1 Sammendrag, mandat mv.
1.1 Bakgrunnen for utredningsarbeidet
Bakgrunnen for utredningsarbeidet er Stortingets vedtak 19. juni 1998 om at regnskapsloven skulle evalueres etter tre regnskapsår, og den internasjonale utvikling på regnskapsområdet som har funnet sted i denne perioden.
Norge er etter EØS-avtalen forpliktet til å gjennomføre ny EF-rett som er av betydning for det indre marked. Regnskapsretten er et slikt rettsområde. Rådet og Europaparlamentet vedtok 19. juli 2002 forordning om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (heretter ”IAS-forordningen”) med en plikt for børsnoterte foretak til å avlegge konsernregnskaper etter de internasjonale regnskapsstandardene IAS/IFRS fra 2005. Det er i tillegg vedtatt tilpasning av EFs regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsrettsdirektiv) til IAS-rapportering.
Plikten til bruk av IAS/IFRS for enkelte foretak har gjort at utvalget har foretatt en gjennomgang av regnskapsloven for å se om det for andre foretak vil være mulig å utarbeide et årsregnskap etter IAS/IFRS innen lovens rammer. Utvalget har vurdert om og i hvilken utstrekning det skal foreslås lovendringer for å åpne for en slik mulighet ut over de lovendringer som følger av ovennevnte evaluering av loven.
1.2 Sammendrag
I dette avsnittet gis et sammendrag av de viktigste endringer som utvalget foreslår. Den komplette fremstilling av forslagene er gitt i de enkelte kapitler og i kapitlet om lovforslag.
Kapittel 2 Norsk regnskapsregulering
I kapittel 2 er det gjort rede for hvordan norsk regnskapsregulering etter utvalgets oppfatning kan utformes. Utgangspunktet er den nåværende regnskapsregulering, EUs endrede regler ved moderniseringsdirektivet og IAS-forordningen, og endringer som utvalget finner ønskelige etter en evaluering av gjeldende regelverk.
Grunnlaget for utvalgets arbeid med hensyn til å tilpasse norsk rett til EF-retten har først og fremst vært Råds- og europaparlamentsforordning nr. 1606/2002/EF (IAS-forordningen). Forordningen innfører et system for bruk av internasjonale regnskapsstandarder i EU. Men også direktivendringene som tar sikte på å tilpasse EF retten til IAS/IFRS, er det tatt hensyn til.
Forordningens system er pliktig for konsernregnskapet i foretak med børsnoterte verdipapirer. Området for den pliktige bruk av IAS-forordningens system, og der hvor nasjonale myndigheter etter IAS-forordningen krever eller tillater bruk av dette system, betegnes i utredningen som ”forordningslinjen”. Det vil her ikke være anledning for norske myndigheter til å begrense foretakenes regnskapsmessige valg etter IAS/IFRS. Det vil normalt heller ikke være anledning til å oppstille tilleggskrav. Norske myndigheter står derimot friere til å utforme regelverket etter norske forhold utenfor det område IAS-forordningen gjelder eller gjøres gjeldende for. Men også på dette område er en tilpasning til de internasjonale standarder et viktig mål. En slik oppdatering av norsk regnskapsregulering betegnes i utredningen som ”moderniseringslinjen”. Et mindretall (I) foreslår en minimumstilpasning av regnskapsloven som kan oppnås ved et klarere skille mellom reguleringen av selskapsregnskapet og konsernregnskapet.
Utvalget har i tillegg gjennomført en evaluering av regnskapsregelverket. Dette har skjedd ved en høring og ved andre innspill utvalget har mottatt. Utvalgets inntrykk er at høringsinstansene i det alt vesentlige er fornøyd med strukturen i regelverket, dvs. en rammelov som er forsterket ved bruk av regnskapsstandarder. Denne oppfatning deles i hovedsak av utvalget. Fire medlemmer viser til at regnskapslovens oppbygging bør endres ut fra hensynet til små- og mellomstore foretak.
Når det gjelder regelverkstrukturen foreslår utvalget at IAS-forordningens system gjennomføres som lov ved en henvisning. De enkelte regnskapsstandarder som fastsettes etter IAS-forordningens system gjennomføres i Norge ved forskrift med hjemmel i regnskapsloven.
Børsnoterte foretak må avgi sitt konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS. For andre foretaks konsernregnskap tillates bruk av IAS/IFRS. Derimot foreslår utvalget ikke å tillate bruk av IAS/IFRS for selskapsregnskapet for noen regnskapspliktige innenfor forordningslinjen. Et mindretall på tre foreslår å tillate IAS/IFRS i selskapsregnskapet. Det er imidlertid enighet i utvalget om å utnytte adgangen etter IAS-forordningen artikkel 9 til å utsette til 2007 plikten for visse børsnoterte foretak til å følge IAS/IFRS. Ett medlem foreslår et klarere skille mellom selskaps- og konsernregnskapet slik at alle konsern, også små, skal avlegge konsernregnskap i henhold til IAS-forordningens system, mens alle selskapsregnskaper skal avlegges i henhold til regnskapsloven, etter at det er tatt hensyn til pålagte minimumstilpasninger.
Utvalget mener at regnskapsloven fortsatt bør være en rammelov og tilpasses IAS/IFRS innen rammen av regnskapsdirektivene. Behovet for løpende tilpasning av norsk regnskapsregulering til internasjonale regnskapsstandarder tilsier at loven suppleres med standardsetting. IAS/IFRS bør etter utvalgets oppfatning være retningsgivende for utviklingen av norske regnskapsstandarder. Norske regnskapsstandarder skal ha sin rettslige forankring i kravet til god regnskapsskikk og at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde, og ensartet og konsistent prinsippanvendelse.
Utvalgets forslag innebærer at loven ikke vil være til hinder for at små foretak kan velge å følge de regnskapsløsninger som gjelder for større foretak. Slike valg må gjøres innen rammen av regnskapsloven og være systematiske. Hensynet til forenklinger for små foretak bør fortsatt tillegges en særlig vekt ved utviklingen av regnskapsstandardene.
Kapittel 3 Kontroll med finansiell rapportering (enforcement)
En sentral del av EUs strategi for bedre finansiell rapportering er at det skal benyttes et felles sett av standarder for finansiell rapportering. Et viktig virkemiddel er at det innføres en streng kontroll av de regnskapspliktiges bruk av standardene. Utvalget foreslår at kontrollen skal gjelde de børsnoterte selskapers finansielle rapportering. Det er utvalgets forståelse at Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å innføre tiltak som er egnet til å sikre EF-forpliktelser knyttet til finansiell informasjon. Det er imidlertid et norsk anliggende hvorledes ordningen organiseres og hvor store ressurser som skal anvendes. En slik kontrollordning vil etter utvalgets mening kunne innføres i Norge uten bruk av store ressurser. Fordelene blant annet i form av større tillit blant investorene, vil kunne oppveie kostnadene.
