32 Merknader til de enkelte bestemmelser

32.1 Til endringene i konfliktrådsloven

Til § 1

I fjerde ledd erstattes «ungdomsstormøte» med «ungdomsplanmøte». Det gjenopprettende møtet mellom ungdommen og fornærmede, og annen gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen, omfattes av de øvrige alternativene i fjerde ledd. Det vises til punkt 17.2.3.

Til § 2 a

Bestemmelsen er ny, og definerer hva som i loven menes med «sivil sak», «mekling i konfliktråd», «ungdomsstraff», «ungdomsoppfølging» og «oppfølging i konfliktråd». Videre innføres «ungdommen» som en felles betegnelse for de som gjennomfører ungdomsstraff og ungdomsoppfølging etter loven, samt – i nærmere angitte tilfeller – den som er mistenkt for en straffbar handling som kan føre til ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, se femte ledd. Det vises til punkt 6.4.

Til § 4

Endringene i andre ledd innebærer at ordningen med oppnevningsutvalg fjernes, og at kompetansen til å oppnevne meklere i stedet legges til konfliktrådslederen. Tilsvarende er det konfliktrådslederen som etter femte ledd får kompetanse til å frata en mekler vervet. Det vises til punkt 27.1.4.

Til § 5

Det vises til punkt 28.1.4.2. Bestemmelsen i første ledd endres slik at den – i tillegg til konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere – også omfatter «ansatte i øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker». Konsekvensen er at kravene som stilles til egnethet mv. etter første ledd, også vil gjelde for slike øvrige ansatte.

Stillingene som omfattes av den nye ordlyden vil typisk være konfliktrådets ‘rådgivere’. Det avgjørende for om ansatte regnes for å være ansatt i «øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker» er hvorvidt den ansatte gjennom sine arbeidsoppgaver kommer i kontakt med sakens parter – det være seg i sivile saker eller ved straffegjennomføring.

Overskriften endres for å reflektere ovennevnte utvidelse av personkrets.

En tilsvarende utvidelse av personkrets foreslås for kravene til vandel, se merknaden til § 6.

Til § 6

Første ledd første punktum endres slik at vandelskravene i bestemmelsen også vil gjelde for «ansatte i øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker». Det vises til punkt 28.1.4.2. Dette vil typisk være konfliktrådets ‘rådgivere’. En tilsvarende utvidelse av personkrets foreslås også for kravene til egnethet mv., se merknaden til § 5.

I forlengelsen av endringen i første ledd, tilføyes det i tredje ledd første punktum at også «ansatte i øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker» skal levere en uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41, til konfliktrådet. Plikten til å levere politiattest vil dermed gjelde på samme måte ved ansettelse av personer til slike «øvrige stillinger» som ved ansettelse av konfliktrådsledere og ungdomskoordinatorer og ved oppnevning av meklere.

Videre presiseres det generelt i tredje ledd nytt andre punktum at det er en forutsetning for utelukkelse etter første og andre ledd at forholdet som gir grunnlag for utelukkelse fremgår av politiattesten. Det vises til punkt 28.1.4.1.

Nåværende tredje ledd andre og tredje punktum blir tredje og fjerde punktum. I tredje ledd tredje punktum tilføyes det at også «ansatte i øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker», på samme måte som ungdomskoordinatorer og meklere, har plikt til å underrette konfliktrådet dersom de ikke lenger fyller kravene til tilfredsstillende vandel.

I nytt fjerde ledd åpnes det opp for at konfliktrådet kan gjøre unntak fra utelukkelse som nevnt i første ledd nr. 5 til 11, dersom det er «åpenbart at vedkommende likevel er personlig egnet» og manglende utelukkelse «ikke vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit», se punkt 28.1.4.1. Unntaket er nytt, og er ment å være snevert. Ved vurderingen kan det være naturlig å se hen til hvorvidt tilsvarende situasjon kan føre til ansettelse i kriminalomsorgen etter straffegjennomføringsloven § 8. Sentrale momenter vil være hvor langt tilbake i tiden dommen eller påtaleavgjørelsen ligger, hvor alvorlig lovovertredelsen var, hvor gammel vedkommende var da lovovertredelsen ble begått og stillingens art. For vurderingen av egnethet vises det til kravet i § 5. Departementet understreker at allmennhetens tillit til konfliktrådene er av vesentlig betydning for konfliktrådenes virksomhet. Dette hensynet skal fortsatt veie tyngst.

Til § 8

I første ledd inntas det en presisering av at forvaltningsloven gjelder for konfliktrådets virksomhet «med de særregler som er fastsatt i eller i medhold av» konfliktrådsloven. Presiseringen må ses i sammenheng med særregelen i konfliktrådsforskriften § 10, der det fremgår et unntak om at konfliktrådets avgjørelser ikke kan påklages. Videre må presiseringen sees i sammenheng med forslaget til ny § 22 e, som inneholder enkelte særskilte reguleringer av adgangen til å fremsette klage over vedtak som fattes under gjennomføringen av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Det vises til punkt 19.5.2.

Til § 10

I første ledd erstattes formuleringen «saker som bringes inn av partene eller andre offentlige etater enn påtalemyndigheten» med «sivile saker». Endringen skyldes forslaget til definisjon av begrepet «sivil sak» i ny § 2 a første ledd og har ingen realitetsbetydning. Det vises til punkt 6.4.

Til § 11

I andre ledd tredje punktum innføres «hensynet til barnets beste» som et selvstendig vurderingskriterium for om det skal oppnevnes midlertidig verge etter § 11. Det vises til punkt 24.1.4. Endringen innebærer at plikten til å oppnevne midlertidig verge utvides til å omfatte tilfeller der vergen praktisk sett kan og vil delta, men der det anses at vergens involvering likevel ikke vil være til barnets beste. Hvorvidt en midlertidig verge skal oppnevnes etter dette kriteriet, beror på en bred og konkret vurdering av situasjonen og barnet det gjelder. Barnets synspunkt må normalt tillegges betydelig vekt. Jo eldre barnet er, desto større vekt skal det legges på hva barnet mener. Dette gjelder særlig i saker om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, der barnet er 15 år eller eldre og er tillagt selvbestemmelsesrett på flere andre livsområder.

Et relevant moment for om hensynet til barnets beste tilsier at det oppnevnes midlertidig verge, vil kunne være om barnet har tillit og tiltro til vergen som støtteperson. Vilkåret vil for eksempel kunne være oppfylt i tilfeller der vergen tidligere har utsatt barnet for ikke uvesentlige tillitsbrudd, eller tilfeller der vergen har vært tydelig fraværende i barnets liv og derfor har begrenset kjennskap til barnets bakgrunn, forutsetninger, utfordringer og behov.

I tredje ledd nytt første punktum er det inntatt at straffeprosessloven § 93 g andre ledd vil gjelde tilsvarende «for mindreårige fornærmede i straffesaker». Det vises til punkt 27.2.2.4. Konsekvensen er at fornærmedes rett til å utøve sine straffeprosessuelle rettigheter etter straffeprosessloven § 93 g andre ledd vil gjelde tilsvarende under den videre behandlingen av saken i konfliktrådet. Etter straffeprosessloven § 93 g andre ledd kan en mindreårig som har fylt 15 år på ethvert tidspunkt i saken selv utøve rettighetene som fornærmet eller etterlatt, med mindre den mindreårige er i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven § 20.

Nåværende tredje ledd første punktum blir andre punktum. I tredje ledd andre punktum endres vilkårene for når samtykke og varsel etter andre ledd kan unnlates i sivile saker. Konkret kan samtykke og varsel etter andre ledd unnlates «dersom den mindreårige har fylt 15 år, og konfliktrådet eller mekleren finner det ubetenkelig». Det vises til punkt 27.2.1.4.

Fjerde ledd endres slik at det ved ungdomsstraff – i stedet for samtykke fra ungdommen og dennes verger – heller skal vurderes «om reaksjonen er egnet» for ungdommen, se nytt andre punktum og punkt 8.2.5. Endringen gjenspeiler forslaget om å fjerne straffelovens vilkår om at ungdommen må samtykke til ungdomsstraff. Det vises til punkt 8.2.5 og merknaden til straffeloven § 52 a første ledd bokstav c.

Ved ungdomsoppfølging vil det fortsatt kreves samtykke fra ungdommen og dennes verger, se fjerde ledd første punktum. Vilkårene for ileggelse av ungdomsoppfølging, herunder kravet til samtykke, fremgår av straffeprosessloven § 71 a andre ledd.

Begrepene «domfelte» og «siktede» erstattes i fjerde ledd med «ungdommen», som følge av forslaget til definisjon av dette begrepet i ny § 2 a femte ledd. Det vises til punkt 6.4.

Overskriften endres som følge av at bestemmelsen også skal regulere «verge», se punkt 24.1.4.

Til § 12

Første ledd andre punktum oppheves. Det vises til forslaget til endringer i § 24 og ny § 24 a og omtalen i punkt 17.2.3 og 17.3.3.1.

Til § 13

Bestemmelsene i nåværende første ledd og andre ledd første og andre punktum slås sammen. Bestemmelsene vil nå reguleres samlet i nytt første ledd, og begrenses til å gjelde «sivile saker». Nåværende andre ledd tredje punktum vil fortsatt gjelde generelt, og flyttes ned til et nytt fjerde ledd, se nedenfor. Det vises til punkt 27.3.4.

Nåværende tredje ledd blir nytt andre ledd. I nytt andre leddførste punktum erstattes formuleringen «saker som overføres fra påtalemyndigheten» med «mekling i konfliktråd». Endringen er en følge av definisjonen i ny § 2 a andre ledd og er av redaksjonell karakter. Det vises til punkt 6.4. Videre presiseres det at partene på forhånd skal gis mulighet til å uttale seg «om slik overføring».

Et nytttredje ledd vil inneholde særskilt regulering av reaksjonene ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd.

Av tredje ledd første punktum fremgår det at saker om ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd skal «behandles ved konfliktrådet der ungdommen, siktede eller domfelte bor». Det er i utgangspunktet det faktiske bostedet som er avgjørende. Dersom ungdommen bor hjemmefra ved straffegjennomføringens oppstart, og det er klart at vedkommende om kort tid skal flytte tilbake til hjemstedet, må det imidlertid vurderes hva som vil være til ungdommens beste i den konkrete saken. Under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging skal konfliktrådet legge til rette for gjenopprettende prosess og annen relasjonsbygging, se punkt 17.3.3. Dette kan innebære at konfliktrådet må ta kontakt med parter utenfor sitt geografiske virkeområde. Det må i så fall vurderes konkret i den enkelte saken hvor eventuelle møter gjennomføres.

Det følger av tredje ledd andre punktum at dersom det skal gjennomføres «et møte med fornærmede» som bor et annet sted enn ungdommen, siktede eller domfelte, avgjør konfliktrådet hvor et eventuelt møte skal gjennomføres. Møtebegrepet omfatter både det gjenopprettende møtet med fornærmede etter ny § 24 a og et gjenopprettende møte ved oppfølging i konfliktråd. Selv om det er konfliktrådet der ungdommen, siktede eller domfelte bor som organiserer det gjenopprettende møtet, bør det vurderes i den enkelte saken om det gjenopprettende møtet bør gjennomføres der fornærmede bor.

Etter tredje ledd tredje punktum kan konfliktrådet beslutte overføring av en sak til et annet konfliktråd. Både påtalemyndigheten og ungdommen og dennes verger – ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging – og siktede eller domfelte – ved oppfølging i konfliktråd – skal på forhånd gis anledning til å uttale seg om en eventuell overføring. Det er viktig at fornærmedes behov blir ivaretatt når det gjelder praktisk tilrettelegging og valg av sted for det gjenopprettende møtet. Det må vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig at et konfliktråd som allerede har vært i kontakt med fornærmede skal fortsette dialogen med fornærmede også etter en overføring.

Etter tredje ledd femte punktum skal påtalemyndigheten «straks» informeres om en beslutning om overføring av en sak etter tredje ledd.

Dersom konfliktrådene er uenige om hvor en sak skal behandles, er det fortsatt Sekretariatet for konfliktrådene som etter nytt fjerde ledd skal avgjøre hvilket konfliktråd som skal behandle saken. Bestemmelsen gjelder for alle sakstyper, og er som nevnt flyttet fra nåværende andre ledd andre punktum.

Til § 15

Det foreslås at verken forsvareren eller bistandsadvokaten skal kunne delta som støtteperson under det gjenopprettende møtet med fornærmede eller annen gjenopprettende prosess under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Imidlertid vil forsvareren kunne delta i ungdomsplanmøtet ved ungdomsstraff. Andre ledd endres i samsvar med dette. Bestemmelsen i andre ledd andre punktum oppheves. Til hovedregelen i andre ledd første punktum, nemlig at partenes advokat eller rettshjelper ikke kan tillates å delta som støttesperson, tilføyes det et unntak for «de tilfeller som er nevnt i kapittel IV». Det vises til punkt 17.4.3 og 24.2.4.

Til § 17

Det foreslås endringer i § 17 av dels redaksjonell og dels materiell karakter. Et hovedformål er å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder for avtaler i de ulike sakstypene i konfliktrådet. Det vises til punkt 27.4.

Avtaler som inngås ved mekling i konfliktråd og ved gjenopprettende møte med fornærmede under ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd, vil reguleres samlet i første ledd, se punkt 27.4.4. Nåværende første ledd andre og fjerde punktum, som særskilt regulerer sivile saker, flyttes til § 17 andre ledd, se nedenfor.

Sakstypene som reguleres av første ledd, vil følge dagens hovedregler for straffesaker hva gjelder skriftlighet, verger og godkjennelse. En eventuell avtale skal settes opp skriftlig og undertegnes av partene, jf. første ledd første punktum. Er en part umyndig, må avtalen også godkjennes av vergene, jf. første ledd andre punktum.

Av første ledd nytt tredje punktum følger det at godkjennelse fra vergene «kan unnlates for mindreårige som har fylt 15 år, og som utøver rettighetene som fornærmet eller etterlatt etter straffeprosessloven § 93 g annet ledd», se punkt 27.2.2.4. Dette er nytt, og innebærer at fornærmedes rett til å utøve sine rettigheter etter straffeprosessloven § 93 g andre ledd også vil gjelde for behandlingen av saken hos konfliktrådet. Forutsetningen er etter § 17 at den mindreårige «har rett til å inngå avtale på egenhånd» og «mekleren finner det ubetenkelig». Her vil også hensynet til barnets beste inngå i vurderingen. Sistnevnte forutsetning gjelder også for unntaksmuligheten som allerede finnes i sivile saker, se nedenfor.

Mekleren avgjør om avtalen partene kommer frem til kan godkjennes, jf. første ledd fjerde punktum. Godkjennelsen skal skje skriftlig, se første ledd femte punktum. I første ledd nytt sjette punktum reguleres det særskilt at det ikke kan inngås avtale om økonomisk kompensasjon ved gjenopprettende møte med fornærmede under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, se punkt 27.4.4. Dette er i tråd med gjeldende rett.

Sivile saker og «annen gjenopprettende prosess under gjennomføring av ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd» vil reguleres i andre ledd. For sivile saker innebærer bestemmelsen en videreføring av gjeldende rett. Tilsvarende gjenspeiler bestemmelsen praksis slik denne har utviklet seg for annen gjenopprettende prosess under gjennomføring av ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd, men som hittil ikke har kommet direkte til uttrykk i loven.

I sakene etter andre ledd skal en eventuell avtale settes opp skriftlig og undertegnes av partene dersom partene er enige om det, jf. andre ledd nytt første punktum. Er en part umyndig, må avtalen også godkjennes av vergene, jf. andre ledd nyttandre punktum. Godkjennelse fra vergene kan derimot, som i dag, unnlates hvis den mindreårige «har rett til å inngå avtale på egenhånd», og «mekleren finner det ubetenkelig», jf. andre ledd nytttredje punktum og punkt 27.2.1.4. Mekleren avgjør om avtalen partene kommer frem til, kan godkjennes, jf. andre ledd nytt fjerde punktum. Partene skal gjøres oppmerksom på at meklers godkjennelse ikke har selvstendig rettslig virkning, jf. andre ledd nytt femte punktum.

I tredje ledd nytt andre punktum videreføres bestemmelsen i nåværende andre ledd tredje punktum.

I femte ledd endres henvisningen fra «voldsoffererstatningsloven» til «voldserstatningsloven». Dette er en redaksjonell endring i samsvar med at lov 17. juni 2022 nr. 57 om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) har erstattet lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven).

For øvrig gjelder tredje til femte ledd for alle sakstyper og viderefører gjeldende rett, men slik at ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd også er en del av bestemmelsen.

Til § 18

I første ledd første punktum erstattes formuleringen «saker oversendt fra påtalemyndigheten» med «ved mekling i konfliktråd». Endringen er en følge av definisjonen som er inntatt av «mekling i konfliktråd» i ny § 2 a andre ledd og har ikke realitetsbetydning. Det vises til punkt 6.4.

Videre tilføyes det i andre ledd at partene skal informeres om at det kan avtales en frist for å trekke seg fra avtalen også «ved ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd», på samme måte som partene allerede har mulighet til i sivile saker. Det vises til punkt 27.4.4.

Til § 20

Overskriften endres, slik at det vil fremgå klart at bestemmelsen kun omhandler konfliktrådets behandling av saker om mekling i konfliktråd.

I første ledd første punktum erstattes formuleringen «saker som etter avgjørelse ved påtalemyndigheten eller domstolen er oversendt til mekling» med «saker som gjelder mekling i konfliktråd». Endringen er en følge av at reaksjonen «mekling i konfliktråd» defineres i ny § 2 a andre ledd, og har ikke materiell betydning. Det vises til punkt 6.4.

