4 Omlegging av beskatningen av firmabil og yrkesbil

4.1 Innledning og sammendrag

Den 18. mars 2003 ble Skattedirektoratets fastsettelse av satsene for fordelsbeskatningen av privat bruk av arbeidsgivers bil innklaget for Sivilombudsmannen av syv organisasjoner. Organisasjonene hevdet at de fastsatte km-satsene er vesentlig høyere enn de faktiske bilholdskostnadene.

Etter en vurdering av klagen uttaler Sivilombudsmannen i brev av 29. september 2003 til Skattedirektoratet at det er grunn til å stille spørsmål om km-satsene i rimelig grad gjenspeiler de faktiske bilholdskostnadene. Ombudsmannen anbefaler derfor at det foretas en fornyet gjennomgang av måten satsene fastsettes på.

På denne bakgrunn etablerte Finansdepartementet og Skattedirektoratet en arbeidsgruppe for å vurdere bl.a. nivået på gjeldende fordelsbeskatning av firmabil og yrkesbil, og alternative modeller for beskatning av firmabiler og yrkesbiler. Arbeidsgruppen anbefalte at det innføres en prosentligningsmodell, der fordelen av firmabil fastsettes til en prosentsats av bilens listepris som ny, og at det innføres en aldersgradering. Arbeidsgruppen foreslo videre å oppheve en særskilt regel for beregning av fordelsbeskatningen av yrkesbiler, samt den særskilte lempningsregelen for personer som kjører mer enn 40 000 km i yrket pr. år. Arbeidsgruppens rapport ble sendt på høring 26. februar 2004 med høringsfrist 28. mai 2004.

Etter en nærmere gjennomgang av arbeidsgrupperapporten og høringsuttalelsene foreslås firmabilbeskatningen lagt om til en aldersgradert prosentligningsmodell etter hovedlinjene i arbeidsgruppens anbefaling. Prosentinntekten fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny under 235 000 kroner og 20 pst. av overskytende verdi. Biler eldre enn tre år verdsettes til 75 pst. av bilens listepris som ny. Omleggingen vil forenkle regelverket og gi et bedre anslag enn dagens regler på den private fordelen ved å ha firmabil. Videre foreslås å videreføre en lempeligere beskatning av firmabiler som kjøres mer enn 40 000 km i yrket pr. år, samt for el-biler.

Prosentligningsmodellen foreslås også brukt for å beregne fordelen ved privat bruk av yrkesbil. Regjeringen foreslår imidlertid å videreføre den særskilte begrensningsregelen for fordelsbeskatning av yrkesbiler (75-prosentregelen). Avskrivningskostnadene som skal benyttes ifm. 75-prosentregelen bør fastsettes slik at avskrivningsprofilen på bilen blir tilnærmet riktig. Dagens lineære avskrivningssats på 10 pst. erstattes av en saldo sats på 17 pst. i tråd med høringsuttalelsen til de syv organisasjonene.

4.2 Gjeldende rett

Privat bruk av arbeidsgivers bil er en naturalytelse som er skattepliktig som lønn. Det følger av skatteloven § 5-13 at fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde på 13 000 km med tillegg av faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted og pendlers besøksreiser til hjemmet. Kjøring mellom hjem og arbeidssted og pendlers besøksreiser til hjemmet omtales i det følgende som arbeidsreiser.

4.2.1 Hvilke persongrupper omfattes av de standardiserte reglene

De standardiserte reglene for fastsettelse av fordel ved privat bruk av bil omfatter:

• skattytere som regnskapslignes for bruk av bil i yrket, herunder egen næringsvirksomhet

• deltakere som bruker regnskapslignet bil tilhørende et selskap/sameie som deltakerlignes etter nettometoden

• arbeidstakere som bruker bil privat hvor bilen er stilt til disposisjon av/gjennom arbeidsgiver

Det vil kunne forekomme at andre skattytere enn lønnstakere får stillet bil til disposisjon på en slik måte at bilbruken må anses som en skattepliktig fordel. Dette vil f.eks. gjelde en aksjonær som ikke utfører arbeid for aksjeselskapet, hvor eventuell fordel ved bruk av aksjeselskapets bil vil kunne beskattes som utbytte. Videre vil det kunne gjelde pensjonister som får benytte arbeidsgivers bil etter at arbeidsforholdet er opphørt. I slike tilfeller gjelder ikke de standardiserte reglene, og fordelen må fastsettes ved ligningen etter et konkret skjønn.

