14 Forhåndsutpeking, øvelser og registrering

14.1 Gjeldende rett

Departementet viser til punkt 10 hvor det redegjøres for eksisterende hjemmelsgrunnlag for sivil arbeidskraftberedskap. Som nevnt i punkt 2.3 er det utarbeidet planverk for håndtering av sikkerhetspolitisk krise og krig, og disse er basert på gjeldende beredskapsregelverk.

NAV-loven gir Arbeids- og velferdsetaten ansvar for å bistå med å håndtere endringer i arbeidskraftbehovet for prioriterte virksomheter ved kriser, i fred eller krig. Etaten har i den forbindelse hjemmel til å formidle registrerte arbeidsledige og frivillige som melder seg, og til å etablere samarbeid med bemanningsforetak og rekrutteringsbyråer. Videre er etaten pålagt å ha beredskapsplaner for å opprettholde egen virksomhet, og disse skal inkludere driftssikkerhet for rekrutteringsbistand.

I punkt 10.2.6 redegjør departementet for tidligere lov om forsynings- og beredskapstiltak, og for ordens skyld gjentas denne omtalen her.

Tidligere lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak § 30 ga Kongen myndighet til å pålegge norske borgere eller personer som bor eller til stadighet oppholder seg i riket en rekke aktiviteter i forbindelse med forberedelser av utskriving av arbeidskraft. Bestemmelsen lød som følger:

«Når det anses nødvendig for å førebu utskriving av arbeidskraft i medhold av § 3, første ledd, annet punktum i lov av 15 desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold, kan de myndigheter Kongen bestemmer allerede i fredstid pålegge norske borgere eller personer som bor eller til stadighet oppholder seg i riket:

• 1. å melde seg til registrering ved personlig frammøte,

• 2. å gi de opplysninger som trengs for registrering og førebuing av utskriving eller medvirke til at slike opplysninger kan skaffes til veie, herunder plikt til å la seg undersøke av lege,

• 3. å møte fram på angitt sted under forhold som omfattes av nevnte lovbestemmelse, eller rette seg etter tilsvarende forholdsordre,

• 4. etter at vedkommende er disponert til tjeneste å delta i kortvarige kurs og øvelser.

Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for å fremme registrering eller førebu utskriving av personell som nevnt i første ledd.

Kunngjøring om pålegg kan finne sted ved oppslag eller på annen hensiktsmessig måte. Det kan pålegges plikt til å erkjenne mottakelse av pålegg og varsel om disponering.

Til tjeneste i ledelsesapparatet i den sivile krigstidsorganisasjon kan det i tillegg til de pålegg som er angitt i første ledd nr. 1 til 4, også gjennomføres forhåndsutskrivning og 33 pålegges forhåndsutskrevet personell å delta i kurs og øvelser av lengre varighet. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for pålegg etter fjerde ledd.»

Bestemmelsen ble ikke videreført da loven ble erstattet med lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap (næringsberedskapsloven). Det fremgår av Prop. 111 L (2010–2011) punkt 11 at en ikke så det som naturlig at den generelle hjemmelen for forhåndsutskrivning av personell og innkalling til øvelser for det offentlige lå i en lov om næringsrettede tiltak. Det ble den gang antatt at utfordringene bedre kunne adresseres ved tilgang til ytelsene heller enn til personene. Det ble videre lagt til grunn at det fulgte av ansvars- og likhetsprinsippet at den sentrale kriseledelse skulle løses «basert på den ordinære bemanningen og oppgavefordelingen i forvaltningen». Det ble også pekt på en endring i trusselbildet, og at en mobilisering ville legge beslag på langt færre personer enn tidligere. Med dette utgangspunktet ble det samtidig vedtatt endringer i NAV-loven § 10 (se mer om denne i punkt 10.2.7). Denne endringen, sammen med bestemmelsene i beredskapsloven § 3, ble antatt i all hovedsak å ville dekke de beredskapsoppgavene som var knyttet til arbeidskraft

