på gevinst- og tapskonto, tom negativ saldo mv. Den foreslåtte regelen favner over dette, men går også videre enn § 11-7 fjerde ledd hva gjelder hvilke transaksjonsformer som omfattes. Det blir derfor ikke lenger behov for avskjæringsregelen i skatteloven § 11-7 fjerde ledd, og departementet foreslås at bestemmelsen oppheves.

Departementet ønsker ikke å begrense muligheten til å utnytte generelle skatteposisjoner ved transaksjoner som hovedsakelig er forretningsmessig begrunnet. Et vilkår for at den foreslåtte avskjæringsregelen skal komme til anvendelse, er at utsiktene til å kunne utnytte generell skatteposisjon er det overveiende motiv for transaksjonen. Det betyr at avskjæring kun kan foretas dersom vanlige bedriftsøkonomiske hensyn ikke er hovedbegrunnelsen for transaksjonen. Departementet legger til grunn at kravet til skattemessig motiv må vurderes på samme måte som etter den gjeldende avskjæringsregelen i skatteloven § 11-7 fjerde ledd. Dette innebærer blant annet at det ved sannsynlighetsvurderingen må tas utgangspunkt i hva som objektivt sett fremstår som det sannsynlige overveiende motiv for transaksjonen, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-96) side 72.

Den foreslåtte bestemmelsen gir grunnlag for å avskjære utnyttelsen av alle typer skatteposisjoner som ikke har tilknytning til særskilte eiendeler eller gjeldsposter, uavhengig av om skatteposisjonen representerer en fordel eller forpliktelse for skattyter. I avsnitt 6.5.7.1 er det redegjort for de vanligste generelle skatteposisjonene.

For transaksjoner som involverer selskaper med skatteforpliktende generelle skatteposisjoner, må spørsmålet om motivet er å utnytte posisjonene vurderes ut fra om det ved transaksjonen etableres en bedret mulighet til å avregne disse mot posisjoner som representerer fordeler eller løpende underskudd.

Det mest praktiske er at aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper deltar i transaksjoner som er motivert av å utnytte generelle skatteposisjoner, men det kan også tenkes at andre juridiske personer foretar slike tilpasninger. Det er først og fremst ved transaksjoner som kan gjennomføres uten gevinstbeskatning at det ligger til rette for å utnytte generelle skatteposisjoner. Reglene om skattefritak ved fusjoner og fisjoner gjelder ikke bare for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, men også for likestilte selskaper og sammenslutninger etter skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd bokstav a-e. Det er foreslått at fritaksmetoden som hovedregel skal komme til anvendelse for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger, jf. avsnitt 6.5.2.1. Departementet foreslår derfor at avskjæringsregelen skal kunne gjøres gjeldende ovenfor aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger. Som likestilte selskaper og sammenslutninger anses gjensidige forsikringsselskap, samvirkeforetak, sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak. Dessuten omfattes andre selskaper og sammenslutninger som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital.

Når det gjelder hvilke transaksjoner som skal kunne utløse avskjæring etter den foreslåtte bestemmelsen i skatteloven § 14-90, omfattes for det første fusjoner og fisjoner der selskapet med generelle skatteposisjoner er overdragende eller overtakende part. Det er uten betydning om overdragende og overtakende selskap har samme eierstruktur. Eksempelvis vil avskjæringsregelen komme til anvendelse ved fusjon mellom to selskaper som eies fullt ut av samme skattyter, dersom fusjonen hovedsakelig er motivert av at positiv gevinst- og tapskonto i det ene selskapet skal kunne avregnes mot akkumulerte og/eller forventede underskudd fra virksomheten i det andre selskapet.

Videre omfattes fusjoner, fisjoner, aksjeoverføringer og andre transaksjoner som medfører at eierforholdene i selskapet med skatteposisjonene endres. Det typiske eksempel er at aksjene i selskapet med generelle skatteposisjoner selges til et selskap som er bedre stilt enn selger til å utnytte posisjonene. Det er ikke noe krav at det ytes vederlag ved transaksjonen, hvilket innebærer at blant annet gaver og gavesalg omfattes. Det kreves heller ikke at transaksjonen kan gjennomføres uten beskatning etter fritaksmetoden, reglene i skatteloven kapittel 11 om skattefritak ved omorganiseringer, eller på annet grunnlag. Eksempelvis omfattes tegning av aksjer ved kapitalforhøyelse med skatteutløsende tingsinnskudd, dersom kapitalforhøyelsen endrer eierforholdene i selskapet.

Departementet forutsetter at avskjæring kan foretas selv om det bare er de indirekte eierforholdene i selskapet med generelle skatteposisjoner som endres ved transaksjonen. Det kan eksempelvis tenkes at et holdingselskap ikke har andre eiendeler enn aksjene i et datterselskap med fremførbart underskudd, og at underskuddet utgjør den vesentligste verdien i datterselskapet. Dersom alle aksjene i holdingselskapet selges, kan det ervervende selskapet anvende konsernbidrag til å avregne egne overskudd mot det fremførbare underskuddet i datterselskapet. I et slikt tilfelle kan vilkårene for avskjæring av underskuddet være oppfylt.

Overføring av en aksjepost i et selskap med fremførbart underskudd (eller annen generell skatteposisjon) vil vanligvis ikke gi grunnlag for avskjæring, dersom det underliggende og ervervende selskapet ikke etableres innenfor samme skattekonsern. Bakgrunnen er at det ervervende selskapet ikke kan utnytte underskuddet ved å yte konsernbidrag til det underliggende selskapet. Riktignok kan det senere legges til rette for slik inntektsutjevning, for eksempel dersom det ervervende selskapet øker eierandelen til over 90 pst. eller det fusjoneres med det underliggende selskapet. I tilfelle vil det være naturlig å vurdere spørsmålet om avskjæring av underskuddet i forbindelse med den senere transaksjonen, men da slik at den tidligere transaksjonen kan tas i betraktning ved bedømmelsen av om det foreligger tilstrekkelig skattemotivasjon. Det skal ikke være mulig å unngå avskjæringsregelen ved at en transaksjon deles opp i flere deltransaksjoner.

Departementet legger videre til grunn at transaksjoner mellom ulike parter kan ses i sammenheng ved anvendelsen av den foreslåtte avskjæringsregelen. Eksempelvis gjelder dette når et selskap erverver alle aksjene i et annet selskap med generelle skatteposisjoner fra flere ulike selgere.

Når avskjæringsbestemmelsen kommer til anvendelse, vil rettsvirkningen bero på om transaksjonen er motivert av å utnytte generell posisjon som representerer fordel eller forpliktelse for skattyter. Dersom det er tatt sikte på å utnytte posisjon som representerer en fordel, blir virkningen at posisjonen faller bort. Dette svarer til virkningene etter den gjeldende avskjæringsregelen for fusjoner og fisjoner, jf. skatteloven § 11-7 fjerde ledd. Har transaksjonen hovedsakelig vært motivert av å utnytte skatteforpliktende posisjon, foreslår departementet at avskjæring skal skje ved at posisjonen gjøres opp uten rett til avregning mot underskudd. Den skatteforpliktende posisjonen skal med andre ord inntektsføres som et eget skattegrunnlag.

Rettsvirkningen skal inntre i det inntektsår transaksjonen er gjennomført. Ved avskjæring av skatteforpliktende posisjon som innehas av overdragende selskap ved fusjon, kan konsekvensen bli at inntektsføringen skal skje på det overtakende (fusjonerte) selskapets hånd.

Avskjæring skal foretas for den eller de skatteposisjoner som skattemotivet ved transaksjonen knytter seg til. Det kan tenkes at overdragelse av aksjene i et selskap hovedsakelig er motivert av å utnytte et betydelig tap som er ført på gevinst- og tapskonto. I tilfelle vil avskjæring medføre at hele tapskontoen faller bort. Dette gjelder selv om det aktuelle selskapet har en mindre skatteforpliktende posisjon, for eksempel en tom negativ saldo. Bortfallet av tapskontoen skal med andre ord ikke begrenses til den delen som overstiger den negative saldoen. På den annen side skal det ikke foretas fremskyndet inntektsføring av den negative saldoen.

Den foreslåtte avskjæringsregelen suppleres av den ulovfestede gjennomskjæringsregel. Avskjæringsregelen vil innenfor sitt virkeområde gi likningsmyndighetene et sikrere utgangspunkt for å nekte uønsket utnyttelse av generelle skatteposisjoner, enn hva som følger av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Etter avskjæringsregelen er det tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for at utnyttelse av generell skatteposisjon har vært det overveiende motiv. I tillegg vil en lovfestet avskjæringsregel ha preventiv effekt.

Departementet viser til forslag til opphevelse av skatteloven § 11-7 fjerde ledd. Ved opphevelsen blir nåværende skatteloven § 11-7 femte ledd nytt fjerde ledd. Det vises også til forslag til redaksjonelle endringer i skatteloven § 11-8 annet ledd annet punktum som følge av forslaget om å oppheve skatteloven § 11-7 fjerde ledd. Videre vises til forslag til ny § 14-90 i skatteloven.

En avskjæringsregel med virkning for andre transaksjoner enn fusjoner og fisjoner ble ikke eksplisitt varslet i skattemeldingen. Departementet legger derfor til grunn at regelen ikke bør begynne å virke før den blir kjent for skattyterne ved fremleggelsen av denne proposisjonen, dvs. den 6. oktober 2004. Det foreslås derfor at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med 6. oktober inntektsåret 2004.

6.5.8 Særskatteregimene

6.5.8.1 Skatteordningen for rederiselskaper

(i) Gjeldende rett for beskatning av aksjeinntekter innenfor ordningen

Rederiaksjeselskaper som oppfyller nærmere vilkår, kan velge å bli beskattet etter de særskilte reglene i skatteloven §§ 8-10 til 8-20.

Inntekter som opptjenes av selskaper innenfor rederiskatteordningen er i hovedregelen fritatt fra ordinær beskatning, jf. skatteloven § 8-15 første ledd, men selskapene plikter å svare en særskilt skatt beregnet på grunnlag av skipenes nettotonnasje. Unntak gjelder for selskapets netto finansinntekter, som beskattes på vanlig måte, jf. skatteloven § 8-15 annet ledd.

Selskap innenfor rederiskatteordningen kan eie tre hovedgrupper av aksjer. Dette er for det første aksjer i børsnoterte selskaper, herunder derivater med slike aksjer som underliggende objekt, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav c. Dernest omfattes aksjer i underliggende aksjeselskaper innenfor rederiskatteordningen, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav g, og aksjer i underliggende NOKUS-selskaper innenfor rederiskatteordningen, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav f.

Utbytte og gevinst på børsnoterte aksjer inngår i skattegrunnlaget netto finansinntekt, mens tap på slike aksjer fradragsføres i dette grunnlaget. Tilsvarende gjelder for gevinst og tap på derivater med børsnoterte aksjer som underliggende objekt. Inntekt på aksjer i underliggende aksjeselskaper og NOKUS-selskaper innenfor ordningen, omfattes derimot av fritaket fra løpende beskatning.

Skattefritaket gjelder bare så lenge inntekten holdes innenfor rederiskatteordningen. Når særskilt beskattet rederiselskap deler ut ubeskattet inntekt til eiere utenfor rederiskatteordningen, beskattes inntekten med 28 pst. på selskapets hånd, jf. skatteloven § 8-15 femte ledd. Ved uttreden fra rederiskatteordningen skal det foretas et inntektsoppgjør som medfører at selskapets ubeskattede inntekt kommer til beskatning, jf. skatteloven § 8-17. Utgangsverdien ved inntektsoppgjøret skal fastsettes til markedsverdien av selskapets eiendeler med fradrag for gjeld, mens inngangsverdien settes lik beskattet kapital, jf. henholdsvis annet og tredje punktum i skatteloven § 8-17 annet ledd.

For å sikre at ubeskattet inntekt blir beskattet ved utdeling eller uttreden, er selskap innenfor rederiskatteordningen pålagt å føre en konto for beskattet inntekt, jf. skatteloven § 8-15 tredje ledd. Mens selskapet er innenfor rederiskatteordningen, skal skattepliktige inntekter legges til kontoen, mens utlignet skatt og utdelinger bestående av beskattet inntekt trekkes fra. Utdeling av beskattet inntekt fra et selskap innenfor ordningen til et annet, legges til konto for beskattet inntekt i det mottakende selskapet.

RISK-metoden gjelder for selskaper innenfor rederiskatteordningen. RISK-beløp tilordnes til aksjer som eies av særskilt beskattede rederiselskaper, herunder aksjer i underliggende aksjeselskaper.

Når selskap innenfor rederiskatteordningen realiserer aksjer i børsnoterte selskaper eller underliggende aksjeselskaper innenfor ordningen, jf. henholdsvis bokstav c og g i skatteloven § 8-11 første ledd, kan vederlaget reflektere økt beskattet inntekt i det solgte selskapet. Dette gjelder i den grad vederlaget ligger innenfor RISK-beløpene som har blitt tilordnet de realiserte aksjene. For å unngå dobbeltbeskatning fastsetter derfor skatteloven § 8-15 tredje ledd siste punktum at selskapets konto for beskattet inntekt skal korrigeres med RISK-beløp som er tilordnet de realiserte aksjene etter skatteloven § 10-34. Korrigeringen av konto for beskattet inntekt omfatter også de særskilte reguleringer av inngangsverdien som følger av skatteloven § 10-32 fjerde og femte ledd. Denne bestemmelsen har til formål å korrigere for at det ved aksjeoverdragelse kan oppstå misforhold mellom det utbytte som den enkelte aksjonær mottar, og det utbytte som kommer til fradrag ved fastsettelsen av RISK-beløp som tilordnes denne aksjonæren.

Tilsvarende skal inngangsverdien ved beregning av skattepliktig inntekt ved uttreden av ordningen, korrigeres for reguleringer etter skatteloven § 10-32 fjerde og femte ledd og § 10-34 av det uttredende selskapets portefølje med aksjer i børsnoterte selskaper og underliggende aksjeselskaper innenfor ordningen, jf. skatteloven § 8-17 annet ledd tredje punktum. Derved hindres at beskattet inntekt i de underliggende selskapene blir beskattet en gang til når eierselskapet trer ut av ordningen.

Korrigeringene etter skatteloven §§ 8-15 tredje ledd siste punktum og 8-17 annet ledd tredje punktum omfatter ikke RISK-beløp som er tilordnet aksjer i underliggende NOKUS-selskaper innenfor ordningen. Bakgrunnen er at NOKUS-selskaper er gjenstand for deltakerligning. RISK-beløp som er tilordnet aksjer i underliggende NOKUS-selskaper innenfor ordningen, gjenspeiler derfor inntekt som løpende har blitt beskattet og tilordnet konto for beskattet inntekt hos rederiselskapet.

(ii) Ordinært beskattet selskap som oppebærer inntekt på aksjer i selskap innenfor rederiskatteordningen

Utbytte som deles ut fra selskap innenfor rederiskatteordningen til selskap som lignes etter de ordinære reglene, vil omfattes av fritaksmetoden på vanlig måte. Det innebærer at utbyttet er fritatt fra beskatning på det mottakende selskapets hånd. Dersom utbyttet består av ubeskattet inntekt, vil utdelingen være skatteutløsende for det utdelende rederiselskapet. Departementet foreslår ingen endring av denne skatteplikten. Innføring av fritaksmetoden gir ikke grunnlag for å oppgi beskatningen når ubeskattet inntekt deles ut til aksjonær utenfor ordningen.

