16 Årsberetning

16.1 Innledning

Med årsberetning menes den redegjørelse som styre og daglig leder i regnskapspliktige virksomheter er pliktig til å gi sammen med årsregnskapet. Årsberetningen og årsregnskapet er selvstendige dokumenter som hver skal kunne stå på egne ben.

Mandatet for evalueringen angir at følgende forhold som vil være relevante i forhold bestemmelsen om årsberetningen skal vurderes:

• behovet for endringer i regnskapslovgivningen som følge av den utviklingen i EØS-rammeverket

• kravene til miljøinformasjon i årsberetningen og årsregnskapet,

• EU-kommisjonens anbefaling 2001/453/EF av 30. mai 2001 om miljøinformasjon i årsregnskap og årsberetning. EUs regnskapsdirektiver er tatt inn i EØS-avtalen

• ytterligere forenklinger for små og ”normale” foretak der dette anses forsvarlig og hensiktsmessig

• kartlegge erfaringene med anvendelsen av den nye regnskapsloven og vurdere nærmere de deler av regnskapslovgivningen der kartleggingen viser at det er grunn til en ny gjennomgang av reglene

• kostnadene med å fremskaffe regnskapsinformasjonen, bør stå i et rimelig forhold til informasjonsverdien.

Et viktig grunnlag for evalueringen av bestemmelsene av årsberetningen er endringer i EØS-retten. EU vedtok i mai 2003 en modernisering av regnskapsdirektivene (moderniseringsdirektivet), som også endrer direktivbestemmelsene om årsberetning. De nevnte endringer er omtalt i avsnitt 16.3.2. Utvalget har videre mottatt en rekke høringskommentarer og andre innspill, med forskjellige synspunkter og forslag til forandringer av reglene om årsberetning basert på erfaringene med anvendelsen av bestemmelsen. Synspunktene knytter seg blant annet til opplysningenes omfang, innhold og detaljeringsgrad. Flere høringsinstanser har kommentert ikke-finansiell informasjon spesielt. Behovet for forenklinger for små foretak samt kostnad/nytte betraktninger, er også når det gjelder årsberetningen av sentral betydning for flere høringsinstanser. Høringskommentarer og andre innspill er behandlet i avsnitt 16.6.

16.2 Gjeldende rett

Kravene til opplysninger i årsberetningen er regulert i regnskapsloven § 3-3 og lyder som følger:

"I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives.

I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.

2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

3. Viser balansen for et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen, skal dette opplyses. Det skal opplyses om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.

4. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet.

Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

I årsberetningen skal det gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme stilling og resultat. Hvis det hefter vesentlig usikkerhet ved årsregnskapet, skal det også redegjøres for dette. Det samme gjelder ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet. Dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat, skal det opplyses om dette.

Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling.

Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap.

Små foretak kan unnlate å gi opplysninger som nevnt i femte, sjette og syvende ledd."

16.3 EØS-rett

16.3.1 EØS-rett hensyntatt i gjeldende regnskapslov

Fjerde direktiv artikkel 46 og syvende direktiv artikkel 36 regulerer innholdet i årsberetningen. Bestemmelsene ble sist endret gjennom direktivet om virkelig verdi (2001/65/EF). Utvalget oversendte et høringsnotat om gjennomføring av dette direktivet i norsk lovgivning til Finansdepartementet den 20. desember 2002. Direktivbestemmelsene om årsberetning er gjennomført slik i gjeldende regnskapslov, se tabell 16.1.

Til tabellen bemerkes det at regnskapsloven § 3-3 første ledd inneholder krav utover det som følger av direktivene. Mens regnskapslovens bestemmelse stiller krav til opplysninger om virksomhetens art og sted, er kravet i direktivet begrenset til ”branches of the company”. Videre gjelder regnskapslovens krav både konsernregnskapet og selskapsregnskapet, mens direktivkravet er begrenset til selskapsregnskapet.

Utvalget har ikke foretatt noen ny vurdering av gjennomføringen av direktivbestemmelsene i gjeldende regnskapslov.

Utover kravene som følger av regnskapsdirektivene (forut for modernisering av direktivene) regulerer regnskapsloven følgende i § 3-3 om årsberetningens innhold:

• opplysninger om fortsatt drift, jf. § 3-3 annet ledd

• opplysninger om arbeidsmiljø, jf. § 3-3 tredje ledd

• opplysninger om likestilling, jf. § 3-3 fjerde ledd

• opplysninger om ytre miljø, jf. § 3-3 femte ledd

16.3.2 Endringer i EØS-rett

EUs forordning om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IAS-forordningen) gjelder utarbeidelse av konsernregnskap og eventuelt selskapsregnskap. Årsberetning er utenfor virkeområde av forordningen, hvilket betyr at foretak som følger "forordningsveien" må følge direktivenes krav til opplysninger i årsberetning slik de er gjennomført i nasjonal lovgivning.

EU vedtok i mai 2003 en modernisering av regnskapsdirektivene (moderniseringsdirektivet – direktiv 2003/EF), som også endrer direktivbestemmelsene om årsberetning. I fortalen til direktivet punkt 9, omtales innholdet i årsberetningen på følgende måte:

”The annual report and the consolidated annual report are important elements of financial reporting. Enhancement, in line with current best practice, of the existing requirement for these to present a fair review of the development of the business and of its position, in a manner consistent with the size and complexity of the business, is necessary to promote greater consistency and give additional guidance concerning the information a "fair review" is expected to contain. The information should not be restricted to the financial aspects of the company's business. It is expected that, where appropriate, this should lead to an analysis of environmental and social aspects necessary for an understanding of the company's development, performance or position. This is consistent also with Commission Recommendation 2001/453/EC of 30 May 2001 on the recognition, measurement and disclosure of environmental issues in the annual accounts and annual reports of companies. However, taking into account the evolving nature of this area of financial reporting and having regard to the potential burden placed on undertakings below certain sizes, Member States may choose to waive the obligation to provide non-financial information in the case of the annual report of such undertakings.”

Artikkel 46 nr.1 i fjerde direktiv forut for moderniseringsdirektivet lød som følger:

”1. The annual report must include at least a fair review of the development of the company's business and of its position.”

Direktivbestemmelsen er gjennomført i regnskapslovens § 3-3 sjette ledd første punktum. Moderniseringsdirektivet erstatter teksten i artikkel 46 nr. 1 med følgende:

”1. (a)

The annual report shall include at least a fair review of the development and performance of the company's business and of its position, together with a description of the principal risks and uncertainties that it faces.

