3 Oversikt over hovedplanfasen
3.1 Hovedplanfasens etapper og milepæler
30. mars 1990 la regjeringen frem St.prp. nr. 78 (1989-90) Om stans i planlegging av Hurum-prosjektet og forslag til videre arbeid med hovedflyplass for Oslo-området. Ved Innst. S. nr. 190 (1989-90) av 28. mai 1990, sluttet Stortinget seg 1. juni 1990 i hovedsak til regjeringens opplegg. 8. oktober 1992 fattet Stortinget vedtak om å bygge ut Gardermoen som hovedflyplass. Perioden fra 30. mars 1990, da regjeringen la frem St.prp. nr. 78 (1989-90), til 8. oktober 1992, da Stortinget gjorde sitt vedtak om å bygge ut Gardermoen, omtales gjerne som Hovedplanfasen.Denne kan deles i 6 etapper, slik det er vist i tabell 3.1, hvor de viktigste milepæler i hovedplanfasen fremgår.
Tabell 3.1 Hovedplanfasens etapper og milepæler
Etappe 1. | Etappe 2. | Etappe 3. | Etappe 4. | Etappe 5. | Etappe 6. |
---|---|---|---|---|---|
Mars – juni 1990 | Juni – desember 1990 | Desember 1990 - januar 1991 | Januar – desember 1991 | Desember 1991 – april 1992 | Mai – oktober 1992 |
Beslutning om stans i planleggingen av Hurum-prosjektet og opplegg for videre arbeid med hovedflyplass for Oslo-området | Klargjøring av opplegg og planprogram | Konkretisering av retningslinjer for Hovedplanfasen | Hovedplanarbeid og konsekvensutredning | Avklaring av resultatene fra hovedplanfasen | Beslutning om utbygging av hovedflyplass på Gardermoen |
St.prp. nr 78 (1989-90) Om stans i planleggingen av Hurum-prosjektet og forslag til videre arbeid med hovedflyplass for Oslo-området (30.03.90). Innst. S. nr. 190 (1989-90) Innstilling frå Samferdselskomiteen om stans i planlegginga av Hurum-prosjektet og forslag til vidare arbeid med hovudflyplass for Oslo-området (28.05.90). | Beslutning i regjeringen om organisering av planarbeidet (05.09.90). Budsjett-innst.S.nr.14, Tillegg nr.1 (14.12.90) om bevilgning til planlegging av hovedflyplass på Gardermoen. | Rikspolitiske retningslinjer for regional planlegging og miljøkrav i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen (18.01.91). Melding om planlegging av hovedflyplass med utkast til program for konsekvensutredning sendt på høring (08.02.91). | Økonomisk analyseskjema for Gardermoen (01.06.91). Godkjent konsekvensutredningprogram (01.07.91). Konstituerende møte i Referansegruppen (22.08.91). Stortinget presiserer at Hobøl skal inngå i sammenligningsgrunnlaget (19.11.91). Samlet fremstilling av Hovedplaner for flyplass og tilbringersystem Konsekvenser for Forsvaret (16.12.90). | Høringsrunde for Samlet fremstilling - Hovedplaner med konsekvens-utredninger (høringsfrist 15. 03.92). Utarbeidelse av St.prp. nr. 90 Utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen med tilhørende tilbringersystem og konsekvensene for Forsvaret. | St.prp. nr. 90 (1991-92) Utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen med tilhørende tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret (08.05.92) Stortingsbehandling av St.prp. 90. Stortingsbeslutning – Innst. S. nr. 1 (08.10.92). |
Etappe 1 April – juni 1990
Beslutning om stans i planleggingen av Hurum-prosjektet og opplegg for videre arbeid med hovedflyplass for Oslo-området.
I løpet av denne etappen foregikk de politiske avveininger i Stortinget som resulterte i de presiseringer som fremgår av Innst. S. nr. 190 (1989-90). I forhold til regjeringens opplegg foretok Stortinget en viktig presisering hva gjaldt de alternativer som skulle utredes. Mens regjeringen i St.prp. nr 78 (1989-90) foreslo en gjennomgang av de to alternativene Gardermoen og Delt løsning, som to likestilte alternativer, uttrykte flertallet i Samferdselskomiteen at det kun var Gardermoen som skulle utredes som et fullverdig alternativ for hovedflyplass for Oslo-området.
Etappe 2 Juni – desember 1990
Klargjøring av opplegg og planprogram
Etter Stortingets beslutning 1. juni, benyttet regjeringen, Samferdselsdepartementet og tiltakshaverne det siste halvåret av 1990 til å avklare opplegget for hvordan plan- og utredningsarbeidet skulle gjennomføres. Regjeringen la dette frem i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-91) Om bevilgning til planlegging av hovedflyplass på Gardermoen, som Stortinget sluttet seg til ved Budsjett-innst. S. nr. 14. Tillegg nr. 1 (1990-91).
Etappe 3 Desember 1990 - januar 1991
Konkretisering av retningslinjer for hovedplanfasen
I løpet av januar 1991 ble det foretatt to viktige ytterligere avklaringer og konkretiseringer hva gjaldt så vel planprosessen som innholdet i de hovedplaner som skulle utarbeides. Regjeringen vedtok 8. januar 1991 Rikspolitiske retningslinjer for regional planlegging og miljøkrav i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen. I samsvar med Plan- og bygningslovens § 33 om konsekvensutredning ble «Melding om planlegging av hovedflyplass med utkast til utredningsprogram» sendt på høring 8. februar 1991.