EU-kommisjonen har uttalt at Committee of European Securities Regulators (CESR) skal ha en sentral rolle i utforming og innføring av en effektiv oppfølging av de utstedende foretaks finansielle informasjon. Kredittilsynet representerer Norge i denne komiteen. Komiteen har i 2003 vedtatt et sett av prinsipper for organisering og gjennomføring av kontrolltiltakene. Prinsippene representerer en gjennomarbeidet løsning som dekker kontrollbehovene. I tillegg mener utvalget det er viktig at Norge innfører en kontrollordning som er kjent og forstått av utenlandske investorer. Dette vil styrke tilliten til det norske verdipapirmarkedet og dermed bidra til et bedre fungerende marked. På denne bakgrunn anbefaler utvalget at prinsippene utarbeidet av CESR legges til grunn for utformingen av den norske kontrollordningen.
Det følger av CESR-prinsippene at kontrollordningen skal styres av en overordnet administrativ myndighet som er uavhengig av politiske myndigheter og markedsaktører. Dette er ikke til hinder for at den praktiske gjennomføring delegeres til et annet organ underlagt tilsyn fra den overordnede myndighet. Utvalget foreslår at Kredittilsynet forestår den overordnede myndighet. Utvalget har imidlertid ikke kunnet samle seg om et felles forslag for plassering av ansvaret for den praktiske gjennomføring. Et flertall på åtte medlemmer foreslår at ansvaret for gjennomføring legges til Oslo Børs ASA, mens et mindretall på fem medlemmer foreslår at Kredittilsynet skal ha et samlet ansvar for kontrollordningen. To medlemmer har avstått fra å ta stilling til plasseringen av ansvaret for gjennomføring.
Uansett plasseringen av ansvaret for gjennomføring foreslår utvalget at det opprettes et rådgivende ekspertutvalg som skal vurdere mulige brudd på de internasjonale standarder for finansiell informasjon. Utvalget bør konsulteres når kritikk kan bli rettet, eller sanksjoner iverksatt, mot et børsnotert foretak. Medlemmene av ekspertutvalget bør oppnevnes av overordnet myndighet etter forslag fra eksterne brukergrupper.
Kapittel 4 Miljørapportering
Dersom det skal utvikles en egen norsk regnskapsstandard om miljøspørsmål, legger utvalget til grunn at EU-kommisjonens rekommandasjon av 30. mai 2001 om regnskapsføring, vurdering og offentliggjøring av miljøspørsmål i foretakenes årsregnskaper og årsberetninger vil være del av grunnlaget for en standard. Utvalget anbefaler at Finansdepartementet gjør rekommandasjonen kjent og at det oppfordres til å følge den.
Kapittel 5 Alminnelige bestemmelser
Utvalget foreslår at regnskapsloven tilføyes en bestemmelse med direkte henvisninger til regnskapsplikt i særlovene for å bedre oversikten i regnskapsloven over hvem som har regnskapsplikt.
I gjeldende lov er beløpsgrenser i form av salgsinntekt og verdi av eiendeler fastsatt uten regel om justering for å ta høyde for endringer i pengeverdi. Det foreslås pengeverdijustering av beløpsmessige grenser. Utvalget foreslår videre at det innføres regler for inntreden og opphør av regnskapsplikt for regnskapspliktige med terskelverdier for regnskapsplikt, det vil si enkeltmannsforetak, enkelte ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, samvirkeforetak og foreninger. Reglene foreslås tilsvarende utformet som ved overgangen fra små til øvrige foretak. Flertallet foreslår videre at antall ansatte erstattes med antall årsverk som kriterium for terskelverdier, både når det gjelder grenser for regnskapsplikt og for små foretak. Et mindretall (I) foreslår at antall ansatte, i betydningen personer tilknyttet virksomheten, videreføres i lovbestemmelsene som regulerer når regnskapsplikt inntrer.
Utvalgets flertall foreslår at årsregnskapsplikten for indre selskaper fjernes. Et mindretall (I) foreslår at regnskapsplikten for indre selskap opprettholdes i tråd med gjeldende regler.
Utvalget foreslår at årsregnskapsplikten for utenlandske foretak som periodevis utøver eller deltar i virksomhet på norsk kontinentalsokkel oppheves, men at skattemyndighetene bør ha anledning til å pålegge revisjonsplikt eller attestasjon av revisor på ligningsskjemaer.
Utvalget foreslår en begrenset utvidelse av adgang til å benytte et annet regnskapsår enn kalenderåret slik at avvikende regnskapsår kan benyttes dersom dette på grunn av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets informasjonsverdi. Utvalgets flertall foreslår videre en forskriftsadgang for unntak fra krav om norsk språk i årsberetningen. Et mindretall (l) foreslår å opprettholde gjeldende regel om krav til norsk språk i årsberetningen. Når det gjelder regnskapsvaluta foreslår flertallet at det gis adgang til å velge funksjonell valuta som regnskapsvaluta også for selskapsregnskapet. Et mindretall (I) foreslår at gjeldende regel med krav til norske kroner som regnskapsvaluta videreføres.
Kapittel 6 Differensiering for regnskapspliktige som ikke omfattes av EØS-forordningen
Gjeldende regnskapslov skiller mellom små, store og øvrige foretak. Regnskapslovens bestemmelse om store foretak vil etter utvalgets forslag bortfalle. Det foreslås at ASA ikke kan følge reglene for små foretak.
Det foreslås å regulere opp de beløpsmessige grensene for små foretak til 60 millioner kroner i salgsinntekt og 30 millioner i balansesum. Det foreslås videre pengeverdijustering av beløpsmessige grenser hvert femte år. Et mindretall (l) foreslår å videreføre gjeldende terskelverdier for små foretak.
Utvalgets flertall foreslår at antall ansatte erstattes med antall årsverk i § 1-6. Dette er en presisering av gjeldende rett. Et mindretall (l) foreslår å beholde antall ansatte i lovbestemmelsen.
Det foreslås enkelte endringer av reglene når det gjelder inntreden og opphør av retten til å benytte forenklingsreglene.
Ut fra en samlet vurdering foreslår utvalgets flertall at gjeldende regler om konsernregnskapsplikten, med unntak fra konsernregnskapsplikt for små foretak, opprettholdt. Et mindretall (I) foreslår at små foretaks unntak fra konsernregnskapsplikt opphører.
Kapittel 7 Nærmere om regnskapsregler for små foretak
Formålet med forenklinger for små foretak er å redusere disse foretakenes ressursbruk til utarbeidelse av årsregnskap. Det er således en målsetting at forenklinger tillates innenfor det som er forsvarlig ut fra brukernes informasjonsbehov. Utvalget foreslår å videreføre regnskapslovens system med forenklinger og unntak for små foretak.
Det er utvalgets inntrykk at overgangen fra små til øvrige foretak er byrdefull, og medfører ekstra kostnader for regnskapsprodusentene. Det foreslås derfor regler som forenkler overgang fra små foretak til øvrige foretak.