Gevinst på aksje i rederibeskattet selskap særpreges ved at den kan reflektere opptjent skipsfartsinntekt som er fritatt fra løpende beskatning. Dersom ordinært beskattet selskap ikke beskattes for slik gevinst når fritaksmetoden innføres, vil gevinsten representere en form for skattefritt uttak av de ubeskattede skipsfartsinntektene. Det oppstår med andre ord økt mulighet til å gjøre bruk av ubeskattede skipsfartsinntekter utenfor ordningen. Dessuten vil det ikke bli nøytralitet med den skattemessige behandling ved utdeling av utbytte som består av ubeskattet inntekt.

Departementet legger til grunn at dersom skatteplikten skal videreføres for gevinster på aksjer i rederibeskattede selskaper, så må dette begrenses til den del av gevinsten som reflekterer ubeskattet inntekt i selskapet innenfor ordningen, mens den del av gevinsten som gjenspeiler beskattet inntekt bør skjermes for å unngå dobbeltbeskatning. Departementet har vurdert løsninger for å oppnå slik beskatning. Det er imidlertid vanskelig å utforme praktikable regler for skjerming av den del av gevinsten som gjenspeiler beskattet inntekt. Selv om slik skjerming kunne la seg gjøre, vil det uansett oppstå dobbeltbeskatning når det underliggende selskapet trer ut av ordningen, eller deler ut den ubeskattede skipsfartsinntekten til ordinært beskattet aksjonær. Årsaken er at RISK-metoden ikke lenger vil hindre endelig dobbeltbeskatning.

Etter dette legger departementet til grunn at fritaksmetoden skal gjelde når ordinært beskattet selskapsaksjonær realiserer gevinst på aksje i selskap innenfor rederiskatteordningen. Tilsvarende aksjetap vil ikke gi rett til fradrag. Dette følger direkte at departementets forslag til ny § 2-38 i skatteloven.

Fritaksmetoden medfører ikke at den underliggende skipsfartsinntekten fritas fra beskatning. Vederlaget som kan oppnås ved salg av aksjer i selskaper innenfor rederiskatteordningen, vil derfor være påvirket av det skatteansvaret som ligger i selskapet.

(iii) Skattefritak for finansinntekter som omfattes av fritaksmetoden

Departementet legger til grunn at fritaksmetoden skal gjøres gjeldende for selskaper innenfor rederiskatteordningen, men at den må tilpasses ordningens formål og system.

Fritaksmetoden vil medføre at selskaper innenfor rederiskatteordningen fritas fra beskatning for visse finansinntekter. Dette vil i hovedregelen gjelde for utbytte og gevinst på børsnoterte aksjer, samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller. Også gevinst og tap på derivater med børsnoterte aksjer som underliggende objekt, vil som hovedregel bli unntatt fra beskatning når fritaksmetoden tar til å gjelde. Unntak kan gjelde i tilfeller det børsnoterte selskapet er hjemmehørende utenfor EØS, jf. avsnitt 6.5.4 om avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt på utenlandsinvesteringer.

Skatteloven § 8-15 annet ledd første punktum fastsetter at finansielle inntekter, herunder inntekt på aksjer, er skattepliktige. Departementet foreslår å endre bestemmelsen, slik at det uttrykkelig fremgår at skatteplikten ikke omfatter avkastning på finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden. Det vil da følge av skatteloven § 8-15 annet ledd annet punktum at tap på slike eiendeler ikke gir rett til fradrag.

Det følger av skatteloven § 8-15 annet ledd tredje punktum at gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer eller andeler i underliggende selskaper innenfor ordningen, ikke skal inngå i skattegrunnlaget netto finansinntekt. Departementet foreslår å tilpasse ordlyden i skatteloven § 8-15 annet ledd tredje punktum som følge av departementets forslag til endring av første punktum. Forslaget vil ikke medføre endring av det materielle innholdet av skatteloven § 8-15 annet ledd tredje punktum.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 8-15 annet ledd første og tredje punktum. Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

(iv) Gjeldsrentefradraget

Ved fastsettelse av netto finansinntekt, gis det bare fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital, jf. skatteloven § 8-15 annet ledd tredje og fjerde punktum. Formålet er å avskjære fradragsretten for renter på gjeld til finansiering av den skattefrie skipsfartsvirksomheten.

Selskaper som er ordinært beskattet, vil ha fradragsrett for gjeldsrenter som knytter seg til inntekter som omfattes av fritaksmetoden, jf. avsnitt 6.5.3.4. Tilsvarende bør da gjelde for gjeldsrenter innenfor rederiskatteordningen, med tilknytning til skattefrie finansinntekter. Departementet legger derfor til grunn at finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden, fremdeles skal medregnes til finanskapitalen ved beregning av den fradragsberettigede andelen av gjeldsrentene.

På denne bakgrunn foreslås ingen endringer av reglene om beregning av gjeldsrentefradraget.

(v) Korrigering av konto for beskattet inntekt

Finansinntekter som omfattes av fritaksmetoden, bør heller ikke beskattes når de videreutdeles til aksjonær som beskattes etter de ordinære regler, eller når selskapet trer ut av rederiskatteordningen. I motsatt fall ville fritaksmetoden bare representert et foreløpig skattefritak for finansielle aksjeinntekter mv. som tilfaller selskaper innenfor ordningen, og dobbeltbeskatning ville oppstått ved utdeling eller uttreden. For å hindre dette, foreslår departementet at konto for beskattet inntekt skal forhøyes med finansinntekter som omfattes av fritaksmetoden, mens tilsvarende tap skal komme til fradrag på kontoen.

Selskap innenfor rederiskatteordningen er allerede i det gjeldende systemet fritatt fra beskatning av inntekt på aksjer i underliggende aksjeselskaper innenfor ordningen. Utbytte på slike aksjer skal bare legges til konto for beskattet inntekt dersom det består av inntekt som er beskattet i det underliggende aksjeselskapet. Har utbyttet bakgrunn i ubeskattet inntekt, vil det bli beskattet ved uttreden eller videreutdeling til aksjonær utenfor ordningen. Innføring av fritaksmetoden gir ikke grunnlag for å endre regelverket på dette punkt.

Når RISK-metoden oppheves vil gevinst på aksje i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen reflektere inntekt som er beskattet, eller som vil bli beskattet når det underliggende selskapet trer ut av ordningen eller foretar utdeling til aksjonær utenfor ordningen. Hensynet til å unngå dobbeltbeskatning tilsier at gevinsten bør føres på det realiserende selskapets konto for beskattet inntekt. Gevinsten vil da ikke bli beskattet når det realiserende selskapet foretar utbytteutdeling eller trer ut av ordningen, dvs. at gevinsten blir behandlet som beskattet inntekt uavhengig av om den underliggende skipsfartsinntekten har kommet til beskatning eller ikke på dette tidspunktet. I det gjeldende systemet blir gevinsten beskattet ved realisasjon, men RISK-reglene hindrer at dette kan medføre permanent dobbeltbeskatning. Når ubeskattet inntekt i det underliggende (solgte) selskapet beskattes ved utdeling eller uttreden, oppstår det etter de gjeldende regler et latent tap på aksjene i dette selskapet, som er fradragsberettiget ved senere realisasjon.

På bakgrunn av ovenstående foreslår departementet at gevinst ved realisasjon av aksje i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen, skal legges til det realiserende selskapets konto for beskattet inntekt. Tilsvarende aksjetap skal føres til fradrag på kontoen. Forslaget medfører at skattefri aksjegevinst kan deles ut som skattefritt utbytte til aksjonær utenfor ordningen, selv om gevinsten reflekterer underliggende skipsfartsinntekt som ennå ikke har kommet til beskatning. Dette er en parallell til situasjonen når ordinært beskattet selskap realiserer aksjer i selskap innenfor ordningen, jf. avsnitt 6.5.8.1 (ii).

Departementets forslag om å regulere konto for beskattet inntekt med finansinntekter og - tap som omfattes av fritaksmetoden og med gevinst og tap på aksjer i underliggende aksjeselskaper innenfor ordningen, medfører at det ikke lenger blir nødvendig å korrigere konto for beskattet inntekt med særskilt reguleringsbeløp som fastsatt i gjeldende femte punktum i § 8-15 tredje ledd i skatteloven. Det særskilte reguleringsbeløpet vil inngå som en del av gevinsten eller tapet som skal føres på kontoen.

Det vises til forslag til endring av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med inntektsåret 2004 og gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars inntektsåret 2004.

RISK-metoden foreslås opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2006. Dersom selskap innenfor rederiskatteordningen realiserer norske børsnoterte aksjer eller aksjer i underliggende aksjeselskaper innenfor ordningen før RISK-metoden oppheves, oppstår det spørsmål om RISK-beløp tilordnet de realiserte aksjene skal tas i betraktning ved beregning av skattefri gevinst eller ikke fradragsberettiget tap som skal føres på konto for beskattet inntekt. Dette gjelder aksjerealisasjoner som foretas i perioden fra og med 26. mars 2004 til og med 31. desember 2005. Departementet legger til grunn at RISK-beløpene ikke bør tas i betraktning, da det ellers kan oppstå dobbeltbeskatning av RISK-beløpene.

Det vises til forslag til overgangsregel A ved ikrafttredelse av endring av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd.

Departementets forslag kan i utgangspunktet gi skattemessige incentiver til at selskap innenfor ordningen overdrar aksjer mv. til nærstående. Formålet med en slik transaksjon vil være å gjøre ubeskattet inntekt tilgjengelig utenfor ordningen, uten at den reelle eierinteressen til det overførte oppgis. Dette kan typisk gjøres ved at et selskap innenfor ordningen realiserer gevinst ved overføring av aksjer i et underliggende aksjeselskap innenfor ordningen, til et selskap innenfor samme konsern eller gruppe. Det selgende selskapet realiserer en skattefri aksjegevinst som reflekterer ubeskattet inntekt i det underliggende selskapet. Gevinsten føres på konto for beskattet inntekt, og kan deretter deles ut som skattefritt utbytte til aksjonær utenfor ordningen. Tilsvarende tilpasningsmuligheter foreligger ved overdragelse av aksjer i børsnoterte selskaper og andre finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden.

For å motvirke slike tilpasninger foreslår departementet at gevinst ved overføring av finansielle eiendeler eller aksjer i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen, ikke skal føres på konto for beskattet inntekt dersom overføringen skjer til nærstående. Gevinster ved overføring til nærstående kan da bli gjenstand for dobbeltbeskatning.

Departementet foreslår at nærstående skal omfatte person og selskap som har direkte eller indirekte eierinteresse i det selgende selskapet, samt selskap som slik person eller selskap har direkte eller indirekte eierinteresse i. Dessuten foreslås at nærstående personer til personlig eier av det selgende selskapet skal omfattes, samt selskaper som slike nærstående personer har direkte eller indirekte eierinteresse i. Ved vurdering av om overføringen har skjedd til nærstående, kan det være grunn til å se bort fra en ubetydelig direkte eller indirekte eierinteresse, dersom det er opplagt at overføringen ikke har vært motivert av å få tilgang på ubeskattet inntekt.

Tilpasningsmulighetene som forebygges ved departementets forslag fremkommer ikke av skattemeldingen. Det er derfor ikke grunn til å avskjære adgangen til å føre gevinst på konto for beskattet inntekt, dersom overføringen mellom de nærstående har skjedd før fremleggelsen av denne proposisjonen, dvs. 6. oktober 2004. Departementet legger til grunn at avskjæring skal skje såfremt gevinsten er realisert på fremleggelsesdagen eller senere.

Det vises til forslag til nytt syvende til niende punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med 6. oktober 2004.

Dersom et selskap innenfor ordningen planlegger salg av aksjer i et underliggende selskap innenfor ordningen, kan det i utgangspunktet foreligge incentiver til å forhøye verdien av aksjene ved å overføre ubeskattet inntekt til det underliggende selskapet i form av konsernbidrag. Alternativt kan konsernbidraget ytes til selskap lenger ned i eierkjeden. Konsernbidraget vil forhøye gevinsten eller redusere tapet som skal føres på konto for beskattet inntekt i det selgende selskapet, og derved øke grunnlaget i det selgende selskapet til å foreta skattefri utbytteutdeling til aksjonær utenfor ordningen. Motsatsen er at det underliggende selskapet overtar skatteforpliktelsene knyttet til den ubeskattede inntekten. Disse forpliktelsene blir først periodisert når det underliggende selskapet deler ut inntekten til aksjonær utenfor ordningen, eller trer ut av ordningen. Kjøper av aksjene kan således være villig til å verdsette ubeskattet inntekt i det underliggende selskapet til mer enn 72 pst.

For å forhindre slike tilpasninger foreslår departementet at ved beregningen av gevinst eller tap på aksje i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen som skal føres på konto for beskattet inntekt, så skal utgangsverdien reduseres med aksjens andel av netto konsernbidrag som det underliggende selskapet eller selskap lenger ned i eierkjeden har mottatt for de to regnskapsårene forut for realisasjonsåret. Skjer aksjerealisasjonen i år 3, skal således utgangsverdien reduseres med netto mottatt konsernbidrag som er ytet basert på årsregnskapet for år 1 og 2. Det er bare konsernbidrag bestående av ubeskattet inntekt som skal tas i betraktning.

Regelen vil typisk komme til anvendelse dersom det selgende selskapet yter konsernbidrag til det underliggende selskapet før aksjesalget, men den vil også fange opp de tilfeller det underliggende selskapet mottar konsernbidrag fra annet konsernselskap. Anta for eksempel at M eier alle aksjene i D1 og D2, og at D2 yter konsernbidrag til D1 før M selger aksjene i D1. Såfremt konsernbidraget består av ubeskattet innekt og er ytet på bakgrunn av årsoppgjøret for siste eller nest siste regnskapsår, skal det redusere utgangsverdien ved beregningen av gevinst eller tap på aksjene i D1 som skal føres på konto for beskattet inntekt i M.

Ved utøvelse av regelen må det tas i betraktning at eierforhold kan være indirekte, og at det kan være bare en begrenset eierinteresse som realiseres. Dette vil være tilfelle dersom det legges til grunn at A realiserer en aksjepost på 25 pst. i M1, etter at M1s heleide datterselskap D1 har mottatt et konsernbidrag på 1000 fra M1s søsterselskap M2. I dette tilfelle skal utgangsverdien på den realiserte aksjeposten reduseres med 250. Dersom D1 isteden hadde mottatt konsernbidraget fra sitt søsterselskap D2, ville det ikke vært grunnlag for korrigering av utgangsverdien. Årsaken er at konsernbidraget i dette tilfelle ikke har medført noen netto tilgang for selskapene i eierkjeden som den realiserte aksjeposten representerer.