14.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet en bestemmelse i § 24 i som ga Kongen kompetanse til å gi forskrift om forberedende tiltak, øving og forhåndsutpeking til arbeidsplikt. Den foreslåtte bestemmelsen var inspirert av tidligere forsynings- og beredskapstiltaksloven § 30. Departementet foreslo at det kunne gis forskrifter etter bestemmelsen uavhengig av om en sikkerhetspolitisk krise eller krig har oppstått, med andre ord at det kunne gis forskrifter om forberedende tiltak, øving og forhåndsutpeking også i fredstid. Etter departementets forslag skulle forholdsmessighetskravet etter § 24 e andre ledd gjelde også for slike forskrifter. Departementet foreslo en registrerings- og undersøkelsesplikt, hjemmel til å gi forskrift om å forhåndsutpeke personer til sivil arbeidsplikt, at forhåndsutpekte personer kan pålegges å delta på kurs og øvelser, begrensede plikter for å ivareta rollen som forhåndsutpekt og til å møte opp på et bestemt sted ved krigsutbrudd. Departementet foreslo videre at det i forskrift kunne gis regler om saksbehandling, plikt for forhåndsutpekte til å bekrefte mottakelse av pålegg og gi melding om fast eller midlertidig flytting i og utenfor Norge og om utenlandsopphold på over to måneder.

14.3 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser generelt til at grunnlaget for effektivt å kunne innhente nødvendig informasjon, med formål om å saksbehandle sivil arbeidskraftberedskap, kan bli utfordrende dersom det oppstår en krise eller krig. Det etterlyses klare og forutsigbare regler slik at nødvendig informasjon kan hentes inn, og at behovet for skjønnsmessige vurderinger tilpasses behovet for effektiv saksbehandling.

Benedikte Moltumyr Høgberg, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, uttaler blant annet at fullmakter til å kartlegge og klargjøre bør vedtas av Stortinget i lovs form, ikke ved at Stortinget utsteder fullmakter til Kongen. Høgberg uttaler at Stortinget bør vurdere og ta stilling til hvorvidt det skal benyttes store administrative, økonomiske og helsemessige ressurser på å kartlegge befolkningen og deres helsetilstand, og departementet må synliggjøre at dette vil koste mye. En slik kartlegging må vurderes nærmere opp mot både GDPR og grunnleggende menneskerettigheter som retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, samt ytringsfrihet etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10, og viser blant annet til at å pålegge personer å oppgi informasjon om seg selv i et kartleggingsøyemed vil bryte med disse grunnleggende rettslige og medisinske prinsipper. Høgberg viser til at kartleggingsbehovet vil bli dramatisk redusert dersom man i stedet innfører en frivillig ordning.

Bergen kommune påpeker at ivaretakelse av sentrale roller må hensyntas ved forhåndsutpeking og ser det som viktig å avklare hva slags personell som vil kunne bli forhåndsutpekt, herunder til å delta på kurs og øvelser, og peker blant annet på planleggingsbehov i kommunen og andre arbeidsgivere.

Datatilsynet viser generelt til viktigheten av en helhetlig tilnærming, der ulike inngrep i grunnleggende rettigheter sees i sammenheng, for å få frem hele bildet av hvordan grunnleggende menneskerettigheter påvirkes av slike lovtiltak. Videre påpeker tilsynet at forslaget i praksis innebærer at myndighetene til enhver tid vil kunne sitte på et register over opplysninger om forhåndsutpekte personer. De mener at rammene for et slikt register må fremgå av loven og at det for eksempel bør fastsettes regler om opplysningstyper som registeret kan inneholde, lagringstid og sletteplikt.