Etappe 4 Januar 1991– desember 1991
Hovedplanarbeid og konsekvensutredning
Selv om mye av utrednings- og planleggingsarbeidet for Gardermoprosjektet var en fortsettelse av det arbeid som hadde pågått for Hurum som hovedflyplass og dette ble rettet inn mot Gardermoen etter Stortingsvedtaket i juni 1990, var det først ved de endelige avklaringer i januar 1991 at hovedplanarbeidet, som også inkluderte konsekvensutredning, ble gjennomført med full tyngde. Dette pågikk frem til desember 1991 da de tre tiltakshaverne – Luftfartsverket, NSB og Statens vegvesen – la frem sine hovedplaner med konsekvensutredninger. Med grunnlag i disse utarbeidet Samferdselsdepartementet høringsdokumentet (datert 16. desember 1991):
Gardermoprosjektet, Samlet fremstilling av: Hovedplaner for flyplass og tilbringersystem. Konsekvenser for natur, miljø og samfunn. Konsekvenser for forsvaret
Etappe 5 Desember 1991 – april 1992
Avklaring av resultatene fra hovedplanfasen
I denne periode fant det sted tre delvis parallelle aktiviteter:
For det første var det høringsrunden for Samferdselsdepartementets Samlet fremstilling, som ble sendt på høring 16. desember 1991 med høringsfrist 15. mars 1992.
For det annet pågikk fra januar 1992 utredningen av ulike kostnader og tekniske forhold ved Hobøl som hovedflyplass, i samsvar med Stortingets pålegg 19. november 1991.
For det tredje pågikk i denne perioden ferdigstillelsen av St.prp. nr. 90 (1991-92) Utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen med tilhørende tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret, som ble fremlagt 8. mai 1992.
Etappe 6 Mai – oktober 1992
Beslutning om utbygging av hovedflyplass på Gardermoen
Etter at regjeringen 8. mai 1992 hadde fremlagt St.prp. 90 (1991-92), ble denne behandlet i Stortinget frem til det endelige vedtak 8. oktober 1992 om å bygge ut Gardermoen som hovedflyplass for Oslo-område. I perioden fra juni til september 1992 fremmet Samferdselskomiteen i alt 67 spørsmål til Samferdselsdepartementet.
I figur 3.1. er vist de viktigste elementer i hovedplanfasen.
3.2 Bakgrunn, mål og rammer for hovedplanfasen
3.2.1 Historisk bakgrunn
I Gardermoprosjektet, Samlet fremstilling blir den historiske bakgrunn beskrevet.
Oslo-områdets flyplasser ble drøftet i Stortinget i 1973 etter omfattende komitéutredninger og med utgangspunkt i prognosetall på opptil 21 mill. passasjerer i år 2000. I St. meld. nr. 68 (1971-72) Om flyplasser i Oslo-området, som regjeringen Bratteli fremmet, og St. meld. nr. 69 (1972-73) som regjeringen Korvald fremmet om samme sak, ble det antydet trafikktall fra 10 til 16 mill. passasjerer i år 2000.
Gjennom Stortingets behandling ble det klart at Fornebu skulle opprettholdes som flyplass og at Gardermoen skulle bygges ut for å ta den delen av trafikken som ikke ble avviklet over Fornebu. Ny hovedflyplass i Hobøl skulle bygges til den tid Fornebu og Gardermoen ikke lenger var noen tilfredsstillende løsning.
Utover på 70-tallet kom det fram flytrafikkprognoser som kunne tyde på noe lavere vekst enn tidligere forutsatt. Dette skapte usikkerhet, ikke bare omkring hvilket tidspunkt behovet for en ny hovedflyplass ville inntreffe, men også om det i det hele tatt ville bli behov for en ny hovedflyplass i Hobøl. Ut fra prognoser som tilsa ca. 7 mill. flypassasjerer pr. år i Oslo-området i år 2000, ble det i St.meld. nr. 36 (1983-84) anbefalt at båndleggingen av Hobøl skulle oppheves og at flytrafikken skulle deles mellom Gardermoen og Fornebu. Stortinget sluttet seg til dette og fastsatte et tak på 5,5 mill. passasjerer pr. år på Fornebu.
Trafikkveksten i 1984 og 1985 ble langt høyere enn forutsatt og det oppsto debatt om hvordan rutetrafikken skulle deles mellom Fornebu og Gardermoen. Dette gjorde at Samferdselsdepartementet fant det nødvendig å foreta en fullstendig vurdering av hovedflyplasspørsmålet bl.a. ut fra de alternative lokaliseringsstedene som tidligere hadde vært utredet. I Luftfartsverkets hovedflyplassrapport som ble presentert våren 1986, ble Hurum, Hobøl, Kroer, Gardermoen og 2 alternativ for trafikkdeling mellom Fornebu og Gardermoen utredet. I valget mellom de tre førstnevnte alternativene, som er helt nye flyplasser lokalisert sør for Oslo, vurderte Luftfartsverket Hurum som det beste alternativet. Hurum ble deretter vurdert opp mot Gardermoen og Delt løsning. Hovedflyplassrapporten ble sendt på en omfattende høringsrunde.
Med bakgrunn i hovedflyplassrapporten fra Luftfartsverket og innkomne høringsuttalelser fremmet Samferdselsdepartementet i mai 1987 en stortingsmelding om lokalisering av hovedflyplass for Oslo-området (St.meld. nr. 55 (1986-87)). I april 1988 ble det lagt fram en tilleggsmelding til førstnevnte melding (St.meld. nr. 43 (1987-88)). I disse framleggene ble følgende fire lokaliseringsalternativer vurdert:
Gardermoen
Hurum
Fornebu, dvs. maksimal utbygging av Fornebu i en tandemløsning med to tettliggende rullebaner og med charter- og interkontinental trafikk på Gardermoen
Delt, dvs. delt rutetrafikk mellom Fornebu og Gardermoen med maksimalt 5,5 mill. passasjerer pr. år på Fornebu.