Utvalget foreslår at det presiseres i § 4-1 at små foretak kan unnlate å ta hensyn til sikring. Utvalget foreslår at små foretak alltid skal kunne velge kontinuitet ved fisjon.
Utvalget foreslår at små foretak, uavhengig av endringer i reglene for øvrige foretak, fortsatt kan velge å foreta ordinære avskrivninger av goodwill, unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning og velge mellom kostnadsføring eller balanseføring av utgifter til utvikling.
Utvalget legger opp til en videreføring av at små foretak kan vurdere finansielle instrumenter og varebaserte kontrakter med finansielt oppgjør i henhold til generelle vurderingsregler.
Når det gjelder notekravene og årsberetning til små foretak foreslås det også enkelte ytterlige forenklinger. Det foreslås i utgangspunktet å oppheve de krav som ikke følger av direktivene, men i noen tilfeller er det av ulike hensyn likevel valgt å beholde slike krav.
Utvalgsflertallet et er kommet til at små foretak bør kunne anvende reglene for øvrige foretak og børsnoterte foretak delvis eller fullt ut, men ikke slik at det gis anledning til å velge deler av eller enkeltløsninger innenfor en standard.
I en særmerknad fra fire medlemmer er lovens struktur kommentert spesielt. Det prinsipielle utgangspunkt er at loven bør utformes med utgangspunkt i kravene for små foretak.
Kapittel 8 Regnskapspliktige uten økonomisk formål
Utvalget foreslår at regnskapspliktige organisasjoner kan fravike de grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling, når dette kan anses som god regnskapsskikk for regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål.
I tillegg foreslår utvalget et unntak som vil kunne åpne for at en aktivitetsbasert oppstillingsplan kan benyttes for resultatregnskapet. Organisasjoner foreslås videre å kunne gjøre ytterligere avvik fra oppstillingsplanene i regnskapsloven, når dette kan anses som god regnskapsskikk for regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål.
Utvalget ser på flere områder behov for veiledning i god regnskapsskikk i en egen standard for regnskapspliktige uten økonomisk formål. En slik standard er videre en forutsetning for å gi de foreslåtte unntak et reelt og konkret innhold. Standardsetter oppfordres derfor å gi utvikling av en egen regnskapsstandard for regnskapspliktige uten økonomisk formål høy prioritet.
Kapittel 9 Grunnleggende regnskapsprinsipper (GRP)
Utvalget går i kapittel 9 inn for å beholde grunnleggende regnskapsprinsipper i regnskapsloven. Det foreslås imidlertid endringer i prinsippene for å unngå konflikter med IASBs regelverk, herunder det balanseorienterte rammeverket. Konkret foreslår utvalgets flertall at det skal gjøres unntak fra sammenstillingsprinsippet når det er i samsvar med god regnskapsskikk; det vil si når balansedefinisjonene overstyrer sammenstillingen. Et mindretall (I) foreslår en videreføring av gjeldende resultatorienterte rammeverk når det gjelder selskapsregnskapet.
Utvalget foreslår videre at virkning av endring i regnskapsestimater skal (mot tidligere kan) utsettes når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Det foreslås at forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn så lenge det ikke er overveiende sannsynlig (mot tidligere sannsynlig) at virksomheten avvikles. Utvalget ønsker å oppheve kravet om ensartet prinsippanvendelse i konsern- og selskapsregnskapet.
Utvalget går også inn for at regnskapsloven § 4-6 omformuleres for å sikre at ”årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat under hensyn til god regnskapsskikk”. Begrunnelse for endringen er å unngå at det skal være tvil om den norske implementeringen av fjerde selskapsrettsdirektivs ”true and fair view.”
Endelig går utvalget inn for at regnskapsloven gis en formålsbestemmelse der det understrekes at årsregnskap og årsberetning har mange brukergrupper, og at disse skal sikres relevant og pålitelig informasjon innenfor de grenser en kostnad/nytte vurdering setter.
Kapittel 10 Vurderingsregler
Utvalget har vurdert behovet for endringer i de enkelte bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 5. Utvalgets utgangspunkt har vært at regnskapsloven ikke skal være til hinder for å anvende IAS/IFRS, jf. EFs moderniseringsdirektivet om årsregnskap.
Utvalget foreslår at bestemmelsen om finansielle instrumenter i § 5-8 endres slik at også visse finansielle eiendeler utenfor handelsporteføljen skal vurderes til virkelig verdi, under forutsetning av at virkelig verdi kan måles pålitelig. Enkelte finansielle eiendeler kan likevel ikke vurderes til virkelig verdi, herunder utlån og fordringer etablert av foretaket og som ikke inngår i handelsporteføljen. Finansiell gjeld skal vurderes til anskaffelseskost med unntak av gjeld som inngår i handelsporteføljen og derivater som er gjeld. Finansielle instrumenter, herunder finansiell gjeld foreslås regulert i § 5-8. De mer detaljerte reglene foreslås regulert i forskrift. Et mindretall (I) foreslår at bare finansielle instrumenter som inngår i en handelsportefølje skal vurderes til virkelig verdi i selskapsregnskapet.
Utvalget foreslår videre at regnskapsloven åpner opp for at investeringseiendommer og biologiske eiendeler kan vurderes til virkelig verdi. Dette foreslås gjennomført gjennom nye bestemmelser i henholdsvis §§ 5-8a og 5-8b. Utvalget mener det bør vektlegges at foretak i så fall følger relevante internasjonale regnskapsstandarder fullt ut dersom adgangen til å vurdere til virkelig verdi benyttes. Et mindretall (I) foreslår at det ikke åpnes for bruk av virkelig verdi ved vurdering av investeringseiendommer, skogbruk og biologiske eiendeler innen havbruk.
Regnskapslovens vurderingsregler for investering i tilknyttet selskap, felles kontrollert virksomhet og datterselskap foreslås endret, slik at den regnskapspliktige i utgangspunktet fritt kan velge mellom bruttometoden (for felles kontrollert virksomhet), egenkapitalmetoden og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utvalget foreslår også at investeringer i tilknyttet selskap, felles kontrollert virksomhet og datterselskap kan regnskapsføres til virkelig verdi, når dette er i samsvar med IAS/IFRS. Dette er aktuelt når slike investeringer er i midlertidig eie. Regnskapsføring av slike investeringer i konsernregnskapet foreslås ikke endret, men utvalget konstaterer at mulige fremtidige endringer i IAS/IFRS kan medføre fremtidige endringsbehov i regnskapslovgivningen.
Utvalget foreslår også en definisjon av tilknyttet selskap som erstatter regnskapsloven § 1-4.
Utvalget foreslår en klargjøring av regelen om fond for vurderingsforskjeller, og anbefaler at bestemmelsen flyttes fra regnskapsloven til aksjeloven. Bakgrunnen for dette er at regelverket primært har en selskapsrettslig begrunnelse.