The review shall be a balanced and comprehensive analysis of the development and performance of the company's business and of its position, consistent with the size and complexity of the business;

 (b)

To the extent necessary for an understanding of the company's development, performance or position, the analysis shall include both financial and, where appropriate, non-financial key performance indicators relevant to the particular business, including information relating to environmental and employee matters;

 (c)

In providing its analysis, the annual report shall, where appropriate, include references to and additional explanations of amounts reported in the annual accounts.;”

Ny artikkel 46 nr 4 åpner for at medlemsstatene kan unnta små foretak fra kravet i artikkel 46 nr 1b om ikke-finansiell informasjon:

”Member States may choose to exempt companies covered by Article 27 from the obligation in paragraph 1(b) above in so far as it relates to non-financial information.”

Det fremgår av fortalen til moderniseringsdirektivet at kravet om ikke-finansiell informasjon er i samsvar med EU-Kommisjonens rekommendasjon om miljø. I miljørekommendasjonen fremgår det at miljøopplysninger skal offentliggjøres i det omfang de er vesentlige for foretakets økonomiske stilling eller resultat, jf. avsnitt 4.1 i rekommandasjonen. Det anbefales i avsnitt 4.2 å gi nærmere spesifiserte opplysninger i årsberetningen når miljøspørsmål er relevante for virksomhetens økonomiske stilling, resultat eller utvikling, herunder opplysninger om:

• den strategi og de programmer virksomheten har utviklet på miljøbeskyttelsesområdet

• de forbedringer som er skjedd på miljøbeskyttelsesområdet etter innføringen av strategien

• i hvilken grad miljøtiltak er i overensstemmelse med gjeldende lovgivning eller foreslåtte lovendringer

• kvantitativ informasjon om virksomhetens miljøresultater, hvis relevant

• henvisning til egen miljørapport, hvis en slik rapport finnes

Utvalget viser for øvrig til utredningens kapittel 4 der miljørekommendasjonen vurderes nærmere.

16.4 Internasjonale regnskapsstandarder

Det er ikke krav etter IAS til å utarbeide årsberetning, men foretak anbefales å gi en "financial review" fra ledelsen som beskriver og forklarer "the main features of the enterprise's financial performance and financial position and the principal uncertainties it faces", jf. IAS 1.8. I forslag til revidert IAS 1 presiseres det at en slik beretning er utenfor virkeområde til IAS/IFRS, jf. forslag til revidert IAS 1.9.

16.5 Krav til opplysninger i årsberetningen i andre land

16.5.1 Sverige

I Sverige er krav til opplysninger i årsberetningen (förvaltningsberättelse) regulert i årsredovisningslagen (1995:1554) kapittel 6 §§ 1-4, der § 1 er hovedbestemmelsen, med tilleggskrav for aksjeselskaper og økonomiske foreninger i § 2, for økonomiske foreninger i § 3, samt for stiftelser i § 4. Hovedbestemmelsen i § 1 innledes i første ledd med en formålsbestemmelse:

”Förvaltningsberättelsen skall innehålla en rättvisande översikt över utvecklingen av företagets verksamhet, ställning och resultat.”

Etter annet ledd skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for bedømmingen av foretakets stilling og resultat, om hendelser av vesentlig betydning for foretaket, om foretakets forventede fremtidige utvikling, om foretakets virksomhet innen forskning og utvikling, om foretakets filialer i utlandet, samt om beholdning og endringer i beholdning av egne aksjer.

Etter tredje ledd skal foretak som er ”tilstånds- eller anmälningspliktig enligt miljøbalken (1998:1112)”, gi informasjon om virksomhetens åvirkning på ytre miljø utover det som følger av første og annet ledd.

Aksjeselskaper og økonomiske foreninger skal i tillegg opplyse om forslag til disponering av årsresultat.

16.5.2 Danmark

I Danmark er krav til opplysninger i årsberetningen (ledelsesberetningen) regulert i årsregnskapsloven (2001). Beretningen skal etter § 77 beskrive virksomhetens hovedaktiviteter, eventuell usikkerhet og uvanlige forhold ved ”innregning eller måling”, utviklingen i virksomhetens aktiviteter og økonomiske forhold, samt omtale betydningsfulle hendelser inntruffet etter balansedagen.

Beretningen skal etter § 99 (omfatter ikke små foretak) i tillegg beskrive virksomhetens forventede utvikling, virksomhetens ”videnressourcer”, særlig risiko utover alminnelig forekommende risiko innenfor virksomhetens bransje, forsknings- og utviklingsaktiviteter i eller for virksomheten, samt omtale filialer i utlandet.

Beretningen skal etter § 100 (omfatter ikke små foretak) også beskrive årets resultat sammenholdt med den forventede utvikling i den senest offentliggjorte årsrapport. Det er i § 101 krav til å presentere enkeltposter fra resultatregnskap og balanse (såkalte nøkkeltall) for de seneste 5 år.

Kravene til opplysninger i beretningen i §§ 77, 99-101 gjelder også for konsernets årsberetning med unntak av kravet om å opplyse om filialer i utlandet, jf. § 128.

Beretningen er etter den nye årsregnskapslov omfattet av kravet om et rettvisende bilde. Dette er en utvidelse i forhold til direktivenes krav. Lovens kvalitetskrav omfatter også beretningen. Etter dansk praksis omfatter begrepet ”ledelsesberetning” ikke bare årsberetningen, men all verbal informasjon i årsrapporten fra styret og ledelsen..

Supplerende beretninger om for eksempel virksomhetens sosiale ansvar, medarbeiderforhold og miljøforhold betraktes som en naturlig del av årsrapporten og skal derfor også oppfylle de alminnelige kvalitetskrav for årsrapporten.

Supplerende beretninger er frivillige, men i den utstrekning de inngår i årsrapporten skal de oppfylle lovens § 14, som har følgende ordlyd:

”§ 14. Supplerende beretninger om f.eks. virksomhedens sociale ansvar, viden og medarbejderforhold, miljøforhold samt etiske målsætning og opfølgning herpå skal give et retvisende billede inden for rammerne af almindeligt anerkendte retningslinier for sådanne beretninger. De skal opfylde kvalitetskravene i § 12, stk. 3, og med de lempelser, der følger af forholdets natur, de grundlæggende forudsætninger i § 13, stk. 1 og 2.

Stk. 2. Af de supplerende beretninger skal fremgå de metoder og målegrundlag, efter hvilke beretningerne er udarbejdet.”

