Utformet denne rekommandasjon:

Medlemsstatene skal:

1. Påse at foretak som omfattes av fjerde og sjuende direktiv om selskapsrett (direktiv 78/660/EEC and 83/349/EEC), for regnskapsperioder som begynner innen 12 måneder fra tidspunktet for vedtakelse av denne rekommandasjon og for alle kommende regnskapsperioder, anvender bestemmelsene i vedlegget til denne rekommandasjon ved utarbeiding av årsregnskap og konsolidert regnskap og årsberetning og konsolidert årsberetning.

2. Treffe hensiktsmessige tiltak for å fremme anvendelsen av denne rekommandasjon.

3. Underrette Kommisjonen om de tiltak som er truffet.

Utferdiget i Brussel, 30. mai 2001.

For Kommisjonen

Frederik BOLKESTEIN

Medlem av Kommisjonen

Vedlegg [til rekommandasjonen] 1. Virkeområde

1. Denne rekommandasjon er begrenset til opplysninger om miljøspørsmål gitt i selskapers årsregnskap og konsoliderte regnskap og i årsberetninger og konsoliderte årsberetninger. Den omhandler ikke opplysninger gitt for et bestemt formål, som miljørapporter, unntatt i de tilfeller det anses hensiktsmessig å knytte sammen årsregnskap, årsberetninger og separate miljørapporter med henblikk på å gjøre opplysningene der mer sammenhengende.

2. Rekommandasjonen omfatter krav til anerkjennelse, vurdering og framlegging av miljøkostnader, miljøforpliktelser og -risikoer og tilknyttede aktiva som oppstår av transaksjoner og hendinger som berører eller sannsynligvis vil berøre vedkommende foretaks økonomiske stilling og resultater.

3. Rekommandasjonen utpeker også den type miljøinformasjon som det er hensiktsmessig å framlegge i årsregnskap og konsoliderte regnskap og/eller årsberetningen og den konsoliderte årsberetningen med hensyn til selskapets holdning til miljøet og dets miljøprestasjon i den grad de kan ha følger for selskapets økonomiske stilling. Rekommandasjonen får anvendelse både på enkeltforetaks regnskaper og på konsoliderte regnskaper. For konsoliderte regnskaper skal de framlagte opplysningene omfatte vedkommende gruppe. Kravene til anerkjennelse og vurdering skal gis ensartet anvendelse på alle enheter som omfattes av konsolideringen.

4. Rekommandasjonen får anvendelse på alle foretak som omfattes av fjerde og sjuende selskapsrettsdirektiv, uten at unntakene som medlemsstatene kan innføre for små og mellomstore bedrifter i henhold til artikkel 11 og 27 i fjerde direktiv berøres.

5. Selv om særlige regnskapskravene for banker, andre finansinstitusjoner og forsikringsselskaper er behandlet i særdirektiver, får denne rekommandasjon anvendelse også for banker, andre finansinstitusjoner og forsikringsselskaper, ettersom de finansielle konsekvensene av miljøspørsmål ikke er annerledes for disse typene selskaper.

2. Definisjoner

1. I denne rekommandasjon menes med «miljø»de naturlige fysiske omgivelser, som omfatter luft, vann, land, flora, fauna og ikke-fornybare ressurser som fossilt brensel og mineraler.

2. «Miljøkostnader» omfatter kostnadene ved tiltak truffet av et foretak eller av andre på dets vegne for å forhindre, redusere eller avhjelpe skader på miljøet som foretakets drift har resultert i. Kostnadene er knyttet til blant annet disponering av avfall og arbeid med å unngå at avfall oppstår, vern av jord, overflatevann og grunnvann, vern av luftkvaliteten og klimaet, støydemping og vern av det biologiske mangfold og landskapet. Bare ytterligere påviselige kostnader som primært er beregnet på å forhindre, redusere eller avhjelpe skader på miljøet skal inkluderes. Kostnader som kan ha en gunstig innvirkning på miljøet men hvis hovedformål er å oppfylle andre behov, som økt lønnsomhet, sikkerhet og helse på arbeidsplassen, sikker bruk av selskapets produkter eller produksjonsevnen, bør ikke medtas. Når det ikke er mulig å utskille beløpet for de ytterligere kostnader fra de øvrige kostnader som det kan inngå i, kan de anslås i den utstrekning beløpet som framkommer, oppfyller vilkåret om primært å være beregnet på å forhindre, redusere eller avhjelpe skader på miljøet.

