14 Petroleumsbeskatningen

14.1 Bakgrunn

I St.meld. nr. 2 (2003-2004) varslet Finansdepartementet enkelte endringer i petroleumsskattesystemet. Forslagene er bl.a. rettet mot å øke konkurransen på sokkelen gjennom å likestille nye og eksisterende aktører, og lette omsetningen av andeler. Departementet legger til grunn at forslagene samlet sett vil bidra til en bedre ressursutnyttelse på sokkelen, bl.a. i form av høyere leteaktivitet og økt innsats innen økt utvinning fra eksisterende felt. Departementet viser til avsnitt 5.3 i Revidert nasjonalbudsjett 2004 for en nærmere omtale av bakgrunnen for forslagene. Flertallet i finanskomiteen sluttet seg til departementets endringsforslag, jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004) avsnitt 10.9.

I denne proposisjonen fremmer departementet forslag til lov om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) som følger opp forslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

14.2 Årlig utbetaling av skatteverdien av undersøkelsesutgifter for selskaper med skattemessig underskudd

14.2.1 Innledning og gjeldende rett

Etter forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum (petroleumsskatteforskriften) § 3 kan skattyter velge å fradragsføre direkte utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster på sokkelen, herunder utgifter til undersøkelsesboring, etter hvert som de påløper mot annen særskattepliktig inntekt i selskapet. Disse utgiftene er ikke aktiveringspliktige. Eventuelle investeringer som blir foretatt i forbindelse med undersøkelsesaktiviteten, skal aktiveres og avskrives etter de alminnelige skattereglene. Utgifter til undersøkelse kommer til fradrag mot alminnelig inntekt og i særskattegrunnlaget, som til sammen gir 78 pst. skattedekning av utgiftene. Undersøkelsesutgifter gir ikke rett til friinntekt.

Utgifter til undersøkelse (ofte omtalt som leteutgifter) må avgrenses mot utbyggingskostnader, som er aktiveringspliktige etter petroleumsskatteloven § 3 b, jf. petroleumsskatteforskriften § 2.

Kostnader (i loven betegnet som «utgifter») til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, avskrives lineært over seks år etter særreglene i petroleumsskatteloven § 3 bokstav b. Investeringene kan avskrives med inntil 16 2/3 pst. pr. år fra og med det året investeringen er pådratt. Fradraget gis både i alminnelig inntekt og i særskattegrunnlaget.

De samme investeringene som avskrives over seks år, gir også rett til et særskilt inntektsfradrag, friinntekt, i grunnlaget for særskatt, jf. petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd. Friinntekten utgjør etter gjeldende regler fem pst. av kostprisen for driftsmidlet i seks år, dvs. til sammen 30 pst. av investeringen.

Til kostprisen for driftsmidler nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b regnes alle utgifter som påløper i forbindelse med utbygging av petroleumsfelt og rørledningsanlegg, jf. petroleumskatteforskriften § 2 første ledd. Renteutgifter vedrørende lån som er opptatt for å finansiere driftsmidlene, og som er påløpt før driftsmidlene er tatt i ordinær bruk, kan regnes med i kostprisen for driftsmidlene med de begrensninger som følger av petroleumsskatteloven §§ 3 h fjerde ledd og 3 j, jf. petroleumsskatteforskriften § 2 annet ledd.

Innholdet av petroleumsskatteforskriften §§ 2 og 3 er nærmere fastlagt gjennom lignings- og rettspraksis. Et særlig spørsmål har vært hvilke utgifter som er aktiveringspliktige etter petroleumsskatteforskriften § 2 (utbyggingskostnader) og hvilke utgifter som kan fradragsføres direkte etter forskriften § 3 (undersøkelsesutgifter). Ved avgrensningen mellom undersøkelses- og utbyggingskostnader har kostnadens art og tidspunktet for når kostnaden er pådratt, vært sentrale momenter. Ligningspraksis har lagt til grunn at det i utgangspunktet må foretas en konkret vurdering av når aktiviteten på den aktuelle utvinningstillatelse (feltet) går over i en utbyggingsfase.

For selskaper som har lavere skattbare inntekter enn fradragsberettigede kostnader, kan underskudd oppstått i inntektsåret 2002 eller senere år fremføres med tillegg av rente etter petroleumsskatteloven § 3 c annet ledd. Renten beregnes separat for underskudd i alminnelig inntekt og i grunnlaget for særskatt. Bestemmelsen kommer bare til anvendelse på kostnader (underskudd) som skriver seg fra særskattepliktig sokkelvirksomhet, som for eksempel undersøkelsesutgifter.

Formålet med petroleumsskattelovens særbestemmelse om fremføring av underskudd med tillegg av rente, er å bidra til skattemessig likestilling mellom selskaper i og utenfor skatteposisjon. Rentetillegget skal kompensere for ulempen ved ikke å kunne føre underskuddet umiddelbart til fradrag mot skattbar inntekt. Departementet viser også til petroleumsskatteloven § 3 c tredje ledd som tillater overføring av udekket underskudd ved samlet realisasjon av utvinningsvirksomhet og fusjon, samt departementets forslag om utbetaling av skattemessig verdi av udekket underskudd ved opphør av virksomhet, jf. avsnitt 14.3.

For å redusere eventuelle inngangsbarrierer for deltakelse i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel for nye aktører, og legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting, foreslår departementet en ordning med årlig utbetaling fra staten av skatteverdien av undersøkelsesutgifter til selskap som ikke er i skatteposisjon. Forslaget medfører i praksis at selskaper utenfor skatteposisjon (typisk nye aktører) i enda større grad enn i dag likestilles med selskaper i skatteposisjon (typisk etablerte selskaper). Departementet viser til forslag til § 3 c femte ledd i petroleumsskatteloven.