Den norske legeforening uttaler at bestemmelsen fremstår svært vidtrekkende, da den gjelder uavhengig av om rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Høringsinstansen mener at behovet for slik beordringsadgang først bør inntre etter at det har vært forsøkt med frivillige ordninger. De uttaler videre at bestemmelsen reiser en rekke spørsmål relatert til arbeidsforholdet. Dels gjelder det retten til fri, dels gjelder det spørsmål om hvordan det stiller seg for personer som er mellom jobber, og dels har det sammenheng med hvordan dette kompenseres i form av lønn og fritid.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støtter forslaget om forhåndsutpeking, som vil begrense muligheten for at flere aktører planlegger for bruk av de samme. Det vil også gi økt grad av forutsigbarhet for berørte virksomheter om at deres ansatte vil være tilgjengelig dersom det oppstår en situasjon som medfører behov for arbeidskraft. De påpeker likevel at muligheten for forhåndsutpekte arbeidsressurser i det sivile krisehåndteringsapparatet til å delta på øvelser med lengre varighet er en utfordring da det er begrensninger i arbeidsmiljøloven, blant annet for hvor lenge sivile personer kan delta i en øvelse.

Etterretningstjenesten mener det bør vurderes om det også skal presiseres at vurdering av sikkerhetsklarering vil kunne bli pålagt som et forberedende tiltak ved behov. Dersom sivile skal pekes ut på forhånd til arbeidsplikt i Etterretningstjenesten vil dette måtte være et vilkår.

Forsvaret mener det er en stor fordel at forslaget inkluderer muligheten for forhåndsutpeking av arbeidsressurser og at sivil arbeidskraftberedskap kan planlegges med og øves i fredstid. Forsvaret viser til at det for dem er avgjørende å få trent hele konseptet i fredstid og at det innebærer at personell som er tilsatt hos sentrale sivile leverandører for Forsvaret også må kunne pålegges øvingsaktivitet.

Forsvarsmateriell anbefaler at «norske borgere» tas med i oppregningen også i første ledd. Det er klart at eksemplene i første ledd ikke er uttømmende, men det kan argumenteres for at «norske borgere» er en av de mest naturlige gruppene å forberede pålegg om arbeidsplikt etter § 24h. Det anses hensiktsmessig at angivelsen av eksempler i første og andre ledd er likelydende.

Forum for informasjonssikkerhet i kraftforsyningen uttaler at eksisterende samarbeid mellom myndighetene og energibransjen er tilstrekkelig for å sikre raskt og effektiv respons på eventuelle kriser som måtte oppstå.

Kommunesektorens organisasjon savner en tilstrekkelig begrunnelse for at også regelverk som gis før en krisesituasjon oppstår, skal skje via fullmaktsregler, og ikke følge ordinær lovgivningsprosess. De viser til at forslaget gir hjemmel til inngripende tiltak, som blant annet legeundersøkelser, prøvetaking og «andre undersøkelser» uten at det er klart hva dette omfatter.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet mener det bør omtales på hvilket administrasjonsnivå man kan forhåndsutpeke, hvem som kan forhåndsutpeke og i hvor stor grad man kan forhåndsutpeke. De uttaler at sektorprinsippet bør være førende, og at det vil være mest hensiktsmessig at departement eller myndighet i den enkelte sektor får forhåndsutpekingsansvaret, da de kjenner egen sektor best.

Norsk Sjømannsforbund mener gjennomføring av øvelser er en nødvendig forutsetning for at sivile kan pålegges arbeidsplikt i krig og for at sivile funksjoner i krig skal fungere optimalt. I tillegg til øvelser, mener Norsk Sjømannsforbund at myndighetene må utarbeide informasjon om hvilke plikter og rettigheter arbeidstakere har i krig. Arbeidsgiver må etter deres syn også få et ansvar for dette. Øvelser bør også involvere arbeidstakere som kan pålegges arbeidsplikt i krig, slik at de er forberedt på hva som kan møte dem. God informasjon om hvilke rettigheter arbeidstakere har i krig, herunder hvilket arbeid som ikke kan pålegges sivile, må utarbeides.