Videre fjernes omtalen av «gjennomføring av oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff» i første ledd første punktum. Konsekvensen er at det tydeliggjøres at konfliktrådsloven kapittel III kun gjelder reaksjonen «mekling i konfliktråd», jf. ovenfor, og ikke de øvrige reaksjonene. Konfliktrådets plikt til å behandle saker om ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd følger forutsetningsvis av konfliktrådsloven kapittel IV og V.

Til § 21

Vilkåret om at møtet ikke gjennomføres «grunnet siktede» i første ledd tredje punktum fjernes. Endringen innebærer at påtalemyndigheten – i saker som er overført til mekling i konfliktråd etter straffeprosessloven § 71 a – kan åpne strafforfølgning på nytt uavhengig av årsaken til at møtet ikke gjennomføres.

Videre fjernes det tilsvarende vilkåret om at møtet ikke gjennomføres «grunnet siktede» i andre ledd første punktum. Endringen innebærer at konfliktrådet – i saker der mekling i konfliktråd er satt som vilkår for betinget dom etter straffeloven § 37 første ledd bokstav i – straks skal oversende saken til påtalemyndigheten, uavhengig av årsaken til at møtet ikke gjennomføres. Begrepet «siktede» erstattes av «domfelte» for å gjenspeile overføringsgrunnlaget.

Bakgrunnen er at det vil være uheldig om påtalemyndigheten eller retten skal være avskåret fra å ilegge siktede eller domfelte en annen reaksjon i saker hvor det ikke blir avholdt meklingsmøte som følge av at fornærmede ikke møter. Både etter første og andre ledd må påtalemyndigheten gjøre en helhetlig vurdering når saken mottas i retur. Dersom det fremgår at siktede eller domfelte har gjort det som med rimelighet kan kreves, bør påtalemyndigheten ta hensyn til dette i formildende retning. Det vises til punkt 27.5.4.

Endelig oppheves tredje ledd. Opphevingen har ikke materiell betydning, og gjøres for å tydeliggjøre at konfliktrådsloven kapittel III kun gjelder reaksjonen «mekling i konfliktråd», og ikke ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd. Det vises til punkt 6.4.

Til § 22

Formålet med endringene er å sørge for at beskrivelsen av reaksjonenes innhold gjenspeiler forslagene som knytter seg til oppdelingen av dagens ungdomsstormøte. Det vises til punkt 17.6.

Første punktum endres slik at det understrekes at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging består av gjennomføring av et «ungdomsplanmøte», utarbeidelse av en individuelt tilpasset ungdomsplan, oppfølging av planen og jevnlige møter med ungdommens oppfølgingsteam, se punkt 17.2.3 og 17.4.3. Det vil være opp til ungdomskoordinatoren å vurdere hvem som bør delta i de ulike møtene i oppfølgingsteamet, og dette kan også variere fra møte til møte.

I nytt andre punktum fremheves det at konfliktrådet i tillegg skal legge til rette for gjennomføring av et «gjenopprettende møte» med fornærmede og «annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging», se punkt 17.3.3. Dette skal være en viktig del av reaksjonene, og konfliktrådet må aktivt kartlegge og legge til rette for slike prosesser i samsvar med partenes ønsker og behov.

Til § 22 a

Bestemmelsen er ny og regulerer forvaltningssamarbeid. Ordlyden er i stor grad tilpasset samarbeidsbestemmelsene vedtatt i lov 11. juni 2021 nr. 78 om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator). Det vises til punkt 16.4.

I første ledd fastslås det at konfliktrådet skal samarbeide med «offentlige organer og andre tjenesteytere» for å gi ungdommen «et helhetlig og samordnet tjenestetilbud under straffegjennomføringen».

Begrepet «offentlig organ» skal forstås tilsvarende som «forvaltningsorgan» etter forvaltningsloven § 1. «Tjenesteytere» er nærmere definert i tredje ledd til blant annet å omfatte kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere. I tillegg omfattes private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, samt skoler som får statstilskudd etter privatskolelova § 6-1. En «tjenesteyter» vil i mange tilfeller dermed også være et «offentlig organ». Offentlige organer og tjenesteytere som regelmessig vil delta i samarbeidet om ungdomsreaksjonene er – i tillegg til konfliktrådet – blant annet politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen, barneverntjenesten, offentlige skoler, kommunale og fylkeskommunale hjelpetiltak og arbeids- og velferdsforvaltningen. I tillegg kommer blant annet ulike representanter for helsetjenesten. Konfliktrådet vil også samarbeide med andre aktører, som for eksempel frivillige organisasjoner. Slikt samarbeid er imidlertid ikke omfattet av denne bestemmelsen.

Konfliktrådet må selv vurdere hvilke samarbeidsaktiviteter de må gjennomføre for å oppfylle plikten til samarbeid etter første ledd, både på systemnivå og på individnivå. I den enkelte saken vil behovet for samarbeid variere ut fra den enkelte ungdommens behov og inngå som en del av straffegjennomføringen.

Etter andre ledd skal konfliktrådet, i tillegg til å følge opp den enkelte ungdommen, samarbeide med «offentlige organer og andre tjenesteytere» slik at konfliktrådet og de andre organene og tjenesteyterne «kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift». Slikt samarbeid kan for eksempel omfatte tilrettelegging for gjensidig veiledning og informasjon. Samarbeidet kan blant annet forankres i samarbeidsavtaler eller gjennom faste tverrsektorielle møter, arbeidsformer og rutiner. Plikten er generell, og kommer i tillegg til særskilt lovregulering av for eksempel koordineringsgruppen, se punkt 11.3.2.

Samarbeidet skal skje innenfor reglene om taushetsplikt, se også punkt 10.6.

Til § 22 b

Bestemmelsen er ny, og har som formål å lovfeste og tydeliggjøre ungdommens rett til å medvirke i alle forhold som vedrører ungdommen både før og under gjennomføringen av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Det vises til punkt 9.4.

Denne grunnleggende rettigheten slås fast i bestemmelsens første punktum. Bestemmelsen gjelder både for ungdommer under og over 18 år, og må i førstnevnte tilfelle tolkes i lys av Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12 om barns rett til å bli hørt. Ungdommen har en selvstendig og ubetinget rett, men ingen plikt, til å medvirke. Ungdommen kan avstå fra å uttale seg, og ungdommen skal ikke presses til å uttrykke sine synspunkter.

I andre punktum beskrives kravet til slik medvirkning noe nærmere. Det slås fast at ungdommen skal få «tilstrekkelig og tilpasset informasjon», og ha rett til «fritt å gi uttrykk for sine meninger». Retten til tilstrekkelig og «tilpasset» informasjon innebærer også at informasjonen som gis skal være forståelig for ungdommen. I tredje punktum slås det fast at ungdommen «skal bli lyttet til» og at «ungdommens meninger skal vektlegges».

Ungdommens rett til medvirkning gjelder i hele prosessen og for alle forhold som vedrører ungdommen, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Plikten til å la ungdommen medvirke gjelder for alle instanser som utfører oppgaver etter konfliktrådsloven kapittel IV. Av informasjonshensyn inntas det en særskilt henvisning til § 22 b i §§ 25, 31 og 33.

Til § 22 c

Bestemmelsen er ny, og regulerer informasjonsdeling under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Det vises til punkt 10.6.

I første punktum videreføres og lovfestes adgangen som «konfliktrådet, andre offentlige organer, tjenesteytere, herunder helsepersonell, og andre aktører» i dag har til å dele personopplysninger om ungdommen «når ungdommen og dennes verger samtykker» til det.

Bestemmelsen i første punktum er ment som en klargjøring av adgangen til å dele informasjon om ungdommen basert på samtykke, og av at bestemmelser om taushetsplikt ikke er til hinder for slik informasjonsdeling. Forslaget er derimot ikke ment å innebære noen begrensninger i andre hjemler for å dele taushetsbelagt informasjon. Dette innebærer blant annet at det fortsatt – uavhengig av samtykke fra ungdommen og dennes verger – vil være adgang til å dele opplysninger om ungdommen som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5.

Så langt ungdommen og dennes verger samtykker, kan konfliktrådet, andre offentlige organer, tjenesteytere, herunder helsepersonell, og andre aktører etter første punktum dele informasjon om ungdommen. Begrepet «organ» skal forstås tilsvarende som «forvaltningsorgan» etter forvaltningsloven § 1. «Tjenesteyter» er nærmere definert i § 22 a tredje ledd. En tjenesteyter vil i mange tilfeller også være et «offentlig organ», se merknaden til § 22 a. Andre «aktører» kan blant annet omfatte ulike frivillige organisasjoner eller privatpersoner med tilknytning til ungdommen.

Etter andre punktum har ungdommen og vergene rett til å motta informasjon om «hva opplysningene kan brukes til» og «hvem det kan bli aktuelt å dele opplysningene med», før de tar stilling til spørsmålet om samtykke. Formålet er å sikre at samtykket er reelt og informert.

Som et utgangspunkt bør det gis informasjon om at det kan være aktuelt med informasjonsdeling for at koordineringsgruppen skal kunne foreta en god egnethetsvurdering og vurdere aktuelle oppfølgingstiltak som ungdommen har behov for. Videre kan det oppstå behov for informasjonsdeling under arbeidet med utformingen av ungdomsplanen, etablering av oppfølgingsteamet og oppfølging av ungdomsplanen. I tillegg må de enkelte deltakerne varsle ungdomskoordinatoren om forhold av betydning for straffegjennomføringen, for eksempel dersom ungdommen bryter et vilkår fastsatt i ungdomsplanen. Også i denne fasen vil det derfor kunne oppstå behov for informasjonsdeling.

Ved deling av helseopplysninger, antar departementet at det først og fremst vil være aktuelt å dele opplysninger om for eksempel diagnose, oppmøte til behandling, effekt av behandling eller avbrutt behandling forutsatt at ungdommen og vergene samtykker til dette, men at det sjeldnere vil være behov for å dele opplysninger om selve innholdet i en behandlingssituasjon. Behovet vil imidlertid kunne variere, ettersom det i mange saker kan være behov for oppfølging av helsepersonell for å oppnå formålet med reaksjonen, for eksempel dersom ungdommen har utfordringer med rus eller psykisk helse.

Det er påtalemyndigheten som har ansvaret for å sikre at ungdommen og vergene får nødvendig informasjon, frem til saken eventuelt overføres til konfliktrådet. Det bør være et særlig fokus på å avdekke eventuelle misforståelser hos ungdommen og vergene, og det er viktig at ungdommen og vergene gis anledning til å gi uttrykk for det, dersom de har ulikt syn på at forskjellige aktører deler informasjon.

I den grad det oppstår behov for å innhente samtykke, eller avklare forhold rundt dette underveis i straffegjennomføringen, vil ansvaret ligge hos konfliktrådet, som har ansvaret for saken under straffegjennomføringen.

Det vil være viktig at både påtalemyndigheten og konfliktrådet etablerer gode rutiner for å sikre notoritet både for at samtykke er avgitt, og for annen relevant informasjon i den forbindelse, herunder hvilken informasjon ungdommen og vergene har fått, og om samtykket kun omfatter enkelte opplysninger eller aktører.

Til § 22 d

Bestemmelsen er ny, og innebærer en lovregulering av de ytre rammene for koordineringsgruppens virksomhet. Det vises til kapittel 11. Bestemmelsen lovfester sentrale sider ved koordineringsgruppens rolle, oppgaver, sammensetning og organisering, men ingen detaljregulering av virksomheten, se punkt 11.3.2.

Av bestemmelsens første ledd første punktum fremgår det at «påtalemyndigheten kan» melde inn en sak til konfliktrådet for drøftelse i koordineringsgruppen, når «ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging antas å være en egnet reaksjon», se punkt 11.4.2.1. Dette innebærer en tydeliggjøring av at det er påtalemyndigheten som avgjør om en sak skal drøftes i koordineringsgruppen før en eventuell straffegjennomføring.

Det avgjørende for om saken bør meldes inn for drøfting i koordineringsgruppen på dette stadiet, vil være hensynet til sakens opplysning. Saken bør som utgangspunkt meldes inn for slik drøfting dersom det anses å være behov for en tverrfaglig vurdering av om ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging er egnede reaksjoner, og av hvilke tiltak som eventuelt vil kunne være aktuelle og hensiktsmessige i en ungdomsplan. Ettersom formålet med å drøfte saken i koordineringsgruppen er å opplyse spørsmålet om egnethet, er det særlig viktig at saker hvor det er tvil om dette spørsmålet meldes inn for drøfting. Videre bør det også ses hen til sakens alvorlighetsgrad. Dersom saken er så alvorlig at det vurderes riktig å ta ut tiltale for domstolen, og ungdomsstraff antas å være en egnet reaksjon, bør utgangspunktet også være at saken skal meldes inn for drøftelse i koordineringsgruppen. I mindre alvorlige saker kan derimot hensynet til en rask iverksettelse av straffegjennomføringen tilsi at saken overføres direkte til konfliktrådet for ungdomsoppfølging. I så fall må påtalemyndigheten sikre at ungdommen og dennes verger har fått utfyllende informasjon om reaksjonens innhold, og at ungdommen har fått anledning til å medvirke til reaksjonsvalget, før slik overføring finner sted.

Første ledd andre punktum regulerer koordineringsgruppens oppgaver før en eventuell straffegjennomføring. Det følger av denne bestemmelsen at koordineringsgruppen skal «drøfte om saken egner seg for ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging» og «hvilke tiltak som kan være aktuelle og hensiktsmessige i en eventuell ungdomsplan». Formålet med drøftelsen er først og fremst å sette koordineringsgruppen i stand til å gi en tverretatlig anbefaling til påtalemyndigheten, se punkt 11.4.2.1. Det understrekes at koordineringsgruppen ikke er noe beslutningsorgan, men at koordineringsgruppen kan bidra til sakens opplysning og til en større grad av treffsikkerhet ved reaksjonsvalget både for påtalemyndigheten og domstolen.

Andre ledd åpner for at «ungdomskoordinatoren kan» melde inn en sak for drøftelse i koordineringsgruppen underveis i straffegjennomføringen, dersom det «er behov for en tverrfaglig drøftelse av en konkret problemstilling» i saken. Dette kan for eksempel være aktuelt i spesielt kompliserte saker, dersom ungdomskoordinatoren har behov for å drøfte mulige endringer i ungdomsplanen for en ungdom som sliter med gjennomføringen, eller ved bruddhåndtering, se punkt 11.4.2.2.

Tredje ledd regulerer koordineringsgruppens sammensetning, se punkt 11.5.2. Etter første punktum skal koordineringsgruppen bestå av faste deltakere fra konfliktrådet, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. Videre følger det av andre punktum at sammensetningen av koordineringsgruppen ellers kan «variere etter hvordan tiltaksapparatet og tjenestetilbudet er organisert i den enkelte kommunen». Det innebærer at det kan besluttes lokalt at koordineringsgruppen også skal bestå av andre faste deltakere, for eksempel representanter for barnevernet, helsetjenesten, kommunen, herunder SLT-koordinator, eller skolen. I tillegg kan konfliktrådet etter tredje punktum innkalle «offentlige organer, andre tjenesteytere eller aktører» som normalt ikke deltar som faste deltakere i koordineringsgruppen til drøftelse av en konkret sak, dersom disse antas å ha kunnskap eller informasjon av betydning for denne drøftelsen. Begrepene «offentlige organer», «tjenesteytere» og «aktører» skal forstås på tilsvarende måte som i §§ 22 a og 22 c. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Etter fjerde leddførste punktum er det konfliktrådet som innkaller til møtene i koordineringsgruppen og som utformer et referat fra disse, se punkt 11.6.2. Referatet skal oppsummere koordineringsgruppens anbefaling med hensyn til om saken egner seg for ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Dersom det er ulike syn på spørsmålet om egnethet internt i koordineringsgruppen, skal dette fremgå av referatet.

Anser koordineringsgruppen ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging som egnede reaksjoner, skal ungdomskoordinatoren etter fjerde ledd andre punktum utforme en «skisse til ungdomsplan», se punkt 11.7.2. For at skissen skal gi best mulig informasjon til ungdommen, dennes verger og de ulike deltakerne i straffesaken, må den ta utgangspunkt i den enkelte ungdommens livssituasjon og behov. Skissen bør inneholde en kort beskrivelse av ungdommens oppfølgingsbehov og eksempler på alternative tiltak som har som formål å møte ungdommens utfordringer og som kan være aktuelle for målet om å forebygge ny kriminalitet. Både for at arbeidet med skissen ikke skal forsinke reaksjonsfastsettelsen, og fordi de ytre rammene for en eventuell ungdomsreaksjon ikke vil være kjent på det tidspunktet skissen utarbeides, anses det hverken mulig eller hensiktsmessig at skissen skal inneholde et detaljert utkast til ungdomsplan med konkrete tiltak. Det er derfor viktig at både ungdommen, dennes verger og øvrige deltakere får tydelig informasjon om at de endelige tiltakene i ungdomsplanen først vil bli klargjort etter reaksjonsfastsettelsen, ved oppstart av straffegjennomføringen.

Etter fjerde ledd tredje punktum skal både referatet og skissen oversendes påtalemyndigheten og følge ungdommens straffesak, slik at disse dokumentene også blir gjort tilgjengelige for ungdommen og forsvareren, se punkt 11.7.2.

Femte ledd slår fast at opplysningene i referatet og en eventuell skisse, se ovenfor, bare kan «meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt», se punkt 11.7.2. Bestemmelsen tilsvarer det som gjelder for personundersøkelser for mindreårige etter straffeprosessloven § 161 a fjerde ledd.

Til § 22 e

Bestemmelsen er ny, og etablerer en klageadgang over vedtak som fattes under gjennomføringen av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Det vises til kapittel 19.

