15 Opplysningsplikt

15.1 Gjeldende rett

Etter sivilbeskyttelsesloven § 7 første ledd plikter «offentlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere uten hinder av taushetsplikt å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger om personer i tjenestepliktig alder som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring i Sivilforsvaret». I andre ledd er det oppstilt en opplysningsplikt for personer i tjenestepliktig alder.

Etter forsvarsloven § 58 første ledd kan Forsvaret «innhente personopplysninger om norske statsborgere og personer som oppholder seg i Norge uten å være norske statsborgere, når det er nødvendig for å

1. avgjøre hvem som anses skikket til tjeneste

2. innkalle tjenestepliktige til tjeneste

3. holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert

4. utbetale godtgjøring til tjenestepliktige.»

Opplysningene i første ledd bokstav a til c kan innhentes fra offentlige og private registre fra det året personer fyller 17 år. Opplysningene registreres i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister, jf. andre ledd. Etter tredje ledd første punktum skal offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstitusjoner, prester og forstandere i tros- og livssynssamfunn «på forespørsel fra Forsvaret og uten hinder av lovpålagt taushetsplikt gi opplysninger som nevnt i første ledd, om personer som er knyttet til dem eller registrert hos dem». Det kan ikke kreves betaling for opplysningene, og opplysningene i første ledd bokstav a til c kan gis fra det året personene fyller 17 år. Hjemmel for innhenting av personopplysninger følger også av forsvarsloven § 57 a, se omtalen i punkt 16.1.3.

Taushetsbelagte opplysninger kan bare deles med personer i eget organ eller med andre forvaltningsorganer når det er adgang til det etter lov eller forskrift med hjemmel i lov. Forvaltningsloven §§ 13 a og 13 b inneholder i dag en rekke bestemmelser som kan gi grunnlag for slik informasjonsdeling. Bestemmelsene gir en adgang, men i utgangspunktet ingen plikt, til å videreformidle opplysninger.

En rekke andre lover inneholder regler om adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger som fraviker eller supplerer reglene i forvaltningsloven. Det kan dreie seg om bestemmelser som både utvider og innskrenker delingsadgangen i forhold til ordningen etter forvaltningsloven.

15.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en bestemmelse i § 24 j om at Kongen kan gi forskrift om at enkeltpersoner, virksomheter eller offentlige organer uten hinder av taushetsplikt skal gi opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av vedtak etter det foreslåtte kapittelet om sivil arbeidskraftberedskap. Bestemmelsen skulle sikre grunnlag for innhenting av opplysninger, inkludert personopplysninger, også uavhengig av om det har oppstått enn sikkerhetspolitisk krise eller krig. Formålet med bestemmelsen var å sikre at myndighetene kan gjennomføre nødvendige forberedende tiltak både før og under håndteringen av en sikkerhetspolitisk krise eller krig.

15.3 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker behovet for en klargjøring av grunnlag for behandling av personopplysninger og opplysningsplikten for å gjennomføre tiltak og plikter i lovforslaget, og støtter forslagets bestemmelser om dette.

Datatilsynet mener at bestemmelsen er vid og generelt utformet og påpeker at prosessen for forskriftsregulering vanligvis er en viktig rettssikkerhetsgaranti ved at utredningsinstruksen må følges og at relevante innspill og innvendinger hentes inn. De forutsetter at denne fremgangsmåten vil følges dersom forskrifter skal vedtas utenom sikkerhetspolitisk krise eller krig. Datatilsynet uttrykker forståelse for at det i sikkerhetspolitisk krise eller krig vil kunne være nødvendig å gjøre unntak fra den ordinære prosessen for forskriftsregulering og påpeker at det i slike tilfeller er desto viktigere med gode nødvendighetsvurderinger. De forutsetter at fremtidige forskrifter om opplysningsplikt vil sette gode rammer for blant annet konkrete behandlingsformål, hvilken type opplysninger som kan hentes inn, adgangen til deling og viderebehandling og lagringstid.

Forsvarsmateriell foreslår at «personopplysninger» tas med som eksempel på hvilke opplysninger som kan innhentes. De viser til at det er viktig å fremheve at personopplysninger kan bli innhentet ettersom departementet i sin vurdering benytter dette som et klart eksempel, samt at det vil henge godt sammen med forslaget om behandling av personopplysninger.

Forum for informasjonssikkerhet i kraftforsyningen uttaler at opplysningsplikt og behandling av personopplysninger knyttet til arbeidsplikt vil kunne krenke individuelle rettigheter og personvern, i tillegg til at det vil utfordre selskapene dersom eksempelvis opplysningsplikten kommer i konflikt med Kraftberedskapsforskriften som mange av selskapene er underlagt. Dette vil være spesielt utfordrende for det enkelte selskap, men også for det enkelte individ.

Hovedorganisasjonen Virke uttaler at de enig med departementet i at pålegg om opplysningsplikt om relevante forhold for virksomheter, organisasjoner og enkeltpersoner begrenses til det som er nødvendig å innhente for å oppnå formålet. Høringsinstansen mener likevel at det i praksis fort kan oppstå tvilstilfeller og uenighet mellom den private part og myndighetene om hva som er nødvendig, og dette burde vært omtalt nærmere.

