32 Oppretting av lovtekst

32.1 Ligningsloven § 6-10

Ved vedtak 14. mai 2004 ba Stortinget Regjeringen om innen 1. juni 2004 å legge frem forslag til lovhjemmel som utvider rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utenlandssaker til å gjelde alle utenlandske arbeidstakere innen alle bransjer. I Ot.prp. nr. 77 (2003-2004) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven, utlendingsloven og allmenngjøringsloven (fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet) ble det foreslått å endre ligningsloven § 6-10 ved å ta bort henvisningen til bygge- og anleggsbransjen. På den måten ble rapporteringsplikten ikke lenger begrenset til en bransje, men vil gjelde for alle bransjer. Lovendringen trådte i kraft 1. oktober 2004.

Rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utenlandssaker etter ligningsloven § 6-10 har inntil lovendringen vært begrenset til kontinentalsokkelen og bygge- og anleggsbransjen. Dette er bransjer som er basert på oppdrag og spørsmålet om rapportering av utenlandske arbeidstakere som ikke er tilknyttet oppdragsforhold har vært lite aktuelt. Når rapporteringsplikten nå utvides til alle bransjer, er det behov for å presisere at plikten til å rapportere også skal omfatte utenlandske arbeidstakere i bransjer som ikke er oppdragsbasert. Dette fremgår ikke uttrykkelig av lovteksten i § 6-10 slik den nå lyder. Departementet foreslår derfor at lovteksten endres slik at det klart kommer fram at også arbeidstakere som ikke har tilknytning til et oppdragsforhold i utgangspunktet skal rapporteres.

Etter ligningsloven § 10-7 kan oppdragsgiver pålegges ansvar for oppdragstakers skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk dersom rapporteringsplikten i § 6-10 er misligholdt. Departementet legger til grunn at det ikke er behov for endring av denne ansvarsbestemmelsen, selv om rapporteringsplikten etter § 6-10 også skal omfatte ansettelsesforhold utenfor oppdragsforhold. Når det foreligger et ansettelsesforhold, vil arbeidsgiver etter gjeldende regler være ansvarlig for at forskuddstrekk blir gjennomført og at beløpet blir betalt, jf. lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 49.

Utvidelsen av rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utenlandssaker nødvendiggjør også endringer i forskrift 30. desember 1983 nr. 1980 om oppdragsgivers og oppdragstakers opplysningsplikt. Departementet har i Ot.prp. nr. 77 (2003-2004) foreslått at unntak fra rapporteringsplikten fastsettes i forskrift og pekt på behovet for å samordne den utvidede rapporteringsplikten etter ligningsloven § 6-10 med øvrige offentlige oppgaveplikter for å unngå unødvendige dobbeltrapporteringer. Som det fremgår av Ot.prp. nr. 77 (2003-2004) anser departementet det som usikkert om den anmodede utvidelsen av rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utenlandssaker er forenlig med EØS-regelverket. Dette spørsmålet har blitt ytterligere aktualisert i forbindelse med en klagesak over ilagt gebyr for manglende rapportering. Departementet ser derfor behov for å utrede forholdet til EØS-regelverket nærmere.

Departementet foreslår etter dette at presiseringen av lovteksten til å omfatte ansettelsesforhold trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Rapportering av arbeidstakere som ikke har tilknytning til oppdragsforhold vil ikke bli krevd før dette.

32.2 Folkeregisterloven § 14

Opplysninger i folkeregistrene om noens private forhold er underlagt taushetsplikt, jf. lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering § 13. Men etter lovens § 14 kan det i medhold av lov eller regler fastsatt av Kongen, uten hinder av taushetsplikten gis opplysninger fra folkeregisteret eller Sentralkontoret for folkeregistrering til offentlige myndigheter til bruk i deres virksomhet. Kongens myndighet er delegert til Finansdepartementet. Bestemmelsen er praktisert slik at det er adgang til å utlevere opplysninger til utenlandske offentlige myndigheter uten hinder av lovbestemt taushetsplikt når det foreligger overenskomst med vedkommende stat om utlevering av slike opplysninger. Utlevering av opplysninger skjer i dag blant annet til folkeregistermyndighetene i de andre nordiske landene i medhold av overenskomst 8. mai 1989 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering.

