8 Lovens kapittel 2: Innkrevingsmyndigheter og betalingsmottakere
8.1 Innkrevingsmyndighetene
8.1.1 Innledning
Departementet foreslår i dette kapitlet å samle bestemmelsene som regulerer hvilke innkrevingsmyndigheter som innkrever de ulike skatte- og avgiftskrav som omfattes av loven, og til hvilken myndighet slike krav skal betales.
8.1.2 Høringsnotatets forslag
Hvilke innkrevingsmyndigheter - skatteoppkreverne, skattefogdkontorene eller tollregionene - som har ansvaret for innkreving av de skatte- og avgiftskrav som omfattes av loven, er i dag regulert både i lov, forskrift og ved beslutning fra departementet. Eksempelvis følger det av skattebetalingsloven § 48 nr. 1 at de plikter som i loven er lagt til skatteoppkreveren utøves av den kommunale skatteoppkrever. I høringsutkastet var reglene om oppgavefordeling mellom skatteoppkreverne, skattefogdkontorene og tollregionene samlet og plassert i kapittel 2 om innkrevingsmyndigheter.
Skatteoppkrevernes myndighet til å innkreve formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift fremgikk av høringsutkastet § 2-1 første ledd. Det var gjort unntak for petroleumsskatt og skatt til Svalbard som var regulert i høringsutkastet § 2-2 annet og tredje ledd. Disse kravene innkreves av henholdsvis Oslo og Akershus skattefogdkontor og Troms skattefogdkontor.
I høringsutkastet § 2-1 annet ledd var det foreslått å lovfeste at avregningen skal foretas av skatteoppkreveren for den kommunen hvor ligning skal skje, jf. ligningsloven § 8-6.
Merverdiavgift og arveavgift innkreves av skattefogdkontorene for fylkene. Dette var foreslått regulert i høringsutkastet § 2-2.
Tollregionenes myndighet til å innkreve toll, særavgifter og merverdiavgift som oppstår ved innførsel var regulert i høringsutkastet § 2-3 først ledd. Bestemmelsens annet ledd ga departementet myndighet til i forskrift å bestemme at en eller flere tollregioner kan opptre som innkrevingsmyndighet for hele landet.
Høringsutkastet § 2-4 inneholdt bestemmelser om innkrevingsmyndigheten for krav som oppstår i tilknytning til de ulike skatte- og avgiftskravene. Dette gjelder renter og omkostninger, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll samt lignende krav. Bestemmelsen slo fast at slike krav innkreves av samme innkrevingsmyndighet som innkrever det skatte- eller avgiftskravet som kravet er fastsatt i tilknytning til. Bestemmelsen omfattet også tvangsmulkt etter ligningsloven § 10-6, ansvarsbeløp etter ligningsloven § 10-7, gebyr etter ligningsloven § 10-8 og ansvar for unnlatt forskuddstrekk og utleggstrekk.
Staten innkrevingssentrals (SI) virksomhet var i utgangspunktet ikke direkte omfattet av høringsutkastet. I § 2-5 ble det imidlertid foreslått en bestemmelse som gir departementet myndighet til i forskrift å bestemme at Statens innkrevingssentral skal innkreve skatte- og avgiftskrav, og at lovens regler om motregning og utlegg også gjelder for Statens innkrevingssentral.
Bestemmelsene i skattebetalingsloven § 56 om departementets instruksjonsrett overfor de kommunale skatteoppkreverne ble foreslått videreført i høringsutkastet § 2-6, mens § 2-7 regulerte kommunerevisjonens oppgaver med kontroll av skatteoppkrevernes virksomhet.
8.1.3 Høringsinstansenes merknader
Toll- og avgiftsdirektoratet uttaler at bestemmelsene om innkrevingsmyndighetene kan virke forvirrende da oppramsingen her gir samme resultat som bestemmelsene om betalingsmottaker i kapittel 4. Videre uttales blant annet:
«For å klart få frem at disse bestemmelsene kun gjelder hvilken etat som er ansvarlig for innkrevingen av hvilke type krav, foreslås at alle henvisninger til spesielle innkrevingsorgan slettes. Dette samtidig med at det gis en fullstendig oppramsing av de faktiske betalingsmottakerne i lovens kapittel 4. Dette vil gi en struktur hvor den enkelte etats arbeidsområde fremkommer under kapittel 2 og hvem det faktisk skal betales til i det enkelte tilfelle fremkommer i kapittel 4.»
Kommunenes Sentralforbund (KS) uttaler at de
«er enig i at det i innkrevingsloven § 2-1(2) lovfestes at avregningen skal foretas av skatteoppkreveren for den kommunen hvor ligningen skal skje. Dette er som departementet fremhever sikker praksis. Kompetansen til å fatte vedtak i saker om godskriving av forskuddstrekk og dermed foreta beslutningen om nekting av godskriving lovfestes. Dette antas å være en fordel for arbeidsgiverne, skattyterne og forvaltningen.»
Justisdepartementet slutter seg til at andre krav enn årsavgift for motorvogn som inndrives av Statens innkrevingssentral, ikke bør omfattes av den nye skattebetalingsloven.
KS, Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring (NKK)og Bamble kommunegår imot forslaget om at departementet i forskrift skal kunne bestemme at skattekrav skal kunne overføres til Statens innkrevingssentral for tvangsinnfordring.
Skattedirektoratet støtter forslaget om at Statens innkrevingssentral skal kunne tildeles oppgaver med innfordring av statlige skatte- og avgiftkrav som i lovutkastet er lagt til skattefogdkontorene og tollregionene, men uttaler at:
«Bestemmelsens ordlyd går imidlertid mye lenger og åpner for at innfordring av samtlige skatte- og avgiftskrav kan overføres til SI. Det er følgelig ikke samsvar mellom lovtekst og forarbeider.»
SIuttaler at lovens anvendelsesområde i de tilfeller SI skal forestå innkreving, bør være videre enn det forslaget legger opp til. Videre uttales at både begrensningen til lovens kapittel om motregning og utlegg, og bruken av begrepet tvangsinnfordring i lovteksten kan vise seg å inneholde uhensiktsmessige begrensninger i forhold til en hensiktsmessig oppgavefordeling i de tilfeller Statens innkrevingssentral skal forestå innkreving av skatte- og avgiftskrav.
8.1.4 Departementets vurderinger og forslag
Bestemmelsene i høringsutkastet §§ 2-1 til 2-4 var i det vesentlige begrenset til å fordele ansvaret mellom skatteoppkreverne, skattefogdkontorene og tollregionene. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til det materielle innholdet i disse bestemmelsene. Toll- og avgiftsdirektoratet har imidlertid påpekt sammenhengen mellom reglene om innkrevingsansvaret i kapittel 2 og reglene om betalingsmottaker i kapittel 4.
Som en hovedregel er det slik at det organet som har ansvaret for innkrevingen av kravet også skal motta betalingen. Det er imidlertid flere kommunale skatteoppkrevere enn skattefogdkontorer og tollregioner. I utgangspunktet er det seks tollregioner, én skatteoppkrever for hver kommune og ett skattefogdkontor for hvert fylke med unntak for Oslo og Akershus som har felles skattefogdkontor. Den interne oppgavefordelingen fremgår i noen tilfeller direkte av lov- eller forskriftsbestemmelser. Indirekte kan imidlertid mer spesielle kompetanseregler legge sterke føringer for hvilket organ som har innkrevingsmyndigheten. Eksempler på sistnevnte er reglene om hvem som er riktig betalingsmottaker for de ulike krav. Skattebetalingsloven § 29 bestemmer for eksempel at forskuddsskatt, restskatt, skatt fra etterskuddspliktige skattytere og utlignet skatt skal innbetales til skatteoppkreveren for den kommunen som skatten er skrevet ut i. Sammen med bestemmelser av organisatorisk karakter kan slike kompetanseregler gi anvisning på hvilken innkrevingsmyndighet som har innkrevingsansvaret. Departementet har kommet til at en samling av reglene om innkrevingsmyndigheter og reglene om riktig betalingsmottaker vil gi en mer hensiktsmessig lovstruktur. Reglene om hvem som er riktig betalingsmottaker var i høringsutkastet plassert i kapittel 4 om betaling. Det vises til punkt 8.2 hvor reglene om betalingsmottaker behandles.