14.2.2 Departementets vurderinger og forslag

En viktig side ved et nøytralt petroleumsskattesystem er at skattereglene ikke er til hinder for samfunnsøkonomisk ønsket leting på norsk sokkel. Etter departementets vurdering vil reglene om fremføring av underskudd med tillegg av rente, adgangen til overføring av udekket underskudd ved samlet realisasjon av virksomhet og fusjon, samt departementets forslag nedenfor om utbetaling av skattemessig verdi av underskudd ved opphør av virksomhet, gi sikkerhet for skattemessig fradrag for leteutgifter for selskaper utenfor skatteposisjon. Selv om disse selskapene er sikret å få tilbake skatteverdien av leteutgiftene senest ved opphør av virksomheten, kan likevel gjeldende system innebære en likviditetsulempe for selskaper utenfor skatteposisjon. Mindre aktører i en oppbyggingsfase kan ha begrenset kapitaltilgang og dermed svakere evne til å vente på fremtidige skattefradrag selv om selskapet kompenseres verdimessig. Dette kan typisk gjelde nye aktører som ønsker å delta i lete- eller utbyggingsaktivitet på norsk sokkel.

For i større grad å likestille selskaper i og utenfor skatteposisjon, foreslår departementet en ny ordning innenfor petroleumsskatteregimet der selskaper utenfor skatteposisjon kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien av pådratte undersøkelsesutgifter (leteutgifter) i særskattepliktig virksomhet begrenset oppad til skattemessig underskudd i sokkelvirksomheten for det aktuelle inntektsåret. Forslaget er i samsvar med omtalen gitt i St.meld. nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004).

Det vises til vedlagte forslag til § 3 c femte ledd i petroleumsskatteloven.

Direkte utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster på sokkelen vil typisk være utgifter til kartlegging og analyse av eventuelle petroleumsforekomster, anskaffelse av data, seismologiske og geofysiske undersøkelser, boring av undersøkelsesbrønner og visse avgrensningsbrønner, samt andre direkte kostnader knyttet til undersøkelsesaktiviteten.

Departementet foreslår videre at utbetalingsordningen, i tillegg til undersøkelsesutgifter som belastes rettighetshaverne av operatøren i utvinningstillatelsen, i prinsippet også skal omfatte selskapets egne undersøkelsesutgifter. Dette vil kunne gjelde prosjektkostnader, lønn til personale som arbeider med selskapets undersøkelsesaktiviteter, samt årlige avskrivninger på driftsmidler som benyttes til undersøkelse etter petroleumsforekomster på sokkelen. Også indirekte undersøkelseskostnader, som andel av fellesutgifter og administrasjonskostnader, vil falle innenfor ordningen.

Selv om deler av undersøkelseskostnadene kan lånefinansieres, vil hovedtyngden av finanskostnader knytte seg til kjøp av utvinningstillatelser og utbyggingsaktivitet. Det vil være svært krevende å fordele finanskostnader mellom selskapets undersøkelsesaktivitet og utbyggingsaktivitet/øvrige drift. Departementet foreslår derfor at finanskostnader ikke skal falle innenfor den foreslåtte utbetalingsordningen.

Departementet antar at et særskattepliktig selskap som ikke driver annen aktivitet enn undersøkelse etter petroleumsforekomster, etter en konkret vurdering vil kunne få utbetalt skatteverdien av selskapets samlede kostnader (med unntak av finanskostnader) pådratt i det aktuelle inntektsåret. Særskattepliktige selskaper utenfor skatteposisjon som også har virksomhet knyttet til utbygging (og drift) av andre felt på norsk sokkel, må fordele selskapets indirekte kostnader forholdsmessig mellom hhv. undersøkelsesaktiviteten og utbyggingsaktiviteten (og eventuell drift) på grunnlag av egnede fordelingsnøkler.

En slik forholdsmessig fordeling av selskapets indirekte kostnader kan medføre vanskelige avgrensningsproblemer i praksis, og vil kunne være ressurskrevende både for selskapene og ligningsmyndighetene. Det foreslås derfor at departementet i forskrift kan fastsette nærmere hvilke kostnader som er omfattet av utbetalingsordningen, samt hvordan indirekte kostnader skal fordeles mellom selskapets ulike aktiviteter. Departementet legger til grunn at slik forskrift til utfylling og gjennomføring av de nye lovbestemmelsene kan fastsettes med hjemmel i petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd.

Selskapets utgifter til undersøkelse og leteboring må avgrenses mot aktiveringspliktige utbyggingskostnader, jf. petroleumsskatteloven § 3 b. Det vises til petroleumsskatteforskriften §§ 2 og 3 og praksis knyttet til nevnte bestemmelser. Departementet foreslår at avgrensingen mellom undersøkelsesutgifter og utbyggingskostnader fastsatt ved lignings- og rettspraksis skal gjelde så langt det passer ved anvendelsen av den foreslåtte § 3 c femte ledd i petroleumsskatteloven.