16.6 Høringskommentarer og andre innspill

16.6.1 Generelt

Utvalget har gjennom mottatte innspill registrert at mange instanser har synspunkter i forhold til regnskapslovens krav til opplysninger i årsberetningen. Kommentarene er i særlig grad knyttet til bestemmelsene om ikke-finansiell informasjon generelt og krav til miljøinformasjon spesielt. Det er redegjort nærmere for disse i avsnitt 16.5.3. Øvrige kommentarer var i stor grad knyttet til behovet for å skille mellom informasjon gitt av styret og daglig ledelse, samt til krav om opplysninger om fortsatt drift. Kommentarene i forhold til de to sistnevnte forhold kommer i stor grad fra instanser som er representert i utvalget, og er hensyntatt i utvalgets vurderinger i avsnitt 16.6.

16.6.2 Ikke finansiell informasjon 1

Høringsinstansenes synspunkter vedrørende ikke-finansiell informasjon i årsberetningen var til dels svært sprikende, der enkelte instanser (herunder Den norske Revisorforening, NARF, NHO, og FNH) ga uttrykk for at disse kravene bør reduseres, mens andre instanser (herunder LO, Miljøverndepartementet og andre miljøvern-interessenter) var opptatt av at gjeldende krav opprettholdes. Det var også enkelte forslag til nye krav til ikke-finansiell informasjon.

Begrunnelsen for å redusere kravene til ikke-finansiell informasjon synes å være knyttet til at disse kravene er langt mer omfattende enn hva som må anses å være relevant informasjon for regnskapsbrukerne i deres vurdering av foretakets økonomiske stilling og resultat. FNH har i brev til utvalget foreslått følgende:

”Etter vår oppfatning bør loven § 3-3 gis en slik utforming at det bare vil være krav om å opplyse om ikke-finansielle forhold som er relevant for virksomhetens art og vesentlig for vurdering av virksomheten.”

Begrunnelsen for å opprettholde kravene var knyttet til de spesifikke kravene til opplysninger om henholdsvis indre og ytre miljø – se omtale nedenfor.

16.6.2.1 Opplysninger om arbeidsmiljø

LO mener kravet i § 3-3 tredje ledd om arbeidsmiljø bør opprettholdes og viser til at årsberetningens innhold sammen med årsregnskapet er en viktig informasjonskilde for arbeidstakere og deres representanter i arbeidslivet. Ansattevalgte styrerepresentanter kan ved innvendinger i forhold til årsberetningens innhold, undertegne med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen, jf. regnskapsloven § 3-5. Utover opprettholdelse av gjeldende krav til informasjon om arbeidsmiljø, foreslår LO at det innføres et krav til at foretakene opplyser hvorvidt foretaket har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv.

Andre instanser ønsker unntak fra kravet om opplysninger om sykefravær for foretak med få ansatte. Begrunnelsen er hensynet til personvernet. NARF skriver følgende i brev til utvalget:

”I slike tilfeller ser vi heller ingen grunn til at offentligheten bør ha interesse av sykefravær som ikke er direkte relatert til arbeidsmiljøet. På den bakgrunn vil vi foreslå at opplysninger om sykefravær i små foretak, alternativt minst i foretak med mindre enn 5 ansatte, begrenses til sykefravær som skyldes skader/ulykker i virksomheten.”

16.6.2.2 Opplysninger om likestilling

Det fremgår av Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) avsnitt 4.6.1 at kravet til opplysninger om likestilling i årsberetningen er ment å skape økt og mer systematisk oppmerksomhet på likestilling og kjønnsperspektiv i virksomheten. Foruten de innvendinger flere av instansene hadde til ikke-finansiell informasjon generelt (jf. omtale ovenfor), mener NARF det uansett bør gjøres unntak for små foretak ut fra en kost/nytte-betraktning.

16.6.2.3 Opplysninger om ytre miljø

Miljøverndepartementet gir uttrykk for at kravet om miljøinformasjon i årsberetningen er en viktig bestemmelse som gir grunnlag for å vurdere virksomheten i en miljømessig sammenheng. Departementet gir følgende beskrivelse av formålet med bestemmelsen:

”Bakgrunnen for bestemmelsen er at det skal gi en positiv effekt på selskapets miljøsatsing. Bestemmelsen skal bidra til å skjerpe styrets oppmerksomhet og ansvarsbevissthet om miljøforhold, og det vil kunne bevisstgjøre selskapets administrasjon om de forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø.”

Flere instanser, for eksempel NHO og GRIP, har gitt uttrykk for at ordlyden i § 3-3 femte ledd første punktum bør endres slik at ”ikke ubetydelig” erstattes av ”vesentlig”. GRIP begrunner det med følgende:

”At vesentlig og betydelig er omtrent det samme er det ikke så mange som betviler. Det som er vanskeligere å gi et sikkert svar på er om betydelig og ikke ubetydelig er det samme. Loven bruker uttrykket ikke ubetydelig, uten at det er definert i lovteksten eller lovens forarbeider. Nå tolker de fleste det som om at uttrykkene er de samme. Det betyr at vi få hjelp av EMAS og ISO arbeidet når det skal defineres. Hvis virksomheter skal ISO sertifiseres eller EMAS registreres har ALLE virksomheter SINE vesentlige aspekter, om det er Norsk Hydro eller en DnB. Denne fortolkningen bør stadfestes i den reviderte versjonen. Dette vil tydeliggjøre at alle virksomheter forventes å rapportere.”

Miljøverndepartementet på sin side ønsker at ordlyden beholdes med den begrunnelse at samme ordlyd er lagt til grunn i forslag til ny lov om miljøinformasjon m.m. Etter deres vurdering er det hensiktsmessig at regelsettene harmonerer.

Enova som er et statsforetak eiet av Olje- og energidepartementet foreslår at det tas inn et krav om spesifisering av energiforbruk på type og mengde, med den begrunnelse at foretakene gjennom økt fokus og kunnskap om eget energiforbruk vil kunne medvirke til en mer effektiv ressursbruk og at energikostnadene kan bli redusert.

For øvrig har utvalget mottatt kommentarer i forhold til etterlevelse av gjeldende lovbestemmelse og det forhold at det ikke er krav til revisjon av opplysningene. Utvalget har ikke vurdert disse forholdene nærmere, da disse forholdene er utenfor utvalgets mandat. Det vises her til en undersøkelse om etterlevelse av regnskapslovens krav til opplysninger i årsberetning utført av Prosus Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo (undersøkelsen er tilgjengelig på www.prosus.uio.no).