Ved fastsettelse av netto konsernbidrag som skal redusere utgangsverdien, må det gjøres fradrag for avgitt konsernbidrag. Har for eksempel M gitt 1000 i konsernbidrag til sitt heleide datterselskap D, som har gitt 400 i konsernbidrag til et annet konsernselskap som D ikke har eierinteresse i, er det netto konsernbidrag på 600 som skal redusere utgangsverdien dersom M selger aksjene i D. Det samme ville vært tilfelle dersom konsernbidraget på 400 ytes av Ds heleide datterselskap DD. Departementet legger til grunn at det ikke skal foretas oppregulering av utgangsverdien, selv om avgitt konsernbidrag overstiger mottatt konsernbidrag.

Utbytte og andre overføringer enn konsernbidrag skal ikke tas i betraktning. I eksemplet ovenfor skal således utgangsverdien reduseres med 600, selv om D har overført ubeskattet inntekt til M i form av utbytte, og selv om dette ble gjort etter at D mottok konsernbidraget på 1000 fra M.

Utgangsverdien skal reduseres med netto mottatt konsernbidrag, selv om konsernbidraget har gått tapt i virksomheten eller på annen måte.

Departementets forslag medfører at det vil oppstå dobbeltbeskatning av netto mottatt konsernbidrag som reduserer utgangsverdien ved beregning av gevinst eller tap som skal føres på konto for beskattet inntekt. Beskatning vil oppstå både når det selgende selskapet deler ut reduksjonsbeløpet til aksjonær utenfor ordningen eller trer ut av ordningen, og når det mottakende selskapet foretar slik utdeling av konsernbidraget eller trer ut. Departementet antar imidlertid at regelen først og fremst vil ha en forebyggende effekt, i det den eliminerer de skattemessige incentivene til å yte konsernbidrag for å forhøye gevinst eller redusere tap som skal føres på konto for beskattet inntekt. Departementet har heller ingen motforestillinger mot at selskapene aktivt tilpasser seg for å unngå dobbeltbeskatning. Eksempelvis kan dette gjøres ved at underliggende selskap som har mottatt konsernbidrag, nøytraliserer dette ved å avgi konsernbidrag før aksjene i selskapet realiseres.

Det vises til forslag til nytt tiende punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd. Tilpasningsmulighetene ved å yte konsernbidrag har ikke vært kjent for skattyterne før fremleggelsen av denne proposisjonen den 6. oktober 2004. Det foreslås derfor at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med 6. oktober 2004.

Departementet legger til grunn at konsernbidrag som er besluttet før fremleggelsesdagen ikke skal tas i betraktning, selv om aksjerealisasjonen skjer etter dette tidspunktet. Det vises til forslag til overgangsregel ved ikrafttredelse av nytt tiende punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd.

(vi) Inntektsoppgjøret ved uttreden

Fritaksmetoden bør gjelde også ved uttreden fra rederiskatteordningen, og ikke bare mens selskapet er innenfor ordningen. Dette tilsier at uttreden ikke bør utløse skatteoppgjør av selskapets portefølje med børsnoterte aksjer og andre finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden.

Hensynet til å unngå dobbeltbeskatning tilsier at heller ikke selskapets portefølje med aksjer i underliggende selskaper innenfor ordningen bør beskattes ved uttreden. Gevinst på slike aksjer vil gjenspeile verdier som er eller vil bli beskattet i det underliggende selskapet. Dersom gevinsten beskattes, vil det oppstå dobbeltbeskatning når inntektene kommer til beskatning i det underliggende selskapet ved utdeling eller uttreden. I det gjeldende systemet kan det foretas gevinstbeskatning, fordi RISK-reglene hindrer at dobbeltbeskatningen som oppstår når de underliggende verdiene kommer til beskatning, blir av permanent karakter.

Det følger av skatteloven § 8-17 annet ledd annet punktum at utgangsverdien ved inntektsoppgjøret ved uttreden, skal settes lik markedsverdien av selskapets eiendeler, med fradrag for gjeld. Departementet foreslår å endre bestemmelsen slik at finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden ved uttreden, samt aksjer i underliggende aksjeselskaper innenfor ordningen, bare medregnes til utgangsverdien med sine skattemessige kostpriser.

Departementets forslag innebærer at verdimåling skal skje til skattemessig kostpris, selv om denne avviker fra den regnskapsmessige kostprisen eller hva som faktisk er betalt. Det kan eksempelvis være situasjonen dersom en aksjepost i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen er ervervet ved en skattefri konsernintern overføring. Vederlaget ved overføringen er virkelig verdi, men kjøperselskapet overtar den latente skatteforpliktelsen som knytter seg til aksjene. Dette skjer ved at erververs konto for beskattet inntekt reduseres med skatteforpliktelsen. Skjer overføringen før erverver trer inn i ordningen, ivaretas dette ved at aksjepostens skattemessige verdi tilføres kontoen. Utenfor ordningen vil fritaksmetoden gjelde ved realisasjon av aksjer som er ervervet med skattemessig kontinuitet i forbindelse med konsernintern overføring eller annen form for skattefri omorganisering. Finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden og aksjer i underliggende aksjeselskaper innenfor ordningen må derfor medregnes med sine skattemessige kostpriser til utgangsverdien ved uttreden, selv om kostprisen ikke svarer til den regnskapsmessige kostprisen eller vederlaget som faktisk ble betalt for aksjen.

Det skal ikke foretas RISK-regulering av kostprisen til aksje, selv om aksjen har blitt tilordnet RISK-beløp i det gjeldende systemet. RISK-beløpene reflekterer beskattet inntekt, og bør derfor ikke beskattes en gang til ved uttreden.

Avgjørende for om et finansaktivum skal anses omfattet av fritaksmetoden ved uttreden, er at det kunne blitt realisert på uttredelsestidspunktet uten beskatning i medhold av skatteloven § 2-38. Uttredelsestidspunktet er ved inngangen av det inntektsåret det fremsettes krav om uttreden, vilkårene for særskilt beskatning brytes eller selskapet likvideres, jf. skatteloven § 8-17 første ledd.

Som følge av departementets forslag vil det ikke lenger være behov for å korrigere inngangsverdien ved skatteoppgjøret ved uttreden, for reguleringsbeløp som knytter seg til det uttredende selskapets aksjer i norske selskaper, jf. skatteloven § 8-17 annet ledd tredje punktum.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 8-17 annet ledd annet og tredje punktum.

Uttredener for inntektsåret 2004 skjer med virkning fra 1. januar 2004. Siden fritaksmetoden foreslås med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004, kan dette isolert sett tilsi at endringen av skatteloven § 8-17 først bør tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2005. Beslutning om uttreden behøver imidlertid ikke fattes før i forbindelse med innlevering av selvangivelsen, og for inntektsåret 2004 er dette i løpet av våren 2005. Dersom endringen av skatteloven § 8-17 gis virkning fra og med inntektsåret 2005, kan selskaper med latente tap på sine aksjeporteføljer tre ut med virkning for inneværende år, og derved oppnå fradragsrett for tapene ved uttredenen. Det foreslås derfor at endringen av skatteloven § 8-17 annet ledd annet og tredje punktum trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

I forbindelse med uttreden for inntektsåret 2004 skal et finansaktivum anses omfattet av fritaksmetoden, dersom det kunne blitt realisert pr. 1. januar 2004 uten beskatning etter skatteloven § 2-38, jf. forslaget om endring av § 8-15 annet ledd første punktum, forutsatt at skatteloven § 2-38 hadde vært virkningsfull for gevinster og tap på dette tidspunktet.

(vii) Særlige regler om RISK-beregning for aksjer i rederibeskattede selskaper

I skatteloven § 8-19 er det gitt særskilte regler for beregning av RISK-beløp som tilordnes aksjer i selskaper innenfor rederiskatteordningen. Bakgrunnen er at det ved RISK-beregningen må tas i betraktning at utbytte mellom selskaper innenfor ordningen er skattefritt, samt at konsernbidrag mellom slike selskaper ikke har inntektsutjevnende virkning.

Systemet med RISK og godtgjørelse foreslås opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2006. I inntektsårene 2004 og 2005 vil fritaksmetoden gjelde for selskaper mv., mens systemet med RISK og godtgjørelse kommer til anvendelse for personlige aksjonærer. Det foreslås å nedbygge RISK-metoden for disse årene, blant annet med den følge at utbytte og konsernbidrag ikke medregnes ved RISK-fastsettelsen i det mottakende selskapet, jf. avsnitt 6.5.12.2 (i). Når systemet med RISK og godtgjørelse avvikles, er det ingen grunn til å videreføre de særlige RISK-reglene i skatteloven § 8-19. Bestemmelsen foreslås derfor opphevet.

Skatteloven § 8-19 første ledd er en særbestemmelse for utbytte som selskap innenfor ordningen deler ut til annet selskap innenfor ordningen, og som består av ubeskattet inntekt. Den del av utbyttet som tilfaller eventuelle aksjonærer utenfor ordningen, vil alltid bestå av beskattet inntekt. RISK som tilordnes aksjer eid av aksjonærer som beskattes henholdsvis utenfor og innenfor ordningen, vil derfor ikke gjenspeile utbetalt beskattet utbytte til de samme aksjonærgruppene. Årsaken er at samlet RISK i selskapet blir fordelt forholdsmessig etter eierandel. Siden RISK-metoden bare vil ha betydning for personlige aksjonærer (som alltid er utenfor ordningen) for inntektsårene 2004 og 2005, vil en opphevelse av skatteloven § 8-19 første ledd fra og med inneværende inntektsår, gi riktig RISK for personlige aksjonærer isolert betraktet. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å oppretholde RISK som er riktig når aksjonærene innenfor og utenfor ordningen ses samlet, da RISK blir uten betydning for førstnevnte aksjonærgruppe. Første ledd i skatteloven § 8-19 kan derfor oppheves med virkning fra og med inneværende inntektsår.

Skatteloven § 8-19 annet og fjerde ledd fastsetter at beskattet inntekt som et selskap innenfor rederiskatteordningen mottar fra et annet selskap innenfor ordningen i form av utbytte eller konsernbidrag, skal legges til ved RISK-fastsettelsen i det mottakende selskapet. Når ordinært beskattet selskap ikke får medregnet utbytte og konsernbidrag ved RISK-fastsettelsen, bør tilsvarende gjelde for selskap innenfor ordningen. Dette tilsier at skatteloven § 8-19 annet og fjerde ledd bør oppheves med virkning fra og med inneværende inntektsår.

Tredje ledd i skatteloven § 8-19 fastsetter at konsernbidrag som reduserer det ytende selskapets konto for beskattet inntekt, skal trekkes fra ved RISK-fastsettelsen i det ytende selskapet. Selskap som yter konsernbidrag kan maksimalt ha inntil 10 pst. personlige aksjonærer, jf. skatteloven § 10-4. Departementet antar at det i praksis er et svært begrenset antall personlige aksjonærer i selskap innenfor ordningen som yter konsernbidrag. Departementet legger derfor til grunn at også fjerde ledd i skatteloven § 8-19 kan oppheves med virkning fra og med inneværende inntektsår.

Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 8-19. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

(viii) Utdeling av netto gevinst som er ført på konto for beskattet inntekt

I avsnitt 6.5.12.3 foreslår departementet en overgangsregel C ved ikrafttredelse av skatteloven § 2-38. Overgangsregelen oppstiller skatteplikt for selskap som i løpet av inntektsåret 2005 beslutter utdeling som kan anses å bestå av netto gevinst, etter fradrag for tap, som er fritatt fra beskatning som følge av fritaksmetoden, og som direkte eller indirekte innvinnes av aksjonær som har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12. I praksis er det bare gevinster som er realisert under fritaksmetoden i inntektsåret 2004, som lovlig kan deles ut til aksjonær i løpet av inntektsåret 2005. Det vises til aksjeloven §§ 8-1 og 12-2 annet ledd, som krever at det utdelte beløp må ha dekning i årsregnskapet for foregående regnskapsår.

Bakgrunnen for overgangsregel C er at utdeling av skattefri gevinst må anses som en bristende forutsetning for at aksjonæren skal få rett til godtgjørelse. Overføring av slike gevinster fra selskapssektoren til personsektoren bør ikke kunne skje uten beskatning, selv om aksjonærmodellen av praktiske årsaker først kan innføres med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Overgangsregel C gjelder ikke for selskap som beskattes innenfor rederiskatteordningen i inntektsåret 2005.

Som følge av fritaksmetoden har departementet foreslått at konto for beskattet inntekt som hovedregel skal reguleres med finansinntekter og - tap som omfattes av fritaksmetoden, og med gevinst og tap på aksjer i underliggende selskap innenfor ordningen, jf. avsnitt 6.5.8.1 (v) med forslag til endring av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd. Dette innebærer at selskap innenfor ordningen i inntektsåret 2005 kan beslutte utdeling i form av utbytte og konsernbidrag som må anses tatt fra konto for beskattet inntekt, jf. skatteloven §§ 8-15 femte ledd b første punktum og 8-18 fjerde ledd b tredje punktum, og som består av netto gevinst på finansaktiva og aksjer i underliggende rederiselskaper innvunnet i perioden fra og med 26. mars til og med 31. desember 2004. Utgangspunktet er at utdelinger fra konto for beskattet inntekt ikke er skatteutløsende på det utdelende rederiselskapets hånd.

Departementet foreslår en overgangsregel B ved ikrafttredelse av endringen av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd. Overgangsregelen innebærer at et selskap innenfor rederiskatteordningen kommer i tilsvarende stilling som ordinært beskattede selskap etter overgangsregel C til skatteloven § 2-38, og det vises derfor i alminnelighet til fremstillingen i avsnitt 6.5.12.3. Departementets forslag medfører at selskap innenfor ordningen blir skattepliktig dersom det i løpet av inntektsåret 2005 besluttes utdeling som må anses å bestå av netto gevinst som er lagt til konto for beskattet inntekt i medhold av skatteloven § 8-15 tredje ledd femte og sjette punktum, såfremt utdelingen direkte eller indirekte tilfaller aksjonær som har rett til godtgjørelse for det mottatte beløp. Som følge av at gevinst og tap som legges til kontoen beregnes eksklusive RISK-beløp, jf. avsnitt 6.5.8.1 (v) med forslag til overgangsregel A til skatteloven § 8-15 tredje ledd femte og sjette punktum, må disse legges til igjen ved beregning av netto gevinst etter overgangsregel B.

Departementet foreslår at ved utdeling fra konto for beskattet inntekt, skal annen skattlagt inntekt anses utdelt før inntekt som kan medføre beskatning etter overgangregelen. For å sikre at beskatningen blir permanent, foreslås at skattepliktig inntekt etter overgangsregelen ikke skal legges til selskapets konto for beskattet inntekt.

Det kan tenkes at selskap trer ut av rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 2005. Departementet legger til grunn at overgangsregel C til skatteloven § 2-38 må gjelde tilsvarende dersom slikt selskap foretar utdeling av utbytte eller konsernbidrag i løpet av inntektsåret 2005. Netto gevinst som nevnt i overgangsregel C annet ledd b må da anses å omfatte netto gevinst som er ført mot selskapets konto for beskattet inntekt i inntektsåret 2004, korrigert for reguleringsbeløp som ikke er tatt i betraktning i medhold av overgangsregel A til skatteloven § 8-15 tredje ledd femte punktum og sjette punktum.

Det forslås at departementet gis hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av overgangsbestemmelsen.

Det vises til forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse av endringen av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd.