I første ledd presiseres det i bokstav a til f hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak, og som dermed utløser klagerett etter bestemmelsen, se punkt 19.3.2.2. Listen over slike avgjørelser er uttømmende. Dette innebærer blant annet at en avgjørelse om å sende en bruddsak til kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten etter §§ 31 eller 33 ikke vil kunne påklages. Heller ikke domstolens avgjørelser, for eksempel om å kombinere ungdomsstraff med elektronisk kontroll, vil kunne påklages som en del av gjennomføringen av en ungdomsreaksjon.

Andre ledd første punktum regulerer hvem som kan påklage slike enkeltvedtak under gjennomføringen av ungdomsreaksjonene, nemlig «ungdommen» og «ungdommens verger», se punkt 19.3.2.3. Disse har selvstendig klagerett. Det innebærer at ungdommen kan påklage et vedtak uavhengig av om også vergen ønsker eller samtykker til en klage.

Andre ledd andre punktum slår fast at Sekretariatet for konfliktrådene er klageorgan, se punkt 19.4.2. Dette er i tråd med utgangspunktet i forvaltningsloven § 28 første ledd om at klager skal avgjøres av det organet som er nærmest overordnet det organ som har truffet vedtaket.

Andre ledd tredje punktum presiserer at klage kan fremsettes skriftlig eller muntlig til det konfliktrådet som fattet vedtaket, se punkt 19.5.2.5 og 19.5.2.6. Dersom klagen fremsettes muntlig, skal erklæringen settes opp skriftlig av konfliktrådet, jf. forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav a.

I tredje ledd lovfestes det at ungdommen ved en klagesak har «rett til fritt rettsråd uten behovsprøving» etter reglene i rettshjelploven § 11. Forslaget må sees i sammenheng med forslaget til rettshjelpsloven § 11 første ledd ny nr. 9, som vil angi at det kan innvilges fritt rettsråd uten behovsprøving til ungdom som vurderer å klage, eller som fremsetter en klage, etter konfliktrådsloven § 22 e. Kompensasjon for bistanden vil bli regulert i stykkprisforskriften § 5 andre ledd. Sentrale oppgaver for advokaten vil være å vurdere om det foreligger grunnlag for å klage over den aktuelle avgjørelsen, og eventuelt å bistå ungdommen med utforming av klageskrivet. Mer generell informasjon om klageadgang og hvordan klageprosessen vil foregå, bør ytes av konfliktrådet og ungdomskoordinatoren. For øvrig vises det til punkt 24.3.4 og merknaden til rettshjelploven § 11 ny nr. 9.

Til § 23

I første ledd første punktum om ungdomsstraff fjernes henvisningen til straffeloven §§ 52 a til 52 c. I andre ledd første punktum om ungdomsoppfølging fjernes henvisningen til straffeprosessloven § 71 a andre ledd. Endringene er en følge av definisjonene som innføres i ny § 2 a, hvor grunnlagene for idømmelse av ungdomsstraff og ileggelse av ungdomsoppfølging vil fremgå av henholdsvis andre og tredje ledd. Det vises til punkt 6.4.

I første ledd andre punktum og andre ledd nytt andre punktum lovfestes det en minste gjennomføringstid for henholdsvis ungdomsstraff og ungdomsoppfølging på 120 dager. Bestemmelsene reflekterer hvilken gjennomføringstid som etter forslaget kan fastsettes for disse reaksjonene etter straffeloven § 52 b første ledd bokstav a og straffeprosessloven § 71 a andre ledd, og inntas i konfliktrådsloven først og fremst av informasjonshensyn. Det vises til punkt 7.3.4. Nåværende andre ledd andre punktum oppheves som følge av forslaget i punkt 7.1.4 om at ungdomsoppfølging kun skal kunne overføres etter straffeprosessloven § 71 a andre ledd.

I tredje ledd reguleres det særskilt at gjennomføringstiden «løper fra ungdomsplanmøtet». Det vises til punkt 17.5.

Til § 24

Det foreslås at dagens «ungdomsstormøte» i konfliktrådsloven § 24 deles opp. Etter endringen regulerer § 24 kun et «ungdomsplanmøte», mens ny § 24 a regulerer gjenopprettende prosess og relasjonsbygging. Det vises til punkt 17.2.3 og 17.4.3.

Første ledd første punktum slår etter endringen fast at ungdomsplanen skal utformes i «ungdomsplanmøtet». Innholdet i ungdomsplanen reguleres i konfliktrådsloven § 25.

I første leddandre punktum stilles det krav om at ungdomsplanmøtet skal avholdes «uten ugrunnet opphold» etter at saken er overført til konfliktrådet. Det er svært viktig at rask iverksettelse av straffegjennomføringen prioriteres, og kravet forutsetter at forberedelse til ungdomsplanmøtet starter straks saken er overført. Konfliktrådet må legge til rette for en effektiv saksbehandling og unngå helt at saker blir liggende.

I andre ledd fremgår det – på samme måte som etter gjeldende rett for dagens ungdomsstormøte – at ungdomsplanmøtet ledes av en ungdomskoordinator, som skal sikre at relevante aktører er representert. Dette kan være aktuelle deltakerne i oppfølgingsteamet, som for eksempel representanter fra kriminalomsorgen, skole, barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten eller andre som vil ha oppgaver ved gjennomføringen av ungdomsplanen. I tillegg kan andre med tilknytning til ungdommen delta. For adgangen til å utveksle informasjon, se punkt 10.6 og merknaden til § 22 c.

I tredje leddførste punktum fremgår det at ved gjennomføring av ungdomsstraff, skal ungdommen, dennes verger samt representanter fra kriminalomsorgen og politiet være til stede i ungdomsplanmøtet. Dette er også i samsvar med gjeldende rett for dagens ungdomsstormøte. Lovens § 11 andre ledd gjelder også for ungdomsplanmøtet. Det vil si at dersom vergen ikke kan eller vil ivareta partens interesse i saken, eller hvis hensynet til barnets beste tilsier det, skal midlertidig verge oppnevnes etter vergemålslovens regler. Det vises til punkt 24.2.4.1.

Etter tredje ledd andre punktum har forsvarer oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 andre ledd «rett til å være til stede» i ungdomsplanmøtet i saker om ungdomsstraff. Bestemmelsen viderefører løsningen som gjelder for dagens ungdomsstormøte. Det er i praksis ungdomsplanen som avgjør hvor tyngende straffereaksjonen blir, og rettssikkerhetshensyn tilsier at forsvareren deltar for å påse at planen ikke blir uforholdsmessig tyngende. I tillegg vil det kunne være hensiktsmessig at forsvareren er til stede av hensyn til håndteringen av eventuelle etterfølgende klage- eller bruddsaker. Det vises til punkt 24.2.4.

I fjerde ledd første punktum fremgår at ungdommen og dennes verger skal være til stede i ungdomsplanmøtet ved gjennomføring av ungdomsoppfølging. Dette er i samsvar med gjeldende rett for dagens ungdomsstormøte. På samme måte som i ungdomsstraffesaker gjelder konfliktrådsloven § 11 andre ledd også her, se ovenfor. Etter fjerde ledd andre punktum skal en representant fra politiet delta dersom konfliktrådet finner det hensiktsmessig. Videre vil ungdommen ikke ha tilsvarende rett til forsvarer ved ungdomsoppfølging som ved ungdomsstraff, se punkt 24.2.4.2. Også disse bestemmelsene samsvarer med reguleringen av dagens ungdomsstormøte.

Overskriften endres for å reflektere at møtet som reguleres i bestemmelsen ikke lenger vil være et ungdomsstormøte, men et «ungdomsplanmøte». Utover det som fremgår ovenfor, videreføres ikke bestemmelsene i femte og sjette ledd.

Til § 24 a

Bestemmelsen er ny, og innføres som følge av at dagens «ungdomsstormøte» i konfliktrådsloven § 24 deles opp. Etter endringen skal § 24 kun regulere det nye «ungdomsplanmøtet», mens ny § 24 a vil regulere gjenopprettende prosess og relasjonsbygging. Det vises til punkt 17.2.3 og 17.3.3.

Etter første ledd skal konfliktrådet, etter at saken er overført fra domstolen eller påtalemyndigheten, «straks» starte forberedelsene med å legge til rette for gjennomføring av et «gjenopprettende møte» med fornærmede og for «annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging». Disse aspektene skal være en viktig del av ungdomsreaksjonene, og konfliktrådet må aktivt kartlegge og legge til rette for slike prosesser i samsvar med partenes ønsker og behov.

Bestemmelsen understreker at det er viktig å jobbe med gjenopprettende prosesser og relasjonsbygging ut over et eventuelt gjenopprettende møte mellom ungdommen og fornærmede. Ungdommer som får ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, har ofte et liv som er preget av brutte og vanskelige relasjoner. Gode relasjoner kan legge grunnlaget for ungdommenes liv etter straffegjennomføringen, og de er viktige å etablere eller videreutvikle.

Tiltak som utelukkende vil ha som formål å gjenopprette eller bygge relasjoner, som for eksempel gjenopprettende møter eller deltakelse i sosiale familieaktiviteter, skal ikke inkluderes i ungdomsplanen etter § 25 med konsekvens for bruddvurderingen og aktørenes deltakelse i oppfølgingsteam. Familiemedlemmer eller andre kan imidlertid delta i oppfølgingsteamet som støttepersoner, dersom ungdommen ønsker dette, se punkt 17.3.3.2.

I andre ledd første punktum fremgår at det gjenopprettende møtet med fornærmede fortrinnsvis skal være mellom ungdommen og dennes verger og fornærmede og dennes verger. Imidlertid kan også andre berørte delta dersom konfliktrådet anser det hensiktsmessig. Møtet er ikke obligatorisk, men skal gjennomføres såfremt fornærmede samtykker og konfliktrådet vurderer at begge parter er klare for dette, se punkt 17.3.3.1. Det skal jobbes målrettet for å gjøre partene klare for et slikt møte, men møtet skal ikke uten videre gjennomføres i alle saker. Det må foretas en individuell vurdering i hver enkelt sak. Det er viktig at fornærmede får god oppfølging og opplever å bli ivaretatt på en god måte. Ved et eventuelt møte skal det ikke skapes en forventning om at temaet for møtet er tilgivelse og forsoning.

I andre ledd andre punktum fremgår at i tillegg til én eller flere meklere, så «kan» ungdomskoordinatoren delta. I tillegg til hensynet til partene, vil det blant annet være viktig for vurderingen om slik deltakelse er relevant for ungdomskoordinatorens videre tilrettelegging for gjenopprettende prosess og annen relasjonsbygging under ungdommens straffegjennomføring. Dersom konfliktrådet finner det «hensiktsmessig», skal en representant fra politiet delta, jf. andre ledd tredje punktum. Ved ungdomsstraff gjelder tilsvarende også for en representant fra kriminalomsorgen, jf. andre ledd fjerde punktum. Også her må hensynet til partene veie tungt.

I motsetning til hva som er ordningen under dagens ungdomsstormøte, gis hverken forsvareren eller bistandsadvokaten rett til å være til stede i ungdommens gjenopprettende møte med fornærmede etter § 24 a. Dette er i tråd med hovedregelen i konfliktrådsloven § 15. Forsvareren vil imidlertid kunne delta i ungdomsplanmøtet etter forslaget til § 24 tredje ledd andre punktum, se punkt 24.2.4. Andre støttepersoner kan delta i det gjenopprettende møtet dersom partene ønsker dette.

I tredje ledd presiseres det av pedagogiske årsaker at § 11 første ledd, andre ledd, og tredje ledd første punktum, samt § 12, gjelder tilsvarende for det gjenopprettende møtet med fornærmede. På samme måte fremgår det at § 11 første ledd, andre ledd og tredje ledd andre punktum, samt § 12, gjelder tilsvarende for annen gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen.

Til § 25

I all hovedsak videreføres hovedtrekkene i gjeldende rett om ungdomsplanens innhold, se punkt 18.1. For en nærmere omtale av de enkelte tiltakene vises det derfor til Prop. 135 L (2010–2011) punkt 14.5 side 174–176, og Prop. 57 L (2013–2014) punkt 13.1 side 91–93. Det foreslås imidlertid en rekke redaksjonelle endringer i bestemmelsen, med enkelte materielle konsekvenser.

I første ledd første punktum presiseres det at ungdomsplanen «skal tilpasses ungdommens konkrete og individuelle behov for tiltak som kan bidra til å forebygge ny kriminalitet». Planen skal utformes i tråd med den overordnede målsetningen om å hjelpe ungdommen til et liv uten kriminalitet, se punkt 18.1.4.1. Det vil være de ulike deltakerne i oppfølgingsteamet som vil ha ansvaret for gjennomføringen av de forskjellige delene av ungdomsplanen.

Dagens første ledd bokstav a om ikke-økonomisk kompensasjon videreføres uten endringer, se nærmere punkt 18.1.4.2.

I første ledd bokstav b tilføyes det at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal «gjennomgå behandling». Dette alternativet fremgår etter gjeldende rett av andre ledd om ungdomsstraff, og flyttes til første ledd for å tydeliggjøre at et slikt vilkår kan fastsettes både ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Med «behandling» menes behandling utenfor institusjon, se merknaden til nåværende andre ledd nedenfor.

Vilkår om behandling forutsetter normalt samtykke etter helselovgivningen, og ungdommen må ikke utsettes for tvungen helsehjelp eller en opplevelse av å bli utsatt for tvangslignende behandling. Et avtalt eller pågående behandlingsopplegg kan inkluderes i ungdomsplanen. Ved tildeling og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester vil ungdommen være å anse som pasient eller bruker og ha rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven.

De øvrige alternativene som følger av dagens bokstav b, nemlig at det kan fastsettes at ungdommen skal delta i «kriminalitetsforebyggende programmer eller andre tilsvarende tiltak», videreføres uten endringer. Det vises til punkt 18.1.4.3.

I første ledd bokstav c tilføyes at det i ungdomsplanen kan fastsettes at ungdommen skal «overholde vilkår om opplæring eller avtale om arbeid». Det siterte bygger på deler av nåværende bokstav d, se nedenfor, og vil komme i tillegg til det som fremgår av bokstav c i dag, nemlig at det kan fastsettes at ungdommen skal utføre «samfunnsnyttige oppgaver». Den nye tilføyelsen om at det kan inngås «avtale» om tiltak etter bestemmelsen vil gjelde både for «arbeid» og «samfunnsnyttige oppgaver». Forslaget forutsetter at det foreligger, eller inngås, en avtale mellom ungdommen og leverandøren av slikt dagtilbud og innebærer slik sett en tydeliggjøring av at det forutsettes frivillighet fra ungdommen. Her som ellers vil ungdommens motivasjon være viktig for vurderingen av hvilke tiltak som besluttes. Det bør dessuten særlig prioriteres å finne en eller flere aktiviteter som tar sikte på å gi ungdommen kompetanse og grunnlag for integrering og økt deltakelse i samfunnet. Det vises til punkt 18.1.4.4.

Første ledd bokstav d endres slik at den angir at det i ungdomsplanen kan inntas at ungdommen skal «møte til samtale med politiet, kriminalomsorgen eller annen aktør i oppfølgingsteamet». At det kan fastsettes en plikt til å gjennomføre samtaler med politiet eller kriminalomsorgen følger allerede av nåværende første ledd bokstav e. Begrepet «annen aktør i oppfølgingsteamet» er derimot ny. Alternativet kan for eksempel inkludere ungdomskoordinatoren, dersom det vurderes som hensiktsmessig.

Nåværende innhold i første ledd bokstav d flyttes dels til bokstav c, se ovenfor, og dels til bokstav h, se nedenfor. Det vises til punkt 18.1.4.5.

Første ledd bokstav e endres til å angi at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal «overholde vilkår om meldeplikt for politiet, kriminalomsorgen eller konfliktrådet». Til forskjell fra møtene som etter forslaget vil reguleres av bokstav d, se ovenfor, vil en meldeplikt etter bokstav e ikke i seg selv innebære noen oppfølging av ungdommen, utover å registrere at han eller hun melder seg som forutsatt. Meldeplikt vil være et kontrollerende tiltak, som blant annet kan benyttes dersom det er behov for å ha jevnlig oppsyn med ungdommen. Slike tiltak bør alltid kombineres med andre tiltak av mer rehabiliterende eller gjenopprettende art. Det vises til punkt 18.1.4.5.

I første ledd bokstav f videreføres adgangen til å fastsette at ungdommen skal avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og avgi nødvendige rusprøver. Henvisningen til helsepersonelloven § 12 tredje ledd anses derimot overflødig ved siden av konfliktrådsloven § 29 om ruskontroll, og tas ut til fordel for en henvisning til § 29. Formålet med at det også må fastsettes vilkår om nødvendige rusprøver i ungdomsplanen, er å sikre ungdommens klagerett. Det vises til punkt 18.1.4.6.

Første ledd bokstav g om at det i ungdomsplanen kan fastsettes at ungdommen skal overholde vilkår «om innetid» videreføres uten materielle endringer.

Første ledd bokstav h endres slik at den angir at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal overholde vilkår «om oppholdssted». Dette er en videreføring av deler av nåværende første ledd bokstav d, se ovenfor.

Innholdet i nåværende bokstav h, som angir at det kan fastsettes vilkår om at ungdommen skal «unngå kontakt med bestemte personer» videreføres i første ledd ny bokstav i.

Nevnte bestemmelser i første ledd bokstavene g, h og i tar sikte på å sette faste rammer rundt ungdommens liv, og å forebygge ny kriminalitet. Pålegg om oppholdssted kan enten gå ut på at ungdommen må oppholde seg på et bestemt sted – eller forbys å innfinne seg på steder hvor risikoen for ny kriminalitet er særlig stor. Tilsvarende kan vilkåret om forbud mot kontakt med andre personer brukes både for å beskytte fornærmede, og for å holde ungdommen borte fra visse personer eller miljøer, dersom kontakt med disse vil påvirke ungdommen i gal retning eller øke risikoen for ny kriminalitet. Forholdsmessigheten av tiltaket må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det vises til punkt 18.1.4.7. Ungdomskoordinatoren må se eventuelle idømte rettighetstap i sammenheng med tiltakene som vurderes inntatt i ungdomsplanen, se punkt 13.2.5.