Næringslivets Hovedorganisasjon mener det fremstår som uklart hvilke myndigheter som skal forestå forhåndsutpekingen. Den konkrete forhåndsutpekingen antas videre å ville være enkeltvedtak som kan påklages. Dette bør presiseres. Næringslivets Hovedorganisasjon motsetter seg ikke forslaget om at forhåndsutpekte personer kan pålegges å delta på kortvarige kurs og øvelser, men understreker at i den grad disse kurs og øvelsene gir fravær fra jobb, vil arbeidstakerne ikke ha krav på lønn. Staten må derfor kompensere for inntektsbortfallet til disse arbeidstakerne, og dette bør fremgå eksplisitt av regelverket.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon viser til omtalen av «det sivile kriseledelsesapparatet», og minner om næringslivets pågående arbeid i kjølvannet av Totalberedskapskommisjonens anbefalinger knyttet til «En ny modell for beredskapssamarbeid mellom næringslivet og myndighetene» (rapportens kapittel 12.5.2). Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) ble pekt på som «et velegnet sted for å starte samtalen» om integrering av næringslivet i et sentralt beredskapsråd. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon mener at dette vil kunne ha påvirkning på hvilke aktører som bør inngå i det nevnte kriseledelsesapparatet. De viser til at høringsnotatet allerede har nevnt «Sentrale sivile næringslivbedrifter» som aktuelle, men mener at nevnte initiativ vil omfatte en større, men koordinert, bredde av næringslivet.

Næringslivets sikkerhetsråd støtter forslaget om å integrere sentrale sivile næringslivsaktører inn i kriseledelsesorganisasjonen. De uttaler at siden forslaget innebærer beslutninger som er svært inngripende, må kunnskap om, og forståelse for sammenhenger, avhengigheter og verdikjeder i næringslivet være kjent for de som fatter beslutningene. De understreker videre at for å sikre denne kompetansen er det viktig at næringslivet involveres i forberedelsesprosessen slik at kunnskap om næringsliv og konsekvenser av beslutninger i størst mulig grad er kjent før beslutning fattes.

Oslo kommune mener at en slik oversikt over forhåndsutpekte personer, samt kategorier av personer, vil bli svært krevende å vedlikeholde og beskytte, og ikke nødvendigvis hensiktsmessig. Det legges opp til at forhåndsutpeking hovedsakelig vil foregå i fredstid, som forberedelse til bruk ved sikkerhetspolitisk krise og krig. Oslo kommune mener at oversikter med utfyllende personinformasjon vil kunne risikere å lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Utarbeidelse, lagring, vedlikehold av ressursoversikter, samt adgang til å benytte forhåndsutpekt personell ved snikende kriser, øker sårbarheten til systemet og risiko for feil bruk og misbruk, også av sentrale aktører utenfor Stortingets kontroll som vil ha tilgang til ressursoversikten. Samtidig kan en slik overvåkning bidra til å sette i spill legitimiteten og tilliten til sentrale norske myndigheter. Høringsinstansen uttaler at hensynet til personvernet ved en slik ordning både i tilknytning til arbeidsgivers ansvar og i skjæringspunktet mot øvrig lovverk bør utredes nærmere. De mener videre at en kartlegging av ressursbehov kan gjøres uavhengig av en forhåndsutpeking, og at dette bør utredes nærmere. I forlengelsen av dette, viser de til at det vil kunne startes et forberedende arbeid med kartlegging av funksjoner og yrkeskategorier basert på behovene. Oslo kommune viser videre til at det er avgjørende på forhånd å avklare prinsipper som oppstiller og avklarer hvor ansvaret for koordinering av ressursallokering blir plassert, hvem som blir ansvarlig for øvelse og trening og formålet med øvelser. Videre bør det etter Oslo kommunes syn avklares hvor ansvaret for pålegg om trening, øving og forhåndsutpeking skal plasseres. Oslo kommune mener det er avgjørende at kommunene, og Oslo kommune som hovedstad, involveres i dette arbeidet.