For øvrig foreslås enkelte mindre endringer i § 5-1 om klassifikasjon, § 5-4 om anskaffelseskost, § 5-5 om tilordning av anskaffelseskost, samt § 5-6 om forskning og utvikling. Bestemmelsen i gjeldende § 5-13 om gjeld anses dekket gjennom foreslått § 5-8 og § 5-1. § 5-13 foreslås derfor opphevet.
Kapittel 11 Konsernregnskap
Utgangspunktet for utvalgets arbeid på området har vært å sikre at IASBs løsninger fullt ut kan gjennomføres etter regnskapsloven. Ved gjennomgang av regelverket for konserndannelse, har utvalget derfor fokusert på områder hvor gjeldende og foreslåtte løsninger i henhold til IAS/IFRS kan være i konflikt med norsk lovgivning, og har foreslått enkelte endringer.
Utvalget foreslår blant annet at § 5-20 om kontinuitetsunntak ved konserndannelse oppheves. I stedet foreslås det innført en unntaksbestemmelse i § 5-19, slik at krav om bruk av virkelig verdi kan fravikes når det er i samsvar med god regnskapskikk. Utvalget foreslår også en endring i § 5-7, slik at avskrivning på goodwill kan unnlates.
Når det gjelder negativ goodwill foreslår utvalget at når virkelig verdi overstiger anskaffelseskost skal differansen resultatføres på oppkjøpstidspunktet.
Kapittel 12 Fusjon
Regnskapsmessig vil fusjon og konserndannelse ha en rekke parallelle problemstillinger og løsninger. §§ 5-14 og 5-15 er endret i tråd med forslagene knyttet til konserndannelse. Videre er bestemmelsen § 5-14 annet ledd om konsernfusjon foreslått opphevet fordi utvalget mener løsningen følger av de generelle regler.
Kapittel 13 Fisjon
Utvalget mener gjeldende løsning skal videreføres, slik at regnskapsloven ikke inneholder egne bestemmelser om fisjon. Det er foreslått adgang til å regnskapsføre fisjoner for små foretak som kontinuitet.
Kapittel 14 Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling
Utvalget har vurdert å erstatte oppstillingsplanene for resultatregnskap og balanse med de krav som finnes i IAS 1. Utvalget har likevel kommet til at man bør beholde oppstillingsplanene, men foreta noen mindre endringer. Utvalget mener at det vil være mulig å utarbeide resultatregnskap og balanse i samsvar med IAS 1 innenfor lovens rammer.
Utvalget har kommet til at hensynet til sammenlignbarhet ikke lenger er tilstrekkelig begrunnelse for å forby en oppstilling av resultatregnskapet etter funksjon som alternativ til artsinndeling. Utvalget foreslår at det åpnes for valg av mellom en arts- og funksjonsinndeling. Dersom man velger en funksjonsinndeling av resultatregnskapet, må det gis tilleggsopplysninger om kostnadene etter art.
Utvalget foreslår å kreve spesifikasjon av opptjent egenkapital i noter i stedet for i balansen. Utvalget foreslår at årsresultatet skal vises både før og etter minoritetsinteresser.
Kapittel 15 Noteopplysninger
Utvalget anser gjeldende løsning for lovfestede noteopplysninger som hensiktsmessig. Loven vil ikke gi en uttømmende opplisting av noter, men åpne for utvikling i samsvar med internasjonale utvikling.
Der gjeldende notekrav er strengere enn krav etter IAS/IFRS, foreslås kravene modifisert og harmonisert mot IAS/IFRS. Dette gjøres for å unngå at foretak som følger moderniseringsløsningen pålegges strengere krav enn foretak som følger IAS/IFRS ved forordningsløsningen. Derfor foreslås at en rekke eksisterende notekrav opphevet. Dette gjelder blant annet:
Opplysninger om større enkelttransaksjoner
Opplysninger om balanseførte lånekostnader skal begrenses til regnskapsårets balanseførte kostnader
Opplysninger om hvorfor varig driftsmiddel ikke er nedskrevet dersom virkelig verdi er lavere enn 90 % og driftsmidlet ikke er nedskrevet
Opplysning om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter
Opplysninger om forhold med betinget utfall ved regnskapsårets slutt
Særskilte opplysninger for regnskapspliktige innen utvinning av petroleum, kraftproduksjon og gruvedrift
Den overordnede bestemmelsen om noteopplysninger i § 7-1 foreslås å gis et tillegg med henvisning til kravet om et rettvisende bilde som foreslått i § 4-6. På bakgrunn av den senere tids regnskapsskandaler er kravet til å opplyse om prinsipper for inntektsføring presisert.
Kapittel 16 Årsberetning
Utvalget har lagt til grunn at kravene til opplysninger i årsberetningen fortsatt må gjelde for foretak som utarbeider konsernregnskap med hjemmel i IAS-forordningen. IAS/IFRS stiller ikke krav til opplysninger i årsberetningen.
Utvalget foreslår å klargjøre årsberetningens formål i samsvar med de endringer som følger av moderniseringsdirektivet. Videre foreslås en klargjøring i lovbestemmelsens struktur. For å tydeliggjøre hvilket formål som er det sentrale med årsberetningen, foreslås en formålsbestemmelse innledningsvis i § 3-3. Bestemmelsens etterfølgende ledd foreslås inndelt i virksomhetens art og sted, finansiell informasjon og som siste del informasjon om andre forhold. Utvalget foreslår at opplysninger om andre forhold begrenses til de tilfeller hvor slik informasjon er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. For små foretak foreslår utvalget at det eksplisitt skal angis hvilke av bestemmelsene som skal gjelde for små foretak.
Det er viktig at norske regler på dette området harmoniseres med de regler man har vedtatt i EU gjennom moderniseringsdirektivet. De hensyn som tidligere kunne begrunne særlige norske bestemmelser om rapportering av arbeidsmiljø og forhold knyttet til det ytre miljø, gjør seg etter utvalgets oppfatning ikke lenger gjeldende når det nå foreligger EU regler på området. Det vil derfor etter utvalgets oppfatning heller ikke vil være naturlig at det rapporteres særskilt i årsberetningen om likestilling, ev. om etnisk diskriminering, med mindre omtale av slike forhold vil være nødvendig for forstå utvikling, stilling og resultat. Utvalget foreslår at krav til opplysninger om arbeidsmiljø og ytre miljø kun gjelder i den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling.
For øvrig foreslås mindre endringer i kravene til opplysninger om fortsatt drift. Det foreslås at kravet til opplysninger når halve aksjekapitalen er tapt, erstattes med opplysningskrav dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven. Kravet til å opplyse om virkelig verdi dersom det er sannsynlig at foretaket vil bli avviklet, foreslås begrenset til når opplysningene ikke fremgår av noteopplysningene.
Et mindretall (I) minner om at bestemmelsen om årsberetning ligger utenfor forordningens virkeområde og foreslår en videreføring av gjeldende regler for årsberetningen for å tydeliggjøre styrets ansvar. Mindretallet foreslår i tillegg til gjeldende bestemmelse, at det skal opplyses om foretaket har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv.