16.7 Utvalgets vurderinger og forslag

16.7.1 Årsberetningens formål

Årsberetningen utgjør sammen med årsregnskapet en viktig del av foretakets regnskapsinformasjon til foretakets interessegrupper. Det sentrale formålet med årsberetningen og årsregnskapet er å gi relevant informasjon om foretakets utviking, resultat, finansielle stilling og risiko. Årsberetningen skal gi overordnet informasjon om nevnte forhold og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i årsregnskapet.

De enkelte selskapene står fritt til å utarbeide eventuelle egne ledelsesrapporter, både knyttet til finansiell gjennomgang, miljø og andre relevante forhold som ledelsen velger å fokusere på. Slike ledelsesrapporter avgis enten som en integrert del av en årsrapport eller i egne rapporter og vil normalt være mer omfattende og ha en større detaljeringsgrad enn det som er kravet til årsberetningen. Utvalget har vurdert om krav om slik ledelsesberetning bør lovfestes, men har kommet til at en lovfesting av slike ledelsesrapporter ikke er aktuelt.

Styrets rolle er av overordnet karakter i forhold til selskapets ledelse. Dersom det utarbeides egne ledelsesrapporter vil dette kunne påvirke behovet for detaljert informasjon i årsberetningen, slik at den inneholder informasjon og beskrivelser som er tilpasset styrets overordnede rollen. Kravene til innhold i årsberetningen bør derfor endres noe slik at hovedinnholdet blir en redegjørelse som på overordnet nivå omhandler mål, måloppnåelse, fremtidsutsikter, risiko osv. Dette vil være en redegjørelse som faller naturlig i forhold til styrets og daglig leders ansvar og oppgaver. Detaljeringsgraden skal kunne tilpasses selskapets størrelse.

Kravene i regnskapsloven § 3-3 tredje til femte ledd om arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø slik de lyder i dag, er begrunnet ut fra andre forhold enn å gi regnskapsinformasjon om foretakets resultat, finansielle stilling og risiko. Selv om slik informasjon kan ha betydning for ovennevnte formål, er informasjonsplikten slik den nå er utformet, ikke begrenset til oppfyllelse av formålet. Moderniseringsdirektivet stiller også krav til ikke-finansiell informasjon i årsberetningen. I motsetning til de norske bestemmelsene, er imidlertid slik informasjon bare påkrevd dersom informasjonen er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat eller finansielle stilling. Utvalgets flertall mener det er gode grunner til å vurdere tilsvarende begrensning i regnskapsloven. En nærmere vurdering av forholdet er gjort i avsnitt 16.7.7.

Utvalget har også vurdert om det er behov for og ønskelig å unnta små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning i sin helhet. Utvalget er imidlertid kommet til at det i forhold til årsberetningen neppe er særlige hensyn som taler for å innføre et unntak for små foretak. Også i små foretak anser utvalget at det er av betydning for brukerne av årsregnskapet at det avgis en separat årsberetning hvor styret gir informasjon på overordnet nivå. Detaljeringsgraden skal kunne tilpasses selskapets størrelse. Utvalget mener at nytteverdien av å utarbeide en årsberetning også for små foretak som regel vil overstige kostnadene ved utarbeidelsen. Utvalget finner det i forhold til små foretak mer hensiktsmessig å foreta en konkret vurdering av rapporteringsplikten i tilknytning til enkeltbestemmelsene i § 3-3, noe som er gjort nedenfor.

Et flertall i utvalget har på bakgrunn av de innspill utvalget har mottatt funnet det hensiktsmessig å foreslå en klargjøring av lovbestemmelsens struktur. For å klargjøre hvilket formål som er det sentrale med årsberetningen, foreslås en formålsbestemmelse innledningsvis i § 3-3. Slik bestemmelsen foreslås formulert kan det ikke utelukkes at foretakene vil måtte gi opplysninger i tillegg til dem som følger av de opplistede kravene i de etterfølgende ledd. For små foretak vil denne forståelsen imidlertid ikke gjelde. Dette fordi bestemmelsen inneholder en uttømmende opplistning av hvilke krav som gjelder for små foretak.

Bestemmelsen foreslås for øvrig inndelt i virksomhetens art og sted, finansiell informasjon og som siste del, informasjon om andre forhold. Utvalgets flertall foreslår at informasjon om andre forhold begrenses til de tilfeller hvor slik informasjon er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. I forhold til små foretak foreslår utvalget som nevnt at det eksplisitt skal angis hvilke av bestemmelsene i § 3-3 som skal gjelde for små foretak.

16.7.2 Mindretallsinnstilling

Et mindretall bestående av medlemmet Voldnes ønsker å minne om at bestemmelsen om årsberetning er utenfor forordningens virkeområde og at Norge dermed står fritt til å utforme denne bestemmelsen.

Mindretallet er enig i at en formålsbestemmelse for årsberetningen kan være hensiktsmessig. Imidlertid er mindretallet uenig i at utvalgsflertallets avgrensning til at informasjonen som gis skal være på et overordnet nivå, fordi den kan bidra til å skape uklare ansvarsforhold i forhold til den informasjonen som avgis fra foretaket. Dette skyldes at utvalgsflertallet foreslår at årsberetningen skal inneholde bare overordnet informasjon som flertallet knytter til styrets rolle. Denne begrensningen finnes ikke i gjeldende regler. Mindretallet knytter styrets rolle til styrets ansvar og frykter at utvalgsflertallets forslag vil medføre en pulverisering av ansvaret som i dag påhviler styret. Dette kan ikke i tilstrekkelig grad avhjelpes ved at ledelsen kan komplettere informasjonen med andre rapporter. Mindretallet er på denne bakgrunn uenig i at formålsbestemmelsen skal avgrense informasjonen som avgis til et overordnet nivå.

Mindretallet er også av den oppfatning at utvalgsflertallets forslag til formålsbestemmelse utelukker andre formål med årsberetningen enn de som har som mål å analysere foretakets økonomiske stilling ved regnskapsårets slutt. Dette ivaretar først og fremst investor og andre brukergrupper som skal treffe kortsiktige, økonomiske beslutninger. Utvalgsflertallets forslag ivaretar i liten grad allmenne interesser og ansattes interesser som også har et langsiktig perspektiv.

Den brede oppslutningen om prinsippene i vårt økonomiske system er basert på åpenhet, tillit og tilgang på allsidig informasjon fra foretakene, ikke minst uttrykt gjennom årsberetningen, som er den mest tilgjengelige informasjonskilden. Dette gjelder for allmennheten generelt, men også for arbeidstakernes forutsetning og evne til å vurdere eget foretaks økonomiske stilling. Derfor er årsberetningens innhold også relevant i lønns- og tariffsammenheng og vedrører dermed foretakets framtidige økonomiske stilling. Å avgrense informasjonen til å være nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og økonomiske stilling, vil redusere betydningen av årsberetningen som informasjonskilde fordi sentrale områder vil kunne falle utenfor denne definisjonen, noe mindretallet mener er uheldig. Mindretallet er av den oppfatning at også for en potensiell investor vil bortfall av slik informasjon være uheldig.

Årsberetningen har en spesiell betydning i forhold til den bedriftsdemokratiske tradisjonen. Styrerepresentanter som er valgt av de ansatte har mulighet til å påtegne årsregnskapet med forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen i henhold til gjeldende regler. Dersom formålsbestemmelsen begrenser informasjonen i årsberetningen ut fra kriteriet ”..i den grad den er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og økonomiske stilling”, vil ansattevalgte styrerepresentanter miste muligheten til å synliggjøre uenighet med resten av styret på sentrale områder, slik et påtegnet forbehold i årsberetningen åpner for. Begrensningen av informasjon i årsberetningen vil derfor kunne undergrave den bedriftsdemokratiske tradisjonen.

Mindretallet foreslår på denne bakgrunn at informasjonen i årsberetningen ikke skal begrenses til å være overordnet og at informasjonen ikke skal avgrenses ut fra kriteriet ”...i den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og økonomiske stilling”.

16.7.3 Virksomhetens art og sted

Det er krav i regnskapsloven § 3-3 første ledd til å gi opplysninger om virksomhetens art og hvor den drives. Bestemmelsen gjelder både i forhold til selskapsregnskapet og konsernregnskapet og gjennomfører fjerde direktiv artikkel 46 nr. 2 bokstav e) om at årsberetningen skal angi selskapets eventuelle filialer. Direktivkravet gjelder kun i forhold til selskapsregnskapet (det vil si syvende direktiv artikkel 36 om konsernets årsberetning inneholder ikke tilsvarende krav som i fjerde direktiv).

Utvalget har mottatt synspunkter på at bestemmelsen kan oppfattes av å være omfattende for større konsern som driver virksomheter mange forskjellige steder i verdien. Etter utvalgets vurdering må bestemmelsen ses i sammenheng med årsberetningens formål, slik at det ikke er nødvendig å gi en detaljert opplisting. Det er tilstrekkelig at informasjonen om art og sted gis på et overordnet nivå eller at det fremgår av årsberetningen forøvrig. Utvalget har ikke vurdert bestemmelsen som særlig byrdefull for små foretak, eller at det for øvrig skulle være grunnlag for å foreslå et unntak for disse foretakene. Utvalget finner derfor ikke grunn til å endre bestemmelsen.

16.7.4 Redegjørelse om årsregnskapet

Utvalget foreslår at en videreføring av bestemmelsen i § 3-3 sjette ledd om utfyllende redegjørelse for årsregnskapet. Bestemmelsen innebærer en utdyping av forslått formålsbestemmelse for årsberetningen. Når det gjelder forståelsen av begrepet ”ekstraordinære forhold” i tredje punktum, legger utvalget til grunn at det ikke skal likestilles med de kriterier som kreves for klassifisering som ekstraordinære poster i resultatregnskapet. Med dette videreføres gjeldende forståelse av at ”ekstraordinære forhold” i § 3-3 sjette ledd omfatter forhold som er av uvanlig karakter for foretaket.

Bestemmelsen omfatter i dag ikke små foretak. Utvalget har imidlertid kommet til at en slik redegjørelse – når den er nødvendig – også bør omfatte små foretak fordi dette er sentral og viktig informasjon også for brukerne av små foretaks regnskaper.

Utvalget anser at kravet i § 3-3 syvende ledd om redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling, dekkes gjennom utvalgets foreslåtte formålsbestemmelse for årsberetningen.

16.7.5 Forutsetningen om fortsatt drift

Kravet i regnskapsloven § 3-3 annet ledd om å gi opplysninger knyttet til forutsetningen om fortsatt drift er ikke regulert i regnskapsdirektivene. Enkelte instanser har reist spørsmål ved hensiktsmessigheten av kravet i § 3-3 annet ledd nr. 1 om å bekrefte at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede. Etter regnskapsloven § 4-5 skal årsregnskapet utarbeides under forutsetningen om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Det er blitt hevdet at kravet i nr 1 er et unødvendig krav når det ikke er tvil om at den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, i og med at det skal redegjøres for usikkerheten dersom det er tvil om forutsetningen er tilstede, jf. annet ledd nr 2. For foretak med internasjonale investorer har det vært en utfordring å forklare hvorfor forutsetningen om fortsatt drift omtales når det likevel ikke er noen tvil om at foretaket kan fortsette med sin virksomhet.

Departementet har i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) s. 189 begrunnet bestemmelsen i annet ledd nr 1 på følgende måte:

”Departementet legger vekt på at et slikt opplysningskrav nødvendiggjør en vurdering fra styret og daglig leder m.h.t. forutsetningen om fortsatt drift. Departementet antar at dette i enkelte tilfeller vil kunne bidra til å redusere faren for tap for foretakets kreditorer og forebygge økonomisk kriminalitet. En antar videre at et eventuelt informasjonsproblem overfor utenlandske investorer bør kunne løses ved f.eks. å henvise til lovkravet i årsberetningen. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag om at forutsetningen om fortsatt drift skal bekreftes dersom forutsetningen er lagt til grunn for årsregnskapet.”

Utvalget ser ikke bort fra at bestemmelsen i annet ledd nr 1 i visse tilfeller vil kunne ha en oppdragende effekt på styret og daglig leder. Bestemmelsen kan således hevdes å ha sin berettigelse. Etter det utvalget forstår, har foretak med internasjonale investorer funnet en hensiktsmessig måte å kommunisere lovkravet på, slik at dette ikke lenger skaper noen misforståelser. Utvalget kan ikke se at det er andre uheldige forhold som skulle tilsi at bestemmelsen burde fjernes. Heller ikke i forhold til små foretak gjør det seg etter utvalgets oppfatning gjeldende særlige hensyn som taler for unntak for dette kravet for små foretak. Utvalget foreslår derfor at lovkravet i annet ledd nr. 1 opprettholdes.