Politidirektoratet peker på at bestemmelsen favner vidt og dermed kan bli utfordrende å håndtere og samordne på et stadium det ikke ennå foreligger reguleringer fordi vilkårene for slik reguleringer i medhold av §§ 24 f, 24 g og 24 h ikke vil være oppfylt. Når det gjelder «det sivile kriseledelsesapparatet», bemerkes at dette ikke bør variere over tid, og hva som menes bør klargjøres. Dersom meningen er at krisens natur vil gi føringer for hvilke aktører som skal inn i kriseledelsesapparatet, synes det fornuftig. Det vil imidlertid være viktig at det også er faste aktører tilknyttet dette apparatet, og som kan bli beriket med ytterligere aktører ut fra hvilken krise som skal håndteres. Det bør vurderes tydeliggjort at det bør være faste aktører, og at ledelsesapparatet kompletteres med flere aktører ut fra type krise. Det er behov for en overordnet mekanisme, og de mener at forslaget til § 24 i kan være et godt bidrag til å etablere dette. Politidirektoratet peker også på at krav og føringer i forslaget til § 24 i kan være viktig for å styrke evnen til å motstå og håndtere negative konsekvenser for saksbehandling og situasjonshåndtering på grunn av for eksempel cyberangrep.

Sivil klareringsmyndighet mener økt øvelsesaktivitet vil kunne medføre et økt behov for sikkerhetsklarert og adgangsklarert personell. Tilsvarende gjelder behov for å autorisere personer med utenlandsk statsborgerskap som kommer fra en stat PST mener utgjør en høy sikkerhetsrisiko for Norge. Disse mulige konsekvensene kan få betydning for deres oppdragsmengde.

Hovedorganisasjonen Virke viser til at det foreslås at forskrift skal kunne fastsettes uavhengig av om vilkårene i § 24 e er oppfylt, men at forholdsmessighetskravet skal gjelde, og uttaler at de er enig i dette. Høringsinstansen understreker betydningen av å inkludere næringslivet. Øvelser må planlegges slik at det tas hensyn til virksomhetens alminnelige drift og forpliktelser. Det er viktig at regelverket avklarer rett til kompensasjon for ansatte og virksomheter, og at det legges på et nivå som er rimelig. Det antas videre at forhåndsutpeking skal skje ved enkeltvedtak, og dette bør komme klarere frem.

14.4 Departementets vurdering

Departementet registrerer at flere høringsinstanser støtter forslaget og peker på at forhåndsutpeking vil bidra til bedre planlegging og øving, og at det vil gi økt grad av forutsigbarhet for berørte virksomheter om at deres ansatte er tilgjengelige dersom det oppstår behov. Flere påpeker også viktigheten av å inkludere næringslivet i forberedelser og øvelser.

Departementet foreslår å gå videre med en bestemmelse som gir Kongen fullmakt til å gi forskrift om forhåndsutpeking til arbeidsplikt, registrering, og øvelser. Dette foreslås i ny § 28 g (høringsnotatets § 24 i).

Den foreslåtte bestemmelsen er inspirert av tidligere forsynings- og beredskapstiltaksloven § 30, som ikke ble videreført ved næringsberedskapsloven. Med forhåndsutpeking mener departementet det samme som forhåndsutskriving, se § 30 i den tidligere lov om forsynings- og beredskapstiltak.

Departementet merker seg at flere høringsinstanser påpeker at forslaget hjemler til dels inngripende tiltak som undersøkelser, oppmøteplikt og øvelser. Høringsinnspill fra enkelte kommuner går i retning av at ivaretakelse av sentrale roller må hensyntas ved forhåndsutpekingen, og at det er viktig å avklare hvem som vil kunne bli forhåndsutpekt. Etter høringen foreslår departementet enkelte grep for å snevre inn rammene for bruk av bestemmelsen.