3. Kostnader pådratt som følge av bøter eller annen straff for manglende overholdelse av miljøbestemmelser og erstatning til tredjemann som følge av tap eller skade forårsaket av miljøforurensning i fortiden er unntatt fra denne definisjon, som drøftet i nr. 6 bokstav f) i avsnitt 4 i dette vedlegg. Selv om disse kostnadene er knyttet til den virkning et selskaps drift har på miljøet, forhindrer, reduserer eller avhjelper de ikke skade på miljøet.

4. Den europeiske unions statistiske kontor (Eurostat) har dessuten utarbeidet en rekke detaljerte definisjoner av kostnader etter miljøområde som inngår i gjennomføringsdokumentene for rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 of 20. desember 1996 om statistikk over foretaksstrukturer. Disse definisjonene, som jevnlig ajourføres, danner grunnlaget for krav om statistikkrapportering av miljøvernkostnader i Den europeiske union. Når den generelle definisjonen i nr. 2 anvendes, anbefales selskapene å ta i betraktning disse detaljerte definisjonene ved framlegging av de opplysninger om miljøkostnader som er angitt i avsnitt 4 i dette vedlegg i den utstrekning de tilfredsstiller kriteriene for anerkjennelse og vurdering i avsnitt 3.

3. Anerkjennelse og vurdering

Anerkjennelse av miljøforpliktelser

1. En miljøforpliktelse anerkjennes når det er sannsynlig at en strøm av ressurser som omfatter økonomiske ytelser, vil oppstå fordi en eksisterende forpliktelse av miljømessig art som oppstod som følge av tidligere hendinger, gjøres opp, og beløpet som kreves for oppgjøret, kan vurderes på en pålitelig måte. Forpliktelsens art må være klart bestemt og kan være av to typer:

   • juridisk eller avtalemessig: foretaket har en juridisk eller avtalemessig forpliktelse til forhindre, redusere eller avhjelpe miljøskade, eller

   • underforstått: en underforstått forpliktelse oppstår som følge av foretakets egne handlinger når foretaket har forpliktet seg til å forhindre, redusere eller avhjelpe miljøskade og ikke har mulighet for å unngå slike handlinger fordi foretaket har signalisert til tredjemann, på bakgrunn av sine uttalte holdninger eller hensikter eller gjennom sin etablerte praksis, at det vil påta seg ansvaret for å forhindre, redusere eller avhjelpe miljøskade.

2. Tidligere eller nåværende praksis i bransjen resulterer i en underforstått forpliktelse for foretaket bare i den utstrekning ledelsen ikke har mulighet for å unngå å handle. En slik forpliktelse kan oppstå bare når foretaket har påtatt seg ansvaret for å forhindre, redusere eller avhjelpe miljøskade gjennom en særlig offentliggjort erklæring eller sin etablerte praksis.

3. Miljøskade som kan knyttes til foretaket eller som kan være forårsaket av det, men som ikke omfattes av noen juridisk, avtalemessig eller underforstått forpliktelse til å avhjelpe omfanget av skaden, oppfyller ikke kravet til anerkjennelse som en miljøforpliktelse i foretakets årsegnskap i samsvar med nr. 1 og 2. Dette berører ikke anvendelsen av kriteriene fastsatt i nr. 5 for underforståtte miljøforpliktelser.

4. En miljøforpliktelse anerkjennes når det kan gjøres et pålitelig anslag over kostnadene ved forpliktelsen. Dersom det på balansedagen finnes en forpliktelse hvis art er klart bestemt og som sannsynligvis vil føre til en ressursstrøm av økonomisk art, men som det er usikkerhet om med hensyn til beløpet eller tidspunktet, bør det foretas en avsetning, forutsatt at det kan gjøres et pålitelig anslag over forpliktelsesbeløpet. Denne behandlingen er i samsvar med artikkel 20 nr. 1 og 31 nr. 1 bokstav bb) i det fjerde direktivet. Usikkerhet med hensyn til tidspunktet eller beløpet skyldes for eksempel utviklingen av renseteknikker og omfanget og arten av den påkrevde rensing. I de sjeldne tilfeller da det ikke er mulig å foreta et pålitelig anslag over kostnadene, bør forpliktelsen ikke anerkjennes. Den bør anses som en usikker forpliktelse, som nevnt i nr. 26.