Ved en slik lovstruktur er departementet kommet til at reglene om hvilken skatteoppkrever som forestår avregningen, jf. § 2-1 annet ledd i høringsutkastet, passer bedre sammen med reglene om avregningen, jf. lovutkastet kapittel 7.
Forslaget i høringsutkastet § 2-5 om at departementet i forskrift skal kunne bestemme at Statens innkrevingssentral skal forestå innkreving av skatte- og avgiftskrav, var ikke ment å innebære at departementet skal kunne overføre oppgaver som tilligger de kommunale skatteoppkreverne. Departementet foreslår at dette klargjøres i lovteksten. Det vises til lovutkastet § 2-7 første punktum.
8.2 Betalingsmottakere
8.2.1 Gjeldende rett
8.2.1.1 Formues- og inntektskatt
Forskuddstrekk
Etter skattebetalingsloven § 12 nr. 1 første ledd første punktum skal arbeidsgiveren sende oppgjør for forskuddstrekk til skatteoppkreveren i den kommunen hvor arbeidsgiveren hører hjemme eller har sitt hovedkontor. Ifølge § 12 nr. 1 første ledd annet punktum skal selskap som nevnt i § 5 A sende oppgjør for forskuddstrekk til skatteoppkreveren i den kommunen der selskapet har sitt kontor eller styret har sitt sete. Det samme følger av forskrift 22. desember 1998 nr. 1263 om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk m.v. (oppgjørsforskriften) § 8, som direkte regulerer hvor oppgaven skal sendes. Forskriften § 13 som har regler om tidspunktet for betaling, bestemmer at § 8 gjelder tilsvarende.
Etter § 12 nr. 1 første ledd tredje punktum skal en utenlandsk arbeidsgiver som har arbeidstakere på den norske kontinentalsokkelen, sende oppgjøret til skatteoppkreveren i den kommunen som Skattedirektoratet bestemmer. Nærmere regler om dette er gitt i § 9 i oppgjørsforskriften. Også denne bestemmelsen regulerer i utgangspunktet hvor oppgaven skal leveres, men får i tillegg betydning for betalingsstedet, jf. forskriften § 13. Etter § 9 nr. 1 skal arbeidsgiver som ikke er bosatt eller hjemmehørende i Norge, levere oppgaven til den kommunen hvor han har sitt hovedkontor.
Arbeidsgiver som driver varig næringsvirksomhet her i landet uten å ha hovedkontor for denne virksomheten, skal levere oppgave til den kommunen hvor han driver næringsvirksomhet, jf. oppgjørsforskriften § 9 nr. 2 første punktum. Drives virksomheten i flere kommuner, skal oppgaven leveres til skatteoppkreveren for kommune 2312 sokkelen, jf. § 9 nr. 2 annet punktum. Sistnevnte gjelder også for arbeidsgivere som ikke driver varig næringsvirksomhet i noen kommune, ikke driver virksomhet her i landet og arbeidsgivere som bare driver virksomhet på kontinentalsokkelen, jf. § 9 nr. 3 og 4. Rogaland skattefutkontor er skatteoppkrever for kommune 2312 sokkelen. Etter § 9 nr. 5 kan Sentralskattekontoret for utenlandssaker bestemme at utenlandske arbeidsgivere skal levere oppgavene til en annen kommune, herunder skatteoppkreveren for kommune 2312 sokkelen, enn det som følger av § 9.
Forskuddsskatt, restskatt, skatt fra etterskuddspliktige skattytere m.m.
Det følger av skattebetalingsloven § 29 nr. 1 at forskuddsskatt, restskatt, skatt fra etterskuddspliktige skattytere og utlignet skatt skal innbetales til skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for.
For forskuddsskatt og forhåndsskatt følger det av reglene i skattebetalingsloven § 18 nr. 1 og § 27 hvor skatten skal skrives ut. For restskatt og annen utlignet skatt vil det følge av reglene om stedet for ligning hvilken kommune kravet er skrevet ut for.
8.2.1.2 Folketrygdavgift og arbeidsgiveravgift
Det følger av Skattedirektoratets forskrift 16. desember 1997 nr. 1395 om samordning av bestemmelser om forskuddsutskriving om innkreving mv. av trygdeavgift og skatt §§ 1 og 2 at trygdeavgiften skal betales og kreves inn sammen med skatten. Det som er sagt ovenfor om skattekrav gjelder derfor tilsvarende for trygdeavgift.
For arbeidsgiveravgift følger det av folketrygdloven § 24-3 fjerde ledd at avgiften skal innbetales til skatteoppkreveren i den kommunen der arbeidsgiveren er bosatt eller har sitt hovedkontor, med mindre departementet har bestemt noe annet. Nærmere regler om hvor avgiften skal betales er gitt i forskrift 1. desember 1997 nr. 1383 om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales. Betalingsstedet for norske arbeidsgivere følger av forskriften § 1, mens betalingsstedet for utenlandske arbeidsgivere følger av forskriften § 2. Forskriften §§ 1 og 2 tilsvarer bestemmelsene i §§ 8 og 9 i forskrift 22. desember 1998 nr. 1263 om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk m.v. Arbeidsgiveravgiften rapporteres i samme oppgave som forskuddstrekket, og mottaker for arbeidsgiveravgiften vil være den samme som betalingsmottaker for forskuddstrekket.
8.2.1.3 Petroleumsskatt
Det følger av forskrift 5. september 1980 nr. 4 om utskriving, betaling og avregning av terminskatt m.v. § 8 nr. 1 første punktum at innkrevingsmyndighet for terminskatt, utlignet skatt etter petroleumsskatteloven, renter og rentetillegg er Oslo og Akershus skattefogdkontor. Forskriften er fastsatt med hjemmel i blant annet petroleumsskatteloven § 7 nr. 5 og 6 og § 8.
8.2.1.4 Artistskatt
Skattefuten i Rogaland er innkrevingsmyndighet for artistskatt, jf. Finansdepartementets forskrift 17. desember 1997 nr. 1400 til utfylling og gjennomføring av reglene i lov om skatt på honorarer til utenlandske artister mv. § 4-2.
8.2.1.5 Svalbardskatt
Troms skattefogdkontor er skatteoppkrever for skatt til Svalbard, jf. svalbardskatteloven § 5-3 og forskrift 12. desember 1997 nr. 1296 om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard, og om overgangsregler § 2. Betalingsmottaker for skatt fastsatt ved ligning og lønnstrekk blir dermed skatteoppkreveren for Svalbard.
8.2.1.6 Arveavgift
Etter arveavgiftsloven § 33 første ledd har skifteretten plikt til å holde tilbake nødvendige midler til dekning av arveavgiften når skifteretten er avgiftsmyndighet etter arveavgiftsloven § 24. Dersom arveavgiften ikke blir oppgjort fullt ut av de midler som holdes tilbake, skal betaling skje til skattefogdkontoret, jf. § 33 tredje ledd. I Einar Harboe, Arveavgift 1982, side 261 uttales det at bestemmelsen i § 24 annet ledd bokstav a kommer til anvendelse når boet skiftes offentlig, men hvor den avgiftspliktige anses å erverve rådigheten over midlene først etter utlodning.
