22 Økonomiske og administrative konsekvenser
22.1 Innledning
Retningsgivende for utvalgets arbeid har vært at regnskapsinformasjonen skal være relevant, pålitelig og sammenlignbar innen rammene av Norges internasjonale forpliktelser på regnskapsområdet. Kostnadene med å framskaffe regnskapsinformasjonen bør videre stå i et rimelig forhold til informasjonsverdien.
Forslagene til endringer i regnskapsloven inneholder til dels betydelige endringer i forhold til gjeldende lov. Utvalget er av den oppfatning at enkelte forslag vil gi lettelser både administrativt og økonomisk, mens andre forslag vil være mer byrdefulle både administrativt og økonomisk.
En rekke konsekvenser av endringer utvalget foreslår er knyttet opp til implementeringen av EF-forordningen om børsnoterte foretaks forpliktelser til regnskapsavleggelse i henhold til IAS/IFRS standarder. Implementeringsforpliktelsen følger av EØS-avtalen, og kan ikke unnlates. Det er etter utvalgets oppfatning klart at bruk av IAS/IFRS-regler vil påføre regnskapsavleggerne betydelige kostnader og administrative byrder, som ikke er av midlertidig karakter. Utvalget har tilstrebet ikke å pålegge de regnskapspliktige plikter utover minimumskravene i henhold til forordningen.
Utvalget har for øvrig ved evalueringen av loven lagt vekt på å foreslå forenklinger og valgadgang, der dette ansees forsvarlig. Det enkelte foretak vil da selv kunne avgjøre hvilke regler det vil anvende, og selv foreta en vurdering av om eventuelle merkostnader ved bruk av et regelsett fremfor et annet står i forhold til fordelene.
Det er vanskelig å tallfeste hva forslagene som fremmes som følge av evalueringen samlet sett vil bety av kostnadsreduksjoner eller økninger for næringslivet og det offentlige. Etter utvalgets syn vil imidlertid nytteverdien av forslagene overstige kostnadene.
Enkelte forslag vil også innebære valgadgang for det enkelte foretak
Oppfølgning, administrasjon og håndheving av lovforslaget vil også medføre administrative og økonomiske byrder, i det vesentlige for det offentlige og for de børsnoterte foretak som vil være underlagt særlig kontroll av regnskapsavleggelsen
22.2 Forslag om IAS-plikt for børsnoterte konsern
EU-forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandardene er en del av EUs politiske målsetning om å skape bedre rammebetingelser for et integrert, effektivt kapitalmarked i EU og EØS-området. Forordningen er ment å gi bedre kvalitet på årsregnskapene og sikre en høyere grad av sammenlignbarhet mellom regnskaper i hele det indre markedet. Investorer skal ikke bare kunne sammenligne et selskaps årsregnskaper gjennom flere år for å påvise tendenser i dens finansielle situasjon og resultater, men skal også kunne sammenligne forskjellige selskapers årsregnskaper med henblikk på en evaluering av deres relative finansielle situasjon og resultat, uavhengig av hvilket land innen EU/EØS-området selskapet er hjemmehørende i. Dette forventes å gi økt konkurranse og øke graden av fri bevegelse av kapital over landegrensene, og antas å bidra til at kapitalmarkedene fungerer mer effektivt, med lavere transaksjonskostnader og reduserte kapitalkostnader for selskapene som resultat.
Som nevnt innledningsvis vil børsnoterte foretak som må utarbeide konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS kunne få til dels betydelige kostnader samt administrative byrder knyttet til omlegging av regnskapssystemene og tilgang til kompetanse. Kostnadene forbundet med utarbeidelsen av de årlige konsernregnskapene forventes å øke. Dette vil gjelde også for foretak som ikke er forpliktet til å avlegge regnskaper i henhold til IAS/IFRS, men som vil benytte seg av adgangen til å gjøre dette helt eller delvis. Foretak som er datterselskaper i børsnoterte konsern vil enten måtte følge IAS/IFRS i så stor grad som mulig, eller omarbeide tall for bruk i konsernregnskap. Uansett hvilken metode som velges, vil dette medføre økte kostnader ved regnskapsavleggelsen både i form av systeminvesteringer, kostnader til kompetansehevende tiltak samt andre administrative meromkostninger. På grunn av den generelle dreiningen i børsnoterte konsern mot bruk av IAS, antas også andre foretak å ville bli påvirket til å avlegge mer ”IAS-inspirerte” regnskaper, noe som også vil øke kostnadene også for disse.