Som bakgrunn for Stortingets lokaliseringsbeslutning ble det i nevnte meldinger utarbeidet grove oversiktsplaner for alle disse alternativene, slik at en kunne vurdere de økonomiske, miljømessige, transportmessige og regionale virkningene av de ulike alternativene. Det ble lagt vekt på at alternativene måtte være likeverdig utredet slik at de var sammenlignbare og dermed kunne gi grunnlag for at Stortinget kunne foreta valg mellom alternativene.
Etter behandling av St. meld. nr. 55 (1986-87) og St. meld. nr. 43 (1987-88) i Innst. S. nr. 275 (1987-88) fattet Stortinget 8. juni 1988 vedtak om at Hurum skulle velges som hovedflyplass for Oslo-området. Det ble umiddelbart startet opp et omfattende hovedplanarbeid for Hurum.
3.2.2 Det planfaglige arbeidet i forbindelse med Hurum som hovedflyplass
I St.prp. nr. 78 (1989-90) Om stans i planleggingen av Hurum-prosjektet og forslag til videre arbeid med hovedflyplass for Oslo-området (30. mars 1990) viser regjeringen til at det planarbeid som er blitt utført siden Stortingets behandling høsten 1989 av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1. (1989-90), primært har vært stedsuavhengige aktiviteter. Ved slutten av februar 1990 var det totale forbruk av planleggingsmidler ca. 113 mill. kr. Av de planleggingsaktiviteter som var blitt gjennomført, relaterte ca. 40 % seg til arbeid som ville komme direkte til nytte også ved en annen lokalisering av hovedflyplassen.
Av de aktiviteter som er listet opp i St.prp. nr. 78 (1989-90), var følgende direkte relevante for det planarbeidet for Gardermoen som hovedflyplass, som ble foreslått å starte opp:
Bedømmelse av konkurranseutkastene for plan- og tilbudskonkurransen om utforming av flyplassen
Krav til utforming av hvert funksjonsområde for en ny hovedflyplass
Økonomiske beregninger (anslag) for investeringskostnader, driftskostnader, og inntekter på flyplassen
Arbeid med overordnet transportanalyse av trafikksituasjonen i Oslo området
Utkast til program for miljø- og samfunnsmessige konsekvenser
Rikspolitiske retningslinjer for planleggingen i Hurum-regionen
3.3 Mål for Hovedplanfasen
3.3.1 Vedtak og retningslinjer fra Stortinget
3.3.1.1 Planleggingsvedtak for Gardermoen – Innst. S. nr. 190 (1989-90)
28. mai 1990 la Samferdselskomiteen frem sin innstilling. Stortinget sluttet seg 1. juni til regjeringens forslag om å stanse planleggingen av Hurum som hovedflyplass og at det videre arbeid i flyplassaken skulle bli konsentrert om oppdatering / planlegging av Gardermoen som ny hovedflyplass. De viktigste utsagn fra Samferdselskomiteens flertall er vist i Boks 3.1.
Boks 3.1 Samferdselskomiteens innstilling til St.prp. nr. 78 (1989-90) Om stans i planleggingen i Hurum-prosjektet og forslag til videre arbeid med hovedflyplass for Oslo-området. (Innst. S. Nr. 190 (1989-90) – 28.05. 1990)
Fra komiteens oppsummering:
.......
2. Fleirtalet vil streke under at Delt løysing, som Stortinget med stort fleirtal tidlegare har forkasta, er tilfredsstillande utgreia, og er av omsyn til miljø, trafikkavvikling og økonomi ikkje aktuell som hovudflyplass.
3. Fleirtalet legg til grunn at det vidare arbeidet i flyplassaka no blir konsentrert om oppdatering/planlegging av Gardermoen som ny hovedflyplass for Oslo-området. Ei konsekvensanalyse for Forsvaret ved val av vestre eller østre rullebane må ha
6. Fleirtalet vil streke under at spørsmål om utbygging vil Stortinget komme tilbake til når hovudplan for Gardermoen ligg føre.
Andre viktige momenter fra komiteens flertall var bl.a.:
Fleirtalet vil peike på at eit klart fleirtal i Stortinget har gått inn for å løyse flyplasspørsmålet i Oslo-området gjennom eit hovudflyplasskonsept med to parallelle rullebanar. Fleirtalet vil streke under at det pr. idag ligg føre berre eit slikt aktuelt alternativ, nemleg Gardermoen.
Fleirtalet reknar med at planlegginga av tilbringertenesta går parallelt med planlegginga av sjølve flyplassen. Fleirtalet vil peike på at ei løysing med hurtigtog må stå sentralt i dette arbeidet.
Fleirtalet reknar med at planarbeidet med å leggje til rette for best mogleg regional utvikling blir starta opp i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, fylkeskommunen og dei berørte kommunane snarast.
3.3.1.2 Planleggingsprogram – Budsjett-innst S. nr. 14. Tillegg nr. 1 (1990-91)
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-91) Om bevilgning til planlegging av hovedflyplass på Gardermoen (30. november 1990), sluttet Stortingets samferdselskomité seg (14. desember 1990) til regjeringens opplegg i denne med de presiseringer som er vist i boks 3.2.
3.3.1.3 Stortingsvedtak om utredning av Hobøl
I Budsjett-innst. S. nr. 14 (1991-92) viser flertallet i Samferdselskomiteen til sin uttalelse i Budsjett-innst. S. nr. 14. Tillegg nr. 1 (1990-91) – se boks 3.2 – og uttaler:
«Flertallet regner med at bl.a. Hobøl vil inngå i slike sammenligninger som kan gi et sikrere beslutningsgrunnlag for Stortinget»
Boks 3.2 Samferdselskomiteens presisering for planlegging av hovedflyplass på Gardermoen. (Budsjett-innst. S. nr. 14. Tillegg nr. 1 (1990-91) – 14.12.1990)
Flertallet vil se det som fordelaktig å kunne foreta alternative sammenligninger av viktige kostnadselementer og tekniske forhold i tilknytning til hovedplanarbeidet.
