12 Fusjon

12.1 Gjeldende rett

Regnskapsmessig vil fusjon og konserndannelse ha en rekke parallelle problemstillinger og løsninger, i det både fusjon og konserndannelse dreier seg om foretak som integreres. Der problemstillinger knyttet til fusjon også er drøftet i kapittel 11 om konserndannelse, henvises det til denne drøftingen fremfor å gjenta forhold som allerede er omtalt.

Utvalget har ved sin gjennomgang av regler for fusjon kun vurdert områder hvor gjeldende og foreslåtte løsninger fra IASB kan være i konflikt med norsk lovgivning. Det innebærer at en rekke sentrale problemstillinger er utelatt fordi angitte løsninger fra IASB ikke anses å være i konflikt med loven. At angitte løsninger fra IASB ikke er i konflikt med regnskapsloven betyr ikke at de samsvarer med gjeldende god regnskapsskikk, men løsninger fra både NRS og IASB anses å ligge innenfor regnskapslovens rammer.

12.1.1 Norsk lovgivning

Regnskapslovens bestemmelser om fusjon omhandler fusjoner som regnskapsmessig er å anse som transaksjoner, og skiller mellom fusjoner hvor det kan identifiseres en overtakende part (§ 5-14) og fusjoner hvor en overtakende part ikke kan identifiseres (§ 5-15).

Etter regnskapslovens hovedregel om fusjon (§ 5-14) skal fusjon regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon til virkelig verdi. Det fremgår av forarbeider til loven at regnskapslovens hovedbestemmelse om fusjon kun er en presisering av transaksjonsprinsippet, og det påpekes, på samme måte som for konserndannelse, at det ikke er påkrevet med egne regler for transaksjonsprinsippets anvendelse ved fusjon (NOU 1995:30 avsnitt 5.4).

Regnskapsføring av fusjon som transaksjon innebærer at vederlag og overdratt virksomhet skal måles til virkelig verdi. Eventuell mer- eller mindreverdi som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, skal balanseføres som goodwill eller negativ goodwill. Endring i tilordning er, i motsetning til ved konserndannelse, ikke regulert i loven.

Regnskapsloven § 5-14 om fusjon lyder:

”Fusjon skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretaket. Ved fusjon ved stiftelse av nytt foretak skal eiendeler og gjeld i et overdragende foretak som i realiteten må anses som et overtakende foretak, likevel videreføres til balanseførte verdier.

Ved fusjon som nevnt i aksjeloven § 13-2 annet ledd første punktum og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd første punktum, regnskapsføres fordringen på det overtakende selskap som tingsinnskudd ved kapitalforhøyelsen.”

Bestemmelsens første ledd regulerer regnskapsføring av overtakelser hvor vederlaget er aksjer i det juridisk sett overtakende selskap. Formuleringen ”videreføres til balanseførte verdier” åpner for videreføring av balanseførte verdier enten i selskapsregnskapet eller konsernregnskapet. Hvilket alternativ som skal anvendes avhenger av hva som er korrekt betraktningsmåte i det enkelte tilfellet.

Aksjelovene § 13-2 definerer overtakende og overdragende selskap med utgangspunkt i hvem som mottar og utsteder aksjer. Økonomiske realiteter kan tilsi at det foretak som formelt sett er overtakende, reelt sett er å anse som det overdragende, såkalt omvendt overtakelse. Økonomisk realitet vil ha gjennomslag i regnskapsføringen, slik at regnskapet reflekterer hvem som reelt sett er overtakende og overdragende part.

Regnskapsloven § 5-14 første ledd, annet punktum fastslår at man ved fusjon som er nystiftelse, identifiserer hvem som reelt sett er overtakende part og overdragende part, og viderefører balanseførte verdier på den overtakende part ved fusjonen. Ved nystiftelse som er sammenslåing av tilnærmet likeverdige parter, vil kontinuitetsunntaket i § 5-15 gjelde.

Regnskapsloven § 5-14 annet ledd regulerer konsernfusjoner (jf. aksjelovene § 13-2 annet ledd). Ved konsernfusjon utstedes vederlagsaksjene av et foretak i samme konsern som det overtakende foretaket. Utsteder av aksjene etablerer derved en fordring på overtakende selskap, og fordringen behandles som tingsinnskudd ved kapitalforhøyelsen.

Regnskapsloven § 5-15 angir unntak fra virkelig verdi når fusjonen innebærer en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, såkalt kontinuitetsunntak:

”Dersom en fusjon innebærer en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, skal eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier.”

Loven angir ikke kriterier for hva som er å anse som tilnærmet likeverdige interesser, og i forarbeider (Ot.prp. nr. 42 (1997-98) avsnitt 7.13.5) uttaler Finansdepartementet at disse bør utvikles gjennom god regnskapsskikk.

Fusjon kan skje ved kontinuitet uten at dette er regulert av kontinuitetsunntaket i § 5-15. Dette gjelder der fusjoner er å anse som omorganisering med uendret eierskap. Kontinuitet i disse tilfellene, såkalt kontinuitetsgjennomskjæring, er regulert av transaksjonsprinsippet, og vil ikke bli drøftet i utredningen.

Ved fusjon mellom små foretak kan eiendeler og gjeld videreføres til balanseførte verdier, jf. regnskapsloven § 5-16. Regler for små foretak er omhandlet i et eget kapittel i utredningen.

Det fremgår av forarbeider til loven at en rekke problemstillinger knyttet til fusjon må løses gjennom god regnskapsskikk. Norsk RegnskapsStiftelse har utgitt NRS 9 Fusjon, og omhandler her sentrale problemstillinger.

