9 Relevante skatteregler i Sverige, Danmark og Finland

I alle de nordiske landene er det stor forskjell mellom skattesatsen på kapitalinntekter og arbeidsinntekter. Samtlige land har derfor regler som skal gjøre det mindre lønnsomt å omdanne reelle arbeidsinntekter til kapitalinntekter.

Sverige har egne regler for beskatning av utbytte fra såkalte fåmannsselskaper, der utbytte utover en beregnet normalavkastning beskattes som arbeidsinntekt. Inntekt fra enmannsforetak og deltakerlignede selskaper beskattes som hovedregel som næringsinntekt, med en skattesats som ligger høyere enn satsen for arbeid (ikke inkludert arbeidsgiveravgift). En beregnet normalavkastning beskattes som kapitalinntekt.

I Danmark er det ikke særskilte regler for beskatning av aktive aksjonærer, men som en følge av dobbeltbeskatning av utbytte, blir beskatningen av utbytte og lønn relativt lik. Inntekt fra enmannsforetak og deltakerlignede selskaper beskattes som næringsinntekt, med samme sats som for lønnsinntekter. Skattyteren kan velge mellom to alternative modeller å beskattes etter, hvorav den ene innebærer en sjablonmessig deling av arbeids- og kapitalinntekt. Den andre modellen gjør det mulig å skattlegge tilbakeholdt overskudd som kapitalinntekt, dvs. en form for uttaksmodell.

I Finland beskattes utbytte fra ikke-børsnoterte aksjeselskaper som arbeidsinntekt for den delen som overstiger 13,5 prosent av selskapets substansverdi. Inntekt fra enmannsforetak og deltakerlignede selskaper beskattes som næringsinntekt, med en sats tilnærmet satsen for lønnsinntekt.

9.1 Sverige

I Sverige er utbytte i utgangspunktet skattepliktig som kapitalinntekt med en sats på 30 prosent. Fra 1997 er det likevel innført et begrenset skattefritak for utbytte. Utbytte fra ikke-børsnoterte selskaper er skattefritt opp til et beløp som tilsvarer 70 prosent av statslånsrenten, multiplisert med aksjonærens anskaffelseskostnad. Et eventuelt ubenyttet skattefritt beløp kan komme til fradrag ved senere gevinstberegning, ved at det ubenyttede beløpet legges til kostprisen.

Aksjegevinster skattlegges som kapitalinntekter med 30 prosent. Ved beregningen av gevinst/tap, benyttes enten den faktiske kostprisen (gjennomsnittsberegnet), eller en sjablonmessig inngangsverdi. Sjablonmessig inngangsverdi kan benyttes for børsnoterte aksjer og utgjør 20 prosent av utgangsverdien.

For aktive aksjonærer gjelder det særskilte regler for beskatning av utbytte og aksjegevinster. Reglene gjelder for aksjonærer i såkalte fåmannsselskaper som er, eller har vært, aktive i de fem foregående inntektsårene. Reglene for fåmannsselskaper gjelder ikke for selskaper som er børsnoterte, og heller ikke for boligselskaper.

Fåmannsforetak er definert som et aksjeselskap eller en økonomisk forening hvor én eller et fåtall fysiske personer eier så mange andeler at de har mer enn halvparten av stemmene som aksjene gir. I praksis er grensen satt ved om lag 10 personer. Det finnes også et sett av regler som skal hindre omgåelser gjennom identifikasjon av ulike aksjonærer. Hovedformålet er, i likhet med det norske regelverket, å skille ut aktive aksjonærer som har en viss kontroll over, og interesse i, det økonomiske resultatet i selskapet.

Hovedprinsippet i særreglene for aktive aksjonærer er at det beregnes en ”normalavkastning” for selskapet. Den delen av utdelt utbytte som ligger innenfor normalavkastningen, skal beskattes som kapitalinntekt (med en sats på 30 prosent som kommer i tillegg til selskapsskattesatsen på 28 prosent, slik at marginalskatten blir 49,6 prosent). Utbytte som overstiger den beregnede normalavkastningen, beskattes som arbeidsinntekt med en sats på maksimalt 56 prosent. (Satsen varierer noe fra kommune til kommune. Her er den gjennomsnittlige satsen benyttet.) I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på 32,82 prosent.

