20 Overgangsregler og ikrafttredelse

20.1 Innledning

Foretak som er pliktig til å anvende IAS/IFRS, eller som anvender adgangen til å utarbeide regnskapet basert på IFRS, må følge reglene nedfelt i IAS/IFRS fullt ut. Dette inkluderer også de reglene som er gitt for førstegangsanvendelse av IAS/IFRS i henhold til IFRS 1 som omtalt nedenfor. For disse foretakene er det ikke behov for noen overgangsregler knyttet til endringene i regnskapsloven.

For alle andre foretak som skal utarbeide regnskapet basert på bestemmelsene i regnskapsloven vil det kunne være behov for å foreslå enkelte overgangsregler knyttet til endringer i regnskapslovens bestemmelser.

Utgangspunktet for en endring i regnsklapsloven som medfører endringer i den regnskapspliktiges resultat og stilling, er at slike prinsippendringer skal innarbeides i regnskapet ved at tidligere års regnskaper omarbeides slik at sammenligningstallene blir sammenlignbare. I noen tilfeller kan slik omarbeidelse av tidligere års regnskaper være meget ressurskrevende og i noen tilfeller ikke mulig. Utvalget har derfor foreslått enkelte overgangsregler knyttet til endringen i regnskapsloven hvor utvalget mener at nytteverdien av en slik omarbeidelse ikke står i forhold til de ressursene og kostnadene som vil medgå for å fremskaffe denne informasjonen. Forslag til overgangsregler knyttet til endringer i regnskapslovens bestemmelser er nærmere drøftet nedenfor.

20.2 Første gangs anvendelse av IFRS

IASB publiserte 19. juni 2003 sin første IFRS, First-time Adoption of International Financial Reporting Standards. Standarden trer i kraft for regnskapsåret som begynner 1. januar 2004 eller senere, men anvendelse anbefales allerede nå.

IFRS 1 er obligatorisk for foretak som enten frivillig eller som følge av lovpålagte krav skal gå over til IFRS – regnskapsavleggelse (førstegangsavleggere). Standarden definerer et foretak som førstegangsavlegger, hvis foretakets siste årsregnskap før overgangen til IFRS- regnskapsavleggelse ikke inneholdt en klar og ubetinget erklæring om at årsregnskapet var avlagt i overensstemmelse med de internasjonale regnskapsstandarder. Standarden krever at det første årsregnskapet avlagt etter IFRS skal inneholde minst ett års fullt sammenlignbare tall. For et børsnotert foretak med kalenderårsregnskap, som første gang avlegger årsregnskapet etter IFRS for 2005, vil overgangsdatoen, og dermed tidspunktet for foretakets åpningsbalanse etter IFRS, være 1. januar 2004.

Hovedtrekk i implementeringen

IFRS 1 bygger på prinsippet om at samtlige IFRS som gjelder på balansedagen for et foretaks første IFRS – regnskap (dvs. 31.12.2005), skal implementeres med tilbakevirkende kraft. Standarden har som hovedregel at alle balanseposter skal omarbeides i henhold til IFRS, og det er standardene som gjelder på rapporteringsdatoen som skal benyttes med tilbakevirkende kraft. Det er imidlertid ut fra en kostnad/nytte betraktning åpnet for enkelte unntak.

Frivillige unntak

Enkelte unntak er frivillige og kan anvendes selektivt. Dette gjelder på følgende områder: foretaksintegrasjon, substitutt for anskaffelseskost, pensjonsforpliktelser o.l., omregningsdifferanser for eierandeler i utenlandske datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, og sammensatte finansielle instrumenter.

Obligatorisk unntak

IFRS 1 inneholder obligatorisk unntak til hovedregelen om implementering av standardene med tilbakevirkende kraft. Dette gjelder fraregning [derecognition] av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser, regnskapsføring av sikring og estimater.

Konsern

I tillegg inneholder IFRS 1 særlig overgangsbestemmelser for selskap i et konsern, hvor de enkelte konsernselskapene ikke implementerer IFRS på samme tidspunkt.