Departementet foreslår at det gis hjemmel til å gi forskrift om forhåndsutpeking, og at personkretsen som vil kunne bli gjenstand for forhåndsutpeking avgrenses sammenlignet med det som ble sendt på høring. Det foreslås at adgangen til å forhåndsutpeke begrenses til stillinger som vil inngå i det sivile kriseledelsesapparatet eller andre stillinger som vil være av betydning for ivaretakelse av formålene nevnt i § 28 a. Forslaget er i tråd med intensjonen uttrykt i høringsnotatet, nemlig at forhåndsutpeking ikke skal benyttes overfor befolkningen i bredt. Etter departementets vurdering er en slik avgrensning, som knytter seg til oppgaver, mer hensiktsmessig. Departementet viser også til at dette synes å være mer i tråd med tidligere § 30 i forsynings- og beredskapstiltakslov som avgrenset forhåndsutpeking til personell som skulle delta i ledelsesapparatet i den sivile krigstidsorganisasjon, se § 30 fjerde ledd og Ot.prp. nr. 2 (1983–84). Departementet viser til at forhåndsutpekingen må ses i lys av at den har som formål å forberede til arbeidsplikt. Siden formålet med forhåndsutpeking er å forberede arbeidsplikt etter § 28 e, vil samme aldersbegrensning måtte gjelde ved forhåndsutpeking. Departementet understreker at forhåndsutpeking ikke innebærer et faktisk pålegg om arbeidsplikt. Forhåndutpeking innebærer for den enkelte at de er tiltenkt et arbeid i en sikkerhetspolitisk krise og krig. For at arbeidsplikten skal iverksettes, kreves eget vedtak om dette etter § 28 e.

I kjernen av målgruppen for forhåndsutpeking er personer som vil ha roller i det sivile kriseledelsesapparatet. Personer som vil ivareta andre oppgaver, herunder også understøttende oppgaver, som har betydning for opprettholdelse av grunnleggende nasjonale funksjoner og kritiske samfunnsfunksjoner og personer med særskilt kompetanse for ivaretakelse av formålene i § 28 a, vil også være aktuelle for forhåndsutpeking. I en sikkerhetspolitisk krise eller krig vil enkelte etater og private virksomheter kunne få et betydelig mer omfattende oppdrag enn de ivaretar i en normal situasjon. Til å utføre oppdraget vil også behovet for arbeidskraft øke. I den forbindelse kan det være behov for å vedlikeholde og opparbeide kompetanse, og å øve på bruk av kompetansen som forberedelse til bruk dersom behovet faktisk oppstår.

Departementet foreslår at «det sivile kriseledelsesapparatet» benyttes om det som tidligere var angitt som «den sivile krigstidsorganisasjonen». Etter departementets vurdering er «det sivile kriseledelsesapparatet» en mer treffende beskrivelse av samlingen av sentrale funksjoner som vil ha en særskilt rolle i sikkerhetspolitisk krise og krig.

Enkelte høringsinstanser etterlyser klargjøring av «det sivile kriseledelsesapparatet» og hva departementet mener med at innholdet kan variere over tid. Utgangspunktet vil være et utvalg enkeltpersoner fra sentralforvaltningen med departementer og direktorater. Det kan i enkelte situasjoner være aktuelt å også inkludere regionalt og lokalt nivå i apparatet, slik som statsforvalterne, kommuner og fylkeskommuner. Sentrale sivile næringslivsbedrifter kan også tenkes aktuelle, for eksempel som følge av at disse drifter og forvalter infrastruktur som myndigheter er avhengig av for å utføre sine oppgaver. Departementet er enig i uttalelsen fra Politidirektoratet om at krisens natur vil kunne gi føringer for hvilke aktører som skal inn i kriseledelsesapparatet, men at det likevel vil være noen faste aktører som deltar uavhengig av krisen. Departementet vil samtidig understreke at det vil være de til enhver tid gjeldende prinsipper for krisehåndtering som vil gi føringer for roller og ansvar i kriser.

En sentral del av formålet med rammereguleringen er å legge til rette for bedre planlegging, herunder øvelser. Det er viktig å gjennomføre kurs og øvelser før en sikkerhetspolitisk krise eller krig inntreffer. Slike forberedelser kan være viktige når en eventuell situasjon kan være nært forestående, men kan også vurderes på et tidligere stadium.