I tilknytning til et pågående arbeid i regi av Nordisk Ministerråd om ny nordisk overenskomst om folkeregistrering, finner Finansdepartementet det hensiktsmessig å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for utlevering av folkeregisteropplysninger til andre staters offentlige myndigheter. Det foreslås derfor at dagens praksis lovfestes ved at det inntas en bestemmelse i folkeregisterloven § 14 om at det i overenskomst med fremmed stat kan bestemmes at norske folkeregistreringsmyndigheter kan gi opplysninger til denne stats offentlige myndigheter til bruk i deres virksomhet, uten hinder av taushetspliktreglene i folkeregisterloven § 13. Hvilke opplysninger som kan gis vil fremgå av den enkelte overenskomst. Bestemmelsen foreslås inntatt som nytt annet ledd i § 14. Endringen foreslås å tre i kraft straks.

32.3 Skatteloven § 2-30 første ledd bokstav k

Ved lov 25. juni 2004 nr. 44 ble lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner endret slik at Sparebankens sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond ble slått sammen til ett felles fond: Bankenes sikringsfond. Endringene er gitt virkning fra 1. juli 2004, jf. kgl. res. 25. juni 2004 nr. 982.

Etter skatteloven § 2-30 første ledd bokstav k nr. 1 og 2 er henholdsvis Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond fritatt for skatteplikt. Ved lovendringen ble det ikke foretatt noen vurdering av skattelovens bestemmelser. Departementet foreslår at skatteloven endres tilsvarende.

32.4 Arveavgiftsloven § 3

Ved lov 12. desember 2003 nr. 101 ble arveavgiftsloven § 2 endret med virkning fra 1. januar 2004, slik at avgiftsgrunnlaget ved gave til selskap hvor givers arvinger er medeiere, begrenses til den forholdsmessige del av gaven som tilsvarer arvingenes samlede eierandel i selskapet. Etter tidligere praksis ble hele gaven regnet med i avgiftsgrunnlaget uansett eierandel. Det ble ikke gjort endringer i reglene for gave til stiftelse eller annen formuesmasse.

Før lovendringen regulerte arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav e avgiftsplikten for gave til selskap, legat, stiftelse eller annen formuesmasse. Ved lovendringen ble lovens bokstav e delt opp i ny bokstav e og f. Bokstav e regulerer avgiftsplikten ved gave til selskap og bokstav f regulerer avgiftsplikten ved gave til stiftelse (legat) eller annen formuesmasse.

Arveavgiftsloven § 3 annet ledd har en særregel for hvem som skal regnes som mottaker av gave eller arvemidlene. Arveavgiftsloven § 3 annet ledd første punktum lyder:

«Hvor et selskap, legat, stiftelse eller annen formuesmasse er avgiftspliktig, jfr. § 2, første ledds bokstav e) og annet ledd, og det vesentlige av midlene antas å skulle tilfalle høyst fire personer, skal midlene regnes å være ervervet av disse.»

Lovendringen i 2003 gjorde ingen endring i anvendelsesområdet for § 3. Siden den gamle bokstav e i § 2 nå er splittet opp i ny bokstav e og f, må også § 3 annet ledd første punktum ha en henvisning til bokstav f.

I nye bokstav f i arveavgiftsloven § 2 er ordet legat strøket som overflødig ved siden av ordene stiftelse og annen formuesmasse. Den samme korrigeringen bør skje i § 3.

Det vises til forslag til endring av arveavgiftsloven § 3 annet ledd første punktum. Lovendringen innebærer ikke endring av gjeldende rett.