Presentasjon og opplysning

Standarden stiller blant annet krav til avstemming og forklaring av virkningen på egenkapital og resultat ved overgang til IFRS-regnskapsavleggelse. Disse krav gjelder så vel for årsregnskapet, som for delårsregnskap, som avlegges i overensstemmelse med IFRS.

20.3 Overgangsregler knyttet til regnskapslovens bestemmelser

Norsk regnskapslovgivning bygger på det samme prinsippet som gjelder for regnskaper utarbeidet etter IFRS når det gjelder krav til sammenlignbare sammenligningstall. Regnskapsloven § 6-6 har følgende krav med hensyn på sammenligningstall:

”For hver post i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare, med mindre annet følger av god regnskapsskikk. Små foretak kan unnlate å omarbeide sammenligningstallene”.

Dette utgangspunktet gjelder også de foreslåtte endringene til regnskapsloven. De nye bestemmelsene skal som hovedregel gjelde med tilbakevirkende kraft og dermed sikre sammenlignbare sammenligningstall. Utvalget har imidlertid sett behov for å foreslå noen unntak fra dette hovedprinsippet, særlig basert på en kostnad/nytte vurdering av dette kravet. Disse unntakene er omtalt nedenfor. I tillegg er det behov for å ha klare overgangsregler med hensyn på kravet til regnskapsplikt og terskelverdier for små foretak.

Overgangsreglene til regnskapsloven som er omtalt nedenfor er ikke til hinder for at overgangsreglene i IFRS 1 kan anvendes for foretak som ønsker å anvende IAS/IFRS-regelverket med utgangspunkt i regnskapsloven (”moderniseringsveien”). Foretak som avlegger regnskap etter IFRS, må følge overgangsreglene i IFRS 1 som kan være strengere enn forslagene omtalt i det etterfølgende.

20.3.1 Regnskapsplikt

Ved vurdering av om et foretak er regnskapspliktig må dette vurderes ut fra gjeldende regler. Utvalget har foreslått nye regler for vurdering av regnskapsplikt. Forutsatt at disse reglene trer i kraft med virkning fra 1 januar 2005, må regnskapsplikten for regnskapsåret 2004 vurderes med utgangspunkt i de nye bestemmelsene. Bare dersom regnskapsplikten utløses av de nye bestemmelsene blir foretaket regnskapspliktig. Det er ikke behov for en overgangsregel, men følgende vil gjelde for vurdering av om et foretak er regnskapspliktig for 2004:

Foretak som er omfattet av regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 4, 9,10 eller 11 og som har drevet virksomhet i mer enn et år, er regnskapspliktig først når vilkår om å overskride beløpsgrenser eller grense for antall årsverk er oppfylt to år på rad. Regnskapsplikten må vurderes basert på regnskapsårene 2003 og 2004.

Dette følger av utvalgets utkast til bestemmelse i § 1-2 tredje ledd.

For foretak som er nyetablert i 2004 gjelder følgende: Foretak som er omfattet av regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 4, 9, 10 eller 11 og som har drevet virksomhet i mindre enn et år, vil være regnskapspliktig dersom beløpsgrensen eller grense for antall årsverk er overskredet for regnskapsåret 2004.

20.3.2 Endring i terskelverdier for små foretak

Utvalget foreslår at terskelverdiene for salgsinntekt og balansesum justeres opp til maksimum etter direktiv 2003/38/EF som endrer beløpsgrensene i euro fastsatt i fjerde selskapsrettsdirektiv. Utvalget legger til grunn at endringer av reglene som avgjør hvilke regnskapspliktige som er små foretak får virkning for årsregnskap som utarbeides etter at endringene er trådt i kraft, slik at det er de nye terskelverdiene m.v. som skal anvendes for balansedagen og foregående balansedag. Det vil si at dersom endringene trer i kraft 1. januar 2005, avgjøres det ut fra de nye reglene om forenklingsreglene for små foretak kan anvendes på årsregnskapet for 2004 (som utarbeides i 2005). De nye terskelverdiene anvendes da på tallene fra årsregnskapene for 2003 og 2004.

Dette krever ingen egen overgangsregel, men forholdet er omtalt i avsnitt 6.4.2. Små foretak.

