18 Rente for fremføring av negativ grunnrenteinntekt for kraftverk

18.1 Innledning

Etter gjeldende regler beregnes det 27 pst. ekstra skatt til staten på grunnrenten i vannkraftverk. Grunnrenteinntekten fastsettes til normert markedsverdi av det enkelte kraftverkets produksjon i inntektsåret fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift, samt eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg gis fradrag for en friinntekt som skal skjerme alternativavkastningen. Friinntekten fastsettes som gjennomsnittet av de skattemessig bokførte verdiene pr. 1.1 og 31.12 i inntektsåret multiplisert med en normrente (før skatt) som skal avspeile risikofri avkastning. Produksjonen vurderes til spotmarkedspriser med noen unntak. Det vises til en nærmere omtale av grunnrenteskatten i St.prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 2.4.8.

Kraftforetak kan ikke samordne negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan imidlertid fremføres med en normrente (før skatt), og trekkes fra mot eventuell fremtidig positiv grunnrenteinntekt i det samme kraftverket.

Normrentene er basert på en risikofri rente påplusset et generelt risikotillegg. Den risikofrie renten tilsvarer gjennomsnittet av de siste tre års statsobligasjonsrenter med tre års løpetid. Risikotillegget i normrentene er fastsatt til 4 prosentpoeng. Normrentene er fastsatt til 9,7 pst. i 2003.

Etter en nærmere vurdering av prinsipper for grunnrentebeskatning og hvilke renter som skal benyttes til fremføring av negativ grunnrenteinntekt, har departementet kommet til at gjeldende rente ikke fullt ut er i tråd med prinsippene som ligger til grunn for utformingen av grunnrenteskatten. Departementet foreslår derfor at normrenten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt endres fra rente før skatt til rente etter skatt.

18.2 Rente for fremføring av negativ grunnrenteinntekt

En forutsetning for nøytral grunnrenteskatt er blant annet at eventuell negativ grunnrenteinntekt kan fremføres med rente. Dette er nødvendig for å unngå at ubenyttet negativ grunnrenteinntekt skal tape økonomisk verdi fram til fradragstidspunktet. Dersom negativ grunnrenteinntekt ikke fremskrives med rente, vil ikke kraftforetaket økonomisk sett få fullt fradrag for hele investeringen. Det vises til St.prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 2.4.8 for en nærmere vurdering av prinsipper for nøytral grunnrenteskatt.

Ubenyttet negativ grunnrenteinntekt medfører i realiteten at kraftforetakene har en fordring på staten, og fremføringsrenten tilsvarer lånerenten på denne fordringen. Den korrekte renten tilsvarer investorenes alternativavkastning på den ubenyttede negative grunnrenteinntekten. Ettersom det ikke kreves skatt på rentepåslaget ved fremføring av ubenyttet negativ grunnrenteinntekt, er det alternativavkastningen etter skatt som er det relevante sammenligningsgrunnlaget. Følgelig skal det benyttes en rente etter skatt for å fremføre ubenyttet negativ grunnrenteinntekt.

18.3 Departementets vurderinger og forslag

Etter gjeldende regler fastsettes renten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt til en rente før skatt, jf. forskrift til skatteloven § 18-8-4. Tabell 18.1 viser fastsatte fremføringsrenter for perioden 1997-2003, sammenlignet med en tilsvarende rente etter skatt. Ettersom det korrekte sammenligningsgrunnlaget for fremføringsrenten er alternativavkastningen etter skatt, har kraftforetakene isolert sett blitt overkompensert med mellom 2,5 og 2,9 prosentpoeng for fremføring av negativ grunnrenteinntekt siden grunnrenteskatten ble innført i 1997.

Basert på innsamlede tall fra ECON/EBL for inntektsåret 2002 1 anslår departementet at effekten av denne overkompenseringen tilsvarer en akkumulert skatteverdi på vel 1 mrd. kroner i 2002. En del av overkompensasjonen er imidlertid gitt til kraftverk som uansett ikke kommer i grunnrenteskatteposisjon i løpet av levetiden, slik at det samlede provenytapet for staten av for høy rente er lavere enn dette.

Etter departementets syn skaper en slik overkompensering av ubenyttet negativ grunnrenteinntekt uheldige skjevheter i grunnrenteskatten. Isolert sett vil dette innebære at et prosjekt med positiv nåverdi (dvs. hvor det er en grunnrente), men med negativ grunnrenteinntekt i deler av levetiden, blir skattlagt lavere enn et tilsvarende prosjekt med identisk nåverdi, men som ikke er i negativ grunnrenteposisjon i løpet av levetiden. Er perioden med negativ grunnrenteinntekt tilstrekkelig lang, kan overkompensasjon i fremføringsrenten også innebære at grunnrenten ikke blir beskattet i det hele tatt. Skattebelastningen, og dermed investorenes avkastningskrav, vil derfor avhenge av inntektsprofilen i et prosjekt, selv om nåverdien er den samme. Dette kan skape uheldige vridninger i investeringsincentivene i kraftproduksjon.

Departementet foreslår at renten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt, jf. forskrift til skatteloven § 18-8-4, endres slik at den tilsvarer en rente etter skatt. Videre kreves endring av skatteloven § 18-3 fjerde ledd annet punktum. I dag gir bestemmelsen anvisning på at normrenten for beregning av friinntekt skal avvendes som fremføringsrente. Endringen foreslås gitt virkning fra og med 1. januar 2005.

18.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil ha begrenset påløpt provenyvirkning ettersom det kun vil ha virkning for de kraftverkene som i 2005 uansett går fra en negativ til en positiv grunnrenteskatteposisjon. Slike kraftverk vil i utgangspunkt dessuten ha relativt lite akkumulert negativ grunnrenteinntekt som renteendringen vil gi utslag for. Dette skyldes at akkumulert negativ grunnrenteinntekt må være mindre enn positiv grunnrenteinntekt i 2005 for at forslaget skal ha virkning dette året.

På lengre sikt vil endret fremføringsrente innebære at samlet fradrag for fremført negativ grunnrenteinntekt blir mindre enn etter gjeldende regler. Følgelig vil kraftverk som i dag er i negativ grunnrenteskatteposisjon komme i skatteposisjon på et tidligere tidspunkt. Kraftforetak med mange slike verk vil over tid få økt skattebelastning som følge av endringen. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at disse kraftverkene hittil er overkompensert ved for høy rente som reduserer den samlede skattebelastningen på investeringen. Endringen vil ikke ha betydning for kraftverk som enten allerede er i eller aldri kommer i grunnrenteskatteposisjon.

Forslaget vil ikke ha vesentlige administrative konsekvenser. Det vises til forslag om endring i skatteloven § 18-4 og i forskrift til skatteloven § 18-8-4.