32.5 Ligningsloven § 10-1 nr. 1 bokstav d

Ved lov 12. desember 2003 nr. 105 ble ligningsloven § 4-7 om selvangivelsesfrister endret med virkning fra 2004. Endringene var en konsekvens av innføringen av ny årssyklus for ligning av næringsdrivende. Etter endringen oppstiller ligningsloven og tilhørende forskrift tre ulike frister for levering av selvangivelse. Næringsdrivende som leverer selvangivelsen på papir, har leveringsfrist innen utgangen av mars, jf. 4-7 nr. 8. Skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse, og skattytere som leverer selvangivelse til Oljeskattekontoret, har leveringsfrist innen utgangen av april, jf. § 4-7 nr. 2 og 3. Øvrige skattytere, i hovedsak næringsdrivende som leverer selvangivelsen elektronisk, har leveringsfrist innen utgangen av mai, jf. § 4-7 nr. 1. I tillegg har skattytere som lignes etter svalbardskatteloven, leveringsfrist innen utgangen av februar, jf. svalbardskatteloven § 4-4.

Etter ligningsloven § 10-1 nr. 1 skal skattyter som leverer selvangivelse eller næringsoppgave for sent til de kommunene som han er skattepliktig til, svare forsinkelsesavgift. Etter nr. 1 siste punktum bokstav a er forsinkelsesavgiften 1 promille av nettoformuen uansett forsinkelsens lengde. I tillegg skal det svares forsinkelsesavgift av nettoinntekten. Satsene for denne graderes etter forsinkelsens lengde. Paragraf 10-1 nr. 1 bokstav d om forsinkelsesavgift med høy sats bygger på leveringsfristene for selvangivelse slik disse var før ovennevnte lovendring. Det er derfor nødvendig å tilpasse bestemmelsen de nye leveringsfristene.

Etter gjeldende rett skal forsinkelsesavgiften være to prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over to måneder og levering skjer etter utgangen av mai måned for skattytere med leveringsfrist innen utgangen av februar, jf. § 10-1 nr. 1 bokstav d første punktum. I praksis innebærer dette at forsinkelsesavgift med høy sats først ilegges når leveringsfristen er oversittet med tre måneder hvis det ikke er gitt fristutsettelse.

Å videreføre gjeldende bestemmelse med nødvendige tilpasninger som følge av de nye leveringsfristene, vil gjøre lovbestemmelsen unødvendig lang og tungt tilgjengelig. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen forenkles vesentlig slik at forsinkelsesavgift med høy sats - som en generell regel - først ilegges når forsinkelsen overstiger tre måneder regnet fra de lovbestemte leveringsfrister. Dette innebærer at man ikke tar hensyn til en eventuell fristutsettelse. På den annen side er det svært sjelden ligningskontorene gir fristutsettelse med mer enn en måned. Departementet legger derfor til grunn at den foreslåtte endringen i praksis ikke vil innebære noen skjerpelse av betydning.

Når det gjelder skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse, ilegges forsinkelsesavgift med høy sats når forsinkelsen overstiger to måneder og levering skjer etter utgangen av august, jf. § 10-1 nr. 1 bokstav d annet punktum. I praksis innebærer dette at høy sats først benyttes etter fire måneders fristoversittelse. Departementet foreslår at også bestemmelsen for denne skattytergruppen forenkles, slik at forsinkelsesavgift med høy sats ilegges når forsinkelsen er over fire måneder regnes fra leveringsfristen.

Reglen om høy sats i § 10 - 1 nr. 1 bokstav d vil gå foran reglene om lavere satser i bokstav b og c, selv om den faktiske fristoversittelse er kort på grunn av forlenget frist. Dette kan ses som et uttrykk for at skattytere som får en lengre fristutsettelse, må være særlig nøye med å overholde den utsatte fristen

Det vises til vedlagte forslag til endring i ligningsloven § 10-1 nr. 1 bokstav d. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2005.