Forsvaret har i dag en fritaksordning der personer som dekker en kritisk funksjon i en samfunnskritisk virksomhet kan fritas for eller få utsatt fremmøte til tjeneste i Forsvaret. Forslaget muliggjør at disse personene, som gis fritak for tjeneste i Forsvaret, kan forhåndsutpekes til den stillingen som gir grunnlag for fritaket. Forhåndsutpeking vil videre kunne bidra til å unngå at flere aktører planlegger for bruk av de samme ressursene, slik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap også påpeker.

Den økte avhengigheten mellom militær og sivil side og offentlig og privat sektor, gjør det viktig å avklare hvilke behov for understøttelse, bistand og leveranser som foreligger og hvordan disse skal ivaretas. Forhåndsutpeking av arbeidsressurser vil tilrettelegge for kartlegging av ressursbehov og kapasiteter. Gjennomføring av øvelser vil også tilrettelegge for at private inkluderes i planlegging, og ved dette bidra til at beredskapssystemet reelt fungerer.

I andre ledd foreslås hjemmel til å pålegge forhåndsutpekte personer å delta på kurs og øvelser. Departementet foreslår et skille mellom de som er tiltenkt en funksjon i det sivile kriseledelsesapparatet og andre. Departementet foreslår i utgangspunktet en adgang til å oppstille en begrenset øvelsesplikt for den enkelte som er forhåndsutpekt, slik at disse bare kan måtte delta på kortvarige kurs eller øvelser. Det bør være adgang til å pålegge mer omfattende kurs- og øvingsaktivitet overfor personer som vil inngå i det sivile kriseledelsesapparatet. Som eksempel kan det vises til personellsikkerhetsarbeidet og arbeidet med sikkerhetsklareringer. Personellsikkerhet er viktig gjennom hele krisespekteret, og en krisesituasjon vil også kunne medføre krav til økte leveranser fra klareringsmyndighetene. Sivil klareringsmyndighet er den sentrale klareringsmyndigheten for sivil side. Det spesialiserte arbeidet som Sivil klareringsmyndighet gjør og den nødvendige erfaring og kompetanse slikt arbeid forutsetter, kan tilsi behov for å planlegge for kapasitetsøkning gjennom å benytte tidligere ansatte. Videre kan det være aktuelt at kompetansen vedlikeholdes gjennom øvelser.

Forslag til registrerings- og undersøkelsesplikt i tredje ledd har flere formål. Det kan være relevant å vurdere hvem som er aktuelle å forhåndsutpeke til arbeidsplikt. Det kan videre være relevant å vurdere hvem det er aktuelt å pålegge arbeidsplikt, enten dette skjer på bakgrunn av forhåndsutpeking eller uten at det har skjedd en forhåndsutpeking. Det kan også bli aktuelt å etablere og vedlikeholde en oversikt over personene som er forhåndsutpekt til arbeidsplikt. Registrerings- og undersøkelsesplikten må ses i sammenheng med opplysningsplikten etter forslag til § 28 h. Bestemmelsene vil i kombinasjon tilrettelegge for at forberedelse gjennom forhåndsutpeking vil kunne bidra til bedre utnyttelse av arbeidskraftressursene dersom det blir aktuelt å innføre arbeidsplikt.

Registrerings- og undersøkelsesplikten gjør det mulig for myndighetene å få tilgang til informasjon av betydning for forhåndsutpeking og arbeidsplikt. Oversikt over opplysningene og vurderingene som ligger til grunn, er videre sentralt for øvelser og planlegging. Et eksempel på en situasjon der undersøkelsesplikt vil være aktuelt, er der en person slutter i en stilling hvor det for eksempel er bestemte krav til helse i stillingen, og det er ønskelig å fortsatt forhåndsdisponere vedkommende på grunnlag av nødvendig kunnskap og erfaring. Da vil det også være hensiktsmessig å kunne kontrollere at eventuelle helsekrav fortsatt er oppfylt, selv om hjemlene som foreslås i ytterste konsekvens også kan benyttes til å fravike slike gitte krav. Departementet understreker at behovs- og nødvendighetsavgrensningen innebærer at undersøkelser vil være aktuelt for forhåndsutpeking til stillinger der det foreligger bestemte krav som må undersøkes at er oppfylt.

