4 Miljørapportering

4.1 Kommisjonens rekommandasjon om regnskapsmessig behandling av miljøspørsmål

Kommisjonens rekommandasjon av 30. mai 2001 om regnskapsføring, vurdering og offentliggjøring av miljøspørsmål i foretakenes årsregnskaper og årsberetninger omfatter krav til regnskapsføring, vurdering, samt opplysninger i årsberetning eller i noter. Anbefalingen gjelder alle foretak som er omfattet at fjerde og syvende direktiv, med enkelte lettelser for små foretak, jf. fjerde direktiv artikkel 11 og 27.

Det er i fortalen til anbefalingen vist til at det er vanskelig å sammenligne virksomheter når det ikke finnes harmoniserte autorative retningslinjer for regnskaper på miljøområdet. Videre fremgår det at regnskapsbrukerne har behov for opplysninger om betydning av virksomhetens miljørisikoer og –forpliktelser for dens økonomiske stilling, samt om virksomhetens holdning til miljøet og miljømessige resultater i den utstrekning det påvirker virksomhetens økonomiske situasjon. Formålet med anbefalingen er å sikre at relevante og pålitelige miljøopplysninger inngår i årsregnskapene og årsberetningen på en måte som supplerer de mer detaljerte og omfattende separate miljørapporter. Anbefalingen tar sikte på å veilede om hvordan fjerde og syvende direktiv skal anvendes på miljøspørsmål. Bestemmelsene i anbefalingen skal være forenlige med internasjonale regnskapsstandarder (IAS), og da særlig IAS 36 Impairment of Assets (verdiforringelse av eiendeler) og IAS 37 Provisions, Contingent Liabilities and Contingent Assets (avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler).

Anbefalingens kapittel 2 inneholder definisjoner av miljø og miljøutgifter. I anbefalingens kapitel 3 er det gitt nærmere regler om regnskapsføring og vurdering av miljøutgifter og miljøforpliktelser, herunder:

• om balanseføring av miljøforpliktelser, der kravet til balanseføring synes å knytte seg opp mot definisjon av gjeld (i IASBs framework)

• om betingede miljøforpliktelser

• om motregning av forpliktelser og forventet refusjon

• om balanseføring av miljøutgifter

• om verdiforringelse

• om måling av miljøforpliktelser, herunder bestemmelser om bruk av beste estimat, hva som skal inkluderes i målingen

• om avsetninger til reetablering av området og demontering

• om neddiskontering av langsiktige forpliktelser

Anbefalingens kapittel 4 omtaler detaljerte krav til offentliggjøring av opplysninger i henholdsvis årsberetning, balansen og i notene. Fanebestemmelsen er at miljøopplysninger skal offentliggjøres i det omfang de er vesentlige for virksomhetens økonomiske resultat eller stilling. I årsberetningen anbefales opplysninger om:

• den strategi og de programmer virksomheten har utviklet på miljøbeskyttelsesområdet

• de forbedringer som er skjedd på miljøbeskyttelsesområdet etter innføringen av strategien

• i hvilken grad miljøtiltak er i overensstemmelse med gjeldende lovgivning eller foreslåtte lovendringer

• kvantitativ informasjon om virksomhetens miljøresultater, hvis relevant henvisning til egen miljørapport, hvis en slik rapport finnes

I balansen skal avsetninger føres under posten for andre avsetninger.

I notene skal det i overensstemmelse med fjerde og syvende direktiv gis opplysninger om

• regnskapsprinsipp og vurderingsmetoder som er anvendt i miljøspørsmål,

• ekstraordinære miljøkostnader som er resultatført

• detaljerte opplysninger om balanseførte miljøavsetninger

• betingede miljøforpliktelser

Utover kravene i fjerde og syvende direktiv skal det gis opplysninger om følgende forhold:

• en beskrivelse av hver vesentlige miljøforpliktelses karakter og redegjørelse av tidspunkt og betingelsene for oppfyllelse

• dersom avsetningen er beregnet ved neddiskontering, skal forskjellen mellom nåverdi og nominell verdi, samt diskonteringssatsen opplyses

• avsetningsmetode for langsiktige forpliktelser

• størrelsen på miljøkostnadene og hvordan størrelsen er beregnet

• størrelsen på balanseførte miljøutgifter

• evt betydelig utgifter til bøter og erstatning fra manglende overholdelse av miljøbestemmelser

• offentlige inngrep i forbindelse med miljøbeskyttelse

4.2 Utvalgets vurderinger og forslag

Kommisjonens anbefaling inneholder en rekke bestemmelser om balanseføring og vurdering av miljøforpliktelser, kostnadsføring av miljøutgifter, samt bestemmelser om noteopplysninger. Anbefalingen tar sikte på å gi veiledning om hvordan fjerde og syvende rådsdirektiv (78/660/EØF og 83/349/EØF) skal anvendes på miljøspørsmål. Bestemmelsene i anbefalingen kan avvikes såfremt direktivene tillater det.

Kommisjonen ønsker på denne måten, gjennom anbefalingen som ikke er rettslig bindende, å øke omfanget av miljørapportering og kvaliteten på slike opplysninger. Anbefalingen om regnskapsmessig verdivurdering blir vurdert i kapittel 9 om vurderingsregler. Regnskapslovens krav til opplysninger om miljø i årsberetningen er omtalt i kapittel 16 om årsberetning.

Norsk RegnskapsStiftelse utga i oktober 1996 et diskusjonsnotat om ”rapportering av miljøutgifter og andre miljøforhold”. Norsk RegnskapsStiftelse angir at formålet med diskusjonsnotatet er å drøfte problemstillinger vedrørende regnskapsmessig rapportering av miljøutgifter, og peke på mulige løsninger. Notatet fokuserer på de problemer som er spesielle for miljøutgifter, men retter seg ikke mot spesielle bransjer. Spesifikasjonen av miljøutgifter og informasjon om miljømessige problemstillinger med tilhørende tiltak vil være av interesse for å vurdere et foretaks finansielle og operative risiko. Ulike regnskapsbrukere har derfor fremsatt forventninger til foretak om å gi opplysninger om miljøforhold. Norsk RegnskapsStiftelse gir videre uttrykk for at notatet er begrenset til opplysninger i årsberetning, resultatregnskap, balanse og noter. Det omhandler ikke innholdet i spesielle miljørapporter som kan være en del av årsrapporten eller utgitt som en separat rapport. Slike miljørapporter kan likevel danne grunnlag for de opplysninger som inntas i årsberetningen og regnskapet ellers.

Utvalget anser at rekommandasjonen gir et godt grunnlag for bedre håndtering av miljøspørsmål i årsregnskapet og årsberetningen. Utvalget legger vekt på at en slik anbefaling på europeisk nivå bidrar til lik regnskapsføring i flere land. Etter utvalgets vurdering vil det derfor være en fordel om løsningene i rekommandasjonen får gjennomslag blant norske foretak. Rekommandasjonen har etter utvalgets oppfatning mer karakter av å være standard slik at den i utgangspunktet ikke egner seg som lov eller forskriftsbestemmelser. Utvalget tilrår at en søker å gi rekommandasjonen gjennomslag ved å sørge for at den blir kjent for de regnskapspliktige og at de oppfordres til å følge anbefalingene. Initiativet bør komme fra Finansdepartementet som forvalter EØS-forpliktelsene om regnskap.

Dersom det skal utvikles en egen norsk regnskapsstandard om regnskapsmessig behandling av miljøspørsmål, antar utvalget at EU-kommisjonens rekommandasjon, samt Norsk RegnskapsStiftelses diskusjonsnotat, vil være del av grunnlaget for en standard.