20.3.3 Overgang fra en regnskapsvaluta til en annen

Ved foreslått endringer i regnskapsloven § 3-4 vil det nå være adgang til å velge en annen valuta enn norske kroner som foretakets regnskapsvaluta dersom slik regnskapsføring er i samsvar med god regnskapsskikk (funksjonell valuta). Inntil nå har dette ikke vært mulig å gjøre med virkning for selskapsregnskapet. Utvalget mener at dersom foretaket har hatt en annen funksjonell valuta enn norske kroner så bør en ved overgang til denne valuta omarbeide tidligere års regnskaper. I praksis kan dette imidlertid være svært vanskelig å gjennomføre, fordi en ikke har de nødvendige dataene for å gjennomføre en slik omarbeidelse. Utvalget mener derfor at det bør tillates at overgang til funksjonell valuta finner sted uten omarbeidelse av tidligere års regnskaper. Regnskapet omregnes til funksjonell valuta basert på valutakursen som gjelder på gjennomføringstidspunktet (i praksis 01.01.2004 for selskaper som har hatt en annen funksjonell valuta enn norske kroner, men som ikke har kunnet benytte denne tidligere).

Utvalget foreslår følgende overgangsbestemmelse for funksjonell valuta:

”Regnskapet kan omregnes fra norske kroner til funksjonell valuta basert på valutakursen som gjelder på gjennomføringstidspunktet.”

20.3.4 Regnskapsføring av finansieringsutgifter

Finansieringsutgifter pådratt i tilvirkningsperioden skal inngå i anskaffelseskost etter § 5-4 annet ledd første punktum. Norge innførte i 1998 en plikt til balanseføring av finansieringsutgifter for tilvirking av anleggsmidler med lang tilvirkningstid. IAS 23 ”Borrowing costs” angir en hovedløsning (Benchmark Treatment i paragraf 7) om løpende kostnadsføring av finansieringsutgifter, mens balanseføring av finansieringsutgifter er tillatt som en alternativ løsning i henhold til IAS 23 paragraf 9 og 10.

I følge forslag til endringer i regnskapsloven § 5-4 nytt tredje ledd kan finansieringsutgifter på kapital, som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel, kostnadsføres når de påløper.

Det vil dermed åpnes opp for en valgadgang mellom balanseføring eller løpende kostnadsføring av slike finansieringsutgifter. For foretak som ønsker å bytte prinsipp oppstår det dermed et spørsmål til hvordan en overgang fra tidligere balanseføring av slike finansieringsutgifter til kostnadsføring skal gjøres. Hovedregelen i god regnskapsskikk for slike prinsippendringer er at den gjennomføres ved at tidligere års regnskaper omarbeides. Utvalget har vurdert om det er behov for å foreslå en overgangsregel av forenklingshensyn, men har kommet til at det ikke er nødvendig. Siden tidligere balanseført finansieringsutgifter og akkumulerte avskrivninger knyttet til disse fremgår direkte av regnskapet bør det være enkelt å omarbeide tidligere års regnskaper.

20.3.5 Tilordning av anskaffelseskost – ombyttbare finansielle eiendeler

Etter regnskapslovens § 5-5, tredje og fjerde punktum skal ombyttbare finansielle eiendeler tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel tilordne ombyttbare finansielle eiendeler anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

Kravet i tredje punktum om å tilordne ombyttbare finansielle eiendeler til gjennomsnittlig anskaffelseskost, tilsvarer alminnelig internasjonal praksis i henhold til IAS 25 som nå er opphevet og erstattet av IAS 39 om Finansielle instrumenter. Implementeringen av ”Fair-value”-direktivet i Norge medfører i likhet med IAS 39 økt bruk av virkelig verdi (se også bestemmelsen i § 5-8 om finansielle instrumenter). Problemstillingen om tilordning av anskaffelseskost har derfor fått mindre betydning etter hvert som flere og flere av de finansielle eiendelene skal løpende vurderes til virkelig verdi, men det er fortsatt noen finansielle eiendeler som ikke kan måles til virkelig verdi på en pålitelig måte, eller det er eiendeler som foretaket har intensjon om å holde til forfall og derfor ikke skal måles til virkelig verdi. I slike situasjoner vurderes disse fortsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, og problemstillingen knyttet til tilordning av anskaffelseskost basert på gjennomsnittlig anskaffelseskost eller anskaffelseskost basert på FIFO-metoden er da relevant.