Etter første ledd ny bokstav j kan det også fastsettes «andre hensiktsmessige tiltak som er egnet til å ivareta ungdommens behov og motvirke ny kriminalitet» i ungdomsplanen. Bestemmelsen erstatter uttrykket «blant annet» innledningsvis i første ledd, og er både ment å ivareta den fleksibiliteten som ligger i at listen over mulige tiltak ikke er uttømmende, samtidig som det gis noe mer veiledning for rammen for hvilke vilkår som kan fastsettes i ungdomsplanen sammenlignet med i dag. Det må ikke settes åpenbart urimelige vilkår, og vilkårene må utformes slik at de lar seg følge opp og reageres på ved brudd. Det vises til punkt 18.1.4.8.

Videre fjernes adgangen til å fastsette vilkår om institusjonsopphold i dagens andre ledd. Muligheten til å innta behandling utenfor institusjon som et tiltak i ungdomsplanen foreslås som nevnt flyttet til første ledd bokstav b. Ungdommer vil fortsatt kunne tilbys opphold på institusjon under straffegjennomføringen, men i så tilfelle uten at oppholdet gjøres til et vilkår i ungdomsplanen. For at ungdommen skal få plass på en institusjon, må vilkårene i særlovgivningen for slik plassering være oppfylt. Det vises til punkt 18.2.

I stedet for dagens bestemmelse, foreslås det at andre ledd endres til en bestemmelse som angir at ungdomsplanen kun skal godkjennes av ungdomskoordinatoren, se andre ledd første punktum. Forslaget bygger på bestemmelsen i dagens første ledd andre punktum, som fjernes, men er snevere i angivelsen av hvilke deltakere som kan godkjenne planen. Forslaget forutsetter at ungdomskoordinatoren jobber målrettet for å sikre ungdommens motivasjon og medvirkning til gjennomføring, og at ungdommen får et eierforhold til de fastsatte tiltakene. Det vises til punkt 18.3.4.

Ungdommen gis videre en uttrykkelig rett til medvirkning, se andre ledd nyttandre punktum. Forslaget om å uttrykkelig omtale ungdommens rett til medvirkning må sees i sammenheng med punkt 9.4 og forslaget til ny § 22 b. Videre lovfestes det i andre ledd nytttredje punktum at vergene skal ha rett til uttalelse. Både ungdommen og vergene kan avstå fra å uttale seg, og skal ikke presses til å uttrykke synspunkter.

Ungdomskoordinatoren må sikre notoritet både for at deltakerne i oppfølgingsteamet påtar seg ansvar for sine respektive tiltak, og for at ungdommens rett til medvirkning og vergenes rett til uttalelse er ivaretatt.

Tredje ledd videreføres uten endringer.

Fjerde og femte ledd regulerer, slik som i dag, situasjonen der en ungdomsplan ikke kommer i stand. Det foreslås derimot enkelte justeringer, se punkt 18.3.4.

For det første vil det avgjørende etter fjerde og femte ledd ikke lenger være at det «ikke oppnås enighet» om en ungdomsplan, men at en ungdomsplan «ikke kommer i stand». Videre vil det for ungdomsstraff ikke lenger angis at saken sendes tilbake til «domstolen», men heller at den overføres til kriminalomsorgens regionale nivå «med innstilling om at saken bringes inn for retten med begjæring som nevnt i konfliktrådsloven § 31 tredje ledd bokstav b eller c», se fjerde ledd første punktum. Retten avgjør så om den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis eller omgjøres til samfunnsstraff eller betinget fengsel i medhold av straffeloven § 52 c første ledd bokstav a. Endringen må ses i sammenheng med forslaget til utvidelsen av domstolens handlingsalternativer ved omgjøring ved vilkårsbrudd etter konfliktrådsloven § 31, se punkt 21.1.4.

Ved ungdomsoppfølging sendes saken tilbake til påtalemyndigheten som avgjør om strafforfølging skal åpnes på nytt, se femte ledd.

I nyttsjette ledd presiseres det at ungdomskoordinatoren kan endre fastsatte tiltak, forutsatt at det nye tiltaket er bedre egnet til å ivareta ungdommens behov, og at ungdomsplanen etter endringen er av tilsvarende eller lavere omfang og intensitet. Det vises til punkt 18.4.4. Endringene i ungdomsplanen godkjennes etter reglene i andre ledd.

Til § 26

I første leddandre punktum erstattes begrepene «domfelte eller siktede, domfeltes eller siktedes verger» med «ungdommen og dennes verger». I første ledd tredje punktum erstattes begrepene «domfelte, siktede» med «ungdommen». Endringene er en følge av definisjonen som inntas i ny § 2 a femte ledd og er uten materiell betydning. Det vises til punkt 6.4.

Til § 27

Første ledd endres slik at de generelle bruddsanksjonerte påleggene i første ledd bokstav a og b vil gjelde i «ungdomsplanmøtet» og ikke dagens «ungdomonsstormøte». Dette er en følge av at dagens ungdomsstormøte deles opp og erstattes av blant annet et ungdomsplanmøte. Det vises til punkt 17.2 flg.

Pålegget i nåværende andre ledd bokstav c om at ungdommen ikke skal «oppholde seg i utlandet i gjennomføringstiden med mindre ungdomskoordinatoren gir tillatelse», flyttes til andre leddbokstav b.

Pålegget om ikke å «begå nye straffbare handlinger» i nåværende andre ledd bokstav b, flyttes til nytt tredje ledd. Endringen medfører at håndteringen av nye straffbare handlinger kun vil reguleres etter reglene i konfliktrådsloven §§ 32 og 34, og ikke også som brudd på vilkår for straffegjennomføringen etter konfliktrådsloven §§ 31 og 33. Det vises til punkt 23.2.

I nytt tredje ledd presiseres det videre at bestemmelsen gjelder straffbare handlinger foretatt «før utløpet av gjennomføringstiden». Dette til forskjell fra formuleringen «i gjennomføringstiden», som er brukt i dagens andre ledd bokstav b. Formålet med denne endringen er å tydeliggjøre at straffbare handlinger som begås etter reaksjonsfastsettelsen, men før gjennomføringstiden er påbegynt, omfattes av bestemmelsen. Det vises til punkt 23.1.4.

På bakgrunn av definisjonen som inntas i § 2 a femte ledd, erstattes begrepet «domfelte eller siktede» med «ungdommen», se punkt 6.4. Overskriften endres for å reflektere denne endrede begrepsbruken.

Til § 28

I første ledd inntas at det samtidig med et eventuelt rusforbud, også kan fastsettes at ungdommen skal pålegges «å avgi nødvendige rusprøver etter § 29». Formålet er å sikre ungdommens klagerett. Det vises til punkt 19.3.2.2.

På bakgrunn av definisjonen som inntas i § 2 a femte ledd, erstattes begrepene «domfelte eller siktede» med «ungdommen». Det vises til punkt 6.4.

Til § 29

Etter første ledd skal konfliktrådet undersøke om ungdommen følger pålegg om å avstå fra å bruke alkohol og andre berusende eller bedøvende midler og om å avgi nødvendige rusprøver etter konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav f, § 28 første ledd, § 31 andre ledd bokstav c, eller § 33 andre ledd bokstav c. Henvisningene til konfliktrådsloven § 31 andre ledd bokstav c og § 33 andre ledd bokstav c er nye, og innebærer at det kan foretas ruskontroll etter § 29 også dersom det er gitt pålegg om dette etter disse bestemmelsene. Det vises til punkt 20.2.

Nåværende første ledd andre, tredje og fjerde punktum gjelder gjennomføringen av slike undersøkelser, og flyttes til nyttandre ledd.

Nåværende andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd. Henvisningen i nytt fjerde ledd endres for å gjenspeile at bestemmelsen nå også omfatter tiltak etter § 31 andre ledd bokstav c og § 33 andre ledd bokstav c. Disse tiltakene skal ikke ha betydning ved forholdsmessighetsvurderingen av ungdomsplanen eller for hvor stor del av ungdomsstraffen eller ungdomsoppfølgingen som anses gjennomført.

Kompetansen til å undersøke om pålegget følges, legges til «konfliktrådet».

På bakgrunn av definisjonen inntatt i § 2 a femte ledd, erstattes begrepene «domfelte eller siktede» med «ungdommen» i første, andre og tredje ledd. Det vises til punkt 6.4.

Til § 30

Hovedtrekkene i bestemmelsen videreføres, med enkelte justeringer. I første leddførste punktum endres ordlyden «utsette» til «avbryte». Dette for å tydeliggjøre at bestemmelsen gjelder avbrudd i gjennomføringen av en påbegynt ungdomsreaksjon, og ikke utsatt oppstart av reaksjonen, slik nåværende ordlyd kan gi inntrykk av. Det vises til punkt 15.2.2.4. Utsatt oppstart av ungdomsreaksjoner foreslås regulert i straffeprosessloven § 459, se punkt 15.2.1.4.

I første ledd første punktum justeres også formuleringen av vilkåret for når avbrudd etter bestemmelsen kan skje. Ordlyden «særlig tungtveiende grunner som gjør det særlig vanskelig å gjennomføre reaksjonen» endres til «særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte». Vilkåret justeres for å samsvare med ordlyden i den tilsvarende bestemmelsen i straffegjennomføringsloven § 57 om avbrudd i påbegynt gjennomføring av samfunnsstraff. Endringen klargjør at terskelen for avbrudd i utgangspunktet skal være den samme ved ungdomsreaksjonene som ved samfunnsstraff. Vilkårene i § 30 og straffegjennomføringsloven § 57 må i utgangspunktet tolkes likt, og rettskilder knyttet til straffegjennomføringsloven § 57 vil være relevante. Hva som vil kunne inngå den skjønnsmessige vurderingen av om det foreligger «særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte» etter § 30, må imidlertid vurderes konkret, og vil kunne stille seg noe annerledes når vurderingen gjelder avbrudd av ungdomsreaksjoner enn ved avbrudd av samfunnsstraff. Det må blant annet ses hen til forhold som særlig gjør seg gjeldende for ungdommer generelt, og den enkelte ungdommen spesielt.

Nåværende første ledd andre punktum, som gir ungdomskoordinatoren adgang til å fastsette vilkår som nevnt i § 31 andre ledd for avbruddet, flyttes til nyttandre ledd. Det tilføyes også en henvisning til § 33 andre ledd, som gjelder vilkårsfastsetting ved ungdomsoppfølging. Adgangen til å fastsette vilkår utvides dermed til også å gjelde ved avbrudd av ungdomsoppfølging.

I nytttredje ledd åpnes det for at ungdomskoordinatoren også kan avbryte gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i forbindelse med en klagesak etter § 22 e. Vilkåret er at «hensynet til en hensiktsmessig og forsvarlig gjennomføring taler for det». Avgjørelsen vil bero på en konkret vurdering.

Både beslutningen om avbrudd etter første eller nytt tredje ledd, og eventuell fastsettelse av vilkår etter nytt andre ledd, kan påklages etter forlaget til § 22 e bokstav d, e og f.

For øvrig erstattes begrepet «den domfeltes eller siktedes» med «ungdommens» i bestemmelsen. Dette er en følge av definisjonen inntatt i § 2 a femte ledd, og har ikke realitetsbetydning. Det vises til punkt 6.4.

Overskriften endres for å tydeliggjøre at sakene gjelder «avbrudd» i påbegynt gjennomføring og ikke «utsatt» gjennomføring.

Til § 31

Henvisningen i første ledd første punktum til § 27 endres til kun å gjelde § 27 første og andre ledd. Endringen medfører at nye straffbare forhold ikke lenger kan håndteres som brudd på vilkår for straffegjennomføringen etter konfliktrådsloven § 31. Begår ungdommen nye straffbare handlinger under gjennomføring av ungdomsstraffen, reguleres dette kun i § 32. Det vises til punkt 23.2. Videre henviser bestemmelsen nå kun til § 25 første ledd, og ikke andre ledd. Bakgrunnen er at § 25 andre ledd delvis er opphevet, eller flyttet opp i ny bokstav d. Det vises til punkt 18.1.4.3 og 18.2.

Ordlyden i andre ledd bokstav a, b, c og d endres for å svare til endringene av tilsvarende vilkår i § 25. Nåværende andre ledd bokstav d endres slik at den angir et skjerpende vilkår om at ungdommen skal «møte til samtale med politiet, kriminalomsorgen eller annen aktør i oppfølgingsteamet». Videre vil det etter andre ledd ny bokstav e kunne fastsettes skjerpende vilkår om at ungdommen skal «overholde vilkår om meldeplikt for politiet, kriminalomsorgen eller konfliktrådet». Endringene må ses i sammenheng med endringene som foreslås i § 25 bokstav d og e og vil ha tilsvarende innhold, se punkt 18.1.4.5 og merknaden til § 25. Henvisningen i tredje ledd første punktum endres tilsvarende, slik at den også omfatter krav eller vilkår fastsatt etter andre ledd ny bokstav e.

Andre ledd første punktum endres slik at det kun vil være ungdomskoordinatoren som skal godkjenne skjerpende vilkår som fastsettes etter andre ledd. Det vises til punkt 20.1. Videre vil det heller ikke lenger kreves samtykke fra representanter fra kriminalomsorgen og politiet. Dette tilsvarer løsningen som gjelder ved godkjennelse av ungdomsplanen. Det vises til punkt 18.3.4, og etterfølgende endringer av denne, se punkt 18.4.4.

Det tilføyes et nytt andre punktum i andre ledd som gir ungdommen rett til å medvirke, jf. forslaget til ny § 22 b, og et nytt tredje punktum som gir vergene rett til å uttale seg.

Etter første ledd første punktum kan ungdomskoordinatoren pålegge ungdommen å møte til samtale for å motvirke nye brudd. Pålegg om møte gis ved innkalling. Det følger av tredje ledd første punktum at dersom ungdommen ikke etterkommer pålegg om å møte til slik samtale, vil dette utgjøre et nytt brudd og ungdomskoordinatoren vil ha mulighet til å iverksette øvrige tiltak etter en konkret vurdering. Forslaget er ment å ramme de tilfellene der ungdommen er innkalt, men ikke møter, til samtale etter første ledd. Det vises til punkt 20.3. I tredje ledd første punktum erstattes også begrepet «ungdomsstormøte» med «ungdomsplanmøte». Det vises til punkt 20.4.

Tredje leddny bokstav a til c gjenspeiler forslaget til endringer i straffeloven § 52 c, der det foreslås å innføre flere handlingsalternativer for domstolen ved brudd. Domstolen vil ikke være bundet av innstillingen i begjæringen, og gjør en vurdering innenfor rammene av straffeloven § 52 c, se kapittel 21.

Alternativet i tredje ledd ny bokstav a slår fast at ungdomskoordinatoren kan begjære fastsettelse av vilkår med elektronisk kontroll i medhold av det som etter forslaget vil være straffeloven § 52 c fjerde ledd. Domstolen fastsetter både de konkrete vilkårene og at ungdommen skal ilegges elektronisk kontroll. Det vises til punkt 21.2.

Alternativet i tredje ledd ny bokstav b viderefører gjeldende rett i dagens tredje ledd første punktum om at ungdomskoordinatoren kan begjære at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 52 c første ledd bokstav a. Henvisningen til ledd og bokstav i straffeloven § 52 c er ny, og tydeliggjør at konfliktrådsloven § 31 kun regulerer vilkårsbrudd.

Alternativet i tredje ledd ny bokstav c er materielt nytt og åpner for at ungdomskoordinatoren kan begjære at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis omgjøres til samfunnsstraff eller betinget fengsel etter straffeloven § 52 c første ledd bokstav a. Det vises til punkt 21.1.4.

I fjerde ledd nytt andre punktum følger det en ny regel om at straffegjennomføringen ikke avbrytes ved begjæring etter tredje ledd bokstav a. Ungdomskoordinatoren vil likevel kunne avbryte gjennomføringen etter nytt femte ledd, som viderefører nåværende fjerde ledd, se punkt 21.2.1.5.

I nyttsjetteledd innføres en bestemmelse som angir at ungdomskoordinatoren kan anmode politiet om avhenting av ungdommen etter straffeprosessloven § 461 tredje ledd, hvis det er «nødvendig for å få gjennomført samtale» etter første ledd. Tvangsmidlet må være nødvendig for å oppnå formålet i det konkrete tilfellet, og ikke være uforholdsmessig. Det vil sjelden være forholdsmessig å avhente ungdommen før vedkommende har unnlatt å etterkomme et konkret pålegg om å møte, se punkt 26.1.4.

For øvrig erstattes begrepet «domfelte» med «ungdommen» i første, andre, tredje og femte ledd, på bakgrunn av definisjonen inntatt i ny § 2 a femte ledd. Det vises til punkt 6.4. Videre erstattes formuleringen den «betingede» fengselsstraffen med den «subsidiære» fengselsstraffen gjennomgående i bestemmelsen. Det beror på en inkurie at begrepet «betingede» ble benyttet. Det vises til punkt 20.5.

Til § 32

Første ledd første punktum endres slik at påtalemyndigheten, som et nytt alternativ til å begjære den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis fullbyrdet, også kan bringe saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal «omgjøres til samfunnsstraff eller betinget fengsel». Endringen gjøres for å gjenspeile forslaget til endringer i straffeloven § 52 c, der det innføres flere handlingsalternativer for domstolen ved brudd. Det vises til punkt 21.1.4 og merknaden til § 52 c.

Videre erstattes i første ledd første punktum begrepet «betingede» fengselsstraff med «subsidiære» fengselsstraff. Det beror på en inkurie at begrepet «betingede» ble benyttet, se punkt 20.5. Tilsvarende endring inntas i andre ledd.