6.5.8.2 Petroleumsskatteloven

Oljeselskapene som driver utvinningsvirksomhet på norsk sokkel, er skattepliktig etter særreglene i petroleumsskatteloven. I tillegg til skatt på alminnelig inntekt med 28 pst., betaler disse selskapene særskatt med 50 pst. for inntekt som overstiger et særskilt inntektsfradrag, friinntekten.

Departementet legger til grunn at fritaksmetoden også skal komme til anvendelse for oljeselskapene. Det betyr at selskapet i hovedregelen ikke vil være skattepliktig for gevinst eller få fradrag for tap ved salg av aksjer. Dette skal gjelde selv om aksjene (unntaksvis) anses eiet i særskattepliktig næring, slik at en eventuell gevinst ville vært særskattepliktig uten fritaksmetoden.

Hvis et oljeselskap overdrar (en kvalifisert andel) aksjer i et annet selskap som også driver utvinningsvirksomhet, kreves Olje- og energidepartementets samtykke etter petroleumsloven § 10-12, og dermed Finansdepartementets samtykke etter petroleumsskatteloven § 10. For aksjer som er eiet i særskattepliktig næring på overdragende selskaps hånd, setter departementet etter gjeldende retningslinjer for praktiseringen av § 10 vilkår i samtykket om at eventuell aksjegevinst ikke er skattepliktig (eller aksjetap fradragsberettiget) i grunnlaget for særskatt. Dersom fritaksmetoden blir innført, er det ikke nødvendig med regulering av dette i eget vilkår i § 10-vedtaket. Resultatet vil uansett følge av de alminnelige reglene, jf. ovenfor.

Utbytte som et oljeselskap mottar fra andre selskaper, henføres etter gjeldende regler til skattlegging i alminnelig inntekt på land. Fritaksmetoden vil også få anvendelse for slikt utbytte på vanlig måte.

Etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav d fordeles finansielle poster mellom sokkel og land på grunnlag av skattemessig nedskrevet verdi av formuesobjekter henført til de respektive distriktene. I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Ot. prp. nr. 86 (2000-2001), er det forutsatt at det ikke skal gjøres noen justering for akkumulerte RISK-beløp ved verdsettelsen av aksjer i norske selskaper. Det betyr at aksjene verdsettes til skattemessig kostpris. Departementet legger til grunn at dette fortsatt skal gjelde ved anvendelsen av § 3 bokstav d, selv om fritaksmetoden blir innført.

Petroleumsskatteloven § 8 bestemmer at reglene i den alminnelige skatteloven kommer til anvendelse for oljeselskapene med mindre annet er bestemt. En innføring av fritaksmetoden vil derfor få virkning også for oljeselskapene i medhold av petroleumsskatteloven § 8 uten at det er behov for ytterligere regulering på dette punkt.

6.5.8.3 Særlige regler for beskatning av kraftforetak

I skatteloven kapittel 18 er det særlige regler for beskatning av kraftforetak. Det skal beregnes en naturressursskatt til kommunen og fylkeskommunen, jf. skatteloven § 18-2. Videre skal det betales skatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt, jf. skatteloven § 18-3. I tillegg til disse selvstendige skattegrunnlagene, er det egne avskrivningsregler ved beregning av alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 18-6, samt for fastsettelse av inngangsverdien av driftsmidler, jf. overgangsregler gitt i lov 28. juni 1996 nr. 41 og skatteloven § 18-8.

For å skjerme normalavkastningen ved beregningen av grunnrenteinntekten gis det fradrag for en friinntekt, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b. Friinntekten tilsvarer gjennomsnittet av de skattemessige verdier av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. I skattemeldingen varslet departementet at en ville vurdere behovet for særskilt regulering av verdsettelsen av aksjer som regnes som driftsmidler etter denne bestemmelsen.

Departementet har kommet til at aksjer ikke regnes som driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket. Av denne grunn medfører ikke fritaksmetoden behov for en nærmere regulering av friinntektsgrunnlaget. For øvrig legger departementet til grunn at fritaksmetoden skal komme til anvendelse på vanlig måte for kraftselskap og eierandeler i slike foretak.

6.5.9 Aksjeinntekter mv. som innvinnes indirekte gjennom deltakerlignet selskap

Ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og andre selskaper med ubegrenset ansvar lignes ikke som egne subjekter. Isteden blir inntekten beskattet på deltakernes hånd etter en såkalt nettometode, jf. skatteloven §§ 10-40 flg. Det innebærer at det fastsettes et nettoresultat som om det deltakerlignede selskapet var et eget skattesubjekt, men som tilordnes deltakerne og beskattes på deres hånd.

Fritaksmetoden vil kun gjelde for selskaper mv. som er egne skattesubjekter. Departementet legger til grunn at fritaksmetoden skal komme til anvendelse uavhengig av om inntekt innvinnes av et selskap mv. direkte eller indirekte gjennom deltakerlignet selskap. Tilsvarende gjelder for tap. Dette kan utledes direkte av forslaget til ny § 2-38 i skatteloven, og fordrer ingen ytterligere lovhjemmel.

I det gjeldende systemet blir skattepliktige aksjegevinster og fradragsberettigede aksjetap medregnet i nettoresultatet som skal fordeles til beskatning på andelshavernes hånd. Siden slike gevinster og tap fortsatt skal beskattes/fradras på personlige deltakeres hånd, bør denne praksisen videreføres. Fritaksmetoden medfører imidlertid at den del av nettoresultatet som tilordnes selskap mv. som omfattes av fritaksmetoden som subjekt, må reduseres for andel av inntektsført aksjegevinst og forhøyes med andel av fradragsført aksjetap. Tilsvarende gjelder for andre inntekter og tap som medregnes i nettoresultatet, og som omfattes av fritaksmetoden. Siden fritaksmetoden foreslås med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004, jf. avsnitt 6.5.11.1, må deltakerlignet selskap for inneværende inntektsår godtgjøre tidspunktet for realisasjon av gevinster og tap som omfattes av fritaksmetoden.

De samme prinsipper må gjelde for kostnader som har tilknytning til aksjeinntekter, og som ikke gir rett til løpende fradrag når skattyter er fritatt fra beskatning av aksjeinntekten, jf. avsnitt 6.5.3.3. Dette innebærer at aksjeeierkostnader som nevnt fradragsføres ved fastsettelsen av nettoresultatet for det deltakerlignede selskapet, men med en forholdsmessig reversering for den andel som tilordnes selskapsdeltaker som omfattes av fritaksmetoden som subjekt.

Det er i dag fast praksis at utbytte som tilfaller et deltakerlignet selskap skal holdes utenfor nettoligningen, og isteden fordeles direkte på deltakerne. Årsaken er at deltakerne skal tilkjennes godtgjørelse og kredit på bakgrunn av mottatt utbytte. Departementet legger til grunn at denne praksisen skal videreføres, og at fritaksmetoden anvendes direkte på den del av utbyttet som tilordnes deltaker som omfattes av fritaksmetoden som subjekt.

Løsningene som angitt ovenfor skal også anvendes når det er flere ledd av deltakerlignede selskaper.

Departementet går ikke her nærmere inn på hvordan fritaksmetoden skal praktiseres fra og med inntektsåret 2006 når aksjonærmodellen og en eventuell skjermingsmodell begynner å gjelde, jf. kapittel 5 og St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak avsnitt 2.4. Dette vil blant annet kunne bero på den nærmere utforming av en skjermingsmodell. Det legges imidlertid til grunn at fritaksmetoden også da skal kunne komme til anvendelse for aksjeinntekter mv. som innvinnes indirekte gjennom et deltakerlignet selskap.

6.5.10 Reglene om skattefritak ved omorganiseringer og fritaksmetoden

I skatteloven kapittel 11 med tilhørende forskriftsregulering er det gitt generelle regler om skattefritak ved ulike former for omorganiseringer, dvs. fusjoner og fisjoner, jf. §§ 11-1 flg., omdanning av virksomhet, jf. § 11-20 og konserninterne overføringer, jf. § 11-21. I tillegg er det gitt regler om skattefritak ved samlet overføring av driftsmidler i kraftverk, jf. §§ 9-3 syvende ledd og 18-3 sjette ledd. Dessuten kan departementet gi samtykke til skattefritak ved realisasjon i forbindelse med omorganiseringer som er ledd i rasjonalisering av virksomhet, jf. §§ 11-21 tredje ledd og 11-22. Et fellestrekk ved disse reglene er at de bygger på skattemessig kontinuitet, dvs. at den fritatte gevinsten videreføres som en latent skatteforpliktelse etter omorganiseringen. Etter samtlige regler etableres det kontinuitetsmekanismer i form av videreføring og etablering av skatteposisjoner hos de impliserte parter.

De kontinuitetsmekanismene som gjelder ved ulike former for skattefrie omorganiseringer skal for det første sikre skattemessig kontinuitet, slik at det skattefundament skattefritaket gjelder, fortsatt skal være i behold etter omorganiseringen. Dette oppnås ved at det gjennomgående oppstilles vilkår om at mottakende part ved transaksjonen skal videreføre de skattemessige verdier mv. knyttet til det overførte. For det andre skal kontinuitetsmekanismene motvirke at skattefritaket ved omorganiseringene kan benyttes som ledd i skattemotiverte transaksjonsrekker og omgåelse av skattereglene. Sistnevnte hensyn ivaretas ved ulike former for dobbel skattemessig kontinuitet, dvs. at overdragende part ved transaksjonen pålegges et latent skatteansvar for de overførte ubeskattede verdier som vil kunne bli utløst ved brudd på ulike former for krav om eierkontinuitet i det mottakende selskap etter omorganiseringen.

Om effekten av fritaksmetoden for reglene om skattefritak ved omorganiseringer heter det i skattemeldingen avsnitt 10.4.5.4 (ii) bl.a. følgende:

«Departementet legger til grunn at reglene om skattefritak ved omorganiseringer i næringslivet må videreføres etter at fritaksmetoden er innført. Det kan imidlertid være behov for visse innstramninger for å hindre tilpasninger ved at transaksjoner som ellers ville vært skatteutløsende kan gis form av skattefri aksjerealisasjon. Departementet vil derfor vurdere skjerpede vilkår for skattefrie omdannelser av virksomhet som eies av selskap. Departementet vil også vurdere hvorvidt det er behov for endringer av reglene om skattefritak ved konserninterne overføringer. Dessuten kan det bli aktuelt å legge om lempningspraksis i tilfeller der det har vært vanlig med skattefritak på vilkår om at skattemessige verdier skal videreføres som inngangsverdi på vederlagsaksjer.»

Departementet vil komme tilbake til ovennevnte spørsmål i løpet av høsten 2004. Det tas sikte på å gjennomgå hvordan de gjeldende kontinuitetsmekanismer som fastsettes ved de ulike former for skattefrie omorganiseringer vil bli påvirket ved innføring av fritaksmetoden i tilfeller hvor overdragende og/eller overtakende part ved omorganiseringen er omfattet av fritaksmetoden; herunder hvordan kontinuitetsmekanismer etablert før 26. mars 2004 vil påvirkes ved overgangen til fritaksmetoden og hvordan kontinuitetsmekanismene bør utformes for fremtiden.

Det tas sikte på å avklare hvordan gjeldende regler om videreføring og etablering av kontinuitetsmekanismer ved de ulike typer skattefrie omorganiseringer skal tolkes i lys av fritaksmetoden. På bakgrunn av dette kan det i noen utstrekning bli foreslått presiserende forskriftsendringer. Det kan også bli tatt opp forslag om endring av ulike forskriftsbestemmelser om etablering av kontinuitetsmekanismer for overdragende selskap ved omorganiseringer som gjennomføres etter 26. mars 2004. Det vil bl.a. bli vurdert innstramminger i form av endrede vilkår om skatteplikt knyttet til realisasjon av vederlagsaksjer som tildeles overdragende selskap som er omfattet av fritaksmetoden, i forbindelse med skattefri omdanning av virksomhet til aksjeselskap, jf. skattelovforskriften § 11-20.

6.5.11 Overgangen fra det gjeldende systemet

6.5.11.1 Virkningstidspunktet for fritaksmetoden

(i) Utbytte

I skattemeldingen ble det lagt til grunn at virkningstidspunktet for fritaksmetoden for selskapers utbytteinntekter burde settes til 1. januar 2004. Bakgrunnen var hensynet til skattemessig likebehandling av utbytte for regnskapsåret 2003, uavhengig av om utbyttet besluttes før eller etter fremleggelsen av skattemeldingen. Dersom virkningstidspunktet for fritaksmetoden for utbytter settes til et senere tidspunkt enn virkningstidspunktet for gevinster og tap, åpner dette for skattemessige tilpasninger ved at selskaper heller realiserer aksjer enn deler ut utbytte. Departementet er kommet til at vurderingen i skattemeldingen om virkningstidspunktet for utbytteinntekter bør fastholdes. Det foreslås at fritaksmetoden gis virkning for utbytter som innvinnes fra og med 1. januar 2004.

(ii) Gevinster og tap

I skattemeldingen foreslo departementet å sette virkningstidspunktet for fritaksmetoden for aksjegevinster og - tap til 26. mars 2004, som var datoen for fremleggelsen av meldingen.

Et særlig spørsmål er hvordan man skal behandle latente gevinster og tap ved overgangen til fritaksmetoden. I skattemeldingen ble det vist til to mulige løsninger:

• latente gevinster/tap på virkningstidspunktet beskattes/fradragsføres ved senere realisasjon av aksjene

• latente gevinster/tap på virkningstidspunktet fritas fra beskatning/tillates ikke fradragsført.

Førstnevnte alternativ krever at alle aksjer må verdsettes på virkningstidspunktet for fritaksmetoden. Det må tas stilling til hvordan verdsettelsen skal skje. Videre vil det medføre en administrativ belastning i form av kontroll av verdsettelsene. I skattemeldingen ble det derfor lagt til grunn at en slik løsning ikke var hensiktsmessig, jf. skattemeldingen avsnitt 10.4.5.2 (ii).

Å sette virkningstidspunktet for fritaksmetoden for gevinster og tap til 1. januar 2004 vil ramme selskaper som har realisert etter dette tidspunktet og før fremleggelsen av skattemeldingen, med forventing om at tapet gir fradragsrett.

Hensynet til å unngå skattemotiverte tilpasninger ved at selskaper realiserer aksjetap med fradragsrett før virkningstidspunktet og venter med å realisere aksjegevinster til etter virkningstidspunktet, taler for at virkningstidspunktet settes til fremleggelsen av skattemeldingen 26. mars 2004.

Etter fremleggelsen av skattemeldingen mottok departementet flere henvendelser hvor det ble anmodet om overgangsordning, herunder for å imøtekomme selskaper som har realisert gevinster før 26. mars 2004 under forutsetning av at de skal kunne avregnes mot tap som realiseres senere på året. I innstillingen fra Stortingets finanskomite pekte medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet på behovet for at bortfall av fradragsretten for aksjetap ledsages av en overgangsmodell.

Departementets syn er at virkningstidspunktet for fritaksmetoden for gevinster og tap som ble foreslått i skattemeldingen har en god begrunnelse i hensynet til å unngå skattemotiverte tilpasninger, samt i administrative hensyn. Det foreslås derfor at det generelle virkningstidspunktet for fritaksmetoden for gevinster og tap settes til 26. mars 2004.

