15 Noteopplysninger
15.1 Innledning
Noteopplysninger er en integrert del av årsregnskapet og skal utfylle informasjonen i resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling. Krav til noteopplysninger har som siktemål å øke regnskapets informasjonsverdi og gjøre den samlede regnskapsinformasjon egnet for analyse. Feil eller mangler i regnskapet kan ikke kompenseres ved noteopplysninger.
Krav til noteopplysninger fremgår både av regnskapsloven og god regnskapsskikk. Hvilke krav som bør følge av god regnskapsskikk og hvilke krav som er fastsatt gjennom regnskapslovgivningen er i utgangspunktet ikke knyttet til bestemmelsens innhold, men kilde for bestemmelsen. Ifølge forarbeider til regnskapsloven bør noteopplysningskrav som følger av direktivbestemmelser (fjerde og syvende selskapsdirektiv) gis i lov. Videre er det uttalt at noteopplysningskrav i tidligere lovgivning skulle videreføres i lovs form (Ot.prp. nr. 42 (1997-98), avsnitt 10.3). Ut over dette er omfanget av lovfestede notekrav forholdsvis beskjedent i gjeldende lov.
Utvalget anser gjeldende løsning for lovfestede noteopplysninger som hensiktsmessig, og har ved gjennomgangen av noteopplysningskrav hatt følgende utgangspunkt:
Lovens utforming av noteopplysningskrav videreføres. Gjeldende krav har i utgangspunktet i en generell utforming, og kompletteres ved en fortsatt utvikling gjennom god regnskapsskikk. Loven skal ikke gi en uttømmende opplisting av noter, men åpne for utvikling i samsvar med internasjonale utvikling.
Notekrav for foretak som ikke følger forordningsløsningen skal ikke være strengere enn notekrav for foretak som følger IAS/IFRS ved forordningsløsningen. Der gjeldende notekrav er strengere enn krav etter IAS/IFRS må kravene modifiseres, slik at man oppnår en harmonisering mot IAS/IFRS. Direktivene er tilpasset slik at IAS/IFRS kan anvendes innenfor rammen av direktivbestemmelsene, og en slik modifisering av kravene skal i utgangspunktet være mulig.
Utvalget har foreslått endringer i loven. Enkelte av disse endringene fordrer endringer i notekravene.
Direktivenes krav om noteopplysninger er gjennomført i gjeldende lov. Med unntak av nye notekrav knyttet til anvendelse av virkelig verdi, er ikke direktivenes krav om noteopplysninger endret. Direktivkravene vil derfor ikke bli presentert og drøftet med mindre utvalget foreslår endringer i gjeldende bestemmelser. Det vises til tidligere forarbeider for presentasjon av gjennomførte direktivkrav.
IAS/IFRS er i utvikling og notekravene kan bli endret. I den grad utviklingen skaper konflikt i forhold til lovfestede krav bør loven etter utvalgets oppfatning endres. Hvilke notekrav dette vil gjelde og hvilken utforming endringene vil få, kan ikke overskues på dette tidspunkt.
Noteopplysningskrav som kun gjelder store foretak
Følgende bestemmelser i gjeldende kapittel 7 inneholder utvidede krav for store foretak:
§ 7-5. Store foretak skal opplyse om finansiell markedsrisiko.
§ 7-20 annet ledd. Store foretak skal gi en oversikt over rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente.
§ 7-21 fjerde ledd. Store foretak skal for obligasjonslån, konvertible lån og langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner opplyse om avdragsstruktur, gjennomsnittlig rente og særlige vilkår.
§ 7-26 fjerde ledd. Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i tredje ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og deres personlig nærstående samt de enkelte ledende ansatte og deres personlig nærstående.
§ 7-31 fjerde ledd. Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i annet ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.
§ 7-32 første ledd tredje punktum. Store foretak skal gi slike opplysninger spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.
Bestemmelsene i §§ 7-31 og 7-32 omhandles i kapittel 17.
Utvalget har vurdert om bestemmelsene skal videreføres for regnskapspliktige som ikke faller inn under definisjonen små. I og med at bestemmelsene ikke følger av direktivkrav, foreslår utvalget at kravene i utgangspunktet ikke videreføres for noen gruppe av regnskapspliktige. Det bør i stedet overlates til standardsetter å fastsette notekrav på disse områdene. En slik løsning gir god mulighet for en dynamisk tilpasning av noteopplysningskravene i samsvar med internasjonal utvikling, samtidig som standardsetter vurderer om opplysningskravene for norske formål skal forenkles i forhold til internasjonale krav.
Forenklede noteopplysningskrav for små foretak
Noteopplysningskrav for små foretak er vurdert i kapittel 7 som omhandler regnskapsregler for små foretak.
IAS-foretak
IAS-foretak vil plikte å oppfylle enkelte av regnskapslovens noteopplysningskrav i konsernregnskapet, selv om de følger forordningsløsningen. Dette gjelder:
Bestemmelser om eierskap og selskapskapital mv - §§ 7-15, 7-18, 7-26, og 7-27,
Bestemmelser om ansatte, tillitsvalgte og ytelser til ledende personer mv - §§ 7-30, 7-31 og 7-32.
Se nærmere om disse bestemmelsene i avsnitt 2.4.2.2.
15.2 Utvalgets vurderinger og forslag – gjeldende notekrav
§ 7-1 Opplysningsplikt
Gjeldende bestemmelse lyder:
”I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i §§ 7-2 til 7-34. Små foretak kan i stedet gi opplysninger som nevnt i §§ 7-35 til 7-45.
I tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap kan unnlate å gi slike tilleggsopplysninger om forhold knyttet til konsernets stilling og resultat.
Opplysninger kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges eller i tilfelle, konsernets stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i §§ 7-26, 7-27 og 7-30 til 7-32. Små foretak skal alltid gi opplysninger som nevnt i §§ 7-42 til 7-45.”
Utvalget foreslår en tilføyelse i bestemmelsen annet ledd, ved en henvisning til § 4-6. Dette representerer en implementering av fjerde direktivs krav i artikkel 2(4) om informasjon i noter når dette er nødvendig for å gi et rettvisende bilde.
Lovbestemmelsens innhold er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS. Gjeldende ordlyd i § 7-1 kan opprettholdes.
Lovbestemmelsens bruk av begrepet nødvendige anses å være i samsvar med krav i IAS 1.91(c) Presentation of Financial Statements:
”(...) provide additional information which is not presented on the face of the financial statements but that is necessary for a fair presentation.”