Flertallet regner på denne bakgrunn med at regjeringen løpende vurderer behovet for utredninger av andre hovedflyplass-alternativer.
Flertallet vil dessuten be departementet om å etablere en uavhengig og bredt sammensatt referansegruppe og sikre tilstrekkelig kvalitetskontroll i tilknytning til hovedplanarbeidet.
3.3.2 Regjeringens forutsetninger og konkretisering av opplegg for planarbeidet
3.3.2.1 St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-91) Om bevilgning til planlegging av hovedflyplass på Gardermoen (30. november 1990)
I tiden etter Stortingets vedtak i juni 1990 klargjorde Samferdselsdepartementet i samarbeid med andre sentrale aktører innholdet i og organiseringen av hovedplanarbeidet. Resultat av dette arbeidet ble lagt fram i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-91) Om bevilgning til planlegging av hovedflyplass på Gardermoen, fremlagt 30. november 1990. Nedenfor gjengis viktige forutsetninger og konkretiseringer.
Organiseringen av planarbeidet
Her defineres prosjektet til å omfatte flyplassanlegget og tilbringersystemet. Luftfartsverket, Statens vegvesen og Norges Statsbaner defineres som tiltakshavere for prosjektet, mens øverste prosjektansvarlige myndighet legges i Samferdselsdepartementet. Ansvaret for den faglige gjennomføringen av planarbeidet tillegges de respektive myndigheter/tiltakshavere. I tillegg defineres egne planprosjekt under Forsvarsdepartementet (Forsvarets planprosjekt) og Miljøvern- og Landbruksdepartementet (Det regionale planprosjektet); se kapitlene 4, 5 og 9.
Grunnlaget for planarbeidet.
Som forutsetninger for det videre planarbeidet påpekes at prosjektet er definert til å omfatte planlegging av hovedflyplass og tilbringersystem med tilhørende konsekvensutredninger av de direkte miljø- og samfunnsmessige forhold. Utgangspunktet er en flyplass med 2 parallelle rullebaner og en tilbringertjeneste basert på hurtigtog eller buss. Høyt tempo og mange involverte parter i planleggingen gjorde at regjeringen ville vedta Rikspolitiske retningslinjer for regional planlegging og miljøkrav i forbindelse med prosjektet.
Planprogram for Gardermoprosjektet
Her redegjøres det for forhold som er undersøkt på Gardermoen og for forhold som skal omfattes av hovedplanen. Dette inkluderer tekniske utredninger, beskrivelse av tekniske anlegg, investeringsanslag, konsekvenser for Forsvaret og framdriftsplaner for detaljprosjektering og utbyggingsfaser. Konsekvensutredningen av de direkte miljømessige og samfunnsmessige virkninger skulle omfatte støy, forurensninger i luft og vann, naturressurser i naturmiljø, friluftsliv, zoologiske og botaniske forhold, kulturminner, sosio-økonomiske undersøkelser og jordvernskonsekvenser.
Planprogram for Forsvaret
Dette omfattet hensyn til Forsvarets virksomhet som måtte innarbeides i flyplasskonseptet og plan for relokalisering og vurdering av konsekvenser av denne.
Planprogram for det regionale planprosjektet
Det regionale planprosjektet skulle fokusere på næringsliv og sysselsetting, bosetting og utbyggingsmønster og sosiale, samfunnsmessige virkninger og konsekvenser for landbruket.
Fornebus etterbruk
Verdikalkyler og vurderinger av hensiktsmessig utnyttelse av området skulle gjennomføres.
Framdriftsplan og planleggingskostnader
Her legges det opp til at arbeidet med å framskaffe premisser og forutsetninger for planarbeidet avsluttes i 1990 og at hovedplanarbeidet startes opp i januar 1991. Det tas sikte på at utredningsarbeidet skal gjennomføres i løpet av 10 måneder og være ferdig innen 31. oktober 1991. For gjennomføringen av planleggingen i 1991 og 1992 foreslås det bevilget i alt 252 mill. kr. til planleggingen av Gardermoprosjektet og i tillegg 32 mill.kr. for Forsvarets planlegging og 41,5 mill. kr. for det regionale planprosjektet.
3.3.2.2 Rikspolitiske retningslinjer for regional planlegging og miljøkrav i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen
18. januar 1991 vedtok regjeringen, med hjemmel i Plan- og bygningsloven, Rikspolitiske retningslinjer for regional planlegging og miljøkrav i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen, som skulle legges til grunn for det utredningsarbeide som skulle skje frem til regjeringens endelige forslag til Stortinget om utbyggingsvedtak for hovedflyplass på Gardermoen. De viktigste retningslinjene for hovedplanfasen er vist i Boks 3.3. Rikspolitiske retningslinjer er nærmere behandlet i avsnitt 5.3.2.2.
3.3.2.3 Grunnlaget for hovedplanarbeidet - Program for konsekvensutredning av miljø- og samfunnsmessige virkninger av ny hovedflyplass på Gardermoen
Det var de tre tiltakshaverne – Luftfartsverket, NSB og Statens vegvesen - som skulle utføre utrednings- og planarbeidet. Resultatet av dette arbeidet ble referert til som hovedplaner. Videre ble det klargjort at samtidig med dette skulle det gjennomføres konsekvensutredning etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens § 33.
I februar 1991 ble Melding om planlegging med utkast til program for konsekvensutredning for Gardermoprosjektet sendt på høring og 1. juli 1991 ble konsekvensutredningsprogrammet godkjent av Samferdselsdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet. 7. mai 1992 bekreftet Samferdselsdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet at utredningsplikten om konsekvensutredninger var oppfylt. Konsekvensutredningen er nærmere omtalt i kapittel 11.