Departementet har kommet til at det av hensyn til en skattemessig nøytral behandling av aksjegevinster og -tap innvunnet i samme inntektsår, kan gis en overgangsregel som tillater at aksjetap realisert etter at fritaksmetoden har begynt å virke, i noen grad kan avregnes mot aksjegevinster realisert før dette tidspunktet, både på det enkelte selskaps hånd og i konsernforhold. Det vises til nærmere redegjørelse og forslag om dette nedenfor i avsnitt 6.5.11.2.

6.5.11.2 Overgangsregel for gevinster og tap realisert henholdsvis før og etter virkningstidspunktet for fritaksmetoden

(i) Bakgrunn

I Innstillingen fra Stortingets finanskomite sluttet medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre seg til departementets vurdering av virkningstidspunktet for fritaksmetoden, jf. avsnitt 8.2 i innstillingen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet bemerket imidlertid bl.a. følgende:

«Disse medlemmer viser til meldingens forslag om at fritaksmetoden skal gjelde for aksjegevinster/-tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Dette innebærer at aksjetap som realiseres etter dette tidspunkt ikke gir fradragsrett, uavhengig av hvilket tidsrom tapet skriver seg fra.

Disse medlemmer viser til at bare i perioden januar til og med 26. mars 2004 var det stor omsetning på børsen, til sammen ca 240 mrd. kroner. På bakgrunn av den stigning markedet hadde hatt gjennom 2003 er det all grunn til å anta at en vesentlig del av denne omsetningen innebar realisering av gevinster. Videre er det all grunn til å anta at et stort antall aksjonærer pr. den 26. mars 2004 fortsatt satt på betydelige urealiserte tap fra 2001 og 2002. Den foreslåtte skjæringsdagen innebærer at hele denne gruppen rammes av full gevinstbeskatning, samtidig som deres fradragsrett for pådratte tap fjernes. Dette er i strid med så vel alminnelige som skatterettslige prinsipper, og må være uønsket og utilsiktet. Det er ingen som kan tilpasse seg en regel man ikke vet om før den plutselig gjelder.»

Komiteens øvrige medlemmer har ikke kommentert det foreslåtte virkningstidspunktet for fritaksmetoden.

Departementet har også mottatt noen enkelthenvendelser hvor det anmodes om særskilte overgangsregler eller endringer i virkningstidspunktet for fritaksmetoden. I disse henvendelser er det bl.a. foreslått følgende tiltak:

• selskapene får anledning til å velge mellom gamle og nye gevinstbeskatningsregler, for eksempel til 2008

• virkningstidspunktet for fritaksmetoden settes til 1. januar 2004

• latente aksjegevinster/-tap pr. 26. mars 2004 beskattes/fradragsføres ved senere realisasjon av aksjene, med streng dokumentasjonsplikt for skattyter

• fradragsrett for tap avskjæres ved aksjesalg til nærstående fra og med 26. mars 2004

• departementet gis hjemmel til å samtykke til rett til tapsfradrag ved omorganiseringer som var under gjennomføring pr. 26. mars 2004.

(ii) Vurderinger og forslag

På denne bakgrunn har departementet vurdert om det er grunnlag for særskilte tiltak i forhold til det forslåtte virkningstidspunktet for fritaksmetoden.

Det foreslåtte virkningstidspunktet for fritaksmetoden er begrunnet i hensynet til å unngå skattemotiverte tilpasninger. Dersom virkningstidspunktet var blitt satt til et senere tidspunkt enn 26. mars 2004 kunne skattyter tilpasset seg ved å realisere aksjetap før ikrafttredelsen og vente med å realisere aksjegevinster til etter ikrafttredelsestidspunktet. Dersom virkningstidspunktet settes til 1. januar 2004, vil skattytere bl.a. miste fradragsretten for aksjetap realisert før 26. mars 2004. Generell endring av virkningstidspunktet anses derfor ikke aktuelt. Det samme gjelder endring av den generelle forutsetningen om at fritaksmetoden også skal omfatte latente, dvs. ikke realiserte, aksjegevinster og -tap før 26. mars 2004. De vurderinger som ble angitt i skattemeldingen avsnitt 10.4.5.2 på dette punkt står fast.

Innføring av en valgadgang for anvendelse av nye eller tidligere regler i en overgangsperiode, vil åpenbart skape tilpasningsmuligheter og tilsvarende muligheter for provenytap. Heller ikke innføring av en skjønnsmessig adgang til å samtykke i utvidet rett til tapsfradrag i individuelle tilfeller anses hensiktmessig.

Etter departementets oppfatning bør eventuelle overgangsregler utformes som generelle regler og begrenses til å dekke de mest åpenbare behov.

Etter departementets syn kan det begrunnede behov for eventuelle overgangstiltak begrenses til aksjegevinster realisert før 26. mars 2004 som i utgangspunktet forfaller til beskatning i 2004 hos det realiserende selskap, dersom selskapet på realisasjonstidspunktet hadde en forventning om å kunne nøytralisere gevinsten mot aksjetap realisert senere samme år. I den utstrekning det ikke gis adgang til fradrag for senere realisert tap, kan det hevdes at det foreslåtte virkningstidspunktet for fritaksmetoden har effekter som står i en viss motstrid til prinsippene om symmetrisk behandling av gevinst og tap knyttet til realisasjon av samme type formuesobjekt hos samme skattyter og innenfor samme inntektsår.

Det bærende hensyn bak eventuelle overgangsregler vil etter departementets oppfatning være å unngå at aksjegevinster realisert før 26. mars 2004 kommer til beskatning for inntektsåret 2004, som følge av en sviktende forutsetning om den nøytraliserende effekt aksjetap realisert senere i året normalt ville gi. Tilsvarende hensyn vil også gjøre seg gjeldende for gevinster og tap knyttet til andre typer eiendeler enn aksjer som er omfattet av fritaksmetoden, jf. forslaget til skatteloven § 2-38 annet ledd, idet gevinstbeskatningen også av slike eierandeler er basert på symmetri.

På denne bakgrunn vil departementet foreslå en overgangsregel som åpner for en begrenset adgang til å benytte tap realisert i tiden 26. mars til 31. desember 2004 på aksjer mv. som er omfattet av fritaksmetoden og som i utgangspunktet ikke er fradragsberettiget, til å nøytralisere skattyters gevinster pr. 26. mars 2004 på aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden, men som i utgangspunktet vil være skattepliktige ved ligningen for inntektsåret 2004.

Ovennevnte begrunnelse tilsier at overgangsregelen bør begrenses på følgende måter:

• Fradragsretten skal bare kunne nyttes til å nøytralisere gevinster som er skattepliktige ved ligningen for inntektsåret 2004 og skal ikke kunne medføre etablering av underskudd som kan fradragsføres mot inntekter i senere år.

• Fradragsretten for tap realisert fra og med 26. mars 2004 begrenses til netto gevinst på aksjer mv. på skattyters hånd i perioden 1. januar til 26. mars 2004. Normalforutsetningen om symmetri gjelder fullt ut ved realisasjoner fram til denne dato. Uten en slik begrensning vil skattyter indirekte kunne utnytte tap realisert etter 26. mars 2004 som grunnlag for etablering av fremførbart underskudd med fradragsrett mot inntekter i senere år. Denne begrensning skal likevel ikke forhindre at selskaper med netto tap realisert før 26. mars 2004 kan kreve fradrag for tapet etter de alminnelige regler.

• Fradragsretten begrenses til netto tap på skattyters hånd realisert fra og med 26. mars 2004 på aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden. Uten en slik begrensning vil regelen ikke ta høyde for at skattefrie gevinster realisert fra og med 26. mars 2004 vil innebære en motsvarende uforutsigbar skattefordel for selskapet sett i forhold til den sviktende forventning om symmetrisk behandling av gevinster og tap på aksjer mv. innen samme inntektsår.

• Fradragsretten begrenses til netto tap på skattyters hånd knyttet til aksjer mv. skattyter eide pr. 26. mars 2004 og som er realisert fra og med 26. mars 2004. Den sviktende forventning om symmetri på tidspunktet for realisasjon av aksjer mv. før 26. mars 2004 vil i utgangspunktet bare gjelde aksjer mv. skattyter hadde i behold pr. 26. mars 2004.

• Fradragsretten begrenses til skattyters realiserte netto gevinster (herunder uttaksgevinster etter skatteloven § 5-2) pr. 26. mars 2004 knyttet til aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden. Hensynet til å unngå eventuelle uforutsigbare, skatteskjerpende effekter av ovennevnte sviktende forventning om symmetri i aksjegevinstbeskatningen gjør seg ikke gjeldende på samme måte for realiserte gevinster i 2004 knyttet til andre typer objekter enn aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden.

• Fradragsretten forutsetter at netto tap realisert fra og med 26. mars 2004 beregnes etter skattelovens alminnelige regler, herunder skatteloven § 10-32.

På denne bakgrunn foreslås en overgangsregel i form av en adgang for selskapene til å benytte en særregel om samlet beregning av selskapets skattepliktige gevinst ved realisasjon/uttak av aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden i inntektsåret 2004. Særregelen vil utgjøre en alternativ beregningsmåte for skattepliktig inntekt ved realisasjon av aksjer mv. i forhold til anvendelse av de alminnelige regler. Hvis selskapene velger å benytte særregelen, vil det innebære at selskapet gis adgang til å fradragsføre egne realiserte tap etter 26. mars 2004 som ellers ikke ville være fradragsberettiget, med de begrensninger som angitt foran.

Det vises til første og annet ledd i forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse av ny § 2-38 i skatteloven.

I den utstrekning overgangsregelen vil åpne for at selskapene kan foreta ulike skattemotiverte tilpasninger bør dette søkes forhindret.

Det foreslås å videreføre RISK-reglene inntil aksjonærmodellen trer i kraft 1. januar 2006. Gjeldende RISK-regler, jf. skatteloven § 10-34, jf. § 10-32 fjerde ledd, vil forhindre at selskapsaksjonærer kan øke det potensielle tapet på aksjer realisert i tiden 26. mars til 31. desember 2004 ved å ta ut utbytte fra selskapet før aksjen realiseres.

Begrensning av fradragsretten til bare å omfatte netto tap knyttet til aksjer mv. selskapet eide pr. 26. mars 2004, vil bidra til å forhindre skattemotiverte erverv av aksjer mv. med latente tap i tiden etter 26. mars 2004.

En overgangsregel som angitt vil imidlertid gi sterke incitamenter til å foreta skattemotiverte realisasjoner av aksjer mv. med latent tap før 31. desember 2004. For å motvirke dette foreslås at adgangen til utvidet tapsfradrag etter særregelen ikke skal gjelde ved realisasjon av aksjer mv. fra og med 26. mars 2004, som innebærer overføring til andre selskaper som på realisasjonstidspunktet tilhører samme (skatte)konsern, jf. skatteloven § 10-4. Konsernintern overføring av aksjer mv. etter 26. mars 2004 vil ikke gi grunnlag for tapsfradrag etter innføring av fritaksmetoden.

Departementet foreslår at det skal være et vilkår for tapsfradrag at det realiserende selskap ikke (gjen)erverver aksjer i samme selskap innen utløpet av det påfølgende inntektsår, dvs. 31. desember 2005. En slik regel vil kunne motvirke skattemotivert «parkering» av aksjer og fingerte aksjesalg rundt årsskiftet. I den utstrekning slikt etterfølgende erverv skjer, foreslår departementet at det skal foretas omberegning av skattepliktig gevinst med inntektsføring for inntektsåret 2005.

Det vises til fjerde ledd i forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse av ny § 2-38 i skatteloven.

Departementet har også vurdert om det er grunnlag for å supplere særregelen til bruk mellom konsernselskaper.

Mellom selskaper som ved utgangen av inntektsåret tilhører samme skattemessige konsern, jf. skatteloven §§ 10-2 til 10-4, er det etablert regler som åpner for symmetrisk behandling/utjevning av inntekter og tap/underskudd mellom selskapene. Beskatningen av årets skattepliktige inntekt i et konsernselskap kan nøytraliseres ved at selskapet yter konsernbidrag til et annet konsernselskap med fradragsberettiget tap/underskudd.

På lignende måte som for aksjegevinster og -tap hos samme skattyter kan det hevdes at konsernselskaper som har realisert skattepliktige aksjegevinster før 26. mars 2004 har hatt en forventning om å kunne nøytralisere beskatning av gevinstene ved å yte konsernbidrag til konsernselskap med for eksempel realiserte aksjetap etter 26. mars 2004. Tilsvarende kunne den sviktende forventning om symmetri innenfor samme skattekonsern tale for at netto gevinst for inntektsåret 2004 beregnet etter den foreslåtte særregel for det enkelte selskap, kunne føres mot netto tap realisert etter 26. mars 2004 som ikke benyttes ved beregning av skattepliktig gevinst etter særregelen i et annet konsernselskap.

Ovennevnte begrunnelse tilsier at en eventuell utvidet overgangsregel må ligge innenfor ordningen med konsernbidrag. Videre må forutsetningen være at selskapene inngikk i samme skattemessig konsern pr. 1. januar 2004. I motsatt tilfelle kan selskaper i tiden fram til 31. desember 2004 spekulere i å innlemme nye konsernselskaper med aksjetap som er eller kan bli realisert fra og med 26. mars 2004.

For å imøtekomme eventuelle behov for ytterligere skatteutjevning mellom konsernselskaper, finner departementet å kunne foreslå en utvidet bruk av den foreslåtte særregel mellom konsernselskaper med de begrensninger som er angitt foran.

Med utgangspunkt i den ovenfor foreslåtte særregel om beregning av skattepliktig gevinst for inntektsåret 2004 på det enkelte selskaps hånd, foreslås at overskytende netto tap som ikke kan benyttes ved beregning av selskapets skattepliktig gevinst etter særregelen, skal kunne fradragføres hos mottakende selskap mot mottatt konsernbidrag med beløp inntil skattepliktig gevinst i 2004 hos det ytende selskap beregnet etter særregelen.

Forslaget forutsetter at alle konsernselskaper som vil påberope seg ordningen, først må foreta uttømmende utligning av egne gevinster og tap etter særregelen. I motsatt fall vil systemet bl.a. åpne for at selskap som yter tapsnøytraliserende konsernbidrag samtidig vil kunne motta konsernbidrag med tilsvarende nøytraliserende virkning for seg selv.

Det vises til tredje ledd i forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse av ny § 2-38 i skatteloven.

(iii) Administrative og økonomiske konsekvenser

Den foreslåtte særregelen krever at det må innføres særlig rapporteringsplikter (skjema) for selskapene. Videre må det opprettes ligningsadministrative rutiner for identifisering, beregning og behandling av selskapets netto gevinster og tap, herunder gevinster og tap realisert etter 26. mars 2004 på det enkelte selskaps hånd. Rapporteringsplikter og administrative rutiner vil bl.a. måtte tilrettelegges for særskilt behandling av gevinster og tap på aksjer og eierandeler som selskapet eide pr. 26. mars 2004, i motsetning til aksjer mv. som er ervervet og realisert senere. Slike rapporteringsplikter vil imidlertid ligge innenfor de plikter som allerede følger av eller som kan pålegges i medhold av gjeldende regler i ligningsloven.

