21 Teknisk tilpasning av skattelovgivningen i tilknytning til tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene

21.1 Innledning

Fra og med 1999 har alle skatteinntekter fra etterskuddspliktige (aksjeselskaper mv.), med unntak for naturressursskatten, tilfalt staten. Som kompensasjon for bortfallet av skatten fra etterskuddspliktige ble personskattøren til kommunene øket.

I stortingsmeldingen om tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene fra Kommunal- og regionaldepartementet fremmes forslag om system for tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene. Saken ble omtalt i Kommuneproposisjonen som ble fremlagt for Stortinget i mai i år. Stortingsflertallet sluttet seg i hovedsak til departementets tilrådninger, men ønsket samtidig en utredning av flere alternativer for tilbakeføring av selskapsskatten. Kommunalkomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti forutsatte blant annet i innstillingen (Innst. S. nr. 255 (2003-2004)) at tilbakeføringen av en andel av selskapsskatten skulle begynne å virke fra 2005. Tilføring av midler i 2005 og 2006 til kommunene må skje som rammetilskudd og ikke som skatteinntekter. Gjeldende betalingsordning for etterskuddspliktige legger opp til innbetalinger av skatten i to terminer i ligningsåret og med et etteroppgjør etter at ligningen foreligger på høsten i ligningsåret. Det felleskommunale skattefondet vil først ha fått tilført alle midler for det gjeldende inntektsår når ligningen for etterskuddspliktige foreligger. Når Stortingets vedtak om fordelingskriterier mellom kommunene av det felleskommunale skattefondets andel av etterskuddskatten foreligger, vil det kunne utarbeides endelige beregninger av hva den enkelte kommune skal få av inntekter. Fra 2007 kan inntektene tilføres som en andel av den skatt som er utlignet for etterskuddspliktige skattytere.

I denne proposisjonen fremmes forslag om lovtekniske tilpasninger for å hjemle at en andel av skatten fra etterskuddspliktige skal kunne tilføres kommunene. Det vises til nærmere omtale av saken i stortingsmeldingen om tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene.

21.2 Departementets vurderinger og forslag

Formålet med de forslag som fremmes her er å etablere et formelt grunnlag for at kommunen skal kunne tilføres en andel av skatten som innbetales fra etterskuddspliktige. Kommunene får i dag, med unntak for naturressursskatt, ikke skatteinntekter fra etterskuddspliktige skattytere. Etterskuddspliktige skattytere er de selskaper mv. som er unntatt fra plikten til å svare forskuddsskatt i medhold av skattebetalingsloven § 2. Dette gjelder blant annet aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper, allmenningskasser og selskaper og innretninger med eget styre. De endringer som foreslås vil ikke påvirke disse selskapenes skattemessige stilling. Det er bare den etterfølgende fordelingen av den skatt som utlignes på disse selskapene som vil bli påvirket om forslaget vedtas.

Departementet foreslår at det etableres en ny felles kommunal skattekreditor - det felleskommunale skattefondet. Kommunene vil bli tilført skatteinntekter fra denne skattekreditoren i begynnelsen av året etter ligningsåret. Det vil si at for inntektsåret 2005 vil midlene kunne bli tilført kommunene i begynnelsen av 2007. Det felleskommunale skattefondet vil bli tilført midler etter hvert som de etterskuddspliktige innbetaler skatten. Midlene foreslås overført en konto i Norges Bank, hvor de vil bli stående frem til fordeling mellom kommunene. Begrunnelsen for dette er at kommunene skal få tilført midler fra de etterskuddspliktige gjennom en fordelingsnøkkel basert på fordelingen av arbeidsplasser i private foretak. For årene 2005 og 2006 vil kommunene få tilført midler gjennom at det legges inn et element i rammetilskuddssystemet. Systemet vil dermed kunne innfases allerede fra 2005.

Det er Stortinget som skal vedta den andelen av skatten fra etterskuddspliktige som skal tilføres det felleskommunale skattefondet. I skatteloven § 1-2 er det fastsatt hvem som pålegges skatt til henholdsvis kommunen, fylkeskommunen og staten. Da man tidligere hadde skattefordelingsfondet, var det Stortinget som fastsatte den satsen som skulle legges til grunn ved utlikning av fellesskatten. Det vil ikke være praktisk at noen andre enn Stortinget skal fastsette hvilken andel av etterskuddsskatten som skal tilfalle kommunene. Departementet foreslår derfor at skatteloven § 1-2 tredje ledd endres slik at det fremgår at Stortinget pålegger skatt til staten og det felleskommunale skattefondet. Vedtak om fastsettelse av hvilken andel av skatten fra etterskuddspliktige som skal overføres det felleskommunale skattefondet bør fremgå av skatteloven § 15-2 i et nytt annet ledd.

Skattebetalingsloven inneholder i § 44 en bestemmelse om fordeling mellom skattekreditorene av innbetalt skatt fra etterskuddspliktige skattytere. Det felleskommunale skattefondet skal som nevnt være en selvstendig skattekreditor, og dette må fremkomme av skattebetalingsloven § 44 nr. 1 første punktum. Nærmere regler om gjennomføringen av fordelingen til fondet vil bli fastsatt i forskrift i medhold av skattebetalingsloven § 44 nr. 1 andre punktum.

Departementet foreslår videre at skattebetalingsloven § 44 nr. 1 gis et tillegg som fastsetter at Stortinget vedtar hvordan midlene på det felleskommunale skattefondet skal fordeles mellom kommunene.

Det vises til utkast til endringer i skatteloven § 1-2 og § 15-2 og skattebetalingsloven § 44. Endringene bør tre i kraft fra og med inntektsåret 2005.

I skattevedtaket foreslås også endringer i flere bestemmelser for å innpasse det felleskommunale skattefondet i vedtaket. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak.