Kapittel 1 Alminnelige regler

Departementets merknad

§ 1 Virkeområde

(1) Denne loven gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle tjenester med finansinstitusjoner eller lignende institusjoner hvis ikke annet er fastsatt i eller i medhold av lov.

«Finansavtaler» er i lovforslaget foreslått å omfatte alle avtaletyper som er regulert i lovforslaget, herunder betalingsoppgjør, finansoppdrag, kausjon mv.

Begrepet «finansinstitusjon eller lignende institusjon» konsumeres av «tjenesteyter».

Se § 1-1 til § 1-3.

(2) Med lignende institusjoner menes i denne loven:

Annet ledd er ikke videreført.

Lovforslaget gjelder generelt for pengekrav og betalingsoppgjør på formuerettens område jf. § 1-2 første ledd.

Lovforslaget omfatter i forbrukerforhold alle avtaler med næringsdrivende motpart, jf. § 1-2 sjette ledd første punktum.

Realiteten er imidlertid for næringsdrivende kunder videreført gjennom § 1-2 sjette ledd tredje punktum.

• a) statsbank

• b) finansmeglerforetak

• c) finansagent eller finansrådgiver

• d) samvirkeforetak

• e) pensjonsinnretning som omfattes av forsikringsloven

• f) institusjon som loven gjelder for etter forskrift med hjemmel i femte ledd bokstav a

• g) betalingsforetak

• h) e-pengeforetak

• i) postgirokontor

• j) den europeiske sentralbank og nasjonal sentralbank, når disse ikke handler i egenskap av offentlig myndighet

• k) stat, lokal eller regional myndighet, når disse ikke handler i egenskap av offentlig myndighet.

(3) Loven gjelder ikke mellom to parter som begge er finansinstitusjoner eller lignende institusjoner og opptrer i denne egenskap.

Se § 1-2 sjette ledd tredje punktum.

(4) For kreditt der kredittgiveren er en kommune eller en fylkeskommune, gjelder kapittel 3 i loven. Kapittel 4 i loven gjelder for kausjoner for slike kreditter.

Se § 1-2 sjette ledd annet punktum.

(5) Ved kreditt til en forbruker gjelder denne loven kapittel 3 enhver som gir kreditt som ledd i næringsvirksomhet. Ved kreditt mellom næringsdrivende som ikke omfattes av§ 1 første ledd, gjelder bare§§ 52, 53 og 54 a i loven.

Første punktum konsumeres av § 1-2 sjette ledd første punktum. Annet punktum er videreført i kapittel 2, som gjelder generelt for pengekrav og betalingsoppgjør på formuerettens område jf. § 1-2 første ledd.

(6) Kongen kan gi forskrifter om lovens virkeområde, herunder om at

Se § 1-1 annet ledd.

a) loven skal gjelde helt eller delvis for andre enn institusjoner nevnt i første ledd

Se § 1-1 annet ledd.

b) enkelte bestemmelser i loven ikke skal gjelde for visse institusjoner.

Se § 1-1 annet ledd.

§ 2 Ufravikelighet

(1) Loven kan ikke fravikes ved avtale til skade for en forbruker. Med forbruker menes en fysisk person når avtalens formål for denne ikke hovedsakelig er knyttet til næringsvirksomhet.

Første punktum er videreført i § 1-9 første ledd. Annet punktum konsumeres av § 1-4 første ledd første punktum.

Annet ledd første punktum

(2) Når institusjonens kunde ikke er en forbruker, viker loven for avtale, etablert praksis mellom partene eller annen sedvane som anses bindende mellom partene. Bestemmelsene i § 14¹, § 16 første til tredje ledd og fjerde ledd første punktum², § 19 første ledd første punktum³, § 20 tredje ledd⁴, § 24 annet til fjerde ledd⁵, § 24 a⁶, § 26 a⁷, § 26 b⁸, § 27⁹, § 29 annet ledd annet til femte punktum¹⁰, § 34¹¹, § 37 første ledd første og annet punktum med unntak av reklamasjonsfristen på 13 måneder¹², § 39 b første ledd annet punktum¹³, § 39 c¹⁴,§§ 43¹⁵, § 48¹⁶ og § 61¹⁷ samt kapitlene 5 og 6¹⁸ kan likevel ikke fravikes til skade for kunden. Bestemmelsene i kapittel 3 kan ikke fravikes til skade for kredittkunden dersom kredittkunden er en fysisk person, og lån eller lignende kreditt er sikret ved pant i et formuesgode som tilhører kredittkunden uten at godet hovedsakelig er knyttet til kredittkundens næringsvirksomhet.

Se lovforslaget § 1-9 annet ledd

¹ § 4-1

² § 3-9 første ledd og andre ledd og § 3-12

³ § 4-42 annet ledd

⁴ § 3-48 jf. § 3-47 første og annet ledd

⁵ § 4-2

⁶ § 4-9 og § 4-45 første og annet ledd, samt tredje ledd første punktum

⁷ Se § 4-5

⁸ Se § 4-6

⁹ Se § 4-12 første og andre ledd

¹⁰ § 4-13 annet og tredje punktum, samt tredje ledd

¹¹ Se § 4-2, § 4-50 fjerde ledd bokstav e

¹² § 4-28 annet ledd jf. § 4-24 annet ledd. Fristen på 13 måneder i § 4-24 kan likevel fravikes.

¹³ § 2-4 første ledd annet punktum

¹⁴ § 2-5 første ledd

¹⁵ § 4-26

¹⁶ § 3-9 første, tredje og fjerde ledd, samt § 3-12 med videre henvisninger

¹⁷ § 3-9 første, tredje og fjerde ledd, samt § 3-12 med videre henvisninger.

¹⁸ Se videre henvisning nedfor med hensyn til videreføring av de aktuelle reglene i gjeldende kapittel 5 og 6.

(3) En bestemmelse som ikke kan fravikes til skade for en forbruker, kan ikke settes til side ved avtale om at fremmed rett skal anvendes.

Konsumeres av § 1-10 annet ledd.

§ 3 Rettsvalg

(1) Har en forbruker bosatt i Norge inngått avtale med en institusjon hjemmehørende i annet land, skal norsk rett gjelde for avtalen dersom

§ 1-10 første ledd.

• a) institusjonen har gitt forbrukeren tilbud eller markedsført tjenesten her i riket, og forbrukeren her har gjort det som er nødvendig for at avtalen skal kunne inngås

§ 1-10 første ledd bokstav a.

• b) institusjonen eller en kommisjonær, agent eller annen representant for denne eller en megler her i riket har mottatt forbrukerens tilbud, aksept eller bestilling, eller

§ 1-10 første ledd bokstav b.

• c) avtalen er inngått av forbrukeren etter reise til utlandet i forbindelse med erverv av fast eiendom eller løsøregjenstand eller finansiering av ervervet, og reisen er arrangert av institusjonen, eller av selger i forståelse med institusjonen.

§ 1-10 første ledd bokstav c.

(2) Det kan ikke avtales at rettsreglene i en stat utenfor EØS skal anvendes på en kredittavtale som har nær tilknytning til EØS-statenes territorium, dersom forbrukeren ved dette får en dårligere rettsbeskyttelse enn etter loven her.

Se § 1-10 annet ledd.

§ 4 Behandling av tvister i klageorgan

Kongen kan godkjenne klageorgan for behandling av tvister når organet er opprettet ved avtale mellom en finansinstitusjon eller en lignende institusjon eller en organisasjon for slike institusjoner på den ene siden, og på den annen side én eller flere organisasjoner som representerer institusjonenes kunder. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om klageorganets virksomhet, herunder om:

Videreført i § 3-54 første ledd.

• a) hvem som kan bringe saker inn for klageorganet,

Videreført i § 3-54 annet ledd bokstav a.

• b) vilkår for behandling av saker hos klageorganet,

Videreført i § 3-54 annet ledd bokstav b.

• c) behandlingens virkning mellom partene, herunder forholdet til alminnelige domstoler, adgangen til å bringe saker direkte inn for tingretten og tvangskraft og rettskraft for klageorganets avgjørelser,

Videreført i § 3-54 annet ledd bokstav c.

• d) forholdet til annen lovgivning om utenrettslig tvisteløsning, og

Videreført i § 3-54 annet ledd bokstav d.

• e) opplysningsplikt overfor institusjonenes kunder.

Videreført i § 3-54 annet ledd bokstav e.

§ 5 (Opphevet ved lov 17 juni 2016 nr 29)

§ 6 Sletting av pantheftelser mv

(1) Når en fordring er innfridd eller for øvrig bortfalt, skal kreditor sørge for sletting eller frigivelse av pant og annen sikkerhet for fordringen, dersom ikke annet er avtalt i forbindelse med innfrielsen. Kausjonsdokument skal leveres tilbake til kausjonisten.

Første punktum videreføres i § 2-12. Annet punktum erstattes med § 2-11 første punktum.

(2) Gjeldsbrev og annet dokument som har tjent som bevis for långiverens fordring, skal gjøres ugyldig og leveres tilbake til låntakeren.

Se § 2-11 annet punktum.

§ 7 Brudd på andre avtaler

(1) Institusjonen kan ikke i en finansavtale med en forbruker betinge seg rett til å heve eller si opp avtalen eller til å anse fordring i henhold til avtalen som forfalt, på grunn av at kunden har misligholdt en annen avtale eller fordring.

Videreført i § 3-46 fjerde ledd annet punktum.

(2) Hvis kunden overfor institusjonen har handlet klart i strid med redelighet og god tro, har institusjonen slik rett som nevnt i første ledd uten hensyn til om forbehold er inntatt i finansavtalen. Det samme gjelder andre institusjoner i samme konsern dersom dette er saklig begrunnet.

Anses ikke nødvendig å videreføre idet avtaleloven § 33 anses tilstrekkelig jf. lovforslaget § 3-46 femte ledd første punktum.

§ 8 Bruk av elektronisk kommunikasjon og elektroniske medier

(1) Krav i eller i medhold av denne loven om at opplysninger eller meldinger skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom kunden ønsker dette.

Erstattes av nye regler i § 3-2.

Se nærmere omtale i punkt 11.

(2) Krav i eller i medhold av denne loven om at en avtale skal inngås skriftlig, er ikke til hinder for at avtalen inngås ved hjelp av et elektronisk medium dersom kunden ønsker dette, og

Erstattes av teknologinøytrale regler i § 3-9 annet ledd. Se nærmere omtale i punkt 16.

a) avtalens innhold i sin helhet er tilgjengelig for kunden ved avtaleinngåelsen, og

Erstattes av teknologinøytrale regler i § 3-9 annet ledd bokstav a.

b) det er benyttet en betryggende metode for å autentifisere inngåelsen av en avtale med det angitte innhold.

Erstattes av teknologinøytrale regler i § 3-9 annet ledd bokstav b.

Kapittel 2 Innskudd og betalingstjenester

I Innledende bestemmelser

§ 9 Virkeområde

(1) Dette kapitlet gjelder for rammeavtaler om innskudd og betalingstjenester, jf. § 11, med finansinstitusjoner eller lignende institusjoner som nevnt i § 1 annet ledd. Dersom det er knyttet en kredittordning til en rammeavtale, gjelder også reglene i kapittel 3.

Lovforslaget bygger på en annen systematikk enn gjeldende lov, slik at samtlige kapitler i lovforslaget vill kunne inneholde regler av betydning for kontoavtaler og betalingstjenester. Se §§ 1-1 og 1-2.

«Kontoavtale» konsumerer begrepet rammeavtale i gjeldende lov.

(2) Bestemmelsene i avsnitt VI gjelder forholdet mellom betaleren og mottakeren ved betalingsoverføringer mv.

Reglene foreslås plassert i nytt kapittel 2.

(3) EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3 (forordning (EF) nr. 924/2009) om betalinger på tvers av landegrensene i Fellesskapet og oppheving av forordning (EF) nr. 2560/2001 og EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3a (forordning (EU) nr. 260/2012 og forordning (EU) nr. 248/2014) om tekniske og forretningsmessige krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro, og om endring av forordning (EF) nr. 924/2009 gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Departementet kan gi forskrift om at forordning (EF) nr. 924/2009 også skal gjelde for annen valuta, samt nærmere regler om forordningenes krav til utenrettslig klagebehandling og tvisteløsning.

Videreføres i § 1-11 første ledd bokstav b og annet ledd.

(4) Bestemmelsene i § 29 annet ledd annet til femte punktum, § 39 c og § 42 annet ledd gjelder bare for betalingstransaksjoner der både betalerens og betalingsmottakerens institusjon er etablert innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, og dersom tjenesten ytes i euro eller i valutaen i en stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som ikke er euro. Bestemmelsene i § 27 gjelder bare for betalingstransaksjoner i euro eller i valutaen i en stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som ikke er euro. Bestemmelsene i § 29 annet ledd første punktum, § 38 og § 39 gjelder ikke for betalingstransaksjoner til og fra utlandet.

Se § 4-47, § 2-5 annet ledd og § 2-6 første og annet ledd.

Gjeldende § 42 annet ledd er ikke foreslått videreført jf. alminnelig regressregl i § 2-16.

Tredje punktum er ikke foreslått videreført.

(5) Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler om betalingstransaksjoner til og fra land utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og for innenlandske valutatransaksjoner i andre valutaer enn euro eller valutaen i en stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som ikke er euro.

§ 4-47 tredje ledd.

(6) Bestemmelsene i § 23 gjelder betalingstjenester som består i enkeltstående betalingstransaksjoner som ikke er omfattet av en rammeavtale.§ 11, § 12, § 13, § 14, § 14 a, § 24 annet til fjerde ledd, § 24 a, § 26 a, § 26 c, § 28, § 29 annet ledd, § 33 a og avsnitt V, VI og VII gjelder tilsvarende for slike betalingstransaksjoner.

Se § 4-51 annet ledd.

§ 10 Særlige innskuddsformer

(1) Bestemmelsene om innskudd i dette kapitlet gjelder ikke for

Se § 1-2 og definisjonen i § 1-3 annet ledd.

• a) forsikringsavtale

Ikke omfattet av lovforslaget etter § 1-2 og definisjonen i § 1-3 annet ledd.

• b) pensjonsspareavtale

Kan omfattes av lovforslaget kapittel 1 til 3.

• c) avtale om innskudd i verdipapirfond.

Kan omfattes av lovforslaget kapittel 1 til 3, med unntak som nevnt i § 3-1 sjette ledd og § 3-56.

(2) Bestemmelsene om innskudd i dette kapitlet gjelder tilsvarende for innlån til finansinstitusjoner eller lignende institusjoner, med unntak av

Kan omfattes av lovforslaget kapittel 1 til 3, med unntak som nevnt i § 3-1 sjette ledd og § 3-56.

• a) lån ved ihendehaverobligasjoner og sertifikater

Se ovenfor.

• b) ansvarlig lån.

Se ovenfor.

§ 11 Betalingstjenester

(1) Med betalingstjenester menes i kapitlet her

Se § 1-5 første ledd, hvor bokstav g og bokstav h er nye betalingstjenester sammenlignet med gjeldende lov.

• a) tjenester som gjør det mulig å sette inn på og ta kontanter ut av en konto og alle transaksjoner som er nødvendige for forvaltning av kontoen

Se § 1-5 første ledd bokstav a og b.

• b) gjennomføring av betalingstransaksjoner, herunder overføring av midler som står på en konto eller er dekket av en kredittlinje, ved direkte debiteringer, herunder direkte engangsdebiteringer, betalingstransaksjoner ved betalingskort eller annet betalingsinstrument eller kreditoverføringer, herunder faste betalingsordre

§ 1-5 første ledd bokstav c og d. Bokstav d viderefører transaksjoner ved bruk av midler dekket av «kredittlinje», men nå omtalt som «kredittmulighet».

«Direkte debitering» og«direkte engangsdebitering» omtales som «direktebelastning» og «direkte engangsbelastninger».

«kredittoverføringer, herunder faste betalingsordre» omtales som «betalerens instruksjon om kontobetalinger, herunder faste betalingsoppdrag».

• c) utstedelse av betalingsinstrument og innløsning av transaksjoner hvor slike instrumenter er benyttet

Se § 1- 5 første ledd bokstav e.

• d) pengeoverføringer, jf. § 12 bokstav k

Se § 1- 5 første ledd bokstav f.

• e) gjennomføring av betalingstransaksjoner hvor betalerens samtykke til transaksjonen er meddelt ved hjelp av telekommunikasjons-, digital- eller IT-utstyr, og betalingen skjer til operatøren av nettverket eller kommunikasjons- eller IT-systemet som bare opptrer som et mellomledd mellom kunden og leverandøren av varer eller tjenester.

Videreføres ikke som selvstendig betalingstjeneste.

(2) Kapitlet gjelder likevel ikke for

Lovens kapittel 4 med de unntak som følger av § 1-2 tredje ledd med videre henvisninger. Når kunden er næringsdrivende er lovforslaget kapittel 3 til 6 dessuten begrenset til avtaler nevnt i § 1-6 sjette ledd.

• a) kontante betalinger direkte fra betaleren til betalingsmottakeren uten mellomledd, jf. likevel §§ 38 og 39

Se ovenfor.

• b) betalingstransaksjoner fra betaleren til betalingsmottakeren gjennom en handelsagent som har fullmakt til å forhandle eller inngå avtale om salg eller kjøp av varer eller tjenester på vegne av betaleren eller betalingsmottakeren

Se ovenfor.

• c) yrkesmessig fysisk pengetransport

Se ovenfor.

• d) betalingstransaksjoner som består i innsamling og utlevering av kontanter i forbindelse med ideell virksomhet eller veldedighet utenfor næringsvirksomhet

Se ovenfor.

• e) kontantuttak ved varekjøp

Se ovenfor.

• f) veksling av kontanter uten at midlene står på en konto

Se ovenfor.

• g) betalingstransaksjoner basert på papirbaserte reisesjekker, sjekker, veksler, verdikuponger eller postanvisninger

Se ovenfor.

• h) betalingstransaksjoner som gjennomføres i et system for oppgjør av betalinger eller verdipapirer mellom oppgjørsagenter, sentrale motparter og/eller sentralbanker samt andre deltakere i systemet og ytere av betalingstjenester.

Se ovenfor.

• i) betalingstransaksjoner knyttet til forvaltning av verdipapirer, herunder utbytte, inntekter og andre utdelinger, eller innløsning eller salg, som foretas av deltakere i system for oppgjør som nevnt i bokstav h eller av investeringsforetak, kredittinstitusjoner, foretak for kollektiv investering i verdipapirer, eller kapitalforvaltningsforetak som utfører investeringstjenester, og alle andre foretak som har tillatelse til å ha finansielle instrumenter i depot

Se ovenfor.

• j) tjenester levert av ytere av tekniske tjenester som støtter tilbudet av betalingstjenester uten på noe tidspunkt å komme i besittelse av midlene som overføres

Se ovenfor.

• k) betalingstransaksjoner mellom et morforetak og dets datterforetak eller mellom datterforetak av samme morforetak, uten at noen annen yter av betalingstjenester enn et foretak i samme konsern medvirker som mellomledd

Se ovenfor.

• l) tjenester som gjelder uttak av kontanter i kontantautomater på vegne av én eller flere kortutstedere, der den som yter uttakstjenesten, ikke deltar i rammeavtalen med kunden som tar ut penger fra en konto, og ikke yter andre betalingstjenester

Se ovenfor.

• m) betalingstransaksjoner som gjennomføres ved hjelp av telekommunikasjons-, digital- eller IT-utstyr, hvor de ervervede varer eller tjenester leveres til og skal anvendes ved hjelp av telekommunikasjons-, digital- eller IT-utstyr, forutsatt at telekommunikasjons-, digital- eller IT-operatøren ikke utelukkende opptrer som mellomledd mellom kunden og leverandøren av varer og tjenester

Se ovenfor.

• n) tjenester basert på betalingsinstrument som bare kan benyttes til å kjøpe varer eller tjenester hos en leverandør i dennes forretningslokaler eller innenfor et begrenset nettverk av leverandører eller for et begrenset utvalg av varer eller tjenester. §§ 34 til 37 skal likevel gjelde for slike betalingsinstrumenter.

Se ovenfor.

§ 12 Definisjoner

I dette kapitlet betyr

• a) betalingstransaksjon: handling som iverksettes av en betaler eller betalingsmottaker for å innbetale, overføre eller ta ut midler, uten hensyn til eventuelle underliggende forpliktelser mellom betaleren og betalingsmottakeren

Se § 1-5 sjette ledd.

• b) betalingsordre: anmodning fra en betaler eller betalingsmottaker til en institusjon om å foreta en betalingstransaksjon

Se § 1-5 femte ledd hvor begrepet erstattes med «betalingsoppdrag».

• c) betalingsinstrument: personlig instrument eller sett av prosedyrer som er avtalt mellom kunden og institusjonen, og som kunden benytter for å iverksette en betalingsordre

Se § 1-5 annet ledd.

• d) betalingsmidler: pengesedler og mynter samt innskudd og kreditt på konto og elektroniske penger som definert i lov 13. desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak § 1-1 annet ledd

Se § 1-5 fjerde ledd.

• e) betaler: fysisk eller juridisk person som er innehaver av en konto og tillater en betalingsordre fra denne kontoen, eller, dersom vedkommende ikke har noen konto, som gir en betalingsordre

Se § 1-8 tredje ledd.

• f) betalingsmottaker: fysisk eller juridisk person som er den tiltenkte mottakeren av midlene som inngår i en betalingstransaksjon

Se § 1-8 fjerde ledd.

• g) rammeavtale: avtale om betalingstjenester som regulerer den fremtidige gjennomføringen av enkeltstående og gjentatte betalingstransaksjoner, og som kan inneholde forpliktelser og vilkår for oppretting av en konto

Se § 1-5 åttende ledd hvor begrepet erstattes med «kontoavtale». Faller også inn under begrepet «innledende avtale» i bl.a. § 3-10.

• h) konto: en betalingskonto i navnet på én eller flere kunder som benyttes for å gjennomføre betalingstransaksjoner

Se § 1-5 tredje ledd. Begrepet «konto» omfatter i lovforslaget betalingskontoer og andre innskuddskonto i bank.

• i) unik identifikasjonskode: kombinasjon av bokstaver, tall eller symboler oppgitt av institusjonen til kunden, og som kunden skal benytte for utvetydig å identifisere en annen kunde og/eller dennes konto i forbindelse med en betalingstransaksjon

I bl.a. § 4-26 benyttes «kontonummeret eller annen entydig identifikasjon» om samme.

• j) direkte debitering: betalingstjeneste for belastning av betalerens konto der betalingstransaksjonen iverksettes av betalingsmottakeren på grunnlag av betalerens samtykke meddelt til betalerens egen institusjon, betalingsmottakerens institusjon eller betalingsmottakeren

Se § 1-5 sjuende ledd hvor begrepet er erstattet med «direktebelastning».

• k) pengeoverføring: betalingstjeneste hvor det mottas midler fra en betaler uten at det opprettes en konto i betalingsmottakerens eller betalerens navn, utelukkende med sikte på å overføre et tilsvarende beløp til en betalingsmottaker eller til en institusjon på vegne av en betalingsmottaker og/eller der midlene tas imot på mottakerens vegne og stilles til mottakerens rådighet

Se § 1-5 første ledd bokstav f.

• l) referansevekslingskurs: vekslingskurs som benyttes til å beregne en valutaveksling, og som stilles til rådighet av institusjonen eller stammer fra en offentlig tilgjengelig kilde

Se § 3-15 første ledd bokstav b.

• m) referanserentesats: rentesats som benyttes ved beregningen av renten som skal benyttes, og som stammer fra en offentlig tilgjengelig kilde som begge partene i en avtale om betalingstjenester kan kontrollere

Se § 3-15 første ledd bokstav a.

• n) varig medium: enhver innretning som gjør det mulig for kunden å lagre informasjon som er rettet personlig til kunden på en måte som tillater fremtidig søking i et tidsrom tilpasset formålet med informasjonen, og som gir mulighet til uendret gjengivelse av den lagrede informasjonen

Se § 3-2 fjerde ledd hvor begrepet konsumeres av «skriftlig dokument».

• o) virkedag: dag hvor den relevante institusjonen til betaleren eller betalingsmottakeren som er involvert i gjennomføringen av en betalingstransaksjon, holder åpent som påkrevd for slik gjennomføring

Se § 1-8 sjette ledd.

• p) valuteringsdag: referansetidspunkt som benyttes av en institusjon for å beregne rente på midlene som belastes eller godskrives en konto

I bl.a. § 4-12 er «uttrykket» «tidspunkt for renteberegning» med tilsvarende betydning.

• q) autentisering: en prosedyre som gjør det mulig for institusjonen å verifisere bruken av et bestemt betalingsinstrument, herunder dets personlige sikkerhetsanordninger

Konsumeres av § 1-8 åttende ledd.

• r) småpengeinstrument: betalingsinstrument som i henhold til rammeavtalen utelukkende gjelder individuelle betalingstransaksjoner på høyst 30 euro, eller som har en beløpsgrense på 150 euro, eller som ikke på noe tidspunkt lagrer mer enn 150 euro. Kongen kan gi forskrift om at beløpsgrensene reduseres eller dobles når det gjelder nasjonale betalingstransaksjoner, og om at de økes til 500 euro for forhåndsbetalte instrumenter.

I bl.a. § 4-50 er «uttrykket» «elektroniske småpenger» benytte i samme betydning.

Den særskilte forskriftshjemmelen er ikke foreslått videreført.

§ 13 Alminnelige vilkår

(1) De alminnelige vilkår for innskudd og betalingstjenester som en institusjon benytter, skal holdes tilgjengelig for kundene på ekspedisjonsstedene.

Konsumeres av § 3-3 første ledd.

(2) Alminnelige vilkår for betalingstransaksjoner skal opplyse om høyeste antall virkedager for å gjennomføre betalingstransaksjoner, jf. § 26 c.

Se § 3-30 bokstav d.

§ 14 Avvisning av kunder

(1) Institusjonen kan ikke uten saklig grunn avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingstjenester på vanlige vilkår.

Konsumeres av § 4-1. Det foreslås nærmere regler i § 4-1 annet til femte ledd.

(2) Kunden skal underrettes om avslag uten ugrunnet opphold når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Underretningen om avslag skal inneholde opplysning om utenrettslige tvisteløsningsordninger.

Se § 4-1 femte ledd.

§ 14 a Forbud mot gebyr for oppfyllelse av opplysningsplikt mv

(1) Institusjonen kan ikke kreve gebyr av kunden for opplysninger som skal gis etter §§ 15, 18, 21, 23 eller 30. Institusjonen og kunden kan imidlertid avtale gebyrer for at det på kundens forespørsel gis ytterligere eller hyppigere informasjon enn de nevnte bestemmelsene krever, eller for at informasjonen stilles til rådighet ved hjelp av andre kommunikasjonsmetoder enn de som følger av rammeavtalen. Dersom gebyr kan kreves i samsvar med annet punktum, skal gebyret være passende og stå i forhold til institusjonens faktiske kostnader.

Konsumeres av § 3-1 femte ledd.

(2) Institusjonen kan ikke kreve gebyr av kunden for oppfyllelse av sine plikter til å gi informasjon eller utføre korrigerende eller forebyggende tiltak etter §§ 14, 24 a, 28, 33 a, 34, 35, 37, 40 eller 43 med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt i de nevnte bestemmelsene. Slike gebyrer skal være avtalt mellom kunden og institusjonen, være passende og stå i forhold til institusjonens faktiske kostnader.

Konsumeres av § 3-1 femte ledd og § 4-21 første ledd. Se også § 5-10 første ledd.

II Avtalen

§ 15 Opplysningsplikt mv

(1) Institusjonen skal veilede kunden i valget mellom de ulike typer av kontoer og betalingstjenester som den tilbyr. På forespørsel fra en betaler skal institusjonen opplyse om det høyeste antall virkedager for å gjennomføre en bestemt betalingstransaksjon og om gebyrer som må betales. Dersom det er relevant, skal enkeltelementer i gebyrene spesifiseres.

Første punktum konsumeres av § 3-1 tredje ledd fjerde punktum.

Annet punktum konsumeres av § 3-3 første ledd, og vil bli presisert i forskrift med hjemmel i § 3-3 tredje ledd.

Se også § 3-30 bokstav d og § 3-28 bokstav a.

(2) I rimelig tid før kunden blir bundet av en rammeavtale skal institusjonen gi kunden følgende opplysninger:

Se § 3-22 første ledd.

• a) om institusjonen:

Se § 3-24.

• 1. institusjonens navn og adresse, samt adressen til en filial eller agent etablert her i landet dersom dette er relevant, og enhver annen adresse, herunder e-postadresse, som er relevant for å kommunisere med institusjonen

Se § 3-24 bokstav a til c.

• 2. relevant tilsynsmyndighet, det offentlige register hvor institusjonens tillatelse er registrert, og registreringsnummeret eller tilsvarende identifikasjonsopplysninger

Se § 3-24 bokstav d og e.

• b) om tjenesten:

Se § 3-27.

• 1. tjenestens viktigste egenskaper

Se § 3-27 bokstav a.

• 2. de opplysningene eller den unike identifikasjonskode som kunden må oppgi for at en betalingsordre skal kunne gjennomføres korrekt

Se § 3-30 bokstav a.

• 3. form og prosedyre for å gi og tilbakekalle samtykke til å gjennomføre en betalingstransaksjon, jf. § 24 tredje ledd

Se § 3-30 bokstav b.

• 4. tidspunktet for når en betalingsordre anses mottatt, og eventuelle avskjæringstidspunkter fastsatt av institusjonen, jf. § 26 a

Se § 3-30 bokstav c.

• 5. det høyeste antall virkedager for å gjennomføre en betalingstransaksjon, jf. § 26 c

Se § 3-30 bokstav d.

• 6. om det er mulig å avtale belastningsgrenser for bruk av betalingsinstrument, jf. § 24 a første ledd

Se § 3-30 bokstav e.

• c) om gebyrer, renter og vekslingskurser:

Se § 3-28.

• 1. alle gebyrer som kunden skal betale til institusjonen, eventuelt med en spesifikasjon av enkeltelementene

Se § 3-28 bokstav a.

• 2. når det er relevant, rentesatsene og vekslingskursene som skal benyttes, eller, dersom det benyttes en referanserentesats eller referansevekslingskurs, beregningsmetoden for den faktiske renten og den relevante dato og indeks eller grunnlag for fastsetting av slik referanserentesats eller referansevekslingskurs

Se § 3-28 bokstav c.

• 3. dersom dette er avtalt, om den umiddelbare anvendelse av endringer i referanserentesatsen eller referansevekslingskursen og om hvordan det opplyses om disse endringene, jf. § 18 fjerde ledd

Se § 3-28 bokstav c.

• d) om kommunikasjon:

Se § 3-25.

• 1. når det er relevant, om kommunikasjonsmetode partene har avtalt å benytte for opplysninger og meldinger, herunder om de tekniske kravene til kundens utstyr

Se § 3-25 bokstav c. Se også § 3-1 annet ledd første punktum.

• 2. måten opplysninger etter kapitlet her skal meddeles på og hvor ofte dette skal skje

Se § 3-25 bokstav b. Se også § 3-1 annet ledd første punktum.

• 3. hvilket eller hvilke språk rammeavtalen vil bli inngått på og som det vil kommuniseres på under avtaleforholdet

Se § 3-25 bokstav b. Se også § 3-1 annet ledd første punktum.

• 4. kundens rett til å motta avtalevilkårene og andre opplysninger etter § 16 fjerde ledd

Se § 3-25 bokstav a. Se også § 3-1 annet ledd.

• e) om beskyttelsesmekanismer og korrigerende tiltak:

Se § 3-31.

• 1. når det er relevant, om de forholdsregler kunden må iaktta for å beskytte et betalingsinstrument og om hvordan underretning til institusjonen etter § 34 første ledd annet punktum skal foretas

Se § 3-31 bokstav a og b.

• 2. vilkårene for en eventuell avtalt rett for institusjonen til å sperre et betalingsinstrument, jf. § 24 a annet ledd

Se § 3-31 bokstav c.

• 3. institusjonens og kundens ansvar for uautoriserte betalingstransaksjoner etter § 35, herunder om de relevante beløp

Se § 3-31 bokstav d.

• 4. institusjonens ansvar for gjennomføring av betalingstransaksjoner etter § 40, jf. § 41

Se § 3-31 bokstav f.

• 5. hvordan og innen hvilken frist kunden skal underrette institusjonen om en urettmessig betalingstransaksjon eller en betalingstransaksjon som ikke er korrekt gjennomført, jf. § 37 første ledd, jf. § 40 fjerde ledd

Se § 3-31 bokstav e.

• 6. vilkårene for tilbakebetaling etter § 33 a

Se § 3-31 bokstav g.

• f) om endringer i og opphør av avtalen:

Se § 3-31.

• 1. dersom det er avtalt, om at avtalevilkårene kan endres med mindre kunden innen den foreslåtte ikrafttredelsesdatoen gir institusjonen melding om at endringene ikke aksepteres

Se § 3-31 bokstav e.

• 2. avtalens varighet

Se § 3-31 bokstav f.

• 3. kundens rett til å si opp avtalen, jf. § 20 første ledd, og eventuelle avtaler om oppsigelse, samt eventuelt om begrensninger i kundens oppsigelsesrett etter § 20 annet ledd

Se § 3-31 bokstav g.

• g) om tvisteløsning:

Se § 3-26.

• 1. eventuelle bestemmelser om lovvalg og verneting i avtalen

Se § 3-26 bokstav a.

• 2. utenrettslige tvisteløsningsordninger og muligheten for å klage til tilsynsmyndigheten

Se § 3-26 bokstav b. Se også § 3-24 d.

• h) om hvilke regler som gjelder for innskuddsgaranti.

Se § 3-27 bokstav b.

(3) Opplysningene nevnt i annet ledd skal gis på en klar og forståelig måte på papir eller annet varig medium på norsk eller et annet språk partene avtaler. Opplysningsplikten kan oppfylles ved å gi kunden en kopi av utkast til rammeavtale inneholdende opplysningene nevnt i annet ledd.

Se § 3-23 jf. § 3-1 annet ledd.

(4) For småpengeinstrumenter må institusjonen bare opplyse kunden om de viktigste egenskapene ved tjenesten, herunder om hvordan betalingsinstrumentet benyttes og om ansvar, priser og annen vesentlig informasjon som er nødvendig for at kunden skal kunne ta en informert beslutning. Institusjonen skal også gi kunden en angivelse av hvor opplysningene nevnt i annet ledd er stilt til rådighet på en lett tilgjengelig måte.

Se § 3-32 første ledd bokstav d.

(5) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt i annet ledd skal være tilgjengelig for alle kunder. Brosjyrer og lignende markedsføringsmateriell om innskudd og betalingstjenester skal alltid inneholde opplysninger som nevnt i annet ledd bokstav c og opplysninger om eventuelle begrensninger i oppsigelsesrett som nevnt i annet ledd bokstav f nr. 3. I annet markedsføringsmateriell der det gis opplysninger om nominell rente knyttet til en konto, skal det opplyses om kostnader ved å etablere, ha eller avvikle kontoen, og det skal gis representative eksempler på effektiv rente.

Se § 3-3 første ledd, samt eventuelt i forskrift med hjemmel i § 3-3 tredje ledd.

§ 16 Rammeavtalen

(1) Rammeavtalen skal være skriftlig. Den skal inneholde navn og adresse samt fødselsnummer eller organisasjonsnummer på kunden og enhver som skal disponere en eventuell konto. Dersom slikt nummer ikke eksisterer, skal fødselsdato eller annen entydig identifikasjon benyttes.

Konsumeres av § 3-9 første ledd og § 3-12 annet ledd.

(2) Rammeavtalen skal inneholde opplysninger som nevnt i § 15 annet ledd. Opplysninger som nevnt i § 15 annet ledd som institusjonen har gitt før avtalen ble inngått, skal i alle tilfeller regnes som en del av rammeavtalen.

Konsumeres av § 3-12 første ledd.

(3) Et vilkår som ikke er tatt inn i rammeavtalen, er ikke bindende for kunden med mindre institusjonen godtgjør at vilkåret er vedtatt av kunden.

Se § 3-9 tredje ledd.

(4) Institusjonen skal gi kunden et eksemplar av avtalen eller på annen måte gjøre avtalen tilgjengelig for kunden. Kunden har til enhver tid under avtaleforholdet rett til å motta avtalevilkårene samt vilkårene og opplysningene nevnt i § 15 annet ledd på papir eller annet varig medium.

Se § 3-9 annet og fjerde ledd jf. § 3-12.

§ 17 Ihendehaverklausul

Innskuddsbok kan ikke inneholde vilkår om at institusjonen med befriende virkning kan utbetale penger til den som har innskuddsboken i hende (ihendehaverklausul).

Videreføres ikke da innskuddsbok ikke lenger er i bruk i markedet.

§ 18 Endring av rammeavtalen

(1) Er partene enige om å endre rammeavtalen, gjelder §§ 15 og 16 tilsvarende så langt de passer.

Konsumeres av § 3-13 første ledd.

(2) Endring av vilkårene i rammeavtalen til kundens skade kan tidligst settes i verk to måneder etter at institusjonen har sendt varsel til kunden om endringen. Varselet skal gis på samme måte som nevnt i § 15 tredje ledd, med mindre det gjelder et småpengeinstrument, og det fremgår av rammeavtalen at endringer kan varsles på annen måte.

Se § 3-13 annet ledd.

(3) Dersom det er avtalt at kunden skal anses for å ha akseptert en endring hvis kunden ikke varsler institusjonen om det motsatte før iverksettelsesdatoen, jf. § 15 annet ledd bokstav f nr. 1, skal institusjonen opplyse om dette og om at kunden har rett til å si opp avtalen straks og vederlagsfritt innen iverksettelsesdatoen.

Se § 3-14.

(4) Endring i rentesats eller vekslingskurs kan anvendes straks og uten varsel dersom dette er avtalt i rammeavtalen og endringen bygger på referanserentesatsen eller referansevekslingskursen som er avtalt etter § 15 annet ledd bokstav c nr. 2 og 3. Kunden skal informeres om enhver endring i rentesatsen så snart som mulig i samsvar med § 15 tredje ledd, med mindre det er avtalt at opplysningene skal stilles til rådighet med en bestemt hyppighet eller på en bestemt måte. Endringer i rentesatser eller vekslingskurser som benyttes i betalingstransaksjoner, skal beregnes og gjennomføres på en nøytral måte uten forskjellsbehandling mellom kundene.

Se § 3-15.

§ 19. Vederlag ved avvikling

(1) Institusjonen kan bare kreve vederlag (gebyr) for avvikling av rammeavtalen eller deler av den i den utstrekning dette følger av rammeavtalen. Vederlaget skal være passende og stå i forhold til institusjonens kostnader. Institusjonen kan uansett ikke kreve vederlag for oppsigelse av en rammeavtale inngått på ubestemt tid eller for en bestemt periode på mer enn tolv måneder hvis kunden sier opp avtalen etter utløpet av tolv måneder, bortsett fra i tilfeller av bindingstid som nevnt i § 20 annet ledd første punktum.

Se § 4-42 annet ledd.

(2) Dersom det kreves løpende gebyr, kan institusjonen bare kreve gebyr for perioden frem til oppsigelsestidspunktet. Forhåndsbetalte gebyrer skal tilbakebetales forholdsmessig. Kunden skal få utbetalt pengene på kontoen med påløpte renter frem til oppsigelsestidspunktet, eller saldoen hvis rammeavtalen gjelder et forhåndsbetalt betalingsinstrument.

Se § 4-42 tredje ledd.

§ 20 Kundens oppsigelse og heving

(1) Kunden kan til enhver tid si opp rammeavtalen med mindre det er avtalt en oppsigelsesfrist, som ikke kan overstige én måned.

Se § 4-42 første ledd.

(2) Rammeavtalen kan likevel fastsette at en konto ikke kan sies opp i en bestemt tidsperiode der det ikke kan foretas betalingstransaksjoner til eller fra kontoen. En slik betingelse kan ikke gjøres gjeldende dersom institusjonen endrer avtalevilkår til kundens skade, jf. § 18 annet ledd, og kunden sier opp rammeavtalen innen fire uker etter at varsel etter § 18 annet ledd er sendt til kunden.

Videreføres ikke. Se ny § 4-44.

(3) Uten hensyn til hva som er avtalt i rammeavtalen, kan kunden heve avtalen dersom det fra institusjonens side foreligger vesentlig brudd på opplysningsplikten eller rammeavtalen. Krav om heving må fremsettes innen rimelig tid etter at kunden ble eller burde ha blitt klar over hevingsgrunnen.

Konsumeres av § 3-46 til § 3-48.

(4) Avsluttes en rammeavtale etter tredje ledd eller annet ledd annet punktum, har kunden rett til å få utbetalt pengene på kontoen med påløpte renter, eller saldoen hvis rammeavtalen gjelder et forhåndsbetalt betalingsinstrument, og uten fradrag for vederlag som nevnt i § 19 første ledd. Kunden har i disse tilfeller også rett til å få tilbakebetalt en forholdsmessig del av forhåndsbetalt periodeavgift.

Konsumeres av § 3-48 og § 4-42.

§ 21 Institusjonens oppsigelse og heving

(1) Dersom det er avtalt i rammeavtalen, kan institusjonen si opp rammeavtale inngått på ubestemt tid med minst to måneders varsel på samme måte som nevnt i § 15 tredje ledd dersom det foreligger saklig grunn og det ikke er avtalt bindingstid i samsvar med § 20 annet ledd. Grunnen til oppsigelsen skal opplyses. § 20 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Konsumeres av § 4-43.

(2) Institusjonen kan skriftlig heve avtalen ved vesentlig mislighold fra kundens side. Grunnen til hevingen skal opplyses.

Konsumeres av § 3-51.

§ 22 Konto som ikke brukes

(1) Er det ikke satt inn eller tatt ut noe på en innskuddskonto i løpet av ti år, skal institusjonen gi melding om kontoen i rekommandert brev til kontohaverens eller arvingenes sist kjente adresse. Meldingen skal opplyse om når foreldelsesfristen etter foreldelsesloven§ 4 begynner å løpe, når fristen vil løpe ut, og hva som kreves for å avbryte fristen.

Se § 4-46 første ledd.

(2) Nødvendige kostnader for å komme i kontakt med kontohaveren eller arvingene etter bestemmelsen i foreldelsesloven§ 4 første ledd tredje punktum kan belastes kontoen.

Se 4-46 annet ledd.

§ 23 Enkeltstående betalingstransaksjoner

(1) Før kunden blir bundet av en avtale om en enkeltstående betalingstransaksjon som ikke omfattes av en rammeavtale, skal institusjonen på en lett tilgjengelig måte gi kunden opplysninger som nevnt i § 15 annet ledd bokstav b nr. 2 og 5 og bokstav c nr. 1. I tillegg skal institusjonen, når det er relevant, opplyse om den faktiske vekslingskursen eller referansevekslingskursen som skal anvendes ved transaksjonen. Når det er relevant, skal institusjonen også på en lett tilgjengelig måte gi andre relevante opplysninger som nevnt i § 15 annet ledd. Opplysningene skal gis på en klar og forståelig måte, på norsk eller et annet språk avtalt mellom partene. Dersom kunden ber om det, skal institusjonen gi opplysningene på papir eller annet varig medium. Opplysningsplikten kan oppfylles ved å gi kunden en kopi av avtaleutkast eller utkast til betalingsordre inneholdende opplysningene nevnt i første til tredje punktum.

Se § 3-32 første ledd bokstav a jf. § 3-1 annet ledd og § 3-23 tredje ledd.

Se også § 4-15 første ledd.

(2) Umiddelbart etter mottak av en betalingsordre skal betalerens institusjon gi eller stille til rådighet for betaleren opplysninger som nevnt i § 30 annet ledd.

Se § 4-15 annet ledd jf. § 4-19 fjerde ledd.

(3) Umiddelbart etter at betalingstransaksjonen er gjennomført, skal betalingsmottakerens institusjon uten ugrunnet opphold gi betalingsmottakeren opplysninger som nevnt i § 30 tredje ledd bokstav a, c og e. I tillegg skal institusjonen opplyse om beløpet for betalingstransaksjonen i den valuta midlene er stilt til rådighet for betalingsmottakeren, og om vekslingskursen benyttet av betalingsmottakerens institusjon og det mottatte beløp før valutaomregningen.

Se § 4-15 tredje ledd jf. § 4-19 fjerde ledd.

(4) Dersom betalingsordren for en enkeltstående betalingstransaksjon gis ved bruk av et betalingsinstrument som omfattes av en rammeavtale med en annen institusjon, skal institusjonen som utfører transaksjonen, ikke gi opplysninger som allerede er gitt eller vil bli gitt kunden etter rammeavtalen med den andre institusjonen.

Se § 4-41.

III Bruk av konto, betalingstransaksjoner mv

§ 24 Disponering av konto Samtykke til betalingstransaksjoner

(1) Kunden kan bruke konto og betalingsinstrument til innskudd, uttak og andre betalingstransaksjoner i samsvar med rammeavtalen.

Fremgår av § 4-2 første og annet ledd.

(2) En betalingstransaksjon anses bare som autorisert dersom betaleren har gitt samtykke til transaksjonen. Samtykket kan gis før betalingstransaksjonen gjennomføres, eller, dersom det er avtalt mellom betaleren og dennes institusjon, etter gjennomføringen.

Se § 4-2 første til tredje ledd.

(3) Samtykke til å gjennomføre en betalingstransaksjon eller gjentatte betalingstransaksjoner gis i den form og på den måte som er avtalt mellom betaleren og dennes institusjon.

Se § 4-2 annet ledd.

(4) Samtykket kan tilbakekalles, men ikke senere enn tidspunktene angitt i § 28. Et samtykke til å gjennomføre gjentatte betalingstransaksjoner kan tilbakekalles slik at fremtidige transaksjoner anses som uautoriserte, jf. også § 26 femte ledd.

Se § 4-2 fjerde ledd.

§ 24 a Belastningsgrenser for betalingsinstrument Sperring

(1) Det kan avtales belastningsgrenser for et betalingsinstrument som benyttes til å samtykke til en betalingstransaksjon.

Se § 4-9.

(2) Institusjonen kan i rammeavtalen forbeholde seg rett til å sperre et betalingsinstrument av saklige grunner knyttet til betalingsinstrumentets sikkerhet eller mistanke om uautorisert eller svikaktig bruk. For betalingsinstrument det er knyttet kreditt til, kan institusjonen også forbeholde seg rett til å sperre instrumentet ved vesentlig forhøyet risiko for at betaleren ikke kan oppfylle sin betalingsforpliktelse.

Se 4-45 første ledd.

(3) Institusjonen skal på avtalt måte varsle kunden om sperring etter annet ledd og om årsaken til sperringen. Varsel skal gis før betalingsinstrumentet sperres, eller, dersom dette er umulig, umiddelbart etter sperringen, med mindre varsel ville skade saklig begrunnede sikkerhetshensyn eller stride mot lov eller bestemmelser fastsatt i medhold av lov.

Se 4-45 annet ledd og ny § 3-8.

(4) Når årsaken til sperring er bortfalt, skal institusjonen oppheve sperringen av betalingsinstrumentet eller erstatte det med et nytt.

Se 4-45 tredje ledd.

§ 25 Kontohaver under vergemål

(1) En mindreårig som har fylt 15 år, kan inngå avtale om innskuddskonto for midler han eller hun har rett til å disponere over, jf. vergemålsloven§ 12. Den mindreårige kan selv disponere over en slik konto, med mindre institusjonen har fått melding fra fylkesmannen om at den mindreårige er fratatt rådigheten over midlene etter vergemålsloven§ 12 tredje ledd.

Konsumeres av § ny 4-52.

(2) Midler som etter vergemålsloven eller vedtak om vergemål bare kan disponeres av vergen eller fylkesmannen, skal ikke settes inn på konto som personen under vergemål har rett til å disponere over på egen hånd.

Reguleres i vergemålsloven § 10.

(3) En verge kan inngå avtale om konto i den mindreåriges navn uten den andre vergens samtykke. Ved avtaleinngåelsen skal vergen opplyse om det finnes andre verger for den mindreårige. Dersom det finnes flere verger, skal institusjonen informere den andre vergen om opprettelsen av kontoen.

Konsumeres av § ny 4-52 annet ledd.

(4) Har en kontohaver under vergemål flere verger, disponerer de kontoen i fellesskap med mindre de skriftlig har gitt melding om noe annet, fylkesmannen har besluttet at en av vergene skal disponere kontoen, jf. vergemålsloven§ 18 fjerde ledd, eller en gaveyter eller arvelater har besluttet at arven eller gaven skal forvaltes på en bestemt måte, jf. vergemålsloven§ 95.

Konsumeres av § ny 4-52 tredje ledd.

(5) Opplysninger som institusjonen etter loven her skal meddele kontohaveren, skal gis verge med mindre opplysningene gjelder midler personen under vergemål har rett til å disponere over på egen hånd. Kongen kan i forskrift fastsette at de samme opplysningene også skal gis fylkesmannen, eller at fylkesmannen skal gis en kontoutskrift for disse kontoene ved årets slutt.

Konsumeres av ny § 4-52 annet ledd. Se også § 3-4.

§ 26 Avtale om belastningsfullmakt

(1) Denne bestemmelsen gjelder for avtale om gjentatte direkte debiteringer eller fast betalingsordre der belastning skal kunne foretas av institusjonen av eget tiltak.

Se § 4-3 første ledd.

(2) Kunden skal gi institusjonen skriftlig melding om avtale om gjentatt direkte debitering inngått med betalingsmottakeren eller betalingsmottakerens institusjon.

Se § 4-3 tredje ledd første punktum.

(3) Institusjonen skal påse at de belastninger som foretas, ligger innenfor avtalens grenser.

Se § 4-3 tredje ledd annet punktum.

(4) Avtalen skal på en entydig måte identifisere betalingsmottakeren. For hver betalingsmottaker skal avtalen angi en høyeste belastningsgrense og det tidsrommet belastningsgrensen knytter seg til.

Se 4-3 annet ledd.

(5) Kunden kan endre eller tilbakekalle fullmakten ved melding til institusjonen, jf. § 24 fjerde ledd annet punktum. Institusjonen skal gjennomføre endringen eller tilbakekallet senest første virkedag etter at meldingen er kommet fram.

Se § 4-3 fjerde ledd.

(6) Bestemmelsene i annet til femte ledd kan fravikes ved avtale om innenlandske direkte debiteringer i euro og ved avtaler om direkte debitering til eller fra utlandet.

Se § 4-3 femte ledd.

§ 26 a Mottak av betalingsordre

(1) En betalingsordre, enten denne er gitt direkte av betaleren eller av eller via betalingsmottakeren, anses mottatt på det tidspunktet betalerens institusjon mottar betalingsordren. Institusjonen kan fastsette at betalingsordre som mottas på et tidspunkt nær slutten av en virkedag, skal anses mottatt først den påfølgende virkedagen.

Se § 4-5 annet ledd første punktum og tredje ledd.

(2) Dersom kunden som iverksetter en betalingsordre, og dennes institusjon har avtalt at betalingsordren først skal gjennomføres på en bestemt dag eller ved utløpet av en bestemt periode eller på den dagen da betaleren har stilt midler til rådighet for sin institusjon, skal betalingsordren ved anvendelsen av § 26 c anses mottatt den avtalte dagen hvis dette er en virkedag, og ellers den påfølgende virkedagen.

Se § 4-5 fjerde ledd og § 4-11.

§ 26 b Avvisning av betalingsordre

(1) Ved avvisning av betalingsordre skal kunden underrettes om avvisningen og, om mulig, om grunnen til den og om fremgangsmåten for å rette eventuelle faktiske feil som ledet til avvisning, med mindre noe annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.

Se § 4-6 annet ledd og ny § 3-8.

(2) Underretningen skal gis eller gjøres tilgjengelig snarest mulig på avtalt måte og innenfor fristene etter § 26 c. Institusjonen kan kreve gebyr for underretning hvis dette følger av rammeavtalen og avvisningen er objektivt begrunnet.

Se § 4-6 annet ledd og ny § 3-8.

(3) For småpengeinstrumenter kan det avtales at institusjonen ikke må underrette kunden om avvisning av betalingsordre hvis avvisningen fremgår tydelig av sammenhengen.

Se § 4-50 fjerde ledd bokstav b.

(4) Institusjonen kan ikke nekte å gjennomføre en autorisert betalingsordre hvis alle vilkårene i betalerens rammeavtale er oppfylt, med mindre noe annet er fastsatt i lov eller i medhold av lov.

Se § 4-6 første ledd.

(5) En betalingsordre som er avvist, regnes ikke som mottatt etter bestemmelsene i § 26 c, jf. § 40.

Se § 4-6 tredje ledd.

§ 26 c Overføringstid

(1) Betalerens institusjon skal sørge for at beløpet overføres til betalingsmottakerens institusjon senest innen utløpet av virkedagen etter at betalingsordren ble mottatt. Overføringstiden kan forlenges med én virkedag for papirbaserte betalingstransaksjoner. For innenlandske betalingstransaksjoner i norske kroner skal beløpet dessuten godskrives betalingsmottakerens institusjon samme dag som betalerens konto belastes.

Første punktum videreføres ikke for innenlandske transaksjoner i norske kroner som gis kortere frist i § 4-11 første ledd bokstav a. For betalinger i euro se bokstav b c.

Annet punktum videreføres i § 4-11 annet ledd, mens tredje punktum konsumeres av § 4-12 første ledd.

(2) Når en betalingsordre er iverksatt av eller via betalingsmottakeren, skal betalingsmottakerens institusjon oversende betalingsordren til betalerens institusjon innen fristen avtalt med betalingsmottakeren, ved direkte debiteringer slik at oppgjør kan skje på avtalt forfallsdag.

Se § 4-11 fjerde ledd.

(3) Dersom betalingsmottakeren ikke har konto hos institusjonen som mottar beløpet på dennes vegne, skal institusjonen stille de overførte midlene til rådighet innen fristen etter første ledd. Dersom betalingsmottakeren har konto, skal midlene stilles til rådighet i samsvar med § 27 annet ledd.

Se § 4-12 annet ledd tredje punktum.

(4) For småpengeinstrumenter kan det avtales andre overføringstider enn dem som er fastsatt i første til tredje ledd.

Se § 4-50 fjerde ledd bokstav d.

(5) Reglene i første til tredje ledd kan ikke fravikes ved avtale for innenlandske betalingstransaksjoner i norske kroner, betalingstransaksjoner i euro der både betalerens og mottakerens institusjon er etablert innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, eller for betalingstransaksjoner innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som bare omfatter en valutaomregning mellom euro og norske kroner der valutaomregningen foretas i Norge og en eventuell grensekryssende overføring skjer i euro. For andre betalingstransaksjoner kan det avtales lengre overføringstid, men likevel ikke mer enn fire virkedager fra mottak av betalingsordren for betalingstransaksjoner innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Ved betalingstransaksjoner til land utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet skal overføringstiden være høyst åtte virkedager fra mottak av betalingsordren dersom det ikke er avtalt en annen tidsramme.

Første punktum se § 4-47 første ledd. Annet punktum se § 4-11 første ledd bokstav d. Tredje punktum se § 4-11 tredje ledd.

§ 27 Renteberegning ved godskriving og belastning av konto (valutering) mv

(1) Ved innbetaling i kontanter på konto tilhørende en forbruker skal institusjonen stille beløpet til rådighet for kunden med valuteringsdag umiddelbart etter at institusjonen har mottatt midlene. Dersom kunden ikke er forbruker, skal beløpet stilles til rådighet med valuteringsdag senest virkedagen etter at beløpet er mottatt.

Se § 4-12 tredje ledd.

(2) Ved annen godskriving av konto skal valuteringsdagen for godskrivingen ikke være senere enn virkedagen når beløpet blir godskrevet institusjonens konto, og beløpet skal stilles til rådighet umiddelbart etter at det er godskrevet institusjonens konto.

Se § 4-12 første ledd.

(3) Valuteringsdagen for belastning av konto skal ikke være tidligere enn tidspunktet når beløpet belastes kontoen.

Se § 4-12 annet ledd.

§ 28 Tilbakekall

(1) Kunden kan ikke tilbakekalle en betalingsordre etter at ordren er mottatt av betalerens institusjon, med mindre noe annet følger av annet til fjerde ledd.

Se § 4-7 første ledd.

(2) Når en betalingstransaksjon iverksettes av eller via betalingsmottakeren, kan betaleren ikke tilbakekalle betalingsordren etter at betaleren har gitt sin betalingsordre eller meddelt sitt samtykke til transaksjonen til betalingsmottakeren. Ved direkte debitering kan betaleren likevel tilbakekalle betalingsordren senest innen utgangen av virkedagen før den avtalte belastningsdagen.

Se § 4-7 annet ledd.

(3) I tilfeller som nevnt i § 26 a annet ledd kan kunden tilbakekalle betalingsordren senest innen utgangen av virkedagen før den avtalte dagen.

Se § 4-7 fjerde ledd.

(4) Etter utløpet av fristene etter første til tredje ledd kan en betalingsordre bare tilbakekalles hvis det er avtalt mellom kunden og dennes institusjon. I tilfeller som nevnt i annet ledd kreves i tillegg samtykke fra betalingsmottakeren. Institusjonen kan kreve gebyr for tilbakekallet hvis det er avtalt i rammeavtalen.

Se § 4-7 femte ledd.

(5) For småpengeinstrumenter kan det avtales at en betalingsordre ikke kan tilbakekalles etter at ordren er avgitt, eller etter at betaleren har gitt samtykke til gjennomføring av betalingstransaksjonen til betalingsmottakeren.

Se § 4-50 fjerde ledd bokstav c.

§ 29 Tilbakeholdsrett og motregning

(1) Institusjonen kan ikke utøve tilbakeholdsrett eller foreta motregning i innestående på konto, unntatt for forfalte krav som springer ut av kontoavtalen. Institusjonen kan likevel utøve tilbakeholdsrett eller foreta motregning for krav som er oppstått som følge av et straffbart forhold.

Se § 4-13 første ledd.

(2) Institusjonen kan ikke utøve tilbakeholdsrett eller foreta motregning i betalingsmidler som institusjonen har til disposisjon for å utføre en betalingsordre. Institusjoner og andre involvert i betalingstransaksjoner skal overføre hele beløpet for transaksjonen uten å trekke fra gebyrer. Betalingsmottakeren kan likevel avtale med sin institusjon at institusjonen skal trekke fra sine gebyrer fra det overførte beløpet før det godskrives betalingsmottakeren. I så fall skal beløpet for transaksjonen og gebyrene skilles fra hverandre i opplysningene som gis betalingsmottakeren. Dersom gebyrer trekkes fra det overførte beløpet i andre tilfeller enn nevnt i tredje punktum, skal betalerens institusjon dersom betalingstransaksjonen er iverksatt av betaleren, eller betalingsmottakerens institusjon dersom betalingstransaksjonen er iverksatt av eller via betalingsmottakeren, sørge for at betalingsmottakeren mottar det fulle beløpet for transaksjonen.

Første til fjerde punktum: Se § 4-13 annet ledd.

Femte punktum: Se § 4-13 tredje ledd.

(3) Retting av feilaktige godskrivinger reguleres av § 31.

Sml. § 4-13 fjerde ledd.

(4) Reglene i paragrafen her er ikke til hinder for at det etter ellers gjeldende regler stiftes særskilt sikkerhetsrett i innskudd.

Se § 4-13 femte ledd.

IV Føring av konto mv

§ 30 Informasjon om konto og betalingstransaksjoner

(1) Institusjonen skal jevnlig, og minst én gang i året, skriftlig informere kunden om rente- og gebyrsatser for alternative typer kontoer som institusjonen tilbyr.

Se § 4-20 første ledd.

(2) Etter at et beløp er belastet betalerens konto, eller, dersom betaleren ikke har konto, etter mottak av betalingsordren, skal institusjonen på måten fastsatt i § 15 tredje ledd uten ugrunnet opphold opplyse betaleren om

Konsumeres av § 4-15 annet ledd jf. § 4-19 fjerde ledd.

• a) en referanse så betaleren kan identifisere hver betalingstransaksjon, og, når det er relevant, informasjon om betalingsmottakeren

Konsumeres av § 4-19 fjerde ledd bokstav a.

• b) beløpet for betalingstransaksjonen i den valuta det har blitt overført fra betalerens konto eller i valutaen anvendt i betalingsordren

Konsumeres av § 4-19 fjerde ledd bokstav c.

• c) eventuelle gebyrer for betalingstransaksjonen eller renten som betaleren skal betale, og, når det er relevant, med en spesifikasjon av enkeltelementene i gebyrene

Konsumeres av § 4-19 fjerde ledd bokstav d.

• d) når det er relevant, vekslingskursen betalerens institusjon har benyttet i betalingstransaksjonen og det overførte beløp etter valutaomregningen

Konsumeres av § 4-19 fjerde ledd bokstav e.

• e) valuteringsdatoen, jf. § 27 tredje ledd, eller datoen da betalingsordren ble mottatt.

Konsumeres av § 4-19 fjerde ledd bokstav f.

(3) Etter at en betalingstransaksjon er gjennomført, skal betalingsmottakerens institusjon på måten fastsatt i § 15 tredje ledd uten ugrunnet opphold opplyse betalingsmottakeren om

Konsumeres av § 4-15 tredje ledd jf. § 4-19 fjerde ledd.

• a) en referanse så betalingsmottakeren kan identifisere betalingstransaksjonen, og, når det er relevant, informasjon om betaleren, samt eventuelle ytterligere opplysninger som fulgte transaksjonen

Konsumeres av § 4-19 fjerde ledd bokstav a.

• b) beløpet for betalingstransaksjonen i den valutaen betalingsmottakerens konto ble godskrevet

Konsumeres av § 4-19 fjerde ledd bokstav c.

• c) eventuelle gebyrer for betalingstransaksjonen eller renten som betalingsmottakeren skal betale, og, når det er relevant, med en spesifikasjon av enkeltelementene i gebyrene

Konsumeres av § 4-19 fjerde ledd bokstav d.

• d) når det er relevant, vekslingskursen benyttet av betalingsmottakerens institusjon og det mottatte beløp før valutaomregningen

Konsumeres av § 4-19 fjerde ledd bokstav e.

• e) valuteringsdatoen, jf. § 27 annet ledd.

Konsumeres av § 4-19 fjerde ledd bokstav f.

(4) For småpengeinstrumenter kan det avtales at institusjonen bare skal opplyse om eller stille til rådighet en referanse som gjør det mulig for kunden å identifisere betalingstransaksjonen, det overførte beløp og gebyrene. Dersom det er tale om flere betalingstransaksjoner av samme art til samme betalingsmottaker, skal det bare opplyses om det samlede beløp og de samlede gebyrer. Det er ikke nødvendig å gi opplysninger som nevnt i første og annet punktum dersom småpengeinstrumentet brukes anonymt eller det ikke er teknisk mulig for institusjonen å gi opplysningene. Institusjonen må likevel gi kunden mulighet til å kontrollere instrumentets saldo.

Se § 4-50 femte ledd.

(5) Rammeavtalen kan fastsette at opplysninger som nevnt i annet til fjerde ledd skal gis eller stilles til rådighet periodisk minst hver måned på en avtalt måte som gjør det mulig for kunden å lagre og reprodusere informasjonen uendret.

Se § 4-19 første ledd.

(6) Dersom kunden har fått uriktige opplysninger om disponibelt beløp på kontoen og i god tro har belastet kontoen for større beløp enn disponibelt, kan institusjonen ikke kreve overtrekksrente av kunden før kunden har fått rimelig tid til å rette på forholdet.

Se § 4-22 første ledd.

§ 31 Feilaktig godskriving av konto

(1) Hvis institusjonen ved en feil har godskrevet uriktig konto eller uriktig beløp, kan institusjonen rette feilen ved å belaste kontoen innen utløpet av tredje virkedag deretter. Det samme gjelder dersom en institusjon ved en feil har godskrevet en konto i annen institusjon for så vidt den har adgang til å rette feilen i forhold til denne institusjonen.

Se § 4-25 annet ledd

(2) Institusjonens adgang til å rette feil etter første ledd gjelder ikke dersom godskriving av kontoen har skjedd i samsvar med oppdrag fra en tredjeperson.

Se § 4-25 tredje ledd.

(3) Hvis godskriving som nevnt i første ledd har sammenheng med straffbart forhold fra betalingsmottakerens side, eller fra en annen som har rett til å belaste betalingsmottakerens konto, kan institusjonen i alle tilfelle foreta retting av kontoen.

Se § 4-25 fjerde ledd.

(4) At institusjonen ikke har adgang til å foreta retting av kontoen etter paragrafen her, er ikke til hinder for at institusjonen kan kreve tilbakesøking etter alminnelige regler.

Se § 4-25 femte ledd

§ 32 Feilaktig belastning av konto

(1) Hvis institusjonen ved en feil har belastet en konto, skal den uten ugrunnet opphold godskrive kontoen for et tilsvarende beløp.

(2) Institusjonen plikter uten hensyn til skyld å erstatte rentetap og annet direkte tap som er oppstått ved den feilaktige belastningen.

Se § 4-28 annet ledd.

(3) For indirekte tap svarer institusjonen etter alminnelige erstatningsregler.

Se § 3-49.

§ 33 Melding om feil

Oppdager institusjonen at en konto er feilaktig godskrevet eller belastet, skal kontohaveren underrettes uten ugrunnet opphold. Dersom feilen er rettet på en slik måte at det ikke er noen reell mulighet for at kontohaveren kan ha fått uriktige opplysninger om disponibelt beløp på kontoen, er det likevel tilstrekkelig at underretningen gis i forbindelse med en kontoutskrift.

§ 4-25 første ledd.

§ 33 a Tilbakebetaling der eksakt beløp ikke ble godkjent

(1) Betaleren har rett til tilbakebetaling fra sin institusjon av det fulle beløpet for en betalingstransaksjon iverksatt av eller via betalingsmottakeren hvis betaleren kan påvise at

Se § 4-27 første ledd.

• a) betaleren ikke har autorisert det eksakte beløpet for betalingstransaksjonen, jf. § 24 annet ledd første punktum, og

Se § 4-27 første ledd bokstav a.

• b) beløpet oversteg hva betaleren med rimelighet kunne ha forventet ut fra sitt tidligere bruksmønster, vilkårene i rammeavtalen og omstendighetene for øvrig.

Se § 4-27 første ledd bokstav b.

(2) Endringer i valutakursen kan ikke påberopes etter første ledd bokstav b dersom kursen ble beregnet på grunnlag av en avtalt referansevekslingskurs.

Se § 4-27 første ledd annet punktum.

(3) Det kan avtales i rammeavtalen mellom betaleren og betalerens institusjon at betaleren ikke har rett til tilbakebetaling etter første ledd dersom samtykket til å gjennomføre betalingstransaksjonen ble gitt direkte til betalerens institusjon og, når det er relevant, opplysning om den fremtidige betalingstransaksjonen ble gitt eller stilt til rådighet for betaleren minst fire uker før forfallsdagen av institusjonen eller betalingsmottakeren.

Se § 4-27 tredje ledd.

(4) For direkte debiteringer kan betaleren i rammeavtalen gis rett til tilbakebetaling også der vilkårene i første ledd ikke er oppfylt.

Se ny § 4-27 annet ledd første punktum.

(5) Betaleren må overfor institusjonen fremsette krav om tilbakebetaling senest åtte uker etter belastningsdagen.

Se § 4-27 annet ledd annet punktum.

(6) Innen ti dager etter å ha mottatt et krav om tilbakebetaling skal institusjonen enten tilbakeføre det fulle beløpet for betalingstransaksjonen eller gi et begrunnet avslag på kravet med opplysning om utenrettslige tvisteløsningsordninger. Institusjonen kan ikke avslå et krav om tilbakebetaling i tilfeller som nevnt i fjerde ledd.

Se § 4-27 annet ledd tredje punktum.

V Andres misbruk av konto og betalingsinstrument

§ 34 Plikter ved bruk av betalingsinstrument

(1) En kunde som har rett til å bruke et betalingsinstrument, skal bruke det i samsvar med vilkårene for utstedelse og bruk, og skal herunder ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet så snart instrumentet er mottatt. I tillegg skal kunden uten ugrunnet opphold underrette institusjonen, eller den institusjonen har oppgitt, dersom kunden blir oppmerksom på tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av betalingsinstrumentet, eller på uautorisert bruk.

Første punktum konsumeres av § 4-23 første ledd.

Annet punktum: Se § 4-24 første ledd.

(2) Institusjonen som utsteder et betalingsinstrument, skal, uten at det har betydning for kundens plikter etter første ledd, sørge for at de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til et betalingsinstrument ikke er tilgjengelige for andre enn den kunden som har rett til å bruke betalingsinstrumentet. I tillegg skal institusjonen sørge for at kunden til enhver tid kan foreta underretning som nevnt i første ledd annet punktum eller be om at eventuell sperring av betalingsinstrumentet oppheves, jf. § 24a fjerde ledd. Institusjonen skal også sørge for at kunden i 18 måneder fra underretning som nevnt i forrige punktum kan dokumentere å ha foretatt slik underretning, og skal dessuten hindre enhver bruk av et betalingsinstrument etter at underretning etter første ledd annet punktum er foretatt.

Se § 4-23 annet og tredje ledd.

(3) Det kan avtales at første ledd annet punktum og annet ledd tredje punktum ikke skal gjelde for småpengeinstrumenter hvis det ikke er mulig å sperre instrumentet for bruk.

Se § 4-50 fjerde ledd bokstav e.

(4) Institusjonen skal ikke sende betalingsinstrument uoppfordret, bortsett fra til utskiftning av betalingsinstrument som tidligere er utlevert til kunden. Institusjonen har risikoen for sending av betalingsinstrument til kunden og personlige sikkerhetsanordninger knyttet til instrumentet.

Se § 4-23 tredje ledd første og tredje punktum.

§ 35 Misbruk av konto og betalingsinstrument

(1) Institusjonen er ansvarlig for tap som skyldes uautoriserte betalingstransaksjoner, med mindre noe annet følger av paragrafen her. En betalingstransaksjon er uautorisert dersom kunden ikke har gitt samtykke til transaksjonen, jf. § 24.

Se § 4-30 første ledd.

(2) Kunden svarer med inntil kr 1.200 for tap ved uautoriserte betalingstransaksjoner som skyldes bruk av et tapt eller stjålet betalingsinstrument dersom personlig sikkerhetsanordning er brukt, eller som skyldes uberettiget tilegnelse av et betalingsinstrument dersom kunden har mislyktes i å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene og personlig sikkerhetsanordning er brukt.

Se ny § 4-30 annet ledd.

(3) Kunden svarer for hele tapet ved uautoriserte betalingstransaksjoner dersom tapet skyldes at kunden ved grov uaktsomhet har unnlatt å oppfylle en eller flere av sine forpliktelser etter § 34 første ledd. Dersom betalingstransaksjonen har skjedd ved bruk av et elektronisk betalingsinstrument, svarer kunden likevel bare med inntil kr 12.000. Dersom tapet skyldes at kunden forsettlig har unnlatt å oppfylle forpliktelsene etter § 34 første ledd, skal kunden bære hele tapet. Det samme gjelder dersom tapet skyldes at kunden har opptrådt svikaktig.

Se 4-30 tredje til femte ledd.

(4) Kunden svarer ikke for tap som skyldes bruk av tapt, stjålet eller uberettiget tilegnet betalingsinstrument etter at kunden har underrettet institusjonen i samsvar med § 34 første ledd annet punktum, med mindre kunden har opptrådt svikaktig. Kunden svarer heller ikke for tap som nevnt i første punktum hvis institusjonen ikke har sørget for at kunden kan foreta slik underretning, jf. § 34 annet ledd annet punktum.

Se 4-30 femte ledd bokstav a og b.

(5) Dersom kunden nekter for å ha autorisert en betalingstransaksjon, jf. § 24 annet ledd, skal bruken av et betalingsinstrument ikke i seg selv anses som tilstrekkelig bevis for at kunden har samtykket til transaksjonen, eller for at kunden har opptrådt svikaktig eller forsettlig eller grovt uaktsomt unnlatt å oppfylle en eller flere av sine forpliktelser etter § 34 første ledd. Det påhviler institusjonen å bevise at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil.

Se § 3-7 første ledd.

(6) Det kan avtales at bestemmelsene i første til tredje ledd samt femte ledd ikke skal gjelde for småpengeinstrumenter som anvendes anonymt, eller dersom institusjonen av andre grunner knyttet til betalingsinstrumentets karakter ikke vil kunne bevise at en betalingstransaksjon ble autorisert. Det kan avtales at fjerde ledd ikke skal gjelde for småpengeinstrumenter som ikke kan sperres for bruk. For elektroniske penger som definert i finansieringsvirksomhetsloven§ 4c-1 gjelder likevel første til fjerde ledd med mindre institusjonen ikke kan sperre kontoen eller betalingsinstrumentet.

Se § 4-30 femte ledd.

§ 36 Lemping av kundens ansvar

(1) Kundens ansvar etter § 35 kan lempes dersom måten kontoen kan disponeres på ikke er betryggende, eller dersom betalings- eller kontokortsystemet ikke oppfyller forsvarlige standarder for identifikasjons-, kontroll- og varslingsrutiner, og den uautoriserte betalingstransaksjonen har sammenheng med dette. Det kan også tas hensyn til arten av de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet som ble benyttet ved den uautoriserte transaksjonen, og omstendighetene knyttet til hvordan instrumentet ble tapt, stjålet eller uberettiget tilegnet, samt til manglende aktsomhet eller andre forhold på institusjonens side som har medvirket til at den uautoriserte transaksjonen kunne skje. Lemping kan ikke skje hvis tapet ved den uautoriserte betalingstransaksjonen skyldes at kunden har opptrådt svikaktig eller forsettlig unnlatt å oppfylle sine forpliktelser etter § 34 første ledd.

Se § 4-31.

(2) Kundens ansvar kan også nedsettes dersom en leverandør av varer eller tjenester som har mottatt betalingen, forsto eller burde forstå at bruken av betalingsinstrumentet var urettmessig. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Se § 4-31.

§ 37 Reklamasjon Tilbakeføring

(1) I den utstrekning kunden ut fra reglene i § 35 bestrider å ha ansvar for en uautorisert betalingstransaksjon, skal institusjonen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kunden setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at denne ble eller burde ha blitt kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Fristen på 13 måneder gjelder ikke der institusjonen ikke har gitt kunden de opplysninger om betalingstransaksjonen som kreves etter loven her. Plikten til tilbakeføring etter første punktum gjelder ikke for egenandel etter § 35 annet ledd.

Se § 4-32 første ledd, samt § 4-24 mht. varslingsfrist. For mislighold gjelder reklamasjonsfristen i § 3-47.

(2) Første ledd gjelder ikke dersom

• a) kunden skriftlig har erkjent ansvar for betalingstransaksjonen, eller

• Se § 4-32 annet ledd.

• b) institusjonen innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kunden har anlagt søksmål eller brakt saken inn for en utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov.

Se § 4-32 annet ledd,

(3) Blir saken avvist av en nemnd eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen institusjonen ble kjent med avvisningen.

Se § 4-32 annet ledd.

(4) Institusjonen kan kreve at en tredjeperson tilbakebetaler betalingsmidler som vedkommende urettmessig har mottatt som følge av en uautorisert betalingstransaksjon. Tilbakebetalt beløp som overstiger institusjonens tap, skal benyttes til å dekke kundens andel av tapet.

Se § 4-32 tredje ledd,

VI Forholdet mellom betaler og mottaker ved betalingsoverføringer

§ 38 Oppgjørsmåte

(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.

Videreført i § 2-1.

(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.

Videreført i § 2-1.

(3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.

Videreført i § 2-1.

§ 39 Tid og sted for betaling

(1) Dersom betaleren har rett til å foreta oppgjør ved overføring til mottakerens konto, anses betalingen for å være skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens institusjon. Ved overføring innen samme institusjon anses betaling for å være skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens konto. Når oppgjør skal skje ved utbetaling i kontanter, anses betalingen for å ha skjedd når beløpet er stilt til mottakerens disposisjon gjennom bank på mottakerens sted og melding om dette er kommet frem til mottakeren.

Videreført i § 2-2.

(2) Dersom ikke annet er avtalt, anses dessuten en fastsatt betalingsfrist for å være avbrutt

Videreført i § 2-2.

• a) ved betaling fra forbruker når betalerens betalingsordre er mottatt av en finansinstitusjon

Videreført i § 2-2.

• b) når mottakeren mottar og aksepterer sjekk eller annet betalingsmiddel.

Videreført i § 2-2.

(3) Dersom en mottatt betalingsordre ikke skal utføres straks, regnes avbruddet av betalingsfristen fra den avtalte betalingsdagen.

Videreført i § 2-2.

(4) Betalingsfristen avbrytes ikke dersom betalingstransaksjonen ikke blir gjennomført og dette skyldes betalerens eget forhold. Institusjonen skal i så fall varsle betaleren om dette i samsvar med § 26 b.

Videreført i § 2-2.

§ 39 a Veksling

(1) Betalinger skal foretas i den valutaen som er avtalt.

Videreført i § 2-3.

(2) En betalingsmottaker eller en annen som på salgsstedet tilbyr en valutaomregning til betaleren før en betalingstransaksjon iverksettes, skal opplyse betaleren om gebyrer og om vekslingskursen som vil bli benyttet ved vekslingen. Betaleren skal samtykke til vekslingen på dette grunnlaget.

Videreført i § 2-3.

§ 39 b Gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument

(1) Dersom en betalingsmottaker krever gebyr eller gir rabatt for bruk av et bestemt betalingsinstrument, skal betaleren opplyses om dette før en betalingstransaksjon iverksettes. Institusjonen kan ikke hindre betalingsmottakeren i å kreve gebyr eller gi rabatt som nevnt. Dersom en betalingsmottaker krever gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument fra en forbruker, kan gebyret ikke overstige betalingsmottakerens faktiske kostnad ved bruk av betalingsinstrumentet. Kongen kan i forskrift forby eller begrense retten til å kreve gebyrer som nevnt i første og tredje punktum for å fremme konkurranse og bruk av effektive betalingsinstrumenter.

Videreført i § 2-4 første ledd.

(2) Dersom institusjonen eller noen annen krever gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument, skal kunden opplyses om dette før en betalingstransaksjon iverksettes.

Videreført i § 2-4 annet ledd.

§ 39 c Fordeling av gebyrer

Dersom en betalingstransaksjon ikke omfatter en valutaveksling, skal betaleren betale sin institusjon gebyrene denne krever, og betalingsmottakeren skal betale sin institusjon gebyrene denne krever.

Videreført i § 2-5.

VII Forsinkelse av betalingsoverføringer

§ 40 Ansvar for betalingstransaksjoner som ikke gjennomføres korrekt

(1) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av betaleren, er betalerens institusjon ansvarlig overfor betaleren for korrekt gjennomføring av betalingstransaksjonen, med mindre institusjonen kan bevise at mottakerens institusjon har mottatt beløpet for transaksjonen innen utløpet av overføringstiden, jf. § 26 c første ledd. Er institusjonen ansvarlig etter første punktum, skal den uten ugrunnet opphold overføre beløpet for betalingstransaksjonen til betaleren og eventuelt gjenopprette tilstanden på betalerens konto slik den ville vært om den mangelfullt gjennomførte betalingstransaksjonen ikke hadde funnet sted. Etter at betalingsmottakerens institusjon har mottatt beløpet, er denne institusjonen ansvarlig overfor mottakeren for korrekt gjennomføring av transaksjonen, og skal i tilfelle umiddelbart sørge for at beløpet for transaksjonen gjøres disponibelt for betalingsmottakeren, eventuelt godskrives dennes konto.

Se § 4-28.

(2) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av eller via betalingsmottakeren, er mottakerens institusjon overfor mottakeren ansvarlig for korrekt oversending av betalingsordren til betalerens institusjon, jf. § 26 c annet ledd, og skal i tilfelle umiddelbart oversende betalingsordren til betalerens institusjon på nytt. Betalingsmottakerens institusjon er også ansvarlig overfor betalingsmottakeren for oppfyllelse av sine forpliktelser etter § 27 annet ledd, og skal sørge for at beløpet for betalingstransaksjonen gjøres disponibelt for betalingsmottakeren umiddelbart etter at det er godskrevet institusjonens konto. Dersom betalingsmottakerens institusjon ikke er ansvarlig etter første og annet punktum, er betalerens institusjon ansvarlig overfor betaleren og skal i så fall overføre beløpet for betalingstransaksjonen til denne uten ugrunnet opphold og gjenopprette tilstanden på betalerens konto til slik den ville vært om den mangelfullt gjennomførte betalingstransaksjonen ikke hadde funnet sted.

Se § 4-29.

(3) Ansvar etter første og annet ledd omfatter i tillegg til det overførte beløp gebyrer og renter som må betales, og rentetap som skyldes at en betalingstransaksjon ikke er blitt korrekt gjennomført.

Se § 4-28 annet ledd og § 4-29.

(4) § 37 første ledd om reklamasjon fra kunden gjelder tilsvarende.

Se § 4-28 annet ledd og § 4-29.

(5) Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av betaleren, skal betalerens institusjon på forespørsel umiddelbart forsøke å spore betalingstransaksjonen og melde fra til betaleren om utfallet. Ved betalingstransaksjoner som er iverksatt av eller via betalingsmottakeren, skal mottakerens institusjon på forespørsel umiddelbart forsøke å spore betalingstransaksjonen og melde fra til mottakeren om utfallet.

Se § 4-28 fjerde ledd.

(6) Dersom kunden hevder at en betalingstransaksjon ikke er korrekt gjennomført, påhviler det institusjonen å bevise at transaksjonen er korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller andre feil.

Se § 3-7 første ledd.

§ 41 Annet tap

(1) De institusjonene som forestår betalingstransaksjonen, er i samsvar med ansvarsfordelingen fastsatt i § 40, ansvarlige for annet direkte tap, herunder kurstap, inkassogebyrer o.l., som betaleren eller mottakeren er påført som følge av at en betalingstransaksjon ikke er blitt korrekt gjennomført.

Se § 4-33.

(2) For indirekte tap som betaleren eller mottakeren har lidt, er institusjonen ansvarlig dersom tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra institusjonens side. Ved betalingstransaksjoner til og fra utlandet gjelder første punktum bare dersom tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra institusjonen selv.

Se § 4-33 fjerde ledd.

(3) Dersom institusjonen særskilt har påtatt seg ubetinget ansvar for at betaling skal være kommet fram til mottakeren innen en bestemt frist, kan kunden uten hensyn til reglene i paragrafen her kreve tapet erstattet av institusjonen.

Se §§ 3-49 og 3-50.

§ 42 Omstendigheter utenfor kontroll Regress

(1) Institusjonen kan ikke gjøres ansvarlig etter §§ 40 og 41 for tap som skyldes usedvanlige omstendigheter utenfor institusjonens kontroll som institusjonen ikke kunne forutse eller unngå følgene av, selv med enhver anstrengelse for å unngå dem, eller som skyldes plikter pålagt institusjonen etter annen lov eller i medhold av lov.

Se § 3-50 og § 4-33 fjerde ledd.

(2) En institusjon som har erstattet tap etter §§ 40 eller 41 som skyldes forhold hos en annen institusjon eller mellomledd, kan kreve tilbakeføring hos denne.

Konsumeres av § 2-16.

§ 43 Feil unik identifikasjonskode mv

(1) En betalingsordre som er gjennomført i samsvar med den unike identifikasjonskoden, skal anses som korrekt gjennomført når det gjelder betalingsmottakeren den unike identifikasjonskoden utpeker.

(2) Institusjonen kan ikke gjøres ansvarlig etter §§ 40 til 41 dersom den unike identifikasjonskoden kunden har oppgitt, ikke er korrekt. Dersom kunden i tillegg til identifikasjonskoden har oppgitt ytterligere informasjon, skal institusjonen likevel bare være ansvarlig for gjennomføring av betalingsordren i samsvar med den unike identifikasjonskoden kunden har oppgitt.

(3) Selv om institusjonen ikke kan gjøres ansvarlig for at betalingstransaksjonen ikke gjennomføres korrekt, skal institusjonen likevel treffe rimelige tiltak for å få beløpet tilbakeført. Det kan kreves gebyr for dette hvis det er avtalt i rammeavtalen.§ 37 fjerde ledd første punktum gjelder tilsvarende overfor en tredjeperson som urettmessig har mottatt betalingsmidler som følge av at kunden har oppgitt uriktig informasjon i betalingsordren.

§ 43 a Erstatningsansvar for manglende sikkerhet i nettbaserte betalingstjenester

Ikke videreført. Se for øvrig §§ 3-49 og 3-50.

(1) Har kunden ved bruk av personlig kode eller annen lignende sikkerhetsanordning knyttet til en nettbasert betalingstjeneste gitt en betalingsordre som ved en feil har fått et annet innhold enn tilsiktet, kan kunden kreve at institusjonen erstatter tap som følge av at betalingsordren blir gjennomført dersom institusjonens nettbaserte betalingstjeneste ikke gir den sikkerhet mot slik feilbruk som en kunde eller allmennheten med rimelighet kunne vente.

Ikke videreført. Se for øvrig §§ 3-49 og 3-50.

(2) Institusjonen er ikke ansvarlig etter første ledd for tap som skyldes at kunden da betalingsordren ble gitt, bevisst har oversett en særskilt varslingsordning etablert for å hindre slik feilbruk. Det samme gjelder tap som skyldes forsettlig eller grovt uaktsom feilbruk fra kundens side.

Ikke videreført. Se for øvrig §§ 3-49 og 3-50.

(3) Ved avgjørelsen av om tapet skyldes grov uaktsomhet fra kundens side, skal det blant annet legges vekt på om slike krav til forsiktighet og egenkontroll som med rimelighet kan stilles til brukere av nettbaserte betalingstjenester er blitt klart tilsidesatt, og i hvilken utstrekning den nettbaserte betalingstjenesten gir slik sikkerhet mot feilbruk som en kunde eller allmennheten med rimelighet kunne vente.

Ikke videreført. Se for øvrig §§ 3-49 og 3-50.

Kapittel 3 Kredittavtaler mv

§ 44 Virkeområde

(1) Dette kapitlet gjelder for kredittavtaler mellom en kredittgiver og en kredittkunde.

Lovforslaget bygger på en annen systematikk enn gjeldende lov, slik at samtlige kapitler i lovforslaget vill kunne inneholde regler av betydning for kredittavtaler.

Se §§ 1-1 og 1-2. Reglene i lovforslaget kapittel 5 gjelder bare for kredittavtaler, mens kausjonsavtaler som er regulert i kapittel 6 jf. § 1-2 fjerde og femte ledd og definisjonen i § 1-7 første og andre ledd.

«Kredittyter» erstatter begrepet «kredittgiver» i gjeldende lov.

(2) Kapitlet gjelder ikke for

Se § 5-22.

• a) kredittavtale der kreditten gis rente- og kostnadsfritt, og kredittavtale som innebærer en rente- og kostnadsfri henstand med betalingen av en eksisterende forpliktelse

Se ny § 5-22 første ledd bokstav e som gir snevrere unntak.

• b) kredittavtale der kreditten gis av en arbeidsgiver til en arbeidstaker som ledd i en bibeskjeftigelse, og hvor kreditten gis rentefritt eller med en effektiv rente som er lavere enn markedsrentene, og som generelt ikke tilbys til allmennheten

Se 5-22 første ledd bokstav b.

• c) kredittavtale som er resultat av rettsforlik.

Se 5-22 første ledd bokstav a.

(3) For kredittavtale i form av kassakreditt eller annen rammekreditt der kreditten skal betales tilbake etter påkrav eller innen tre måneder, gjelder bare bestemmelsene i § 44 a, § 45, § 46 første ledd bokstav a og b og annet og tredje ledd, § 46 a annet til åttende ledd, § 46 b, § 47, § 48 første, tredje, fjerde og femte ledd, § 48 a første ledd, § 49, § 50, § 51, § 51 b tredje ledd annet punktum, § 52, § 54 a, § 54 b, § 55, § 56 og § 56 a.

Se for øvrig § 5-22 tredje ledd.

(4) For kredittavtale i form av overtrekk gjelder bare bestemmelsene i § 44 a, § 48 b og § 56 a.

Se § 4-20. Kapittel 5 gjelder ikke for overtrekk jf. § 5-22 første ledd bokstav d.

(5) For kredittavtale der kredittkunden utelukkende hefter med en gjenstand som på avtaletidspunktet blir deponert hos kredittgiveren, gjelder bare §§ 46 a og 47.

Se 5-22 annet ledd.

(6) Har en institusjon stilt garanti e.l. for lån til en forbruker, gjelder §§ 48 og 52 tilsvarende i forholdet mellom institusjonen og forbrukeren så langt de passer.

Slike avtaler er nå omfattet av reglene i kapittel 1 til 3, herunder§§ 3-9, § 3-12. Se også § 3-22 annet ledd bokstav c.

(7) Kapitlet gjelder ikke for avtale om faktoring eller avtale om leiefinansiering der det ikke er avtalt en plikt for leieren til å bli eier. Kongen kan gi forskrift om forbrukerleie som i realiteten tjener til å sikre et avhendingsvederlag, eller som ellers i det vesentlige fyller samme økonomiske funksjon som salg av varer på kreditt, selv om det ikke er avtalt en plikt for leieren til å bli eier. I forskriften kan det gis bestemmelser om ufravikelighet etter § 2, opplysningsplikt på tilsvarende vilkår som i §§ 46 og 46 a, forskuddsleie på tilsvarende vilkår som minste kontantinnsats etter § 56 b, oppsigelsesrett for leietakeren og oppgjøret ved eventuelt eierskifte. § 47 gjelder tilsvarende ved avtaler om forbrukerleie.

Faktoring: Se § 5-22 første ledd bokstav c.

Leiefinansiering: Se § 5-23 hvor forskriftshjemmelen nå er gitt en generell utforming og, som sammen med regler i § 3-22 jf. § 3-37 om § 3-37, konsumerer også regler om leiefinansiering i gjeldende forskrift.

§ 44 a Definisjoner

I dette kapitlet menes med

• a) kredittavtale: en avtale der en kredittgiver gir en kredittkunde kreditt i form av betalingsutsettelse, lån, kassakreditt eller annen tilsvarende form for kreditt

Se § 1-7 første ledd.

• b) kassakreditt eller annen rammekreditt: en uttrykkelig kredittavtale der en kredittgiver stiller midler til rådighet for en kredittkunde som overstiger løpende saldo på kredittkundens løpende konto

Begrepet «brukskontokreditt» benyttes med samme betydning, jf. § 1-7 åttende ledd.

• c) overtrekk: en stilltiende aksept av overtrekk der en kredittgiver stiller midler til rådighet for en kredittkunde som overstiger løpende saldo på kredittkundens løpende konto eller kassakreditt

Reguleres i § 4-22 jf. § 1-8 femte ledd.

• d) kredittkunde: en fysisk eller juridisk person som gis kreditt av en kredittgiver

Se § 1-4 annet ledd.

• e) kredittgiver: en fysisk eller juridisk person som nevnt i eller i forskrift fastsatt i medhold av § 1 første, annet, fjerde, femte eller sjette ledd som gir kreditt til en kredittkunde

Omfattes av både «tjenesteyter» § 1-4 tredje ledd og «kredittyter» i § 1-7 fjerde ledd.

Lovforslaget omfatter i forbrukerforhold alle avtaler med næringsdrivende motpart, jf. § 1-2 sjette ledd første punktum.

Realiteten er imidlertid for næringsdrivende kunder videreført gjennom § 1-2 sjette ledd tredje punktum.

• f) kredittformidler: en fysisk eller juridisk person som ikke opptrer som kredittgiver, og som mot vederlag og som ledd i utøvelsen av sin næringsvirksomhet presenterer eller tilbyr kredittavtaler, bistår kredittkunder ved å utføre annet forberedende arbeid med sikte på inngåelse av kredittavtale, eller inngår kredittavtale med kredittkunder på kredittgiverens vegne

Se «tjenesteyter» i § 1-4 tredje ledd jf. § 1-3 tredje ledd.

• g) effektiv rente: kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet, beregnet i samsvar med matematisk formel som fastsettes av Kongen i forskrift

Se § 17 femte ledd.

• h) kredittkostnadene: alle kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som kredittkunden skal betale i forbindelse med kreditten

Se § 17 sjuende ledd.

• i) samlet kredittbeløp: summen av beløp som blir stilt til disposisjon i henhold til en kredittavtale

Benyttes kun i § 3-34 første ledd bokstav b og det er ikke videreført særskilt definisjon.

• j) nominell rente: rentesats som blir anvendt på årsbasis på utnyttede kredittmuligheter

Se § 1-7 sjette ledd.

• k) totalbeløp: summen av samlet kredittbeløp og kredittkostnadene

Det er ikke videreført særskilt definisjon. Se «totalbeløp» i § 3-28 bokstav a, § 3-36 annet ledd og § 3-39 første ledd bokstav c. I § 5-11 brukes «totale kredittkostnader».

• l) varig medium: enhver innretning som gjør det mulig for kredittkunden å lagre informasjon som er rettet personlig til kredittkunden på en måte som tillater fremtidig søking i et tidsrom tilpasset formålet med informasjonen, og som gir mulighet til uendret gjengivelse av den lagrede informasjonen

Se «dokument» i § 3-2 fjerde ledd.

• m) tilknyttet kredittavtale: en kredittavtale der aktuell kreditt utelukkende tjener til å finansiere en avtale om levering av spesifikke varer eller tjenesteytelser og kredittavtalen og avtalen om levering objektivt sett utgjør en kommersiell helhet. Kommersiell helhet foreligger når leverandøren selv finansierer forbrukerens kreditt, eller, dersom finansieringen skjer gjennom tredjeperson, når kredittgiveren i forbindelse med inngåelsen eller forberedelsen av kredittavtalen gjør bruk av leverandørens tjenester, eller når den spesifikke varen eller tjenesteytelsen er uttrykkelig angitt i kredittavtalen.

Det er ikke foreslått å videreføre særskilt definisjon. Se bruk i § 3-43 tredje ledd og § 3-44 femte og sjette ledd.

§ 45 Overdragelse

(1) Når en finansinstitusjon eller lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd eller en kommune eller fylkeskommune er kredittgiver, kan kredittgiverens fordring bare overdras til en finansinstitusjon eller til en lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd bokstav a, d, e eller f, med mindre kredittkunden særskilt samtykker til at fordringen overdras til andre.

Se § 2-13 annet ledd. «Fordring» omtales nå i hovedsaksom «pengekrav».

(2) Når kredittgiverens fordring overdras, gjelder bestemmelsene i dette kapitlet tilsvarende i forholdet mellom kredittkunden og den som fordringen blir overdratt til, når ikke annet er fastsatt i lov.

Se § 2-13 første ledd.

(3) Kredittgiveren skal underrette kredittkunden om overdragelsen, med mindre kredittgiveren, etter avtale med og på vegne av den som fordringen er overdratt til, opptrer som kredittgiver overfor kredittkunden.

Se § 2-13 tredje ledd.

§ 46 Opplysningsplikt ved markedsføring av kredittavtale

(1) Enhver form for markedsføring av kredittavtaler skal inneholde opplysning om

Se § 3-3 annet og tredje ledd. Foreslås regulert i forskrift.

• a) kredittkostnadene, herunder effektiv rente med angivelse av kredittbeløp og kredittprofil

• b) samlet kredittbeløp

• c) kredittavtalens løpetid

• d) kontantprisen og størrelsen på en eventuell forskuddsbetaling, dersom det er tale om kreditt i form av henstand med betalingen for en spesifikk vare eller tjenesteytelse

• e) totalbeløp og størrelsen på eventuelle avdragsbetalinger

• f) en eventuell forpliktelse for kredittkunden til å inngå avtale om en aksessorisk tjenesteytelse, dersom kostnadene ved den aksessoriske avtalen ikke kan beregnes på forhånd.

(2) Standardopplysningene nevnt i første ledd skal gis på en tydelig måte ved hjelp av et representativt eksempel.

(3) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om markedsføring av kredittilbud.

§ 46 a Opplysningsplikt forut for inngåelse av kredittavtale

(1) I god tid før forbrukeren blir bundet av en kredittavtale, skal kredittgiveren gi forbrukeren følgende opplysninger om

Se § 3-22 flg.

• a) kredittgiverens og, dersom kredittgiveren gjør bruk av kredittformidler, kredittformidlerens navn og geografiske adresse

Konsumeres av § 3-24 bokstav a og b.

• b) kredittype

Se § 3-34 første ledd bokstav a.

• c) samlet kredittbeløp

Se § 3-34 første ledd bokstav b.

• d) vilkårene for å utnytte kredittmuligheten

Se § 3-34 første ledd bokstav c.

• e) kredittavtalens løpetid

Se § 3-25 bokstav f.

• f) størrelse, antall og hyppighet av de betalinger som forbrukeren skal foreta, og hvordan betalingene i tilfelle blir fordelt til nedbetaling av forskjellige utestående saldoer med forskjellige renter

Se § 3-34 første ledd bokstav f.

• g) totalbeløp

Se § 3-28 bokstav a.

• h) varen eller tjenesteytelsen og dens kontantpris, såfremt det er tale om tilknyttet kredittavtale eller kreditt i form av henstand med betalingen for en spesifikk vare eller tjenesteytelse

Se § 3-34 første ledd bokstav d.

• i) sikkerhet som kreves

Se § 3-34 første ledd bokstav j.

• j) vilkår om at betalinger som forbrukeren foretar, ikke umiddelbart fører til tilsvarende amortisering av det samlede kredittbeløp, men tjener til å bygge opp kapital på vilkår som fastsatt i kredittavtalen eller aksessorisk avtale, og at en slik kredittavtale ikke garanterer tilbakebetaling av samlet utnyttet kredittbeløp i henhold til kredittavtalen, med mindre slik garanti har blitt stilt

Se § 3-34 første ledd bokstav i.

• k) nominell rente, eventuell indeks eller referansesats som skal benyttes på opprinnelig avtalt nominell rente, og tidspunkter, vilkår og prosedyrer for endring av nominell rente

Se § 3-28 bokstav c.

• l) effektiv rente, jf. § 44 a bokstav g, illustrert med et representativt eksempel som angir alle de antakelser som er lagt til grunn for beregningen av prosentsatsen

Se § 3-34 første ledd bokstav e.

• m) kostnader forbundet med inngåelse av avtale om forsikring vedrørende kreditten eller annen aksessorisk tjenesteytelse, såfremt inngåelse av slik avtale er et vilkår for å oppnå kreditten på annonserte vilkår

Se § 3-34 første ledd bokstav g.

• n) kostnader forbundet med åpning av konto til registrering av både betalingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten, såfremt åpning av slik konto er en betingelse for kreditten, samt kostnader ved anvendelse av et betalingsmiddel i forbindelse med både betalingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten

Konsumeres av § 3-34 første ledd bokstav c og g jf. § 3-28 a.

• o) andre kostnader i forbindelse med kredittavtalen

Konsumeres av § 3-28 bokstav a og f.

• p) vilkårene for endring av kostnader nevnt i bokstav k til o

Konsumeres av § 3-28 bokstav d.

• q) gjeldende forsinkelsesrente og andre kostnader ved mislighold, samt eventuelle andre rettslige konsekvenser av manglende betaling

Se § 3-34 første ledd bokstav h.

• r) hvorvidt forbrukeren har angrerett

Se § 3-25 bokstav h.

• s) retten til førtidig tilbakebetaling og kredittgiverens eventuelle rett til kompensasjon ved førtidig tilbakebetaling, og hvordan denne kompensasjonen fastsettes i overensstemmelse med §§ 53 og 54

Se § 3-25 bokstav g.

• t) forbrukerens rett etter § 46 b tredje ledd til omgående og vederlagsfri underretning om resultatet av søk i database som har blitt foretatt for å vurdere hans eller hennes kredittverdighet, såfremt søknad om kreditt blir avslått på grunnlag av slikt søk

Se § 3-29 jf. § 5-3 tredje ledd.

• u) forbrukerens rett til, etter forespørsel og vederlagsfritt, å få utlevert kopi av utkast til kredittavtale

Se § 3-25 bokstav a.

• v) forbrukerens frist for å akseptere kredittavtale basert på opplysninger gitt i medhold av denne bestemmelsen

Se § 3-25 bokstav d.

(2) I god tid før forbrukeren blir bundet av en kredittavtale som nevnt i § 44 tredje ledd, skal kredittgiveren gi forbrukeren opplysninger som nevnt i første ledd bokstav a, b, c, e, k, l, o, p, q, t og v. I tillegg skal kredittgiveren opplyse forbrukeren om vilkårene for oppsigelse av kredittavtalen. Dersom kredittgiveren til enhver tid kan fremsette krav om tilbakebetaling av hele kredittbeløpet, skal forbrukeren også opplyses om dette.

Se § 3-34 annet ledd.

(3) Opplysningene etter første ledd skal gis på papir eller annet varig medium ved bruk av formular. Opplysningene etter annet ledd skal gis på papir eller annet varig medium og kan gis ved bruk av formular eller på en annen måte som sikrer at alle opplysningene er like fremtredende. Kredittgiveren anses å ha oppfylt opplysningsplikten etter første og annet ledd og angrerettloven§ 30 første ledd første punktum dersom opplysninger er gitt forbrukeren i samsvar med formularet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring og avgrensning av opplysningsplikten etter bestemmelsen her, herunder om bruk og godkjenning av formular ved oppfyllelse av opplysningsplikten.

Første punktum: Se § 3-23 første ledd.

Annet til fjerde punktum: Se § 3-35.

(4) Hvis taletelefoni blir benyttet som kommunikasjonsmåte, jf. angrerettloven§ 28 fjerde ledd, skal forbrukeren gis opplysninger i samsvar med angrerettloven§ 28 fjerde ledd. Opplysninger om kredittproduktets viktigste kjennetegn og kostnader ved kredittavtalen skal likevel i det minste omfatte opplysninger som nevnt i denne paragrafens første ledd bokstav c til h og k til l. Hvis taletelefoni blir benyttet som kommunikasjonsmåte, og forbrukeren anmoder om rammekreditt med øyeblikkelig virkning, skal forbrukeren gis opplysninger som nevnt i denne bestemmelsens første ledd bokstav c, e, k, l, o og p og annet ledd tredje punktum.

Se § 3-39 første og annet ledd.

(5) Hvis kredittavtalen er inngått på forbrukerens oppfordring ved bruk av fjernkommunikasjonsteknikk som ikke gjør det mulig å oppfylle forpliktelsene etter første og annet ledd, herunder tilfeller nevnt i fjerde ledd, skal kredittgiveren umiddelbart etter avtaleinngåelsen gi forbrukeren opplysninger som nevnt i første og annet ledd.

Se § 3-22 tredje ledd.

(6) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt i første og annet ledd skal være tilgjengelig for enhver kredittkunde før kredittavtale inngås. Er kredittkunden forbruker, har han eller hun etter forespørsel rett til å få utlevert kopi av utkast til kredittavtale vederlagsfritt.

Første punktum: Se § 3-3 første ledd. Foreslås også regulert i forskrift med hjemmel i § 3-3 tredje ledd.

Annet punktum: Se §§ 3-22 fjerde ledd. Se også § 3-9 annet ledd bokstav a og § 3-12.

(7) Opplysningsplikten etter paragrafen her gjelder også for en kredittformidler når oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt. Opplysningsplikten gjelder likevel ikke for leverandør av varer eller tjenester som opptrer aksessorisk som formidler av kreditt. Dette berører ikke kredittgiverens forpliktelser etter denne paragrafen.

Aksessoriske kredittformidlere regnes ikke som «tjenesteyter». Den som primært formidler finansielle tjenester, blir imidlertid å anse som «tjenesteyter». Se § 1-4 tredje ledd.

(8) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om bruk av bestemmelsen her for visse kredittavtaler.

Se §§ 3-22 sjette ledd og § 3-23 fjerde ledd.

§ 46 b Kredittgiverens plikt til å vurdere forbrukerens kredittverdighet

(1) Før kredittavtale inngås, skal kredittgiveren vurdere forbrukerens kredittverdighet på grunnlag av fyllestgjørende opplysninger innhentet hos forbrukeren og om nødvendig fra relevant database.

Konsumeres av § 5-2.

(2) Dersom partene avtaler å endre det samlede kredittbeløpet etter inngåelsen av kredittavtalen, skal kredittgiveren oppdatere sin finansielle informasjon om forbrukeren og igjen vurdere forbrukerens kredittverdighet, jf. første ledd, før det skjer en vesentlig forhøyelse av det samlede kredittbeløpet.

Konsumeres av § 5-2.

(3) Hvis en kredittsøknad avslås på grunnlag av kredittgiverens søk i en database, skal kredittgiveren underrette forbrukeren omgående og vederlagsfritt om resultatet av søket i databasen og om databasen.

Se § 5-3 tredje ledd.

§ 46 c Kredittgiverens og kredittformidlerens plikt til å gi forbrukeren fyllestgjørende forklaringer

(1) Før kredittavtale inngås, skal en kredittgiver eller en kredittformidler gi forbrukeren fyllestgjørende forklaring slik at han eller hun er i stand til å vurdere om den foreslåtte kredittavtalen passer til hans eller hennes behov og finansielle situasjon. Forklaringen skal omfatte opplysningene som er gitt etter § 46 a første ledd, kredittavtalens viktigste egenskaper og konsekvenser avtalen kan få for forbrukeren, blant annet ved mislighold.

Konsumeres av § 3-1 tredje ledd og § 5-1.

(2) Forklaringsplikten etter første ledd gjelder likevel ikke for leverandør av varer eller tjenester som opptrer aksessorisk som formidler av kreditt.

Aksessoriske kredittformidlere regnes ikke som «tjenesteyter». Den som primært formidler finansielle tjenester, er å anse som «tjenesteyter». Se § 1-4 tredje ledd.

§ 47 Frarådingsplikt

(1) Dersom kredittgiveren, før kredittavtale inngås med en forbruker eller kreditten utbetales eller salgsting overgis til forbrukeren, må anta at økonomisk evne eller andre forhold på forbrukerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp kreditten eller fra å gjennomføre kredittavtalen, skal kredittgiveren underrette forbrukeren om dette. Slik underretning skal skje skriftlig. Dersom underretningen gis før kredittavtale inngås, skal underretningen så vidt mulig også gis muntlig. Dersom forbrukeren inngår kredittavtale på tross av frarådingen, skal han ved signatur bekrefte at han er kjent med at kredittgiveren skriftlig og muntlig har frarådet ham å oppta kreditten.

Konsumeres av en ny avslagsplikt i § 5-4.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for kredittformidler som opptrer på vegne av kredittgiveren.

Se § 3-58 annet ledd bokstav b.

(3) Har kredittgiveren eller kredittformidleren ikke frarådet forbrukeren å ta opp kreditten eller å gjennomføre kredittavtalen i tilfeller hvor kredittgiveren og kredittformidleren er forpliktet til det etter første eller annet ledd, kan forbrukerens forpliktelser lempes for så vidt dette finnes rimelig.

Konsumeres av § 5-5.

§ 48 Kredittavtalens form og innhold

(1) Kredittavtalen skal være skriftlig. Er kredittkunden forbruker, må avtalen være skriftlig og undertegnet av forbrukeren for å være bindende, med mindre forbrukeren ikke ønsker å påberope seg disse vilkårene. Kredittgiveren skal gi kredittkunden et eksemplar av kredittavtalen eller på annen måte gjøre avtalen tilgjengelig for kredittkunden.

Første punktum: Se § 3-9 første ledd.

Annet punktum: Se § 3-9 annet ledd bokstav c og tredje ledd.

Se § 3-9 annet ledd bokstav a og fjerde ledd.

(2) Kredittavtalen skal inneholde opplysninger som bestemt i § 46 a første ledd bokstav a til s. Kredittavtale med en forbruker skal i tillegg inneholde opplysninger om

Se § 3-22 med videre henvisninger.

• a) vilkårene for utøvelse av eventuell angrerett, herunder opplysninger om fristen for utøvelse av slik rett, forbrukerens forpliktelse til å tilbakebetale benyttet kreditt med renter i samsvar med § 51 b og det rentebeløp som påløper per dag

Se § 3-25 bokstav g og h.

• b) forbrukerens rettigheter etter § 54 b og vilkårene for utøvelse av disse

Se § 3-34 første ledd bokstav k jf. § 3-12 første ledd.

• c) at forbrukeren vederlagsfritt og når som helst i kredittavtalens løpetid kan kreve å få tilsendt en nedbetalingsplan eller, dersom det er avtalt avdragsfrihet, en oversikt over tidspunkter og betingelser for betaling av renter og andre kredittkostnader, jf. § 48 a annet ledd

Se § 3-34 annet ledd annet punktum og § 3-28 bokstav g. Samt § 5-9.

• d) forbrukerens rettigheter etter § 51 a og prosedyren for utøvelsen av disse

Se § 3-28 bokstav g.

• e) eventuell klageadgang og adgang til utenrettslig tvisteløsning og vilkårene for bruk av slik adgang

Se § 3-26 bokstav b.

• f) relevant tilsynsmyndighets navn og adresse.

Se § 3-24 bokstav d.

(3) Kredittavtale som nevnt i § 44 tredje ledd skal inneholde opplysninger som bestemt i § 46 a første ledd bokstav a til e, k, l, o og p og annet ledd annet og tredje punktum.

Se § 3-34 annet ledd.

(4) Et vilkår som ikke er tatt inn i kredittavtalen, er ikke bindende for kredittkunden med mindre kredittgiveren godtgjør at vilkåret er vedtatt av kredittkunden.

Se § 3-9 tredje ledd jf. § 3-12 første ledd.

(5) Er det overfor en forbruker ikke på forhånd gitt opplysninger som nevnt i § 46 a første ledd bokstav p, jf. annet ledd, kan forbehold i avtalen om å endre rente, gebyrer eller andre kostnader ikke utøves til skade for forbrukeren før etter tre år, med mindre det er klart at forbrukeren før avtalen ble inngått var kjent med endringsadgangen. Dersom kredittgiveren på forhånd har oppgitt rentesats overfor en forbruker uten å angi både nominell og effektiv rente etter § 46 a første ledd bokstav k og l, jf. annet ledd, skal den oppgitte renten i inntil tre år anses som effektiv rente, med mindre det er klart at forbrukeren ikke er villedet.

Vilkår som ikke er inntatt i kredittavtalen er ikke bindende for forbruker.

(6) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om krav til innholdet i kredittavtalen.

Ikke videreført.

Se likevel § 3-12 første ledd jf. § 3-22 første ledd om opplysninger som skal gis før avtaleinngåelsen, som igjen skal anses som en del av avtalen så langt opplysningene er relevante for en eller flere av de avtalte finansielle tjenestene.

Se videre § 3-22 sjette ledd.

§ 48 a Opplysningsplikt under kredittforholdet

(1) Ved avtale om kreditt i form av kassakreditt eller annen rammekreditt skal kredittgiveren med jevne mellomrom sende skriftlig kontoutskrift til kredittkunden som inneholder følgende opplysninger

Konsumeres av § 5-9 annet ledd og § 4-19.

• a) perioden som kontoutskriften dekker

Konsumeres av § 5-9 annet ledd og § 4-19 første ledd.

• b) størrelsen på benyttet kreditt og datoene for bruk av kreditt

Konsumeres av § 5-9 annet ledd og § 4-19 første ledd.

• c) forrige kontoutskrifts saldo og dato

Konsumeres av § 5-9 annet ledd og § 4-19 første ledd.

• d) ny saldo

Konsumeres av § 5-9 annet ledd og § 4-19 annet ledd.

• e) datoene for kredittkundens betalinger og størrelsen på disse

Konsumeres av § 5-9 annet ledd og § 4-19 fjerde ledd.

• f) benyttet nominell rente

Konsumeres av § 5-9 annet ledd og § 4-19 annet ledd.

• g) andre kredittkostnader som har påløpt

Konsumeres av § 5-9 annet ledd og § 4-19 annnet ledd.

• h) det minimumsbeløp som kredittkunden eventuelt er forpliktet til å betale.

Konsumeres av § 5-9 annet ledd og § 4-19.

(2) Ved andre kredittavtaler enn nevnt i første ledd kan kredittkunden vederlagsfritt og når som helst i kredittavtalens løpetid kreve å få tilsendt en nedbetalingsplan eller, dersom det er avtalt avdragsfrihet, en oversikt over tidspunkter og betingelser for betaling av renter og andre kredittkostnader.

Konsumeres av § 5-9 første ledd.

§ 48 b Overtrekk

(1) I tilfeller hvor det er en mulighet for å overtrekke en konto, skal rammeavtalen inneholde opplysninger som nevnt i § 46 a første ledd bokstav k. Kredittgiveren skal jevnlig gi disse opplysningene på papir eller annet varig medium.

Se § 4-19 annet ledd.

(2) Dersom det skjer vesentlig overtrekk på løpende saldo i en periode som overstiger en måned, skal forbrukeren straks underrettes på papir eller annet varig medium om overtrekket, overtrekkets størrelse, nominell rente og andre omkostninger som påløper som følge av overtrekket.

Reguleres som evt. mislighold av kontoavtale i § 4-22.

§ 49 Endring av kredittvilkårene

(1) Er partene enige om å endre kredittavtalen, gjelder §§ 46 a og 48 tilsvarende så langt de passer.

Se § 3-13.

(2) I kredittavtale med en forbruker kan ikke kredittgiveren forbeholde seg rett til ensidig å endre kredittvilkårene til skade for forbrukeren, med unntak av økning av rentesats, gebyrer og andre kredittkostnader. Forbeholdet skal angi betingelsene for at endring kan foretas. Endring av kredittvilkårene etter leddet her kan bare iverksettes etter varsel i samsvar med § 50 og dersom endringen er saklig begrunnet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om betingelsene for endring av kredittvilkårene til kredittkundens skade.

Avtalevilkår kan ikke lenger endres ensidig. Endringer kan avtales etter reglene i § 3-13 til § 3-15.

(3) Ved fastsetting av rentesats, gebyrer og andre kredittkostnader skal det ikke skje urimelig forskjellsbehandling mellom kredittgiverens kunder.

Konsumeres av § 3-1 tredje ledd femte punktum.

(4) Når ikke annet avtales, skal avtalt løpetid på annuitetslån beholdes når renten endres. Når kredittkunden er forbruker, skal kredittkunden være varslet etter § 50 før avtale om forlenget løpetid ved økning av rentesatsen kan inngås med kredittkunden.

Se § 5-11.

§ 50 Varsel om endring av kredittvilkårene

(1) Kredittgiveren skal gi skriftlig varsel til kredittkunden om ensidig endring av kredittvilkårene før endringen trer i kraft. Varslet skal opplyse om hva endringen går ut på, hva som er begrunnelsen for endringen, kundens rett til førtidig tilbakebetaling og hvilke kostnader som påløper ved dette, jf. § 53.

Avtalevilkår kan ikke lenger endres ensidig. Endringer kan avtales etter reglene i § 3-13 til § 3-15.

(2) Endres rentesatsen, gebyrer eller andre kredittkostnader, skal varslet inneholde opplysninger om nominell rente og effektiv rente. Effektiv rente skal beregnes etter forholdene når endringen settes i verk. Ved slik endring for avtale om nedbetalingslån, herunder annuitetslån, skal varslet dessuten inneholde opplysninger om hvilken betydning endringen vil få for lånets avdrags- og renteterminer (kredittprofilen) frem til siste avdrag.

Konsumeres av § 3-13 første ledd.

(3) Når kredittkunden er forbruker, kan endring av vilkårene etter § 49 annet ledd settes i verk tidligst seks uker etter at kredittgiveren har sendt skriftlig varsel til forbrukeren som bestemt i denne paragrafens annet ledd. Kortere frist kan benyttes når endring i rentesatsen skjer som en følge av at det er inntruffet en vesentlig endring i pengemarkedsrenten, obligasjonsrenten eller det generelle nivået for institusjonenes innlån.

Endring av vilkår til skade for kunden kan etter § 3-13 annet ledd tidligst settes i verk to måneder etter at kunden er varslet om tjenesteyterens endringsforslag.

(4) Tredje ledd gjelder ikke for kreditt hvor rentesatsen, gebyrer eller andre kredittkostnader bare kan reguleres på bestemte tidspunkter fastsatt i kredittavtalen. For slik kreditt skal kredittgiveren

Endring av vilkår til skade for kunden kan etter § 3-13 annet ledd tidligst settes i verk to måneder etter at kunden er varslet om tjenesteyterens endringsforslag.

• a) senest seks uker før reguleringstidspunktet gi forbrukeren skriftlig varsel med angivelse av rentesats, gebyrer og andre kostnader i samsvar med § 46 a første ledd bokstav k til o, som ville ha blitt krevd for tilsvarende kreditt regulert på varslingstidspunktet

Se ovenfor.

• b) senest 14 dager før reguleringstidspunktet gi forbrukeren skriftlig tilbud med slike opplysninger som nevnt i annet ledd og med opplysning om at renter for neste rentebindingsperiode vil være i samsvar med tilbudet, med mindre forbrukeren innen en frist som er fastsatt i tilbudet, og som ikke kan være kortere enn 14 dager fra tilbudet ble sendt, har varslet kredittgiveren om førtidig tilbakebetaling.

Se ovenfor.

(5) Partene kan fastsette i kredittavtalen at plikten til å varsle etter annet ledd, jf. første ledd, ikke gjelder for endringer i rentesats i tilfeller hvor endringen skjer som en følge av endring i en referansesats, den nye referansesatsen er gjort tilgjengelig for offentligheten på hensiktsmessig måte og opplysninger om den nye referansesatsen er tilgjengelig for kredittkunden hos kredittgiveren. I så fall skal skriftlige opplysninger om endringer i kredittkostnader og endringenes eventuelle betydning for avdrags- og renteterminer frem til siste avdrag bli gitt til kredittkunden med jevne mellomrom. Ved avtale om kreditt i form av rammekreditt skal opplysningene gis i kontoutskrift som nevnt i § 48 a.

Se § 3-15.

Tredje punktum konsumeres av § 5-9.

§ 51 Renter ved forsinket betaling

Ved forsinket betaling kan kredittgiveren kreve forsinkelsesrenter. I den utstrekning forsinkelsesrenter ikke er særskilt regulert i kredittavtalen, gjelder lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Når kredittkunden er forbruker, kan det ikke avtales vilkår som stiller kredittkunden dårligere enn det som følger av lov om renter ved forsinket betaling.

Se § 2-9 fjerde ledd.

Når det gjelder siste punktum vises det til merknaden til § 2-9.

§ 51 a Oppsigelse og sperring av tidsubegrenset kredittavtale

(1) En kredittkunde som er forbruker, kan vederlagsfritt og til enhver tid si opp en tidsubegrenset kredittavtale, med mindre partene har avtalt en oppsigelsesfrist som ikke kan overstige en måned.

Se § 5-13 første ledd.

(2) Kredittgiveren kan si opp en tidsubegrenset kredittavtale med en kredittkunde som er forbruker, dersom det er bestemt i avtalen. Oppsigelsen skal skje vederlagsfritt, skriftlig og med en frist på minst to måneder.

Se § 5-14 første ledd.

(3) Dersom det er bestemt i avtalen, kan kredittgiveren ved saklig grunn sperre kredittkundens rett til å utnytte en kredittmulighet i henhold til en tidsubegrenset kredittavtale. Kredittgiveren skal skriftlig opplyse kredittkunden om begrunnelsen for sperringen før denne får virkning eller, dersom slik forhåndsopplysning ikke er mulig, umiddelbart etter at sperringen har fått virkning.

Se § 5-15. Det presiseres nå at vilkårene for sperring fremgår av kredittavtalen og objektivt begrunnede hensyn tilsier at kredittmuligheten sperres.

(4) Bestemmelsene her begrenser ikke partenes rettigheter etter regler om ugyldighet og mislighold.

Er ikke nødvendig å videreføre som særskilt regulering, konsumeres av § 3-48 femte ledd.

§ 51 b Angrerett ved kredittavtaler

(1) Forbrukeren har rett til å gå fra kredittavtalen ved å gi melding til kredittgiveren innen 14 kalenderdager. Fristen løper fra den dag kredittavtalen er inngått, eller fra den dag forbrukeren mottar avtalevilkårene og opplysninger i samsvar med § 48, dersom dette er senere enn avtaletidspunktet. Dersom melding gis skriftlig, anses fristen overholdt om meldingen er avsendt innen fristens utløp.

Se § 3-41 første ledd jf. § 3-42.

(2) Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til å oppfylle kredittavtalen bort. Forbrukeren skal uten unødig opphold og senest 30 kalenderdager etter at melding nevnt i første ledd er gitt, tilbakebetale kredittbeløpet og betale nominelle renter, jf. § 48 annet ledd bokstav a, som har påløpt fra kredittmuligheten ble utnyttet til kredittbeløpet blir tilbakebetalt. Kredittgiveren kan ellers kun kreve kompensasjon for kostnader i forbindelse med kredittavtalen som kredittgiveren har betalt til offentlige myndigheter, og som kredittgiveren ikke kan kreve tilbake.

Se § 3-41 fjerde ledd og § 3-43.

(3) Ved bruk av angreretten er forbrukeren ikke lenger bundet av avtale om aksessorisk tjenesteytelse som ytes av kredittgiveren eller tredjeperson på grunnlag av avtale med kredittgiveren. Ved bruk av angrerett ved avtale om levering av vare eller tjenesteytelse gjelder angrerettloven§§ 27, 37 og 39 for bortfall av avtale om kreditt som helt eller delvis dekker kjøpesummen og som innvilges av selger eller tjenesteyter eller av tredjeperson etter avtale med selger eller tjenesteyter.

Se § 3-43 fjerde ledd med henvisning til § 3-44 og § 3-45.

(4) Angreretten etter denne bestemmelsen gjelder ikke for avtaler om fastrentekreditt hvor samlet kredittbeløp overstiger 700.000 kroner.

Er ikke videreført. For boliglån og boligkausjon foreslås det en betekningstid. Se § 3-40 jf. § 3-41 første ledd annet punktum.

§ 52 Førtidig forfall

(1) Kredittgiveren kan kreve at kreditten blir innfridd før forfallstiden dersom

Konsumeres av § 3-51 og § 3-52.

• a) kredittkunden vesentlig misligholder kredittavtalen

Se § 3-51 første ledd.

• b) det blir åpnet konkurs eller gjeldsforhandling etter konkurslovens regler hos kredittkunden

Se § 3-51 første ledd bokstav b.

• c) kredittkunden avgår ved døden uten at det innen rimelig frist foreligger eller etter varsel blir stilt betryggende sikkerhet for oppfyllelse

Se § 3-51 første ledd bokstav c.

• d) kredittkunden har stilt pant som sikkerhet for pengekravet, og vilkårene i panteloven § 1-9 eller sjøloven § 44 er oppfylt.

Se § 3-51 første ledd bokstav d.

(2) Dersom det ut fra kredittkundens handlemåte eller alvorlig svikt i kredittkundens betalingsevne er klart at kreditten vil bli vesentlig misligholdt, kan kredittgiveren kreve at det uten ugrunnet opphold stilles betryggende sikkerhet for kreditten eller rettidig betaling. Stilles ikke slik sikkerhet, kan kredittgiveren kreve kreditten innfridd ved påkrav. Bestemmelsen i dette leddet gjelder ikke for kreditt som allerede er betryggende sikret.

Se § 3-51 første ledd bokstav e.

(3) Krav etter denne paragrafen skal fremsettes skriftlig og være begrunnet. En kredittkunde som er forbruker, skal i kravet gis to ukers frist til å rette på forholdet.

Se § 3-51 femte ledd.

(4) Ved førtidig forfall etter denne paragrafen gjelder § 53 annet ledd og § 54 første ledd tilsvarende.

Se § 3-51 tredje ledd og § 3-52 annet ledd.

§ 53 Førtidig tilbakebetaling

(1) Kredittkunden har rett til å tilbakebetale kreditten helt eller delvis før avtalt forfallstid.

Se § 2-9 annet ledd annet punktum.

(2) Det skal betales kredittkostnader for den benyttede kredittid, regnet frem til og med betalingsdagen. Så langt det følger av avtalen, kan kredittgiveren i tillegg kreve gebyr, begrenset til dekning av kostnadene ved den førtidige tilbakebetalingen. Kredittgiveren kan ikke kreve slikt gebyr når kredittkunden er forbruker.

Se § 5-13 annet ledd med henvisning til §§ 2-9 og 2-10.

Annet ledd annet og tredje punktum er ikke videreført, se punkt 7.

§ 54 Førtidig tilbakebetaling av fastrentekreditt

(1) Ved førtidig tilbakebetaling av kreditt hvor rentesatsen, gebyrer og andre kostnader er bundet for hele kredittavtalens løpetid, eller hvor slikt vederlag bare kan reguleres på bestemte tidspunkter fastsatt i kredittavtalen, kan kredittgiveren kreve dekket tap av renter eller annet vederlag i bindingsperioden dersom kredittgiverens rettigheter følger av avtalen. Er kredittkunden forbruker, kan kredittgiveren bare kreve dekket slikt tap dersom samlet kredittbeløp overstiger 50.000 kroner, og forbrukeren har blitt gjort kjent med kredittgiverens rettigheter før avtalen ble inngått, jf. § 46 a første ledd bokstav s.

Se § 2-10 første ledd.

(2) Er kredittkunden forbruker, kan krav etter første ledd ikke overstige det rentebeløp som kredittkunden skulle ha betalt i tiden mellom betalingsdagen og avtalt forfallstidspunkt.

Se § 2-10 første ledd.

(3) Første ledd gjelder ikke når en kredittkunde som er forbruker, har varslet kredittgiveren om førtidig tilbakebetaling innen fristen angitt i tilbudet etter § 50 fjerde ledd bokstav b eller, dersom ingen frist er oppgitt, innen reguleringsdagen. Kredittkunden må i tilfelle foreta tilbakebetaling senest på reguleringsdagen eller fire uker etter dette tidspunktet. For tiden etter reguleringstidspunktet betales markedsrente.

Se § 2-10 første ledd.

(4) Dersom kredittgiveren etter avtalen kan kreve dekning av tap mv. som nevnt i første ledd, skal kredittkunden i tilsvarende utstrekning godskrives rentegevinst som kredittgiveren oppnår. Retten til godskriving av rentegevinst kan fravikes i avtalen selv om kredittkunden er forbruker. Forbrukeren må i så fall være gjort kjent med en slik fravikelse før avtalen ble inngått, jf. § 46 a første ledd bokstav s.

Se § 2-10 annet ledd.

(5) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om beregning av renter eller annet vederlag etter bestemmelsen her.

Se § 2-10 tredje ledd.

§ 54 a Avregning av gjeldsposter

(1) Forbrukeren kan ikke ved avtale med kredittgiveren før betalingen gi avkall på rett til å velge hvilket krav eller del av krav en betaling skal avregnes på.

Se § 2-9 tredje ledd.

(2) I tilfeller hvor kredittgiveren har flere forfalte terminer mot forbrukeren etter en kredittavtale og forbrukeren foretar delbetaling, anses betalingen for å være foretatt på de tidligst forfalte terminene, dersom forbrukeren ikke har gitt uttrykk for og det ikke går frem av sammenhengen hvilke terminer betalingen skal avregnes på.

Se § 2-9 tredje ledd, samt merknaden til § 2-9.

§ 54 b Forbrukerens innsigelser og krav mot annen kredittgiver enn selgeren

(1) Ved kjøp kan forbrukeren overfor annen kredittgiver enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som han kunne gjøre gjeldende mot selgeren, såfremt kreditten er gitt etter avtale mellom selgeren og kredittgiveren. Ved siden av reklamasjon overfor selgeren etter kjøpslovens regler må kredittgiveren i tilfelle underrettes så snart det er rimelig anledning til det.

Se § 2-7 første ledd.

(2) Har forbrukeren pengekrav som etter første ledd kan gjøres gjeldende mot kredittgiveren, er kredittgiverens ansvar begrenset til det beløpet han har mottatt av forbrukeren i anledning kjøpet.

Se § 2-7 annet ledd.

(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende ved tjenesteytelser.

Se § 2-7 første ledd.

(4) Reglene i paragrafen her gjelder ikke for forbrukerens innsigelser eller pengekrav mot en kredittgiver som har fått seg overført fordringen på forbrukeren.

Ikke videreført.

§ 55 Om kreditorskifte og om forbud mot bruk av visse dokumenter

(1) Ved overdragelse eller pantsetting av kredittgiverens fordring kan kredittkunden overfor erververen eller panthaveren gjøre gjeldende de samme innsigelser og motkrav som han eller hun kunne gjøre gjeldende overfor den opprinnelige kredittgiver, når annet ikke er fastsatt i lov.

Se § 2-14 første ledd.

(2) Kredittgiveren må ikke utstede eller motta veksel for en fordring mot en kredittkunde som er forbruker. Det samme gjelder annen skylderklæring som ved overdragelse eller pantsetting kan avskjære eller innskrenke forbrukerens rett til å gjøre gjeldende innsigelser eller motkrav på grunnlag av kredittavtalen.

Se § 2-14 annet ledd.

§ 56 Kontoinformasjon

Kontoutskrift skal sendes kredittkunden etter årets utgang.

Se § 5-9 jf. § 4-19.

§ 56 a Tilsyn

(1) Kongen bestemmer hvem som skal føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av lovens kapittel 3 blir overholdt.

Erstattes av reglene i § 3-55.

(2) Kredittgivere og kredittformidlere plikter på tilsynsmyndighetens forespørsel å gi de opplysninger som trengs for å gjennomføre tilsynet.

Erstattes av reglene i § 3-55.

(3) Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om at forhold i strid med bestemmelser gitt i og i medhold av lovens kapittel 3 skal opphøre. Tilsynsmyndigheten kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget. Tilsynsmyndigheten kan ilegge den som ikke etterkommer slikt pålegg, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt.

Erstattes av reglene i § 3-55.

(4) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om tilsynsarbeidet.

Erstattes av reglene i § 3-55 fjerde ledd.

§ 56 b Forskrifter om minste kontantinnsats

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om at minst 20 prosent av varens kontantpris skal betales kontant ved kjøp på kreditt i forbrukerforhold, såfremt varens kontantpris overstiger 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp og kreditten gis for mer enn 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden.

Konsumeres av § 5-6.

Kapittel 4 Kausjon

I. Innledende bestemmelser

§ 57 Virkeområde

(1) Dette kapitlet gjelder når en finansinstitusjon, en lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd, eller en kommune eller fylkeskommune er kreditor etter kausjon stilt for kreditt. Kapitlet gjelder også når en forbruker stiller kausjon gjennom et meglerforetak, jf. § 75 tredje ledd annet punktum.

Første punktum: Lovforslaget bygger på en annen systematikk enn gjeldende lov, slik at samtlige kapitler i lovforslaget vill kunne inneholde regler av betydning for kredittavtaler.

Se §§ 1-1 og 1-2. Reglene i lovforslaget kapittel 6 gjelder avtale hvor en part (kausjonisten) overfor kredittyteren påtar seg en betinget forpliktelse eller garanti i tilknytning til oppfyllelsen av en kredittavtale etter kapittel 5 eller leiefinansiering nevnt i § 5-23 annet ledd som er inngått med en tredjepart jf. § 1-7 annet ledd.

Annet punktum:

(2) Som kausjon regnes i dette kapitlet også pant stilt av en tredjeperson (realkausjon).

Konsumeres av definisjonen i § 1-7 annet ledd.

(3) Som forbruker regnes i dette kapitlet en fysisk person som kausjonerer for noen annens gjeld

• a) dersom kausjonens formål for kausjonisten ikke hovedsakelig er knyttet til kausjonistens næringsvirksomhet, eller

Se § 1-4 første ledd første punktum.

• b) kausjonen består i pant i formuesgode som ikke hovedsakelig er knyttet til kausjonistens næringsvirksomhet.

Se § 1-4 første ledd annet punktum.

§ 58 Overdragelse

Overdras kredittgiverens fordring på kausjonisten, gjelder bestemmelsene i dette kapitlet tilsvarende i forholdet mellom kausjonisten og den som fordringen blir overdratt til, når ikke annet er fastsatt i lov. Den som overdrar fordringen, skal varsle kausjonisten om overdragelsen.

Se § 2-13 første ledd.

§ 59 Opplysningsplikt før inngåelse av kausjonsavtale mv

(1) Før det blir inngått avtale om kausjon med en forbruker, skal institusjonen skriftlig opplyse kausjonisten

Se § 3-22 flg.

• a) om den alminnelige risiko som knytter seg til kausjonsansvar

Se § 3-36 første ledd bokstav b.

• b) om de kreditter kausjonen skal omfatte og det tidsrom kausjonsansvaret skal gjelde

Se § 3-36 første ledd bokstav a.

• c) om kausjonskravets størrelse eller det høyeste beløp som kausjonen skal sikre, og om kausjonisten i tillegg skal ha ansvar for renter og kostnader ved kredittkundens mislighold, jf. §§ 72 og 73

Se § 3-36 annet ledd.

• d) om pant eller annen sikkerhet som kredittkunden eller en tredjeperson har stilt eller forutsettes å stille for kredittgiverens fordring

Se § 3-36 første ledd bokstav a, for realkausjonisten se bokstav d.

• e) om det er forutsatt tegnet gjeldsforsikring og i tilfelle om vilkår som må være oppfylt for at gjeldsforsikring skal bli tegnet

Se § 3-36 første ledd bokstav c.

• f) om den verdien av pant og annen sikkerhet som kredittgiveren legger til grunn for kredittforholdet, og som i forhold til kausjonisten skal utnyttes før kausjonsansvaret

Se § 3-36 første ledd bokstav a.

• g) om kausjonen skal omfatte eldre gjeld og i tilfelle om gjelden er misligholdt

Se § 3-36 første ledd bokstav e.

• h) om andre forhold som kausjonisten i samsvar med redelighet og god tro har krav på å bli opplyst om.

Se § 3-27 bokstav a.

(2) Så snart som mulig skal kredittgiveren gi kausjonisten en kopi av kredittavtalen eller på annen måte gjøre den tilgjengelig for kausjonisten.

Se § 3-36 første ledd bokstav a.

§ 60 Plikt til å frarå

(1) Dersom kredittgiveren frarår en forbruker å oppta kreditten, jf. § 47, skal kredittgiveren før kausjonsavtalen inngås eller kreditten utbetales underrette kausjonisten om dette skriftlig. Forsømmer kredittgiveren dette, kan kausjonistens ansvar nedsettes for så vidt lemping finnes rimelig. Det samme gjelder dersom kredittgiveren burde ha frarådet forbrukeren å oppta kreditten.

Konsumeres av reglene i § 6-1 med videre henvisning.

(2) Dersom kredittgiver før kausjonsavtale inngås med en forbruker må anta at økonomisk evne eller andre forhold på kausjonistens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å stille kausjon, skal kredittgiver skriftlig underrette kausjonisten om dette. Underretningen skal så vidt mulig også gis muntlig. Dersom kausjonisten inngår kausjonsavtale på tross av frarådingen, skal han ved signatur bekrefte at han er kjent med at kredittgiveren skriftlig og muntlig har frarådet ham å stille kausjon. Første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Konsumeres av § 6-1 fjerde ledd.

§ 61 Kausjonsavtalen

(1) Kausjonsavtalen må for å være bindende være inngått skriftlig og inneholde opplysninger om kausjonsbeløpets størrelse eller det høyeste beløp kausjonen skal sikre. § 8 annet ledd gjelder ikke for en kausjonsavtale med en forbruker.

Konsumeres av reglene i § 3-9 jf. § 3-12.

(2) Kausjonsavtalen skal inneholde opplysninger som nevnt i § 59 første ledd bokstav c, d, g og h. En kausjonsavtale med en forbruker skal dessuten inneholde opplysninger som nevnt i § 59 første ledd bokstav b, e og f og opplysninger om utenrettslige tvisteløsningsordninger. Opplysninger som nevnt i § 59 første ledd som institusjonen har gitt før kausjonsavtalen ble inngått, skal i alle tilfeller regnes som en del av kausjonsavtalen.

Konsumeres av reglene i § 3-9 jf. § 3-12.

(3) Et vilkår som ikke er tatt inn i kausjonsavtalen, er ikke bindende for kausjonisten med mindre institusjonen godtgjør at vilkåret er uttrykkelig vedtatt av kausjonisten.

Konsumeres av reglene i § 3-9 tredje ledd jf. §3-12.

(4) Institusjonen skal gi kausjonisten et eksemplar av kausjonsavtalen eller på annen måte gjøre avtalen tilgjengelig for kausjonisten.

Se § 3-9 fjerde ledd.

II Kausjonsforholdet

§ 62. Varslingsplikt ved manglende sikkerhetsstillelse m.v.

(1) Institusjonen plikter uten ugrunnet opphold å varsle kausjonisten skriftlig

Se § 6-2 første ledd.

• a) dersom pant eller annen sikkerhet ikke er blitt stilt som forutsatt da kausjonsavtalen ble inngått, eller senere er falt bort

Se § 6-2 første ledd.

• b) dersom gjeldsforsikring ikke er blitt stilt som forutsatt da kausjonsavtalen ble inngått.

Se § 6-2 første ledd.

(2) Hvis gjeldsforsikring er stilt som forutsatt, men det senere inntrer forhold som kan føre til at dekningen under forsikringen faller bort eller blir vesentlig endret, skal institusjonen varsle kausjonisten i god tid før dekningen endres.

Se § 6-2 annet ledd.

§ 63 Varslingsplikt ved mislighold, betalingsutsettelse mv

(1) Institusjonen skal varsle kausjonisten skriftlig om mislighold fra kredittkundens side senest tre måneder etter at misligholdet inntraff. Varsel til kausjonisten kan likevel unnlates for forbigående mislighold. Som forbigående mislighold regnes mislighold som ikke overstiger to måneder, og som heller ikke sett i sammenheng med tilsvarende tidligere mislighold gir grunn til å frykte for svikt i kredittkundens betalingsevne.

Se § 6-3 første ledd.

(2) Etter at institusjonen har varslet kausjonisten om mislighold, skal institusjonen holde kausjonisten informert om den videre utviklingen i kredittforholdet. Dersom kausjonisten har grunn til å tro at kredittforholdet er brakt i orden etter et varslet mislighold, gjelder ny varslingsplikt etter første ledd ved mislighold av en senere termin.

Se § 6-3 annet ledd.

(3) Institusjonen plikter uten ugrunnet opphold å varsle kausjonisten skriftlig hver gang det avtales utsettelse med betaling av avdrag eller renter utover tre måneder.

Se § 6-3 tredje ledd.

(4) Blir institusjonen kjent med at kredittkunden er død, at det er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs i kredittkundens bo, eller at kredittkunden har fremsatt søknad om gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven for namsmannen, skal kausjonisten varsles uten ugrunnet opphold.

Se § 6-3 fjerde ledd.

§ 64 Opplysningsplikt etter kausjonistens forespørsel

Kausjonisten kan på ethvert tidspunkt kreve at institusjonen opplyser om

Se § 6-4 første ledd.

• a) hvilket aktuelt beløp kausjonisten hefter for

Se § 6-4 første ledd bokstav a.

• b) hvilken rente og hvilke gebyrer som gjelder i kredittforholdet

• Se § 6-4 første ledd bokstav b.

• c) resultatet av eventuelle undersøkelser som kredittgiveren har foretatt av kredittkundens evne til å oppfylle forpliktelsene etter kredittavtalen, eller av verdien av de sikkerheter som er stilt for kredittgivers fordring og som skal utnyttes før kausjonsansvaret.

Se § 6-4 første ledd bokstav c.

§ 65 Endring av kausjonskravet og innsigelser om hovedforholdet

(1) Institusjonen kan ikke forbeholde seg rett til ensidig å endre vilkårene i kausjonsavtalen til skade for kausjonisten.

Konsumeres av §§ 3-13 og 3-14.

(2) Ved endring av kausjonsavtalen til kausjonistens skade gjelder §§ 59 og 61 tilsvarende så langt de passer.

Konsumeres av §§ 3-13 og 3-14.

(3) Endring av kredittavtalen til kausjonistens skade har ingen virkning for kausjonisten. Samtykker kausjonisten i endringen, gjelder annet ledd tilsvarende. Bestemmelsen i leddet her gjelder ikke for økning av rentesats, gebyrer og andre kostnader når institusjonen i forhold til kredittkunden har rett til ensidig å foreta endringen, jf. § 49 annet ledd.

Se § 6-5 annet ledd.

(4) Vilkår i en kausjonsavtale med en forbruker om at kausjonisten skal være avskåret fra å gjøre gjeldende innsigelser eller motkrav i hovedforholdet, er ugyldig når ikke annet følger av lov.

Se § 2-8.

§ 66 Frigivelse av sikkerhet mv

(1) Uten uttrykkelig samtykke fra kausjonisten har institusjonen ikke rett til å frigi pant eller annen sikkerhet som var stilt eller forutsatt stilt da kausjonsavtalen ble inngått. Dette gjelder ikke når det stilles annen sikkerhet som er minst like god for kausjonisten som den sikkerheten som frigis, eller frigivelsen ikke har betydning eller bare har meget begrenset betydning for kausjonistens stilling. Samtykke etter første punktum kan bare gis i tilknytning til en nær forestående frigivelse av en bestemt angitt sikkerhet.

Se § 6-6 første og annet ledd

Nytt er kravet om at samtykke fra en forbruker skal være skriftlig og signert. § 3-9 tredje ledd gjelder tilsvarende for kausjonistens samtykke.

(2) Hvis pant eller annen sikkerhet frigis i strid med bestemmelsene i første ledd, er kausjonisten ikke lenger bundet av kausjonsavtalen.

Se § 6-6 tredje ledd.

(3) Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom pant eller annen sikkerhet ikke blir stilt i samsvar med det som var forutsatt da avtalen ble inngått. I kausjonsavtalen kan institusjonen likevel ta særskilt og uttrykkelig forbehold om at en bestemt sikkerhet ikke blir stilt som forutsatt ved kausjonsavtalens inngåelse.

Se § 6-6 fjerde ledd.

§ 67 Reduksjon og bortfall av kausjonsansvar

(1) Ved kredittkundens betaling av renter, avdrag eller andre forpliktelser til kredittgiveren reduseres kausjonsansvaret i det omfang kausjonen omfatter slike forpliktelser.

Se § 6-7 første ledd.

(2) Kausjonsansvaret reduseres dessuten, uten hensyn til kredittkundens betaling, som om kreditten var blitt nedbetalt i samsvar med kredittavtalen. Dersom kredittgiveren har gitt betalingsutsettelse, reduseres kausjonsansvaret når det er gått seks måneder etter opprinnelig betalingstid, med mindre kausjonisten uttrykkelig har samtykket i den utvidelsen av kausjonsansvaret som utsettelsen innebærer.

Se § 6-7 annet ledd.

(3) Kausjonsansvaret reduseres ikke i den utstrekning kredittgiveren godtgjør at varsel om mislighold er sendt i samsvar med reglene i § 63 første ledd. Er varsel sendt senere enn det som følger av § 63 første ledd, reduseres ansvaret for terminer som forfalt tidligere enn tre måneder før varslet ble sendt.

Se § 6-7 tredje ledd.

(4) Ansvarstiden for kausjonen er begrenset til ti år fra kausjonsavtalen ble inngått. For kassakreditt og lignende rammekreditt samt kreditt uten fastsatt tilbakebetalingstidspunkt, er ansvarstiden begrenset til fem år. Hvis kredittkunden før utløpet av ansvarstiden har misligholdt sin betalingsforpliktelse, bortfaller ikke kausjonsansvaret dersom varsel om mislighold er sendt i samsvar med reglene i § 63 første ledd. Begrensningene i leddet her gjelder ikke for pant stilt av tredjeperson (realkausjon).

Se § 6-7 fjerde og femte ledd.

III Kausjonistens ansvar

§ 68 Gjeldsforsikring

(1) Hvis det er tegnet gjeldsforsikring for kreditten og forsikringstilfellet inntrer, reduseres kausjonsansvaret i samme utstrekning som om kredittkunden selv hadde foretatt betalingen.

Se § 6-8 første ledd.

(2) Det kan ikke kreves regress mot kausjonisten for utbetaling av gjeldsforsikring.

Se § 6-8 annet ledd.

§ 69 Frigjøringstid

(1) Hvis kredittkunden har misligholdt kredittavtalen i ikke uvesentlig grad eller det må antas at slikt mislighold vil inntre, har kausjonisten rett til å innfri kausjonsansvaret helt eller delvis. Kausjonisten skal i tilfelle varsle kredittgiveren og kredittkunden om når betaling vil finne sted.

Se § 6-9 første ledd.

(2) Varsel etter første ledd kan unnlates når kredittgiveren har tatt rettslige skritt mot kredittkunden etter § 71 eller har varslet kausjonisten om at slike skritt vil bli tatt. Det samme gjelder når kredittkunden har innledet gjeldsforhandlinger, har fremsatt søknad om gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven for namsmannen, eller det er åpnet konkurs i kredittkundens bo.

Se § 6-9 annet ledd.

§ 70 Virkningen av at kausjonisten innfrir mv

(1) Ved innfrielse av kausjonsansvaret etter § 69 trer kausjonisten etter alminnelige regler inn i kredittavtalen og de sikkerhetene som er stilt for kredittgiverens fordring.

Se § 6-9 tredje ledd.

(2) Institusjonen kan hindre at kausjonisten trer inn i kredittavtalen ved å frita kausjonisten for kausjonsansvaret i samme utstrekning som innfrielsen ville ha fritatt kausjonisten for videre ansvar.

Se § 6-9 fjerde ledd.

§ 71 Kausjonens forfall mv

(1) Institusjonen kan ikke rette krav mot kausjonisten før det er tatt rettslige skritt mot kredittkunden for å få tvangsgrunnlag.

Se § 6-10 første ledd

(2) Har institusjonen tvangsgrunnlag for utlegg, kan krav rettes mot kausjonisten når det er begjært utlegg mot kredittkunden.

Se § 6-10 annet ledd.

(3) Har kredittkunden stilt pant for gjelden, kan krav rettes mot kausjonisten først når det er gått tre måneder etter at institusjonen har begjært tvangsdekning i pantet etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Se § 6-10 tredje ledd.

(4) Åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos kredittkunden, kan krav rettes mot kausjonisten når gjeldsforhandlingsperioden i henhold til gjeldsordningsloven§ 3-4, jf. § 5-1, er utløpt. Har kredittkunden stilt pant for gjelden som vil gi kredittgiveren full dekning, gjelder likevel bestemmelsen i tredje ledd.

Se § 6-10 fjerde ledd.

(5) Blir kredittkundens bo tatt under konkursbehandling, eller blir det åpnet gjeldsforhandling etter konkursloven, kan institusjonen straks rette krav mot kausjonisten. Bestemmelsen i fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Se § 6-10 femte ledd.

(6) Når vilkårene i første til femte ledd er oppfylt, kan institusjonen sende skriftlig påkrav til kausjonisten. Kausjonsansvaret forfaller til betaling 14 dager etter at påkravet er kommet frem.

Se § 6-10 sjette ledd.

(7) Forfallsreglene i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant§ 1-9 og i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)§ 44 gjelder ikke i forhold til realkausjon som omfattes av kapitlet her.

Se § 6-10 sjuende ledd.

§ 72 Renter ved forsinket betaling

(1) Når institusjonen har varslet kausjonisten om kredittkundens mislighold i samsvar med reglene i § 63 første ledd, kan institusjonen kreve kausjonisten for renter for tiden etter at det varslede misligholdet inntrådte, beregnet etter den rentesatsen som ville ha vært gjeldende i hovedforholdet om kreditten ikke var misligholdt. Er varsel sendt senere enn det som følger av § 63 første ledd, kan institusjonen kreve renter som nevnt for terminer som er forfalt senere enn tre måneder før varslet ble sendt.

Se § 6-11 første ledd.

(2) Kausjonisten svarer ikke for særlige forsinkelsesrenter som følger av kredittkundens mislighold. Når kausjonsansvaret er forfalt, er kausjonisten ansvarlig for forsinkelsesrenter etter alminnelige regler.

Se § 6-11 annet ledd.

§ 73 Inndrivingskostnader mv

(1) Kausjonisten svarer bare for rettsgebyr og vanlige inndrivingskostnader som er påløpt ved rettslige skritt som nevnt i § 71, dersom kausjonisten er varslet om inndrivingen på forhånd.

Se § 6-12 første ledd.

(2) Andre kostnader ved institusjonens inndriving av kravet mot kredittkunden enn nevnt i første ledd svarer kausjonisten for bare dersom kausjonisten har samtykket i at de påløper. Slikt samtykke kan ikke gis før kausjonisten er blitt varslet av institusjonen om kredittkundens mislighold.

Se § 6-12 annet ledd.

(3) Kausjonisten er ansvarlig for kostnader ved inndriving av kausjonskravet etter alminnelige regler.

Se § 6-12 tredje ledd.

§ 74 Kausjonistens krav mot kredittkunden

(1) Dersom vilkårene i § 52 første ledd er oppfylt, eller det ut fra kredittkundens handlemåte eller alvorlig svikt i kredittkundens betalingsevne er klart at kreditten vil bli vesentlig misligholdt, kan kausjonisten kreve betaling av kredittkunden i det omfang kausjonisten har ansvar overfor kredittgiveren.

Se § 6-13 første ledd.

(2) Dersom kredittkunden betaler renter, avdrag eller andre forpliktelser til kredittgiveren etter at kausjonisten har krevd kredittkunden for betaling, reduseres kausjonistens krav i samme omfang som kausjonsansvaret, jf. § 67 første ledd, når ikke annet er avtalt mellom kausjonisten og kredittkunden. Kredittkundens ansvar for kostnader påført kausjonisten ved inndriving av kravet faller likevel ikke bort.

Se § 6-13 annet ledd.

(3) Kredittkundens betaling til kredittgiveren etter at kausjonisten har innfridd overfor kredittgiveren etter § 69 og krevd kredittkunden for betaling, har ingen virkning for kredittkundens ansvar overfor kausjonisten.

Se § 6-13 tredje ledd.

Kapittel 5 Finansmegleroppdrag mv

I Alminnelige regler

§ 75 Virkeområde

(1) Dette kapitlet gjelder når meglerforetak utfører megleroppdrag som helt eller delvis er knyttet til

Se lovforslaget § 1-1 til § 1-2. Reglene om finansoppdrag følger lovforslagets alminnelige virkeområde. For tjenester omfattet av verdipapirhandelloven gjelder likevel ikke § 3-1 annet til femte ledd (jf. sjette ledd) og det er gitt særskilte unntak for finansoppdrag som gjelder slike tjenester i § 3-56 første ledd.

• a) avtaler om innskudd, jf. §§ 9 og 10

• b) avtaler om kreditt, jf. § 44

• c) avtaler om kausjon, jf. § 57.

(2) Kapitlet gjelder tilsvarende når en annen institusjon nevnt i § 1 opptrer som megler av finansielle tjenester.

Reglene gjelder for virksomhet som formidler finansielle tjenester omfattet av lovens virkeområde etter § 1-1 til § 1-2.

(3) For innskudds-, kreditt- og garantiavtaler med en finansinstitusjon eller lignende institusjon gjelder dessuten reglene for henholdsvis innskudd i kapittel 2 og kredittavtaler og garantiavtaler i kapittel 3. Dersom en forbruker stiller kausjon for en kredittavtale, gjelder reglene i kapittel 4 uten hensyn til om kredittgiveren er en finansinstitusjon eller en lignende institusjon, dersom kausjonsavtalen inngås gjennom et meglerforetak.

Annet punktum er videreført i § 6-14.

(4) Kongen kan gi forskrift med bestemmelser om gjennomføring, utfylling og avgrensning av reglene i dette kapitlet.

Se § 1-1 annet ledd.

§ 76 God meglerskikk Omsorgsplikt

(1) Meglerforetaket skal utføre oppdraget i samsvar med god meglerskikk.

Se § 3-57.

(2) Meglerforetaket skal på betryggende måte ivareta partenes interesser. Kjenner meglerforetaket til forhold ved en part eller det avtaleforhold som oppdraget gjelder, og som må antas å være av betydning for en av partene ved vurderingen av om avtale skal inngås, skal foretaket gjøre partene oppmerksom på forholdet før avtale inngås.

Se § 3-57 og § 3-58 tredje ledd bokstav a.

§ 77 Uavhengighet

Dersom meglerforetakets interesser, oppdragets art eller andre grunner er egnet til å skape tvil om meglerforetakets upartiskhet, skal partene straks få skriftlig opplysning om dette. Like med meglerforetakets interesser anses interesser til

Se nye krav uavhengighet i § 3-57.

Opplysningsplikten videreføres i § 3-22 jf. § 3-24 bokstav f.

• a) annet foretak i samme konsern som meglerforetaket

Se § 3-57 bokstav a.

• b) ansatte meglere og rådgivere, ledende ansatte eller tillitsvalgte i foretaket

Se § 3-57 bokstav b.

• c) nærstående til meglerforetaket eller til en som er nevnt i leddet her.

Se § 3-57 bokstav c.

§ 78 Meglerforetakets vederlagskrav

(1) Meglerforetaket skal så snart som mulig og før avtalen om megleroppdraget inngås, skriftlig opplyse om det vederlag det vil kreve for oppdraget, og hvem som skal betale dette. Dersom forbrukeren skal betale og meglerforetakets oppdrag helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 75 første ledd bokstav b, er meglerforetakets vederlagskrav betinget av at vederlag er avtalt skriftlig mellom meglerforetaket og forbrukeren. Meglerforetaket skal opplyse kredittgiveren om slikt vederlag.

Første punktum videreføres i § 3-22 jf. § 3-28 bokstav a og § 3-38 bokstav e.

(2) Når det foreligger forhold som nevnt i § 77, kan meglerforetaket kreve vederlag bare dersom den som vil bli krevd for vederlaget, er kjent med forholdet og uttrykkelig har samtykket i å betale.

Videreføres for forbrukeravtaler hvor opplysningene skal inngå i skriftlig avtale som undertegnes av forbrukeren etter § 3-9 tredje ledd bokstav a.

(3) Vederlagskravet kan ellers settes ned eller falle bort dersom meglerforetaket ikke har oppfylt sine øvrige plikter overfor vedkommende part.

Er ikke foreslått videreført av lovtekniske hensyn, se likevel § 3-46 femte ledd.

§ 79 Klientkonto

Klientmidler skal straks plasseres på klientkonto i bank atskilt fra meglerforetakets egne midler. Meglerforetaket skal opplyse banken om at midlene på kontoen tilhører klienter.

Se § 3-58 tredje ledd med videre henvisninger til forsikringsformidlingsloven § 5-1.

§ 80 Meglerforetakets ansvar

Kunden kan kreve erstatning av meglerforetaket for tap som følge av feil eller forsømmelse fra foretakets side.

Se § 3-46 første punktum og § 3-50 første ledd – hvor det avgjørende er om det foreligger pliktbrudd etter § 3-1 og ikke om kunden er oppdragsgiver. Meglervirksomhet kan dessuten etter omstendighetene omfattes også av ordlyden i § 3-52 annet ledd, uten at det gir kunden noe ytterligere vern at tap kan kreves erstattet etter både første og andre ledd.

II Megling av kreditt

§ 81 Opplysningsplikt om kredittforholdet

(1) Meglerforetaket skal i reklame og skriftlig kommunikasjon med kunden forsikre seg om at kunden er kjent med omfanget av foretakets kompetanse, herunder at foretaket opptrer som megler, der oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 75 første ledd bokstav b.

Foreslås videreført i forskrift med hjemmel i § 3-3 tredje ledd for finansoppdrag generelt.

(2) Før en avtale om kreditt inngås, skal meglerforetaket, så langt bestemmelsene passer, skriftlig gi en kredittgiver som er forbruker, opplysninger som bestemt i § 15 og en kredittkunde som er forbruker, opplysninger som bestemt i § 46 a.

Se § 3-58 annet ledd bokstav c jf. § 3-22.

Oppdragsforetaket skal nå generelt etter – innenfor rammen av oppdraget – sørge for tjenesteleverandørens plikter blir oppfylt overfor kunden, her under ved å gi kunden de opplysninger som er relevante for den aktuelle avtalen før avtaleinngåelsen. Lovforslaget skal forstås slik at denne plikten nå bare gjelder så langt dette ikke er gjort av en annen tjenesteyter ikke har allerede har oppfylt plikten.

(3) Overfor en kredittkunde som vil bli belastet med eventuell garantiprovisjon, skal meglerforetaket også oppgi den effektive renten inklusive garantikostnader som vil påløpe.

Se § 3-58 annet ledd bokstav a som gir plikt til å oppgi opplysninger til kredittyter som skal inngå i beregning av effektiv rente, mens en opplysningsplikt overfor kunden fremkommer gjennom oppdragsforetakets plikter i § 3-58 annet ledd bokstav c jf. § 3-22. Innenfor rammen av oppdraget – skal sørge for tjenesteleverandørens plikter.

§ 82 Avtalen

(1) En avtale om kreditt skal meglerforetaket opprette skriftlig. Avtalen skal inneholde partenes navn og adresser.

Plikt overfor kunden fremkommer gjennom at oppdragsforetaket etter § 3-58 annet ledd bokstav c, skal sørge for tjenesteleverandørens plikter blir oppfylt overfor kunden, herunder sørge for at avtalen blir inngått i samsvar med § 3-9 og § 3-12. Lovforslaget skal forstås slik at dette bare gjelder så langt plikten ikke allerede er oppfylt av tjenesteyter.

(2) Reglene i § 48 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Plikt overfor kunden fremkommer gjennom at oppdragsforetaket etter § 3-58 annet ledd bokstav c, skal sørge for tjenesteleverandørens plikter blir oppfylt overfor kunden, herunder sørge for at avtalen blir inngått i samsvar med § 3-9, samt krav til avtalens innhold etter § 3-12 og § 3-22. Lovforslaget skal forstås slik at dette bare gjelder så langt plikten ikke allerede er oppfylt av tjenesteleverandøren.

(3) Avtalen skal utleveres til begge parter eller på annen måte gjøres tilgjengelig for dem.

Se merknaden til første og andre ledd.

§ 83 Særregler når kredittkunden eller kredittgiveren er finansinstitusjon eller lignende institusjon

(1) Innenfor rammen av meglerforetakets oppdrag skal foretaket sørge for at institusjonens plikter overfor den annen part blir oppfylt. Hvis pliktene misligholdes, kan den annen part gjøre eventuelle sanksjoner gjeldende mot vedkommende institusjon uten hensyn til om det må anses for å falle inn under meglerforetakets oppdrag for vedkommende institusjon å sørge for oppfyllelse av pliktene.

Se § 3-58 annet ledd bokstav c og § 3-46 jf. også § 3-49 annet ledd. Kunden vil kunne reise krav direkte mot meglerforetaket for brudd på meglerforetakets plikter. Meglerforetakets plikter kan ikke fravikes i avtale mellom meglerforetak og tjenesteleverandør til skade for kunden.

(2) Dersom den annen part vil bli belastet med eventuelle garantikostnader, skal institusjonen før avtale inngås, også oppgi rente som inkluderer slike kostnader.

Se § 3-58 annet ledd bokstav a som gir nå også plikt for meglerforetaket til å oppgi opplysninger til kredittyter som skal inngå i beregning av effektiv rente, mens en opplysningsplikt overfor kunden fremkommer gjennom at oppdragsforetaket skal nå generelt etter § 3-58 annet ledd bokstav c skal sørge for tjenesteyterens plikter blir oppfylt overfor kunden, her under gi kunden de opplysninger som relevante for den aktuelle avtalen før avtaleinngåelsen. Lovforslaget skal forstås slik at denne opplysningsplikten overfor kunden nå bare gjelder så langt tjenesteyteren ikke har allerede har oppfylt plikten jf. § 3-22 og § 3-34 bokstav f. Sistnevnte gir dessuten tjenesteyteren selvstendig opplysningsplikt så langt disse ikke er oppfylt av meglerforetaket.

(3) Når kredittkunden eller kredittgiveren er en finansinstitusjon eller en lignende institusjon, gjelder ikke §§ 81 og 82.

Erstattes av nye regler om markedsføring i § 3-3. Avtalene som gjeldende rett refererer til er for øvrig regulert i lovforslaget kapittel 4, ide slike avtaler anses som innskudd fra kundens ståsted.

§ 84 Garanti mv knyttet til kredittforholdet

(1) Dersom det til kredittforholdet knyttes kausjon, garanti e.l., skal meglerforetaket før avtalene inngås gi partene i kredittforholdet skriftlige opplysninger om dette.

En opplysningsplikt overfor kunden fremkommer gjennom at oppdragsforetaket etter § 3-58 annet ledd bokstav c skal sørge for at tjenesteyterens plikter blir oppfylt overfor kunden, her under gi kunden de opplysninger som relevante for den aktuelle avtalen før avtaleinngåelsen. Lovforslaget skal forstås slik at denne opplysningsplikten overfor kunden nå bare gjelder så langt tjenesteyteren ikke har allerede har oppfylt plikten jf. § 3-22 og § 3-36. Sistnevnte gir dessuten tjenesteleverandøren selvstendig opplysningsplikt så langt disse ikke er oppfylt av meglerforetaket.

For kausjon som stilles gjennom meglerforetak se § 6-14 fjerde ledd jf. § 3-58 annet ledd bokstav c.

(2) Meglerforetaket skal i nødvendig utstrekning legge forholdene til rette for at kredittgiveren før avtalene inngås, kan vurdere garantiens dekningsområde. Herunder skal meglerforetaket særskilt opplyse om det er vesentlige begrensninger i dekningen i forhold til det som kredittgiveren med rimelighet kan vente er dekket under garantien.

Bestemmelsen foreslås ikke videreført i nåværende form. § 3-58 annet ledd bokstav a vil omfatte både kredittavtaler etter kapittel 5 og kausjonsavtaler etter kapittel 6 i lovforslaget.

(3) Dersom en forbruker stiller kausjon i kredittforholdet, og kredittgiveren ikke er en finansinstitusjon eller en lignende institusjon, skal meglerforetaket sørge for at pliktene etter § 59 blir oppfylt.

Se § 6-14.

(4) Meglerforetaket skal sørge for at avtale om garanti for kreditt opprettes skriftlig og har et slikt innhold som loven krever. Garantiavtalen skal være tilgjengelig for partene i kredittforholdet.

Se § 6-14.

Kapittel 6 Agent- og rådgivningsoppdrag

I. Alminnelige regler

§ 85 Virkeområde

(1) Bestemmelsene i §§ 86 til 88 gjelder for finansagenters oppdrag når oppdraget helt eller delvis er knyttet til

Se lovforslaget § 1-1 til § 1-2. Reglene om finansoppdrag følger lovforslagets alminnelige virkeområde.

• a) avtaler om innskudd, jf. §§ 9 og 10

• b) avtaler om kreditt, jf. § 44

• c) avtaler om kausjon, jf. § 57

(2) Bestemmelsene i §§ 89, 89 a og 90 gjelder for finansrådgiveres oppdrag når oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler som nevnt i første ledd.

(3) Bestemmelsene gjelder tilsvarende når en annen institusjon som nevnt i § 1 første ledd opptrer som agent for slik institusjon eller som uavhengig rådgiver.

Se definisjonene i § 1-3 tredje ledd og § 1-4 tredje ledd.

(4) Kongen kan gi forskrift med bestemmelser om gjennomføring, utfylling og avgrensning av reglene i dette kapitlet.

Se § 1-2 annet ledd.

II. Finansagenter

§ 86 Opplysningsplikt

Agenten skal i reklame og skriftlig kommunikasjon med kunden forsikre seg om at kunden er kjent med omfanget av agentens kompetanse, herunder særlig hvilke institusjoner representasjonsforholdet omfatter.

Foreslås videreført i forskrift med hjemmel i § 3-3 tredje ledd for finansoppdrag generelt.

§ 87 Institusjonens plikter

(1) Agenten skal innenfor rammen av det oppdrag institusjonen har gitt, se til at institusjonens plikter overfor kunden blir oppfylt.

Se § 3-58 annet ledd bokstav c jf. § 3-22. Oppdragsforetaket skal nå generelt sørge for at tjenesteyterens plikter blir oppfylt overfor kunden, her under gi kunden de opplysninger som relevante for den aktuelle avtalen før avtaleinngåelsen. Lovforslaget skal forstås slik at denne plikten nå bare gjelder så langt tjenesteyteren ikke har allerede har oppfylt plikten.

(2) Dersom institusjonens plikter overfor kunden misligholdes, kan kunden gjøre eventuelle misligholdssanksjoner gjeldende mot vedkommende institusjon, selv om det må anses for å ha falt inn under agentens oppdrag å sørge for oppfyllelse av plikten.

Agentvirksomhet konsumeres av § 3-46 første punktum og § 3-49 første ledd hvor det avgjørende er om det foreligger pliktbrudd § 3-1 og ikke om kunden er oppdragsgiver.

§ 88 Agentens vederlagskrav

Agenten kan ikke i den avtalen som sluttes, kreve vederlag fra andre enn den institusjonen agenten representerer.

§ 3-58 første ledd første punktum.

III. Finansrådgivere

§ 89 Rådgiverens oppdrag

(1) Rådgiveren plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta klientens interesser uten tanke på utenforliggende hensyn.

Finansrådgiver er ikke foreslått videreført som en særskilt kategori virksomhet. I likhet med gjeldede rett kan også tjenesteytere generelt, herunder finansagenter og finansmeglere, yte finansiell rådgivning som tjeneste. Det foreslås imidlertid nye regler om råd som gis en kunde i § 3-1 tredje ledd og opplysningsplikt etter § 3-38, samt særskilte krav til uavhengig rådgivning i § 3-58 første ledd.

(2) Rådgiveren må ikke påta seg et oppdrag dersom rådgiverens personlige eller økonomiske interesse kan komme i konflikt med klientens interesse eller på annen måtte ha innflytelse på dennes stilling som rådgiver.

Se § 3-58 første ledd annet punktum.

§ 89 a Opplysningsplikt

Før rådgiveren påtar seg et oppdrag, og i reklame og skriftlig kommunikasjon med kunden, skal rådgiveren forsikre seg om at kunden kjenner til omfanget av rådgiverens kompetanse, herunder at rådgiveren opptrer som rådgiver, der oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 85 annet ledd, jf. første ledd bokstav b.

Foreslås videreført i forskrift med hjemmel i § 3-3 tredje ledd for finansoppdrag generelt, se også § 3-38.

§ 90 Rådgiverens vederlagskrav

(1) Rådgiveren kan ikke kreve vederlag fra andre enn den klienten som har gitt oppdraget. Dersom klienten er forbruker, er vederlagskravet betinget av at vederlag er avtalt skriftlig mellom rådgiveren og klienten.

Videreføres for uavhengig rådgivningsvirksomhet i § 3-58 annet første ledd annet punktum, samt § 3-9 annet ledd bokstav c jf. § 3-12 første ledd og § 3-22 jf. § 3-28 bokstav a.

(2) Dersom klienten er forbruker og rådgiverens oppdrag helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. § 85 annet ledd og første ledd bokstav b, skal rådgiveren opplyse kredittgiveren om vederlag som nevnt i denne bestemmelsens første ledd.

§ 3-58 annet ledd bokstav a.

Kapittel 7 Straff

§ 91 Straff

(1) Den som overtrer § 14, § 55 annet ledd eller § 46, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder. På samme måte straffes den som unnlater å gi opplysninger som nevnt i §§ 15, 46 a, 59, 81 og 86, eller i bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene.

Se § 7-1 første ledd.

(2) Den som uaktsomt overtrer bestemmelser nevnt i første ledd, straffes med bøter.

Se § 7-2 første ledd.

Kapittel 8 Ikrafttredelse Overgangsbestemmelser Endringer i andre lover

§ 92 Ikrafttredelse

Se § 8-1.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

§ 93 Overgangsbestemmelser

Se § 8-2.

(1) Loven gjelder for avtaler som er inngått før loven er trådt i kraft, med de særregler som er fastsatt i annet ledd eller i forskrift i medhold av tredje ledd. For eldre avtaler som er inngått med andre enn en forbruker, gjelder loven bare så langt ikke annet følger av avtalen

(2) For eldre avtaler gjelder følgende særregler:

a) § 3 gjelder bare så langt ikke annet uttrykkelig følger av avtalen.

• b) § 5 gjelder ikke.

• c) § 16 og § 20 annet punktum gjelder ikke.

• d) I forhold til ihendehaverklausuler som er innført i innskuddsbok i bank eller samvirkelag ved lovens ikrafttredelse, gjelder § 17 når ett år er gått etter at loven er trådt i kraft. I forhold til slike klausuler skal endringen i § 94 nr. 1 gjelde fra det samme tidspunktet.

• e) § 18, § 19, § 21 annet ledd og § 21 fjerde ledd gjelder bare for avtaler med forbruker.

• f) § 26 annet og fjerde ledd får ikke anvendelse på eldre avtaler om belastningsfullmakt. § 26 femte ledd gjelder bare for avtaler med forbruker.

• g) § 29 første ledd gjelder bare så langt ikke annet følger av kontoavtalen eller av en eldre avtale om motregningsrett.

• h) §§ 34 til 37 gjelder for misbruk som er skjedd etter at loven er trådt i kraft.

• i) § 38 og § 39 gjelder bare så langt ikke annet følger av avtalen mellom betaleren og betalingsmottakeren.

• j) §§ 40 til 43 gjelder ved betalingsoverføringer som er påbegynt etter at loven er trådt i kraft.

• k) § 45 første ledd, § 45 annet ledd annet punktum, § 49 første ledd og § 50 gjelder bare for avtaler med forbruker.

• l) § 48, § 53 annet ledd tredje punktum, § 54 første ledd annet punktum og § 54 tredje ledd gjelder ikke.

• m) § 53 første ledd gjelder bare så langt ikke annet følger av avtalen.

• n) § 58 annet punktum gjelder bare når kausjonisten er forbruker.

• o) § 61, § 66 tredje ledd og § 67 fjerde ledd gjelder ikke.

• p) §§ 62 til 66 gjelder bare når kausjonisten er forbruker.

• q) § 67 annet ledd, jf. tredje ledd, gjelder bare når kausjonisten er forbruker og bare i forhold til nedbetaling som etter låneavtalen skal skje etter at loven er trådt i kraft.

• r) § 71 gjelder bare når kausjonisten er forbruker. Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er rettet krav mot kausjonisten før loven er trådt i kraft.

• s) §§ 72 og 73 gjelder bare når kausjonisten er forbruker. Bestemmelsene gjelder ikke for renter og kostnader som er påløpt før loven er trådt i kraft.

• t) § 74 gjelder bare når kausjonisten er forbruker.

• u) Kapittel 5 og 6 gjelder i den utstrekning oppdraget utføres eller finansavtalen inngås etter at loven er trådt i kraft.

• v) § 94 nr. 2 gjelder for fordringer som ikke er foreldet før loven tar til å gjelde.

• w) § 94 nr. 5, endringen i tvangsfullbyrdelsesloven § 9-2, gjelder ikke for eldre avtaler om salgspant.

(3) Kongen kan gi ytterligere overgangsregler i forskrift.