Den foreslåtte utvidete adgang til skatteutjevning også mellom konsernselskaper krever ytterligere administrative tiltak for beregning av netto skattepliktig gevinst for det enkelte selskap. Det må bl.a. etableres rutiner for å identifisere og behandle den andel av konsernbidrag som tilsvarer skattepliktig netto gevinst etter særregelen for ytende selskapet, både for det enkelte ytende selskap og for det mottakende selskap. Det vil også bli behov for å rapportere og kontrollere forutsetningen om at ytende og mottakende selskap tilhørte samme konsern pr. 1. januar 2004.

De administrative merkostnader vil bare knytte seg til likningsbehandlingen for inntektsåret 2004 og vil dessuten kunne ha betydning for et begrenset antall selskaper.

Overgangsreglene vil i utgangspunktet ha tilnærmet samme provenymessige virkninger som en videreføring av gjeldende gevinstbeskatningsregler ville hatt.

6.5.11.3 Refusjon av kildeskatt

Et norsk aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning (heretter «norsk selskap») som utbetaler utbytte til en aksjonær hjemmehørende i utlandet er ansvarlig for at det blir foretatt forskuddstrekk av kildeskatt i utbytteutbetalingen, jf. skattebetalingsloven § 5A. Den tilbakeholdte kildeskatten betales til skatteoppkreveren i kontorkommunen. Oppgjør for forskuddstrekk i de to foregående måneder finner sted 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november, jf. skattebetalingsloven § 12. Kildeskatt skal trekkes med 25 pst. eller den sats som følger av skatteavtalen med det land hvor aksjonæren er hjemmehørende. I tilfeller hvor aksjene er registrert på en utenlandsk forvalter er hovedregelen at det skal trekkes 25 pst. kildeskatt. Det samme gjelder når det er uklarhet om de reelle eierforhold, hvor skattyter er hjemmehørende eller hvor stor eierandel skattyter har. For tilbakebetaling av for mye betalt kildeskatt i disse tilfellene finnes det en ordning med refusjon fra skattemyndighetene. I praksis tilstås ikke renter av refundert kildeskatt.

Det foreslås at fritaksmetoden skal gjelde tilsvarende for selskaper mv. som er hjemmehørende i andre land innenfor EØS. Utbytte til slike selskaper mv. vil derved være fritatt fra kildebeskatning, jf. avsnitt 6.5.5.

I forslaget er det lagt opp til at fritaksmetoden skal gis anvendelse for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004. Det vil dermed være tilfeller hvor det er foretatt forskuddstrekk av kildeskatt på utbytte utdelt av et norsk selskap. Forskuddstrekket skal i disse tilfellene betales tilbake til aksjonærene. I de tilfellene selskapet har trukket, men ikke innbetalt forskuddstrekket til skattoppkreveren, gjøres det opp internt, dvs. mellom det norske selskapet og den utenlandske selskapsaksjonæren. Dette gjelder imidlertid bare i de tilfeller hvor den reelle eier er kjent for selskapet og aksjene ikke er registrert ved en utenlandsk forvalter. I de tilfellene forskuddstrekket er betalt til skatteoppkreveren legges det opp til refusjon etter den eksisterende refusjonsordningen vedrørende for mye betalt kildeskatt. Etter departementets oppfatning er endring med tilbakevirkende kraft i disse tilfellene så vidt gunstig for de berørte skattyterne, at det ikke ses noen grunn til å innføre en særskilt hjemmel for rentegodtgjørelse.

6.5.11.4 Ubenyttet godtgjørelse

Retten til fradrag for godtgjørelse ved utbyttebeskatningen er hjemlet i skatteloven § 10-12. Det følger av denne bestemmelsen at skattyter med alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte, kan kreve fradrag for godtgjørelse i utlignet skatt av alminnelig inntekt. Dette gjelder bare dersom det utdelende selskapet er skattepliktig til Norge for hele sitt overskudd, og utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Godtgjørelsesfradraget beregnes som mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

Dersom godtgjørelsen overstiger utlignet skatt av alminnelig inntekt i ligningsåret, fremføres det overskytende til fradrag i skatt av alminnelig inntekt i senere år. Reglene for fremføring av underskudd gjelder så langt de passer, jf. skatteloven § 10-12 tredje og fjerde ledd.

Godtgjørelsesmetoden er forslått opphevet ved innføringen av aksjonærmodellen, dvs. med virkning fra og med inntektsåret 2006, jf. avsnitt 5.5. For selskapsaksjonærer som omfattes av fritaksmetoden, blir godtgjørelsesmetoden uten betydning fra og med inntektsåret 2004, jf. avsnitt 6.5.11.1.

Departementet legger til grunn at retten til å fremføre ubenyttet godtgjørelse skal bestå, selv om fritaksmetoden innføres og godtgjørelsesmetoden oppheves når aksjonærmodellen begynner å virke. For selskapsaksjonærer vil fremføringsadgangen ha betydning for ubenyttet godtgjørelse som stammer fra 2003 og tidligere inntektsår, mens det for personlige aksjonærer vil ha betydning for ubenyttet godtgjørelse opptjent før inntektsåret 2006.

Det vises til departementets omtale i avsnitt 5.6.10.2, der det foreslås en overgangsbestemmelse om fremføringsrett for ubenyttet godtgjørelse opptjent før 1. januar 2006.

6.5.11.5 Vurdering av overgangsregel for personlig eide aksjer

Personer som eier sine aksjer gjennom et investeringsselskap, kan under fritaksmetoden reinvestere aksjeinntekter uten beskatning. Inntekter fra personlig eide aksjer vil derimot bli skattlagt ved uttak dersom inntektene skyldes forventningsbaserte gevinster som ikke er skjermet av RISK-systemet (t.o.m. skatteåret 2005), eller dersom uttaket er høyere enn akkumulert skjermingsfradrag (f.o.m. skatteåret 2006).

I Innst. S. nr. 232 (2003-2004) har medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet bedt Regjeringen vurdere en overgangsordning for personlige aksjonærer som ønsker å reinvestere sine aksjeinntekter. Skaugeutvalget pekte også på muligheten for en slik overgangsordning, men uten at utvalget vurderte spørsmålet grundig.

En eventuell overgangsregel må fastlegge hvordan RISK-beløp i de personlig eide selskapene eventuelt skal tilordnes investeringsselskapet. Utgangspunktet etter RISK-reglene er at RISK som tilordnes aksjer i underliggende selskap, ikke kan løftes opp og tilordnes aksjene i eierselskapet. Reglene om konsern-RISK representerer et unntak fra dette, men de har begrenset anvendelsesområde. De forutsetter at eierselskapet har en eierinteresse på minst 90 pst. i det underliggende selskapet, og at selskapene har registrert seg som RISK-konsern.

Hensynet til å oppnå likebehandling med de tilfeller aksjonæren fra starten av har eid aksjene gjennom et selskap, gjør etter departementets syn at det i en eventuell overgangsregel måtte vært oppstilt begrensninger i adgangen til å få overført RISK-beløp fra de overførte aksjene til aksjene i det nystiftede investeringsselskapet. For det første bør ikke det nystiftede investeringsselskapet få overført RISK-beløp som ikke et eksisterende investeringsselskap ville fått overført. I en overgangsregel måtte det derfor stilles krav om at positive RISK-beløp bare kan tilordnes i de tilfellene der eierinteressen er minst 90 pst. For å unngå skattemotiverte tilpasninger måtte dessuten negative RISK-beløp alltid blitt tilordnet investeringsselskapet uavhengig av eierandel. Uten en slik regel ville investorer som eier aksjer med negative RISK-beløp, ha incentiver til å opprette investeringsselskap som ikke får tilordnet RISK-beløp.

De administrative kostnadene ved å sikre likebehandling og motvirke skattetilpasninger kan bli relativt omfattende, bl.a. i form av tilpasninger av aksjonærregisteret. Det er etter departementets syn tvilsomt om de administrative kostnadene kan oppveies av eventuelle gevinster ved økt kapitalmobilitet mellom de aktuelle selskapene. Departementet vil derfor etter en samlet vurdering ikke tilrå at det innføres en overgangsregel for personlig eide aksjer.

6.5.12 Overgangsperioden fram til aksjonærmodellen trer i kraft

6.5.12.1 Inntektsårene 2004 og 2005

Fritaksmetoden foreslås innført med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004 og for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004, jf. avsnitt 6.5.11.1. Av praktiske årsaker foreslås aksjonærmodellen innført først fra og med inntektsåret 2006, jf. avsnitt 5.1. Dette innebærer at inntektsårene 2004 og 2005 blir en overgangsperiode der systemet med RISK og godtgjørelse kommer til anvendelse for personlige aksjonærer, mens RISK og godtgjørelse blir uten direkte betydning for selskaper mv. som omfattes av fritaksmetoden. Av hensyn til de personlige aksjonærene må selskapene beregne RISK i overgangsperioden.

Ved innføring av aksjonærmodellen skal skjermingsgrunnlaget for den enkelte aksje settes lik aksjens skattemessig inngangsverdi, omfattende akkumulert RISK-beløp som er tilordnet aksjen. Også RISK-beløp som tilordnes for inntektsårene 2004 og 2005, dvs. per 1. januar 2005 og 1. januar 2006, vil inngå i skjermingsgrunnlaget.

Departementet legger vekt på å hindre at det i overgangsperioden kan foretas tilpasninger med sikte på å unngå beskatning av utbytte etter at aksjonærmodellen tar til å virke.

6.5.12.2 Nedbygging av RISK-metoden

(i) Utbytteinntekt og konsernbidrag ved RISK-fastsettelsen

Det følger av skatteloven § 10-34 annet ledd annet punktum at det skal tas utgangspunkt i selskapets skattepliktige inntekt ved beregningen av årets endring av tilbakeholdt beskattet inntekt. De gjeldende RISK-reglene medfører således at utbytte som er skattefritt under fritaksmetoden ikke blir tatt i betraktning ved RISK-fastsettelsen. Dette er tilfelle selv om inntekten som ligger til grunn for utbytte har blitt beskattet i det utdelende selskapet eller lenger ned i eierkjeden.

Hensynet til å unngå dobbeltbeskatning tilsier i utgangspunktet at utbytte som består av beskattet inntekt bør tas i betraktning ved RISK-fastsettelsen. Departementet har derfor vurdert en regelendring som medfører at skattefrie utbytteinntekter medregnes ved RISK-fastsettelsen for inntektsårene 2004 og 2005.

En slik regelendring kan stimulere til ekstraordinært store utbytteutdelinger fra underliggende selskaper til selskapsaksjonærer med personlige aksjonærer. Formålet med utbytteutdelingene vil være å øke akkumulert RISK for aksjene som er personlig eid, hvilket i neste omgang gir de personlige aksjonærene økt skjermingsgrunnlag når aksjonærmodellen innføres. Denne virkningen kan også oppnås når utbyttet består av inntekt som er opptjent og beskattet i det underliggende selskapet før den utbyttemottakende selskapsaksjonæren ble eier. I disse tilfeller blir de personlige aksjonærene i selskapsaksjonæren tilordnet RISK-beløp som ikke reflekterer økt beskattet inntekt i det underliggende selskapet gjennom deres (indirekte) eiertid. Motsatsen er at aksjene i det underliggende selskapet blir tilordnet negative RISK-beløp lik utbytteutdelingene. I utgangspunktet medfører reglene om realisasjons-RISK at de negative RISK-beløpene løftes opp på de personlig eide aksjene i selskapsaksjonæren når aksjene i det underliggende selskapet realiseres, jf. avsnitt 6.5.12.2 (ii), og utligner da de positive RISK-beløpene som ble tilordnet aksjene i selskapsaksjonæren som følge av utbyttet. Samlet sett virker således RISK-systemet i prinsippet nøytralt over tid. I praksis må det imidlertid forventes at skattyterne tilpasser seg for å unngå at negative RISK-beløp på aksjer i underliggende selskaper løftes opp på personlige eide aksjer i den gjenværende perioden med RISK-regulering. En regel om at skattefritt utbytte skal medregnes ved RISK-fastsettelsen for inntektsårene 2004 og 2005, vil således åpne for at personlige aksjonærer kan tilordnes RISK, selv om det ikke har vært noen økning av beskattet inntekt gjennom deres eiertid. I neste omgang blir konsekvensen at det fastsettes for høyt skjermingsgrunnlag ved innføring av aksjonærmodellen.

En annen uheldig virkning ved en slik regel, er at det ved RISK-fastsettelsen blir medregnet utbytte som helt eller delvis består av aksjeinntekt som er skattefri etter fritaksmetoden. Dette gjelder utbytte som innvinnes i inntektsåret 2005, og som har grunnlag i skattefrie aksjeinntekter opptjent i inneværende inntektsår. Eksempelvis er dette tilfelle når et selskap deler ut utbytte bestående av ubeskattet aksjegevinst som reflekterer økte forventninger til fremtidig inntjening i det underliggende selskapet. Departementet vil ikke gå inn for en løsning der personlige aksjonærer i overgangsperioden kan få oppregulert sine inngangsverdier på bakgrunn av inntekter som ennå ikke har kommet til beskatning. Som det fremgår av skattemeldingen avsnitt 10.4.5.3, vil det administrativt bli uforholdsmessig krevende å skille mellom utbytte som består av ubeskattet aksjeinntekt og utbytte som består av annen inntekt.

På bakgrunn av ovenstående foreslås ingen regel om at inntekt i form av skattefritt utbytte skal medregnes ved RISK-fastsettelsen i overgangsperioden. Departementet understreker at utbytte på vanlig måte skal komme til fradrag ved RISK-fastsettelsen i det utbytteutdelende selskapet.

Skatteloven §§ 10-2 til 10-4 regulerer konsernbidrag som ytes mellom selskaper i samme skattekonsern. Skattekonsern foreligger dersom morselskapet eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet samt har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Av skatteloven § 10-2 første ledd første punktum fremgår at det kan kreves fradrag for lovlig avgitt konsernbidrag så langt det ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt. Skatteloven § 10-3 første ledd fastsetter at mottatt konsernbidrag er skattepliktig, med unntak av den del av konsernbidraget som ikke er fradragsberettiget på givers hånd fordi det overstiger den ellers skattepliktige alminnelige inntekt.

Etter gjeldende rett skal alt mottatt konsernbidrag medregnes ved RISK-fastsettelsen. Dersom konsernbidraget er skattepliktig, følger dette av at det ved RISK-fastsettelsen tas utgangspunkt i selskapets skattepliktige inntekt, jf. skatteloven § 10-34 annet ledd annet punktum. I skatteloven § 10-34 annet ledd femte punktum er det uttrykkelig fastsatt at også skattefritt konsernbidrag skal medregnes ved RISK-fastsettelsen i det mottakende selskapet. Tilsvarende skal konsernbidrag trekkes fra ved RISK-fastsettelsen i det avgivende selskapet. For konsernbidrag som ikke er fradragsberettiget følger dette av skatteloven § 10-34 annet ledd fjerde punktum.

Datterselskap i skattekonsern kan som et alternativ til utbytte yte konsernbidrag til morselskapet. Hensynene som tilsier at mottatt utbytte ikke skal tas i betraktning ved RISK-fastsettelsen for inntektsårene 2004 og 2005, gjør seg tilsvarende gjeldende for mottatt konsernbidrag. Departementet foreslår derfor at mottatt konsernbidrag ikke skal medregnes ved RISK-fastsettelsen for disse inntektsårene. Dette skal gjelde uavhengig av om konsernbidraget er skattepliktig eller ikke. Avgitt konsernbidrag skal som tidligere trekkes fra ved fastsettelsen av RISK.