4.2.2 Hvilke biler omfattes av de standardiserte reglene for privat bruk

De standardiserte reglene for fastsettelse av fordel ved privat bruk gjelder både for arbeidstakers bruk av arbeidsgivers bil, og bruk av egen yrkesbil. Bilen er ansett som yrkesbil dersom yrkeskjøringen utgjør minst 6 000 km pr. år eller yrkesbruken utgjør den overveiende del av den totale bruken. Regelverket for beskatning av yrkesbil er nærmere beskrevet nedenfor.

De standardiserte reglene omfatter ikke følgende biler, selv om de brukes privat:

• lastebiler med totalvekt på 7 500 kg eller mer

• busser registrert for mer enn 15 passasjerer

• biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og arbeidssted

Brukeren skal i de tre ovennevnte tilfellene fordelsbeskattes for faktisk kjøring ifm. arbeidsreiser samt et skjønnsmessig tillegg for eventuell annen privatkjøring.

Normalt skal regelen om tillegg for standard årlig privatkjøring på 13 000 km (i tillegg til arbeidsreiser) brukes selv om privatkjøringen bare omfatter kjøring mellom hjem og fast arbeidssted og ikke annen privatkjøring. Men for følgende biler skal det bare gis tillegg for privat kjøring ifm. arbeidsreiser når en ikke har annen privatkjøring:

• biler som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og heller ikke ment for privat bruk

• biler som er registrert for 9 passasjerer eller mer, såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise

4.2.3 Størrelsen på den private fordel etter standardregelen

Fordelen ved privat bruk av bil fastsettes som hovedregel på grunnlag av:

• en standardisert privat kjørelengde på 13 000 km på årsbasis, tillagt faktisk kjøring ifm. arbeidsreiser, multiplisert med

• km-satser gradert etter bilens opprinnelige listepris som ny, men egen km-sats for kjøring ifm. arbeidsreiser utover 4 000 km

Verdien av fordelen ved privat bruk av arbeidsgivers bil skal ikke reduseres selv om brukeren dekker kostnader som påløper ved bilholdet. Det samme gjelder dersom arbeidstaker yter vederlag til arbeidsgiver for bruk av arbeidsgivers bil.

Dersom bilen som brukes har en opprinnelig listepris som ny (inklusive listepris for ekstrautstyr) som overstiger 450 000 kroner, skal fordelen ved privat bruk beregnet etter reglene ovenfor, tillegges 10 pst. av den overskytende listepris. Kjører skattyteren personlig over 40 000 km i yrket i løpet av inntektsåret, skal eventuelt tillegg for særlig kostbar bil fastsettes til 10 pst. av bilens listepris som ny over 500 000 kroner.

Når fordelen ved bruk av arbeidsgivers bil ikke skal fastsettes etter de standardiserte reglene ovenfor, må det foretas en individuell verdsetting i samsvar med skatteloven § 5-3. Utgangspunktet for fastsettelsen av fordelen vil være den reelle verdien av faktisk privatbruk. Ved fastsettelse av verdien av den faktiske privatbruken vil de fastsatte satsene pr. km for beregning av fordel etter de standardiserte reglene kunne anvendes så langt de passer.

4.2.4 Privat kjørelengde

Fordelen ved privat bruk skal ved bruk av de standardiserte reglene alltid beregnes på grunnlag av en kjørelengde som er summen av:

• en standardisert privat kjørelengde på 13 000 km på årsbasis

• den faktiske kjøring mellom hjem og fast arbeidssted

• den faktiske kjørelengde som ikke anses som yrkeskjøring i forbindelse med pendleres besøksreiser til hjemmet

Har skattyteren bare hatt bil til disposisjon til privat bruk en del av året, skal den standardiserte kjørelengde settes til 1083 km (13 000/12) pr. hele eller påbegynt kalendermåned som bilen har vært til disposisjon.

4.2.5 Fordelssatser

Fordelen ved privat bruk fastsettes på grunnlag av km-satser gradert etter bilens opprinnelige listepris som ny tillagt listeprisen for eventuelt ekstrautstyr. For 2004 er det fastsatt følgende satser:

Er det i inntektsåret kjørt mer enn 4 000 km ifm. arbeidsreiser, brukes satsen 1,40 kroner pr. km for det overskytende, uavhengig av bilens listepris som ny.