Departementet foreslår at beløpet staten skal betale beregnes av ligningsmyndighetene ved behandlingen av ligningen for det aktuelle inntektsåret da undersøkelsesutgiftene kommer til fradrag. Departementet antar at det kan være hensiktsmessig at slik beregning skjer på grunnlag av opplysninger som gis på særskilt skjema for disse formål. Skatteverdien av undersøkelsesutgiftene beregnes separat for alminnelig inntekt og særskattegrunnlaget. Selskapet kan kreve utbetalt skatteverdien av undersøkelsesutgiftene i inntektsåret begrenset oppad til årets underskudd beregnet etter de alminnelige reglene. Årets underskudd i grunnlaget for særskatt omfatter ikke overskytende friinntekt. Beløpene som skal komme til utbetaling, fremkommer ved å multiplisere undersøkelseskostnadene med henholdsvis skattesatsen for alminnelig inntekt og særskattesatsen. Skatteposisjoner knyttet til undersøkelsesutgifter (udekket underskudd) blir gjort opp med endelig virkning hvis staten utbetaler skatteverdien. Etter utbetaling fra staten vil undersøkelsesutgiftene ikke kunne inngå som udekket underskudd til fremføring, eller kunne overføres til et annet selskap i skatteposisjon ved samlet overdragelse av virksomhet eller ved fusjon. Det vises til vedlagte forslag til § 3 c femte ledd fjerde punktum.

Departementets forslag om en særlig ordning for utbetaling av skatteverdien av pådratte undersøkelsesutgifter for selskaper utenfor skatteposisjon, fremmes som et tillegg til gjeldende regler om fremføring av underskudd med rente, overføring av udekket underskudd ved samlet realisasjon av virksomhet og fusjon samt departementets forslag til utbetaling av skattemessig verdi av udekket underskudd ved opphør av petroleumsvirksomhet, jf. avsnitt 14.3. Det betyr at skattyter kan velge hvilke av disse alternative reglene som skal benyttes.

Retten til utbetaling av skatteverdien av undersøkelsesutgifter foreslås å tre i kraft med virkning for undersøkelsesutgifter som pådras fra og med inntektsåret 2005.

Det vises til vedlagte forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.

14.3 Utbetaling av skattemessig verdi av udekket underskudd og overskytende friinntekt ved opphør av virksomhet

14.3.1 Gjeldende rett

Etter petroleumsskatteloven § 3 c annet ledd kan et særskattepliktig selskap som har skattemessig underskudd (oppstått fra og med inntektsåret 2002), kreve at det beregnes renter på underskudd til fremføring. Tilsvarende skal etter petroleumsskatteloven § 5 sjette ledd overskytende friinntekt (oppstått fra og med inntektsåret 2002) fremføres med tillegg av en rente. Det gjelder ingen tidsbegrensning for fremføring av skattemessig underskudd eller overskytende friinntekt. Ved samlet realisasjon av virksomheten på norsk sokkel eller ved sammenslutning av et særskattepliktig selskap med et annet selskap, kan samlet udekket underskudd i utvinningsvirksomheten og overskytende friinntekt overføres til det overtakende selskapet, jf. petroleumsskatteloven §§ 3 c tredje ledd og 5 sjette ledd. Formålet med reglene om renteberegning og adgang til overføring av underskudd og overskytende friinntekt, er å likebehandle skattemessig selskaper som er i og utenfor skatteposisjon. Det vises til forarbeidene til disse bestemmelsene i Ot. prp. nr. 86 (2000-2001), jf. Innst. O. nr. 106 (2000-2001).

Hvis et særskattepliktig selskap ved opphør av virksomheten på norsk sokkel fortsatt har et udekket underskudd til fremføring, kan underskuddet etter de alminnelige reglene i skatteloven § 14-7 tilbakeføres i skattepliktig inntekt de to foregående år.

14.3.2 Departementets vurderinger og forslag

Et viktig tiltak for å oppnå effektiv utvinning av petroleumsressursene, er å legge til rette for mangfold og konkurranse blant aktørene på norsk sokkel. Det er derfor viktig at også skattevilkårene er utformet slik at nye aktører kan konkurrere på like vilkår med eksisterende aktører. Ordningen med beregning av rente på udekket underskudd og overskytende friinntekt som fremføres, og mulighet til å overføre underskudd og friinntekt ved realisasjon av samlet virksomhet og fusjon, ble innført fra og med inntektsåret 2002. Etter disse endringene er det i stor grad verdimessig likhet mellom nye og eksisterende aktører når verdsettingen tar hensyn til den relevante risiko forbundet med skattefradragene.

For ytterligere å legge de skattemessige vilkårene til rette for nye aktører, foreslår departementet å innføre en ny ordning for utbetaling av den skattemessige verdien av selskapenes udekkede underskudd og overskytende friinntekt ved opphør av utvinningsvirksomhet. Andelen som staten skal utbetale, vil etter forslaget være lik ordinær skattesats og særskattesats for henholdsvis underskuddet i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og underskuddet (og overskytende friinntekt) i grunnlaget for særskatt. Det vises også til omtalen av forslaget i St. meld. nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004).

En utbetalingsordning vil for det første gi aktørene enda større trygghet for verdien av de skattemessige fradragene. Etter gjeldende regler kan skattemessig underskudd og overskytende friinntekt overføres mot vederlag ved realisasjon av samlet virksomhet til et annet oljeselskap eller ved fusjon. Salgsverdien vil da være gjenstand for forhandlinger mellom selskapene. Utbetalingsordningen vil gi nye aktører større sikkerhet ved at motparten (staten) skal utbetale en andel lik skattesatsene. Dessuten kan en utbetalingsordning gi raskere realisering av underskuddet og overskytende friinntekt enn forhandlinger ved realisasjon eller fusjon.

Etter departementets syn vil ordningen også være enklere å kommunisere til potensielle nye aktører som ikke kjenner det norske petroleumsskattesystemet. En slik utbetalingsordning vil sammen med fremføring av underskudd og friinntekt med renter, være et positivt særtrekk ved norsk petroleumsbeskatning for nye aktører, jf. også forslaget foran om årlig utbetaling av skatteverdien av leteutgifter.