Når boet skiftes privat skal avgiften betales til det skattefogdkontoret som er avgiftsmyndighet etter arveavgiftsloven § 24 annet og tredje ledd. Etter arveavgiftsloven § 31 første ledd skal avgiftsmyndighetene (skattefogdkontorene), når avgiften er foreløpig eller endelig fastsatt, underrette den avgiftspliktige om hvem avgiften skal betales til.
8.2.1.7 Merverdiavgift
Etter forskrift 19. desember 1969 nr. 15 om avgiftsforvaltningen og avgiftskontrollen og om klagenemndas organisasjon og saksbehandling (Nr. 17) § 3 annet ledd er det skattefogdkontorene som innkrever innenlands merverdiavgift. I utgangspunktet er det ikke regulert særskilt hvilket av skattefogdkontorene som er riktig mottaker. Avgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven skal imidlertid registreres, og merverdiavgiftsloven § 27 bestemmer i hvilket fylke virksomheten skal registreres. Dette må også forstås slik at betaling skal skje til skattefogdkontoret i det fylket hvor virksomheten er registrert. Ved overføring via bank vil imidlertid betaling gå inn på en sentral bankkonto som Skattedirektoratet er eier av. Betales avgiften ved ordinært forfall til den konto som følger oppgaven, skjer betalingen til den sentrale kontoen. Det er likevel ikke uvanlig at betaling skjer direkte til skattefogdkontorets konto. Dette vil også som regel være tilfelle dersom skattefogdkontoret iverksetter tvangsinnfordring.
Toll- og avgiftsetaten innkrever merverdiavgift som oppstår ved innførsel, jf. forskrift nr. 17 § 3 første ledd. Betaling av innførselsmerverdiavgift følger reglene for toll.
8.2.1.8 Særavgifter
Det følger av særavgiftsforskriften § 6-2 at særavgifter i utgangspunktet skal betales til « vedkommende tollregion». Med vedkommende tollregion siktes det til den tollregion hvor virksomheten er registrert i henhold til forskriften § 5-4.
Årsavgiften innkreves av og skal betales til tollregionene, jf. § 2 i forskrift 4. juli 1986 nr. 1433 om årsavgift. Toll- og avgiftsdirektoratet har bestemt at årsavgift for hele landet skal betales til og innkreves av tollregion Oslo og Akershus.
I forskrift 2. juli 1986 nr. 1430 om omregistreringsavgift § 3 er det bestemt at betaling skal skje til den bankkonto tollregionen bestemmer. Toll- og avgiftsdirektoratet har bestemt at tollregion Oslo og Akershus skal motta betaling av omregistreringsavgift fra hele landet.
I § 2 i forskrift 29. juni 2000 nr. 688 om vektårsavgift er det bestemt at avgiften utskrives av og skal betales til tollregionene. Toll- og avgiftsdirektoratet har bestemt at avgiften skal betales til tollregion Midt-Norge.
Reglene om hvem som er betalingsmottaker for engangsavgift følger av forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgiften. Etter § 1-4 skal engangsavgift for avgiftspliktige som ikke er registrert betales til tollvesenet. Etter § 7-5 skal avgiften betales til vedkommende tollregion. Med vedkommende siktes det til den tollregion hvor den avgiftspliktige er registrert i henhold til § 7-1.
For særavgifter som oppstår ved innførsel gjelder reglene om toll, jf. særavgiftsforskriften § 2-6.
8.2.1.9 Toll
Det følger av tolloven § 9 første ledd at tollvesenet skal kreve inn toll i samsvar med tolltariffens innledende bestemmelser og tolltariffen for øvrig slik den hvert år blir fastsatt av Stortinget. Utgangspunktet er at toll skal betales på forskudd, og riktig betalingsmottaker vil være den regionen hvor fortolling skal foretas etter reglene i tolloven.