Kravet i annet ledd nr. 3 første punktum oppfattes av enkelte instanser som lite hensiktsmessig. Hvorvidt selskapets bokførte egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen kan enkelt leses ut av årsregnskapets balanseoppstilling. Kravet i annet ledd nr 3 annet punktum om å opplyse om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre foretakets drift, er relatert til en bokføringsteknisk størrelse som ikke nødvendigvis reflekterer tidspunktet for når styrets handleplikt utløses. I aksjelovenes § 3-5 er styrets handleplikt regulert på følgende måte:

”Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen, gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Generalforsamlingen skal i så fall innkalles innen seks måneder.

Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.”

Utvalget foreslår at kravet i annet ledd nr 3 annet punktum relateres til aksjelovenes § 3-5 om styrets handleplikt. I og med at opplysningskravet knyttes opp til aksjelovgivningens bestemmelser om handleplikt justeres lovteksten noe, slik at den gjenspeiler koordineringen av opplysningskrav i årsberetningen og styrets handleplikt.

Kravet i annet ledd nr 4 om å redegjøre for hvordan virkelig verdi er beregnet dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, bør etter enkelte instansers oppfatning heller gis i noter. Det begrunnes med at formålet med notene er å gi utfyllende informasjon om resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling. I og med at årsberetningen skal gi relevant informasjon utover den informasjon som gis i årsregnskapet, bør det ikke være krav til å gi opplysninger om hvordan virkelig verdi er beregnet dersom slik informasjon fremkommer av notene til årsregnskapet. Utvalget foreslår at kravet i annet ledd nr 4 endres slik at det blir valgfritt om slik informasjon gis i årsberetningen eller i noter til årsregnskapet. Utvalget foreslår også en språklig justering av bestemmelsen, og endrer bestemmelsen slik at sannsynligheten skal være overveiende. Dette innebærer etter utvalgets oppfating kun en presisering av innholdet i bestemmelsen og medfører derfor ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.

16.7.6 Opplysninger om framtidig utvikling og finansiell risiko

I henhold til moderniseringsdirektivet (omtalt under avsnitt 16.3.2 foran) skal årsberetningen gi ”at least a fair review of the development and performance of the company's business and of its position, together with a description of the principal risks and uncertainties that it faces”

Utvalget foreslår å implementere bestemmelsen gjennom et nytt pkt. i § 3-3 tredje ledd, nr. 4. Utvalget foreslår samtidig å videreføre dagens bestemmelse om å gi en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges fremtidige utvikling i samme bestemmelse. Denne delen av bestemmelsen er en ren videreføring av dagens bestemmelse og utvalget tar ikke sikte på å utvide innholdet i bestemmelsen i forhold til gjeldende rett.

Utvalget foreslår følgende bestemmelse:

”Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Redegjørelsen skal også inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse og risikoforhold og som utfyller den informasjonen som gis i årsregnskapet.”

Omfanget av den informasjon som bør gis, vil variere med foretakets størrelse og kompleksitet. Små foretak kan etter forslaget unnlate å gi slike opplysninger.

Utvalget har i høringsnotat av 20. desember 2002 foreslått innført et krav i regnskapsloven § 3-3 nytt åttende ledd, til opplysninger om finansiell risiko i årsberetningen, gjeldende fra og med regnskapsåret 2004. Forslaget gjennomfører artikkel 46 (2) bokstav (f) i fjerde direktiv som ble tilføyd gjennom direktivet om virkelig verdi. Små foretak kan etter forslaget unnlate å gi slike opplysninger.

En del av den informasjonen som skal gis i henhold til bestemmelsen om risikoforhold, vil også kunne være dekket av denne bestemmelsen. Utvalget foreslår ingen endringer av det oprinnelig forslag.

16.7.7 Resultatdisponering

Kravet i § 3-3 åttende ledd om disponering av overskudd eller dekning av tap, gjennomfører artikkel 50 i fjerde direktiv. Etter utvalgets vurdering er det like naturlig at slike opplysninger gis i årsregnskapet, enten i tilknytning til resultatregnskapet eller som en del av notene. Direktivbestemmelsen er ikke til hinder for en slik løsning. Utvalget foreslår derfor at det blir valgfritt om slik informasjon gis i årsberetningen, eller i årsregnskapet – i tilknytning til resultatregnskapet og/eller som noter. Utvalget forslår at dette også skal gjelde for små foretak. Norsk RegnskapsStandard nr. 8 for små foretak krever at små foretak som unnlater å redegjøre resultatdisponering i årsberetningen, skal gi de tilsvarende opplysningene i tilknytning til resultatregnskapet. Endringen innebærer således ingen realitetsendring for små foretak.

16.7.8 Andre opplysninger

Som nevnt i avsnitt 16.7.1 er det sentrale formålet med årsberetningen å gi relevant informasjon om foretakets resultat og finansielle stilling og risiko. I moderniseringsdirektivet er dette klargjort også i forhold til opplysninger om miljø og ansatte, hvor det kun er nødvendig å gi slik informasjon dersom det er nødvendig å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. I gjeldende regnskapslov er det imidlertid enkelte bestemmelser som har andre formål enn å gi relevant informasjon om foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. Det er i den senere tid skjedd en gradvis økning av slike lovkrav. Foruten krav om opplysninger om arbeidsmiljø og påvirkning på ytre miljø, foreligger det nå også krav om opplysninger om likestilling i virksomheten, jf. § 3-3 fjerde ledd (i kraft 1. januar 2003). I tillegg er det i NOU 2002:12 foreslått et ytterligere lovkrav om opplysninger om etnisk diskriminering.

Etter utvalgets oppfatning er det viktig at norske regler på dette området harmoniseres med de regler man nå har vedtatt i EU gjennom moderniseringsdirektivet. De hensyn som tidligere kunne begrunne særlige norske bestemmelser om rapportering av arbeidsmiljø og forhold knyttet til det ytre miljø, gjør seg etter utvalgets oppfatning ikke lengre gjeldende når det nå foreligger EU regler på området. Det vil derfor etter utvalgets oppfatning heller ikke vil være naturlig at det rapporteres særskilt i årsberetningen om likestilling, eventuelt om etnisk diskriminering (ref. ovennevnte forslag), med mindre omtale av slike forhold vil være nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling.