Som hovedregel skjer beregningen av normalavkastningen på grunnlag av aksjenes historiske kostpris, tillagt ikke utdelt kapitalavkastning fra tidligere år. Avkastningsgrunnlaget multipliseres med en avkastningsrate fastsatt som statslånsrenten tillagt 5 prosent. For 2001 var avkastningsraten 10,06 prosent. Utover aksjenes kostpris kan den del av selskapets lønnskostnader som overstiger 10 «basbelopp» (basbeloppet for 2001 er SEK 37 700) tillegges beregningsgrunnlaget. Det er en forutsetning at den aktive aksjonæren har tatt ut lønn fra selskapet tilsvarende minst 120 prosent av høyeste arbeidsgodtgjørelse til annen arbeidstaker i selskapet, eller at lønnen er minst 10 basbelopp.

Den beregnede normalavkastningen beskattes altså som kapitalinntekt på aksjonærenes hånd, mens uttak ut over dette skattlegges som arbeidsinntekt. Normalavkastningen vil også ilegges selskapsskatt. Den delen av normalavkastningen som ikke tas ut av selskapet, skal inngå i beregningsgrunnlaget for senere års utbytte, slik at det vil øke beløpet som kan tas ut som kapitalinntekt i senere år.

For å motvirke at det spares opp arbeidsinntekt i selskapet, som senere realiseres gjennom salg av aksjer, skal halvparten av aksjegevinsten beskattes som arbeidsinntekt. Her er det imidlertid innført et øvre tak på 100 basbelopp, tilsvarende SEK 3,77 mill. i 2001. Regelen gjelder aksjonærer som er, eller har vært, aktive i de fem foregående inntektsårene.

Inntekter som innehavere av enmannsforetakoppebærer, skal enten beskattes som næringsinntekt eller som kapitalinntekt. Kapitalinntekten beskattes med en skattesats på 30 prosent, mens næringsinntekten beskattes med en maksimal marginalskatt på om lag 66 prosent, inklusive pensjonsavgifter (dvs. noe lavere enn lønn).

Renter på bankinnskudd skal kun behandles som næringsinntekt dersom innskuddet kan henføres til næringsvirksomheten. Renter på kundefordringer og renter, og gevinst på omløpsmidler, skal alltid anses som inntekt av næringsvirksomhet. Rente og gevinst på verdipapir som ikke er omløpsmidler, skal beskattes som kapitalinntekt, uansett om verdipapiret er knyttet til virksomheten eller ikke. Vurderingen av om et verdipapir er et omløpsmiddel eller ikke, beror på regnskapsføringen, og dermed på god regnskapsskikk. Utbytte og gevinst på aksjer, der aksjeeiet er betinget av næringsvirksomheten, skal beskattes som næringsinntekt dersom aksjene klassifiseres som omløpsmiddel, og som kapitalinntekt dersom aksjene er anleggsmiddel i virksomheten.

For å oppnå likebehandling i forhold til andre organisasjonsformer (særlig enmannsaksjeselskaper), skal den delen av inntekten som anses som næringsinntekt, deles i en nærings- og en kapitalinntektsdel. Det oppnås ved dette en skattlegging av normalavkastningen som kapitalinntekt. Delingen skjer ved en såkalt rentefordeling på grunnlag av et beregnet fordelingsgrunnlag.

Fordelingsgrunnlaget utgjør som hovedregel forskjellen mellom eiendeler og gjeld (egenkapitalen) i næringsvirksomheten ved utgangen av året før inntektsåret, beregnet med utgangspunkt i skattemessige verdier. Som eiendeler regnes ikke aksjer, andel i svensk ”ekonomisk förening”, fordringer, utenlandsk valuta, eller løsøre, med mindre gevinst ved realisasjon av disse er å anse som næringsinntekt. Som gjeld regnes også enkelte typer avsetninger, for eksempel garantiavsetninger.