Usikre miljøforpliktelser

1. 5

   Usikre forpliktelser skal ikke anerkjennes i balansen. Dersom det er en mulighet, som er mindre enn sannsynlig, for at skaden må avhjelpes i framtiden, men forpliktelsen er ennå ikke bekreftet av en hending som det ikke er sikkert vil inntreffe, bør det framlegges en usikker forpliktelse i notene til årsregnskapet. Dersom det er en ytterst liten mulighet for at selskapet vil måtte påta seg en miljøkostnad eller dersom en slik kostnad ikke vil være av betydning, er det ikke påkrevd å framlegge en slik usikker forpliktelse.

Motregning av forpliktelser og forventet gjenvinning

1. 6

   Når foretaket forventer at noen eller alle kostnadene som er knyttet til en miljøforpliktelse vil bli refundert fra en annen part, bør refusjonen anerkjennes bare når det er praktisk talt sikkert at den vil bli mottatt dersom foretaket oppfyller forpliktelsen.

2. 7

   En forventet refusjon fra tredjemann bør ikke utlignes mot miljøforpliktelsen. Den bør angis separat som et aktiva i balansen, med et beløp som ikke overstiger beløpet for avsetningen den viser til. Den kan utlignes mot miljøforpliktelsen bare når det finnes lovbestemmelser som tillater dette og som foretaket har til hensikt å benytte seg av. Dersom det på grunnlag av denne avsetning er hensiktsmessig med utligning, bør forpliktelsens og den forventede refusjonens fulle beløp framlegges i notene.

3. 8

   Forventet utbytte fra salg av tilknyttede aktiva kan ikke utlignes mot en miljøforpliktelse eller tatt hensyn til ved vurderingen av en avsetning, selv om en slik forventet avhending er nært knyttet til hendingen som ligger til grunn for avsetningen.

4. 9

   Normalt svarer foretaket for hele miljøforpliktelsen. Dersom dette ikke er tilfelle, skal bare foretakets andel føres opp som en miljøforpliktelse.

Anerkjennelse av miljøkostnader

1. 10

   Miljøkostnader bør anerkjennes som kostnader i det regnskapsår de er pådratt med mindre de oppfyller kriteriene for anerkjennelse som et aktiva angitt i nr. 12.

2. 11

   Miljøkostnader som er knyttet til skade som er oppstått i et tidligere regnskapsår kan ikke betraktes som justeringer for tidligere regnskapsår men bør utgiftsføres i det aktuelle regnskapsår, det vil si i det regnskapsår de anerkjennes.

Kapitalisering av miljøkostnader

1. 12

   Miljøkostnader kan kapitaliseres dersom de er pådratt for å forhindre eller redusere framtidig skade eller bevare ressurser, dersom de gir framtidige økonomiske fordeler og oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 15 nr. 2 i det fjerde direktivet.

2. 13

   Miljøkostnader pådratt for å forhindre eller redusere framtidig skade eller å bevare ressurser kan anerkjennes som aktiva bare dersom de i samsvar med artikkel 15 nr. 2 i det fjerde direktiv er beregnet på vedvarende bruk innen foretakets virksomhet, og dessuten dersom et av følgende kriterier er oppfylt:

   1. kostnadene er knyttet til framtidige økonomiske fordeler som er forventet å tilflyte foretaket og vil gjøre det mulig å forlenge livslengden, øke kapasiteten eller bedre sikkerheten eller effektiviteten til andre aktiva som foretaket eier (utover deres opprinnelig vurderte prestasjonsnivå); eller

   2. kostnadene reduserer eller forhindrer miljøforurensning som sannsynligvis vil oppstå som følge av foretakets framtidige virksomhet.