Boks 3.3 Rikspolitiske retningslinjer (RPR). Viktige bestemmelser (utdrag fra RPR T-838)
Generelt
Rikspolitiske retningslinjer er felles planforutsetninger for fylkene Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland, for de fire fylkeskommunene, statlige myndigheter som medvirker i planleggingen i området og de 14 mest berørte kommunene
All planlegging og tilhørende samarbeid i forbindelse med Gardermoprosjektet skal skje etter bestemmelser i Plan- og bygningsloven.
Regionale utviklingsmål og miljøkrav
Hovedmål
Utbyggingsmønster og transportsystem skal planlegges samordnet og sikre effektiv og miljøvennlig transportavvikling, god arealbruk og god samfunnsøkonomi. En skal i størst mulig grad unngå å belaste de mest produktive landbruksarealer, skade på miljø og folks hele.
Delmål
Tilbringersystem og utbyggingsmønster
Tilbringersystemet skal planlegges med sikte på best mulig miljøvennlighet og transportøkonomi. Det skal tas sikte på å oppnå minst 50% kollektivandel i tilbringertjenesten
Planleggingen av tilbringersystemet skal inngå i utviklingen av et regionalt transportnett der et kollektivt transportsystem av høg kvalitet skal være en sentral forutsetning for utbyggingsmønsteret.
Transportnett og utbyggingsmønster.
Det bør unngås å lage nye utbyggingsområder som i hovedsak gjøres avhengig av bruk av personbil.
Arealvern og utbyggingsmønster.
Utbyggingshensyn vil tillegges stor vekt i forhold vern av arealer i nærområdene til stasjonene/holdeplasser på hovedårene for kollektivnettet. Denne prioriteringen gjelder ikke for de store sammenhengende landbruksarealene langs E-6 og jernbanen fra Gjelleråsen/Lillestrøm til Jessheim.
Det skal legges vekt på å sikre områder som er vernet ved lov, større og mindre naturområder og nære rekreasjonsområder til eksisterende bebyggelse.
Støy og forurensninger
Miljøverndepartementets rundskriv T-22/84 «Retningslinjer for arealbruk i flystøysoner ved planer etter bygningsloven» skal legges til grunn for arealbruk i flystøysoner. For tilbringertjenesten skal de laveste grenseverdier i Miljøverndepartementets rundskriv T-8/79 om retningslinjer for veitrafikkstøy legges til grunn.
Grunnvannsressursen på Romerike skal sikres mot forurensning.
Avløpsvann og fast avfall må disponeres slik at vannkvaliteten i aktuelle resipienter ikke forringes.
Områder med lite luftforurensning skal sikres luftkvalitet innenfor de anbefalte miljøkvalitetsnormer utarbeidet i forbindelse med transportplanarbeidet i de ti største byområdene. I områder med luftforurensninger over de anbefalte normer skal belastningen ikke øke.
Regional samordning
Planarbeidet skal gjennomføres i tråd med Rikspolitiske retningslinjer og med en høy grad av samordning mellom lokale, regionale og statlige organer.
Konsekvensutredninger for miljø, naturressurser og samfunn
Det skal gjennomføres konsekvensutredninger i samsvar med reglene i Plan- og bygningsloven.
3.3.3 Samlet oversikt over de viktigste mål for hovedplanarbeidet og hovedplanfasen
De viktigste mål for hovedplanfasen som var fastlagt av Stortinget, var at
planarbeidet gjaldt oppdatering og planlegging av Gardermoen som hovedflyplass
Gardermoen var det eneste alternativ som skulle utredes som et fullverdig flyplassalternativ
det skulle foretas alternative sammenligninger av viktige kostnadselementer og tekniske forhold i tilknytning til hovedplanarbeidet
I tabell 3.2. er gitt en oversikt over de viktigste mål for hovedplanarbeidet og hovedplanfasen, som er ytterligere kommentert i de følgende avsnitt.
Tabell 3.2 Oversikt over konkrete mål for hovedplanarbeidet
Generelle og overordnede rammebetingelser for hovedplanfasen | Premisser og forutsetninger for planlegging av flyplassen | Premisser og forutsetninger for planlegging av tilbringertjenesten | Premisser og forutsetninger for regional utvikling | Premisser og forutsetninger for selve planprosessen |
---|---|---|---|---|
– Det videre arbeidet i flyplassaken blir konsentrert om oppdatering / planlegging av Gardermoen som ny hovedflyplass for Oslo-området1 – Det foreligger bare et aktuelt alternativ for hovedflyplasskonsept med to parallelle rullebaner, nemlig Gardermoen1 – Delt løsning er tilfredsstillende utredet og er pga. miljø, trafikkavvikling og økonomi ikke aktuell som hovedflyplass1 – Det vil være fordelaktig å kunne foreta alternative sammenligninger av viktige kostnadselementer og tekniske forhold i tilknytning til hovedplanarbeidet2 – Det regnes med at regjeringen løpende vurderer behovet for utredninger av andre hovedflyplass-alternativer2 – Man regner med at bl.a. Hobøl vil inngå i slike sammen-likninger som kan gi et sikrere beslutningsgrunnlag for Stortinget2 | – Flyplass skal løses gjennom et hovedflyplasskonsept med to parallelle rullebaner3 – Konsekvensanalyse for Forsvaret ved valg av vestre eller østre rullebane skal ha prioritet3 – Flyplassen skal kunne betjene 12. mill. passasjerer ca. år 2000 og 17 mill. år 2010 - 2015 – Det forutsettes at flyplassen fra åpningsåret bygges med 2 parallelle rullebaner som kan opereres uavhengige av hverandre – En del forsvarsmessige funksjoner skal innpasses i selve flyplassanlegget – Det en målsetting for den videre planlegging at utbygging og drift av selve flyplassen skal gi finansiell balanse | – Planleggingen av tilbringertjenesten skal gå parallelt med planleggingen av selve flyplassen3 – Løsningen med høyhastighetstog skal være sentral i planleggingen av tilbringertjenesten3 – Planarbeidet skal vise på hvilken måte flyplassen kan knyttets til veg- og jernbanenettet slik at det blir god tilgjengelighet for hele området flyplassen skal betjene. En skal være særlig oppmerksom på