IAS 1.91 er foreslått endret som følger (forslag til revidert IAS 1.97(c)):
”(...) provide additional information that is not presented on the face of the financial statements but is relevant to an understanding of the balance sheet, income statement, statement of changes in equity and cash flow statement.”
Den foreslåtte endringen skaper etter uvalgets oppfatning ingen konflikt i meningsinnhold.
Ved bestemmelsen i § 7-1 tredje ledd tillates det at opplysninger utelates når de ikke er av betydning for å bedømme stilling og resultat (unntak for enkelte opplysninger om selskapskapital og eiere samt opplysninger om ansatte, tillitsvalgte og ytelser til ledende personer mv). En slik presisering av vesentlighetsprinsippet anses å være i tråd med IAS/IFRS. Det fremgår av IAS 1.32 (forslag til revidert IAS 1.27) at angitte opplysningskrav kan unnlates når informasjonen ikke er vesentlig.
Utvalget foreslår følgende tilføyelse i bestemmelsens annet ledd første punktum:
”I tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat, jf. § 4-6,og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig.”
§ 7-2 Regnskapsprinsipper
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Det skal opplyses om datterselskap anvender andre regnskapsprinsipper enn de som anvendes i konsernregnskapet. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering, jf. § 4-1 nr. 5. Tilsvarende gjelder eventuell porteføljevurdering. Kontinuitet ved regnskapsføring av konserndannelse eller fusjon skal opplyses og begrunnes.”
Utvalget foreslår i avsnitt 9.3.2 en endring i grunnleggende prinsipper, slik at prinsippanvendelsen i selskapsregnskapet og konsernregnskapet kan være forskjellig. Ulik anvendelse av prinsipper i konsernregnskapet og selskapsregnskaper som inngår i konsernet er drøftet i avsnitt 11.5.2, og det påpekes at adgang til ulik prinsippanvendelse krever en endring av noteopplysningskravet i § 7-2.
Lovbestemmelsens innhold for øvrig er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS.
Utvalget foreslår at bestemmelsen endres slik at den inkluderer et eksplisitt opplysningskrav knyttet til anvendte prinsipper for inntektsføring. Dette er begrunnet i prinsippenes sentrale betydning for bedømmelse av foretakets resultat og finansielle stilling. Den senere tids ”regnskapsskandaler” som blant annet har vært knyttet til anvendte prinsipper for inntektsføring, bekrefter etter utvalgets mening behovet for et slikt eksplisitt krav. Utvalget anser ikke at et slikt krav er i strid med IAS/IFRS. I IAS 1 fremkommer inntektsføringsprinsipper som første element i en opplisting over de ”accounting policies” man som et minimum må vurdere å opplyse om.
Utvalget foreslår følgende endring i § 7-2:
Første punktum skal lyde:
”Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder prinsipper for inntektsføring og omregning av utenlandsk valuta.”
Tredje punktum skal lyde:
”Forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes.”
Ved utvalgets foreslåtte lovendringer har den regnskapspliktige langt større grad av valgadgang i prinsippanvendelsen enn tidligere. Dette forholdet setter store krav til opplysninger om anvendte prinsipper, og utvalget vil understreke betydningen av opplysningskravet i relasjon til de foreslåtte valgmuligheter.
§ 7-3 Virkning av endring av regnskapsprinsipp mv.
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer. Sammenligningstall og omarbeiding av disse skal forklares.”
Lovbestemmelsens innhold er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS. Gjeldende ordlyd i § 7-3 kan opprettholdes.
Bestemmelser om samme området etter IAS/IFRS fremkommer i IAS 8 Net Profit or Loss for the Period, Fundamental Errors and Changes in Accounting Policiesfra IAS 8.41 og utover (foreslåtte endringer i forslag til revidert IAS 8.9 og utover). Både foreslåtte og gjeldende bestemmelser er mer vidtrekkende enn krav etter § 7-3.
§ 7-4 Virkning av endring i konsernsammensetning
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Ved endring i konsernsammensetningen skal det gis opplysninger som muliggjør sammenligning med tidligere årsregnskap.”
Lovbestemmelsens innhold er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS. Gjeldende ordlyd i § 7-4 kan opprettholdes.
Bestemmelser om samme område fremkommer både i IAS 27 Consolidated Financial Statements and Accounting for Investments in Subsidiariesog IAS 35 Discontinuing Operations.
§ 7-5 Finansiell markedsrisiko
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Store foretak skal opplyse om finansiell markedsrisiko.”
Lovbestemmelsen er i utvalgets høringsnotat av 20. desember 2002 foreslått endret med virkning fra og med regnskapsåret 2004. Det foreslås i høringsnotatet et nytt første ledd med krav til opplysninger om finansielle derivater. Forslaget til nytt første ledd gjennomfører artikkel 42d bokstav c og artikkel 43 (1) bokstav a romertall II i fjerde direktiv (tilføyd gjennom direktiv 2001/65/EF). Gjeldende lovbestemmelse om at store foretak skal opplyse om finansiell markedsrisiko, foreslås i høringsnotatet som nytt annet ledd med den endring at opplysningene skal gis fordelt på arter av risiko.
Forslag til nytt første ledd følger av fjerde og syvende direktiv og må videreføres. Forslag til nytt annet ledd gjelder kun for store foretak. Da det ikke finnes tilsvarende direktivbestemmelser, foreslår utvalget at foreslått annet ledd ikke videreføres. Børsnoterte foretak må uansett følge IAS 32, ved utarbeidelse av konsernregnskapet, som inneholder langt mer detaljerte krav enn foreslått lovbestemmelse.
Bestemmelser om samme område fremkommer i IAS 32 Financial Instruments: Disclosure and Presentation.
§ 7-6 Enkelttransaksjoner
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal gis opplysninger om store enkelttransaksjoner.”
Bestemmelser etter IAS/IFRS om enkelttransaksjoner fremkommer i IAS 8.16 og i forslag til revidert IAS 1.80. Lovbestemmelsens innhold er ikke i konflikt med IAS/IFRS, men opplysningskravet følger ikke av direktivkrav og forslås derfor opphevet.
§ 7-7 Sammenslåing av poster i oppstillingsplanen
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Poster i oppstillingsplanen som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres.
§ 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.”