3. 14

   Dersom vilkårene for anerkjennelse som aktiva fastsatt i nr. 12 and 13 ikke er blitt oppfylt, bør miljøkostnader utgiftsføres i resultatregnskapet alt etter som de oppstår. Dersom vilkårene er blitt oppfylt, bør miljøkostnader kapitaliseres og avskrives i resultatregnskapet for nåværende og et hensiktsmessig antall framtidige regnskapsår, det vil si systematisk for deres forventede økonomiske levetid.

4. 15

   Miljøkostnader bør ikke kapitaliseres, men utgiftsføres i resultatregnskapet dersom de ikke skaper framtidige økonomiske fordeler. Denne situasjonen oppstår når miljøkostnader er knyttet til tidligere eller nåværende virksomhet og til rehabilitering av miljøet til tilstanden før forurensningen (for eksempel avfallsbehandling, rensingskostnader knyttet til nåværende driftsvirksomhet, rensing av skader fra tidligere regnskapsår, miljøkostnader av administrativ art eller miljørevisjon).

5. 16

   Anlegg og maskiner kan være anskaffet av miljømessige årsaker, for eksempel som tekniske anlegg for kontroll eller forebygging av forurensning for å overholde miljølovgivning eller -bestemmelser. Dersom de oppfyller kriteriene for anerkjennelse som aktiva fastsatt i nr. 12 og 13, må de kapitaliseres.

6. 17

   Det finnes tilfeller da ingen framtidige økonomiske fordeler oppstår som følge av selve miljøkostnaden, men i stedet kommer fra en annen eiendel som benyttes i foretakets virksomhet. Når miljøkostnaden som anerkjennes er en eiendel som er knyttet til en annen eksisterende eiendel, bør den behandles som en integrert del av den eiendelen, og bør ikke anerkjennes separat.

7. 18

   Det kan finnes rettigheter eller poster av lignende art som er ervervet i forbindelse med virkningen av foretakets drift på miljøet (som patenter, lisenser, forurensningstillatelser og utslippsrettigheter). Dersom de i samsvar med artikkel 9 C I 2 bokstav a) og 10 C I 2 bokstav a) i det fjerde direktiv er blitt anskaffet mot vederlag og dessuten oppfyller kriteriene for anerkjennelse som et aktivum fastsatt i nr. 12 og 13, må de kapitaliseres og avskrives systematisk for sin forventede levetid. I motsatt tilfelle skal de utgiftsføres i resultatregnskapet etterhvert som de oppstår.

Verdiforringelse

1. 19

   Utvikling av miljømessig art eller miljømessige faktorer kan føre til at verdien av et eksisterende anleggsmiddel forringes, for eksempel ved forurensning av et område. Det bør foretas en verdijustering dersom beløpet som kan vinnes igjen ved bruk av området har falt under bokført verdi. På bakgrunn av artikkel 35 1 c bokstav bb) i fjerde direktiv må denne forringelsen anses som permanent. Beløpet av verdijusteringen bør utgiftsføres i resultatregnskapet. I samsvar med artikkel 20 nr. 3 i fjerde direktiv kan avsetninger til forpliktelser og kostnader, som bestemt i nr. 4, ikke anvendes til å justere aktivaenes verdi.

2. 20

   Når en miljøkostnad i henhold til nr. 17 anerkjennes som en integrert del av et annet aktivum, bør det kombinerte aktivum på hver balansedag vurderes for gjenvinnbarhet og eventuelt nedskrives til sin gjenvinnbare verdi.

3. 21

   Dersom den bokførte verdien av et aktivum allerede er fastsatt under hensyn til et tap i økonomiske fordeler av miljømessige årsaker, kan etterfølgende utgifter for å gjenopprette framtidige økonomiske fordeler til det opprinnelig fastsatte nivå kapitaliseres, i den utstrekning den bokførte verdi som framkommer, ikke overskrider aktivumets gjenvinnbare beløp.

Vurdering av miljøforpliktelser

1. 22

   En miljøforpliktelse anerkjennes når det kan gjøres et pålitelig anslag over kostnadene ved forpliktelsen.