For virksomheter som har innvilget tollkreditt vil krav om betaling bli sendt fra den tollregionen hvor vedkommende søkte og fikk innvilget tollkreditt. Tollovforskriften kapittel 5.5 som regulerer tollkreditten, har imidlertid ingen regler om til hvilken tollregion søknaden skal sendes.
8.2.1.10 Andre krav
Ansvarsbeløp etter skattebetalingsloven § 49 nr. 1 og 2 innkreves av den innkrevingsmyndighet som retter ansvaret mot den trekkpliktige. Dersom det eksempelvis er nedlagt et påleggstrekk for en merverdiavgiftsrestanse, og den trekkpliktige ikke gjennomfører påleggstrekket, vil det være skattefogdkontoret som innkrever ansvarsbeløpet. Det vanligste vil likevel være at det er en skatteoppkrever som er innkrevingsmyndighet.
Løpende mulkt etter ligningsloven § 10-6, ansvarsbeløp etter ligningsloven § 10-7 og gebyr etter ligningsloven § 10-8 følger reglene om skatt og innkreves i dag av skatteoppkreverne. Det er imidlertid ikke gitt nærmere regler om hvor slike krav skal betales eller hvilken skatteoppkrever som skal innkreve kravet. Det naturlige vil her være å følge hovedregelen om at det er skatteoppkreveren for den kommunen hvor kravet er fastsatt, som skal kreve inn kravet. Vedtak om slike krav kan også treffes av fylkesskattekontoret og Skattedirektoratet. I slike tilfeller må man kunne legge til grunn at det avgjørende er hvor den pliktige hører hjemme eller har sitt hovedkontor.
8.2.2 Høringsnotatets forslag
I forslaget som ble sendt på høring var reglene om riktig betalingsmottaker regulert i kapittel 4 om betaling, i et underkapittel med overskriften «Betalingsmottaker». Utkastet hadde fire bestemmelser om betalingsmottaker, §§ 4-10 til 4-13.
Riktig betalingsmottaker for formues- og inntektsskatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, petroleumsskatt og artistskatt var regulert i høringsutkastet § 4-10. Det var ikke foreslått endringer i forhold til de gjeldende regler om hvem som er riktig betalingsmottaker. Tredje ledd hadde i bokstavene a-d særlige regler om at skatt fastsatt ved sentral ligning etter ligningsloven § 2-4 bokstav a og artistskatt skal betales til Rogaland skattefutkontor, petroleumsskatt til Oslo og Akershus skattefogdkontor og svalbardskatt til Troms skattefogdkontor.
I fjerde ledd var det tatt inn en bestemmelse som ga departementet myndighet til i forskrift å fastsette regler om hvilken innkrevingsmyndighet som utenlandske arbeidsgivere og selskaper skal betale forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift til.
Høringsutkastet § 4-11 inneholdt regler om hvor arveavgift og innenlands merverdiavgift skal betales, og § 4-12 regulerte hvor toll samt særavgifter og merverdiavgift som oppstår ved innførsel skal betales. Betalingsmottaker for krav belastet tollkreditten var også regulert i denne bestemmelsen.
Avslutningsvis var det i høringsutkastet § 4-13 inntatt en generell bestemmelse om hvor skatte- og avgiftskrav som ikke var omfattet av §§ 4-10 til 4-12 skulle betales. Slike krav skulle etter forslaget betales til innkrevingsmyndigheten for det distrikt hvor kravet er fastsatt eller kravet er skrevet ut. I tillegg var det inntatt en bestemmelse om at betalingen skal skje til Statens innkrevingssentral dersom det i medhold av loven er besluttet at innkrevingen av enkelte skatte- eller avgiftskrav skal foretas av Statens innkrevingssentral.