Aksjelovenes krav til verdsettelse

I henhold til aksjelovene §§ 13-4 og 10-12 skal ethvert innskudd regnskapsføres til virkelig verdi, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier. Det fremgår av forarbeider til aksjelovgivningen at henvisningen til regnskapsloven også inkluderer regnskapsrettslige regler og prinsipper, ikke bare loven alene.

Definisjon

Regnskapsloven definerer fusjon i § 1-9:

”Som fusjon regnes sammenslåing som nevnt i aksjeloven § 13-2 og allmennaksjeloven § 13-2, samt sammenslåing som omfatter annen regnskapspliktig og som gjennomføres på tilsvarende måte.”

Definisjonen inkluderer kun fusjoner med vederlag. Fusjon uten vederlag, for eksempel fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap er ikke inkludert. Aksjelovgivningen inneholder også bestemmelser om fusjon uten vederlag, jf. §§ 13-23 og 13-24. Denne typen fusjoner er regnskapsmessig ikke å anse som transaksjoner, enten de er mellom aksjeselskaper eller andre former for regnskapspliktige, og ved regnskapsføringen anvendes en kontinuitetsbetraktning.

12.1.2 EØS-regler

Regnskapsmessig behandling av fusjon er ikke regulert av EØS’ direktiver. Norge står således fritt i forhold til direktivkrav når det gjelder regler for regnskapsføring av fusjon, men reglene i fjerde direktiv vil selvsagt gjelde for den fusjonerte enheten mht. vurderingsregler mv. som skal anvendes etter at fusjonen er gjennomført.

12.1.3 IAS/IFRS

Sammenslåing av virksomhet omhandles i IAS 22 Business Combinations. Nedenfor presenteres kun løsninger som anses å kunne være i konflikt med gjeldende norsk rett, og områdene er i hovedsak omtalt i avsnitt 11.6 om konserndannelse.

Goodwill, negativ goodwill, korrigering av tilordning og kontinuitetsunntak

Det vises til avsnitt 11.6.1.3 for omtale av områdene.

Konsernfusjon

IAS/IFRS har ingen særlige bestemmelser om konsernfusjon slik som norsk lovgivning, jf. regnskapsloven § 5-14 annet ledd. Eventuell konflikt som følge av dette er drøftet i avsnitt 12.2.

12.2 Utvalgets vurderinger og forslag

Goodwill og negativ goodwill

Utvalget har i avsnitt 11.6.2 foreslått endringer i reglene for goodwill, slik at vurderingsreglene endres. Utvalget foreslår også en bestemmelse som åpner for resultatføring av differanse som pr. i dag benevnes negativ goodwill i samsvar med IASBs forslag. Drøftingen og forslagene i avsnitt 11.6.2 vil også gjelde for området fusjon, og det vises til drøftingen i nevnte avsnitt.

Korrigering av tilordning

I motsetning til ved konserndannelse regulerer ikke regnskapsloven korreksjon av tilordning ved fusjoner. Utvalget viser til drøftingen av området i kapittel 11.6.2 og foreslår at dagens rettstilstand på området videreføres, slik at det overlates til god regnskapsskikk å angi regler for korrigering av tilordning.

Fusjon ved nystiftelse

Regnskapsloven § 5-14 første ledd, annet punktum presiserer at man i fusjon ved nystiftelse viderefører balanseførte verdier i den reelt sett overtakende parts regnskap. IAS/IFRS har ingen slik presisering, men bestemmelsen må anses å være i samsvar med IAS 22. Bestemmelsen ble foreslått ved Ot.prp. nr. 42 (1997-98) (se avsnitt 7.13.5), og er en presisering av at fusjon ved nydannelse som ikke er sammenslåing av tilnærmet likeverdige parter, er å betrakte som fusjon ved opptak.

Bestemmelsen setter ingen begrensning i hvem som skal anses som overtakende og overdragende part, og det er ikke nødvendig å endre eller fjerne bestemmelsen. Kriterier for hvem av partene som skal anses som overtakende og overdragende, må etter utvalgets oppfatning utvikles gjennom god regnskapsskikk i samsvar med IASBs løsninger.

Konsernfusjon

IAS/IFRS regulerer ikke regnskapsføring av fusjon som gjennomføres som nevnt i § 5-14 annet ledd. Utvalget kan ikke se at det er nødvendig med en særskilt regel for regnskapsføring av konsernfusjon. Regnskapsføring av slike fusjoner kan utledes av generelle regler og utdypes ved god regnskapsskikk. Det foreslås derfor å fjerne bestemmelsen om konsernfusjon i § 5-14 annet ledd.

Kontinuitetsunntak

Utvalget foreslår at reglene for kontinuitetsunntak ved fusjon og kontinuitetsunntak ved konserndannelse skal være parallelle. Det vises til drøftingen i avsnitt 11.6.2.

Definisjon

Bestemmelsen i regnskapsloven § 1-9 gir ikke føringer for regnskapsmessig behandling, og definisjonen er ikke i konflikt med forhold som etter IAS/IFRS skal anses som foretaksintegrasjon. Det er derfor ikke behov for endringer i § 1-9.

12.3 Oppsummering av utvalgets forslag

Utvalgets foreslåtte lovendringer på området fusjon oppsummeres nedenfor. Det vises til avsnitt 12.2 for drøfting og begrunnelse for lovforslagene.

Utvalget foreslår at regnskapsloven § 5-14 om fusjon endres ved at bestemmelsens annet ledd erstattes av følgende:

”Bestemmelsene i første ledd skal fravikes når dette er i samsvar med god regnskapsskikk.”

Utvalget foreslår at regnskapsloven § 5-15 om kontinuitetsunntak ved sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser oppheves.