Videre endres første ledd tredje punktum slik at gjennomføringen av ungdomsstraffen avbrytes først fra «tidspunktet for ny rettskraftig avgjørelse», som vil være når det foreligger en rettskraftig avgjørelse som tar begjæringen om omgjøring til følge. Dette vil si at domstolen idømmer en reaksjon som medfører at ungdomsstraffen avsluttes. Påtalemyndigheten vil fortsatt etter andre ledd ha anledning til å beslutte avbrytelse fra tidspunktet ungdommen siktes. Det vises til punkt 23.3.4.

I andre ledd tilføyes det videre at påtalemyndigheten også kan beslutte avbrytelse av ungdomsstraffen dersom ungdommen blir siktet for en straffbar handling som kan føre til «omgjøring av den subsidiære fengselsstraffen». Endringen gjenspeiler endringen i første ledd første punktum omtalt ovenfor.

For øvrig erstattes begrepet «domfelte» med «ungdommen» gjennomgående i bestemmelsen. Det gjøres som følge av definisjonen i ny § 2 a femte ledd. Det vises til punkt 6.4.

Til § 33

Henvisningen i første ledd første punktum til § 27 endres til kun å gjelde § 27 første og andre ledd. Endringen medfører at nye straffbare forhold ikke lenger kan håndteres som brudd på vilkår for straffegjennomføringen etter konfliktrådsloven § 33. Begår ungdommen nye straffbare handlinger under gjennomføring av ungdomsoppfølgingen, reguleres dette kun i § 34. Det vises til punkt 23.2.

Ordlyden i andre ledd bokstav a, b, c og d endres for å svare til endringene av tilsvarende vilkår i § 25. Nåværende andre ledd bokstav d endres slik at den angir et skjerpende vilkår om at ungdommen skal «møte til samtale med politiet, kriminalomsorgen eller annen aktør i oppfølgingsteamet». Videre vil det etter andre ledd ny bokstav e kunne fastsettes skjerpende vilkår om at ungdommen skal «overholde vilkår om meldeplikt for politiet, kriminalomsorgen eller konfliktrådet». Endringene må ses i sammenheng med endringene som foreslås i § 25 bokstav d og e og vil ha tilsvarende innhold, se punkt 18.1.4.5 og merknaden til § 25. Henvisningen i tredje ledd første punktum endres tilsvarende, slik at den også omfatter krav eller vilkår fastsatt etter andre ledd ny bokstav e.

Andre ledd første punktum endres slik at det kun vil være ungdomskoordinatoren som skal godkjenne skjerpende vilkår som fastsettes etter andre ledd. Det vises til punkt 20.1. Dette tilsvarer løsningen som gjelder ved godkjennelse av ungdomsplanen, se punkt 18.3.4, og ved etterfølgende endringer av denne, se punkt 18.4.4.

Det tilføyes et nytt andre punktum i andre ledd som gir ungdommen rett til å medvirke, jf. forslaget til ny § 22 b, og et nytt tredje punktum som gir vergene rett til å uttale seg.

Etter første ledd første punktum kan ungdomskoordinatoren pålegge ungdommen å møte til samtale for å motvirke nye brudd. Pålegg om møte gis ved innkalling. Det følger av tredje ledd første punktum at dersom ungdommen ikke etterkommer pålegg om å møte til en slik samtale, vil dette utgjøre et nytt brudd og ungdomskoordinatoren vil ha mulighet til å iverksette øvrige tiltak etter en konkret vurdering. Forslaget er ment å ramme de tilfellene der ungdommen er innkalt, men ikke møter, til samtale etter første ledd. Det vises til punkt 20.3. I tredje ledd første punktum erstattes også begrepet «ungdomsstormøte» med «ungdomsplanmøte». Det vises til punkt 20.4. Det gjøres enkelte andre endringer i tredje ledd første og andre punktum. Disse er uten realitetsbetydning.

Tredje ledd nåværende tredje og fjerde punktum endres for å gjenspeile forslaget om at det ikke lenger skal være adgang til å idømme ungdomsoppfølging som særvilkår for betinget fengsel, se punkt 7.1.4.

For øvrig erstattes begrepet «siktede eller domfelte» med «ungdommen» i samtlige ledd. Dette er en konsekvens av definisjonen inntatt i ny § 2 a femte ledd. Det vises til punkt 6.4.

Til § 34

Første ledd første punktum endres som følge av at det ikke lenger vil være adgang til å idømme ungdomsoppfølging som særvilkår for betinget fengsel, se punkt 7.1.4. Alternativet «eller om saken skal bringes inn for retten for fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av straffen, jf. straffeloven § 39» tas derfor ut av første ledd. Henvisningen i andre ledd til alternativene i første ledd justeres tilsvarende.

Videre endres første ledd andre punktum slik at gjennomføringen av ungdomsoppfølgingen først avbrytes «fra tidspunktet for endelig påtaleavgjørelse eller ny rettskraftig avgjørelse» som tar begjæringen om omgjøring til følge. Påtalemyndigheten vil fortsatt etter andre ledd ha anledning til å beslutte avbrytelse fra tidspunktet ungdommen siktes. Det vises til punkt 23.3.4.

For øvrig erstattes begrepene «domfelte» og «siktede» med «ungdommen» i begge ledd. Dette er en følge av definisjonen inntatt i ny § 2 a femte ledd. Det vises til punkt 6.4.

Til § 35

Bestemmelsen endres, slik at departementet også kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om gjennomføring av «ungdomsplanmøte, gjenopprettende møte med fornærmede og annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging», i tillegg til håndtering av brudd. Bakgrunnen er at dagens «ungdomsstormøte» deles opp i to, og erstattes med et nytt «ungdomsplanmøte» og et «gjenopprettende møte» og «annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging». Dette bør gjenspeiles i forskriftshjemmelen. Det vises til punkt 17.2.3.

Til § 36

Tredje ledd endres slik at klageadgangen som etableres for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i ny § 22 e tilføyes i listen over bestemmelser som gis tilsvarende anvendelse for reaksjonen oppfølging i konfliktråd. Ettersom det gjelder et krav om godkjenning av planen i slike saker, jf. første ledd, antar departementet at det sjelden vil være aktuelt å klage over planen eller endringer i planen. Bestemmelsen i ny § 22 e gis likevel tilsvarende anvendelse også for disse avgjørelsene, slik at både planen og eventuelle endringer i planen i saker som gjelder oppfølging i konfliktråd også vil kunne påklages. Som for konfliktrådets virksomhet for øvrig, følger det av § 8 at forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i eller i medhold av konfliktrådsloven. Det vises til punkt 19.3.2.2.

Videre endres henvisningen i tredje ledd fra lovens «§ 30 første punktum» til «§ 30», som følge av endringene som foreslås i § 30. Den justerte henvisningen innebærer at reglene om avbrudd i påbegynt gjennomføring i § 30 får tilsvarende anvendelse for oppfølging i konfliktråd, så langt de passer. Det vises til punkt 15.2.2.4.

32.2 Til endringene i straffeloven

Til § 32

Det vises til punkt 13.1.4 og forslag til nytt fjerde ledd i § 52 a. I første ledd nybokstav d reguleres det at det, sammen med fengselsstraff, kan idømmes ungdomsstraff på vilkår som angitt i § 52 a fjerde ledd. Ungdomsstraff vil ikke kunne kombineres med fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) eller med forvaring.

Til § 37

Første ledd bokstav j oppheves som følge av at det ikke lenger skal være adgang til å idømme ungdomsoppfølging som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel). Nåværende bokstav k og l blir ny bokstav j og k. Det vises til punkt 7.1.4.

Til § 45

Henvisningen i andre ledd til «§ 37 bokstav j» endres til «§ 37 bokstav k», da det er denne bestemmelsen som etter forslaget vil omfatte vilkåret om å «oppfylle andre særvilkår som retten finner hensiktsmessig». Bakgrunnen for forslaget er både de endringer som nå gjøres i § 37, som følge av at det ikke lenger skal være adgang til å idømme ungdomsoppfølging som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel), samt tidligere endringer i § 37 som ikke er fanget opp i bestemmelsen slik den lyder i dag. Det vises til punkt 7.1.4.

Til § 52 a

I første ledd fjernes henvisningen til ungdomsstormøte og ungdomsplan. Endringen er kun av språklig karakter og uten materiell betydning, og følger opp endringene i konfliktrådsloven §§ 24 og 24 a. Det vises til punkt 17.2.3.

Videre oppheves vilkåret i første ledd bokstav b om at lovbryteren har begått «gjentatt eller alvorlig kriminalitet». Det vises til punkt 7.1.4. I stedet inntas det i bokstav b et vilkår om at ungdomsstraff anses som en «egnet» reaksjon. Avgjørelsen av om ungdomsstraff er en egnet reaksjon, vil bero på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering, der lovbryterens behov og motivasjon for oppfølging over tid vil være særlig relevant. Det vises til punkt 8.1.4.

I første ledd bokstav c fjernes kravet om at lovbryteren må samtykke til ungdomsstraff, se punkt 8.2.5. Vilkåret i bokstav c om at lovbryteren må ha «bosted i Norge» videreføres.

Med «bosted i Norge» menes at lovbryteren har vært, og fortsatt skal være, i landet lenge nok til at en eventuell ungdomsstraff vil kunne la seg gjennomføre som forutsatt. Ettersom kravet begrunnes i aktiviteten som kreves av domfelte under straffegjennomføringen, og oppfølgingen og kontrollen som skal utføres underveis, vil det avgjørende være om lovbryteren faktisk vil være i Norge minst like lenge som gjennomføringstiden for en eventuell ungdomsstraff. Departementet presiserer likevel at formelle forhold, slik som statsborgerskap eller oppholdstillatelse, ikke er avgjørende for om vilkåret er oppfylt. Det er en faktisk tilknytning til landet som er avgjørende. Det vises til punkt 14.1.4.

I nytt andre ledd innføres en hjemmel som angir at ungdomsstraff etter første ledd også kan idømmes som en felles straff for flere lovbrudd, der ett eller flere av lovbruddene ble begått etter at lovbryteren fylte 18 år. Det vises til punkt 14.2.4. Forutsetningen er at lovbruddene som pådømmes «i hovedsak» ble begått før lovbryteren fylte 18 år, og at de lovbruddene som ble begått etter at lovbryteren fylte 18 år vurderes som «mindre alvorlige». Vilkårene i første ledd bokstav b til d gjelder tilsvarende.

At lovbruddene som pådømmes «i hovedsak» må være begått før lovbryteren fylte 18 år, innebærer at handlingene som begrunner ungdomsstraff må være klart bærende for straffeutmålingen. Vilkåret om at lovbruddene som ble begått etter at lovbryteren fylte 18 år må anses «mindre alvorlige», innebærer at disse lovbruddene må fremstå som underordnet forholdene som ble begått før fylte 18 år og som kan begrunne ungdomsstraff. Gir lovbruddene begått etter fylte 18 år grunnlag for ubetinget fengselsstraff, bør dette i utgangspunktet stenge for at ungdomsstraff kan idømmes. Unntak kan imidlertid tenkes dersom ungdomsstraffen kombineres med en kort ubetinget fengselsstraff, slik det foreslås innført en hjemmel for i fjerde ledd, se nedenfor.

I nytt tredje ledd lovfestes det at lovbryteren har rett til å medvirke ved vurderingen av om ungdomsstraff er en egnet reaksjon. Bestemmelsen gjelder både for ungdommer under og over 18 år, og må i førstnevnte tilfelle tolkes i lys av Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12 om barns rett til å bli hørt. Lovbryteren har en selvstendig og ubetinget rett, men ingen plikt, til å medvirke. Lovbryteren kan avstå fra å uttale seg, og lovbryteren skal ikke presses til å uttrykke sine synspunkter. Retten til å medvirke forutsetter også at lovbryteren har fått tilstrekkelig og tilpasset informasjon om reaksjonen før vedkommende gir uttrykk for sitt syn på saken. Se for øvrig nærmere omtale av ungdommens rett til medvirkning i punkt 9.4.

I nytt fjerde ledd inntas en bestemmelse om at ungdomsstraff kan idømmes sammen med ubetinget fengselsstraff i inntil seks måneder, når fengselsstraff er «særlig påkrevd». Forutsetningen er at «hensynet til straffens formål med tyngde taler mot at hele reaksjonen gjennomføres i frihet». Deler av reaksjonen må imidlertid kunne gjennomføres i frihet. Forslaget er særlig ment å gi domstolen større fleksibilitet ved reaksjonsfastsettelsen i skjæringspunktet mellom ungdomsstraff og ubetinget fengselsstraff. Det vises til punkt 13.1.4. Departementet understreker at forslaget ikke skal føre til noen endring av terskelen for idømmelse av ubetinget fengselsstraff for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet. Vilkåret om at fengselsstraff må være «særlig påkrevd» skal gjøre det tydelig at den rettslige standarden etter straffeloven § 33 må være oppfylt for at kombinasjonen skal kunne idømmes.

Til § 52 b

Første ledd bokstav a første punktum endres slik at det fremgår at minste gjennomføringstid for ungdomsstraff reduseres fra seks måneder til 120 dager. Det vises til punkt 7.3.4. Første ledd bokstav a andre punktum videreføres.

Til § 52 c

Første ledd første punktum endres slik at det tilføyes at retten, etter begjæring, ved dom kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes «eller omgjøres til samfunnsstraff eller betinget fengsel», når vilkårene i første ledd ellers er oppfylt. Det vises til punkt 21.1.4.

Endringen innebærer at domstolen ikke lenger vil være bundet til å beslutte hel eller delvis fullbyrding av den subsidiære fengselsstraffen, ved at retten også vil kunne idømme samfunnsstraff eller en helt eller delvis betinget fengselsstraff. En betinget fengselsstraff kan eventuelt kombineres med særvilkår etter straffeloven § 37. Formålet er å gi domstolen større mulighet til å fastsette den reaksjonen som fremstår mest riktig i den enkelte bruddsaken, og som er best tilpasset domfeltes behov på det aktuelle tidspunktet. Den skjønnsmessige vurderingen av om omgjøring skal skje, og eventuelt i hvilken utstrekning, vil foretas på samme måte som etter gjeldende rett. Det er vesentlig at gjerningspersonen, andre aktører i strafferettspleien og allmennheten for øvrig har tillit til at vilkårsbrudd møtes med konsekvente og effektive reaksjoner. Departementet minner for øvrig om at den skjønnsmessige adgangen retten har til å forkaste en begjæring om omgjøring, bør brukes med varsomhet. Tilsvarende gjelder for samfunnsstraff, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 22.7.4 side 303.

I nytt fjerde ledd første punktum åpnes det for at retten, etter begjæring, kan fastette vilkår om «oppholdssted» eller vilkår om å «unngå kontakt med bestemte personer» kombinert med elektronisk kontroll. «Oppholdssted» kan både være oppholdspåbud og oppholdsforbud. Adgangen er et alternativ til omgjøring etter første ledd bokstav a.

Forutsetningen for fastsettelse av slike vilkår er at «elektronisk kontroll anses nødvendig» for å sikre at domfelte overholder vilkårene, se punkt 21.2.1.5. Ved vurderingen må retten ta utgangspunkt i blant annet risikoen for at domfelte vil bryte aktuelle vilkår ved manglende elektronisk kontroll. Som ved nødvendighetsvurderingen av elektronisk kontroll ved kontaktforbud, kan domfeltes uttalelser og forhistorie med blant annet tidligere brudd være relevant. Retten må også foreta en forholdsmessighetsvurdering, der blant annet ungdommens alder, innretning og omfanget av restriksjonene og hvilke legitime interesser domfelte har i å bevege seg i de aktuelle områdene står sentralt. Omfanget av restriksjonene må ikke være så inngripende at domfelte ikke får gjennomført tiltak i ungdomsplanen. Dersom den samlede belastningen av oppholds- og/eller kontaktrestriksjonene og elektronisk kontroll blir for tyngende, kan ikke denne løsningen velges. Domstolen vil ikke være bundet av innstillingen i begjæringen etter første og fjerde ledd.

I nytt fjerde ledd andre punktum presiseres det at domfelte har rett til å medvirke ved fastsetting av vilkår etter første punktum. Bestemmelsen gjelder for domfelte under og over 18 år, og må i førstnevnte tilfelle tolkes i lys av Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12 om barns rett til å bli hørt. Domfelte har en selvstendig og ubetinget rett, men ingen plikt, til å medvirke. Domfelte kan avstå fra å uttale seg og skal ikke presses til å uttrykke sine synspunkter. Retten til å medvirke forutsetter også at domfelte har fått tilstrekkelig og tilpasset informasjon om vilkårene og hva den elektroniske kontrollen innebærer før domfelte gir uttrykk for sitt syn på saken. Elektronisk kontroll krever aktive bidrag fra den som blir kontrollert, og domstolen skal legge vekt på domfeltes uttalelser og eventuelle motivasjon for å gjennomføre ungdomsstraffen med økt kontroll, se punkt 21.2.3.

I nytt femte ledd første punktum fremgår det at vilkår etter fjerde ledd kan fastsettes for en bestemt tid «inntil 6 måneder», og at vilkårene kan prøves på nytt «etter 3 måneder», se punkt 21.2.4. Retten kan forlenge vilkårene med seks måneders intervaller, men ikke lenger enn den resterende gjennomføringstiden for ungdomsstraffen, jf. andre punktum. Etter begjæring fra kriminalomsorgen kan retten beslutte at oppholds- og kontaktrestriksjonene med elektronisk kontroll skal lempes eller opphøre, jf. tredje punktum. Dette vil typisk være aktuelt dersom det ikke lenger er behov for elektronisk kontroll, eller dersom vilkårene på grunn av etterfølgende omstendigheter fremstår som uforholdsmessige. Det er viktig at domfelte ikke må tåle mer inngripende vilkår og kontroll enn nødvendig. Avgjørelser om forlengelse, lemping eller opphør treffes ved kjennelse. I femte punktum gis hjemmel til å gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om saksbehandlingen og behandling av personopplysninger.