trafikkstrømmen gjennom Oslo3 – Det forutsettes at man i planarbeidet tar sikte på en kollektivandel på minst 50 pst. i tilbringertjenesten2 – Tilbringersystemet til flyplassen skal planlegges med sikte på best mulig miljøvennlighet og transportøkonomi4 | – Det forutsettes at planarbeidet med å legge til rette for best mulig regional utvikling startes opp i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, fylkeskommunen og de berørte kommuner3 – Planlegging av tilbringersystemet til flyplassen skal inngå i utviklingen av et regionalt transportnett der et kollektivt transportsystem av høg kvalitet skal være en sentral forutsetning for utbyggingsmønsteret. Jernbanens muligheter skal utnyttes i denne sammenheng4 – Formålet med det regionale planprosjekt var å analysere hvordan ringvirkningene av flyplassutbyggingen kunne utnyttes på en positiv måte for Hovedstadsregionen og det indre Østlandsområdet. | – Det er kun gjennom utarbeiding av en hovedplan at man kan få avklart alle de tekniske og økonomiske sidene for en ny hovedflyplass på Gardermoen3 – Samferdselsdepartementet bes om å etablere en uavhengig og bredt sammensatt referansegruppe2 – Samferdselsdepartementet bes sikre tilstrekkelig kvalitetskontroll i tilknytning til hovedplanarbeidet2 – Parallelt med og som en integrert del av hovedplanarbeidet skal tiltakshaverne gjennomføre konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven – Utredningsarbeidet for hovedplanfasen skal foreligge ferdig innen utgangen av oktober 1991. – Samlet fremstilling av tiltaks-havernes planer skal sendes på høring desember 1991 med høringsfrist mars 1992 – Resultatene fra hovedplanarbeid og konsekvensutredning skal forelegges Stortinget våren 1992 |
1) Innst. S. nr. 190 (28.05.1990)
2) Budsjett-innst. S. nr. 14. Tillegg nr. 1 (14.12.1990)
3) Innst. S. nr. 190 (28.05.1990)
4) RPR pkt. B.3., side (18.01.91).
3.3.3.1 Konkrete mål for planlegging av flyplassen
Etter å ha vurdert det foretrukne vinnerkonseptet fra Hurum-konkurransen, ble det konkludert med at dette flyplasskonsept kunne tilpasses Gardermoen og at det videre hovedplanarbeid skulle baseres på to alternativer:
"Alternativ Vest", hvor eksisterende rullebane kompletteres med ny rullebane i vest
"Alternativ Øst", hvor eksisterende rullebane kompletteres med ny rullebane i øst.
I regjeringens fremlegg (St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-91)) slås det fast at de viktigste forutsetningene for planleggingen av flyplassanlegget var:
Flyplassen skulle kunne betjene 12 mill. passasjerer ca. år 2000 og 17 mill. passasjerer i annet byggetrinn, år 2010 - 2015.
Av kapasitets- og driftsmessige forhold forutsettes at flyplassen fra åpningsåret bygges med 2 parallelle rullebaner som kan opereres uavhengige av hverandre.
Flyplassanlegget måtte være fleksibelt slik at det ivaretar langsiktige utviklingsmuligheter og lett kan tilpasses nye krav og endringer i passasjersammensetning, kontroll- og sevicefunksjoner.
En del forsvarsmessige funksjoner skulle innpasses i selve flyplassanlegget.
Parallelt med hovedplanarbeidet skulle det arbeides med bedriftsøkonomiske analyser, og analyser av drifts- og eierforhold av flyplassanlegget.
Det var en målsetting for den videre planlegging at utbygging og drift av selve flyplassen skulle gi finansiell balanse.
3.3.3.2 Konkrete mål for planlegging av tilbringertjenesten
For tilbringersystemet skulle planarbeidet omfatte hovedplanlegging både for kollektivtilbud og et veitilbud.
Jernbaneforbindelse
Stortinget hadde forutsatt at jernbaneforbindelsen skulle stå sentralt i planarbeidet. For hovedplanarbeidet med jernbaneforbindelse var de viktigste forutsetningene:
To alternative hovedkorridorer for forbindelsen Oslo – Gardermoen med videreføring til eksisterende jernbane nord for flyplassen:
Alternativ 1 Utbedringer langs eksisterende linje
Alternativ 2 Bygging av en ny trasé gjennom Romeriksåsen
Som referanse ved vurdering av jernbaneforbindelsen skulle utredes tilbringertjeneste basert på buss alene
Tiltak som kunne bidra til en høy bruk av kollektive transportmidler skulle vurderes som en del av utredningene
Tilbringersystemets regionale betydning skulle inngå i arbeidet og bli sett i sammenheng med transportplanarbeidet for Oslo og Akershus
Veinettet
For hovedplanarbeidet for veinettet var det aktuelt å planlegge / utrede:
Utvidelser av E6, Karihaugen – Dal
Ny Rv 174, E6 / Jessheim – flyplassen – Rv 120
Rv 120, E6 / Skedsmovollen - flyplassen
Vurdering av behovet for bedret veiforbindelse på strekningen Hønefoss – Roa – Gardermoen
Vurdering av tilbringertrafikkens virkninger for hovedveinettet i Oslo
3.3.3.3 Konkrete mål for regional utvikling
Som en del av hovedplanarbeidet skulle det gjennomføres et regionalt planprosjekt som skulle:
Avklare ringvirkningene og de samfunnsmessige konsekvensene av Gardermoprosjektet
Legge tilrette for en best mulig planlegging
Det regionale planprogram skulle omfatte utredninger om:
Gardermoprosjektets betydning for næringsliv og sysselsetting, bosettings- og utbyggingsmønster
sosiale og samfunnsmessige virkninger i Akershus, Oslo, Oppland og Hedmark
konsekvensene for skog- og landbruksinteressene
3.3.3.4 Konkrete mål for planarbeidet og planprosessen
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1990-91) er de samlete kostnadene til planlegging av flyplass og tilbringersystem frem til 1992 beregnet til 280 mill. (1991) kr. Dette er langt lavere enn for Hurum, hvor planleggingskostnadene var beregnet til 435 mill. kr. (1989). Forskjellen skyldes bl.a. at deler av resultatene fra planleggingsaktiviteter som ble utført for Hurum kunne benyttes ved Gardermoen (jfr. avsnitt 3.2.2.).