Bestemmelsen er knyttet til direktivets krav til oppstillingsplan, og pliktes gjennomført. Det er i kapittel 14 forslått en ny bestemmelse i § 7-11a for regnskapspliktige som ikke har spesifisert kostnader etter art, se avsnitt 14.1.
§ 7-8 Salgsinntekter
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Salgsinntekter skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked.”
Opplysningskrav etter IAS 14 Segment Reporting er mer omfattende enn krav som følger etter gjeldende § 7-8. Gjeldende ordlyd i § 7-8 kan opprettholdes.
§ 7-9 Langsiktige tilvirkningskontrakter
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om igangværende langsiktige tilvirkningskontrakter.”
Lovbestemmelsens innhold er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS. Bestemmelsen følger imidlertid ikke av direktivkrav, og utvalget foreslår at bestemmelsen fjernes. Krav om langsiktige tilvirkningskontrakter fremkommer av god regnskapsskikk, og kan videreutvikles i samsvar med IAS/IFRS.
Notekrav etter IAS/IFRS fremkommer i IAS 11.39-40 Construction Contracts.
§ 7-10 Varer
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Varer skal spesifiseres på råvarer, varer under tilvirkning og ferdigvarer. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.”
Lovbestemmelsens innhold er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS. Gjeldende ordlyd i § 7-10 kan opprettholdes.
Notekrav etter IAS/IFRS fremkommer i IAS 2.34 Inventories
§ 7-11 Lønnskostnader
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende. Det skal opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser.”
Lønnskostnader kreves spesifisert i henhold til direktivets oppstillingsplan. I regnskapslovens oppstillingsplan er lønnskostnader trukket sammen i èn post, og kravet om spesifikasjon av er en konsekvens av dette.
Kravet om slike opplysninger gjelder uavhengig av oppstilling etter funksjon eller art, og må videreføres slik det fremkommer i gjeldende bestemmelse. Det vises også til foreslått tilføyelse i § 7-11a, jf omtale i avsnitt 15.3.
Opplysningskravet i annet ledd om pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er et opplysningskrav i fjerde direktiv artikkel 43 nr. 1 (7) og syvende direktiv artikkel 34 nr. 7. Lovbestemmelsens innhold er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS.
Gjeldende ordlyd i § 7-11 foreslås opprettholdt.
§ 7-12 Anleggsmidler
Gjeldende bestemmelse lyder:
”For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:
anskaffelseskost med spesifikasjon av balanseførte lånekostnader knyttet til egentilvirkede anleggsmidler,
tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret,
samlede avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger, og
avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger i regnskapsåret.
Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.”
IAS 16 inneholder i utgangspunktet noteopplysningskrav som er mer omfattende enn kravene som følger av regnskapsloven. På ett punkt stiller imidlertid regnskapsloven opplysningskrav krav ut over krav som følger av IAS/IFRS. Dette gjelder balanseførte finansieringsutgifter knyttet til egentilvirkede anleggsmidler, hvor loven krever at disse skal spesifiseres akkumulert.
IAS krever opplysninger om balanseførte finansieringsutgifter, men opplysningskravet er mindre omfattende enn regnskapslovens krav i det IAS 23.29 (b) krever at balanseførte finansieringsutgifter i perioden skal spesifiseres. Bestemmelsen i § 7-12 innebærer at også tidligere års balanseførte finansieringsutgifter skal spesifiseres.
Fjerde direktiv artikkel 35 krever følgende opplysninger:
”Interest on capital borrowed to finance the production of fixed assets may be included in the production cost to the extent that it relates to the period of production. In that event, the inclusion of such interest under ”Assets” must be disclosed in the notes of the accounts.”
Etter utvalgets oppfatning er direktivets ordlyd ikke til hinder for at opplysningsplikten begrenses til årets balanseførte finansieringsutgifter. Med bakgrunn i utvalgets overordnede målsetting om at regnskapslovens opplysningskrav ikke skal være mer omfattende enn krav etter IAS/IFRS foreslår utvalget følgende lovendring i § 7-12:
Første ledd innledningen skal lyde:
”For hver post under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:”
Første ledd nr. 1 skal lyde:
”
anskaffelseskost med spesifikasjon av inneværende regnskapsårsbalanseførte finansieringsutgifterknyttet til egentilvirkede anleggsmidler,”
Lovbestemmelsens innhold for øvrig er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS.
§ 7-13 Varige driftsmidler
Gjeldende bestemmelse lyder:
”For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler skal det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. For hver post skal det opplyses om balanseførte leieavtaler. Det skal opplyses om årets tilgang av egentilvirkede varige driftsmidler.
Det skal opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivning og reversering av nedskrivning.
Dersom virkelig verdi av varig driftsmiddel er lavere enn 90 prosent av balanseført verdi, skal det begrunnes hvorfor nedskrivning ikke er foretatt.
Ved leie av varig driftsmiddel som ikke er balanseført skal det opplyses om årlig leie med tilsvarende spesifikasjon som i oppstillingsplanen for balansen.”
Etter § 7-13 tredje ledd skal det begrunnes hvorfor nedskrivning ikke er foretatt hvis virkelig verdi er lavere enn 90 pst. av balanseført verdi. IAS/IFRS har ingen tilsvarende opplysningskrav. Direktivene krever ikke slik opplysning.
Etter § 7-13 siste ledd skal det ved leie av varig driftsmiddel som ikke er balanseført, opplyses om årlig leie. IAS/IFRS ingen tilsvarende opplysningskrav. Direktivene stiller ikke krav om slik opplysning. Opplysningsplikten om leide driftsmidler er en videreføring av en tidligere aksjelovbestemmelse (jf. NOU 1995:30 kapittel 12).
Med bakgrunn i utvalgets overordnede målsetting om at regnskapslovens opplysningskrav ikke skal være mer omfattende enn krav etter IAS/IFRS, foreslår utvalget følgende lovendring i § 7-13:
Første ledd første punktum skal lyde:
”For hver post under varige driftsmidler skal det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan.”
Tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 7-14 Immaterielle eiendeler
Gjeldende bestemmelse lyder:
”For hver post innledet med arabertall under immaterielle eiendeler skal økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan opplyses.
Det skal opplyses om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter. Arten av forskning og utvikling som drives skal angis.
Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes.”