2. 23

   Forpliktelsesbeløpet burde være det riktigste uttrykk for kostnaden som er påkrevd for å gjøre opp den eksisterende forpliktelsen på balansedagen, basert på den foreliggende situasjon og under hensyn til den framtidige utvikling i både teknisk og lovgivningsmessig forstand, i den utstrekning dette kan forventes å skje.

3. 24

   Beløpet bør være et anslag over forpliktelsens fulle beløp uavhengig av tidspunktet for når virksomheten opphørte eller forpliktelsen skal oppfylles. En gradvis oppbygging til det fulle forpliktelsesbeløpet i løpet av foretakets driftsperiode er tillatt etter artikkel 20 nr. 1 i det fjerde direktiv.

4. 25

   Ved verdsettingen av miljøforpliktelsen skal følgende bestemmelser anvendes: Dersom forpliktelsen som vurderes kan gi ulike mulige resultater, bør det beste anslaget anerkjennes, i samsvar med nr. 23. I de ytterst sjeldne tilfeller da det ikke er mulig å peke ut det beste overslaget over forpliktelsen med tilstrekkelig pålitelighet, bør denne forpliktelse anses som en usikker forpliktelse, og derfor framlegges som en slik i notene til årsregnskapet. I tillegg bør årsakene til at det ikke kunne foretas noe pålitelig overslag framlegges.

5. 26

   Ved vurderingen av et miljøforpliktelsesbeløp bør dessuten følgende elementer tas i betraktning:

   • direkte differansekostnader ved utbedringsarbeidet,

   • kostnaden ved vederlag og ytelser til ansatte som forventes å bruke betydelig tid direkte på utbedringsarbeidet,

   • krav i forbindelse med kontroll etter utbedringen,

   • teknologiske framskritt, i den utstrekning det er sannsynlig at offentlige myndigheter vil anbefale bruk av teknologien.

Avsetninger til rehabilitering av området og demonteringskostnader

1. 27

   Utgifter til rehabilitering av området, fjerning av oppsamlet avfall og biprodukter, avvikling eller fjerning av anleggsmidler som selskapet er forpliktet til å påta seg, bør anerkjennes i samsvar med kriteriene fastsatt i nr. 1-4. Dersom kriteriene oppfylles, må forpliktelsen til å påta seg framtidige utgifter anerkjennes som en miljøforpliktelse.

2. 28

   I samsvar med nr. 24 bør denne miljøforpliktelsen knyttet til rehabilitering av området, fjerning eller avvikling anerkjennes på det tidspunkt selskapet starter sin virksomhet og forpliktelsen følgelig oppstår. Anerkjennelse av denne forpliktelsen bør ikke utsettes til virksomheten er avsluttet eller området er blitt stengt. Når forpliktelsen anerkjennes, inkluderes den anslåtte utgiften i kostnaden for det tilknyttede aktivum som må avvikles og fjernes. Denne kapitaliserte utgiften avskrives deretter som del av det tilknyttede aktivumets avskrivningsbare beløp. I tilfelle av ytterligere skader som forårsakes under driften, oppstår selskapets forpliktelse til å avhjelpe dem når miljøskaden inntreffer.

3. 29

   I samsvar med IAS 37 nr. 14 er bokføringsbehandling som fastsatt i nr. 28 den foretrukne framgangsmåte ved rehabilitering av et område og demonteringskostnader etter virksomhet over flere år. Denne bokføringsbehandling er under enhver omstendighet tillatt etter artikkel 20 nr. 1 i fjerde direktiv sammen med gradvis oppbygging av en avsetning for slike kostnader, som er den andre muligheten. Foretaket kan anerkjenne langsiktige nedleggingskostnader som strekker seg over perioden driften foregår. I hvert regnskapsår utgiftsføres en del av kostnadene, med restbeløpet framlagt som en separat forpliktelse.