Statistisk sentralbyrå peker på at selv om ny bestemmelse om opplysningsplikt skal kunne gjøres gjeldende uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, så vil det kunne være andre lovbestemmelser enn taushetspliktbestemmelser som legger begrensinger på deling av opplysninger som nevnt. Formålsbestemmelsen i statistikkloven § 1, taushetsplikten i § 8 jf. § 12 med streng avgrensning av bruk av opplysninger sammenholdt med uttømmende delingsbestemmelsene i statistikkloven §§ 13-15, vil være til hinder for at opplysningsplikt etter sivilbeskyttelsesloven § 24 j vil kunne anvendes for å pålegge utlevering av opplysninger fra SSB til ikke-statistiske formål. Det vises i den sammenheng også til den europeiske statistikkforordning EU 223/2009 kapittel V og FNs grunnleggende prinsipper for offisiell statistikk artikkel 6. Statistisk sentralbyrå mener at den foreslåtte bestemmelse i sivilbeskyttelsesloven § 24 j ikke kan få anvendelse på opplysninger regulert av statistikkloven, da det vil være i strid med nasjonal rett, EU-rett og grunnleggende internasjonale prinsipper for forvaltning av statisk grunnlagsmateriale. De uttaler også at dersom departementet mener at ny opplysningspliktbestemmelse i sivilbeskyttelsesloven § 24 j også skal kunne anvendes for tilgang til opplysninger regulert av statistikkloven, krever det en grundig utredning.

15.4 Departementets vurdering

Departementet registrerer at få høringsinstanser har hatt merknader til om opplysningsplikt og går i all hovedsak videre med forslaget som ble sendt på høring. Til forskjell fra høringsnotatet foreslår departementet at opplysningsplikten følger direkte av loven se forslag til § 28 h.

For at myndighetene skal kunne få best mulig oversikt over arbeidsmarkedet og landets arbeidskraftressurser er det en forutsetning at myndighetene kan få tilgang til relevant informasjon. Det samme gjelder for å kunne planlegge og forberede til en situasjon hvor det kan bli aktuelt å regulere arbeidsforhold og pålegge arbeidsplikt. Etter bestemmelsen vil opplysningsplikten kun gjelde opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av vedtak etter det nye kapittelet om sivil arbeidskraftberedskap. Dette innebærer at opplysningsplikten vil understøtte gjennomføringen av både situasjonsbestemte tiltak, slik som arbeidsplikt, og tiltak fastsatt i fredstid, slik som forhåndsutpeking.

Departementet legger til grunn at det vil kunne være behov for tilgang til relevante offentlige registre supplert med annen informasjon fra andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt. Etter omstendighetene kan det også være nødvendig at virksomheter, organisasjoner og enkeltpersoner opplyser om relevante forhold. Plikten til å gi opplysninger vil være begrenset til det som er nødvendig å innhente for å oppnå formålet, nærmere bestemt gjennomføring av vedtak om sivil arbeidskraftberedskap. Nærmere regler kan fastsettes i forskrifter om saksbehandlingen knyttet til tiltak etter loven.

Opplysningsplikten vil etter forslaget gjelde alle typer opplysninger, inkludert personopplysninger. Departementet ser ikke behov for en presisering av dette i ordlyden slik Forsvarsmateriell foreslår. Departementet viser til forslag til § 28 i som etablerer uttrykkelig grunnlag for behandling av personopplysninger, inkludert personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, der dette er nødvendig for å utføre en oppgave knyttet til sivil arbeidskraftberedskap.

Etter departementets vurdering bør opplysningsplikten gå foran andre lovfestede bestemmelser om taushetsplikt, slik som taushetsplikten etter forvaltningsloven eller annen lovfestet taushetsplikt. Etter departementets vurdering inkluderer det også taushetsplikten etter statistikkloven, i motsetning til det Statistisk sentralbyrå anfører i sitt høringsinnspill. Videre bør opplysningsplikten gå foran taushetsplikten som forutsetningsvis følger av bestemmelsene i tvisteloven § 22-5 og straffeprosessloven § 119 første ledd om bevisforbud for opplysninger om noe som er betrodd særlige yrkesutøvere (såkalt streng taushetsplikt). Til forskjell fra høringsnotatet foreslår departementet at dette eksplisitt fremgår av ordlyden.

Sivil arbeidskraftberedskap er begrunnet i sikkerhets- og beredskapshensyn, og etter departementets vurdering bør nevnte taushetsplikt ikke utgjøre et hinder for nødvendige tiltak. Departementet understreker at det må gjøres en konkret vurdering av om det er nødvendig å innhente opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Unntak fra advokaters taushetsplikt om rettslige bistand til klient er ansett som særlig inngripende etter EMK artikkel 8, jf. EMDs dom 6. desember 2012 i sak Michaud mot Frankrike avsnitt 118 til 119. Det stilles derfor et strengt krav til klar lovhjemmel, legitimt formål og proporsjonalitet for at inngrepet kan aksepteres etter artikkel 8 nr. 2. Inngrepet må være nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlig trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. I vilkåret om at inngrepet må være nødvendig i et demokratisk samfunn ligger et krav om at inngrepet må være proporsjonalt sett i forhold til målet som skal oppnås.