Departementet foreslår at utbetalingsordningen innføres som et tillegg til gjeldende regler om overføring av udekket underskudd og overskytende friinntekt ved realisasjon av samlet virksomhet og fusjon. Muligheten til å overføre underskuddet kan fortsatt være hensiktsmessig ved samlet overføring av virksomhet, slik at hele restverdien kan realiseres ved et salg av virksomheten eller ved fusjon. Utbetalingsordningen kan være mer praktisk i situasjoner der andeler i utvinningstillatelser og driftsmidler selges separat, eller er uten verdi, slik at den eneste gjenstående verdi i selskapet er det udekkede underskuddet og overskytende friinntekt. Selskapene vil dermed kunne velge hvordan verdien av det skattemessige underskuddet skal realiseres.

Den foreslåtte utbetalingsordningen medfører at nye aktører vil ha full sikkerhet for å få skattemessig fradrag for utgiftene uavhengig av hvilke aktiva som erverves, eller suksessen i lete- eller utbyggingsaktivitet. Som det fremgår av avsnitt 14.2, foreslår departementet en årlig utbetalingsordning for skatteverdien av pådratte undersøkelsesutgifter for selskaper utenfor skatteposisjon. Dersom aktiviteten leder til at selskapet kommer i skatteposisjon, vil restunderskuddet komme til fradrag mot fremtidig netto inntekt. Skulle selskapet derimot ikke komme i en overskuddsposisjon, og selskapet bestemmer seg for å opphøre med utvinningsvirksomheten, kan verdien av restunderskuddet realiseres på to måter. Staten kan utbetale verdien av det skattemessige underskuddet og overskytende friinntekt, eller underskuddet kan selges til et annet oljeselskap ved endelig opphør av utvinningsvirksomheten. På denne måten vil aktørene ha full sikkerhet for å realisere skattefradragene, og verdien av fradragene vil være like store som for selskaper i full skatteposisjon. En etablert aktør som ikke er i skatteposisjon, vil ha de samme mulighetene for å realisere verdien av underskuddene. Det vil dermed i utgangspunktet være full skattemessig likestilling mellom selskapene på norsk sokkel.

Den foreslåtte utbetalingsordningen vil være mer gunstig for oljeselskapene enn det som følger av de alminnelige reglene i skatteloven § 14-7 om begrenset adgang til tilbakeføring av underskudd ved opphør av virksomhet. Forslaget om utbetaling av skatteverdien av udekket underskudd og overskytende friinntekt fra staten ved opphør av petroleumsvirksomheten, er imidlertid ikke til hinder for at selskapene i stedet velger å kreve tilbakeført et udekket underskudd etter skattelovens alminnelige bestemmelser. Videre kan selskapene velge å overføre udekket underskudd og overskytende friinntekt til et annet selskap ved realisasjon av samlet virksomhet og fusjon etter de nevnte særreglene i petroleumsskatteloven §§ 3 c tredje ledd og 5 sjette ledd. En eventuell utbetaling av skatteverdien vil da bare være aktuelt for udekket underskudd og overskytende friinntekt som gjenstår etter at de øvrige skattereglene er anvendt.

Departementet foreslår at ligningsmyndighetene fastsetter beløpet som staten skal utbetale til selskapene ved behandlingen av ligningen for opphørsåret. Utbetalingen skjer etter de alminnelige reglene for (tilbake)betaling av skatt ved endelig ligning. Det betyr at det ikke er nødvendig å etablere et eget system for gjennomføringen av utbetalingsordningen.

Skatteverdien av udekket underskudd i utvinningsvirksomheten skal beregnes separat for alminnelig inntekt og særskattegrunnlaget. Fastsatt underskudd i alminnelig inntekt og underskudd og overskytende friinntekt i særskattegrunnlaget multipliseres med den respektive skattesatsen for henholdsvis alminnelig inntekt og særskattegrunnlaget. Ligningsmyndighetene må også ta stilling til om virksomheten er opphørt i skattemessig forstand, slik at dette vilkåret for å få utbetalt skatteverdien er oppfylt. Departementet legger til grunn at spørsmålet om den særskattepliktige virksomheten er opphørt, i utgangspunktet skal vurderes på samme måten etter forslaget som ved anvendelsen av skatteloven § 14-7.

Det foreslås at utbetalingsordningen skal gjelde for udekket underskudd og overskytende friinntekt oppstått fra og med inntektsåret 2002. Ordningen vil dermed omfatte samme underskudd og friinntekt som gir rett til fremføring med rente og rett til overføring til annet selskap ved realisasjon av samlet virksomhet og fusjon. Retten til utbetaling får anvendelse på udekket underskudd og overskytende friinntekt i virksomhet som opphører etter 1. januar 2005 (eller senere).

Dersom det innføres en utbetalingsordning som gjelder generelt for underskudd ved opphør av særskattepliktig virksomhet, er det ikke lenger behov for gjeldende utbetalingsordning i petroleumsskatteloven § 3 c sjette ledd for underskudd som skriver seg særskilt fra fjerningsutgifter. Eventuelt udekket underskudd som skriver seg fra fjerningsutgifter, vil være omfattet av den generelle utbetalingsordningen som foreslås her. Departementet foreslår derfor at gjeldende særregler i petroleumsskatteloven § 3 c fjerde til syvende ledd oppheves. Disse bestemmelsene gjelder for underskudd (som skriver seg fra fjerningsutgifter) oppstått fra og med inntektsåret 2003. Gjennom den generelle utbetalingsordningen som foreslås innført, vil også underskudd som skriver seg fra fjerningsutgifter i 2002, gi rett til utbetaling av skatteverdien.