Diskontering av langsiktige miljøforpliktelser

1. 30

   For miljøforpliktelser som ikke vil bli oppfylt i den nærmeste framtid, er vurdering etter nåverdi (dvs. diskontering) tillatt, men ikke påkrevd, på det vilkår at forpliktelsen og betalingenes beløp og tidsplan er fastsatt eller kan bestemmes med sikkerhet. Vurdering etter løpende kostnader (dvs. ikke-diskontering av anslått kostnad) er også akseptabelt. Når imidlertid virkningen av pengenes tidsverdi er vesentlig, er det en mer hensiktsmessig behandling å vurdere miljøforpliktelser i nåverdi.

2. 31

   Den valgte framgangsmåte bør angis i notene. Den forventede kostnaden bør være beregnet på grunnlag av en områdespesifikk plan for rensing og eller avhjelping av forurensningen. Beløp og tidsplan for betalingene bør være basert på objektive og kontrollerbare opplysninger.

3. 32

   De ikke-diskonterte anslåtte kontantstrømmer bør være de anslåtte beløp som forventes å bli betalt på oppgjørstidspunktene (herunder inflasjonsoverslag) og de bør beregnes ved bruk av uttrykkelige antakelser utledet av opprensings- og/eller avhjelpingsplanen, slik at en sakkyndig part kan følge beregningene og slutte seg til de anslåtte kontantstrømmene.

4. 33

   Dersom et foretak benytter diskontering ved beregningen av sine miljøforpliktelser bør dette gjøres konsekvent. Alle aktiva tilknyttet gjenvinningen av hele eller deler av en forpliktelse som er vurdert på diskontert grunnlag bør i sin tur diskonteres. Dersom forpliktelser i tillegg vurderes på et diskontert grunnlag bør det gjenvinnbare aktivabeløpet også vurderes på grunnlag av diskonterte kontantstrømmer.

5. 34

   Vurdering til nåverdi krever at det bestemmes en kalkulasjonsrente og at det foreligger informasjon om de faktorer som kan påvirke tidspunktene for og størrelsen på de anslåtte kontantstrømmene som er påkrevd. Forpliktelsesbeløpet bør videre revurderes hvert år og tilpasses for endringer i antakelsene.

4. Framlegging

1. Miljøspørsmål bør framlegges i den utstrekning de er av betydning for vedkommende foretaks resultat eller økonomiske stilling. Alt eller hvilken post det dreier seg om bør opplysningene inkluderes i årsberetningen og den konsoliderte årsberetningen eller i notene til årsregnskapet og det konsoliderte regnskapet. Nr. 2, 5 og 6 omhandler framlegging av poster i årsberetningen og den konsoliderte årsberetningen, eller i notene. Nr. 3 og 4 omhandler presentasjonen av poster i balansen.

Framlegging i årsberetningen og den konsoliderte årsberetningen

1. På grunnlag av bestemmelsene fastsatt i artikkel 46 nr. 1 og 2 i fjerde direktiv og artikkel 36 nr. 1 og 2 i sjuende direktiv om innholdet i selskapers årsberetninger og konsoliderte årsberetninger, bør årsberetningen omfatte en beskrivelse av miljøspørsmål og foretakets reaksjon på dem når miljøspørsmål er relevante for foretakets resultat og økonomiske stilling eller dets utvikling. Disse opplysningene må gi et pålitelig bilde av hvordan foretakets virksomhet og stilling har utviklet seg i den utstrekning miljøspørsmål kan ha noen direkte påvirkning på dette. For dette formål anbefales det at følgende opplysninger framlegges:

   1. den politikk og de programmer som foretaket har tatt i bruk når det gjelder vern av miljøet, særlig med hensyn til å forhindre forurensning. Brukerne av årsberetningen må kunne ha mulighet til å fastslå i hvilken grad miljøvern er en integrert del av selskapets politikk og virksomhet. De opplysninger som gis, kan eventuelt omfatte en henvisning til innføring av et system for miljøvern samt en forpliktelse til å overholde et bestemt sett av tilknyttede standarder eller sertifiseringer,

   2. de forbedringer som er gjort på nøkkelområdene for miljøvern. Disse opplysningene er særlig nyttige dersom de på en objektiv og klar måte gir en oversikt over foretakets prestasjon i forhold til et gitt kvantifisert mål (som utslipp i de siste fem år) og grunnene til at det kan ha oppstått betydelige avvik,

   3. i hvilken utstrekning miljøverntiltak som bygger på gjeldende lovgivning eller som følger av krav i framtidig lovgivning som allerede i hovedsak er vedtatt, er blitt gjennomført eller er i ferd med å bli gjennomført,

   4. når det er hensiktsmessig og relevant for arten og omfanget av selskapets virksomhet og for de typer miljøspørsmål som er relevante for foretaket, opplysninger om foretakets miljøprestasjon som forbruk av energi, materialer og vann samt utslipp og disponering.