Utvalget har foreslått å oppheve bestemmelsene i § 5-5 tredje og fjerde punktum. Foretakene kan da enten velge å benytte gjennomsnittlig anskaffelseskost eller tilordning av anskaffelseskost basert på FIFO-metoden. For skattemessig behandling skal anskaffelseskost for ombyttbare finansielle eiendeler fastsettes basert på FIFO-metoden. Gjennom utvalgets forslag vil denne forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig behandling kunne forsvinne dersom selskapene velger å følge tilordning av anskaffelseskost basert på FIFO-metoden. I forbindelse med en eventuelt prinsippbytte for det enkelte selskap fra gjennomsnittlig anskaffelseskost til anskaffelseskost basert på FIFO-metoden, oppstår spørsmålet om hvordan denne overgangen skal behandles regnskapsmessig. Skal selskapene bli pålagt å følge hovedregelen for endring i regnskapsprinsipp ved at tidligere års regnskaper omarbeides, eller skal man innføre en overgangsregel som forenkler gjennomføringen av et slikt prinsippbytte. Norske selskaper vil på grunn av de skattemessige reglene ha den nødvendige informasjon tilgjengelig som gjør at de vil kunne følge hovedregelen og omarbeide tidligere års regnskaper basert på FIFO-metoden. Utvalget antar at de fleste selskapene som eventuelt velger å bytte prinsipp vil gjøre dette med tilbakevirkende virkning gjennom omarbeidelse av tidligere års regnskaper. Men slik omarbeidelse vil kunne være et problem for utenlandske datterselskaper til norske konsern. Utvalget har derfor funnet det hensiktsmessig å gi en overgangsregel som gjør at de foretakene som ønsker å bytte fra gjennomsnittlig anskaffelseskost til anskaffelseskost basert på FIFO-metoden for ombyttbare finansielle eiendeler kan gjøre det uten å omarbeide tidligere års regnskaper. En praktisk metode er da å la gjennomsnittl ig anskaffelseskost for hver post av ombyttbare finansielle eiendeler være anskaffelseskost i FIFO-metoden for de ombyttbare finansielle eiendelene som selskapet har på implementeringstidspunktet og deretter anvendes FIFO-metoden for alle kjøp og salg fra porteføljen av ombyttbare finansielle eiendeler.

Denne problemstillingen kan oppstå nå ved endring i regnskapsloven, men den kan også være aktuell i senere år dersom selskapene først velger å bytte prinsipp 2005. Utvalget mener at den foreslåtte overgangsregelen også kan benyttes etter 2005 dersom annen løsning ikke følger av god regnskapskikk.

Utvalget foreslår følgende overgangsregel for ombyttbare finansielle eiendeler:

”For regnskapspliktige som ønsker å bytte prinsipp for tilordning av anskaffelseskost for ombyttbare finansielle eiendeler fra gjennomsnittlig anskaffelseskost til anskaffelseskost basert på FIFO-metoden kan dette gjøres uten at tidligere års regnskaper må omarbeides. Den regnskapspliktige kan benytte den gjennomsnittlige anskaffelseskost for hver post av ombyttbare finansielle eiendeler på tidspunktet for prinsippendringen som basis for anskaffelseskost etter FIFO-metoden.”

20.3.6 Utgifter til forskning og utvikling

Av regnskapsloven § 5-6 fremgår det at:

”Utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres”

Utvalget har i tråd med internasjonal utvikling foreslått å endre denne bestemmelsen til at:

”Utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Små foretak kan kostnadsføre utgifter til egen produktutvikling.”

