21 Økonomiske og administrative konsekvenser

I denne lovproposisjonen foreslår departementet hovedsakelig fullmaktsbestemmelser som gir hjemmel til å gi forskrift om sivil arbeidskraftberedskap. Forslaget utløser dermed ikke i seg selv økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget er en rammeregulering som oppstiller fullmakter til å gi forskrifter om sivil arbeidskraftberedskap, og det ligger til Kongen i statsråd og regjeringen å anvende fullmaktene.

Departementet legger til grunn at det å iverksette tiltak som lovforslaget gir hjemmel til å gi forskrift om vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser. Dette gjelder selvsagt vedtak som fastsettes i sikkerhetspolitisk krise og krig, hvor økonomiske og administrative følger vil kunne bli svært omfattende og også svært vanskelig å beregne på forhånd. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å utarbeide utkast til forskrifter som kan settes i kraft dersom vi kommer i en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Departementet legger til grunn at dersom det blir tilfellet, vil også vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser gjøres så langt det lar seg gjøre eller anses hensiktsmessig. Departementet viser til at det ikke er grunnlag for å fullt ut vurdere de økonomiske konsekvensene av fullmaktsbestemmelser som skal kunne anvendes i en ekstraordinær krisesituasjon. Beredskapsloven § 3 gir som nevnt hjemmelsgrunnlag til utskriving av arbeidskraft i sikkerhetspolitisk krise og krig, og konsekvensene av lovforslaget her må vurderes i lys av gjeldende lovverk.

Behovene som oppstår og innretningen av de aktuelle forskriftene vil være avgjørende for hvilke konsekvenser eventuelle forskrifter gitt med hjemmel i forslaget vil få. I forbindelse med fastsettelse av eventuelle forskrifter vil det også være relevant å vurdere hvordan tiltak vil kunne påvirke muligheten til å ivareta andre lovpålagte oppgaver på både statlig, regionalt og kommunalt nivå, og hvilke konsekvenser forskriftene vil ha for ulike aktører, inkludert kommuner, private virksomheter og enkeltpersoner.

Dersom det oppstår en situasjon hvor det blir aktuelt å gi forskrifter om sivil arbeidskraftberedskap, vil konsekvensene for den enkelte kunne være betydelige, og det er ikke mulig per nå å gi en uttømmende redegjørelse for dette. Konsekvensene for den enkelte vil variere avhengig av situasjonen og hvilket tiltak som det er nødvendig å iverksette. For eksempel kan pålegg om arbeidsplikt være en belastning dersom arbeidet må utføres i andre landsdeler enn der familien bor. Det samme gjelder dersom den enkelte må utføre arbeidet under andre rammer enn normalt. Videre kan pålegg om arbeidsplikt innebære en risiko for den enkelte dersom arbeidet må utføres i utsatte områder. Departementet bemerker at det ved fastsettelse av vedtak om sivil arbeidskraftberedskap må vurderes hvilke konsekvenser forskriften vil kunne få for enkeltpersoner.

Forslaget gir også hjemmel til å vedta forskrifter om forhåndsutpeking, øvelser og registrering. Flere høringsinstanser antyder at bestemmelsen om forhåndsutpeking forutsetter et omfattende system for forhåndsutpeking med oversikt over personell og deres helsetilstand, og at dette vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser. Enkelte mener at dette må Stortinget ta stilling til. Departementet vurderer at forslaget innebærer å be om Stortingets tilslutning til at forhåndsutpeking av gitte persongrupper kan skje, forutsatt at det er utarbeidet forskrift som regulerer dette nærmere. De økonomiske, administrative og samfunnsmessige konsekvenser av slike forskrifter avhenger av hvor langt man bør gå i å etablere et system som kan benyttes. Forslaget gir en hjemmel til å gi forskrift om forhåndsutpeking, og økonomiske og administrative konsekvenser må utredes ved eventuell utarbeidelse av slike forskrifter Det må vurderes hvilke konsekvenser dette vil få for berørte myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner. I den forbindelse kan det også bli aktuelt å vurdere hvorvidt det skal opprettes oversikt over tilgjengelige arbeidskraftressurser, hvilken skala dette i så fall skal ha og hvordan det eventuelt skal etableres og vedlikeholdes. De økonomiske konsekvensene som eventuelt ikke kan dekkes innenfor gjeldende budsjetter vil være gjenstand for ordinær budsjettbehandling.

Regulering og fordeling av arbeidskraft til samfunnskritiske områder når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, forutsetter beslutninger om tydelige prioriteringer på nasjonalt nivå. Det ligger til det enkelte departement å vurdere arbeidskraftsbehov i egen sektor. Ansvaret for å følge opp prioriteringer mellom sektorer, med sikte på å ivareta totalforsvarets behov på en best mulig måte, vil også kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser. Dette vil måtte vurderes nærmere i arbeidet med innretning av eventuelle forskrifter.

Eventuelle utgifter som går ut over gjeldende budsjettrammer, vil måtte behandles som del av budsjettprosesser.