Opprinnelig listepris som ny settes til hovedimportørens veiledende pris for vedkommende bilmodell på tidspunktet for første gangs registrering i Norge, inklusive merverdiavgift og vrakpant. Bilens listepris som ny tillegges listepris for ekstrautstyr ved valg av fordelssats. Reglene om listepris som ny, gjelder også om bilen er kjøpt brukt. Er bilen kjøpt brukt fra utlandet, brukes listeprisen som ny i Norge på tidspunktet for første gangs registrering i utlandet. Reglene om listepris som ny i Norge gjelder imidlertid ikke når skattyteren oppholder seg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge. Prisen settes da til opprinnelig listepris som ny i oppholdslandet. Kan ikke skattyteren dokumentere opprinnelig listepris som ny, må den settes ved skjønn.

I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, skal det brukes en lavere km-sats. Det legges da normalt til grunn laveste sats.

Kjører skattyteren personlig over 40 000 km i yrket i løpet av inntektsåret, skal fordelen for privat bruk beregnes etter satser som ligger to prisklasser lavere enn satsen for den bilen som faktisk disponeres. Det samme gjelder for el-biler.

4.2.6 Skattlegging av privat fordel av yrkesbil i næring som også brukes privat

Bruker skattyter egen bil til yrkeskjøring, har vedkommende krav på fradrag for de faktiske kostnadene til bilholdet, jf. skatteloven § 6-12 og FSFIN § 6-12-1. Fradrag gis enten som fradrag for faktiske kostnader, eller etter sats hvis bilregnskap ikke skal føres.

Regnes bilen som driftsmiddel i virksomhet, føres kostnader og inntekter i et bilregnskap, som inngår i virksomhetens regnskap. En bil er et driftsmiddel når:

• bilen kun benyttes til yrkeskjøring eller

• bilen i tillegg til privat kjøring brukes mer enn 6 000 km årlig til yrkeskjøring eller

• yrkeskjøringen er under 6 000 km i inntektsåret, men forhold i yrket gjør bruk av bil nødvendig, og yrkesbruken utgjør den overveiende del av den totale bruken.

Som kostnader regnes alle kostnader ved bilholdet, herunder saldoavskrivninger og driftskostnader til privatkjøring og finansieringskostnader knyttet til bilkjøpet.

Når bilen også brukes privat, skal fradraget for bilholdet i yrket reduseres med kostnader som vedrører den private bruken. Dette skjer i form av et tillegg til inntekten (tilbakeføring) som beregnes etter de samme reglene som for beregning av fordelen ved privat bruk av arbeidsgivers bil, jf. skatteloven § 6-12 nr. 1 som henviser til § 5-13.

Tilbakeføringen for den private bruk skal likevel ikke overstige 75 pst. av de beregnede samlede kostnader ved bilholdet (75-prosentregelen). Begrunnelsen for denne regelen er å hindre at det, for moderate samlede bilutgifter, ikke blir noe eller svært lite igjen til effektivt fradrag på grunn av tilbakeføringen, eller at noen endog får inntektspåslag som følge av den private bruken. De beregnede samlede kostnadene settes til driftskostnader for bilen, uten gjennomførte saldoavskrivninger, men tillagt 10 pst. av bilens listepris som ny hvis bilen er yngre enn 10 år. Hvis bilen er eldre enn 10 år gjøres det ikke tillegg for avskrivninger.

Skattyter med yrkesbil skal i næringsoppgaven føre fradrag for utgifter til drivstoff, vedlikehold og forsikring på bilen. Saldoavskrivninger på yrkesbilen fradras sammen med alle andre avskrivninger i en post på næringsoppgaven. Det skal gjøres et tillegg for privat bruk av yrkesbil etter de regler som er beskrevet ovenfor.

4.3 Arbeidsgrupperapporten

Finansdepartementet etablerte i samarbeid med Skattedirektoratet en arbeidsgruppe for å vurdere bl.a. nivået på gjeldende fordelsbeskatning av firmabil og yrkesbil, og alternative modeller for beskatning av firmabiler og yrkesbiler. Arbeidsgruppens rapport ble sendt på høring 26. februar 2004.