Kapittel 17 Andre opplysninger – om kompensasjon til ledende ansatte
Utvalgets evaluering av gjeldende selskapsrettsdirektiv viser at Norge har implementert nødvendige bestemmelser for å oppfylle direktivets krav til opplysninger. I den grad de regnskapspliktige ikke har gitt tilfredsstillende opplysninger om kompensasjon til ledende ansatt og tillitsvalgte, antar utvalget at dette i stor grad skyldes manglende etterlevelse av gjeldende regler snarere enn mangelfullt regelverk.
Utvalget har foreslått to nye bestemmelser om noteopplysninger vedrørende lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Det foreslås at det inntas en bestemmelse om at det skal gis opplysninger om selskapets gjeldende politikk om avlønning av ledende personer. I denne sammenheng foreslås det at den aktuelle personkretsen avgrenses til daglig leder. I tråd med det utvalget oppfatter som vanlig innen regulering av området internasjonalt, gjøres ikke kravet gjeldende for alle foretak, men avgrenses til foretak med noterte verdipapirer og allmennaksjeselskaper. Videre foreslås det at det for gruppen øvrige foretak innføres et spesifikt krav om å bekrefte at i den grad ytelser eller avtaler til ledende personer ikke er opplyst om i noter, så skyldes dette at slike ytelser eller avtaler ikke forekommer (negativ bekreftelse).
I forbindelse med at gruppen store foretak er foreslått fjernet i kapittel 6, foreslår utvalget at gjeldende tilleggsbestemmelser for gruppen store foretak videreføres for regnskapspliktige med noterte verdipapirer og allmennaksjeselskaper.
Et mindretall (I) foreslår å utvide kravene til opplysninger med spesifikasjon på det enkelte styremedlem, hvilke ledende personer og styremedlemmer i mor- og datterselskaper som har flere verv eller oppdrag i konsernet. Mindretallet foreslår at det skal redegjøres for selskapets gjeldende politikk til avlønning av ledende ansatte, i motsetning til kun for daglig leder som er flertallets forslag, samt om forventet utvikling i disse ytelsene.
Kapittel 18 Offentlighet, innsendelse av regnskap
Innsendingsplikten til Regnskapsregisteret foreslås utvidet til å gjelde alle regnskapspliktige. Samtidig foreslås det å oppheve regelen om at den regnskapspliktige må holde regnskapet tilgjengelig for innsyn på eget forretningssted. Et mindretall på ett medlem foreslår at forskriftshjemmelen som unntar indre selskap fra innsendingsplikt av årsregnskap blir opphevet, jf. kapittel 5.
Utvalget opprettholder reglene om forsinkelsesgebyr, dog slik at det foreslås innført en maksimalgrense på 26 uker for hvor lenge det skal løpe.
Videre foreslås det enkelte endringer i bestemmelsene om solidaransvar for forsinkelsesgebyr, blant annet at fratrådt styremedlems ansvar begrenses til forsinkelsesgebyr påløpt fram til fratredelsesdatoen. Tidspunktet for når forsinkelsesgebyret skal begynne å løpe, foreslås tilpasset til foretak med avvikende regnskapsår.
Kapittel 19 Organisering av standardsettende organ
Det foreslås at standardsettingen fortsatt bør skje i et privat organ. Det mest nærliggende vil være å videreføre arbeidet i Norsk RegnskapsStiftelse med nødvendige tilpasninger. Etter utvalgets vurdering kan det framover være et større behov enn tidligere for at Finansdepartementet deltar i det standardsettende organet.
En norsk standard som er basert på en internasjonal regnskapsstandard vil ha høy grad av autoritet fra det tidspunkt den er fastsatt. Det bør vurderes om det i slike tilfeller er unødvendig å gå veien om en foreløpig standard.
Utvalget har kommet til at det vil være rimelig med en deling av finansieringen av standardsetterens virksomhet mellom det offentlige, næringslivet og de stiftende organisasjoner. Utvalget peker på at en deling av finansieringen er situasjonen i enkelte andre land som Storbritannia og Sverige. Dette vurderes for tiden også i Danmark. De som finansierer standardsettingen vil naturlig ha innflytelse på organisering og sammensetning av standardsetter. En offentlig deltakelse i finansieringen vil bety at også det offentlige vil ha slik innflytelse.
Kapittel 20 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Overgangsregler for regnskapspliktige som vil følge IAS vil være bestemt av IFRS 1 First-time Adoption of International Financial Reporting Standards. For andre regnskapspliktige er det behov for enkelte overgangsregler som følge av de endringer som foreslås i regnskapsloven. Virkningen av en endring i regnskapsloven skal normalt innarbeides ved at tidligere års regnskaper omarbeides slik at sammenligningstallene blir sammenlignbare. I noen tilfeller kan slik omarbeidelse av tidligere års regnskaper være meget ressurskrevende og i noen tilfeller ikke mulig. Utvalget har derfor foreslått enkelte overgangsregler. Utvalget foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 2005.
Kapittel 21 Selskapsrettslige konsekvenser og skattemessige forhold
Utvalget har vurdert selskapsrettslige konsekvenser av foreslåtte endringer. Selskapsrettslige bestemmelser som tar utgangspunkt i regnskapsmessige størrelser, gjelder i all hovedsak aksjelovenes bestemmelser knyttet til fri og bundet egenkapital, og størrelsen på fri egenkapital som ramme for gjennomføring av enkelte transaksjoner.
Utvalget foreslår at eventuell ikke-realisert økning i egenkapital som følge av vurdering til virkelig verdi på investeringseiendommer og biologiske eiendeler skal nøytraliseres slik at den ikke inngår i fri egenkapital. Øvrige forslag til endringer i regnskapsloven bør etter utvalget oppfatning ikke nøytraliseres ved særskilte krav om binding av eventuell økning i egenkapitalen. Et mindretall (II) foreslår at urealisert regnskapsført verdiøkning på finansielle instrumenter utenom handelsporteføljen avsettes til et bundet fond.
Utvalget forutsetter at foreslåtte endringer i regnskapsloven ikke skal påvirke beskatningen. Utvalget ber Finansdepartementet følge opp utvalgets forslag for å sikre skattemessig nøytralitet. Det vil blant annet kunne være behov for en nærmere vurdering av skattereglene for sikringsforretninger, finansielle derivater i banker, avsetninger etter god regnskapsskikk, og for skattepliktige etter petroleumsskatteloven og rederibeskatningsloven. I tillegg foreslås ny gjennomgang av bokføringsreglene for omregning til norske kroner for å vurdere tilpasning til IAS/IFRS reglene. Det er dessuten konstatert at eventuelle endringer i de regnskapsmessige avsetninger for forsikringsnæringen vil påvirke beskatningen. Dette vil også gjelde eventuelle endringer i regelverket knyttet til vurdering av utlån i banker og finansieringsforetak mv.