Det vises til vedlagte forslag til petroleumsskatteloven §§ 3 c fjerde ledd og 5 syvende ledd, og tilhørende ikrafttredelsesbestemmelse.

14.4 Raskere fradragsprofil for friinntekten

14.4.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende regler i petroleumsskatteloven § 5 tredje ledd kan utvinningsselskapene kreve et særskilt inntektsfradrag, friinntekten, i grunnlaget for særskatt. Friinntekten beregnes av de samme investeringene som gir grunnlag for særlige avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b, dvs. produksjonsanlegg og rørledninger med tilhørende installasjoner. Friinntekten utgjør 5 pst. i 6 år (til sammen 30 pst.) av investeringene i slike driftsmidler. Fradraget gis fra og med det året utgiftene er pådratt.

Ved realisasjon av driftsmiddel som kvalifiserer til friinntekt, skal skattyter beregne friinntekt av gevinsten eller tapet etter reglene i petroleumsskatteloven § 5 femte ledd. Friinntekten settes til 5 pst. av gevinsten eller tapet, og medregnes i 6 år fra og med realisasjonsåret. Friinntekt av gevinst eller tap henholdsvis inntektsføres eller fradragsføres ved beregningen av særskatt. Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet likestilles med realisasjon. Det samme gjelder når driftsmidlene ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b.

14.4.2 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår at friinntekten gis en raskere fradragsprofil, ved at den settes til 7,5 pst. i fire år i stedet for 5 pst. i 6 år. Forslaget er i samsvar med omtalen gitt i St.meld. nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004). Samlet friinntekt skal fortsatt utgjøre til sammen 30 pst. av investeringen. Endringen vil bedre lønnsomheten etter skatt av investeringer bl.a. i haleproduksjon og økt utvinning.

Endringen foreslås å tre i kraft for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2005. De samme investeringene som faller innenfor avskrivningsreglene i petroleumsskatteloven § 3 b, skal i utgangspunktet omfattes, dvs. både produksjonsanlegg og rørledninger med tilhørende installasjoner. Det foreslås likevel at det i overgangsbestemmelse gis unntak for investeringer foretatt i årene 2005 til 2007 i henhold til plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) eller særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), jf. petroleumsloven §§ 4-2 og 4-3, som er godkjent av Stortinget i 2004. Videre foreslås at investeringer som faller innenfor de særlige avskrivningsreglene for storskala LNG-utbygginger i petroleumsskatteloven § 3 b tredje punktum foretatt i årene 2005 og 2006, skal følge de gjeldende reglene. Det betyr at investeringer frem til produksjonsstart for Snøhvit og Ormen Lange-prosjektet (inkludert rørledningen Langeled), ikke omfattes av endringen. Dette er investeringer som følger av utbyggingsbeslutninger som allerede er foretatt.

Det vises til vedlagte forslag til endring av petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd, og tilhørende overgangs- og ikrafttredelsesbestemmelse.

14.5 Beregning av friinntekt ved realisasjon av driftsmiddel

14.5.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende regler i petroleumsskatteloven § 3 f skal gevinst eller tap på selgers hånd ved realisasjon og uttak av produksjonsanlegg og rørledninger, inntektsføres eller fradragsføres med samme sats og metode som benyttes ved beregning av kjøpers avskrivninger på det ervervede driftsmidlet. Tilsvarende skal selger inntektsføre eller fradragsføre friinntekt på gevinst eller tap i særskattegrunnlaget med samme sats og metode som benyttes ved beregning av friinntekten, jf. petroleumsskatteloven § 5 femte ledd. Formålet med symmetriske regler ved beregning av henholdsvis avskrivninger og friinntekt på kjøpers hånd og realisasjonsbeskatningen på selgers hånd, er at skattereglene skal virke nøytralt ved realisasjon av driftsmidler, og i minst mulig grad gi skattemessige incentiver eller disincentiver til overdragelser. Det vises til nærmere omtale av disse bestemmelsene i Ot.prp. nr. 36 (1997-98).

Forslaget om raskere fradragsperiode for friinntekten krever justering av realisasjonsreglene ved salg av driftsmidler for å opprettholde symmetrien mellom kjøper og selger. Det er både nødvendig å endre den totale realisasjonsgevinsten/-tapet det skal beregnes friinntekt av, samt satsen og perioden for beregning av friinntekt etter realisasjonsreglene.

14.5.2 Departementets vurderinger og forslag

Symmetriske realisasjonsregler vil for det første kreve en endring i grunnlaget det beregnes friinntekt av etter § 3 f. Forslaget om raskere fradragsprofil for friinntekten innebærer at det heretter ikke vil være samsvar mellom beregningsperioden for avskrivninger og friinntekt, slik som tilfellet er etter gjeldende regler (dvs. 6 år). Det betyr at en symmetrisk regel om inntektsføring eller fradragsføring av friinntekt ved realisasjon og uttak, blir noe mer komplisert. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon vil ikke lenger være gevinsten eller tapet beregnet etter de alminnelige reglene, dvs. realisasjonsvederlaget fratrukket skattemessig verdi. I stedet må det fastsettes et særskilt grunnlag for dette formålet. Departementet foreslår at grunnlaget settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket historisk kostpris multiplisert med en justeringsfaktor lik forholdet mellom gjenværende friinntektsperiode og samlet friinntektsperiode (fire år). For eksempel vil justeringsfaktoren ved realisasjon i år 4 være lik ett gjenværende friinntektsår i forhold til den samlede friinntektsperioden på fire år - altså ¼. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon blir dermed lik realisasjonsvederlaget fratrukket ¼ av historisk kostpris. Realisasjonsvederlaget vil dermed bli nedjustert med den forholdsmessige del av historisk kostpris som det ikke er innrømmet friinntekt for ennå.