Regnskapsføringen av utgifter til egen forskning og utvikling må baseres på en konkret vurdering. Enkelte aktiviteter vil ikke tilfredsstille kravene til balanseføring av utgifter. For eksempel vil forskningsaktiviteter normalt være på et så tidlig stadium og ha en så høy usikkerhet knyttet til resultater at foretaket ikke vil kunne identifisere en immateriell eiendel som innebærer en sannsynlig økonomisk fordel for foretaket. Denne forståelsen er lagt til grunn både i den norske regnskapsstandarden om immaterielle eiendeler og tilsvarende internasjonale standarder. Dette har medført at utgifter til egen forskning har blitt kostnadsført løpende, mens utgifter til egen utvikling som tilfredstiller kravene til balanseføring har blitt balanseført eller kostnadsført etter den regnskapspliktiges valg.

Når det gjelder utgifter til forskning og den nye bestemmelsen om at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres er det bare en lovfesting av det prinsipp som er god regnskapsskikk i Norge i dag, og som følger av NRS (F) om immaterielle eiendeler. Når det gjelder utgifter til egen utvikling av immaterielle eiendeler er kravene til balanseføring de samme som tidligere. Spørsmålet er derfor bare aktuelt for de tilfeller hvor utviklingsutgifter som kunne vært balanseført tidligere, men som har blitt kostnadsført etter gjeldende valgadgang. Det er imidlertid vanskelig i ettertid å vurdere om balanseføringskriteriene var oppfylt på tidspunktet hvor utgiftene til egen utvikling ble kostnadsført. Ved en slik vurdering kan man heller ikke trekke inn ny informasjon som har kommet etter at vurderingen ble foretatt og kostnadsføring ble gjennomført. Utvalget anser problemstillingen derfor som lite relevant og antar at det ikke er mange tilfeller hvor slik balanseføring kunne vært foretatt i stedet for kostnadsføring. Utvalgets vurdering er at endringen i denne lovbestemmelsen vil ha liten praktisk betydning i forhold til den praksis som har utviklet seg på dette området. For å unngå at foretakene påføres unødig merarbeid ved at de må vurdere om tidligere års kostnadsførte utviklingskostnader kunne vært balanseført har utvalget foreslått følgende overgangsregel:

”Den regnskapspliktige kan unnlate å omarbeide tidligere års regnskaper for kostnadsførte utviklingskostnader som kunne vært balanseført.”

Utvalget ønsker i tillegg å påpeke at den nye bestemmelsen i § 5-6 om forskning og utvikling ikke er til hinder for at selskaper som driver leting og utforskning av ikke fornybare naturforekomster følger anerkjente internasjonale regnskapsstandarder knyttet til utgifter til leting og utforskning av slike naturforekomster. Utgifter til slik leting og utforskning omfattes heller ikke av NRS(F) immaterielle eiendeler, og god regnskapsskikk i Norge i dag er å benytte anerkjente internasjonale bransjestandard på dette området. I Norge gjelder dette særlig for lete- og utforskingsutgifter til olje- og gassforekomster.

20.3.7 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler

Gjeldende rett har påbudt bruk av virkelig verdi for markedsbaserte finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelsloven § 1-2.

Utvalget har foreslått å endre denne bestemmelsen, og har tatt bort henvisningen til verdipapirhandelsloven samt at varederivater spesifikt omfattes av bestemmelsen.

I tillegg er det i § 5-8a og § 5-8b innført adgang til bruk av virkelig verdi for investeringseiendommer (§ 5-8a) og biologiske eiendeler (§ 5-8b).

Bruken av virkelig verdi utvides dermed og spørsmålet er om man ved innføringen av en slik prinsippendring har behov for egen overgangsregel eller om foretakene kan implementere denne endringen ved å omarbeide tidligere års regnskaper. Utvalget ser at det kan være betydelig merarbeid for foretakene å omarbeide tidligere års regnskaper ved innføring av virkelig verdi på disse områdene, men det utelukkes heller ikke at selskapene har denne informasjonen tilgjengelig. Utvalget foreslår derfor en overgangsregel som gjør at foretakene enten innfører virkelig verdi med tilbakevirkende kraft og omarbeider dermed tidligere års regnskaper eller at foretakene omarbeider disse postene til virkelig verdi på ikrafttredelsestidspunktet for denne loven. Foretak som velger å omarbeide tidligere års regnskaper må gjøre dette systematisk for alle poster inne hver klasse.

