1 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i blant annet lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven), lov 20. mai 2005 nr. 29 om straff (straffeloven) og lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). Forslagene skal forbedre de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Dette er reaksjoner i frihet i regi av konfliktrådet for ungdom mellom 15 og 18 år. I tillegg foreslås det enkelte andre klargjøringer i konfliktrådsloven. Videre foreslås det å utvide virkeområdet for oppholdsforbud etter straffeprosessloven § 222 c til også å omfatte ungdom mellom 15 og 18 år, samt å åpne for gjennomføring utenfor fengsel av varetekt som oppholdspåbud med elektronisk kontroll for alle aldersgrupper. Forslagene følger opp Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotater 1. september 2020 og 13. oktober 2022, se kapittel 4.

Barne- og ungdomskriminaliteten er lav i Norge, og de fleste unge begår ikke lovbrudd. Siden 1990-tallet har det vært en vesentlig nedgang i registrert kriminalitet blant de under 18 år. Det er likevel en klar sammenheng mellom alder og kriminalitet, og unge er overrepresentert både blant de som begår kriminalitet og blant de som er utsatt for kriminalitet. De senere årene har det også vært en liten økning i registrert kriminalitet blant de under 18 år. Dette har først og fremst sammenheng med et økt antall siktelser mot en liten gruppe ungdommer som begår gjentatt kriminalitet, og som står for en betydelig andel av lovbruddene. I kapittel 2 gis det en utvidet beskrivelse av bakgrunnen for lovforslagene. Her presenteres også en oversikt over status og utviklingstrekk for barne- og ungdomskriminaliteten i Norge.

Det å begå lovbrudd som barn, er en av risikofaktorene for å utvikle en kriminell løpebane som voksen. For barn og unge som begår kriminalitet eller befinner seg i en sårbar livssituasjon, må samfunnet gripe tidlig inn med tiltak som virker. Barne- og ungdomskriminalitet kan ikke forebygges i justissektoren alene. Det trengs en bred tilnærming der målet er gode og trygge oppvekst- og levekår, mestring gjennom opplæring og arbeid og en meningsfull fritid. Forpliktende samarbeid på tvers av ulike sektorer er nødvendig for å lykkes i det forebyggende arbeidet. I kapittel 3 gis det en redegjørelse for utfordringer og regjeringens innsatsområder.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er fortsatt relativt nye reaksjoner. Justis- og beredskapsdepartementet har i perioden fra reaksjonene ble innført 1. juli 2014 arbeidet med å kartlegge utfordringer og forbedringspunkter. Kartleggingen viser at mange unge får hjelp til et liv uten kriminalitet, men også at det er utfordringer, og at reaksjonene har et forbedringspotensial.

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å videreutvikle ungdomsreaksjonene og innføre mer effektive virkemidler for å forebygge ny kriminalitet. Det er viktig at straffegjennomføringen tar hensyn til den enkeltes forutsetninger, behov og ressurser, men også setter tydelige grenser. Barn og unge som begår kriminelle handlinger må møtes med en rask reaksjon. Ungdommens rettssikkerhet skal ivaretas, samtidig som konfliktrådets mulighet for fleksibel og effektiv oppfølging foreslås styrket.

Forslagene i proposisjonen om forbedringer av ungdomsreaksjonene har i hovedsak som formål å sikre raskere iverksettelse av straffen, forenkle det rettslige rammeverket for reaksjonene, tilrettelegge for et bedre tverrsektorielt samarbeid, gi domstolene flere handlingsalternativer og større rom for individuelle vurderinger, og å sikre god ivaretakelse av fornærmede og bygging av relasjoner rundt ungdommen. Det foreslås også å redusere antall krav til samtykker, herunder erstatte kravet om samtykke til ungdomsstraff med et krav om at saken egner seg for slik behandling, samtidig som det foreslås å sikre ungdommens rett til medvirkning, og å innføre en klageadgang.

Formålet med forslaget om å utvide virkeområdet for oppholdsforbud til også å omfatte ungdom mellom 15 og 18 år, er å bidra til å beskytte denne gruppen mot å begå fremtidig kriminalitet, samtidig som forbudet vil kunne bidra til å motvirke rekruttering til, og bryte opp, uheldige miljøer. Slikt oppholdsforbud, som påtalemyndigheten i dag kan ilegge barn under 15 år, er ikke en strafferettslig reaksjon, men et forebyggende og beskyttende tiltak.

Forslaget om å åpne for gjennomføring av varetekt utenfor fengsel som oppholdspåbud med elektronisk kontroll går ut på at retten – i stedet for varetektsfengsling – kan beslutte at siktede skal oppholde seg på bestemte steder og være undergitt elektronisk kontroll. Forslaget gjelder alle aldersgrupper og kan bidra til å redusere bruken av tradisjonell varetektsfengsling og dermed negative konsekvenser av fengsling, herunder faktisk isolasjon. Det er en forutsetning at en slik ordning kan ivareta formålet med fengslingen i tilstrekkelig grad.

Det vises for øvrig til sammendraget i kapittel 5 for en overordnet omtale av lovforslagene.

Det foreslås også å rette opp en del inkurier i lovgivningen på Justis- og beredskapsdepartementets område. Endringene omtales bare i merknadene til de enkelte bestemmelser. For straffeloven, straffeprosessloven og lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) er inkurieopprettingene plassert sammen med de øvrige forslagene i de lovene. For inkurieopprettingene i de 17 lovene som ikke er berørt på annen måte i proposisjonen, vises det til merknadene i punkt 32.11 og lovforslaget del XI.