      Disse opplysningene kan med fordel gis ved kvantitative miljøeffektivitetsindikatorer og eventuelt fordelt etter type virksomhet. Det er særlig ønskelig at det gis kvantitative data, absolutt uttrykt, for utslipp og for forbruk av energi, vann og materialer i rapporteringsperioden samt data som gjør det mulig foreta sammenligninger med foregående periode. Tallene bør helst være uttrykt i fysiske enheter, ikke som penger; For en bedre forståelse av deres relative betydning og utvikling, kan tall uttrykt som penger settes i forhold til balanse- eller resultatregnskapsposter;

   5. dersom selskapet offentliggjør en separat miljørapport som inneholder mer detaljerte eller ytterligere kvantitative eller kvalitative miljøopplysninger, bør det henvises til denne rapporten. Dersom miljørapporten inneholder de opplysninger som er nevnt i bokstav d), kan det gis en kort beskrivelse av spørsmålet samt angis at ytterligere relevante opplysninger kan finnes i miljørapporten. Opplysninger gitt i en separat miljørapport bør være i samsvar med tilknyttede opplysninger i foretakets årsberetning og årsregnskap. Dersom miljørapporten har vært gjenstand for en ekstern kontroll bør dette oppgis i årsberetningen. Det er ønskelig at brukerne av årsberetningen informeres om miljørapporten inneholder objektive, eksternt kontrollerbare opplysninger eller ikke.

Den rapporterende enhetens spillerom og begrensninger bør helst være de samme i både årsberetningen og den separate miljørapporten. Dersom dette ikke er tilfelle, bør det være klart angitt i miljørapporten, slik at det kan fastslås i hvilken grad den tilsvarer den enhet det er henvist til i årsberetningen.

Dessuten bør dato og tidsrom for den separate miljørapporten være de samme som for årsberetningen.

Framlegging i balansen

1. 3

   Avsetninger bør vises i balansen under overskriften «Andre avsetninger». I samsvar med artikkel 4 i fjerde direktiv skal en mer detaljert oppdeling av postene fastsatt i artikkel 9, 10 og 23-26 om oppstilling av balansen og resultatregnskapet tillates forutsatt at oppstillingsplanene følges. Medlemsstatene har anledning til å kreve en slik oppdeling.

2. 4

   Dersom det dreier seg om betydelige miljøforpliktelser, er det mer hensiktsmessig å angi dem separat i balansen. Ellers bør de, dersom de er vesentlige, framlegges separat i notene til regnskapet, i samsvar med artikkel 42 i fjerde direktiv og artikkel 29 nr. 1 i sjuende direktiv.

Framlegging i notene til årsregnskapet og det konsoliderte regnskapet

1. 5

   I samsvar med bestemmelsene i fjerde og sjuende direktiv bør følgende opplysninger framlegges i notene:

   1. en beskrivelse av metodene for verdsetting og for beregning av verdijusteringer som er benyttet når det gjelder miljøspørsmål som ledd i framleggingen som kreves etter artikkel 43 nr. 1 1) i fjerde direktiv og artikkel 34 nr. 1 i sjuende direktiv,

   2. ekstraordinære miljøkostnader oppført i resultatregnskapet, i samsvar med artikkel 29 i fjerde direktiv og artikkel 17 i sjuende direktiv,

   3. framlegging av og detaljerte opplysninger om overskriften «Andre avsetninger», dersom de ikke er framlagt i balansen, som anbefalt i nr. 4,

   4. eventuelle miljøforpliktelser, i samsvar med artikkel 43 nr. 1 7) i fjerde direktiv og artikkel 34 nr. 7 i sjuende direktiv, herunder en tilstrekkelig detaljert beskrivelse slik at arten av den eventuelle forpliktelsen kan forstås. Dersom betydelig usikkerhet ved vurderingen gjør det umulig å anslå beløpet for en miljøforpliktelse, bør dette faktum angis sammen med en begrunnelse, og dersom det er mulig, alle mulige følger.

