16 Forvaltningssamarbeid

16.1 Gjeldende rett

Konfliktrådene har først og fremst en koordinerende rolle under gjennomføringen av ungdomsplanen. Konfliktrådene er derfor avhengige av at samarbeidende instanser kan yte sine lovbestemte tjenester til ungdommen.

Tilgang på hjelpetiltak var ansett som en klar forutsetning for en vellykket straffegjennomføring allerede før ungdomsreaksjonene ble innført. I Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.10.3 side 128 uttalte departementet blant annet:

«Det er en forutsetning for etablering av den nye reaksjonen at det foreligger et bredt tilbud med nødvendige tiltak, slik at oppfølging kan skreddersys for det enkelte barn. Dette vil stille strenge krav til hjelpeapparatets medvirkning. Ungdomskoordinatoren bør også kunne nyttegjøre seg de strukturer som er etablert gjennom politiråd og SLT. Innenfor disse eksisterende, lokale samarbeidsstrukturer er det opparbeidet kunnskap og erfaring om lokale muligheter som kan anvendes både i etableringen av det enkelte oppfølgingsteam og i den praktiske gjennomføringen av ungdomsplanen. Kommunens økonomi og politiske prioriteringer varierer og tilbud om ulike elementer i en individuell oppfølging vil kunne bli ulik, men tilbudet må likevel totalt sett anses likeverdig for å kunne ivareta rettslikhet i en straffegjennomføring.»

Videre uttalte departementet:

«Departementet går ikke inn for at den unge skal prioriteres i køen for tiltak som besluttes i forhold til andre grupper. Det er ikke rimelig dersom lovbrytere stilles bedre enn lovlydige. Planens lengde tilsier dessuten at ventetiden til tiltakene vil ligge innenfor gjennomføringstiden. Det vil også være mulighet til å fastsette tiltak som kan igangsettes umiddelbart, herunder meldeplikt for politiet, kontaktforbud, innetid, ruskontroll mv.»

Imidlertid har det vist seg at ungdom som gjennomfører ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i for mange tilfeller ikke får den hjelpen de har behov for. Det er også utfordringer knyttet til den tverrsektorielle samhandlingen. Nordlandsforsknings rapport (2019) viser at det flere steder ikke finnes tilstrekkelige hjelpetiltak som kan inngå i ungdomsplanen, se blant annet rapporten punkt 9.3 side 110 flg. og punkt 14.2 side 177 flg. Utfordringer med manglende hjelpetiltak og utfordringer i den tverrsektorielle samhandlingen er også påpekt av Sekretariatet for konfliktrådene og flere andre aktører, se nærmere i punkt 3.3.

16.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

For ytterligere å fremheve de opprinnelige forutsetningene som ligger til grunn for ungdomsreaksjonene, foreslo departementet i høringsnotatet 1. september 2020 å forplikte konfliktrådet til et aktivt samarbeid med andre offentlige instanser, slik at ungdommen i større grad får de ytelsene vedkommende har krav på etter lovgivningen.

Departementet foreslo å tilføye i konfliktrådsloven § 25 tredje ledd at konfliktrådet, for å bidra til helhetlig oppfølging av ungdommen, skal tilrettelegge og gjennomføre ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i samarbeid med andre offentlige instanser, og videre at konfliktrådet skal legge til rette for at samarbeidende instanser kan yte sine lovbestemte tjenester til ungdommen.

Departementet foreslo ikke å gi ungdommen noen nye rettigheter til behandling, rehabilitering mv. utover ønsket om økt bruk av gjenopprettende prosess og annen relasjonsbygging under straffegjennomføringen.

16.3 Høringsinstansenes syn

Både i innspill til høringsnotatet 1. september 2020 og til høringsnotatet 13. oktober 2022 har mange av høringsinstansene påpekt at det mangler tilstrekkelig tilgang på hjelpetiltak.

I innspill til høringsnotatet 1. september 2020 gjelder dette blant annet Barneombudet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Innlandet politidistrikt, Oslo politidistrikt, Oslo tingrett, Rettspolitisk forening, Sekretariatet for konfliktrådene og Stiftelsen Alternativ til Vold.

I innspill til høringsnotatet 13. oktober 2022 gjelder dette blant annet Barneombudet og Landsforeningen for barnevernsbarn. Videre påpeker både Kristiansand kommune og Stiftelsen Alternativ til Vold at det er viktig at barna får riktig hjelp tidlig. Malvik kommune uttaler at det samlet sett er krevende for kommunene å oppfylle alle forventningene i tillegg til egne lokale prioriteringer, uten at det følger økonomiske ressurser med påleggene. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord støtter utprøving av nye arbeidsmåter som kan fremme bedre samarbeid, og påpeker at SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) bør innlemmes i arbeidet. Stine Sofies Stiftelse understreker at det også er behov for å gi raskere og mer helhetlig hjelp til unge ofre for vold og overgrep, og at den tverrdepartementale utredningen også bør inkludere tiltak for å styrke hjelpen til ofrene.