Videre vil symmetriske realisasjonsregler kreve at satsen og perioden for beregning av friinntekten ved realisasjon og uttak av driftsmiddel etter § 5 femte ledd justeres i overensstemmelse med § 5 tredje ledd.

Av friinntektsgrunnlaget som dermed fremkommer, dvs. ved å trekke korrigert historisk kostpris fra realisasjonsvederlaget, skal det beregnes friinntekt med 7,5 pst. i fire år. Hvis beregningsgrunnlaget er positivt, skal det skje en inntektsføring av friinntekten i særskattegrunnlaget. Dersom beregningsgrunnlaget er negativt, skal det skje en tilsvarende fradragsføring. Forslaget på dette punktet kan illustreres med et eksempel i boks 14.5.

Kilde: Finansdepartementet

De fleste av driftsmidlene som avskrives etter § 3 b, realiseres sammen med tilhørende utvinnings- eller anleggstillatelse. Dermed omfattes transaksjonen av petroleumsskatteloven § 10. Normalt stilles det vilkår om kontinuitet i departementets samtykke etter § 10, slik at det ikke er aktuelt å anvende bestemmelsene om realisasjon i § 5 femte ledd. Departementet antar derfor at de foreslåtte reglene i praksis ikke vil medføre særlig merarbeid verken for selskapene eller myndighetene.

Det foreslås at endringen i reglene for beregning av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som avskrives etter § 3 b, skal omfatte de samme driftsmidlene (utgiftene) som faller innenfor den foreslåtte endringen i fradragsprofilen for beregning av friinntekt, jf. ovenfor.

Det vises til vedlagte forslag til petroleumsskatteloven § 5 femte ledd første til syvende punktum og nytt åttende punktum, og tilhørende overgangs- og ikrafttredelsesbestemmelse.

14.6 Forenkling av skattemessig behandling av incentivkontrakter mv.

14.6.1 Gjeldende rett

Petroleumsskatteloven § 5 første ledd første punktum bestemmer at den som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum, har plikt til å betale særskatt. Et selskap som er rettighetshaver i en utvinningstillatelse på norsk sokkel, er dermed særskattepliktig. Men også den som etter alminnelige skattemessige prinsipper anses som deltaker i utvinningsvirksomheten, uten å være formell rettighetshaver, er omfattet av særskatteplikten. Som deltaker regnes normalt den som har en interesse i virksomheten som er typisk for en eier, dvs. særlig krav på overskudd og plikt til å dekke underskudd. Grunnlaget for deltakerinteressen vil ofte være et innskudd av kapital i virksomheten, men det kan også være ytelse av et lån eller en tjeneste, som for eksempel utleie av et skip.

Den nærmere vurderingen av om det foreligger deltakelse i utvinningsvirksomheten etter § 5 første ledd første punktum avhenger av en konkret vurdering av forholdene i det enkelte tilfellet, og foretas av ligningsmyndighetene ved ligningsbehandlingen.

Ved lovendring i 1980 ble det gitt en regel i petroleumsskatteloven § 5 første ledd annet punktum om at «Vederlag som ytes som andel av produksjon eller resultat regnes like med inntekt av utvinning og rørledningstransport». Bestemmelsen kom inn på bakgrunn av en konkret sak, der vederlaget for et lån blant annet var fastsatt som en bestemt andel av produksjonen fra et felt. Formålet med lovendringen var å klargjøre at også slikt vederlag var omfattet av særskatteplikten.

Ordlyden i § 5 første ledd annet punktum er vid, og går lengre enn det som følger av de alminnelige reglene om deltakelse i virksomhet. Bestemmelsen kan skape uklarhet om hvor langt særskatteplikten rekker. Dette kan igjen medføre usikkerhet om den skattemessige behandlingen av forskjellige former for samarbeidsavtaler som er aktuelle mellom oljeselskapene og andre aktører.

14.6.2 Departementets vurderinger og forslag

Ulike samarbeidsavtaler mellom oljeselskapene og andre aktører kan bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene på sokkelen. Et oljeselskap kan for eksempel inngå en avtale med utleier av et produksjonsskip om at enkelte elementer i tariffen skal variere med volumet som produseres. Dermed vil utleier ha et incentiv til å få ut mest mulig petroleum fra feltet. Et annet alternativ kan være å legge inn et element i leietariffen som er knyttet til prisen på petroleum, eventuelt i kombinasjon med et volumavhengig element. Avtalene kan for eksempel bidra til at begge partene finner det lønnsomt å fortsette produksjonen mot slutten av et felts levetid. Etter gjeldende rett kan det oppstå uklarhet omkring den skattemessige behandlingen av avtalene.

Departementet ønsker å legge til rette for ulike former for samarbeid mellom aktørene på sokkelen, og anser det uheldig hvis det foreligger vesentlig usikkerhet om hvordan transaksjonene vil bli behandlet skattemessig. Det antas tilstrekkelig for å beskytte skattegrunnlaget at særskatteplikten omfatter deltaker i utvinningsvirksomheten etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd første punktum. Departementet foreslår derfor at § 5 første ledd annet punktum oppheves. Forslaget er i samsvar med omtalen gitt i St.meld. nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004).

En vesentlig forutsetning for departementets forslag er imidlertid at eventuelle samarbeidsavtaler mellom oljeselskapene og andre aktører er inngått på forretningsmessige vilkår. Hvis en transaksjon inngås mellom selskaper som er i interessefellesskap, må ligningsmyndighetene på vanlig måte kunne sikre seg mot at særskattepliktig inntekt reduseres ved markedsavvikende prissetting, ved å anvende skjønn etter skatteloven § 13-1. Det kan være vanskelig for ligningsmyndighetene å konstatere om vilkårene i det konkrete tilfellet er påvirket av interessefellesskap, særlig hvis det gjelder sammensatte avtaler som inneholder mange elementer. Departementet vil følge utviklingen nøye, for å vurdere om det oppstår behov for nærmere regulering på dette punktet.