Nåværende fjerde ledd blir nytt sjette ledd. Det tilføyes i bestemmelsens første punktum at begjæring «etter fjerde ledd» fremmes av kriminalomsorgen, slik som dagens løsning er for begjæringer etter første ledd bokstav a. Begjæring om omgjøring etter første ledd bokstav a og b må fortsatt være brakt inn for retten innen tre måneder etter utløpet av gjennomføringstiden, se tredje punktum. Ved begjæring om fortsatt ungdomsstraff med vilkår etter fjerde ledd, må saken etter sjette leddnyttfjerde punktum være brakt inn for retten før utløpet av gjennomføringstiden, se punkt 21.2.4.

Nåværende femte ledd blir nytt syvende ledd.

Til § 52 d

Bestemmelsen er ny og regulerer særskilt når ungdomsstraff kan forenes med andre straffer, se punkt 13.4. Etter bokstav a kan ungdomsstraff idømmes sammen med inntil seks måneders ubetinget fengsel. Det vises til § 32 første ledd ny bokstav d. Etter bokstav b kan ungdomsstraff idømmes sammen med rettighetstap etter straffeloven kapittel 10. Det vises til § 59 ny bokstav e.

Til § 53

Henvisningen i fjerde ledd femte punktum til «§ 37 bokstav a til k» endres til «§ 37 bokstav a til h og j». Endringen må ses i sammenheng med at det ikke lenger skal være adgang til å idømme ungdomsoppfølging, mekling i konfliktråd eller oppfølging i konfliktråd som særvilkår for betinget bot eller betinget forelegg. Endringen må også ses i sammenheng med at muligheten til å idømme ungdomsoppfølging som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) etter straffeloven § 37 første ledd bokstav j foreslås opphevet, slik at nåværende § 37 første ledd bokstav k og l blir ny bokstav j og k. Det vises til punkt 7.4.4.

Til § 59

Det vises til punkt 13.2.5. Nybokstav e angir at rettighetstap kan kombineres med ungdomsstraff, se også ny § 52 d bokstav b.

Det er særlig kontaktforbud etter straffeloven § 57, med eller uten elektronisk kontroll, som antas å kunne være en praktisk kombinasjon. Departementet understreker viktigheten av at kontaktforbudet, og den eventuelle elektroniske kontrollen, tilpasses omstendighetene i den enkelte saken, slik at reaksjonen ikke blir uforholdsmessig tyngende. For eksempel må en geografisk forbudssone utformes slik at domfeltes mulighet til å utføre tiltak i ungdomsplanen, eller overholde andre vilkår for ungdomsstraffen, ikke begrenses. Se nærmere om forholdsmessighetsvurderingen i punkt 13.2.5.2.

Kontaktforbudet trer i kraft den dagen dommen er rettskraftig, og dermed før ungdomsplanen fastsettes, jf. straffeloven § 58 første ledd. Vilkåret kan strekke seg utover gjennomføringstiden for ungdomsstraffen. I vurderingen av om kontaktforbud bør idømmes, og hvilken varighet forbudet i så tilfelle skal ha, bør retten se hen til muligheten ungdomskoordinatoren vil ha til å fastsette lignende oppholds- eller kontaktrestriksjoner etter konfliktrådsloven § 25.

Til § 78

I opplistingen av formildende omstendigheter i straffeloven § 78 vises det i bokstav a til «§ 80 bokstav b, c, d, e, i eller j». Denne henvisningen ble ikke justert da § 80 ble endret ved lov 21. juni 2019 nr. 48 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet). Momentene som fantes i § 80 bokstav i og j, finnes nå i bokstav h og i.

Til § 83

I åttende ledd nytt andre punktum presiseres det at i tilfeller hvor ungdomsstraff er idømt sammen med ubetinget fengselsstraff, skal et eventuelt fradrag for frihetsberøvelse i anledning saken (varetekt) først gå til fradrag i den ubetingede delen av fengselsstraffen. Dersom varetektsoppholdet er lengre enn seks måneder, må videre fradrag gis fra ungdomsstraffen, slik som etter gjeldende system. Det vises til punkt 13.4.1.

Til § 93

Nytt sjette ledd innfører en foreldelsesfrist for idømt ungdomsstraff. Det vises til punkt 25.4.

I sjette ledd første punktum fastsettes det at idømt ungdomsstraff foreldes etter de alminnelige reglene i første ledd, på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen som er fastsatt. Løsningen tilsvarer den som gjelder ved samfunnsstraff.

Videre følger det av sjette ledd andre punktum at femte ledd gis tilsvarende anvendelse for idømt ungdomsstraff så langt den passer. Femte ledd regulerer beregningen av foreldelsesfristen i tilfeller der fullbyrdingen av straffen er igangsatt, men av ulike årsaker avbrytes. Foreldelsesfristen for reststraffen beregnes da på grunnlag av den gjenstående straffetiden. Ettersom ungdomsstraff ikke fastsettes i antall timer, vil ikke samme fremgangsmåte som ved avbrytelse av samfunnsstraff kunne anvendes på helt samme måte. Prinsippet vil likevel gjelde tilsvarende ved ungdomsstraff, slik at den delen av ungdomsstraffen som allerede er gjennomført må fastsettes og brukes som utgangspunkt for beregningen av hvilken foreldelsesfrist som skal gjelde for den gjenstående delen. Omfanget av den gjenstående delen av ungdomsstraffen bør fastsettes på bakgrunn av en konkret vurdering, og da ikke bare av hvor stor del av gjennomføringstiden som har gått, men også hvorvidt domfelte har gjennomført tiltakene i ungdomsplanen – langs samme linjer som vurderingen som gjøres ved omgjøring av ungdomsstraff etter brudd, se straffeloven § 52 c andre ledd.

Overskriften endres for å reflektere at bestemmelsen også regulerer foreldelsesfrist for idømt ungdomsstraff.

Til § 361

I første ledd bokstav a rettes en liten inkurie ved at «å» skytes inn.

32.3 Til endringene i straffeprosessloven

Til § 21 a

I tredje ledd endres henvisningen til «§ 28 tredje ledd» til «§ 28 fjerde ledd». Denne henvisningen ble ikke justert da § 28 tredje ledd ble fjerde ledd ved en omredigering av § 28 ved lov 21. juni 2013 nr. 82 om endringer i politiregisterloven mv.

Til § 28

I femte ledd endres henvisningen til «§ 40 sjette ledd» til «§ 40 femte ledd». § 40 sjette ledd ble femte ledd ved lov 16. juni 2017 nr. 58 om endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen). Henvisningen i § 28 ble ikke justert.

Til §§ 56 og 57

Straffeprosessloven § 56 første ledd og § 57 første ledd stiller krav om at henholdsvis riksadvokaten og statsadvokatene har juridisk utdanning. Etter begge bestemmelsene gjelder domstolloven § 235 tilsvarende (se nå domstolloven § 241, jf. nedenfor). Etter den bestemmelsen kan juridisk utdanning fra utlandet godtas på spesielle vilkår når loven krever juridisk utdanning. Opprinnelig gjaldt bestemmelsen bare i de tilfeller der det var domstolloven som stilte krav om juridisk utdanning. Ved lov 27. november 1992 nr. 113 om endringer i enkelte lover som følge av EØS-avtalen ble bestemmelsens anvendelsesområde utvidet til å omfatte også tilfeller der krav om juridisk utdanning fulgte av «annen lov». Henvisningene i straffeprosessloven ble derfor overflødige. Ved lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) ble bestemmelsene i § 235 flyttet til ny § 241 uten at henvisningene i straffeprosessloven §§ 56 og 57 ble justert. Siden henvisningene er uten betydning etter lovendringen i 1992, foreslås de opphevet fremfor at en justerer dem i samsvar med flyttingen i 2001.

Til § 68

I femte leddnytt andre punktum inntas en lovfesting av kriminalomsorgens kompetanse til å anke over tingrettens avgjørelse i saker etter straffeloven § 52 c første ledd bokstav a og § 52 c nytt fjerde og femte ledd. Det vises til kapittel 22. Dette omfatter saker om omgjøring ved brudd på vilkår ved ungdomsstraff og saker om ileggelse av oppholds- og kontaktrestriksjoner med elektronisk kontroll. Kompetansen legges til «kriminalomsorgens regionale nivå», som samsvarer med ankekompetansen i saker om omgjøring av samfunnsstraff, jf. femte ledd første punktum, jf. straffegjennomføringsloven § 58 andre ledd.

Nåværende femte ledd andre punktum blir nytttredje punktum. Det tilføyes her at kompetansen til å anke over lagmannsretten avgjørelser ikke bare vil gjelde for saker nevnt i første punktum, men også nytt andre puntum. Det vises til omtalen ovenfor. Tilføyelsen innebærer at myndigheten til å anke lagmannsrettens avgjørelse legges til statsadvokaten både i saker om brudd på vilkår ved samsunnsstraff og brudd på vilkår ved ungdomsstraff. Avgjørelser etter straffeloven § 52 c femte ledd besluttes ved kjennelse. Ordlyden «dom» i nytt tredje punktum endres derfor til «avgjørelse».

Ordlyden «treffes» i første punktum endres til «besluttes» for å samsvare med ordlyden i nytt andre og tredje punktum.

Til § 69

Henvisningen i tredje leddførste punktum til «§ 37 bokstavene a til h og k» endres til «§ 37 første ledd bokstavene a til h og j». Endringen er i tråd med forslaget om at bestemmelsen i straffeloven § 37 første ledd bokstav j erstatter tidligere bokstav k, som følge av at det ikke lenger skal være adgang til å idømme ungdomsoppfølging som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel). Det vises til punkt 7.1.4.

Til § 71 a

I andre leddførste punktum lovfestes det en minste gjennomføringstid for ungdomsoppfølging på 120 dager. Det vises til punkt 7.3.4.

Tredje leddførste punktum endres slik at det for overføring til oppfølging i konfliktrådet og til ungdomsoppfølging vil gjelde et grunnvilkår om at siktede ikke begår nye straffbare handlinger «før utløpet av gjennomføringstiden». Formålet med endringen er å tydeliggjøre at straffbare handlinger som begås etter reaksjonsfastsettelsen, men før gjennomføringstiden er påbegynt, omfattes av vilkåret. Det vises til punkt 23.1.4.

Videre endres tredje ledd andre punktum slik at ungdomsoppfølging ikke lenger vil kunne kombineres med vilkår som nevnt i § 69 andre og tredje ledd, deriblant særvikår etter straffeloven § 37.

I nyttfjerde ledd gjeninnføres den tidligere bestemmelsen i § 71 a fjerde ledd om at overføring av en straffesak til ungdomsoppfølging kan «gjøres betinget av at siktede yter slik erstatning og oppreisning som den fornærmede eller andre skadelidte har rett til og gjør krav på, og som påtalemyndigheten mener den siktede har evne til å betale». Det vises til punkt 7.5.5.1.

Til § 76

Femte ledd endres for å gi bedre oversikt over de sakene der ansatte i kriminalomsorgen har møterett for tingretten og lagmannsretten. De forskjellige sakstypene listes som bokstav a til f.

Femte ledd nybokstav a viderefører, uten endringer, den møtteretten som følger av nåværende femte ledd første punktum første alternativ. Bestemmelsen angir at kriminalomsorgen har møterett i saker om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff ved brudd på vilkår ved samfunnsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a.

I nybokstav b videreføres kriminalomsorgens møterett i saker etter straffeloven § 52 c første ledd bokstav a, som i dag finnes i femte ledd første punktum andre alternativ. Ordlyden «fullbyrding av subsidiær fengselsstraff, omgjøring til samfunnsstraff eller betinget fengsel» tas inn i tråd med endringen i straffeloven § 52 c første ledd bokstav a, se punkt 21.1.4.

Ny bokstav c innfører en møterett for kriminalomsorgen i saker om fastsettelse av vilkår om elektronisk kontroll etter straffeloven § 52 c nytt fjerde og femte ledd. Dette gjelder saker om fastsettelse, forlengelse, lemping eller opphør av domstolfastsatte vilkår om oppholds- og kontaktrestriksjoner med elektronisk kontroll som følge av brudd på vilkår ved ungdomsstraff. Det vises til punkt 21.2.1.5 og punkt 21.2.4.

Ny bokstav d viderefører møteretten i saker om ileggelse av reststraff etter brudd på vilkår ved prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44 andre ledd, som følger av nåværende femte ledd første punktum tredje alternativ, uten realitetsendring.

I ny bokstav e videreføres møteretten etter nåværende femte ledd andre punktum første alternativ i saker om utsettelse etter § 459 første ledd. Ordlyden «frihetsstraff» i nåværende femte ledd andre punktum første alternativ videreføres imidlertid ikke, slik at kriminalomsorgen etter bokstav e får møterett i «saker om fullbyrding skal utsettes» etter § 459 første ledd. Henvisningen til straffeprosessloven § 459 første ledd, slik denne foreslås endret, innebærer at dette vil være saker om utsettelse av frihetsstraff, samfunnsstraff, ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd, se punkt 15.2.1.4.

Ny bokstav f viderefører kriminalomsorgens møterett i saker om brudd på vilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) som kriminalomsorgen har bragt inn for retten etter straffeloven § 39 første og andre ledd, og er uten realitetsendring.

Nåværende femte ledd tredje punktum blir nytt andre punktum.

Til § 100

Det vises til punkt 24.2.4. Ordlyden i andre ledd andre punktum endres, slik at det fremgår at retten, utenfor de tilfeller som er omhandlet i §§ 96–99 og som er nevnt i første punktum, også kan oppnevne offentlig forsvarer «for deltakelse i ungdomsplanmøte», jf. konfliktrådsloven § 24 tredje ledd. Formålet er å tilpasse bestemmelsen til § 24 nytt tredje ledd i konfliktrådsloven, og til forslaget om at dagens ungdomsstormøte vil deles opp i et nytt ungdomsplanmøte og et gjenopprettende møte med fornærmede, se punkt 17.2. Endringen reflekterer at domfelte kun gis rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet, og ikke i det nye gjenopprettende møtet med fornærmede.

Terskelen for når offentlig forsvarer kan oppnevnes skal ikke endres. De samme rettssikkerhetsmessige grunner som taler for at forsvareren deltar i dagens ungdomsstormøte, taler for at forsvareren deltar i det nye ungdomsplanmøtet. Departementet legger dermed til grunn at dagens løsning, der straffeprosessloven § 100 andre ledd er forstått slik at det normalt skal oppnevnes offentlig forsvarer – dersom det blir fremsatt begjæring om dette – når domfelte skal delta i et møte for fastsettelse av ungdomsplan under gjennomføringen av en ungdomsstraff, vil ligge fast.

Det nåværende innholdet i andre ledd andre punktum vil ikke videreføres. Det vises til at verken domfelte eller fornærmede skal ha noen rett til advokatbistand i det gjenopprettende møtet, se merknaden til § 107 a.

Til § 107 a

Første ledd bokstav c oppheves. Bestemmelsen ga fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i saker der offentlig forsvarer oppnevnes for å delta i ungdomsstormøte, jf. § 100 andre ledd andre punktum. Domfelte vil ikke lenger vil ha rett til å ha offentlig oppnevnt forsvarer til stede i det gjenopprettende møtet med fornærmede. Likhetshensyn tilsier dermed at heller ikke fornærmede gis slik rett. Det vises til punkt 24.2.4 og merknaden til § 100.

Departementet minner om at fornærmede likevel kan ha med seg en annen støtteperson i det gjenopprettende møtet, jf. konfliktrådsloven § 15 første ledd. Fornærmede kan også motta oppfølging gjennom støttesenter for kriminalitetsutsatte. Deltakelse i et gjenopprettende møte vil kunne oppleves belastende for fornærmede, og departementet understreker viktigheten av at fornærmede opplever seg ivaretatt i prosessen.

Til § 161 a

Det vises punkt 12.4. I bestemmelsens første ledd andre punktum erstattes kravet om at det «skal» foretas personundersøkelse dersom siktede var under 18 år på handlingstidspunktet og det tas ut tiltale for domstolen, med at det i slike tilfeller «bør» foretas en slik undersøkelse. Ved vurderingen av om personundersøkelse bør foretas, skal det etter første ledd nytt tredje punktum særlig legges vekt på «sakens alvor» og om «saken kan opplyses tilstrekkelig på annen måte».

Henvisningen til «sakens alvor» vil for det første innebære at det, som i dag, sjelden vil være behov for å utarbeide en personundersøkelse for mindreårige dersom saken gjelder ikke-vedtatte forelegg eller påtaleunnlatelser som bringes inn for retten. Også i saker som antas å kvalifisere til fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel), kan det være grunn til å la være å utarbeide en personundersøkelse. I mer alvorlige saker, herunder saker som kvalifiserer til ubetinget fengselsstraff, ungdomsstraff eller samfunnsstraff, bør derimot utgangspunktet fortsatt være at det innhentes en personundersøkelse.

Når det gjelder hvorvidt «saken kan opplyses tilstrekkelig på annen måte», kan det for det første være aktuelt å unnlate å innhente en personundersøkelse dersom det foreligger andre relevante utredninger eller vurderinger av siktede. Videre kan en drøftelse i koordineringsgruppen av om saken egner seg for en ungdomsreaksjon etter omstendighetene anses tilstrekkelig, for eksempel dersom koordineringsgruppen klart mener at saken egner seg for en slik reaksjon, og det heller ikke er andre omstendigheter som tilsier at det bør foretas ytterligere undersøkelser av siktede, for eksempel for å vurdere om det heller bør ilegges andre straffereaksjoner. Videre kan det være aktuelt å unnlate å innhente en personundersøkelse dersom saken kan opplyses tilstrekkelig gjennom ordinær vitneførsel. Det kan både være aktuelt med vitneførsel fra personer som ellers ville vært naturlige kilder til en kartlegging av siktede, og personer som har vært i kontakt med siktede ved en slik kartlegging, herunder ungdomskoordinatoren.