Positiv rentefordeling innebærer at det gis fradrag for en sjablonmessig beregnet avkastning av fordelingsgrunnlaget. Avkastningen settes til statslånsrenten tillagt 5 prosent (til sammen 10,06 prosent for 2001). Det beløp som fradras i næringsinntekten, beskattes som kapitalinntekt.

Negativ rentefordeling anvendes der fordelingsgrunnlaget er negativt. Den beregnede avkastning skal da fradras i kapitalinntekten. Avkastningen beregnes til statslånsrenten tillagt 1 prosent (til sammen 6,06 prosent i 2001). Ordningen med negativ rentefordeling skal hindre misbruk ved at lån ment til privat forbruk opptas i næringsvirksomheten.

Skattesatsen for tilbakeholdt overskudd i aksjeselskaper er 28 prosent, mens den i utgangspunktet skattlegges langt hardere i enmannsforetak. For å sikre økt likebehandling av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper, er det innført en ordning med "expansionmedel". Ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger til ekspansjonsmidler, mens reduksjon i ekspansjonsmidler skal inntektsføres. Ved avsetning til ekspansjonsmidler betales det en ”expantionsmedelskatt” på 28 prosent (tilsvarende den skatt aksjeselskaper ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer). Ved reduksjon av ekspansjonsmidlene godskrives skattyteren et beløp som tilsvarer 28 prosent av reduksjonen. For at ikke midler skal kunne nyttes utenfor virksomheten eller til privat konsum, er det innført et tak for avsetninger til ekspansjonsmidler. Taket tilsvarer i prinsippet fordelingsgrunnlaget etter rentefordelingen.

Ved opphør av næringsvirksomhet, må ekspansjonsmidlene reduseres til null og tas til inntekt slik som beskrevet ovenfor. Beløpet beskattes da som næringsinntekt med progressive satser. Ved omdannelse til deltakerlignet selskap eller aksjeselskap, gjelder det særregler som medfører ekstra beskatning dersom ekspansjonsmidlene reduseres.

Deltakerlignede selskaper betegnes i Sverige som ”handelsbolag”. I likhet med det som gjelder i Norge, er slike selskaper ikke egne skattesubjekter, men beregningsenheter for likning av deltakerne. Det vil si at de skattlegges etter en nettoligningsmetode der resultatet fastsettes på selskapets hånd, for deretter å fordeles på deltakerne etter deres andeler i selskapet.

I prinsippet beskattes all inntekt i et handelsbolag som næringsinntekt. Til forskjell fra det som gjelder for enmannsforetak, henføres således gevinster på aksjer og andre verdipapirer til næringsvirksomheten. Det samme gjelder for renter og utdelinger.

Reglene om rentefordeling og ekspansjonsmidler gjelder også for deleiere i handelsbolag som er fysiske personer. For deltakere i handelsbolag beskattes dermed en beregnet kapitalinntektsdel av næringsinntekten som kapitalinntekt, og midler som holdes tilbake i selskapet med bare 28 prosent.

Ved avhendelse av andel i handelsbolag skal ekspansjonsmidlene reduseres til null. Det samme gjelder ved oppløsning av selskapet. Dette innebærer at innestående ekspansjonsmidler beskattes som næringsinntekt. Ved realisasjon av andel økes inngangsverdien med tilskudd til selskapet, og reduseres med uttak, tilsvarende det norske systemet. Inngangsverdien skal videre økes med skattepliktig inntekt og reduseres med fradragsberettiget underskudd.

9.2 Danmark

I Danmark beskattes utbytte med maksimalt 40 prosent på personlige aksjonærers hender, i tillegg til at det er beskattet med 30 prosent på selskapets hånd. Høyeste marginalskatt på utdelt aksjeutbytte er dermed 58 prosent.