Forskning og utvikling
I henhold til fjerde direktiv artikkel 46 nr 2 (c) og syvende direktiv artikkel 36 nr 2 (c) skal det opplyses om foretakets aktiviteter innenfor områdene forskning og utvikling. Utvalget har ikke foreslått et eksplisitt krav om slike opplysninger i årsberetningen, og foreslår at § 7-14 skal inneholde krav til opplysninger om aktiviteter innenfor områdene forskning og utvikling.
Annet ledds første punktum har i første rekke betydning der den regnskapspliktige benytter seg av gjeldende adgang til å kostnadsføre utgifter til egen forskning og utvikling (utvalget foreslår i avsnitt 10.6 en endring i vurderingsregelen for utgifter til egen forskning og utvikling, slik at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres). IAS/IFRS har ikke tilsvarende opplysningskrav for kostnadsførte utgifter til egen forskning og utvikling. Opplysningskravene i IAS 38 Intangible Assetser knyttet til balanseførte poster, ikke til kostnadsførte utgifter.
Utvalget foreslår at § 7-14 annet ledd skal lyde:
”Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.”
Goodwill
Regnskapslovens krav om begrunnelse for avskrivning over 5 år for goodwill, avviker fra IAS/IFRS. IAS 22.88 krever begrunnelse ved avskrivningsperiode som overstiger 20 år. Som omtalt i kapittel 11, foreslår IASB vesentlige endringer i reglene for goodwill.
Etter fjerde direktiv artikkel 37 nr. 2 skal avskrivningsplan for goodwill utover 5 år begrunnes. Se nærmere om direktivreglene for goodwill i avsnitt 11.6.1.2. Det er ikke foreslått endring i direktivet knyttet til noteopplysningskrav for goodwill.
Utvalget foreslår i kapittel 11 endring i reglene for goodwill, slik at avskrivning på goodwill kan unnlates. Notekravet må ses i sammenheng med dette forslaget. Selv om det foreslåtte forbudet mot avskrivning fra IASB ikke er vedtatt, er det klare indikasjoner på dette vil bli en fremtidig løsning. Ved forutsetning om en slik løsning anser utvalget at gjeldende opplysningskrav ved avskrivningsperiode over 5 år kan bestå for foretak som velger å avskrive. Hvis avskrivning ikke lenger vil være en tillatt løsning etter IAS/IFRS er opplysningskravet knyttet til en løsning som avviker fra IAS/IFRS. Løsningen er tillatt, ikke påbudt. For foretak som ikke avskriver, vil ikke opplysningskravet være relevant. Ved et slikt resonnement vil konflikten mellom IAS/IFRS og direktivene være løst, og direktivets krav er oppfylt.
Regnskapsloven § 7-14 krever spesifikasjon av goodwill for hvert enkelt virksomhetskjøp. Ved bestemmelsen spesifiseres goodwill for hvert enkelt virksomhetskjøp i inneværende regnskapsår. Tilsvarende krav følger av IAS 7.40 Cash Flow Statements.
Lovbestemmelsens første ledd er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS.
Utvalget foreslår følgende lovendring i § 7-14:
Første ledd skal lyde:
”For hver post under immaterielle eiendeler skal økomisk levetid og valg av avskrivningsplan opplyses.”
Annet ledd skal lyde:
”Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.”
§ 7-15 Datterselskap, tilknyttet selskap mv.
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.
For datterselskap og tilknyttet selskap skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap. Dette gjelder likevel ikke datterselskap som er konsolidert eller er regnskapsført etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, eller tilknyttet selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.
Regnskapspliktig som er datterselskap, skal opplyse om firma og forretningskontor for morselskap som utarbeider konsernregnskap der den regnskapspliktige inngår i konsolideringen. Det skal opplyses hvor en kan få utlevert konsernregnskapene.
Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes.”
Utvalget foreslår ingen endring. Det vises til avsnitt 2.4.2.2 for nærmere omtale. Det vises også til avsnitt 15.3 der utvalget foreslår et nytt femte ledd i § 7-15.
§ 7-16 Investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden
Gjeldende bestemmelse lyder:
”For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.”
IAS/IFRS inneholder ikke tilsvarende krav, men utvalget finner ikke at direktivenes krav til opplysninger er lempet på dette punktet. Utvalget anser derfor at kravet må opprettholdes for å oppfylle direktivkravene.
§ 7-17 Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet
Gjeldende bestemmelse lyder:
”For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter § 5-8 første ledd, skal det opplyses om anskaffelseskost.”
Lovbestemmelsen er i utvalgets høringsnotat av 20. desember 2002 foreslått endret med virkning fra og med regnskapsåret 2004. Foreslått første ledd gjennomfører artikkel 42d bokstav a, b og d i fjerde direktiv (tilføyd gjennom direktiv 2001/65/EØF) vedrører opplysninger om virkelig verdi vurdering av finansielle instrumenter. Foreslått annet ledd gjennomfører kravet i artikkel 43 (1) nr 14 bokstav a i fjerde direktiv om å opplyse om virkelig verdi på finansielle derivater som ikke er vurdert til virkelig verdi (i regnskapet). Foreslått tredje ledd gjennomfører artikkel 43 (1) nr 14 bokstav b om at det skal gis opplysninger om finansielle anleggsmidler i de tilfeller balanseført verdi overstiger virkelig verdi som følge av den betingede nedskrivningsplikten.
Forslag til ny § 7-17 om virkelig verdi av finansielle instrumenter følger av fjerde direktiv og må videreføres i 2005. Det er likevel nødvendig å foreta en teknisk endring av bestemmelsen som følge av at vurderingsreglene for finansielle instrumenter som vurderes til anskaffelseskost er flyttet fra § 5-3 til § 5-8.
Bestemmelser om samme område fremkommer i IAS 32 Financial Instruments: Disclosure and Presentation.
Utvalget foreslår at § 7-17 skal lyde:
Ӥ 7-17. Virkelig verdi av finansielle instrumenter
For hver kategori av finansielle instrumenter som er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi, periodens resultatførte verdiendring, samt periodens verdiendring ført direkte mot egenkapitalen. Det skal i tillegg gis opplysninger om vesentlige forutsetninger som ligger til grunn for vurderingen, samt en spesifikasjon av endringer i fond for verdiendringer i løpet av regnskapsåret.
For finansielle derivater som ikke er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om virkelig verdi såfremt denne kan estimeres på en pålitelig måte. Opplysningene skal gis separat for hver kategori av finansielle derivater.