Utvalget foreslår følgende overgangsregel for § 5-8:

”Prinsippendring ved overgang til virkelig verdi for markedsbaserte finansielle instrumenter og varederivater, samt for investeringseiendommer og biologiske eiendeler, kan gjennomføres ved at inngående balanse omarbeides til virkelig verdi.”

20.3.8 Fusjon og fisjon av små foretak

Lovbestemmelsene har inntil nå bare behandlet fusjon, men vil, basert på utvalgets foreslåtte endring, nå også dekke fisjon.

I § 5-16 om fusjon og fisjon av små selskaper innføres det nå en adgang til å anvende kontinuitet for samtlige fisjoner i små selskaper. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 7.5.4.

Utvalget kan ikke se at det er behov for noen overgangsregel knyttet til denne bestemmelsen. Gjennomførte fisjoner som er regnskapsførte som transaksjoner til virkelig verdi skal ikke omarbeides til regnskapsmessig kontinuitet.

Men utvalget ser at det er viktig å ha et entydig tidspunkt som fastslår hvilke fisjoner som kan behandles i henhold til foreslått valgalternativ med bruk av kontinuitetsmetoden. Utvalget mener at muligheten for å benytte kontinuitetsmetoden i fisjon av små foretak burde vært inntatt i regnskapsloven i 1998. Det er derfor viktig at det åpnes for en slik forenkling for små foretak så tidlig som mulig, og utvalget foreslår derfor at fisjon av små foretak hvor fisjonsplan vedtas av styret i foretaket etter vedtagelsen av denne loven eller senere kan regnskapsføres basert på kontinuitetsmetoden. Det foreslås at dette presiseres i overgangsbestemmelsene.

Utvalget foreslår følgende overgangsbestemmelse vedrørende fisjon av små foretak:

”Fisjon av små foretak hvor fisjonsplan er vedtatt av styret i selskapet ved vedtagelse av denne loven eller senere kan regnskapsføres basert på kontinuitetsmetoden.”

20.4 Ikrafttredelse

Utvalget anser at det vil være en fordel om de foreslåtte endringene blir satt i kraft fra et årsskifte, jf. særlig forslag til endring av § 1-6 Små foretak. Det bør uansett fastsettes særskilt fra hvilket regnskapsår endringene får virkning, slik at dette framgår klart både for foretak som følger kalenderåret og foretak som følger et avvikende regnskapsår.

Plikten til å utarbeide regnskaper etter IAS/IFRS for IAS-foretakene gjelder for regnskapsåret 2005. Utvalget ønsker å legge forholdene til rette for at foretak som ønsker det kan gå over til IAS/IFRS tidligere enn 2005. Foretak som ønsker det kan derfor utarbeide konsernregnskapet etter IAS/IFRS med virkning for regnskapsåret 2004 så lenge dette regnskapet fastsettes etter at loven er vedtatt. Utvalget antar at det ikke er mange foretak som ønsker å benytte denne muligheten, men i noen tilfeller vil dette kunne være av stor betydning. For nyetablerte børsnoterte foretak (som etableres i 2004) som vil få krav om å avlegge regnskap etter IAS/IFRS for 2005, vil det være naturlig at de kan avlegge regnskap basert på IAS/IFRS allerede i 2004.

For foretak som nevnt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om bruk av internasjonale regnskapsstandarder artikkel 9, gjelder kravene i forordningen artikkel 4 fra regnskapsår påbegynt i 2007. Slike foretak kan unnlate å benytte denne overgangsregelen. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 2.5.3.

Når det gjelder endringer i regnskapsloven knyttet til alle andre foretak er det naturlig at endringen i reglene gjøres gjeldende for regnskapsår påbegynt i 2005 (som vil bety med virkning fra 1. januar 2005).

Det vil være krav om at foretakene utarbeider sammenlignbare sammenligningstall for 2004 når de nye reglene innføres med virkning fra 2005, dersom det ikke er gitt egne overgangsregler knyttet til disse endringene. Overgangsregler knyttet til endringer i regnskapsloven er omtalt i dette kapitlet.