Kapittel 22 Økonomiske og administrative konsekvenser
Retningsgivende for utvalgets arbeid har vært at regnskapsinformasjonen skal være relevant, pålitelig og sammenlignbar innen rammene av Norges internasjonale forpliktelser på regnskapsområdet. Kostnadene med å framskaffe regnskapsinformasjonen bør videre stå i et rimelig forhold til informasjonsverdien.
Forslagene til endringer i regnskapslov inneholder til dels betydelige endringer i forhold til gjeldende lov. For børsnoterte foretak vil krav om utarbeidelse av konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS få administrative konsekvenser og engangskostnader knyttet til eventuell omlegging av regnskapssystemene og til kompetanseutvikling. Kostnadene til utarbeidelsen de årlige konsernregnskapene forventes å øke. Begrunnelsen for endringen er å skape et mer effektivt fungerende kapitalmarked som vil gi de regnskapspliktige lavere kapitalkostnader.
Noen forslag vil innebære valgadgang. Det enkelte foretak vil da selv avgjøre hvilke regler det vil anvende etter en vurdering av ev. merkostnader av et regelsett fremfor et annet, og om disse merkostnadene står i forhold til fordelene med regelsettet.
Enkelte forslag vil gi lettelser både administrativt og økonomisk, mens andre forslag vil være mer byrdefulle både administrativt og økonomisk. Hva forslagene samlet sett vil bety av kostnader og nytte for næringslivet og det offentlige er usikkert.
1.3 Summary in English
1.3.1 Background
A Governmental Task Force, established by the Norwegian Government by a Royal Decree on 7 June 2002, has evaluated the Accounting Act of 1998 following three years of experiences in practice and resolutions in the European Union and European Economic Area to modernise the accounting directives and to require the use of international accounting standards for consolidated financial statements of listed companies from 2005.
Based on the EU regulation of 19 July 2002, decisions in the EEA and the Norwegian Parliament, all listed companies are required to issue consolidated financial statements in accordance with IAS/IFRS (International Accounting Standards/International Financial Reporting Standards). The Task Force has been asked to consider whether other companies or entities should be required or allowed to issue financial statements in accordance with IAS/IFRS.
1.3.2 IAS/IFRS
In this report the Task Force proposes that only listed companies should be required to prepare consolidated financial statements in accordance with IAS/IFRS. Listed companies that are not parent companies, are not required to, and not allowed to, issue IAS/IFRS financial statements unless that is in accordance with Norwegian law. However, it is proposed to change the Norwegian Accounting Act so that it will possible to prepare financial statements in accordance with the requirements in IAS/IFRS. Basically all existing recognition rules in IAS/IFRS are proposed to be allowed under the Accounting Act, but for a few non-material exceptions.
The annual accounts (company accounts) should be prepared in accordance with the Accounting Act, and allowed to be in accordance with IAS/IFRS as far as such standards are within the Accounting Act. The consolidated financial statements are proposed to be allowed to be prepared under IAS/IFRS also for other entities than listed companies.
The Task Force sees a need for update of the Accounting Act in accordance with the development of the Accounting Directives and the IAS/IFRS. The Accounting Act should continue to be a framework law without the need to change the law once an IAS/IFRS is issued or changed. That requires that setting financial reporting standards in Norway should continue to be of high priority. The Task Force has emphasised the requirement to prepare the financial statements in conformity with good accounting practices and in line with the true and fair view requirement from the fourth EC accounting directive.
IAS/IFRS should continue to be basis for development of Norwegian accounting standards, whereas consideration of the special needs for small companies should be taken care of by developing separate standards for small entities.
1.3.3 Enforcement
A majority of the members of the Committee proposes to establish an enforcement mechanism where the Oslo Stock Exchange will control that the listed companies have prepared financial statements in accordance with IAS/IFRS . The proposal includes establishing an advisory committee of experts that should be involved in all cases where issues may be criticised. A minority of the Task Force proposes that the enforcement mechanism should be performed by the Banking, Insurance and Securities Commission (Kredittilsynet).
1.3.4 Other proposals
The Task Force proposes several other changes to the Accounting Act. The changes of formal requirements include changing the requirements for foreign entities with periodical activities on the Norwegian continental shelf, widening the possibility to use another financial reporting year than the calendar year, increasing the threshold limits for small companies and some changes in the requirements for small entities and not-for-profit entities.
The basic accounting principles in the Act’s Chapter 4 are proposed to be modified to ensure that there should be no conflicts with the Framework of IASB. The true and fair view requirement from the fourth EC Accounting Directive is proposed to be implemented directly in the Act.
The Act already requires the use of fair value for some financial instruments. The use of fair value in recognition rules has been expanded to include more financial instruments, biological assets and investment properties. However, the use of fair value is restricted to be applied only in conformity with good accounting practices and accounting standards.
The Task Force proposes to allow the use of an income statement classified by function in addition to today’s requirement of using a classification based on a nature of expenses. The note disclosures are proposed to conform with the EC requirements and several existing requirements are proposed to be repealed. The annual report from the board of directors is proposed to be harmonised with the Directives and special Norwegian requirements should be limited as far as possible.
1.3.5 Further development
The proposal will be subject to hearing by relevant user groups. It is expected that the Government in 2004 will come up with a proposal for the Parliament for changes in the Accounting Act to be effective for the financial year 2005.
1.4 Oppnevning og mandat
Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. juni 2002. Bakgrunnen for oppnevnelsen følger av mandatet. Utvalget ble gitt følgende mandat:
”1
Stortinget vedtok 19. juni 1998 å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår. Utvalget skal evaluere regnskapsloven som grunnlag for Regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket. Utvalget bør ved evalueringen ta i betraktning erfaringene med anvendelsen av regnskapsloven siden loven trådte i kraft 1. januar 1999, samt den internasjonale utvikling på regnskapsområdet som har funnet sted i denne perioden. Dersom utvalget kommer til at det bør gjøres endringer i regnskapslovgivningen, skal det foreslå konkrete lovregler om dette.
Det skal være retningsgivende for utvalget at regnskapsinformasjon skal være relevant, pålitelig og sammenlignbar innen rammene av Norges internasjonale forpliktelser på regnskapsområdet og at kostnadene med å framskaffe regnskapsinformasjonen bør stå i et rimelig forhold til informasjonsverdien.