Ved RISK-fastsettelsen skal det i hovedregelen gjøres fradrag for utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt, jf. skatteloven § 10-34 annet ledd annet punktum. Når skattepliktig konsernbidrag ikke skal inngå ved RISK-fastsettelsen, bør det heller ikke gjøres fradrag for utlignet skatt på skattepliktig konsernbidrag. Departementet foreslår derfor at det for inntektsårene 2004 og 2005 ikke skal gjøres fradrag for skatt som eventuelt utlignes på mottatt skattepliktig konsernbidrag. Det legges til grunn at konsernbidraget skal anses som marginalinntekten i denne sammenheng, dvs. at utlignet skatt først henføres til skattepliktig konsernbidrag.

(ii) Realisasjons-RISK og konsern-RISK

Ved eierkjeder kan det oppstå økonomisk dobbeltbeskatning dersom RISK som tilordnes aksjene i et selskap, ikke reflekterer økning av beskattet inntekt i underliggende selskap. Reglene om realisasjons-RISK og konsern-RISK bidrar til å hindre slik dobbeltbeskatning.

Reglene om realisasjons-RISK er inntatt i skatteloven § 10-34 annet ledd sjette og syvende punktum. Reglene kommer til anvendelse når selskap realiserer aksjer som har vært gjenstand for RISK-regulering, og medfører at aksjene i det realiserende selskapet tilordnes RISK-beløp tilsvarende akkumulert RISK-beløp på de realiserte aksjene.

I overgangsperioden fram til aksjonærmodellen begynner å virke vil det i utgangspunktet være et incentiv for selskaper med personlige aksjonærer til å foreta skattefrie realisasjoner av aksjer med positive RISK-beløp. Skattefordelen består i at de personlige aksjonærene tilordnes positiv realisasjons-RISK for inntektsårene 2004 og 2005 med tilsvarende oppregulering av skjermingsgrunnlaget ved innføring av aksjonærmodellen. Motsatt kan det i utgangspunktet forventes at selskapene vil vente med realisasjon av aksjer som kan medføre at personlige aksjonærer blir tilordnet negativ realisasjons-RISK. Det kan derved oppstå en faktisk asymmetri ved anvendelsen av reglene om realisasjons-RISK, som uthuler skattefundamenter ved at det blir fastsatt for høyt skjermingsgrunnlag når aksjonærmodellen innføres.

Departementet foreslår derfor at reglene om realisasjons-RISK oppheves med virkning for realisasjoner som skjer fra og med 26. mars 2004. Dette ble også lagt til grunn i skattemeldingen avsnitt 10.4.5.3.

Reglene om konsern-RISK er gitt i forskrift hjemlet i skatteloven § 10-34 sjette ledd, og medfører at morselskap og datterselskap i inntil tre nivåer kan la seg registrere som RISK-konsern. Morselskap i RISK-konsern blir løpende tilordnet RISK-beløp som reflekterer endring av tilbakeholdt beskattet inntekt i datterselskapene.

Departementets forslag om at utbytteinntekt og mottatt konsernbidrag ikke skal medregnes ved RISK-fastsettelsen og at reglene om realisasjons-RISK skal oppheves, reduserer muligheten for at inntekt som er beskattet i underliggende selskap kan inngå i RISK-beløp som tilordnes aksjene i det aksjeeiende selskapet. Dersom reglene om konsern-RISK videreføres i overgangsperioden fram til aksjonærmodellen begynner å virke, kan det oppstå kapitalinnelåsninger som følge av at datterselskaper i RISK-konsern holder tilbake utbytteutdelinger for å oppnå økt konsern-RISK.

Videre vil det i utgangspunktet foreligge incentiver til å registrere datterselskap i RISK-konsern når det forventes at datterselskapet vil akkumulere beskattet inntekt i overgangsperioden. Tilsvarende vil det være incentiver til at datterselskap med forventet reduksjon i beskattet inntekt holdes utenfor RISK-konsern. Dette kan medføre at det oppstår en faktisk asymmetri i beskatningen, og at det blir fastsatt for høye skjermingsgrunnlag ved innføring av aksjonærmodellen.

Departementet foreslår derfor at reglene om RISK-konsern oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2004. Dette ble varslet i skattemeldingen avsnitt 10.4.5.3.

Skatteloven § 10-34 sjette ledd hjemler også regler om gjennomgående RISK som skal tilordnes fondsandeler. Disse reglene er obligatoriske, og åpner ikke for tilsvarende tilpasningsmuligheter som reglene om RISK-konsern. Departementet foreslår derfor at reglene om gjennomgående RISK-regulering av fondsandeler videreføres i overgangsperioden.

(iii) Lovforslag

Departementet foreslår endringer i skattelovens RISK-regler i samsvar med redegjørelsen i avsnitt 6.5.12.2 (i) og (ii) ovenfor. Forslaget innebærer at RISK-metoden bygges ned for inntektsårene 2004 og 2005, med den følge at inntekt som er opptjent og beskattet i underliggende selskap ikke vil reflekteres i RISK-beløp som tilordnes aksjene i eierselskapet. Forslaget er begrunnet med hensynet til å unngå uønskede tilpasningsmuligheter med tilhørende risiko for tap av skattefundamenter, samt administrative hensyn.

Det vises til forslag til endring av annet punktum og opphevelse av femte punktum i skatteloven § 10-34 annet ledd, samt til endring av sjette ledd i samme bestemmelse. Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

Videre vises til forslag til opphevelse av sjette og syvende punktum i skatteloven § 10-34 annet ledd. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning for realisasjoner som skjer fra og med 26. mars 2004.

Som det fremgår av avsnitt 5.5, foreslås RISK-reglene avviklet i sin helhet med virkning fra og med inntektsåret 2006.

6.5.12.3 Utdeling av ubeskattet inntekt knyttet til aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden

(i) Innledning

Godtgjørelsesmetoden for beskatning av aksjeutbytte er basert på at det utdelte utbyttet består av midler som er beskattet i selskapet. I det gjeldende skattesystemet sikres dette ved en generell skatteplikt i selskapssektoren, kombinert med regler om korreksjonsinntekt hvor selskapet foretar utdeling av inntekt som er inntektsført regnskapsmessig, men som ennå ikke er inntektsført skattemessig. Når aksjonærmodellen innføres fra 2006, tar modellen høyde for at personlige aksjonærer kan oppebære utbytte med basis i inntekter som ikke fullt ut har vært gjenstand for beskatning i selskapet.

Det at fritaksmetoden i tid blir innført før godtgjørelses- og RISK-systemet blir erstattet med aksjonærmodellen, medfører imidlertid at inntekter som ikke er skattlagt i selskapet, kan deles ut til personlige aksjonærer med full godtgjørelse etter skatteloven § 10-12 i overgangsperioden frem til aksjonærmodellen trer i kraft. Heller ikke korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10-5 vil bli beregnet i dette tilfellet. For så vidt gjelder utdeling av gevinster som er oppebåret skattefritt på selskapets hånd etter fritaksmetodens ikrafttredelse, er dette et resultat av at korreksjonsinntekt ikke skal beregnes når utbyttet har grunnlag i inntekt som er helt fritatt fra skatteplikt. Den manglende skattlegging av aksjegevinsten på selskapets hånd, må anses som en sviktende forutsetning for godtgjørelsesfradraget. Manglende beskatning både på selskaps- og aksjonærnivå, også i tilfeller der det dreier seg om betydelige inntekter, muliggjøres alene på grunn av at aksjonærmodellen av praktiske grunner ikke kan innføres samtidig med fritaksmetoden.

For at denne virkningen skal oppstå, er forutsetningen at inntekten er utdelt på lovlig måte fra selskapet til personlig aksjonær før inntektsåret 2006. Aksjonærens rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12 er nemlig betinget av at utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Er utbyttet ikke lovlig etter selskapsrettslige regler, har aksjonæren ikke rett til godtgjørelsesfradrag, og utbyttet vil bli tatt til beskatning på aksjonærens hånd.

Departementet legger til grunn at inntekter som oppebæres skattefritt av et selskap etter at fritaksmetoden er innført, dvs. fra 26. mars 2004, ikke lovlig kan utdeles fra selskapet før i 2005. Det vises til at aksjelovene §§ 8-1 og 12-2 annet ledd krever at utbytte og utdeling i forbindelse med kapitalnedsettelse, må ha dekning i årsregnskapet for foregående regnskapsår, jf. også uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling 2. mars 2004 til aksjelovene § 12-2 annet ledd. Inntekter som selskap oppebærer skattefritt etter fritaksmetoden i 2005, kan da etter departementets syn heller ikke lovlig besluttes utdelt i 2005, men først i 2006. Det innebærer at muligheten for å dele ut inntekter som er oppebåret i selskapet uten beskatning på grunn av fritaksmetoden, til aksjonær som har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12, bare foreligger når inntekten er oppebåret i perioden fra 26. mars 2004 til og med 31. desember 2004, og utdelingen er besluttet på generalforsamling avholdt i 2005.

Innføring av fritaksmetoden i 2004, kan i seg selv medføre at selskap får økt mulighet til å dele ut ubeskattet inntekt uten at det utløses korreksjonsskatt på selskapets hånd. Det gjelder også hvor selskapet ikke oppebærer inntekt som er gjort skattefri ved fritaksmetoden, jf. foran. Dette har sammenheng med virkemåten til korreksjonsinntektsreglene, som det i utgangspunktet ikke blir foreslått endringer i nå. Reglene om korreksjonsinntekt medfører skattlegging av selskapet dersom det er utdelt inntekter som er skattepliktige på selskapets hånd, men hvor tidfestingsreglene har medført at inntekten ennå ikke er tatt til beskatning. Utdeling av helt skattefrie inntekter, dvs. der skattefriheten er endelig, medfører ikke plikt til å svare korreksjonsskatt for det utdelende selskap. Ved innføring av fritaksmetoden blir gevinst knyttet til aksjer gjort helt skattefrie. Dette medfører at etablerte midlertidige forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige verdier knyttet til selskapets beholdning av aksjer mv., samt regnskapsført utsatt skatt eller skattefordel, reverseres. Dette har igjen den konsekvens at utbyttet som kan utdeles uten korreksjonsbeskatning, vil øke med differansen mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på selskapets beholdning av aksjer mv. I den utstrekning beløp som ved dette frigjøres, også lovlig blir besluttet delt ut til personlig aksjonær før aksjonærmodellen trer i kraft i 2006, vil konsekvensen være at beløpet forblir endelig skattefritt både på selskapets og på aksjonærens hånd.

Etter departementets vurdering er det behov for å gjennomføre tiltak som forhindrer at innføring av aksjonærmodellen senere enn fritaksmetoden, vil muliggjøre at - også betydelige - inntekter kan bli unntatt fra beskatning både på selskaps- og aksjonærnivå i mellomperioden.

Departementet foreslår tiltak av forskjellig karakter mot de to situasjonene om er omtalt ovenfor, og disse behandles hver for seg. I neste avsnitt omtales tiltaket mot situasjonen hvor selskap innvinner gevinst som er gjort skattefri ved fritaksmetoden. Deretter omtales tiltaket mot situasjonen hvor selskapet ikke realiserer gevinster skattefritt etter fritaksmetoden, men foretar utdeling av oppløste skattekreditter.

(ii) Beskatning av selskap ved utdeling av gevinster som er gjort skattefrie ved fritaksmetoden

Departementet foreslår en overgangsregel som vil gjelde for inntektsåret 2005 om beskatning på selskapets hånd, i den utstrekning selskapet beslutter å dele ut netto gevinster som er oppebåret i perioden fra 26. mars 2004 til og med 31. desember 2004, til personlige aksjonærer som har rett til godtgjørelse for mottatt utbytte etter skatteloven § 10-12.

Etter departementets syn er dette et målrettet og egnet tiltak for å forhindre tilpasninger ved at latente aksjegevinster, og gjerne betydelige sådanne, realiseres og tas ut fra selskapssektoren i tidsrommet før aksjonærmodellen trer i kraft. I det følgende redegjøres det for enkelthetene i departementets forslag, som er tatt inn som overgangsregel C til innføring av fritaksmetoden.

Det subjektive virkeområdet for regelen fremgår av bestemmelsens første ledd. Den skal gjelde for aksje- og allmennaksjeselskaper med alminnelig skatteplikt til Norge. Videre foreslås at bestemmelsen også skal gjelde for likestilte selskaper og sammenslutninger, jf. skatteloven § 10-1 første ledd, så langt den passer. Bestemmelsen får ikke anvendelse for rederiselskaper som beskattes etter den særlige rederiskatteordningen i skatteloven § 8-10 flg. Slike selskaper blir i stedet regulert av overgangsregel B til skatteloven § 8-15, jf. avsnitt 6.5.8.1 (viii).

Bestemmelsens første ledd peker videre på den overordnede skatteutløsende begivenhet, nemlig at selskapets generalforsamling har fattet beslutning om utdeling av ubeskattet inntekt i løpet av inntektsåret 2005. Dette kriteriet avgrenser også overgangsregelens virkeområde i tid. Skatteplikt etter regelen vil bare kunne oppstå i inntektsåret 2005. Hva som nærmere skal forstås med at ubeskattet inntekt er utdelt, slik at inntektsføring etter bestemmelsen skal foretas, er omhandlet nedenfor i bestemmelsen. Rent teknisk er bestemmelsen i stor grad bygget opp på samme måte som bestemmelsen om korreksjonsinntekt i skatteloven § 10-5.

De grunnleggende vilkår for inntektsføring fremgår av bestemmelsens annet og tredje ledd. Betingelsene både i annet og tredje ledd må være oppfylt for at inntektsføring skal skje.

Annet ledd gir et mål på den kapital, samt ubeskattede inntekt, som må være i behold i selskapets regnskapsmessige balanse ved årsoppgjøret for 2004, for å hindre at inntektsføring etter overgangsregelen blir aktuelt. Er kravet etter annet ledd ikke oppfylt, og dette skyldes disposisjon som nevnt i tredje ledd, foreligger presumpsjon for at ubeskattet inntekt har blitt utdelt fra selskapet. Inntektsføring i samsvar med overgangsregelen vil da aktualiseres.

Størrelsen av den kapital og ubeskattede inntekt som etter overgangsregelen skal være i behold i selskapet, er nærmere definert i bokstavene a og b i bestemmelsens annet ledd. Bokstav a tilsvarer den kapital og ubeskattede inntekt som det etter § 10-5 annet ledd i skatteloven (jf. også nedenfor om overgangsregel D) må være dekning for i selskapets balanse ved årsoppgjøret, i forhold til anvendelse av korreksjonsinntektsreglene. Dette innebærer altså at inntekt som ikke er tatt til beskatning på grunn av forskjeller mellom de regnskaps- og skattemessige tidfestingsregler, må være i behold i selskapet. Den størrelsen som er definert i bokstav a vil bli påvirket når selskapet realiserer aksjer mv., ved at skattekredittene som er knyttet til de realiserte aksjer mv. blir oppløst.

