9 Det regionale planprosjektet

9.1 Bakgrunn og beskrivelse

I Innst. S. nr. 190 (1989-90) Om stans i planleggingen av Hurum-prosjektet og forslag til vidare arbeid med hovedflyplass for Oslo-området, uttaler flertallet:

«Fleirtalet reknar vidare med at planarbeidet med å leggje til rette for best mogeleg regional utvikling blir starta opp i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, fylkeskommunen og dei berørte kommunane snarast.»

I tråd med dette fikk man Rikspolitiske retningslinjer for regional planlegging og miljøkrav i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen. I kapittel 2 i disse fastsettes regionale utviklingsmål som følger:

A.

Hovedmål

A.1

Ringvirkninger av en flyplassutbygging søkes utnyttet til beste for hele landet, hovedstadsregionen og til fordel for det indre Østlandsområdet.

A.2.

Utbyggingsmønster og transportsystem skal planlegges samordnet og utvikles på en måte som sikrer effektiv og miljøvennlig transportavvikling, god arealbruk og god samfunnsøkonomi.

B.

Delmål

B.1.

Oslo og Akershus Ved utredninger av byggeområder og transportnett i Oslo og Akershus skal det utvikles utbyggingsmønstre som vektlegger en funksjonsdyktig hovedstadsregion sammen med ivaretakelse av miljø- og ressurshensyn. Det må tilrettelegges for at det er tilstrekkelig med egnede arealer tilgjengelig for nærings- og boligbygging samtidig som utbyggingspresset på viktige landbruksområder og friluftsområder i de sentrale deler av regionen dempes ....

B.3.

Tilbringersystemet til flyplassen skal planlegges med sikte på best mulig miljøvennlighet og transportøkonomi.

...

B.4.

Planleggingen av tilbringersystemet til flyplassen skal inngå i utviklingen av et regionalt transportnett der et kollektivt transportsystem av høg kvalitet skal være en sentral forutsetning for utbyggingsmønsteret. Jernbanens muligheter skal utnyttes i denne sammenheng. Det skal legges vekt på et utbyggingsmønster som bidrar til å redusere transportbehovet og legges til rette for overgang til mindre forurensende transportmåter. For Oslo og Akershus er det et mål at kollektivsystemet blir konkurransedyktig i forhold til privatbilen, slik at andelen som reiser kollektivt øker i forhold til situasjonen i 1988.

Som en oppfølging av Stortingets vedtak og Rikspolitiske retningslinjer ble Det regionale planprosjekt gjennomført som et eget delprosjekt (se avsnitt 5.3.1.). Formålet med planprosjektet var å analysere hvordan ringvirkningene av flyplassutbyggingen kunne utnyttes på en positiv måte for Hovedstadsregionen og det indre Østlandsområdet. Prosjektet skulle beskrive de indirekte, regionale virkningene. Dette innebar bl.a. å finne frem til hovedtrekkene i et samordnet utbyggingsmønster i Oslo og Akershus, som tilfredsstilte de regionale og miljømessige krav som ble trukket opp i de Rikspolitiske retningslinjene. Prosjektet fokuserte på Oslo og Akershus fylke, men omfattet også vurderinger av flyplassens betydning for Hedmark og Oppland, i samarbeid med fylkeskommunene i disse fylkene.

Utredningsarbeidet under dette prosjektet skjedde både sentralt og i delregioner som følger:

• Miljøverndepartementet hadde ansvaret for å fastsette felles planforutsetninger for det regionale plansamarbeid og avklare spørsmål som gjaldt regionen som helhet. Departementet hadde dessuten ansvaret for fremdrift og faglig koordinering av det samlede regionale utredningsarbeidet.

• Fylkeskommunen hadde koordineringsansvaret for det arbeidet som ble gjennomført i delregionene i samarbeid med kommunene. Delregionene har vært et forum hvor tiltakshaverne drøftet spørsmål med kommunene og fylkeskommunen.

• Fylkeskommunens Kulturetat og Miljøvernavdeling har skaffet frem det nødvendige grunnlagsmateriale og vurderinger av dette på sine fagområder.

• Fylkeslandbrukskontoret klargjorde konsekvensene for landbruksinteressene av flyplass, tilbringersystem og regional utvikling.

Hovedrapporten Regionale virkninger av hovedflyplass på Gardermoen forelå i desember 1991. Den inngikk på samme måte som tiltakshavernes hovedutredninger i Samferdselsdepartementets Samlet fremstilling og fulgte denne som vedlegg i høringsrunden.

Hovedrapporten behandlet følgende forhold, som ble gjennomgått i særskilte kapitler:

1. Hvilke regionale virkninger som forventes.

   Virkningene ble konkretisert i forhold til to nivåer:

   • et overordnet nivå, som gjaldt fylkene Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland, hvor virkningene på befolkningsutvikling og sysselsetting med et forbedret jernbanetilbud var det sentrale spørsmål,

   • et detaljert nivå, som omfattet de 14 kommunene som var mest berørt av Gardermoprosjektet, hvor spørsmålet om hvordan løsningen av tilbringersystemet virker inn på utbyggingsmønsteret var sentralt.

   Utredningen var opptatt av tre typer ringvirkninger i driftsfasen:

   • Virksomheter av tre ulike typer:

     1. flyplassvirksomheten, som er ansatte i ulike virksomheter på flyplassen,

     2. flyplassrelatert virksomhet, som i hovedsak er ansatte i forbindelse med tilbringersystemet,

     3. flyplasstiltrukne og – bortpressede virksomheter.

   • Ringvirkninger:

     1. underleveranser og konsumbetingede ringvirkninger,

     2. forbedrede kommunikasjoner.

   • Ringvirkninger for utbyggingsmønsteret.

2. Regionale virkninger for næringsliv og bosetting.

3. Tilbringersystemet og regional utvikling.

4. Kommunaløkonomiske konsekvenser.

5. Sosiale konsekvenser på Romerike.

6. Regionale virkninger av alternativ fremtidig bruk av Fornebu.

Evalueringsgruppen har intervjuet ulike aktører om Det regionale planprosjekt, og de inntrykk som sitter igjen er motstridende. På den ene side blir det fremhevet at prosjektet var en viktig ramme for kontakten mellom tiltakshavere og kommunene og fylkeskommunen. På den annen side fremstår at prosjektet ble altfor preget av gjennomgang av vanskelig tilgjengelig materiale fra kompliserte analysemodeller. Videre fremgår at mens regionale forhold var sentrale tidlig i prosessen, var disse mindre fremme da de endelige vedtak ble fattet, både i høringen av Samlet fremstilling og Stortingets behandling av St.prp. 90 (1991 – 92).

9.2 Evalueringsgruppens vurdering

Evalueringsgruppen vil peke på at Det regionale planprosjekt var en viktig del av hovedplanfasens utredningsarbeid, både ved den måten det kartla regionale virkninger på og den måten det bidro til å knytte berørte kommuner mot tiltakshavernes planleggings- og utredningsarbeid. Samtidig bidro Rikspolitiske retningslinjer og Det regionale planprosjektet til å skape forventinger hos kommunene om regionale ringvirkninger, som i utbyggingsfasen medførte betydelige konflikter. Dette gjaldt først og fremst bygging av stasjoner og tilknytning mellom høyhastighetsbane og hovedbane samt utvikling av kommunale næringsarealer i nærheten av flyplassen, slik det er redegjort for i kapittel 22.