I andre leddførste punktum endres kravet om at det «skal» foretas en ny personundersøkelse dersom det har gått mer enn ett år fra personundersøkelsen ble foretatt til saken pådømmes, eller dersom barnets personlighet, livsforhold eller fremtidsmuligheter vesentlig er endret, til at det i de nevnte tilfellene «bør» foretas slik undersøkelse. Ny personundersøkelse kan unnlates dersom det ikke er vesentlige endringer i barnets personlighet, livsforhold eller fremtidsmuligheter, og saken kan opplyses tilstrekkelig på annen måte. Det må gjøres en konkret og skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak.

Til § 184 b

Bestemmelsen er ny, og gir retten adgang til på nærmere vilkår å beslutte at varetektsfengsling skal gjennomføres utenfor fengsel med elektronisk kontroll. Det vises til punkt 30.1.5. Bestemmelsen gjelder siktede i alle aldre, men antas å være mest praktisk for unge voksne mellom 18 og 24 år, se punkt 30.2.3.4.

Mer konkret følger det av første ledd første punktum at retten kan beslutte at «fengsling etter § 184» skal «gjennomføres som opphold på bestemte steder med elektronisk kontroll», dersom slik gjennomføring utenfor fengsel «anses egnet». Henvisningen til § 184 innebærer at vilkårene for fengsling etter § 184 andre ledd, jf. § 170 a, må være oppfylt før retten tar stilling til om varetektsfengsling skal gjennomføres som oppholdspåbud med elektronisk kontroll. Ordlyden «fengsling etter § 184» er videre ment å understreke at ordningen ikke skal endre terskelen for bruk av varetektsfengsel – hverken for de over eller de under 18 år.

Oppholdspåbudet må – som andre tvangsmidler – være forholdsmessig og tilstrekkelig begrunnet, jf. § 170 a. Dersom siktede er under 18 år, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved rettens valg av varetektsgjennomføring, se punkt 30.2.2.4.

Det følger som nevnt av første ledd første punktum at oppholdspåbud med elektronisk kontroll må være en «egnet» gjennomføringsform. I dette ligger det at retten for det første må vurdere om formålene med fengslingen etter § 171, § 172, § 173 andre ledd eller § 173 a kan ivaretas med gjennomføringsformen, for det andre om siktede er egnet for slik gjennomføring, for det tredje om det finnes et egnet oppholdssted og for det fjerde om forholdene for øvrig ligger til rette for slik gjennomføring, se punkt 30.2.2.4. I mange tilfeller vil ikke gjennomføring med elektronisk kontroll kunne ivareta formålet med fengslingen, og varetekt må da gjennomføres på annen måte, normalt ved fengsling, se punkt 30.2.1.4. Videre kan oppholdspåbudet som hovedregel ikke gjennomføres i samme bolig som den som er fornærmet i saken, se punkt 30.2.6.4. Det kan likevel tenkes tilfeller der siktelsen gjelder flere forhold, og at bare ett mindre alvorlig forhold knytter seg til vedkommende som den siktede skal bo sammen med. Om dette er til hinder for gjennomføring med oppholdspåbud med elektronisk kontroll, må inngå som en del av egnethetsvurderingen. Dersom siktede er mistenkt for trusler, vold eller seksuallovbrudd mot et husstandsmedlem skal ikke oppholdsforbudet gjennomføres i felles bolig. Retten må vurdere om gjennomføringen vil kunne være til fare for husstandsmedlemmene, for eksempel ved trusler, vold eller overgrep.

Oppholdspåbudet gjennomføres som nevnt på «bestemte steder», se punkt 30.2.5.4. Ordlyden innebærer at retten ikke er avskåret fra å tillate opphold på flere steder enn siktedes bopel, for eksempel der siktede har delt bosted eller opphold på skole eller arbeidsplass på dagtid. I kjennelsen må de konkrete stedene hvor siktede skal ta opphold være tydelig definert og avgrenset.

Egnet oppholdssted kan være siktedes egen bopel eller annet sted der siktede har fast opphold, for eksempel på institusjon eller kommunal boenhet. Gjennomføring i institusjon eller kommunal boenhet forutsetter at siktede har vedtak om opphold på institusjonen eller enheten i hele varetektsperioden, se punkt 30.2.7.4. Vilkårene for oppholdet, og de eventuelle tvangshjemlene som gjelder på området, vil gjelde også ved gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll. Oppholdsstedet må blant annet være egnet for elektronisk kontroll. Hvilke steder som er egnet, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og retten må i vurderingen ta høyde for muligheten for, og konsekvensen av, kontrolltiltak på oppholdsstedet, som kan få implikasjoner for både siktede og husstandsmedlemmene.

Selv om det sjelden vil være aktuelt, kan oppholdspåbudet kombineres med innlevering av pass, førerkort, sjøfartsbok, fartsbevis eller liknende. Dette fremgår av henvisningen til forføyningene nevnt i § 181 første ledd andre punktum i første ledd andre punktum, se punkt 30.5.

For å kunne ilegge oppholdspåbud med elektronisk kontroll etter § 184 b, kreves det samtykke både fra siktede og fra myndige «hustandsmedlemmer», jf. andre ledd første punktum, se punkt 30.2.4.4. Dersom siktede er mindreårig, må samtykke også innhentes av siktedes verger, jf. andre leddandre punktum. Kravet til samtykke fra myndige «hustandsmedlemmer» gjelder uavhengig av om siktede skal oppholde seg i eget hjem eller for eksempel i institusjon. Dersom siktedes oppholdssted skal være på institusjon eller i kommunal boenhet, omfatter «husstandsmedlem» alle som vil måtte omgås siktede på lik linje med husstandsmedlemmer i en bolig, samt de som vil bli berørt av de kontrollene som vil måtte gjennomføres, for eksempel ved at felles oppholdsrom kontrolleres. Gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll i institusjon eller kommunal boenhet forutsetter også samtykke fra institusjonen eller fra kommunen, jf. andre ledd fjerde punktum, se punkt 30.2.7.4.

Dersom det er mindreårige husstandsmedlemmer, skal den mindreårige informeres og gis anledning til å uttale seg, jf. andre ledd tredje punktum, se punkt 30.2.4.4. Deres mening skal tillegges vekt i tråd med Grunnloven § 104 første ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 12. Dersom det mindreårige husstandsmedlemmet har verge som ikke er del av husstanden, må også denne vergen samtykke. Dette gjelder både dersom den mindreårige og siktede deler husstand i bolig, og om de deler husstand i institusjon eller kommunal boenhet.

For å sikre at samtykkene og uttalelsene er reelle og frie må både siktede, de som siktede skal bo sammen med og eventuelle verger, gis informasjon om hva oppholdspåbud med elektronisk kontroll innebærer for dem. Informasjon til husstandsmedlemmer må av samme grunn gis, og samtykke innhentes, uten at siktede er til stede. Dersom en det kreves samtykke fra ikke samtykker, vil alternativet være varetektsfengsling etter straffeprosessloven § 184.

Ettersom påtalemyndighetens og kriminalomsorgens undersøkelser av egnethet etter første ledd nødvendigvis vil måtte ta noe tid, er det ikke gitt at denne gjennomføringsformen kan benyttes fra første fengsling. Dersom slik kartlegging lar seg gjennomføre før første fengslingsmøte, skal imidlertid retten vurdere slik gjennomføring. Dersom påtalemyndigheten senere vurderer at vilkårene for oppholdspåbud med elektronisk kontroll er oppfylt, skal påtalemyndigheten begjære nytt fengslingsmøte der retten tar stilling til spørsmålet. Retten kan også pålegge påtalemyndigheten å undersøke muligheten for å gjennomføre slik varetekt. Se nærmere punkt 30.3.4.

Tredje ledd gir hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler om gjennomføring av oppholdspåbud etter § 184 b i forskrift. Forskriftshjemmelen åpner for at det blant annet gis regler om gjennomføringen av egnethetsvurderingen, tilsyn og kontroll under gjennomføringen og behandling av personopplysninger i forbindelse med den elektroniske kontrollen. Se punkt 30.4.4 om behandling av personopplysninger.

Til § 222 c

Forslaget utvider påtalemyndighetens adgang til å ilegge oppholdspåbud for barn under 15 år, til også å omfatte ungdommer mellom 15 og 18 år. Ungdom mellom 15 og 18 år som ilegges oppholdspåbud, gis selvstendig automatisk prøvingsrett. I tillegg gjøres det enkelte redaksjonelle endringer i bestemmelsen. Det vises til punkt 29.1.4.

Hjemmelen til å ilegge oppholdsforbud for ungdommer mellom 15 og 18 år inntas som nytt andre ledd. Der fremgår det at et «oppholdsforbud som nevnt i første ledd» kan ilegges et barn «mellom 15 og 18 år» dersom det er grunn til å tro at opphold på stedet øker faren for at barnet begår en straffbar handling.

Med formuleringen «mellom 15 og 18 år» menes personer fra og med 15 år og opp til 18 år. Ordningen omfatter ikke personer som har fylt 18 år. Dette innebærer at et oppholdsforbud ikke kan omfatte en periode som løper ut over det tidspunktet da den forbudet gjelder fyller 18 år. I henvisningen til «første ledd» ligger det at vilkårene for ileggelse av et oppholdsforbud etter nytt andre ledd er de samme som for barn under 15 år etter første ledd. For en nærmere beskrivelse av innholdet i vilkårene i første ledd, vises det til Ot.prp. nr. 106 (2001–2002) punkt 6.4 side 40 flg. og punkt 10.2 side 53–54.

På samme måte som etter første ledd, må det ved ileggelse av oppholdsforbud for ungdom mellom 15 og 18 år foretas en vurdering av om inngrepet er nødvendig og forholdsmessig, jf. henvisningen til § 170 a i første ledd andre punktum. Denne vurderingen vil normalt bli en litt annen for ungdom mellom 15 og 18 år enn for de under 15 år. Et oppholdsforbud vil som regel være mer inngripende jo eldre ungdommen er. Oppholdsforbudet skal være et forebyggende tiltak av hensyn til ungdommen selv, men også verne samfunnet mot potensiell kriminalitet. Formålet med forbudet danner utgangspunktet for forholdsmessighetsvurderingen.

På samme måte som for ungdom under 15 år, vil hvor nærliggende faren for straffbare forhold er, hvor alvorlige straffbare forhold man frykter, muligheten for at ungdommen vil bli rekruttert i et kriminelt miljø og hvor inngripende oppholdsforbudet vil være for ungdommen, være viktige i forholdsmessighetsvurderingen. Ved vurderingen av hvor inngripende oppholdsforbudet vil være, må det, i tillegg til ungdommens alder, blant annet ses hen til varigheten av oppholdsforbudet, hvor stort område oppholdsforbudet gjelder, hva slags område det er, hvilke tidspunkter oppholdsforbudet gjelder og hvilke legitime behov ungdommen har til å ferdes i forbudsområdet. For øvrig viser departementet til fremstillingen i punkt 29.1.4.2. Departementet viser også til Ot.prp. nr. 106 (2001–2002) punkt 6.4.3 side 41 om oppholdsforbudets lengde.

Nåværende andre ledd blir nytttredje ledd.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir nyttfjerde til syvende ledd. Det gjøres enkelte redaksjonelle endringer i disse bestemmelsene, som er ment å gi bedre kronologi i bestemmelsen som helhet.

Barnets rett til å uttale seg i nåværende tredje ledd første punktum endres ikke, men flyttes til nyttfjerde ledd, se punkt 29.1.4.3. Det er viktig å sikre notoritet om barnets uttalelse, og uttalelsen må gå inn i forholdsmessighetsvurderingen. Før barnet uttaler seg, må det få tilstrekkelig informasjon om hvilke handlinger som kan føre til et oppholdsforbud og – så langt det lar seg gjøre – informasjon om hva et oppholdsforbud vil gå ut på. Hvilken informasjon barnet har fått, bør også nedtegnes.

Nåværende tredje ledd tredje punktum blir nyttfemte ledd første punktum, og regulerer formkravet og innholdskravet til beslutninger om oppholdsforbud, uten realitetsendring.

Det materielle innholdet i henvisningen til § 222 a i nåværende tredje ledd fjerde punktum videreføres i nyttfemte ledd andre punktum. Henvisningen til § 222 a femte ledd tredje og sjette punktum har ikke blitt endret ved senere endringer i § 222 a, og endres derfor til «§ 222 a femte ledd tredje og syvende punktum», som er riktig henvisning. Endringen innebærer ingen realitetsendring. Henvisningen innebærer at den som forbudet retter seg mot gis rett på kopi av beslutningen. Slik kopi skal også gis til vergene, jf. § 83. Videre gir henvisningen en åpning for at forbudet kan ilegges muntlig, dersom det er fare ved opphold. Den må i så tilfelle nedtegnes snarest mulig. Endringen forutsetter at en inkurie i § 222 a første ledd rettes slik som foreslått i Prop. 128 L (2022–2023).

Nytt sjette ledd samler påtalemyndighetens plikt til å spørre om samtykke til ilagt oppholdsforbud og konsekvensen av manglende samtykke. I første punktum videreføres regelen i nåværende tredje ledd første punktum om at påtalemyndigheten skal spørre vergen om vedkommende samtykker til oppholdsforbudet. I andre punktum utvides påtalemyndighetens plikt til å spørre om samtykke til også å omfatte ungdommen, dersom ungdommen er over 15 år. I tredje punktum videreføres regelen i nåværende tredje ledd andre punktum om at samtykker skal være skriftlige.

I nyttsyvende ledd første punktum videreføres den nåværende regelen i fjerde ledd første punktum om automatisk domstolsprøving når vergen ikke samtykker, og utvides til også å omfatte manglende samtykke fra ungdom over 15 år. For ungdom mellom 15 og 18 år vil dermed manglende samtykke enten fra ungdommen selv eller fra vergen (eller begge) lede til domstolsbehandling. Regelen om at saken skal bringes inn for retten «snarest råd og så vidt mulig innen fem dager» etter at samtykke ble nektet, videreføres.

Det materielle innholdet i henvisningen i nåværende fjerde ledd andre punktum til § 222 a sjette ledd andre og fjerde til syvende punktum videreføres i nyttsyvende ledd andre punktum. Henvisningen til § 222 a sjette ledd andre og fjerde til syvende punktum har ikke blitt endret ved senere endringer i § 222 a, og endres derfor til «sjette ledd fjerde punktum og åttende ledd andre, tredje, femte og sjette punktum», som er riktig henvisning. Endringen innebærer ingen realitetsendring. Henvisningen gjelder bestemmelser om at grunnen til eventuell oversittelse av femdagersfristen, som nå er inntatt i syvende ledd første punktum, skal opplyses i rettsboken, at den forbudet rettes mot skal varsles om rettsmøter og har rett til å være til stede og uttale seg, at rettens avgjørelser treffes ved kjennelse og at reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende. Vergen har tilsvarende rettigheter, jf. § 83. Endringen forutsetter at en inkurie i § 222 a første ledd rettes slik som foreslått i Prop. 128 L (2022–2023).

For øvrig erstattes betegnelsen «en person» og «personen» i første ledd med «et barn» og «barnet». Dette er ikke ment å innebære en realitetsendring.

Til § 230

Andre ledd regulerer forholdet mellom vitners forklaringsplikt og taushetsplikt etter finanslovgivningen. Tidligere viste bestemmelsen til forsikringsloven § 1-6. Denne bestemmelsen ble opphevet ved ikrafttredelsen av finansforetaksloven 2015. Som en inkurieoppretting ble andre ledd tilpasset endringene i finanslovgivningen ved lov 20. desember 2018 nr. 114, jf. Prop. 120 L (2017–2018) Endringer i rettshjelploven mv. (tilgang til Folkeregisteret m.m.) punkt 3.2 side 3. Henvisningen til forsikringsloven § 1-6 kom imidlertid tilbake da lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. trådte i kraft 1. januar 2020. Henvisningen fjernes.

Til § 434

I sjette ledd rettes en liten inkurie ved at «i» skytes inn.

Til § 452

I nytttredje ledd første punktum innføres det, der domfelte var under 18 år på handlingstidspunktet, en frist på en uke fra en dom er rettskraftig til saken må oversendes den myndigheten som er ansvarlig for fullbyrding etter § 455 andre ledd. Fristen skal sikre raskere oppstart av straffegjennomføringen for unge lovbrytere.

I nytt tredje ledd andre punktum innføres en tilsvarende frist for påtalemyndighetens oversendelse av beslutning om å overføre en sak til ungdomsoppfølging. Fristen løper fra endelig påtaleavgjørelse. Det vises for øvrig til punkt 15.1.

Til § 455

I andre ledd nytt andre punktum presiseres det at det er konfliktrådet som iverksetter fullbyrding av ungdomsstraff, ungdomsoppfølging, mekling i konfliktråd og oppfølging i konfliktråd. Nåværende andre punktum blir nytttredje punktum. Det vises til punkt 15.1.

Til § 459

Det vises til punkt 15.2.1.4. I første ledd gis hjemmelen for utsatt iverksettelse av frihetsstraff og samfunnsstraff anvendelse også for «ungdomsstraff», «ungdomsoppfølging» og «oppfølging i konfliktrådet». Dette innebærer at det innføres en ufravikelig regel om utsettelse av oppstart av disse reaksjonene, på lik linje med de øvrige straffereaksjonene. Bestemmelsen i andre ledd, som gir mulighet for utsatt iverksettelse når «vektige grunner» tilsier det, utvides tilsvarende.