For finansielle eiendeler vurdert etter § 5-8 første og annet ledd der balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi, skal det opplyses om balanseført verdi og virkelig verdi av den enkelte eiendelen eller en hensiktsmessig gruppering av eiendelene. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor nedskrivning ikke er foretatt. Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for at verdifallet ikke er forbigående.”
§ 7-18 Aksjer og andeler i andre selskaper
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Aksjer og andeler i selskaper hvor den regnskapspliktiges eierandel er over 10 prosent eller investeringen utgjør mer enn 50 prosent av den regnskapspliktiges egenkapital, skal spesifiseres etter selskap dersom investeringen ikke omfattes av §§ 7-15 og 7-16. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap.”
Utvalget foreslår ingen endring. Det vises til avsnitt 2.4.2.2 for nærmere omtale.
§ 7-19 Fordringer
Gjeldende bestemmelse lyder:
”For hver post innledet med arabertall under eiendeler, skal det opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.”
Lovbestemmelsen gjennomfører kravet i artikkel 9 i fjerde direktiv om at det skal opplyses om fordringer som forfaller innen ett år etter balansedagen. Forslag til revidert IAS 1.49 krever at balansen enten skal klassifiseres etter inndelingen omløpsmiddel-/anleggsmiddel eller på grunnlag av likviditet. Uavhengig av hvilken klassifiseringsmetode som er valgt, skal alle balanseposter i henhold til forslag til revidert IAS 1.50 spesifiseres i forhold til hvor stor del av posten som forventes realisert innen ett år. Spesifikasjonen skal enten fremgå av balansen eller av notene. Samme valgfrihet synes også å foreligge etter direktivet. Utvalget foreslår derfor å endre kravet i § 7-19 tilsvarende.
Bestemmelser om samme område fremkommer i IAS 1 Presentation of Financial Statements og IAS 32 Financial Instruments: Disclosure and Presentation.
Utvalget foreslår følgende lovendring i § 7-19:
Første ledd første punktum skal lyde:
”Med mindre opplysningene gis i balansen skal det for hver post innledet med arabertall under eiendeler, opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.”
§ 7-20 Obligasjoner
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Obligasjoner skal spesifiseres etter debitorkategori og pålydende valuta. Det skal opplyses om balanseført verdi og markedsverdi.
Store foretak skal gi en oversikt over rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente.”
Kravet i første ledd til å opplyse om balanseført verdi og markedsverdi for obligasjoner er delvis overlappende med kravet i foreslått § 7-17 første ledd. Kravet til å spesifisere på debitorkategorier og valuta går imidlertid utover nevnte bestemmelse. Etter IAS 32 skal det for hver gruppe av finansielle eiendeler og annen eksponering for kredittrisiko gis opplysninger om kredittrisiko. Opplysningene som skal gis etter IAS 32 går utover kravet i regnskapsloven § 7-20, men det er ikke krav etter IAS 32 å opplyse om debitorkategorier, som kun krever informasjon om ”significant concentration of credit risk”. Det er heller ikke krav i IAS/IFRS til å spesifisere obligasjoner på valuta. Regnskapsdirektivene stiller ikke krav til å spesifisere obligasjoner på debitorkategorier og valuta. Utvalget foreslår at § 7-20 første ledd oppheves.
Kravet i annet ledd for store foretak til å gi en oversikt over rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente, er ikke regulert i regnskapsdirektivene. Etter IAS 32 skal det gis informasjon om renterisiko i utgangspunktet for hver gruppe av finansielle eiendeler og gjeld. Det skal gis informasjon om renteregulerings-tidspunkter eller eventuelt utløpsdato (maturity dates) dersom denne er tidligere. Videre skal det opplyses om effektiv rentesats når denne kan anvendes (when applicable). Utvalget foreslår at kravet i § 7-20 annet ledd oppheves.
§ 7-21 Gjeld
Gjeldende bestemmelse lyder:
”For hver post innledet med arabertall under gjeld, skal den del av gjelden som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, spesifiseres. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.
Er den regnskapspliktiges gjeld sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, skal det gis opplysninger om den gjeld sikkerheten gjelder og om balanseført verdi av de pantsatte eiendeler. Utlegg skal angis særskilt.
Det skal opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 6-2 D I nr. 3.
Store foretak skal for obligasjonslån, konvertible lån og langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner opplyse om avdragsstruktur, gjennomsnittlig rente og særlige vilkår.”
Kravet i første ledd om å spesifisere gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt for hver post innledet med arabertall under gjeld, gjennomfører artikkel 43 nr. 1 (6) i fjerde direktiv. Utvalget legger til grunn at bestemmelsen må opprettholdes
Kravet i annet ledd om å gi opplysninger om den gjeld som er sikret ved pant eller lignende gjennomfører artikkel 43 nr. 1 (6) i fjerde direktiv. Det er imidlertid ikke krav i direktivet til å gi opplysninger om balanseført verdi av pantsatte eiendeler, men et slikt krav finnes i IAS 32. Utvalget foreslår å fjerne kravet i § 7-21 annet ledd om å gi opplysninger om pantsatte eiendeler. Øvrige deler av § 7-21 annet ledd foreslås videreført.
Kravet i tredje ledd om å opplyse om hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 6-2 D I nr. 3, gjennomfører artikkel 42 i fjerde direktiv. Bestemmelser om samme område fremkommer i IAS 37 Provisions, Contingent Liabilities and Continget Asets. Utvalget legger til grunn at bestemmelsen må videreføres.
Kravet i fjerde ledd gjeldende for store foretak om å gi opplysninger om avdragsstruktur, gjennomsnittlig rente og særlige vilkår for spesifiserte typer av gjeld, er ikke regulert i regnskapsdirektivene. Etter IAS 32 er det krav til at det for hver klasse av finansiell gjeld gis informasjon om dets eksponering mot renterisiko, herunder informasjon om rentereguleringstidspunkter eller eventuelt utløpsdato (maturity dates) dersom denne er tidligere, samt om effektiv rentesats når denne kan anvendes (when applicable). Det er også krav til å gi opplysninger om signifikante betingelser og lignende som kan påvirke beløp, tidfesting og usikkerhet ved finaniselle instrumenters (herunder også gjeld) fremtidige kontantstrømmer. Utvalget foreslår at kravet i § 7-21 fjerde ledd oppheves.