8.2.3 Høringsinstansenes merknader
Toll- og avgiftsdirektoratet uttaler at det bør gis egne bestemmelser for følgende krav: formues- og inntektsskatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, petroleumsskatt, artistskatt, arveavgift, merverdiavgift, toll, og særavgift. Direktoratet mener at en slik oppdeling av bestemmelsene vil gjøre det enkelt å finne fram til hvem som skal være betalingsmottaker for det enkelte krav.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)uttaler følgende om forslaget til bestemmelse om arveavgift og merverdiavgift:
«For å klargjøre at bestemmelsen knytter seg til offentlig skifte, foreslås følgende: «Ved offentlig skifte skal arveavgift som ikke er tilbakeholdt av skifteretten betales til osv».
Tatt i betraktning merverdiavgiftens betydning sammenlignet med arveavgiften, hadde det vært nærliggende å redegjøre for momsen før man redegjør for arveavgiften. Tilsvarende burde gjenspeiles i overskriften»
Til høringsutkastet § 4-12 uttaler Toll- og avgiftsdirektoratet:
«Betalingsplikten kan etter vår oppfatning ikke begrenses til å omfatte kun de virksomheter som faktisker registrert. Plikten til å betale avgift må i utgangspunktet knyttes opp mot samtlige virksomheter som er registreringspliktige. Vi vil derfor anbefale at dette klargjøres i lovteksten, slik at det ikke kan oppstå spørsmål om hvilken betalingsplikt som foreligger for de som omsetter/produserer særavgiftspliktige varer, men uten å ha registrert seg for slik omsetning/produksjon hos Tollvesenet.
(...)
Det fremgår av § 4-12 første ledd 1. punktum at «Toll, særavgifter og merverdiavgift som oppstår ved innførselen skal betales til det regiontollstedhvor fortolling etter tolloven skal foretas.»
For så vidt gjelder hvilket regiontollsted det her er tale om må det være bestemmelsen i tollovens § 29 som regulerer dette. Tollovens § 29 angir imidlertid at de varer som innføres til tollområdet umiddelbart skal tollekspederes på det tollsted som ligger nærmest lossestedet. § 4-12 må således endres i tråd med dette.»
8.2.4 Departementets vurderinger og forslag
Som nevnt i punkt 8.1.4 foreslår departementet at reglene om innkrevingsmyndighetenes kompetanse og reglene om betalingsmottaker samles i ett kapittel i loven, jf. lovutkastet kapittel 2. Departementet foreslår ingen endringer i oppgavefordelingen mellom innkrevingsmyndighetene og dermed heller ikke i reglene om hvem som skal anses som rett betalingsmottaker. Bestemmelsene i utkastet §§ 2-1 til 2-6 vil videreføre gjeldende rett, men innebærer en mer detaljert regulering av hvem som er å anse som riktig betalingsmottaker enn det som følger av gjeldende regelverk. Bestemmelsene er i det vesentlige i samsvar med forslaget som ble sendt på høring, men både Toll- og avgiftsdirektoratet og Næringslivets Hovedorganisasjon har kommet med forslag til presiseringer som departementet har funnet grunn til å følge opp. I tillegg har departementet valgt å innta en bestemmelse i utkastet § 2-6 tredje ledd som gir departementet myndighet til i forskrift å gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i kapitlet, samt gi regler om hvilket organ som innkrever enkelte nærmere angitte krav. Departementet har også i tråd med innspillet fra Toll- og avgiftsdirektoratet valgt å splitte opp enkelte av bestemmelsene. Departementet er enig i at dette gir en lovteknisk bedre løsning og øker brukervennligheten.
Som følge av endringer i toll- og avgiftsetatens organisering fra 1. januar 2004 er det gjort visse endringer i lovutkastet i forhold til forslaget som ble sendt på høring. Etaten er organisert i seks tollregioner med ett regiontollsted i hver tollregion. I tillegg er det flere tollsteder i hver region.