Privatpersoners gevinst ved salg av aksjer er skattepliktig, og medregnes i kapitalinntekten når skattyteren har eid aksjene i mindre enn 3 år. For tap på slike aksjer gjelder en tapsbegrensningsregel. Denne innebærer at tap på slike aksjer kun kan trekkes fra i gevinst på andre aksjer som avhendes innen 3 år etter ervervelsen. Overskytende tap som ikke kommer til fradrag i inntektsårets gevinst, kan framføres til fradrag i gevinst ved realisasjon av aksjer som er eiet i mindre enn 3 år, i de følgende 5 inntektsårene. Dette gjelder både børsnoterte og unoterte aksjer.

For aksjer som er eid i mer enn 3 år, må en imidlertid skille mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer. Privatpersoners gevinst ved salg av børsnoterte aksjer som er eid i minst 3 år, fra beholdninger som overstiger en kursverdi på DK 110 200, beskattes som aksjeinntekt, dvs med 25 prosent for beløp inntil DK 35 000, og med 40 prosent for overstigende beløp. Kursverdien må ikke ha oversteget det nevnte beløpet verken ved utløpet av et inntektsår, umiddelbart før en avhendelse, eller umiddelbart etter et erverv. Tap på slike børsnoterte aksjer, hvor gevinsten ville vært skattepliktig, kan kun trekkes fra i inntektsårets gevinst på andre børsnoterte aksjer fra en beholdning over bunnbeløpet, og som man har eid i 3 år eller mer. Overskytende tap kan framføres i de følgende 5 inntektsårene til fradrag i gevinst på børsnoterte aksjer over det nevnte bunnbeløpet, og som er eid i minst 3 år.

Gevinst ved salg av ikke-børsnoterte aksjer eid i 3 år eller mer, er alltid skattepliktig, og beskattes som aksjeinntekt, dvs med 25 prosent inntil DK 35 000 og med 40 prosent av overstigende beløp. Tap på ikke-børsnoterte aksjer eid i 3 år eller mer, kan trekkes fra ved oppgjør av aksjeinntekten. For ikke-børsnoterte aksjer, som avhendes 3 år eller mer etter ervervet, gjelder derfor ingen fradragsbegrensning, slik tilfellet er for aksjer eiet under 3 år og for børsnoterte aksjer. Blir aksjeinntekten etter tapsfradraget negativ, kan tapet medregnes i det skattepliktige beløpet med samme skattesats som for positiv aksjeinntekt. Et overskytende beløp kan framføres til det skattepliktige beløpet for de fem etterfølgende inntektsårene.

Det er ikke innført særregler for aktive eierei aksjeselskaper. Lønn til aktive eiere fradragsføres hos selskapet, og inntektsføres hos mottaker. Som følge av dobbeltbeskatning av utbytte, blir den samlede beskatningen av lønn og utbytte relativt lik. Lønn beskattes med en maksimalsats på 59,7 prosent, mens utbytte beskattes med maksimalt 58 prosent. Ligningsmyndighetene aksepterer derfor i stor grad selskapenes fordelinger. Etter ligningspraksis har imidlertid ligningsmyndighetene adgang til å omklassifisere utbytte til lønn. Det kan også oppstå problemer ved verdsettelsen av overføringer. Her vil likningsmyndighetene kunne korrigere den verdsettelsen som skattyter har gjort, etter det såkalte armlengdeprinsippet. Folketinget vedtok den 26. juni 1998 en lov som direkte lovfester armlengdeprinsippet.

Et enmannsforetakkan velge mellom tre forskjellige metoder for å beregne skatteplikten:

• de vanlige reglene,

• virksomhetsskatteordningen, eller

• kapitalavkastningsordningen.

Etter de vanlige regleneskattlegges virksomhetsinntekt som personlig inntekt. Renteutgifter kan imidlertid ikke komme til fradrag i personlig inntekt, men bare i kapitalinntekt. Hvis skattyter har pådratt seg kapitaltap, reduseres virkningen av fradraget for renteutgiftene.