2. 6

   I tillegg til kravene i fjerde og sjuende direktiv bør følgende opplysninger framlegges i notene:

   1. for hver betydelig miljøforpliktelse, en beskrivelse av dens art og angivelse av tidsplan og vilkår for oppfyllelse. Det bør gis en redegjørelse for skaden og for de lover eller bestemmelser der det kreves at den avhjelpes, samt de tiltak for å avhjelpe eller forebygge som treffes eller foreslås. For forpliktelser hvis art og vilkår er tilstrekkelig like kan disse opplysningene framlegges sammenlagt. Dersom beløpet for kostnadene anslås på grunnlag av en rekke beløp, skal det gis en beskrivelse av framgangsmåten som ble benyttet for å komme fram til anslaget, samt en angivelse av alle forventede endringer i lovgivning eller eksisterende teknologi som er tatt i betraktning i beregningen av de nevnte beløp,

   2. når nåverdi-metoden er blitt benyttet og virkningen av diskonteringen er betydelig, bør forpliktelsens udiskonterte beløp og den diskonteringssats som er benyttet, framlegges,

   3. i tilfelle av langsiktige kostnader til rehabilitering av området, til avvikling og til demontering skal den valgte bokføringsmetode angis. Dersom foretaket benytter en gradvis oppbygging av en avsetning slik nr. 29 i avsnitt 3 tillater, skal hele beløpet for den avsetning som ville kreves for å dekke alle slike langsiktige kostnader angis. Det bør også tas hensyn til opplysninger framlagt i samsvar med nr. 6 bokstav d) og e) når det gjelder framlegging av miljøkostnader bokført i resultatregnskapet og kapitaliserte miljøkostnader,

   4. miljøkostnadens beløp bokført i resultatregnskapet og grunnlaget for beregning av slike beløp. En underinndeling av postene foretaket har betegnet som miljøkostnader skal eventuelt også gis, på en måte som er hensiktsmessig for arten og omfanget av foretakets virksomhetsområde og for de typer miljøspørsmål som er relevante for foretaket. I den utstrekning det er mulig og relevant , er det ønskelig at kostnadene oppdeles etter miljøområde som nevnt i avsnitt 2 nr. 4,

   5. i den utstrekning det er mulig å gjøre et pålitelig anslag, beløpet for miljøkostnader som er kapitalisert i løpet av rapporteringsperioden. Det bør eventuelt også angis hvilken del av vedkommende beløp som er knyttet til kostnaden som er pådratt med sikte på å fjerne forurensende stoffer etter at de er oppstått, og hvilken del som representerer tilleggskostnader med å tilpasse anlegget eller produksjonsprosessen for å redusere forurensningen (dvs. som er knyttet til teknikk eller framgangsmåter for å forebygge forurensning). I den utstrekning det er mulig og relevant , er det ønskelig at de kapitaliserte kostnadene oppdeles etter miljøområde som nevnt i avsnitt 2 nr. 4,

   6. dersom de er av betydning, bør kostnader pådratt som følge av bøter og annen straff for manglende overholdelse av miljøbestemmelser og erstatning til tredjemann, for eksempel som følge av tap eller skade forårsaket av miljøforurensning i fortiden framlegges separat, dersom de ikke allerede er framlagt separat som ekstraordinære poster. Selv om disse kostnadene er knyttet til den virkning et selskaps drift har på miljøet, forhindrer, reduserer eller avhjelper de ikke skade på miljøet, og derfor er det ønskelig at de framlegges adskilt fra miljøkostnadene.

   7. statlig oppmuntring knyttet til vern av miljøet som selskapet har mottatt eller har rett til.

Vilkårene for hver enkelt post som berøres bør angis, eller et sammendrag angis for lignende vilkår.

Den regnskapsmessige behandling som er valgt bør også framlegges.