Utvalget registrerer at det er motstridende synspunkter om ikke-finansiell informasjon. De fleste av de instanser som ønsker å videreføre gjeldende bestemmelser er interessenter som ikke nødvendigvis kan regnes som sentrale brukere av regnskapsinformasjon generelt. Etter utvalgets vurdering bør informasjon i årsberetningen (og årsregnskapet) forbeholdes relevant informasjon for å bedømme foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling, og således være i samsvar med den nye bestemmelsen i moderniseringsdirektivet. Eventuell rapportering av miljø, arbeidsmiljø, likestilling og eventuelt andre forhold utover dette, bør etter utvalgets oppfatning derfor eventuelt skje i andre rapporter, for eksempel årsrapport. Samfunnsmessige behov for miljørapportering fra foretakene er også nå ivaretatt av miljøinformasjonsloven.

Utvalget foreslår således at de spesifikke kravene i § 3-3 femte ledd om ytre miljø videreføres med den begrensing at opplysningene kun er pliktige dersom de er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. I tillegg foreslår utvalget en klargjøring av første punktum slik at ”ikke utbetydelig” erstattes med ”vesentlig”. En slik endring er ment å bidra til samordning med ISO sertifisering og EMAS registrering, jf. begrunnelse fra GRIP i avsnitt 16.6.2. Utvalget antar at ønsket om harmonisert lovgivning i forhold til lov om miljøinformasjon, jf. omtale av Miljøverndepartementets kommentar i kapittel 16.6.2 om samordning med andre bestemmelser kan skje ved en tilsvarende lovendring i lov om miljøinformasjon.

Innholdet i rapporteringsplikten vil etter utvalgts forslag endres i forhold til gjeldende rett. Hvilke foretak som skal omtale forhold vil måtte avgjøres konkrete, men etter utvalgets vurdering vil en rekke av de foretak som i dag omtaler miljøforhold i sin årsberetning fortsatt måtte gjøre det. Foretak som er underlagt konsesjon (utslippstillatelser) etter forurensningsloven vil for eksempel etter utvalgets oppfatning fortsatt normalt måtte omtale miljøforhold.

Utvalget har vurdert om EU-kommisjonens rekommandasjon om regnskapsmessig behandling av miljøspørsmål omtalt i kapittel 4, bør være bindende for de foretak som vil være undergitt rapporteringsplikt etter utvalgets forslag. Som nevnt foran i kapittel 4 anser utvalget at rekommandasjonen gir et godt grunnlag for håndtering av miljøspørsmål i årsregnskap og årsberetning. Utvalget har likevel kommet til at den ikke bør gjøres bindende, men at det nærmere innholdet i rapporteringen også på dette området bør utvikles gjennom god regnskapsskikk. Utvalget antar at rekommandasjonen i denne sammenheng vil bli tillagt vekt og få betydning.

En rekke foretak som ble rapporteringspliktige etter at regnskapsloven ble vedtatt i 1998, ga tidligere ut egne miljørapporter. En del av disse har etter at bestemmelsene om miljørapportering ble utvidet i nåværende § 3-3 omtalt miljøforholdene i sine årsberetninger på et mer overordnet nivå, og omtalt forholdene mer detaljert i sine årsrapporter, i samsvar med finansdepartementets forståelse av bestemmelsen. Utvalget antar at de aktuelle foretakene vil fortsette en slik praksis, på et nivå og med en detaljeringsgrad som er tilpasset det enkelte foretak, og at dette også vil reflekteres i god regnskapsskikk.

Utvalget foreslår at kravet i § 3-3 tredje ledd første punktum om arbeidsmiljø videreføres med den begrensning at opplysningene kun er pliktige dersom de er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling.

Også forholdet til sykefravær mv. dekkes av EFs moderniseringsdirektiv. Utvalget anser også på dette området at det er viktig at norske regler harmoniseres med EUs, og at det derfor ikke er behov for særskilte norske regler om rapportering i årsberetning av slike forhold på tilsvarende måte som tidligere. En endring av bestemmelsen medfører imidlertid ikke at rapporteringsplikten bortfaller i sin helhet. De foretak hvor denne rapportering tidligere hadde særlig betyding for oppfølging av sykefravær, skader og andre forhold på arbeidsplassen, fordi foretaket hadde en høy frekvens av fravær mv, vil etter utvalgets oppfatning i det vesentlige fortsatt være omfattet av rapporteringsplikten Rapporteringen vil imidlertid få et noe annet uttrykk, og det vil være omtale av forhold som påvirker foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling som omtales, fremfor rene statistikkvisninger.

Av forhold som det etter utvalgets oppfatning vil være naturlig å omtale nevnes unormalt høy grad av sykefravær i forhold til det normale i en bransje, utvikling i negativ eller positiv retning i forhold til fjoråret, behov for tiltak som vil påføre foretaket kostnader, unormalt høy turnover i arbeidsstyrken og lignende I tillegg kan evt. pålegg mv. av et visst omfang etter gjennomførte tilsyn fra arbeidstilsyn og evt. andre tilsynsmyndigheter i tilknyting til arbeidsmiljø, måtte omtales. Behov for omstrukturering i arbeidsstyrken, nyrekruttering av annen kompetanse med et annet kostnadsbilde, vanskeligheter med rekruttering/mangel på riktig kompetanse, kan være andre forhold som skal omtales .Kravet i bestemmelsens annet punktum om særskilt å opplyse om sykefravær, skader og ulykker, vil være indikatorer som det normalt vil være naturlig medta i rapporteringen, når rapportering skal skje. Utvalget foreslår derfor ikke å fjerne kravet om særskilt å opplyse om sykefravær, skader og ulykker

Moderniseringsdirektivet inneholder ingen eksplisitt henvisning til andre ikke finansielle forhold enn miljø og arbeidsmiljø. Av hensyn til en harmonisering i forhold til moderniseringsdirektivet er det heller ikke ønskelig med slike særlige norske krav Utvalget foreslår at kravet i § 3-3 fjerde ledd om likestilling fjernes. I den grad slik informasjon er av betydning for å forstå utvikling, stilling og resultat, vil det også som følge av foreslått formålsbestemmelse være naturlig å gi slik informasjon, jf. forslaget til ny § 3-3 annet ledd. Med tilsvarende begrunnelse fraråder utvalget at foreslått opplysningskrav om etnisk diskriminering i NOU 2002:12 gjennomføres.