Selv om petroleumsskatteloven § 5 første ledd annet punktum oppheves, kan det oppstå tvil om hvilke tilfeller som konkret faller innenfor deltakerbegrepet, jf. ovenfor. Vurderingene antas likevel å bli enklere når det bygges på alminnelige skattemessige prinsipper. Det vil således kunne være mulig å utforme kontrakter der vederlaget til entreprenøren kan variere med produsert volum uten at en slik samarbeidspartner gis andel i oljeselskapets nettoresultat av virksomheten på det aktuelle feltet. Det vises også til petroleumsskatteloven § 6 nr. 5 som gir oljeselskapene anledning til å få avklart de skattemessige virkningene av en konkret forestående transaksjon før den gjennomføres.

Departementet foreslår at petroleumsskatteloven § 5 første ledd annet punktum oppheves straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Det vises til vedlagte forslag til opphevelses- og ikrafttredelsesbestemmelse.

14.7 Utgiftsføring av restverdi for driftsmidler med kort levetid

14.7.1 Innledning og gjeldende rett

Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, avskrives lineært over seks år etter særreglene i petroleumsskatteloven § 3 b. Investeringene kan avskrives med inntil 16 2/3 pst. pr. år fra og med det året utgiftene er pådratt. Fradraget gis både i alminnelig inntekt og i særskattegrunnlaget.

De samme investeringene som avskrives over seks år, gir også rett til et særskilt inntektsfradrag (friinntekt) i grunnlaget for særskatt, jf. petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd. Friinntekten utgjør etter gjeldende regler fem pst. av kostprisen for driftsmidlet i seks år, dvs. til sammen 30 pst. av investeringen (jf. imidlertid avsnitt 14.4 foran).

Reglene om lineære avskrivninger og friinntekt over seks år kommer til anvendelse uavhengig av driftsmidlets antatte eller faktiske levetid. Det betyr at skattyter har rett til lineære avskrivninger over seks år selv om rørledningen eller produksjonsinnretningen har en levetid utover seks år. På den annen side kan skattyter ikke kreve fradrag for avskrivninger (eller friinntekt) med en høyere sats enn 16 2/3 pst. (fem pst.) selv om driftsmidlet på investeringstidspunktet har en antatt levetid under seks år. Utgift til erverv av et driftsmiddel i utvinningsvirksomheten med kortere forventet brukstid enn tre år, kan fradragsføres direkte i investeringsåret, jf. definisjonen av «varig» i skatteloven § 14-40. Investeringer i driftsmidler som fradragsføres direkte, vil ikke gi rett til friinntekt.

Frem til i dag har petroleumsskattelovens særregler om avskrivninger vært gunstige for skattyter fordi feltene på sokkelen normalt har hatt en levetid på mer enn seks år. Dette vil i utgangspunktet ikke være tilfellet for et felt som for eksempel bare produserer i fire år, og der produksjonsinnretningen deretter tas ut av bruk. Avskrivningsperioden for driftsmidlene (det enkelte års investeringer) kan imidlertid i større eller mindre grad være lengre enn produksjonsperioden, fordi investering i produksjonsanlegg oftest vil pågå en tid før produksjonsstart, og de skattemessige avskrivninger etter petroleumsskatteloven kan påbegynnes allerede i investeringsåret.

Investering i driftsmidler som tas ut av bruk før utløpet av avskrivningsperioden, kan også forekomme som tilleggsinvesteringer på slutten av et felts levetid, typisk ved forlenget haleproduksjon. Det kan da oppstå en situasjon der driftsmidlet (det enkelte års tilleggsinvesteringer) ikke vil være fullt avskrevet ved opphør av produksjonen.

Departementet antar at en produksjonsinnretning (investering) som har mistet sin økonomiske verdi for skattyter på det aktuelle feltet på grunn av opphør av produksjonen, og som ikke kan benyttes i skattyters øvrige aktivitet eller selges til andre selskaper, må anses utrangert. Utrangering av driftsmidler er ansett som skattemessig realisasjon etter de alminnelige skattereglene. Ved realisasjon av driftsmidler som avskrives lineært over seks år etter petroleumsskatteloven § 3 b, skal det foretas en gevinst- eller tapsberegning, der gevinst inntektsføres eller tap fradragsføres lineært over en ny seksårsperiode, jf. petroleumsskatteloven § 3 f. Gevinsten eller tapet settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket driftsmidlets skattemessige verdi på realisasjonstidspunktet. Tilsvarende oppgjør blir foretatt ved beregning av friinntekt. Skattyter må inntektsføre eller fradragsføre friinntekt av eventuelle gevinster eller tap over en ny seksårsperiode, jf. petroleumsskatteloven § 5 femte ledd. Når realisasjonsverdien er null, vil tapet (dvs. resterende avskrivninger og friinntekt) fordeles over en ny seksårsperiode i stedet for den gjenværende opprinnelige perioden. For skattyter er en slik periodisering mindre gunstig enn om den opprinnelige avskrivnings- og friinntektsprofilen var blitt videreført for den resterende delen av seksårsperioden.

Før gjeldende realisasjonsregler ble innført i 1998 var det antatt at tap (restverdi) på driftsmidler ved opphør av produksjon eller utrangering før avskrivningsperiodens utløp, kunne utgiftsføres i sin helhet som tap i næringsvirksomhet i utrangeringsåret. Det antas at det ikke foreligger adgang til et slikt umiddelbart tapsfradrag i utrangeringsåret etter gjeldende regler.