Om selskapet har oppebåret netto gevinster som angitt i bokstav b, skal det en mindre beløpsmessig utdeling til, før plikten til inntektsføring etter overgangsregelen utløses, enn før korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10-5 utløses. Størrelsen i bokstav b fremstår dermed, i forhold til kravet som er relevant for beregning av korreksjonsinntekt, som et tilleggskrav med hensyn til hvilken ubeskattet inntekt som skal være i behold i selskapet ved inntektsårets utløp. Grunntanken er at (netto) gevinst som blir fritatt fra inntektsbeskatning i selskapet på grunn av at fritaksmetoden innføres med virkning for disposisjoner foretatt fra 26. mars 2004, ikke skal kunne deles ut (til aksjonærer som har rett til godtgjørelse for det mottatte utbyttet), uten at dette leder til skatteplikt på selskapets hånd av den fritatte gevinsten. Bokstav b fanger opp slik (netto) skattefri gevinst. Gevinst og tap beregnes som differansen mellom vederlaget og skattemessig verdi på aksjen mv. Utdeling av gevinsten vil medføre en underdekning i selskapet ved utløpet av året, dvs. at det ikke er egenkapital i balansen ved årsoppgjøret som beløpsmessig tilsvarer størrelsene som fremkommer i bokstavene a og b i annet ledd. Slik underdekning utløser i utgangspunktet beskatning etter overgangsregelen. Når utdelingen utløser skatt, reduseres også egenkapitalen i selskapets balanse ved årsoppgjøret. Dette øker isolert sett underdekningen i selskapet. Etter departementets vurdering bør denne økte underdekningen ikke øke det beløpet som skal inntektsføres. Departementet foreslår derfor at kravet til hvilken kapital som skal være i behold i selskapet etter bokstav b, reduseres med denne skatten.

Det inntektsbeløp som skal omfattes av bestemmelsen i bokstav b, er (netto) skattemessige gevinster som selskapet har innvunnet i perioden fra 26. mars 2004 og frem til og med 31. desember 2004, og som unntas fra beskatning etter fritaksmetoden. Objektene som omfattes er dermed aksjer og andre eiendeler som etter fritaksmetoden kan realiseres/tas ut av selskapet uten skattlegging, jf. forslag til ny § 2-38 annet ledd i skatteloven. Det er lagt opp til en nettoberegning av gevinster. Det innebærer at det skal gjøres fradrag for tap, ved beregning av størrelsen som skal legges til i bokstav b. Netto tap skal ikke gå til fradrag.

Det er en betingelse for å medregne gevinst eller tap at disposisjonen ville vært skattepliktig til Norge etter de regler som gjaldt umiddelbart forut for innføring av fritaksmetoden. Dette innebærer f. eks. at en gevinst som ikke er skattepliktig til Norge på grunn av bestemmelse i skatteavtale, ikke omfattes av bokstav b. Slike gevinster kan også etter gjeldende regler deles ut til aksjonærene (med full godtgjørelse) uten at det utløser korreksjonsinntekt eller annen beskatning på selskapets hånd.

Beregningen av gevinster og tap etter bestemmelsen vil måtte basere seg på reglene for skattemessig gevinst- og tapsoppgjør ved realisasjon/uttak av aksjer og andre eiendeler, slik disse var umiddelbart forut for innføring av fritaksmetoden, dvs. 25. mars 2004.

Skatteplikten utløses ikke alene av at det foreligger underdekning i selskapet ved utløpet av året. Som i korreksjonsskattesystemet foretas bare beskatning så langt underdekning er oppstått på grunn av bestemte former for utdelinger. Opplistingen i tredje ledd med hensyn til hvilke typer utdelinger/disposisjoner som omfattes, er sammenfallende med det som gjelder i forhold til korreksjonsinntektsreglene, jf. skatteloven § 10-5 tredje ledd. I overgangsregelen er det positivt angitt hvilke år det siktes til, i og med at denne kun skal virke i ett år.

Hovedbestemmelsen om inntektsføring er nedfelt i fjerde ledd. Av bestemmelsen fremgår at skattlegging bare blir aktuelt dersom det både har oppstått underdekning som definert i annet ledd, og dette har skjedd på grunn av en disposisjon som nevnt i tredje ledd. Teknikken er den samme som i korreksjonsskattereglene, jf. skatteloven § 10-5 fjerde ledd. Selskapets skattepliktige inntekt settes til et bruttobeløp, som etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, tilsvarer det utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt eller utdelt ut over grensen etter annet ledd, jf. tredje ledd. Formålet med dette er å stille selskapet i samme situasjon som om (den skattefrie) gevinsten var skattepliktig på opptjeningstidspunktet med derpå følgende utdeling av beskattede midler til aksjonærene.

Det fremgår videre av bestemmelsen at inntekten skal settes ned i samsvar med reglene i femte og sjette ledd.

Reglene om korreksjonsinntekt i skatteloven § 10-5 gjelder fullt ut ved siden av overgangsregelen som omhandles i dette avsnitt. Det er imidlertid behov for samordning mellom inntektsføring etter nærværende overgangsregel og reglene om beregning av korreksjonsinntekt. Denne samordningen omhandles i bestemmelsens femte ledd. Når selskapet har oppebåret netto skattefrie gevinster, vil underdekning lettere inntre etter overgangsregelen, enn i forhold til korreksjonsskattereglene. Ved utdeling utover et visst beløp, vil imidlertid plikten til inntektsføring isolert sett kunne utløses både etter overgangsregelen og etter korreksjonsskattereglene. Departementet legger til grunn at utdeling utover netto skattefrie gevinster som omfattes av bokstav b i bestemmelsens annet ledd, bare skal treffes av korreksjonsinntektsreglene, og ikke av overgangsregelen. Etter femte ledd skal inntekten etter overgangsregelen settes ned i samsvar med det utdelte beløp som treffes av korreksjonsinntektsreglene. Dette innebærer at nedsettelse må foretas i forhold til korreksjonsinntekt som er beregnet for 2004, hvor beskatning etter overgangsregelen utløses ved utdelingen som nevnt i tredje ledd bokstav a og b. Videre innebærer det at nedsettelse må foretas i forhold til korreksjonsinntekt som beregnes for 2005, der hvor beskatning etter overgangsregelen utløses ved utdeling som nevnt i tredje ledd bokstavene c og d.

Etter departementets vurdering tilsier formålet med overgangsregelen at inntekten som gjøres til gjenstand for beskatning, bør begrenses forholdsmessig til den andelen av inntekten som tilfaller personlige aksjonærer som har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12 for det mottatte utbytte. Dette er nedfelt i sjette ledd i bestemmelsen. Det er etter departementets syn ikke grunn til å foreta beskatning av et selskap for utdeling av skattefrie aksjegevinster til selskapsaksjonærer som selv er omfattet av fritaksmetoden. Det følger av det ovenstående at inntekten også skal reduseres forholdsmessig med den andelen av utdelinger som tilfaller utenlandske aksjonærer. Disse vil normalt bli skattlagt for utbytteinntekten i hjemlandet.

Overgangsregelen er bygget opp slik at det først skal skje inntektsreduksjon etter femte ledd, før (den gjenstående) inntekten ytterligere skal reduseres etter sjette ledd.

Et problem med avkortingsregelen som angitt i sjette ledd første punktum, er at den lett kan omgås dersom realisasjonen skjer fra et selskap lenger nede i eierkjeden. Inntekter opptjent i underliggende selskaper, kan bringes opp til morselskap som konsernbidrag, eller som utbytte gjennom flere eierledd i samme regnskapsår, gitt at mottakerselskapet har tilstrekkelig kontroll over underliggende selskaper. Det vil skape en meget uheldig omgåelsesmulighet dersom det skal være slik at en unngår beskatning i tilfeller hvor aksjegevinstene realiseres fra et underliggende datterselskap, når midlene likevel tilfaller personlige bakenforliggende aksjonærer i 2005. I sjette ledd annet punktum er det inntatt en regel som skal forhindre dette.

Det foreslås videre at departementet gis hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Det vises til forslag til syvende ledd i overgangsregel C.

(iii) Midlertidige forskjeller videreføres på urealiserte aksjer mv.

Som beskrevet foran, vil innføring av fritaksmetoden i seg selv medføre at midlertidige forskjeller knyttet til selskapets aksjebeholdning, samt andre eiendeler som omfattes av fritaksmetoden, reverseres. Dette skjer som følge av at gevinster og tap ikke lenger skal være skattepliktige eller fradragsberettiget, og tidligere midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier knyttet til selskapets beholdning av aksjer mv. gjøres da om til permanente forskjeller. I den utstrekning det er netto positive forskjeller (skattekreditter) som reverseres, leder dette til en tilsvarende økning i grunnlaget for utbytteutdelinger uten korreksjonsinntekt.

Betydelige positive midlertidige forskjeller (skattekreditter) knyttet til aksjer vil særlig være aktuelt der det har vært foretatt forutgående skattefrie omorganiseringer etter ulike generelle skattefritaksregler eller individuelle lempningsvedtak etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Disse transaksjonene vil regelmessig være basert på kontinuitet ved fastsettelsen av skattemessig inngangsverdi på aksjer og andre eiendeler, mens transaksjonsprinsippet basert på virkelig verdi kan være lagt til grunn ved den regnskapsmessige behandling av transaksjonen.

Etter departementets vurdering er det også behov for tiltak som forhindrer at selskap i 2005 kan dele ut beløp som svarer til reverserte netto positive midlertidige forskjeller, uten at det vil kunne få skattemessige følger for selskapet. Begrunnelsen er langt på vei den samme som hvor et selskap har realisert aksjegevinster; det bør heller ikke være mulig å dele ut urealiserte ubeskattede aksjegevinster uten korreksjonsskatt til personlig aksjonær som får rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12 for det mottatte utbyttet, før aksjonærmodellen trer i kraft. Departementet viser også til at uten tiltak mot dette, vil selskap som i overgangsperioden frem til aksjonærmodellen trer i kraft ikke realiserer aksjer mv., kunne komme uforholdsmessig bedre ut enn selskap som har foretatt realisasjon.

Departementet foreslår på dette grunnlag at forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige verdier knyttet til aksjer og andre eiendeler som omfattes av fritaksmetoden, jf. forslag til ny § 2-38 annet ledd i skatteloven, som er i behold i selskapet ved utløpet av inntektsåret, fortsatt skal regnes som midlertidige forskjeller i 2004 og 2005 i forhold til reglene om korreksjonsinntekt i skatteloven § 10-5. Dette til tross for at forskjellene er blitt permanente ved innføring av fritaksmetoden. Skattemessig verdi på aksjene mv. beregnes med utgangspunkt i reglene som gjaldt umiddelbart forut for innføring av fritaksmetoden, dvs. 25. mars 2004. Forslaget er tatt inn som overgangsregel D til innføring av fritaksmetoden.

Forslaget vil innebære at utdeling av differansen mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på aksjene vil bli fanget opp av korreksjonsskattereglene, dvs. med samme beskatning som ved utdeling av denne differansen etter dagens regler. Da utsatt skatt knyttet til aksjer mv. vil utgå fra selskapets årsregnskap, foreslås at den beregnede egenkapitalandelen mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier av aksjer mv., jf. skatteloven § 10-5 annet ledd, ikke skal reduseres med en beregnet skatteforpliktelse på 28 prosent. Det vises til forslag til annet ledd i overgangsregelen.

Det foreslås videre at departementet gis hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Det vises til forslag til tredje ledd i overgangsregel D.

6.5.13 Administrative og økonomiske konsekvenser

6.5.13.1 Administrative konsekvenser

Fritaksmetoden er i utgangspunktet svært enkel å forholde seg til, både for likningsmyndighetene og næringslivet. Det vil som hovedregel ikke bli nødvendig å fastsette skattepliktig inntekt når selskapene mottar utbytte eller realiserer aksjer. Sett i sammenheng med aksjonærmodellen medfører fritaksmetoden at det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse kan oppheves. Det vil være ressurssparende for likningsmyndighetene og skattyterne.

Videre vil fritaksmetoden redusere behovet for særskilte vedtak om skattefritak på nærmere vilkår når selskap realiserer aksjer som ledd i omorganisering av virksomhet. Skattefritaket for utbytte fra utenlandske selskaper vil medføre en betydelig reduksjon av antall saker med krav om kredit for kildeskatt på utbytte eller skatt betalt i utlandet på inntekten som ligger til grunn for utbyttet. Også dette vil være arbeidsbesparende for likningsmyndighetene og skattyterne.

Departementet har foreslått regler med formål å motvirke at fritaksmetoden gir incentiver til uønskede tilpasninger, med tilhørende risiko for provenytap. Isolert sett kan disse reglene gi noe økte administrative byrder for likningsmyndighetene. Dette gjelder blant annet forslaget om å innføre en avskjæringsregel for å hindre transaksjoner som er motivert av å overføre generelle skatteposisjoner, jf. avsnitt 6.5.7, samt forslaget om å avgrense fritaksmetoden mot inntekt på visse investeringer utenfor EØS, jf. avsnitt 6.5.4. Samlet sett vil likevel fritaksmetoden forenkle regelverket betydelig, og gi store administrative besparelser, både for skattyterne og likningsmyndighetene.

6.5.13.2 Økonomiske konsekvenser

For utbytter mellom norske selskaper antar departementet at fritaksmetoden ikke vil ha provenymessig virkning av betydning. Det skyldes at godtgjørelsesmetoden medfører at utbytte i realiteten er skattefritt også etter dagens system. Forventningsbaserte gevinster og -tap på aksjer i norske selskaper vil imidlertid ikke lenger være skattepliktig eller fradragsberettiget, i motsetning til hva som er tilfelle med det gjeldende systemet. Over tid kan det forventes at gevinster og tap på aksjer som ikke skyldes tilbakeholdt overskudd, vil variere, men ikke systematisk innebære nettotap eller -gevinst. Departementet antar derfor at fritaksmetoden ikke vil medføre provenyendring av betydning knyttet til gevinstbeskatningen mellom norske selskaper.

Utbytter fra utenlandske selskaper til norske selskaper gir ikke rett til godtgjørelsesfradrag. Det knytter seg derfor et potensielt provenytap til denne typen inntekter når fritaksmetoden innføres. Det gis imidlertid etter nærmere regler kreditfradrag i utbytteskatten for kildeskatt og skatt som er betalt på inntekten som ligger til grunn for utbyttet. Retten til slik kredit faller bort når fritaksmetoden innføres. RISK-reglene gjelder ikke aksjer i utenlandske selskaper, slik at opphør av gevinstbeskatning av slike aksjer innebærer et potensielt provenytap. Dette vil i noen grad motsvares av at aksjetap ikke lenger vil være fradragsberettiget. Departementet antar at netto provenytap knyttet til å oppheve realisasjonsbeskatning av utenlandske aksjer ikke vil bli særlig stort. Fritaksmetoden vil ikke komme til anvendelse for inntekt på investeringer i lavskatteland utenfor EØS eller for inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS.

Utbytter fra norske selskaper til utenlandske selskaper mv. innenfor EØS vil også omfattes av fritaksmetoden, noe som vil innebære et visst provenytap.

Departementet anslår på svært usikkert grunnlag at provenytapet knyttet til fritaksmetoden kan bli i størrelsesorden 500 mill. kroner påløpt i 2004 og 500 mill. kroner bokført i 2005.