Utvalget har vurdert om bestemmelsene i tilknytning til annen informasjon ikke skal gjøres gjeldende for små foretak, eventuelt om de kun skal gjelde i begrenset grad. En rekke høringsinstanser ga uttrykk for at det var ønskelig med en betydelig reduksjon eller fjerning av kravet til av slik rapportering for små foretak. Utvalget har imidlertid kommet til at idet rapporteringsplikten nå foreslås begrenset, som redegjort for ovenfor, til sammenhengen med ”utvikling, resultat og finansielle stilling”, er behovet for forenkling for små foretak ikke lenger til stede i samme omfang som i forhold til eksisterende bestemmelser. I den grad slike forhold vil ha betydning for å forstå utvikling stilling og resultat også for små foretak, er det utvalgets oppfatning at det vil være riktig å gi slike opplysninger også for små foretak. Utvalget antar at nytten for brukerne av regnskapene av at slike opplysinger gis også av små foretak overstiger kostnadene og byrdene ved å gi dem.

Moderniseringsdirektivets bestemmelser om en redegjørelse knyttet til forskning og utvikling, anser utvalget allerede er gjennomført gjennom eksisterende notekrav (§ 7-14) i tilknytning til årsregnskapet. Bestemmelsen er ikke obligatorisk for små foretak, men utvalget har likevel ikke funnet grunn til å pålegge små foretak en særskilt redegjørelsesplikt i årsberetningen, noe direktivet også åpner for.

16.7.9 Mindretallsinnstilling

Et mindretall bestående av medlemmet Voldnes er av den oppfatning at det bør være objektive krav til informasjon i årsberetningen og at kravet til informasjon ikke skal være underlagt en vurdering av hvorvidt det er nødvendig for å bedømme foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. I den sammenheng vises det til mindretallets innvendinger til formålsbestemmelsen i avsnitt 16.6.1.

Informasjonsplikten i årsberetningen i henhold til dagens regler bidrar til å skape tillit og et godt samarbeidsklima. Kvaliteten på informasjon som gis i årsberetningen sikres best gjennom at styret er ansvarlig for den, noe som innebærer at den bør gis i årsberetningen. Dersom denne typen informasjon ikke lenger skal være pliktig, vil det kunne bli en belastning for samarbeidsklimaet ved at representanter for de ansatte i hvert enkelt tilfelle må kreve informasjon som vedrører sentrale områder som for eksempel sykefravær og forskjellige likeverdsspørsmål.

Når det gjelder arbeidsmiljøet spesielt minner mindretallet om at departementets begrunnelse for å pålegge absolutte informasjonskrav i forbindelse med regnskapsloven av 1998, blant annet i form av særskilte indikatorer, var knyttet til særlige samfunnshensyn. Mindretallet mener at utvalgsflertallets forslag ikke ivaretar dette hensynet i tilstrekkelig grad. Opplysninger om for eksempel ulykker som har medført dødsfall vil bli underlagt en vurdering om i hvilken grad informasjonen er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og økonomisk stilling. Dette mener mindretallet er svært uheldig.

Når det gjelder sykefraværet ble arbeidsmiljølovens § 14 endret våren 2003 for å presisere at det er arbeidsgivers plikt å gjennomføre systematisk forebyggende arbeidsmiljø- og tilrettelegginsarbeid. Det framgår av Ot.prp. nr. 18 (2002-2003) at dette omfatter systematisk arbeid med sykefravær. Mindretallet er av den oppfatning at en videreføring av de særskilte indikatorene for sykefravær, skader og ulykker i årsberetningen samsvarer med denne endringen. Mindretallet er enig i at opplysningsplikten om sykefravær ikke skal omfatte foretak med mindre enn 5 ansatte, i betydningen 5 personer tilknyttet virksomheten, av hensyn til personvernet.

Mindretallet foreslår en videreføring av dagens pliktige informasjon med hensyn til de særskilte indikatorene for sykefravær, skader og ulykker og at opplysningene om arbeidsmiljø og ytre miljø ikke skal være underlagt en vurdering av hvorvidt de er nødvendige for å forstå foretakets økonomiske stilling. Videre foreslår mindretallet at det skal opplyses om foretaket har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. Små foretak kan bare unntas fra nr. 4 i den grad foretaket ikke er et konsernselskap, jf. kapittel 2.

16.8 Oppsummering av utvalgets forslag

16.8.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår følgende bestemmelse om krav til opplysninger i årsberetningen i regnskapsloven § 3-3:

”I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiki skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om både finansielle og ikke-finansielle forhold som er relevante for det enkelte foretak, herunder opplysninger knyttet til arbeidsmiljø og ytre miljø.

Redegjørelsen skal være balansert og fyllestgjørende, hensyntatt foretakets størrelse og kompleksitet. Redegjørelsen skal, der det er relevant, henvise til og gi ytterligere forklaringer til beløp som fremgår av årsregnskapet.

Ut fra det formål som er angitt i første og annet ledd skal årsberetningen minst inneholde opplysninger om forhold som nevnt i nr. 1-7 nedenfor. Små foretak kan begrense redegjørelsen til opplysninger som nevnt i nr. 1, 2, 3, 6 og 7.

1. Det skal gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives.

2. I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, finansielle stilling og risiki skal det gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet. Hvis det hefter vesentlig usikkerhet ved årsregnskapet, skal det også redegjøres for dette. Det samme gjelder ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet. Dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for foretakets resultat eller finansielle stilling, skal det opplyses om dette.

3. Det skal gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

   1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.

   2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

   3. Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.

   4. Dersom det er overveiende sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke fremgår i note til årsregnskapet.

4. Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Redegjørelsen skal også inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse og risikoforhold og som utfyller den informasjonen som gis i årsregnskapet.

5. Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

6. Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke fremgår av årsregnskapet.

7. I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat og finansielle stilling skal det gis opplysninger om:

   1. arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker,

   2. forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en vesentlig påvirkning av det ytre miljø.”

16.8.2 Mindretallsforslag

Et mindretall bestående av medlemmet Voldnes foreslår en videreføring av gjeldende bestemmelse, dog med følgende tilføyelse i § 3-3, tredje og syvende ledd:

Tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

” Det skal opplyses om foretaket har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv.”

Nytt syvende ledd skal lyde:

”Det skal redegjøres for selskapets gjeldende holdning til avlønning av ledende ansatte og om forventet utvikling i disse ytelsene i kommende år.”

Det vises til mindretallsinnstillinger i avsnitt 16.7.2 og 16.7.9