Høringsinstansene som uttaler seg om forslaget i høringsnotatet 1. september 2020 om at det lovfestes en samarbeidsplikt for konfliktrådet, støtter dette. Det gjelder Barneombudet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Innlandet politidistrikt, Oslo politidistrikt og Sekretariatet for konfliktrådene. Samtlige av disse høringsinstansene understreker imidlertid at forslaget ikke løser alle utfordringene med manglende tilgang på hjelpetiltak. Videre påpeker Helsedirektoratet at velferdstjenestenes plikt til å delta i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ikke er tydelig i lovverket, og at dette på ulike måter kan ha innvirkninger på velferdstjenestenes deltakelse.

16.4 Departementets vurdering

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging skal bygge på et forpliktende tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Konfliktrådet har som nevnt en koordinerende rolle for gjennomføringen, og har ikke egne tiltak utover å tilrettelegge for gjenopprettende prosess. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging gir ikke i seg selv særskilte rettigheter til tiltak eller behandling utover det ungdommen ellers ville hatt krav på. Forslagene innebærer ingen endring av dette utgangspunktet. Et godt innhold i straffen forutsetter forpliktende tverretatlig samarbeid mellom konfliktrådet og statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester. I tillegg kommer bidrag fra frivillige.

Som nevnt viser Nordlandsforsknings rapport (2019) at det flere steder ikke finnes tilstrekkelige hjelpetiltak som kan inngå i ungdomsplanen. Også flere av høringsinstansene påpeker at en av de største utfordringene for å lykkes med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i dag, er at det mange steder mangler relevante tiltak som kan møte ungdommens utfordringer og behov. Til dette bemerker departementet at regjeringen har iverksatt flere prosesser for å sikre at barn og unge får den hjelpen de har krav på. Oppfølgingen vil også kunne avhjelpe de påpekte utfordringene med manglende tiltak under straffegjennomføringen.

Når det gjelder forslaget i høringsnotatet 1. september 2020 om å lovfeste en samarbeidsplikt for konfliktrådet, viser departementet for det første til at det gjennom «0–24-samarbeidet», som nå er avsluttet, blant annet ble foreslått flere endringer for harmonisering og styrking av reglene om samarbeid i velferdstjenestelovgivningen, se Prop. 100 L (2020–2021) og nærmere omtale i punkt 3.2.2.1. Forslagene ble vedtatt av Stortinget ved lov 11. juni 2021 nr. 78 om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator), og endringene trådte i kraft 1. august 2022. Flere av høringsinstansene spilte inn at samarbeidsbestemmelsene også bør gjelde for politiet, kriminalomsorgen og konfliktrådet, se blant annet Prop. 100 L (2020–2021) punkt 3.2.1 side 25. I proposisjonens punkt 5.5.4 uttalte departementet følgende på side 53:

«Samarbeidsplikten vil omfatte barn under straffegjennomføring. Kommunale tjenesteutøvere som skole og barneverntjeneste, og statlige og fylkeskommunale aktører som spesialisthelsetjenesten og videregående skole, er forpliktet til å delta i oppfølgingen av ungdom som gjennomfører ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, se konfliktrådsloven § 26. Ungdomsenhetene i kriminalomsorgen har tverretatlige team som skal ivareta de unges behov under straffegjennomføringen og forberede tiden etter løslatelse, jf. straffegjennomføringsloven § 10 a. Løslatelsesforberedelsene skjer i samarbeid med de kommunale velferdstjenestene i den kommunen den innsatte skal tilbakeføres til. Et godt samarbeid mellom aktørene i straffesakskjeden og øvrige statlige og kommunale velferdstjenester er en forutsetning for å kunne gjennomføre straffereaksjonene og for å forebygge ny kriminalitet etter endt straffegjennomføring.»

Som nevnt i punkt 3.2.2.2 ble det i 2021 etablert et tverrdepartementalt samarbeid – «Kjernegruppe for utsatte barn og unge» – for å prøve ut nye arbeidsmåter som kan fremme bedre samarbeid og samordning mellom sektordepartementene. Et av temaene for kjernegruppen er barne- og ungdomskriminalitet. I den forbindelse er som nevnt Sekretariatet for konfliktrådene, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet gitt i oppdrag å utrede hvilke hindringer og muligheter som finnes for tverrsektorielt samarbeid og velferdstjenestenes deltakelse under gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, se punkt 3.2. Direktoratene har fått frist til 1. oktober 2023. I en foreløpig tilbakemelding anbefaler direktoratene at departementet går videre med forslaget til samarbeidsbestemmelse. Direktoratene foreslår at ordlyden i større grad tilpasses samarbeidsbestemmelsene som ble vedtatt i lov 11. juni 2021 nr. 78.

På denne bakgrunn foreslår departementet å gå videre med forslaget i høringsnotatet, men med noen justeringer. Departementet er enig i at det kan være en fordel om ordlyden gjøres mer gjenkjennelig for velferdstjenestene, og foreslår derfor at ordlyden i større grad tilpasses de vedtatte samarbeidsbestemmelsene. Videre foreslås det at forvaltningssamarbeid reguleres i ny bestemmelse i konfliktrådsloven § 22 a.

I sin foreløpige tilbakemelding påpeker direktoratene at prosjektgruppen også vil utrede om det er nødvendig å tydeliggjøre i velferdstjenestelovene at det forventes at tjenestene bidrar under straffegjennomføringen. Når endelig rapport foreligger, vil departementet følge opp eventuelle funn på egnet måte i samarbeid med departementene tilknyttet kjernegruppen for utsatte barn og unge.