Utvalget foreslår følgende lovendring i § 7-21:
Annet ledd første punktum skal lyde:
”Er den regnskapspliktiges gjeld sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, skal det gis opplysninger om de eiendeler som er stilt som sikkerhet og den gjeld sikkerheten dekker.”
Fjerde ledd oppheves.
§ 7-22 Mellomværende med foretak i samme konsern mv.
Gjeldende bestemmelse lyder:
”For hver post under fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.
Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.”
Utgangspunkt for bestemmelsen er fjerde direktiv artikkel 9 D II nr. 3 og C nr. 7 om spesifisering av balansen. Kravet er knyttet til oppstillingsplanen og må derfor opprettholdes. Se nærmere om direktivenes krav og utvalgets standpunkter i kapittel 14.
Også bestemmelsens annet ledd har utgangspunkt i direktivkrav. Utvalget anser ikke at lovbestemmelsens annet ledd er i konflikt med krav etter IAS/IFRS.
Gjeldende ordlyd i § 7-22 kan opprettholdes.
§ 7-23 Skattekostnad
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om beregning av skattekostnad og utsatt skatt eller utsatt skattefordel.”
Lovbestemmelsens innhold er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS. Gjeldende ordlyd i § 7-23 kan opprettholdes.
§ 7-24 Ekstraordinære inntekter og kostnader
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.”
I henhold til IAS 8.11 skal det opplyses om art og størrelse for hver enkelt ekstraordinær post. Slik tilleggsopplysning kan unnlates når den i stedet er gitt i resultatregnskapet. Krav etter regnskapsloven går derved ikke lenger enn IAS/IFRS men det uttrykkes eksplisitt at informasjonen i stedet kan gis direkte i resultatregnskapet. IASB foreslår i forslag til revidert IAS 1.78-79 å fjerne adgangen til å presentere poster som ekstraordinære.
Gjeldende § 7-24 gjennomfører krav etter fjerde direktiv artikkel 29 nr. 2.
Utvalget anser at gjeldende bestemmelse kan opprettholdes.
§ 7-25 Egenkapital
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om endringer i egenkapitalen i løpet av regnskapsåret. Det skal gis opplysning om innholdet i hver enkelt egenkapitaltransaksjon.”
Utvalget foreslår i kapittel 14 et nytt første ledd, slik at opptjent egenkapital kan spesifiseres i note. Videre foreslås en endring i bestemmelsens annet ledd, slik at opplysningene i stedet fremkommer i en egen oppstilling. Utvalget foreslår følgende lovendring i § 7-25:
Nytt første ledd skal lyde:
”Opptjent egenkapital skal spesifiseres i note.”
Nåværende første ledd blir nytt annet ledd, der nytt tredje punktum skal lyde:
”Opplysningene kan i stedet gis i en egen oppstilling i årsregnskapet, jf. § 3-2 første ledd.”
§ 7-26 Antall aksjer, aksjeeiere mv.
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten.
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates.
Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.
Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i tredje ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og deres personlig nærstående samt de enkelte ledende ansatte og deres personlig nærstående. Som personlig nærstående regnes:
ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med, og
foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 og 2 har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 annet ledd.”
Som nevnt innledningsvis til kapittel 15, følger ikke noteopplysningskravene for store foretak av direktivkrav, og utvalget foreslår en endring vedrørende særkravet for disse foretakene i bestemmelsens fjerde ledd.
Som bakgrunn for bestemmelsen refereres det i ot.prp. nr. 42 (1997-98), kapittel 15 til et innspill fra Oslo Børs som har påpekt at det bør være plikt, i hvert fall for store foretak, til også å opplyse om aksjer og andeler eiet av ledende ansatte. Departementet sluttet seg til vurderingen.
Utvalget har vurdert om kravet bør opprettholdes, for alle eller enkelte regnskapspliktige. Etter utvalgets mening bør kravet opplagt ikke stilles for små foretak. Når det gjelder børsnoterte foretak vil informasjon om primærinnsideres handel i selskapets aksjer inngå i en pliktig rapportering til Oslo Børs iht bestemmelsene i verdipapirhandelloven kap. 3. Etter bestemmelsen i verdipapirhandelsloven § 3-1 skal melding om handel gis straks, og senest innen børsens åpning den påfølgende dag. Melding om primærinnsiders handel vil være lett tilgjengelig for alle via Oslo Børs’ selskapsmeldingssystem. For enkelte foretak som i dag hører inn under gjeldende lovs definisjon av store foretak vil derimot ikke slik informasjon være like lett tilgjengelig. Utvalget har i kapittel 6 foreslått at gruppen ”store foretak” ikke opprettholdes. Det foreligger etter utvalgets mening ikke særlige forhold ved dette opplysningskravet som tilsier at man pålegger enkelte grupper av regnskapspliktige særskilte notekrav, på tvers av de foreslåtte kategorier av regnskapspliktige.
Etter utvalgets oppfatning bør kravet i fjerde ledd utgå.
Det vises til avsnitt 2.4.2.2 for omtale av øvrige opplysningskrav i bestemmelsen.
§ 7-27 Egne aksjer
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om endringer i egen beholdning og datterselskapenes beholdning av aksjer som er utstedt av selskapet. Det skal minst opplyses om:
bakgrunnen for erverv som har funnet sted,
antall aksjer som er ervervet og vederlag for aksjene,
antall aksjer som er avhendet og vederlag for aksjene.”
Utvalget foreslår en endring i kapittel 14. Det foreslås ingen endringer for øvrig, se avsnitt 2.4.2.2 for nærmere omtale av bestemmelsen.
Utvalget foreslår i kapittel 14 et nytt første ledd i § 7-27 om at spesifikasjon skal gis i note dersom egne aksjer ikke vises på egen linje under selskapskapital i balansen.
§ 7-28 Garantiforpliktelser
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.”
Lovbestemmelsens innhold er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS. Gjeldende ordlyd i § 7-28 kan opprettholdes.
§ 7-29 Andre forpliktelser
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om andre forpliktelser enn nevnt i § 7-28 som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike forpliktelser er sikret ved pant.”
Lovbestemmelsens innhold er ikke i konflikt med IAS/IFRS og kravene går etter utvalgets mening ikke lenger enn krav etter IAS/IFRS. Gjeldende ordlyd i § 7-29 kan opprettholdes.
§ 7-30 Antall ansatte
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret.”