Arbeidsgruppen anbefalte, etter en nærmere vurdering av kostnadene som bør henføres til arbeidstakers private bruk av firmabil, at firmabilbeskatningen totalt sett bør nedjusteres med om lag 5 pst. i forhold til gjeldende nivå.

Gruppen foreslo prinsipalt å legge om dagens beskatningssystem til en aldersgradert prosentligningsmodell, ved å innføre en satsstruktur på 30 pst. av bilens listepris under 250 000 kroner og 20 pst. av overskytende verdi. Biler eldre enn tre år verdsettes til 75 pst. av bilens listepris. En slik satsstruktur ble ansett å gi et bedre uttrykk for de private kostnadene ved bilholdet, særlig fordi beskatningen vil avhenge av bilens alder. Regelverket vil dessuten bli enklere enn dagens regler, i hovedsak fordi man går bort fra å fastsette antall kjørte km ifm. arbeidsreise. Gruppen foreslo å oppheve regelen om redusert fordelsbeskatning for arbeidstakere som bruker bilen mer enn 40 000 km i yrket.

Videre foreslo gruppen å oppheve den særskilte 75-prosentbegrensningsregelen for yrkesbil.

Subsidiært foreslo gruppen å kun foreta visse justeringer av dagens regler, ved å innføre flere firmabilskatteklasser for dyrere biler og ved at beskatningen blir avhengig av bilens alder.

4.4 Høringen

4.4.1 Høringsinstansene

Arbeidsgrupperapporten ble sendt på høring 26. februar 2004 til 39 instanser som ble anmodet om å avgi uttalelse om arbeidsgruppens forslag til endring i reglene om beskatning av firmabil og yrkesbil. Høringsfristen var 28. mai 2004. Disse har uttalt seg:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Bedriftsforbundet

• Bilimportørenes Landsforening

• Den Norske Advokatforening

• Finansieringsselskapenes Forening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Fiskeridepartementet

• Gezina AS

• Helsedepartementet

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Justisdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kultur- og kirkedepartementet

• Konkurransetilsynet

• LeasePlan Norge AS

• LO

• NAVO

• NHO

• NAF

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Norges Bilbransjeforbund

• Norges Bondelag

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Selgerforbundet

• Sentralskattekontoret for storbedrifter

• Skattebetalerforeningen

• Skattedirektoratet

• Sivilombudsmannen

• Utdannings- og forskningsdepartementet

• Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon

• Utenriksdepartementet

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Av de som har uttalt seg har Utdanningsgruppens hovedorganisasjon, Utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, NAVO, Helsedepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet ikke merknader til forslagene i arbeidsgrupperapporten. Merknadene fra de øvrige instansene er omtalt nedenfor.

4.4.2 Høringsinstansenes merknader

Skattebetalerforeningen, Bedriftsforbundet, NAF og Norges Bondelaganser det som svært betenkelig å benytte en sjablon for å fastsette beskatningen av privat bruk av yrkesbiler siden «det ikke foreligger konkret informasjon om de faktiske kostnadene ved bilholdet som beskatningen kan ta utgangspunkt i». De mener for øvrig at gjeldende 75-prosentregel er for streng. Deres hovedforslag er å gjeninnføre 50-prosentregelen.

NHO, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Skattebetalerforeningen, Selgerforbundet, Finansieringsselskapenes Forening, Bilimportørenes Landsforening og Norges Bilbransjeforbund har valgt å gi en fellesuttalelse og uttaler at sjablonbeskatningen bør ta utgangspunkt i 95 pst. av bilholdskostnadene for å sikre «en rimelig og rettferdig beskatning». De støtter forslaget om å innføre aldersgradert beskatning. De vil videreføre lempningsregelen for personer med omfattende yrkeskjøring, men grensen for å omfattes av denne regelen reduseres fra 40 000 km til 15 000 km. NHO, HSH og Skattebetalerforeningen vil videreføre dagens system med pris- og kilometerklasser, mens de øvrige organisasjonene foretrekker en prosentligningsmodell.

LeasePlan Norge AS støtter arbeidsgruppens hovedforslag om å innføre en aldersgradert prosentligningsmodell, men de ønsker en noe lempeligere satsstruktur enn arbeidsgruppens forslag.