Mange av endringene som er foreslått vil gjøre det mulig å avlegge et regnskap som er mer på linje med IAS/IFRS, og utvalget ønsker å legge til rette for at denne tilnærmingen til IAS/IFRS kan innføres så tidlig som mulig. Dette vil dessuten kunne være arbeidsbesparende for foretaket i 2005 når sammenlignbare sammenligningstall for 2004 må utarbeides ved innføringen av IAS/IFRS. Utvalget foreslår derfor at foretak som ønsker å innarbeide virkningene av endringer i regnskapsloven for regnskapet i 2004 kan gjøre det, forutsatt at regnskapet fastsettes etter at loven er vedtatt.

20.5 Oppsummering av utvalgets forslag.

Overgangsbestemmelse for funksjonell valuta

Regnskapet kan omregnes fra norske kroner til funksjonell valuta basert på valutakursen som gjelder på gjennomføringstidspunktet.

Overgangsregel for ombyttbare finansielle eiendeler

For regnskapspliktige som ønsker å bytte prinsipp for tilordning av anskaffelseskost for ombyttbare finansielle eiendeler fra gjennomsnittlig anskaffelseskost til anskaffelseskost basert på FIFO-metoden, kan dette gjøres uten at tidligere års regnskaper må omarbeides. Den regnskapspliktige kan benytte den gjennomsnittlige anskaffelseskost for hver post av ombyttbare finansielle eiendeler på tidspunktet for prinsippendringen som grunnlag for anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

Overgangsregel for forskning og utvikling

Den regnskapspliktige kan unnlate å omarbeide tidligere års regnskaper for kostnadsførte utviklingskostnader som kunne vært balanseført.

Overgangsregel til regnskapsloven §§ 5-8, 5-8a og 5-8b

Prinsippendring ved overgang til virkelig verdi for finansielle instrumenter og varederivater, samt for investeringseiendommer og biologiske eiendeler, kan gjennomføres ved at inngående balanse omarbeides til virkelig verdi.

Overgangsregel vedrørende fisjon av små foretak

Fisjon av små foretak hvor fisjonsplan er vedtatt av styret i foretaket ved vedtagelse av denne loven eller senere kan eiendeler og gjeld i de fisjonerte foretakene videreføres til balanseførte verdier.

Det vises til utkastet til lovvedtak X om overgangsregler.

Ikrafttredelse

Plikten til å utarbeide regnskaper etter IAS/IFRS for IAS-foretakene gjelder for regnskapsåret 2005. Utvalget ønsker å legge forholdene til rette for at foretak som ønsker det kan gå over til IAS/IFRS tidligere enn 2005. Foretak som ønsker det kan derfor utarbeide konsernregnskapet etter IAS/IFRS med virkning for regnskapsåret 2004 så lenge dette regnskapet fastsettes etter at loven er vedtatt.

Når det gjelder endringer i regnskapsloven knyttet til alle andre foretak er det naturlig at endringen i reglene gjøres gjeldende for regnskapsår påbegynt i 2005 (som vil bety med virkning fra 1.januar 2005).

Mange av de foreslåtte endringene til regnskapsloven vil gjøre det mulig å avlegge et regnskap som er mer på linje med IAS/IFRS og utvalget ønsker å legge til rette for at denne tilnærmingen til IAS/IFRS kan innføres så tidlig som mulig. Dette vil dessuten kunne være arbeidsbesparende for foretaket i 2005 når sammenlignbare sammenligningstall for 2004 må utarbeides ved innføringen av IAS/IFRS. Utvalget foreslår derfor at foretak som ønsker å innarbeide virkningene av endringer i regnskapsloven for regnskapet i 2004 kan gjøre det så lenge dette regnskapet fastsettes etter at loven er vedtatt.

Utvalget foreslår etter dette at lovendringene trer i kraft 1. januar 2005. Utvalget foreslår videre å presisere i loven at endringene i regnskapsloven kapittel 3 til 7 får virkning for regnskapsår påbegynt i 2005. Regnskapspliktige skal etter forslaget kunne velge å anvende disse reglene med virkning for regnskapsår påbegynt i 2004. Det vises til utkastet til lovvedtak IX om ikrafttredelse.