Flere høringsinstanser har oppfordret til at årsverk innføres konsekvent som begrep i regnskapsloven istedenfor ansatte, da et stort antall næringsvirksomheter er basert på sesonghjelp og deltidsansatte. Antall årsverk i regnskapsåret vil ofte gi større informasjonsverdi enn gjennomsnittlig antall ansatte og være et mer entydig begrep.
Det vises til drøftelser av gjennomsnittlig antall ansatte og antall årsverk i avsnitt 5.1 om regnskapsplikt.
I henhold til IAS 1 kan foretaket velge å presentere gjennomsnittlig antall ansatte eller antall ansatte ved årsslutt (foreslått å bortfalle i forslag til revidert IAS 1).
Utvalgets flertall foreslår følgende endring av § 7–30:
Første ledd skal lyde:
”Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret angitt i årsverk.”
Medlemmet Voldnes foreslår at det skal opplyse om gjennomsnittlig antall ansatte og antall årsverk i regnskapsåret. Dette vil imøtekomme både behovet for informasjon om bransjer som i stor grad er sesongpregede og bransjer som benytter deltidsansatte.
§ 7-31 Ytelser til ledende personer mv.
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester.
Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.
Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis.
Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i annet ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.”
Bestemmelsen er vurdert i kapittel 17.
§ 7-32 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere mv.
Gjeldende bestemmelse lyder:
“Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen. Store foretak skal gi slike opplysninger spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.
Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 prosent av egenkapitalen etter balansen, skal spesifiseres. Som nærstående etter denne paragraf regnes:
ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken,
slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr. 1,
ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapslignende forhold med, noen som er nevnt i nr. 2,
foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 annet ledd.”
Bestemmelsen er vurdert i kapittel 17.
§ 7-33 Betingede utfall
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Det skal opplyses om forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall.”
Det er ikke nødvendig etter fjerde og syvende direktiv å kreve opplysninger om betingede utfall. Bestemmelsen bør etter utvalgets oppfatning utgå. Noteopplysningskrav følger av god regnskapsskikk, og disse bør videreutvikles i samsvar med IAS/IFRS.
§ 7-34 Utvinning av petroleum, kraftproduksjon mv.
Gjeldende bestemmelse lyder:
”Regnskapspliktig som har betydelig virksomhet innen utvinning av petroleum, kraftproduksjon eller gruvedrift, skal gi opplysning om antatte reserver og gjenværende utvinnings- eller utnyttelsesperiode, konsesjonsperiode og andre økonomiske betingelser. Det skal opplyses særskilt om framtidige utgifter til disponering og opprydding.”
Det er ikke nødvendig etter fjerde og syvende direktiv å kreve opplysninger om utvinning av petroleum og kraftproduksjon mv. Slik opplysningskrav foreligger heller ikke etter IAS/IFRS.
I merknader til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 42 (1997-98), kapittel 15) uttrykkes følgende:
”Det er ikke stilt særskilte krav etter regnskapslovgivningen eller selskapsdirektivene om å gi slike noteopplysninger. Utvalget påpeker at verdien av slike foretak avhenger av naturbestemte forhold, samt av juridiske og økonomiske rammebetingelser knyttet til ressursene, og mener at det derfor bør være en særskilt opplysningsplikt om disse forholdene. Utvalget uttaler videre at enkelte opplysninger som kreves i en slik note ikke er egnet for revisjon, og at slike opplysninger alternativt bør kunne gis i årsberetningen. Kredittilsynet og Norsk RegnskapsStiftelse mener opplysningene heller bør kreves i årsberetningen. Departementet er enig i utvalgets begrunnelse, og mener opplysningene bør gis i note.
Skattedirektoratet støtter en notebestemmelse for utvinning av petroleum mv.
Et mindretall i utvalget, Oljeindustriens Landsforening, NSRF, Oslo Børs og Gruppen av store industriforetak mener notekravet bør utgå. Oljeindustriens Landsforening uttaler:
'Det er ikke tilsvarende krav i IAS, US GAAP (unntatt antatte reserver) eller EU-direktivene. Det er uheldig at selskaper som opererer på norsk sokkel skal bli pålagt flere informasjonskrav enn det tilsvarende selskap må gjøre i andre land. Selskapene i oljeindustrien er internasjonalt orienterte og norske særkrav til opplysninger vil lett kunne føre til misforståelser og representerer etter OLFs mening en unødvendig merkostnad for selskapene.'
Departementet viser til at petroleumsvirksomhet er av særlig betydning i Norge, og mener dette taler for at det skal gis noteopplysninger om slik virksomhet. Videre vil opplysningene som skal gis etter den foreslåtte bestemmelsen normalt være av stor betydning for å bedømme stilling og resultat i de aktuelle foretakene.”
IAS-foretak vil ikke ha krav om slike opplysninger i sitt konsernregnskap. Dette forhold sammenholdt med utvalgets målsetting om ikke å gi krav om noteopplysninger som er strengere enn krav etter IAS/IFRS, tilsier at noteopplysningskravet bør utgå. Området skiller seg ut fra øvrige bestemmelser, i og med at IASB ikke har standarder mv som dekker denne typen virksomhet særskilt. Det kunne derfor være hensiktsmessig å gjøre et unntak fra målsettingen på dette området. Utvalget har likevel valgt å foreslå kravet fjernet. Dette er primært begrunnet i at IASB har startet opp arbeidet med standardsetting på området (”extractive industries”), opprettholdes noteopplysningskravet kan dette komme i konflikt med senere regler fra IASB. Videre anser utvalget at det uavhengig av område vil være urimelig å pålegge foretak som er utenfor børs et notekrav som går utover kravene som gjelder for børsnoterte foretaks konsernregnskap.
Utvalget er enig at noteopplysningskravet er av verdi for brukere, men anser at manglende direktivkrav, manglende krav fra IASB og derved fravær av slikt krav for børsnoterte foretaks konsernregnskap, veier tyngst i avgjørelsen om lovfesting. Utvalget foreslår at lovbestemmelsen utgår.
15.3 Utvalgets vurderinger og forslag – nye notekrav
Ny § 7-11a skal lyde:
Ӥ 7-11a. Spesifisering av driftskostnader etter art
Dersom driftskostnadene ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet, skal det opplyses om:
Lønnskostnad
Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.
§ 6–6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.”
Bakgrunn for bestemmelsen er omtalt i kapittel 14.