Skattedirektoratetstøtter forslaget om å innføre en aldersgradert prosentligningsmodell, men med visse modifikasjoner. Det bør innføres tre trinn for aldersgradering. Aldersgraderingen bør baseres på bilens listepris som ny. Lempningsregelen for personer med over 40 000 km i yrkeskjøring bør videreføres.

NAF er enig i at fordelen ved bruk av firmabil/yrkesbil i utgangspunktet bør beskattes slik at fordelen i størst mulig grad settes lik det tilsvarende bil koster å holde privat. Men det pekes også på at dersom regelverket på området skal fungere i praksis, vil det være nødvendig med en form for sjablonligning. De mener at en prosentligningsmodell lik arbeidsgruppens hovedforslag vil kunne representere en «gylden» middelvei.

Gezina ASpåpeker at gjeldende regler for beskatning av el-biler som firmabil gir en systematisk merbeskatning i forhold til den private fordel som mottas. Dette skyldes i hovedsak at el-biler har kortere kjørelengde enn ordinære biler. De ber om at dette blir hensyntatt.

Selgerforbundethar «både sans og forståelse for» at det må velges en sjablonregel ut fra hensynet til enkelhet og forutsigbarhet. De deler også arbeidsgruppens syn på at det i beskatning av privat bruk av arbeidsgivers bil, fastsettelse av skattefri kjøregodtgjørelse og privat bruk av yrkesbil legges til grunn felles forutsetninger og prinsipper. De mener imidlertid at bilbeskatningen betyr så mye for den private økonomien at det også bør tas hensyn til den enkelte bilbrukers faktiske situasjon. De foreslår derfor en modell som ligner mye på det tidligere systemet med kjørebok.

LOstøtter forslaget om å justere firmabilbeskatningen, men vil ikke gå inn for en skjerpelse av beskatningen av yrkesbiler.

Samferdselsdepartementetmener primært at kjøreboksystemet bør gjeninnføres, fordi et slikt system gir incentiver til å begrense sin kjøring eller velge andre transportmidler. Blant sjablonmodellene foretrekkes den aldersgraderte prosentligningsmodellen. Gitt at det ikke innføres et kjøreboksystem støtter de også forslaget om å oppheve 75-prosentregelen for yrkesbiler.

Arbeids- og administrasjonsdepartementetog Konkurransetilsynetuttaler generelt at skattesystemet i utgangspunktet ikke bør være med på å vri konkurransen mellom forskjellige aktører eller produkter. Gjeldende ordning kan virke konkurransevridende mellom aktører som selger biler rundt fordelssatsenes grenser. I tillegg verdsettes eldre biler på lik linje med nye biler, uten å hensynta at de samlede kostnadene for eldre biler er lavere enn for nye, noe som fører til en vridning av etterspørselen mot nye biler. Begge disse forhold kan føre til en ineffektiv bruk av samfunnets ressurser. På den bakgrunn støttes forslaget om å innføre en aldersgradert prosentligningsmodell. Videre støttes forslaget om å oppheve 75-prosentregelen for yrkesbil, slik at yrkesbil og firmabil likestilles skattemessig.

Sentralskattekontoret for storbedrifterpeker på viktigheten av å velge en modell som er ligningsteknisk enkel å administrere og mener reglene bør tilpasses for maskinell innberetning.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Foreningmener at for å forsvare bruk av sjablonregler bør denne ligge noe lavere enn de reelle fordeler skulle tilsi, særlig av hensyn til personer som må ha bil til yrkesbruk. Det anbefales at man viderefører dagens modell fremfor prosentligning, for å unngå betydelig ressursbruk ved overgangen til nytt system. Ved fastsettelsen av kostnadsnivået bør en ikke bare ta hensyn til gjennomsnittet for personbiler, men for alle biler som omfattes av sjablonen. Forslaget om å fjerne 40 000 km-regelen anses ikke å være godt nok begrunnet. Kontroll anses ikke i nevneverdig grad å være noen belastning for skatteetaten i dag, og kan derfor ikke alene begrunne fjerningen av regelen.