Ett medlem av utvalget går inn for å innføre IAS-plikt for alle konsernregnskaper. En slik plikt ville etter utvalgets oppfatning medføre betydelige kostnader, både enkeltvis og samlet, for den omfattende gruppen av regnskapspliktige som ikke vil ha plikt til å avlegge konsernregnskaper etter IAS/IFRSi henhold til flertallets forslag, uten at nytteverdien ville stå i forhold til kostnadene. Forslaget innebærer at plikt til å utarbeide konsernregnskap gjelder alle morselskap, også de som er små foretak. Særlig for de små foretakene vil de betydelige kostnadene forbundet med utarbeidelse av konsernregnskap etter IAS/IFRS ikke stå i forhold til nytteverdien.
For å sikre at alle børsnoterte selskaper i EU anvender de internasjonale regnskapsstandarder likt og konsekvent, er det nødvendig å redusere mulighetene for nasjonale variasjoner. Det er derfor forutsatt at håndhevingen av bruken av internasjonale regnskapsstandarder innen EØS-området skal skje i regi av et nasjonalt tilsynsorgan i hver enkelt medlemsstat. Utvalgets flertall foreslår at denne kontrollen legges til Oslo Børs under tilsyn av Kredittilsynet, et mindretall foreslår at Kredittilsynet selv skal utføre kontrollen. Denne håndheving av internasjonale regnskapsstandarder må uavhengig av hvilken løsning som velges forventes å få økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige og for børsnoterte foretak. Basert på antatt omfang av en slik kontroll og den kontroll Oslo Børs utfører i dag, anslår utvalget at kostnadene til slik håndheving vil kunne gjennomføres innen en ramme på 5 millioner kroner årlig. Det kan bli aktuelt å pålegge de børsnoterte foretakene å finansiere en slik håndhevingsordning.
Forordningen om bruk av internasjonale regnskapsstandarder antas etter utvalgets oppfatning å medføre et forholdsvis omfattende opplæringsbehov ikke bare for private virksomheter, men også for offentlige myndigheter. Det er etter utvalgets syn vanskelig å anslå kostnadsomfangetknyttet til en slik omstilling og opplæring.
22.3 Øvrige forslag
Utvalget foreslår generelt å endre regnskapslovens regler (og regnskapsstandarder) for kategorien øvrige foretak (foretak som verken anvender reglene for små foretak eller IAS) slik at disse er i samsvar med gjeldende IAS/IFRS. Dette kan bety at kategorien øvrige foretak vil få mer administrativt krevende regler bl.a. for regnskapsmessige verdivurderinger. Dette vil kunne bety økte utgifter til utarbeidelser av regnskaper.
Utvalget foreslår imidlertid å øke terskelverdien for små foretak, hvor to av tre følgende tre kriterier må være oppfylt: fra 40 til 60 mill. kroner i salgsinntekt, fra 20 til 30 mill. kroner i balansesum og 50 årsverk. Det medfører at flere vil få mulighet til å benytte forenklingsreglene for små foretak som anses som mindre byrdefulle både administrativt og økonomisk.
Det foreslås at små foretak skal kunne føre fisjon til kontinuitet. Videre er det foreslått å redusere notekravene for små foretak ytterligere, innenfor rammene av hva som kan tillates i forhold til EUs selskapsrettsdirektiver. Utvalget anser dette som mindre byrdefulle bestemmelser både administrativt og økonomiske i forhold til gjeldende regler.
Når det gjelder regnskapspliktige uten økonomisk formål anser utvalget at forslagene i utredningen er bedre tilpasset de spesielle regnskapsmessige problemstillinger som er typisk for disse regnskapspliktige, enn dagens regler. Det antas derfor at forslagene vil kunne medføre både administrative og økonomiske lettelser for denne typen regnskapspliktige.
Utvalget foreslår at det gis valg mellom en arts- og en funksjonsinndeling i oppstillingsplanene i samsvar med EFs fjerde selskapsrettsdirektiv. For foretak som benytter seg av funksjonsinndelt oppstillingsplan, vil det kunne medføre krav om særskilt regnskapsrapportering til Statistisk Sentralbyrå.
Utvalget går inn for å utvide plikten til å sende inn årsregnskapet til Regnskapsregisteret til å gjelde alle regnskapspliktige. Dette får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for de regnskapspliktige, men vil kunne medføre økte driftskostnader og økte administrative oppgaver for Regnskapsregisteret. Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser de øvrige forslagene som berører offentlighet og innsendelse av regnskapene medfører, er usikkert.
Utvalgets forslag til endringer i regelverket vil gi det standardsettende organ en annen rolle enn i dag. Kostnadene forbundet med standardsetting antas å ville øke som følge av den antatte økningen i oppgaver for organet, uten at det lar seg gjøre å tallfeste dette eksakt. Basert på dagens standardsetting, antas imidlertid en årlig kostnad i størrelsesorden 5 millioner kroner å kunne indikere et nivå.