Departementet foreslår at skattyter kan føre tap ved utrangering, dvs. restverdi etter avskrivning av investering, fullt ut til fradrag i utrangeringsåret. Forslaget er i samsvar med omtalen gitt i St.meld. nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004). Det vises til departementets forslag til § 3 f nytt femte ledd og § 5 femte ledd nytt niende punktum.

14.7.2 Departementets vurderinger og forslag

Etter departementets syn er det uheldig at de alminnelige reglene for realisasjon kan gi en ugunstig skattemessig behandling av driftsmidler som utrangeres på felt med kort produksjonstid. På denne bakgrunn foreslår departementet at driftsmidler som mister sin bruksverdi ved avslutning av petroleumsproduksjon, unntas fra reglene om realisasjon i petroleumsskatteloven § 3 bokstav f og § 5 femte ledd. Forutsetningen er at driftsmidlet ikke kan selges eller overføres til bruk på et annet felt, dvs. ikke lenger har noen økonomisk verdi for skattyter. Når det gjelder friinntekten, vises det for øvrig til forslaget om raskere fradragsprofil og korresponderende endring av reglene ved realisasjon, jf. avsnitt 14.4 og 14.5. En endring av friinntektsperioden fra seks til fire år gjør det mindre sannsynlig at driftsmidlet tas ut av bruk før det er innrømmet fullt fradrag for friinntekt med 30 pst.

Departementet foreslår at skattyter kan føre tap ved utrangering, dvs. restverdi etter avskrivning av investering, til umiddelbart fradrag i utrangeringsåret. Ved umiddelbar utgiftsføring vil skattyter ikke innrømmes rett til eventuell ytterligere friinntekt utover det som allerede er kommet til fradrag frem til utrangeringstidspunktet.

Det vises til vedlagte forslag til § 3 f nytt femte ledd og § 5 femte ledd nytt niende punktum i petroleumsskatteloven.

Forslaget vil medføre at skattyter får fullt fradrag for tap ved utrangering av driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b på et tidligere tidspunkt enn det petroleumsskatteloven tillater i dag. Det foreslås at endringen bare skal gjelde for driftsmidler som mister sin bruksverdi i forbindelse med at produksjonen fra feltet opphører.

Departementet foreslår at § 3 f nytt femte ledd og § 5 femte ledd nytt niende punktum i petroleumsskatteloven skal tre i kraft med virkning for driftsmidler som mister sin bruksverdi i inntektsåret 2005 eller senere. Det vises til lovforslagene med tilhørende ikrafttredelsesbestemmelse.

14.8 Administrative og økonomiske konsekvenser

Årlige provenyeffekter av forslaget om utbetaling av undersøkelsesutgifter er svært usikre, og vil blant annet avhenge av hvor mange selskaper som vil være utenfor skatteposisjon i fremtiden, og hvor store undersøkelseskostnader disse vil ha. Retningsmessig vil forslaget innebære noe redusert proveny på kort og mellomlang sikt når skatteverdien av undersøkelseskostnader utbetales. Dette vil verdimessig motsvares av økte skatteinnbetalinger på lengre sikt på grunn av reduserte skattefradrag og redusert refusjon av endelig underskudd. Forslaget vil ha små provenyeffekter målt som nåverdi over hele perioden når man legger til grunn at dette er en risikofri forskyvning av fradragene.

Forslaget om opphevelse av petroleumsskatteloven § 5 første ledd annet punktum og fradragsføring av restverdi, antas ikke å ha provenyeffekter av betydning.

Den foreslåtte utbetalingsordningen ved opphør av virksomhet på norsk sokkel forventes ikke å ha provenyeffekt i forhold til dagens muligheter for overføring av underskudd og overskytende friinntekt. I en situasjon med overføring av underskudd og overskytende friinntekt, kan en legge til grunn at fradragspostene kommer til fullt fradrag hos det kjøpende selskapet. Usikkerheten knytter seg til hvor mye det kjøpende selskapet vil betale til selger, og er dermed et spørsmål om fordeling av verdier mellom selskapene som ikke påvirker statens proveny. Størrelsen på utbetalingene er forventet å være relativt liten i forhold til statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten. De fleste selskaper vil over tid få inntekter som underskuddet kan føres mot. Utbetalingsordningen er likevel viktig for å sikre at nye aktører utenfor skatteposisjon ikke står i en mindre gunstig situasjon enn etablerte aktører i skatteposisjon.

Effekten av en raskere fradragsprofil for friinntekten er en nåverdigevinst ved at selskapene får tidligere fradrag. De årlige provenyeffektene for staten vil være størst de første årene etter fremskyndingen. Provenytapet vil være i størrelsesorden 200 og 700 mill. kr for henholdsvis 2005 og 2006. Provenyet for staten over hele fremskrivningsperioden vil være om lag 3 mrd. kroner målt som nåverdi ved en risikofri rente før skatt.

Utbetalingsordningene for leteunderskudd og udekket underskudd og overskytende friinntekt ved opphør av virksomhet, kan medføre noe merarbeid administrativt. Tilsvarende gjelder for forslaget om raskere fradragsprofil for friinntekten med tilhørende endring av reglene om beregning av friinntekt ved realisasjon, og forslaget om fradragsføring av skattemessig restverdi på felt med kort levetid. I praksis antas det likevel at enkelte av de foreslåtte reglene bare vil komme til anvendelse på et begrenset antall tilfeller det enkelte år, noe som vil redusere ressursbruken.