Den Norske Advokatforening påpeker at den aldersgraderte prosentligningsmodellen anses å være en forenkling. De vil imidlertid videreføre lempningsregelen for personer som kjører minst 40 000 km i yrket. Det uttales at vi bør legge oss på kostpris som i Danmark, da det anses å være den kostnad personen ville hatt dersom han kjøpte bil selv. Ved kostnadsberegningene bør det legges til grunn et landsgjennomsnitt. Forslaget om å oppheve 75-prosentregelen støttes ikke, selv om en slik opphevelse anses å sikre skattemessig likebehandling av firmabil- og yrkesbilbrukere. Dette begrunnes med at personer med moderate bilutgifter i så tilfelle kan få et inntektspåslag og ikke bare null i fradrag.

4.5 Departementets vurderinger og forslag

4.5.1 Innledning

Etter en nærmere gjennomgang av arbeidsgrupperapporten og høringsuttalelsene foreslår departementet å innføre en aldersgradert prosentligningsmodell for beregning av skattyters fordel ved privat bruk av firmabil og ved beskatningen av yrkesbil, med noen justeringer i forhold til arbeidsgruppens forslag. Departementet foreslår imidlertid å videreføre den særskilte begrensningsregelen for fordelsbeskatning av yrkesbiler, men foreslår saldoavskrivning med 17 pst. i stedet for gjeldende lineære sats på 10 pst. Departementet foreslår også å videreføre en lempeligere beskatning av firmabiler som kjøres mer enn 40 000 km i yrket pr. år og for el-biler. Endringene i firmabil- og yrkesbilbeskatningen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

4.5.2 Firmabil

Departementet foreslår at privat bruk av firmabil beskattes etter en aldersgradert prosentligningsmodell hvor fordelen fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny under 235 000 kroner og 20 prosent av overskytende listepris. For biler eldre enn tre år ved utgangen av året regnes det bare med 75 pst. av bilens listepris . En slik omlegging vil bidra til å forenkle gjeldende regelverk, i hovedsak fordi man går bort fra å fastsette antall kjørte km mellom hjem og arbeid og fordi gjeldende firmabilklasser kan oppheves.

Det vil fortsatt være grupper av biler som ikke skal beskattes etter sjablonreglene og som beskattes etter en individuell vurdering. Avgrensningen mot sjablonsystemet blir som tidligere, jf. omtalen ovenfor under gjeldende rett. Skattedirektoratet vil utforme retningslinjer for hvordan beskatningen av denne gruppen skal gjennomføres.

Med listepris menes bilens listepris ved første gangs registrering. For bruktimporterte biler legges tidspunktet for første gangs registrering i utlandet til grunn. Dersom det er flere importører av den aktuelle bilmodellen, legges hovedimportørs listepris i Norge til grunn. For bilmodeller som ikke har listpris i Norge, må det skjønnsmessig fastsettes en pris med utgangspunkt i listepris for en tilsvarende bil. Hovedimportørs listepris skal i utgangspunktet også benyttes for ekstrautstyr. Dersom hovedimportør ikke har listepris på ekstrautstyret - typisk ekstrautstyr som ikke direkte knyttes til en bilmodell og som ikke er fabrikkmontert - benyttes faktisk anskaffelsespris.

Fordelen av firmabil som skattyter bare har disponert deler av inntektsåret, fastsettes til summen av antall hele og påbegynte måneder han har hatt bilen til disposisjon multiplisert med 1/12 av fordelen for et helt år.

Reduksjonen i forhold til listepris for firmabiler som er eldre enn tre år, gjennomføres med virkning fra og med det første inntektsåret etter den 36. måneden etter den måneden bilen ble registrert første gang.

Både ved bruk av el-bil som firmabil og hvor arbeidstaker har særlig omfattende yrkeskjøring (over 40 000 km i yrke) foreligger det i dag særregler som gir lavere beskatning enn hovedregelen skulle tilsi. Departementet foreslår en videreføring av den gunstige behandlingen, men innenfor den nye beskatningsmodellen. Det foreslås at bilen i disse tilfellene verdsettes til 75 pst. av bilens listepris som ny. En slik nedjustering anses å tilsvare om lag samme begunstigelse som i dag. Tilsvarende reduksjon foretas for biler eldre enn tre år.

Endringen gjennomføres ved en endring av skatteloven § 5-13 første ledd.

De foreslåtte endringene av beskatningsmodell innebærer at det er behov for endringer i enkelte bestemmelser i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 (skattelovforskriften), som departementet vil foreta.