Som en del av planarbeidet for flyplass og tilbringersystem skulle det gjennomføres konsekvensutredninger etter et felles konsekvensutredningsprogram.
Planarbeidets form og juridiske forankring
Planleggingsarbeidet skulle gjennomføres som hovedplanarbeid for henholdsvis flyplass, jernbane og vei. Planleggingen skulle følge bestemmelsene i Plan- og bygningsloven, herunder forskriftene om konsekvensutredninger av miljø-, naturressurser og samfunnsmessige forhold, bestemmelsene om medvirkning med videre.
Som et felles grunnlag for planlegging av flyplassen og tilbringersystemet, det regionale planprosjektet og for Forsvarets planprosjekt ble det utarbeidet Rikspolitiske retningslinjer med hjemmel i Plan- og bygningsloven.
Et eget program for konsekvensutredning ble vedtatt (se kapittel 11).
Organisering og ansvarsfordeling
Øverste prosjektansvarlige myndighet var Samferdselsdepartementet. Ansvaret for den faglige gjennomføringen av planarbeidet skulle tilligge de respektive myndighetsorganer – tiltakshavere: Luftfartsverket, NSB og Statens vegvesen, med sine egne prosjektadministrasjoner / prosjektgrupper.
Fremdriftsplan
Milepælene for fremdriftsplanen for Hovedplanfasen var:
- Høsten 1990
Fremskaffing av premisser og forutsetninger for hovedplanarbeidet, inklusive melding med konsekvensutredningsprogrammet avsluttes i 1990.
- Januar 1991 – november 1991
Utredningsarbeidet for hovedplanfasen.
- Desember 1991
Samlet fremstilling med tiltakshavernes anbefalinger skulle sendes på høring.
- Mars 1992
Høringsfrist Samlet fremstilling.
- Våren 1992
Stortinget skulle ta stilling til hovedalternativene og fremdriftsplanene for en eventuell utbygging av Gardermoen.
3.4 Hovedplanfasens resultater
3.4.1 Hovedplaner for flyplass og tilbringersystem og deres konsekvenser for natur, miljø og samfunn og Forsvaret
3.4.1.1 Tilakshavernes rapporter
I løpet av november 1991 la tiltakshaverne frem følgende rapporter:
- Luftfartsverket
Gardermoen som hovedflyplass – Luftfartsverkets hovedrapport, med vedleggene Teknisk beskrivelse flyplass og Konsekvenser miljø.
- Norges Statsbaner
Gardermobanen hovedrapport, med vedleggene Trasé og konsekvensutredning og Stasjonskatalog.
- Statens vegvesen
Gardermoprosjektet – Hovedrapport Vegsystem, med vedleggene Sammendrag av konsekvensanalysen m/temakart, Sammenstillingsgrunnlaget og Hovedplaner og utredninger.
- Forsvars- departementet
Hovedflyplass på Gardermoen, konsekvenser for Forsvaret.
Det er disse dokumentene, som alle ble fremlagt i løpet av november og begynnelsen på desember 1991, som utgjør de tekniske og økonomiske forarbeidene som ble utført i hovedplanfasen.
3.4.1.2 Samferdselsdepartementet Samlet framstilling
Med utgangspunkt i de rapporter som er nevnt under foregående punkt, og med disse som vedlegg, utarbeidet Samferdselsdepartementet dokumentet:
Gardermoprosjektet, Samlet fremstilling av Hovedplaner for flyplass og tilbringersystem. Konsekvenser for natur, miljø og samfunn. Konsekvenser for Forsvaret. Konsekvensutredning ifølge Plan- og bygningslovens § 33.
Dette dokument ble sendt på høring 20. desember 1991 med høringsfrist 15. mars 1992.
Det er viktig å være klar over at i sin sammenstilling av tiltakshavernes hovedplaner i Samlet framstilling ga ikke Samferdselsdepartementet uttrykk for egne synspunkter.
3.4.1.3 Tilakshavernes sammenligninger mellom Gardermoen og Hobøl
I samsvar med Samferdselskomiteens merknad i november 1991, utarbeidet de tre tiltakshaverne følgende dokumenter:
- Luftfartsverket
Gardermoen som hovedflyplass, Sammenligning med Hobøl, Viktige tekniske forhold, investeringer og konsekvenser.
- Norges Statsbaner
Gardermoprosjektet. Tilbringersystem – jernbane. Sammenligning med Hobøl av viktige kostnadselementer og tekniske forhold.
- Statens vegvesen
Gardermo-prosjektet. Vegsystem til Hobøl. Sammenligning med Gardermoen.
Disse tre utredningene forelå i mars 1992.
St.prp. nr. 90 (1991-92) Utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen med tilhørende tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret.
Med utgangspunkt i de dokumenter som er omtalt foran og innkomne uttalelser fra høringsrunden av Samlet framstilling, la regjeringen 8. mai 1992 frem St.prp. nr. 90 (1991-92), hvor man innbød til vedtak om utbygging av Gardermoen som hovedflyplass.