§ 7-15 nytt femte ledd skal lyde:
”I konsernregnskapet skal det opplyses om navnet på foretak der den regnskapspliktige selv eller gjennom datterselskaper eier så mange aksjer eller andeler at de representerer flertallet av stemmene i foretaket, men som ikke er datterselskap fordi det ikke foreligger bestemmende innflytelse.”
Bakgrunn for bestemmelsen er omtalt i kapittel 11.1.2
Nye §§ 7-17a og 7-17b skal lyde:
Ӥ 7-17a Virkelig verdi av investeringseiendommer
Dersom investeringseiendommer vurderes til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyttet og om vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på. Det skal videre opplyses i hvilken grad verdsettelsen bygger på ekstern takst.
Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet.
§ 7-17b Virkelig verdi av biologiske eiendeler
Dersom biologiske eiendeler og produkter produsert av slike vurderes til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyttet, og om vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på.
For hver gruppe av biologiske eiendeler skal det opplyses om beholdningskvanta ved periodens slutt og gjennomsnittsverdier per enhet. Det skal spesifiseres hvordan beholdningsendringer er fremkommet. For produkter produsert av biologiske eiendeler skal det opplyses om periodens produksjonskvanta.
Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet.”
Bakgrunn for bestemmelsene er omtalt i avsnitt 10.3.
15.4 Oppsummering av utvalgets forslag
§ 7-1 første ledd første punktum skal lyde:
”I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i §§ 7-2 til 7-32.”
Annet ledd første punktum skal lyde:
”I tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat, jf. § 4-6,og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig.”
§ 7-2 første punktum skal lyde:
”Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder prinsipper for inntektsføring og omregning av utenlandsk valuta.”
Tredje punktum skal lyde:
”Forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes.”
§ 7-5 skal lyde:
Ӥ 7-5. Finansielle derivater
Det skal gis opplysninger om egenskaper ved og omfang av finansielle derivater fordelt på kategorier av derivater. Opplysningene skal omfatte vesentlige betingelser og forhold som kan påvirke beløpsstørrelse, tidfesting og usikkerhet ved fremtidige kontantstrømmer.”
§ 7-9 oppheves.
Ny § 7-11a skal lyde:
”7-11a. Spesifisering av driftskostnader etter art
Dersom driftskostnadene ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet, skal det opplyses om:
Lønnskostnad
Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.
§ 6–6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.”
§ 7-12 første ledd innledningen skal lyde:
”For hver post under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:”
Første ledd nr. 1 skal lyde:
”
anskaffelseskost med spesifikasjon av inneværende regnskapsårsbalanseførte finansieringsutgifterknyttet til egentilvirkede anleggsmidler,”
§ 7-13 første ledd første punktum skal lyde:
”For hver post under varige driftsmidler skal det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan.”
Tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 7-14 første ledd skal lyde:
”For hver post under immaterielle eiendeler skal økomisk levetid og valg av avskrivningsplan opplyses.”
Annet ledd skal lyde:
”Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.”
§ 7-15 nytt femte ledd skal lyde:
”I konsernregnskapet skal det opplyses om navnet på foretak der den regnskapspliktige selv eller gjennom datterselskaper eier så mange aksjer eller andeler at de representerer flertallet av stemmene i foretaket, men som ikke er datterselskap fordi det ikke foreligger bestemmende innflytelse.”
§ 7-17 skal lyde:
Ӥ 7-17. Virkelig verdi av finansielle instrumenter
For hver kategori av finansielle instrumenter som er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi, periodens resultatførte verdiendring, samt periodens verdiendring ført direkte mot egenkapitalen. Det skal i tillegg gis opplysninger om vesentlige forutsetninger som ligger til grunn for vurderingen, samt en spesifikasjon av endringer i fond for verdiendringer i løpet av regnskapsåret.
For finansielle derivater som ikke er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om virkelig verdi såfremt denne kan estimeres på en pålitelig måte. Opplysningene skal gis separat for hver kategori av finansielle derivater.
For finansielle eiendeler vurdert etter § 5-8 første og annet ledd der balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi, skal det opplyses om balanseført verdi og virkelig verdi av den enkelte eiendelen eller en hensiktsmessig gruppering av eiendelene. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor nedskrivning ikke er foretatt. Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for at verdifallet ikke er forbigående.”
Nye §§ 7-17a og 7-17b skal lyde:
Ӥ 7-17a Virkelig verdi av investeringseiendommer
Dersom investeringseiendommer vurderes til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyttet og om vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på. Det skal videre opplyses i hvilken grad verdsettelsen bygger på ekstern takst.
Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet.
§ 7-17b Virkelig verdi av biologiske eiendeler
Dersom biologiske eiendeler og produkter produsert av slike vurderes til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyttet, og om vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på.
For hver gruppe av biologiske eiendeler skal det opplyses om beholdningskvanta ved periodens slutt og gjennomsnittsverdier per enhet. Det skal spesifiseres hvordan beholdningsendringer er fremkommet. For produkter produsert av biologiske eiendeler skal det opplyses om periodens produksjonskvanta.
Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet.”
§ 7-19 første ledd første punktum skal lyde:
”Med mindre opplysningene gis i balansen skal det for hver post innledet med arabertall under eiendeler, opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.”
§ 7-20 oppheves.
§ 7-21 annet ledd første punktum skal lyde:
”Er den regnskapspliktiges gjeld sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, skal det gis opplysninger om de eiendeler som er stilt som sikkerhet og den gjeld sikkerheten dekker.”
Fjerde ledd oppheves.
§ 7-25 nytt første ledd skal lyde:
”Opptjent egenkapital skal spesifiseres i note.”
Nåværende første ledd blir nytt annet ledd, der nytt tredje punktum skal lyde:
”Opplysningene kan i stedet gis i en egen oppstilling i årsregnskapet, jf. § 3-2 første ledd.”
§ 7-26 fjerde ledd oppheves.
§ 7-27 nytt første ledd skal lyde:
”Dersom egne aksjer ikke vises på egen linje under selskapskapital i balansen, må spesifikasjon gis i note eller i oppstilling av endringer i egenkapitalen.”
Nåværende første ledd blir nytt annet ledd.
§ 7-30 første ledd skal lyde:
”Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret angitt i årsverk.”
Medlemmet Voldnes foreslår at § 7-30 skal lyde:
”Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte og årsverki regnskapsåret.”
Regnskapsloven §§ 7-31 og 7-32 er omtalt i kapittel 17. § 7-33 og § 7-34 oppheves.