2
Rådet i EU (ECOFIN) ga i juli 2000 politisk tilslutning til en strategiplan for finansiell rapportering utarbeidet av EU-kommisjonen. Hovedelementer i strategiplanen er en plikt for børsnoterte foretak til å avlegge konsernregnskaper etter de internasjonale regnskapsstandardene IAS fra 2005, tilpasning av EUs regnskapsdirektiver (4. og 7. selskapsrettsdirektiv) til IAS-rapportering, en særskilt prosedyre for å innlemme IAS-standarder i EU-retten samt samordnet og effektiv fortolkning og håndheving av kravene til regnskapsrapportering. EU-kommisjonen har fulgt opp strategiplanen gjennom et forslag fra februar 2001 til en europaparlaments- og rådsforordning om plikt for børsnoterte foretak til å anvende IAS innen 2005. En EU-forordning basert på forslaget ble vedtatt 4. juni 2002. I samsvar med strategiplanen fremmet EU-kommisjonen 28. mai 2002 et forslag om tilpasninger til IAS i regnskapsdirektivene. I tillegg er europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF av 27. september 2001 om bruk av virkelig verdi i årsregnskapet en del av IAS-tilpasningen av regnskapsdirektivene. Det vises videre til EU-kommisjonens anbefaling 2001/453/EF av 30. mai 2001 om miljøinformasjon i årsregnskap og årsberetning. EUs regnskapsdirektiver er tatt inn i EØS-avtalen. Utvalget kan legge til grunn at også de vedtatte og foreslåtte rettsakter som er nevnt her vil bli tatt inn i EØS-avtalen.
Utvalget skal vurdere behovet for endringer i regnskapslovgivningen som følge av den utviklingen i EØS-rammeverket som er nevnt her. Utvalget skal også ta i betraktning annen internasjonal utvikling på regnskapsområdet som utvalget mener bør få betydning for innretningen av den norske regnskapslovgivningen.
Utvalget bør særlig vurdere:
om det bør være adgang eller plikt for andre enn børsnoterte foretak til å utarbeide konsernregnskapet i samsvar med IAS, inkludert kravet i IAS 1 pkt. 11 om at alle krav i alle enkeltstandardene i IAS må være oppfylt (full IAS),
om og i tilfelle i hvilken utstrekning det bør være adgang eller plikt til å utarbeide selskapsregnskapet i samsvar med full IAS,
om det bør gjøres tilpasninger i regnskapsloven for å legge til rette for utarbeidelse av regnskaper i samsvar med deler av IAS, f.eks. regnskaper som følger vurderingsreglene i IAS men ikke oppfyller alle opplysningskravene,
om alle regnskapsvalg som det er åpnet for i IAS bør tillates etter regnskapsloven,
om reglene i regnskapsloven kan og ev. bør danne en ramme også for regnskaper utarbeidet etter full IAS, eller om det må eller bør gjøres unntak. Utvalget bør i denne sammenheng ta i betraktning forutsetningen i EU-kommisjonens forslag til IAS-forordning om at IAS-kravet for børsnoterte foretak vil komme i tillegg til kravene i regnskapsdirektivene (motivene pkt. 3.2), og
forholdet mellom selskaps- og konsernregnskapet. Utvalget bør vurdere om de forhold som er nevnt over eller om ulike formål med regnskapsinformasjonen tilsier at en bør lempe på kravet om konsistens mellom selskaps- og konsernregnskapet. Utvalget bør i så fall også vurdere om det på enkelte punkter bør gjelde ulike regler for selskapsregnskapet og konsernregnskapet.
3
Utvalget skal på hensiktsmessig måte kartlegge erfaringene med anvendelsen av den nye regnskapsloven. Utvalget bør vurdere nærmere de deler av regnskapslovgivningen der kartleggingen viser at det er grunn til en ny gjennomgang av reglene.
Henvendelser til Finansdepartementet om erfaringer med anvendelsen av regnskapsloven viser at utvalget bl.a. bør vurdere:
større og mer presise krav til informasjon om lederlønninger i årsregnskapet og årsberetningen på bakgrunn av forslag i dokument 8:136 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger,
kriteriene og terskelverdiene i regnskapsloven § 1-5 for å angi store foretak og § 1-6 for å angi små foretak. Inndelingen gir grunnlag for mer omfattende plikter for store foretak og enklere regler for små foretak enn det som gjelder for foretak som verken defineres som store eller små (”normale” foretak),
ytterligere forenklinger for små og ”normale” foretak der dette anses forsvarlig og hensiktsmessig,
beløpsgrenser og andre terskelverdier for regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2 første ledd,
begrenset regnskapsplikt for autoriserte regnskapsførere og ev. andre tilsynspliktige foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 5 som drives i en foretaksform som ellers ville gi begrenset regnskapsplikt (særlig mindre enkeltmannsforetak eller samvirkelag),
regnskapsplikt og innsendingsplikt for indre selskaper, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 4,
kravene til miljøinformasjon i årsberetningen og årsregnskapet,
behovet for særskilte regnskapsregler for regnskapspliktige foretak uten økonomisk formål, og
reglene om bruk av egenkapitalmetoden og bruttometoden herunder innretningen av systemet med et fond for vurderingsforskjeller, jf. regnskapsloven §§ 5-17, 5-18 og 9-3 sjette ledd og aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-3. Utvalget bør vurdere om det bør være forbud, plikt eller adgang til å bruke egenkapitalmetoden/bruttometoden for små, ”normale” og/eller store foretak og i hhv. selskaps- og konsernregnskapet. Det vises til vurderingen av egenkapitalmetoden i Ot.prp. nr. 13 (2000-2001) kapittel 4, der det legges opp til en endelig vurdering i forbindelse med evalueringen av regnskapsloven.
4
Utvalget skal vurdere om det er behov for en full eller begrenset gjennomgang av de grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven kapittel 4 slik at disse blir basert direkte på eller tilpasset det begrepsmessige rammeverk for IAS.
5
I EUs strategiplan for finansiell rapportering forutsettes det forsvarlig og streng håndheving av at børsnoterte foretak fører sine konsernregnskaper i samsvar med IAS. Etter strategiplanen omfatter effektiv håndheving (1) klare regnskapsstandarder, (2) tilgjengelige fortolkninger og veiledning om anvendelsen, (3) pliktig revisjon, (4) kontroll av tilsynsmyndigheter og (5) effektive sanksjoner.
Utvalget skal vurdere nærmere hvordan forutsetningene i strategiplanen om kontroll av tilsynsmyndigheter og effektive sanksjoner (punkt 4 og 5) bør gjennomføres i Norge.
6
Utvalget skal avgi sin utredning av punkt 2 i mandatet innen 31. desember 2002. Utvalget skal avgi sin endelige utredning innen 30. juni 2003.
Utvalget skal avgi sine utredninger til Finansdepartementet. Finansdepartementet skal holdes orientert om utvalgets arbeid. Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet.”
Utvalget sendte 15. november 2002 brev til Finansdepartementet om endret opplegg for delutredningen. Finansdepartementet skriver i sitt svarbrev av 17. desember 2002 blant annet:
” Departementet endrer etter dette utvalgets mandat i henhold til det justerte opplegget for utredningsarbeidet som utvalget har beskrevet. Mandatet pkt. 6 første avsnitt skal lyde:
”Utvalget skal avgi sin utredning innen 30. juni 2003. Utvalget skal utarbeide et høringsnotat innen 31. desember 2002 om gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2001/65/EF og om fortsatt utsatt plikt til å anvende egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet””.
Utvalget oversendte 17. juni 2003 brev til Finansdepartementet med anmoding om å forlenge fristen for å avlegge utredningen til 15. august 2003.