3.4.2 Stortingets utbyggingsvedtak
8. oktober 1992 gjorde Stortinget vedtak om utbygging av Gardermoen som hovedflyplass. Selve utbyggingsvedtaket er vist i boks 3.4
Boks 3.4 Stortingets utbyggingsvedtak 8. oktober 1992
Gardermoen bygges ut som hovedflyplass for Oslo-området med to parallelle rullebaner. Ny rullebane bygges øst for den eksisterende.
Ny jernbane (Gardermobanen) bygges ut på strekningen Oslo S – Lillestrøm – Jessheim – Gardermoen – Eidsvoll. Strekningen Oslo – Gardermoen skal stå ferdig til flyplassen settes i drift. Strekningen Gardermoen – Eidsvoll utbygges i samsvar med det opplegg som fremgår av proposisjonen.
Veiprosjektene E-6 Tangerud – Hvam, Arteid bru på E6, Rv 174 Jessheim – Nordmokorset, Rv 120 Erpestad – Gardermoen bygges ut og skal stå ferdig til flyplassen settes i drift.
Utbygging av hovedflyplassen organiseres som et aksjeselskap, heleiet av staten ved Luftfartsverket. Selskapet blir tilført statens del av verdiene på Fornebu.
Utbyggingen av kjøreveien for Gardermobanen organiseres som et aksjeselskap heleiet av Norges statsbaner.
Søndenfjeldske dragonregiment (kavaleriet), Hærens jegerskole og Trandum tekniske verksted relokaliseres til Rødsmoen i Åmot kommune.
Flytting av flystasjonen, Ekko-avdelingen og 335-skvadronens B-ving, Intendanturregimentet, repetisjonssenteret og Sør-Gardermoen leir gjennomføres i samsvar med det som framgår av proposisjonen.
Utgiftene til dekning av den foreslåtte relokalisering og flytting (pkt. 6 og 7) til en nettokostnad på 2 000 mill. 1992 kr., dekkes med 1 000 mill. kr. fra Luftfartsverkets aksjeselskap for hovedflyplass. Den resterende nettokostnad på 1 000 mill. kr. dekkes ved økning i rammene på forsvarsbudsjettet. Midlene overføres etterhvert som flyttingen gjennomføres.
Inntektene ved salg av arealer og bygninger som Forsvaret fraflytter skal i sin helhet tilfalle Forsvaret.
Det er et mål at hovedflyplassen for Oslo-området skal framstå som et eksempel på god norsk byggeskikk. Det skal være et krav i tilknytning til arkitektkonkurransen for hovedflyplassen å utarbeide en integrert plan for kunstnerisk utsmykning.
3.5 Evalueringsgruppens vurderinger
Evalueringsgruppen vil innledningsvis peke på at det plan- og utredningsarbeid som pågikk i perioden fra juni 1990 til oktober 1992 var meget sammensatt. Det bestod av en rekke elementer, som til sammen utgjorde beslutningsgrunnlaget for Stortingets avgjørelse om å bygge ut Gardermoen som hovedflyplass. Dette utgjorde så grunnlaget for gjennomføringen av utbyggingsvedtaket fra oktober 1992.
Når det gjelder premissene for hovedplanfasen, bestod disse først og fremst av vedtak i Stortinget og av regjeringens oppfølging av disse i ulike dokumenter, som ble lagt frem for Stortinget samt i Rikspolitiske retningslinjer.
Det er Evalueringsgruppens syn at disse premissene – med det unntak som er nærmere presisert under - utgjorde et tilfredsstillende sett av retningslinjer for plan- og utredningsarbeidet i hovedplanfasen. Evalueringsgruppen viser her særlig til:
Premissene og forutsetningene for planleggingen av flyplassen og tilbringertjenesten, som anga mål for hva disse planene skulle omfatte og inneholde.
Premisser og forutsetninger for nødvendig avklaring av regionale virkninger.
Premisser og forutsetninger for planarbeidet og planprosessen, som omfattet forhold som:
planarbeidets form og juridiske forankring,
organisering og ansvarsfordeling av arbeidet,
fremdriftsplan.
Evalueringsgruppen vil understreke betydningen av at det ble viet tid og ressurser til den nødvendige avklaring av disse premisser og rammebetingelser, hvilket sannsynligvis var avgjørende for at man lyktes i å gjennomføre hovedplanfasen i følge den fastsatte tidsplan.
I juni 1990 gjorde Stortinget et entydig vedtak om at det skulle startes opp et hovedplanarbeid for hovedflyplass med tilbringertjeneste for ett eneste flyplassalternativ, nemlig Gardermoen. Imidlertid ble dette entydige vedtaket om å utrede Gardermoen endret da Stortinget i desember 1990 så åpnet for vurderinger av andre alternativer. Det var to begrunnelser for å åpne for alternativer til Gardermoen. For det første var det behovet for å kunne foreta alternative sammenligninger av viktige kostnadselementer og tekniske forhold. Når det gjelder behovet for alternativer for nytte/kostnadsanalyser for Gardermoprosjektet, er dette drøftet i kapittel 10. For det annet var det ønsker i Stortinget om at regjeringen løpende skulle vurdere behovet for utredninger av andre hovedflyplassalternativer.
Da hovedplanarbeidet på det nærmeste var avsluttet, presiserte Stortinget i november 1991 at Hobøl også skulle inngå i den type sammenligninger som ville gi Stortinget et sikrere beslutningsgrunnlag.
Det er Evalueringsgruppens syn at Stortinget endret premissene for hovedplanfasen underveis på en måte som bidro til at det oppsto uklarheter i planarbeidet med hensyn til hva en skulle utrede, til hvilket nivå og konsekvensene av utredningene. Endring av premissene ble vanskeliggjort på et vesentlig punkt, nemlig ved de endrede utsagn Stortinget avgav hva gjaldt forholdet mellom Gardermoen og andre flyplassalternativer.