Virksomhetsskatteordningen forutsetter at det utarbeides et selvstendig regnskap for virksomheten. For å oppnå likebehandling med øvrige eierformer, skal en del av overskuddet, tilsvarende en beregnet kapitalavkastning, beskattes som kapitalinntekt.

Utgangspunktet for ordningen er at nettoen av alle aktiva og passiva (verdsatt etter skattemessige verdier) som kan henføres til næringen, skal inngå i en innskuddskonto. Aksjer, anpart i anpartselskaper, andelsbevis samt visse typer obligasjoner, holdes utenfor. Dette begrunnes med at gevinster på disse objektene i stor grad er skattefrie.

Etter at virksomhetsinntekten er gjort opp etter skattelovgivningens alminnelig regler, skal overskuddet deles opp i en kapitalavkastningsdel og et resterende overskudd. Den delen av kapitalavkastningen som utbetales til den næringsdrivende, beskattes som kapitalinntekt, mens resten, som forblir i virksomheten, beskattes med virksomhetskatt på 34 prosent. Når den oppsparte kapitalavkastningen senere utbetales, beskattes den som personlig inntekt med fradrag for innbetalt selskapsskatt.

Ved beregning av kapitalavkastningsdelen må det først fastsettes et kapitalavkastningsgrunnlag som tilsvarer virksomhetens egenkapital. Avkastningsgrunnlaget fastsettes til verdien av eiendelene som er omfattet av ordningen, fratrukket gjeld. Verdsettelsen skjer i hovedsak etter de samme regler som gjelder for innskuddskontoen, jf. ovenfor.

Avkastningsgrunnlaget multipliseres med avkastningssatsen. Denne satsen fastsettes til gjennomsnittlig effektiv obligasjonsrente for årets første seks måneder, avrundet ned til nærmeste prosentpoeng. For 1997 utgjorde denne 5 prosent. Den beregnede kapitalavkastningen kan ikke overstige årets skattepliktige overskudd, og kan heller ikke settes lavere enn null. Resten av overskuddet kan overføres til den skattepliktige, og beskattes da som personlig inntekt. Det som ikke overføres til den skattepliktige, men blir stående i næringen, beskattes med en sats på 34 prosent.

Overføres tilbakeholdt overskudd til eieren på et senere tidspunkt, skal det gjennomføres en etterbeskatning som innebærer at skatten totalt sett blir som for personlig inntekt. For å skille mellom hva som tas ut av selskapet, er det innført en lovfestet rekkefølge for uttak. Oppspart kapitalavkastning og resterende overskudd fra foregående inntektsår som overføres til den skattepliktige innen utløpet av selvangivelsesfristen, anses tatt ut først. Deretter følger kapitalavkastningen og dernest resterende overskudd for gjeldende inntektsår. Etter dette følger oppspart overskudd som overføres til skattyterens private del, før innestående på innskuddskontoen (egenkapitalen) til slutt følger.

Dersom skattyteren velger å tre ut av ordningen, skal kontoen for oppspart overskudd gjøres opp slik at beskatningen blir som for personlig inntekt. Det må derfor gjennomføres en etterbeskatning, da denne inntekten tidligere bare er beskattet med virksomhetsskatt på 34 prosent. Det samme gjelder ved opphør eller salg av virksomheten. Det gjelder imidlertid en maksimeringsregel som innebærer at det ikke oppnås fradrag i den personlige inntekten for ervervsmessige renteutgifter, hvis det ikke er noe overskudd av virksomheten. Det oppnås heller ikke et slikt fradrag når netto kapitalinntekt er positiv.