4.5.3 Yrkesbil

De foreslåtte endringene i reglene for beskatning av firmabil får også betydning for skattytere som blir skattlagt for privat bruk av yrkesbil. Skattleggingen for den private bruken skjer, av ligningstekniske årsaker, ved at skattyterens fradrag for faktiske kostnader til bilholdet reduseres med den beregnede verdien av den private bruken. Dette gjennomføres i praksis ved at den beregnede fordelen tillegges inntekten (tilbakeføring). Fordelen av den private bruken fastsettes etter det samme regelverket som benyttes for å beregne fordelen ved privat bruk av firmabil. Den foreslåtte prosentligningsmodellen skal derfor også anvendes ved beregningen av tillegget for privat bruk av yrkesbil.

Etter gjeldende regler kan imidlertid ikke tilbakeføringen for privat bruk av yrkesbil settes høyere enn 75 pst. av de beregnede samlede kostnadenetil bilholdet. Departementet foreslår at dette taket for tilbakeføringen for privat bruk videreføres. Ved beregningen av de samlede kostnadene til bilholdet skal det gjøres et tillegg for verdiforringelse. Etter gjeldende regler fastsettes tillegget til ti prosent pr. år, beregnet av bilens kostpris som ny. Etter departementets vurdering vil et system med saldoavskrivning gi et riktigere utrykk for faktisk verdiforringelse enn det dagens system med en lineær avskrivning gjør. Det foreslås derfor at verdiforringelsen fastsettes ut fra en årlig saldoavskrivning på 17 pst. med utgangspunkt i bilens listepris på tidspunktet for førstegangs registrering, og ikke kostpris. Valg av avskrivningssats er nærmere begrunnet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Listepris benyttes også som utgangspunkt for å beregne fordelen ved privat bruk av firmabil. Det enkelte års saldoavskrivning reduserer grunnlaget for å beregne påfølgende års verdireduksjon. For øvrig anvendes de ordinære reglene om avskrivning så langt de passer.

Overgangen til saldoavskrivninger innebærer at størrelsen på tilbakeføringstaket vil avhenge av bilens alder. Ettersom alderen på yrkesbiler antas å variere mye, antar departementet at det er behov for en overgangsregel som gjør at avskrivningene beregnes i samsvar med bilens alder. For biler registrert første gang før 1.1.2005 må således avskrivningsgrunnlaget reduseres i forhold til bilens alder. Eksempelvis vil avskrivningsgrunnlaget for en bil registrert 1.1.2003 være 68,89 pst. av listepris i inntektsåret 2005. Se forslag til overgangsregel til skatteloven § 6-12 annet ledd.

Det vises til foreslåtte endringer i skatteloven § 6-12 annet ledd.

4.5.4 Behovet for fremtidige endringer i prosentligningsmodellen

Prosentligningsmodellen innebærer en forenkling av regelverket, samt at den med den foreslåtte utforming vil medføre at beskatningen av fordelen ved privat bruk av firmabil og egen yrkesbil i større grad tar hensyn til individuelle forskjeller med hensyn til bilens verdi og alder. Ved at prosentligningsmodellen bygger på listepris, vil fordelsfastsettelsen av nye firmabiler endres automatisk i takt med prisutviklingen på biler generelt.

Samlet sett mener derfor departementet at den nye modellen vil innebære et rimelig kompromiss mellom behovet for vektlegging av individuelle faktorer ved fordelsfastsettelsen og behovet for et administrativt praktikabelt regelverk. Med den foreslåtte prosentligningsmodellen og dens innebygde dynamikk, legger departementet til grunn at det ikke er behov for løpende justeringer av modellen, og at endringer således bare vil være aktuelt dersom det skjer vesentlige endringer i de forutsetninger som er lagt til grunn. Departementet forventer at prosentligningsmodellen kan bli et mer robust system som også vil bidra til mer forutsigbarhet for skattyter.

4.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte endringen i beskatningen av privat bruk av firmabil innebærer en forenkling av regelverket og at regelverket blir enklere å praktisere for skattyterne og ligningsmyndighetene.

Forslagene antas å gi en samlet provenyreduksjon på kr 160 mill. påløpt i 2005. Det vises for øvrig til omtalen i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

4.7 Ikrafttredelse

Finansdepartementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.