1.5 Sammensetning av Utvalget for evaluering av regnskapsloven
Utvalget har hatt 15 medlemmer. Elleve medlemmer er oppnevnt etter forslag fra ulike organisasjoner som er nevnt i parentes etter utvalgets navn. Utvalgets leder og de uavhengige ekspertene er oppnevnt etter forslag fra Finansdepartementet.
statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, Oslo (leder)
regnskapsdirektør Idar Eikrem, Oslo (Norsk RegnskapsStiftelse)
ass. direktør Kari Fallmyr, Oslo (Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen)
advokat Cathrine Møller Faaberg, Oslo (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon)
advokat Ingebjørg Harto, Oslo (Næringslivets Hovedorganisasjon)
fagsjef Catharina Hellerud, Oslo (Oslo Børs)
seniorrådgiver Espen D. Knudsen, Oslo (Finansdepartementet)
statsautorisert revisor Elisabet Sulen, Bergen (Den norske Revisorforening)
fagsjef Hanne Opsahl, Drammen (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening)
spesialrådgiver Hans Robert Schwencke, Bærum (Kredittilsynet)
ekspedisjonssjef Asta Tjølsen, Hønefoss (Nærings- og handelsdepartementet)
rådgiver, registrert revisor og cand.philol Fanny Voldnes (Landsorganisasjonen i Norge)
chefskonsulent Jan-Christian Nilsen, Danmark (utenlandsk ekspert)
professor Per Christiansen, Tromsø (juridisk ekspert)
professor Frøystein Gjesdal, Bergen (regnskapsekspert)
Utvalgets sammensetning ble høsten 2002 endret som følger:
Håvard S. Abrahamsen (Oslo Børs) trådte ut av utvalget 1. september 2002, og Catharina Hellerud ble oppnevnt som nye representant fra Oslo Børs.
Janne Næss (FNH) trådte ut av utvalget 11. november 2002, og Kari Fallmyr ble oppnevnt som nye representant fra FNH/Sparebankforeningen.
Anne Bøhmer Gravdahl (NARF) trådte ut av utvalget 12. november 2002, og Hanne Opsahl ble oppnevnt som nye representant fra NARF.
Utvalget har ved arbeidet med denne utredningen hatt til disposisjon et sekretariat bestående av:
fagdirektør Harald Brandsås, sekretariatsleder (Den norske Revisorforening),
rådgiver Signe Haakanes (Den norske Revisorforening),
rådgiver Geir Karlsen (Finansdepartementet),
senior manager Signe Moen (PricewaterhouseCoopers),
seniorrådgiver Terje Nilsen (Kredittilsynet).
1.6 Utvalgets arbeid
Utvalget arrangerte 8. oktober 2002 høring om erfaringer med regnskapsloven. Utvalget ga i brev til inviterte organisasjoner uttrykk for at det ønsker tilbakemelding på konkrete erfaringer som organisasjonene har registrert, samt at organisasjonene gjerne kommenterer enkelte problemstillinger utarbeidet av utvalget som ses på som spesielt relevante. Følgende organisasjoner deltok på den muntlige høringen 8. oktober:
Den norske Revisorforening
GRIP
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Landslaget for Regskapskonsulenter
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norsk Bedriftsforbundet
Norsk RegnskapsStiftelse
Norske Finansanalytikeres Forening
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
ProSus
Regnskapsregisteret
Statistisk sentralbyrå
I tillegg ga følgende organisasjoner, som ikke deltok på den muntlige høringen, en skriftlig redegjørelse til utvalget:
ENOVA SF
Miljøverndepartementet
Oslo Børs
Oslo politidistrikt
Skattedirektoratet
ØKOKRIM
Utvalget har også mottatt innspill utenom høringen.
Utvalget avga et høringsnotat 20. desember 2002 om gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2001/65/EF (virkelig verdi på finansielle instrumenter) og om fortsatt utsatt plikt til å anvende egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet. Bakgrunnen for at det var satt en kortere frist for å utrede disse punktene i mandatet, er kort frist for gjennomføring av direktivet (innen 1. januar 2004) og behov for at overgangsregelen om egenkapitalmetoden skal gjelde inntil evalueringen av regnskapsloven er fullført.
Utvalgets leder og representanter for sekretariatet har møtt representanter fra Danmark og Sverige med tilsvarende oppgaver som dette utvalget.
Utvalget arrangert 28. august 2002 et seminar om implementering av IAS forordningen. Inviterte foredragsholdere var Karel Van Hulle, Head of Section, European Commission, Allan Cook, Technical Director, Accounting Standards Board, Erlend Kvaal, stipendiat, Handelshøyskolen BI, og Steinar Sars Kvifte, doktorgradsstipendiat ved Høyskolen i Agder og statsautorisert revisor, Ernst & Young.
Utvalget har mottatt skatterettslig bistand i kartleggingen av skattemessige konsekvenser av forslag om endringer i regnskapsloven. De som har bistått utvalget er advokat Ulf Werner Andersen i advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers og Grete Dybsjord fra NHO samt Marius Jærn-Pilgaard fra Finansdepartementet. Utvalget har i tillegg fått regnskapsfaglig bistand fra ass. direktør Karina V. Hestås i Norsk Hydro ASA når det gjelder fond for vurderingsforskjeller.
På bakgrunn av henvendelse fra Regnskapslovutvalget til de store revisjonsselskapene samt Den norske Revisorforening, har en arbeidsgruppe foretatt en sammenligning mellom IFRS og regnskapsloven som grunnlag for utvalgets arbeid. Arbeidsgruppen har bestått av:
Kjetil Andersen, Ernst & Young
Tommy Benum, Noraudit
Kirsten Lucie Jacobsen, Deloitte & Touche
Hege Korsmo Sæther, Den norske Revisorforening
Stein Erik Lund, KPMG
Didrik Thrane-Nielsen, PricewaterhouseCoopers
Utvalget hadde sitt første møte 13. juni 2002 og har avholdt 24 møter.
1.7 Forkortelser
I utredningen brukes følgende særskilte forkortelser:
Aksjelovene - Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)
Direktivet om virkelig verdi - Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF om endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF med hensyn til verdsettingsregler for bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper
Fjerde direktiv - Rådsdirektiv 78/660/EØF med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer
IAS - International Accounting Standards
IASB - International Accounting Standards Board
IAS-forordningen - Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om bruk av internasjonale regnskapsstandarder
IFRS - International Financial Reporting Standards
Miljørekommandasjonen - Kommisjonsrekommandasjon 200¼53/EF om anerkjennelse, vurdering og framleggelse av miljøspørsmål i selskapers årsregnskaper og årsberetninger
Moderniseringsdirektivet - Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/51/EF om endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF, 86/635/EØF og 91/674/EØF som gjelder årsregnskaper og konsoliderte regnskaper for visse selskapsformer, banker og andre finansinstitusjoner og forsikringsselskaper
Regnskapsloven - Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
Syvende direktiv - Rådsdirektiv 83/349/EØF med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om konsoliderte regnskaper