Som et alternativ til den relativt kompliserte virksomhetsordningen, kan den noe enklere kapitalavkastningsordningenbenyttes. Den næringsdrivende oppnår med denne ordningen bl.a. full skatteverdi for rentefradrag ved lån som kan knyttes til næringsvirksomheten. Dette skjer ved at det beregnes en kapitalavkastning av virksomhetens næringsaktiva, hvor gjeld som hovedregel ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Den beregnede kapitalavkastningen kommer til fradrag i den personlige inntekten, og tillegges kapitalinntekten. Kapitalavkastningsordningen innebærer således at det gis et sjablonmessig fradrag i personlig inntekt for næringsvirksomhetens renteutgifter.

Deltakerliknede selskaper er ikke selvstendige skattesubjekter i Danmark. Som i Norge, er det dermed deltakerne som er skattesubjekter for selskapets resultat. De enkelte deltakerne kan benytte seg av de særreglene som gjelder for selvstendig næringsdrivende etter de samme vilkår som gjelder for disse.

9.3 Finland

I Finland beskattes utbytte på aksjer i børsnoterte selskaper som kapitalinntekt med en sats på 29 prosent. I likhet med det som gjelder i Norge, gis det godtgjørelse for den skatt selskapet har betalt på overskuddet, hvilket i praksis gjør utbytte fra børsnoterte selskaper skattefritt på aksjonærenes hender.

Aksjegevinster er skattepliktige kapitalinntekter, og det er ingen systemer for å motvirke dobbeltbeskatning av tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet (tilsvarende RISK-systemet i Norge).

Det er ikke noen særskilte regler for aktive aksjonærer i Finland. Det er i stedet innført en begrenset utbytteskatt for aksjonærer i ikke-børsnoterte selskaper. Ved valg av metode for beskatning ble det lagt vekt på å ha en metode som var enkel å praktisere, og som ikke oppfordret til uønskede tilpasninger. Det ble dessuten lagt vekt på at det var vanskelig å utforme treffsikre kriterier for å skille mellom aktive og passive aksjonærer.

Utbytte fra ikke-børsnoterte selskaper på inntil 13,5 prosent av aksjenes verdi er skattefritt på aksjonærens hånd på samme måte som i børsnoterte selskaper. Aksjeverdien er beregnet på grunnlag av selskapets substansverdier (i hovedregelen fastsatt til skattemessig nedskrevet verdi). Overskytende utbytte skattlegges med progressive skattesatser som arbeidsinntekt, maksimalt om lag 58 prosent, i tillegg til arbeidsgiveravgifter på om lag 29 prosent.

Dersom utbytteutdelingen et år er lavere enn 13,5 prosent av aksjenes beregnede verdi, kan den ubenyttede kapitalinntektsdelen ikke framføres til senere år. Dette innebærer at reglene motiverer til at det hvert år deles ut utbytte opp til grensen for kapitalinntekter. På den annen side medfører forbudet mot framføring at reglene blir ligningsmessig enkle.

Det er ingen særskilte regler for ikke-børsnoterte selskaper ved gevinstbeskatningen av aksjer.

Virksomhetsinntekt i enmannsforetakbeskattes som næringsinntekt med en maksimal marginalskattesats på om lag 60 prosent. Virksomhetsutøverens kapitalinntekt skal beskattes med en sats på 29 prosent. Forskjellen i satsene gjør det avgjørende hvor grensen trekkes.

For å sikre nøytralitet i forhold til aksjeselskaper blir næringsinntekt fra enmannsforetak delt opp i en kapitalinntektsdel og en næringsinntektsdel. Det skal beregnes en kapitalavkastning som kan trekkes fra den samlede næringsinntekten, og som så skal skattlegges som kapitalinntekt med 29 prosent.

Den beregnede kapitalavkastningen skal settes til 18 prosent av virksomhetens nettoformue (13,5 prosent for så vidt gjelder investering i ikke-børsnoterte selskaper med begrenset ansvar). Ved verdsettelsen benyttes verdiene ved formuesligningen, hvilket i hovedregelen tilsvarer skattemessig nedskrevne verdier.

Deltakerlignede selskaper, som ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv., er heller ikke i Finland egne skattesubjekter. Beskatningen av deltakerne i slike selskaper skjer som hovedregel på samme måte som for enmannsforetak.