Departementet foreslår at det i forskrift kan gis regler om gjennomføringen av forberedelser, blant annet om hvem som kan forhåndsutpeke, om saksbehandlingen, om føring av oversikter over tilgjengelig arbeidskraft og forhåndsutpekt personell og om gjennomføring av øvelser og godtgjøring.

Enkelte mener at bestemmelsen reiser spørsmål om hvordan forhåndsutpekte vil kunne bli kompensert for forhåndsutpeking og øvelser og mener det er viktig å avklare at personer ikke taper på å stille seg til disposisjon i slike situasjoner. Departementet er enig i at den enkelte ikke skal påføres uforholdsmessige byrder i forbindelse med forhåndsutpeking og viser til at forslag til § 28 j om rimelig kompensasjon for vesentlig tap eller ulempe også vil gjelde forhåndsutpeking.

Departementet foreslår i tillegg at det gis hjemmel til å fastsette forskrift om at forhåndsutpekte personer kan pålegges begrensede plikter for å ivareta rollen som forhåndsutpekt. Bakgrunnen er at det kan være behov for at forhåndsutpekte gjør enkelte særskilte oppgaver i rollen som forhåndsutpekt. Det kan være plikt til å gjøre seg kjent med rollen, fylle ut og sende inn personopplysningsblankett for sikkerhetsklaring, være tilgjengelig for å motta oppdatert informasjon eller lignende. Det kan også være aktuelt å oppstille plikt for forhåndsutpekte til å bekrefte mottakelse av pålegg og gi melding om fast eller midlertidig flytting i og utenfor Norge og om utenlandsopphold på over to måneder. Det er ikke tale om omfattende plikter, og departementet understreker at dette vil være oppgaver som naturlig hører med rollen som forhåndsutpekt.

Departementet foreslår også hjemmel til å gi forskrift om at forhåndsutpekte kan pålegges å møte opp på et bestemt sted ved krigsutbrudd. Den etablerte oversikten over forhåndsutpekte gir et grunnlag for oversikt over den tilgjengelige arbeidskraften. Ved krigsutbrudd vil det imidlertid kunne være behov for å få oversikt over den reelt tilgjengelige arbeidskraften. I en krigssituasjon må det også påregnes at det vil kunne ta noe tid å få i stand et eventuelt vedtak om arbeidsplikt, og et krav om oppmøte vil kunne bidra til iverksettelse av nødvendige vedtak. Forhåndsutpeking og oppmøteplikt kan ikke erstatte vedtak om arbeidsplikt etter § 28 e, men kan bidra til å sikre at nøkkelpersonell reelt sett er tilgjengelig i Norge når vedtak om arbeidsplikt fattes.

Flere høringsinstanser påpeker at forhåndsutpekingen fremstår inngripende og at behovet bør vurderes opp mot personvernforordningen, retten til privatliv og ytringsfriheten. Flere påpeker særlig at et system for forhåndsutpeking vil kunne utfordre personvernet, og at dette må utredes nærmere. Vedtak om forhåndsutpeking må anvendes i tråd med konstitusjonelle, menneskerettslige og EØS-rettslige krav. Departementet understreker at et eventuelt register som skal understøtte forhåndsutpekingen vil måtte overholde gjeldende rammer for behandling av personopplysninger og personvern i fredstid. Et eventuelt register vil kunne reguleres nærmere ved forskrift, jf. forslag til § 28 i og drøftelsen i punkt 16.4.1. Tilsidesettelse av personvernregler kan kun gjøres i den utstrekning det er nødvendig i sikkerhetspolitisk krise og krig, se nærmere i punkt 16.4.2.

Flere høringsinstanser peker på at det bør omtales hvem som kan forhåndsutpeke, om det skal skje ved enkeltvedtak og om det er klagerett. Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig at Kongen fastsetter hvem som skal forhåndsutpeke.