Bestemmelsene skal i hovedsak tolkes likt ved anvendelse på ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd som ved anvendelse på frihetsstraff og samfunnsstraff, og rettskilder knyttet særlig til utsettelse av samfunnsstraff vil være relevant. Hva som kan utgjøre «vektige grunner» etter andre ledd må imidlertid vurderes konkret, og kan stille seg annerledes ved vurderingen av utsatt iverksetting av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging – som følge av domfelte eller siktedes unge alder. Det må blant annet ses hen til forhold som særlig gjør seg gjeldende for ungdom generelt, og for den enkelte ungdommen, herunder hva som er til beste for barnet, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 3. At en ungdom etterlates i utlandet mot sin vilje av familien eller nettverk vil for eksempel kunne inngå i denne vurderingen. Det samme gjelder spørsmålet om ungdommen må gjennomgå rusbehandling før ungdomsreaksjonen kan være gjennomførbar, eller at ungdommen flytter. At ungdommen selv unndrar seg gjennomføring vil normalt ikke utgjøre en vektig grunn.

I tredje ledd, som regulerer fastsettelse av vilkår for utsettelse etter andre ledd, tilføyes det at det ved utsettelse av ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd kun kan fastsettes vilkår etter konfliktrådsloven § 31 andre ledd eller § 33 andre ledd, se tredje leddnytttredje punktum. Reglene om ungdommens medvirkning og vergens uttalerett i konfliktrådsloven § 31 andre ledd og § 33 andre ledd får anvendelse også ved vilkårsfastsettelse etter § 459 tredje ledd.

Vedtakskompetansen i saker om utsettelse av ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd legges til konfliktrådet, jf. fjerde ledd nytttredje punktum. Som en følge av dette presiseres det i fjerde ledd første punktum at kriminalomsorgens vedtakskompetanse bare gjelder «i saker som gjelder frihetsstraff eller samfunnsstraff». I fjerde ledd andre punktum inntas det en presisering om at bestemmelsen om at forvaltningsloven gjelder med de unntak som er nevnt i straffegjennomføringsloven § 7, bare gjelder «i slike tilfeller», altså i saker som gjelder frihetsstraff eller samfunnsstraff og der kriminalomsorgen har vedtakskompetansen.

I fjerde ledd nyttfjerde punktum inntas det en bestemmelse om at forvaltningsloven gjelder «i slike tilfeller med de unntak som følger av eller i medhold av konfliktrådsloven». Formuleringen «i slike tilfeller» peker tilbake på tredje punktum, altså saker om ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd, der konfliktrådet har vedtakskompetansen. Bestemmelsen innebærer blant annet at Sekretariatet for konfliktrådene er klageorgan ved vedtak om utsettelse av ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd. Både beslutningen om utsettelse, og eventuell ileggelse av vilkår etter tredje ledd, kan påklages etter ny § 22 e første ledd bokstav d, e og f i konfliktrådsloven.

I fjerde ledd nyttfemte punktum videreføres regelen i nåværende tredje punktum om at domfelte eller siktede kan kreve spørsmål om utsettelse av fullbyrding etter første ledd avgjort ved kjennelse etter § 462. Bestemmelsen videreføres uten realitetsendringer, men utvides til å gjelde også for saker om ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd. I slike saker vil det være kriminalomsorgen som har møterett for tingretten og lagmannsretten, jf. endringen i § 76 femte ledd bokstav e.

Ettersom personer som overføres til ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd etter straffeprosessloven § 71 a ikke er domfelt, inntas betegnelsen «eller siktede» i tillegg til «domfelte» i første og fjerde ledd.

Til § 461

Det vises til punkt 26.1.4. I nytt tredje ledd innføres en adgang for konfliktrådet til å begjære at politiet avhenter domfelte i nærmere angitte situasjoner ved gjennomføring av ungdomsstraff. Forslaget tilsvarer langt på vei hjemlene i første og andre ledd for fullbyrding av samfunnsstraff og frihetsstraff, og i straffeloven § 37 andre ledd for særvilkår fastsatt etter straffeloven § 37 første ledd bokstav f. Forskjellen er at konfliktrådet i medhold av forslaget kun får adgang til å begjære avhenting ved oppstart av ungdomsstraffen, og ved innkalling til samtaler etter brudd, for å motvirke nye brudd.

Etter nytttredje ledd første punktum skal konfliktrådet meddele en domfelt som er idømt ungdomsstraff «pålegg om å møte til fastsatt tid og sted for at fullbyrdingen kan påbegynnes». Dette vil i praksis være et pålegg om å møte til ungdomsplanmøte. Dersom domfelte unnlater å etterkomme pålegget om å fremstille seg, kan domfelte «avhentes av politiet etter begjæring fra konfliktrådet», jf. nytttredje ledd andre punktum.

Begjæring om avhenting kan også gis av konfliktrådet i en bruddsituasjon, dersom domfelte «ikke etterkommer pålegg om å møte til samtale for å motvirke nye brudd», jf. nytttredje ledd tredje punktum.

Avhenting kan være inngripende, og andre løsninger, for eksempel kontakt eller forsøk på kontakt med vedkommende og eventuelt ungdommens verger, må være prøvd før avhenting er aktuelt.

Avhentingen skal gjennomføres på en så skånsom måte som mulig, og på en måte som i minst mulig grad oppleves som stigmatiserende, skremmende eller konfliktøkende for domfelte. Videre bør det tilstrebes at domfelte bringes rett til møtet i konfliktrådet.

32.4 Til endringene i domstolloven

Til § 41

Ved lov 15. juni 2007 nr. 38 om endringer i domstolloven mv. (valg og uttaking av lekdommere) ble ordningen med særlige utvalg av meddommere etter domstolloven opphevet. Bestemmelsen tilpasses denne endringen uten at det innebærer noen realitetsendring.

Til § 72

I andre ledd første punktum tilføyes «ungdomsstraff». Forslaget innebærer at også dom på ungdomsstraff vil medføre utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Det vises til punkt 28.2.4.

32.5 Til endringene i vegtrafikkloven

Til § 24 a

I andre leddførste punktum tilføyes det at det også i påtalemyndighetens «beslutning om overføring til konfliktrådet» etter straffeprosessloven § 71 a skal fastsettes en sperrefrist for å gi førerrett. Dette i tillegg til fastsettelsen som i dag skal skje i dom og forelegg. Det vises til punkt 7.6.4.

Til § 33

Endringen i punktnr. 1 første ledd innebærer at det åpnes for at det også kan fastsettes tap av førerett sammen med «beslutning om overføring til konfliktrådet» etter straffeprosessloven § 71 a.

Endringen i punkt nr. 5nytt andre punktum innebærer at rettighetshaveren plikter å levere førerkortet til politiet straks saken er overført til konfliktrådet, dersom tap av førerett er avgjort i beslutning om overføring til konfliktrådet. Det vises til punkt 7.6.4.

Til § 35

I første ledd åpnes det for at det kan fastsettes tap av førerett sammen med «beslutning om overføring til konfliktrådet» etter straffeprosessloven § 71 a. Det vises til punkt 7.6.4.

Til § 40

I første ledd første punktum åpnes det for at adgangen til å forkorte tapsperioden også gjelder for tap som er avgjort i «beslutning om overføring til konfliktrådet» etter straffeprosessloven § 71 a. Det vises til punkt 7.6.4.

32.6 Til endringene i rettshjelploven

Til § 11

I første ledd inntas et nytt punkt nr. 9, som angir at fritt rettsråd innvilges uten behovsprøving «til ungdom som vurderer å klage eller som klager» etter konfliktrådsloven § 22 e.

Formuleringen «som vurderer å klage eller som klager» er valgt for å tydeliggjøre at det ikke kreves at ungdommen har fremmet en klage for at retten til fritt rettsråd inntrer. Bistanden kan ytes både til ungdom som har bestemt seg for å klage og som trenger hjelp til utformingen av klageskrivet, og til ungdom som trenger hjelp til å vurdere om det foreligger et reelt klagegrunnlag. Kompensasjon for bistanden vil bli regulert i stykkprisforskriften § 5 andre ledd. Det vises til punkt 24.3.4.

32.7 Til endringene i politiloven

Til § 13

Adgangen til å vise eller bringe hjem barn som antas å være under 15 år etter første ledd, jf. nåværende tredje ledd første punktum, utvides slik at adgangen også vil å gjelde «barn under 18 år» som bryter oppholdsforbud nedlagt etter straffeprosessloven § 222 c. Det vises til punkt 29.3.4. Utvidelsen er i hovedsak en følge av at hjemmelen for å ilegge oppholdsforbud etter straffeprosessloven § 222 c utvides, se punkt 29.1.4.1 og merknaden til § 222 c andre ledd.

Det som fremgår av nåværende tredje ledd første punktum, om at bestemmelsen for øvrig kun gjelder barn som antas å være under 15 år, innarbeides i første ledd, uten at dette innebærer en realitetsendring.

Samme redaksjonelle tilpasning gjøres i andre ledd. Videre flyttes det som i dag fremgår av tredje ledd andre punktum, om at politiet også kan gripe inn overfor barn over 15 år hvis det er grunn til å anta at inngripen vil være tjenlig, til andre ledd nytt andre punktum. I andre ledd endres også flertallsformen «barna» til «barnet». Bakgrunnen er at vurderingen av om omstendighetene «klart innebærer en alvorlig risiko» og vurderingen av hva som skal gjøres med det enkelte barnet, må knyttes til hvert enkelt barn.

I nytttredje ledd utvides politiets adgang til å innkalle barnet og vergene til samtale etter nåværende fjerde ledd, til også å gjelde barn under 18 år som har brutt et oppholdsforbud nedlagt etter straffeprosessloven § 222 c. Utvidelsen har sammenheng med ønsket om å gi politiet utvidede virkemidler uten å gjøre brudd på oppholdsforbudet straffbart, se punkt 29.2.4.

Det gjøres for øvrig noen mindre endringer i begrepsbruken i tredje og fjerde ledd, med formål om å få ensartet begrepsbruk i bestemmelsen. Disse endringene innebærer ingen realitetsendring.

32.8 Til endringene i folketrygdloven

Til § 13-12

I første ledd tilføyes det en ny bokstav g, som vil innebære at personer som gjennomfører ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd inkluderes i persongruppene som er yrkesskadedekket. Det vises til punkt 18.5.4.

Overskriften endres for å reflektere at bestemmelsen også vil gjelde for medlemmer som gjennomfører ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd.

32.9 Til endringene i helsepersonelloven

Til § 12

I tredje ledd endres ordlyden «ungdomskoordinator» til «konfliktrådet». Selv om det normalt vil være ungdomskoordinatoren som sender en anmodning om rusprøve, bør denne kompetansen ligge hos konfliktrådet som etat og ikke funksjonen ungdomskoordinator. Dette samsvarer også med at tilsvarende anmodninger etter første og andre alternativ kan komme fra «politiet» og «kriminalomsorgen». Det vises til punkt 20.2.

32.10 Til endringene i politiregisterloven

Til § 40

Bestemmelsens punkt nr. 6 endres slik at det ved dom på ungdomsstraff eller samfunnsstraff, for lovbrudd begått av personer under 18 år, innføres et skille mellom saker hvor den subsidiære fengselsstraffen er henholdsvis inntil eller over seks måneder fengsel.

Nr. 6 bokstav b endres slik at dom på ungdomsstraff eller samfunnsstraff «der den subsidiære fengselsstraffen er inntil 6 måneder», ikke skal oppgis i ordinær politiattest dersom lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 2 år før utstedelsen av attesten.

I nr. 6 ny bokstav c inntas det at dom på ungdomsstraff eller samfunnsstraff der den subsidiære fengselsstraffen er over 6 måneder, ikke skal oppgis på en ordinær politiattest dersom lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 5 år før utstedelsen av attesten.

Endringene innebærer at reglene harmoniseres med reglene for anmerkning av ubetinget fengsel og samfunnsstraff for gjerningspersoner over 18 år, ettersom det også i den sammenheng skilles mellom saker hvor den subsidiære fengselsstraffen er inntil, eller over seks måneder fengsel, jf. politiregisterloven § 40 nr. 7 bokstav a og c. Det vises til punkt 7.7.

32.11 Til inkurieopprettingene

Til 1 Militær straffelov

Til § 9

Som et element i fastsettelsen av virkeområdet for den militære straffeloven vises det i første ledd nr. 5 til flere bestemmelser i loven. De fleste av disse er opphevet. § 107 ble opphevet ved ikrafttredelsen av lov 7. mars 2008 nr. 4 om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet). Med unntak for §§ 101 til 105 og § 108 ble de øvrige opphevet ved straffelovens ikrafttredelse 1. oktober 2015. Henvisningene i første ledd nr. 5 foreslås ajourført.

Til §§ 12 og 45

Både § 12 og § 45 har med § 40 i henvisninger til andre bestemmelser i loven. § 40 ble opphevet ved straffelovens ikrafttredelse 1. oktober 2015. Henvisningene foreslås justert.

Til 2 Skjønnsprosessloven

Da betegnelsen «skjønnsmenn» ble endret til «skjønnsmedlemmer» i skjønnsprosessloven og lovverket for øvrig ved lov 26. januar 2007 nr. 3 om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lover) ble endret til «skjønnsmedlemmer», ble § 11 andre ledd oversett.

Til 3 Oreigningslova

Til lovens tittel

Anledningen benyttes til å foreslå at oreigningslova gis offisiell korttittel, dvs. korttittel vedtatt av Stortinget.

Til § 30

I bestemmelsen nevnes de øvrige lovene som hjemler ekspropriasjonsinngrep der ekspropriasjonsprosessen skal følge reglene i oreigningslova så langt ikke noe annet er særlig bestemt. Siden revisjonen ved lov 20. juni 2003 nr. 45 om retting av feil m.m. i lovverket har utgangspunktet vært at de aktuelle, gjeldende lovene skal nevnes i kronologisk rekkefølge fra nr. 1 og oppover med fortløpende nummerering. Det har ikke vært fulgt opp fullt ut. Blant annet er enkelte av de nevnte lovene avløst av nye lover uten at listen er justert. Nye lover er enkelte steder satt inn der den gamle var plassert, og nummeret som inneholdt henvisning til den tidligere loven, er noen steder blitt stående tomt når henvisningen til den nye loven er plassert til slutt. Listen er moden for en revisjon.

Til 4 Patentloven

I § 44 a fjerde ledd vises det til tinglysingsloven §§ 23 til 26 og §§ 30 til 32 a. Henvisningen ble ikke justert da tinglysingsloven § 26 ble opphevet ved lov 20. juni 2014 nr. 45 om endringer i tinglysingsloven mv. (elektronisk tinglysing).

Til 5 Panteloven

I § 2-4 glemte en å gi første ledd leddnummer både da andre ledd ble føyet til og senere da andre ledd fikk leddnummer.

Til 6 Rettsgebyrloven

Til § 10

Første ledd nr. 15 fritar saker etter «lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner» (lov 19. mars 1965 nr. 3) fra blant annet rettsgebyr. Henvisningen ble ikke justert da loven ble opphevet ved lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m (forsvarsloven). Riktig henvisning skal nå være forsvarsloven § 42.

Til § 27

I bestemmelsen er det en henvisning til § 23. § 23 ble opphevet ved lov 13. desember 2013 nr. 131 om endringer i rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og tinglysingsloven uten at denne henvisningen ble justert.

Til 7 Foretaksnavneloven

Ved behandlingen av Prop. 43 LS (2019–2020) fra Justis- og beredskapsdepartementet oppstod det en inkurie i foretaksnavneloven § 3-6 niende ledd ved at henvisningen til den nye § 3-6 a ble til en henvisning til § 36 a, jf. lov 12. juni 2020 nr. 67 om endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.). I samråd med Nærings- og fiskeridepartementet tas forslag om å rette inkurien inn i proposisjonen her.

Til 8 Forsikringsavtaleloven

Til § 2-5

Ved lov 18. februar 2022 nr. 5 om endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.) fikk forsikringsavtaleloven ny struktur. Inndelingen i del A til D ble erstattet av en inndeling i første til sjette del. Henvisningen til lovens del A i § 2-5 ble imidlertid ikke endret. Det foreslås at dette rettes opp slik at det i stedet vises til lovens tredje del.

Til § 3-1

Endringen retter en inkurie i andre ledd bokstav e. Ved lov 18. februar 2022 nr. 5 om endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.) ble tidligere § 20-1 om behandling av tvister i klageorgan flyttet til § 22-2. Henvisningen i andre ledd bokstav e ble ikke justert. Samtidig som dette foreslås rettet, foreslås en terminologisk endring som har sammenheng med at «nemnd» ble erstattet av «klageorgan».

Til § 8-5

Som nevnt under merknaden til § 3-1 ovenfor er «nemnd» blitt erstattet av «klageorgan». Naturskadeforsikringsloven taler imidlertid fortsatt om nemnd. Det tilsier en noe utbygget formulering i andre ledd første punktum.

Til § 16-2

I tredje ledd første punktum er det en stavefeil i henvisningen til dekningsloven. Når den rettes, kan en like godt benytte dekningslovens korttittel, slik det etter hvert er blitt vanlig å benytte korttitler vedtatt av Stortinget i henvisninger.

Til 9 Tvangsfullbyrdelsesloven

Henvisningen i § 11-44 andre ledd andre punktum ble ikke endret da § 11-18 ble endret ved lov 1. juni 2001 nr. 28 om endringer i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant og i enkelte andre lover.

Til 10 Tvisteloven

Ved lov 17. juni 2016 nr. 55 om endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling) ble det vedtatt en ny utforming av tvisteloven § 4-4. Blant annet ble fjerde ledd tredje punktum opphevet fordi bestemmelsen ville bli overflødig ved siden av den nye utformingen av femte ledd, jf. Prop. 88 L (2015–2016) Endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling) punkt 12.2 side 81. Som det fremgår nedenfor i merknaden til lov 17. juni 2016 nr. 55 om endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling), kunne denne delen av endringene i tvisteloven § 4-4 ikke settes i kraft. I stedet foreslås nå § 4-4 fjerde ledd tredje punktum opphevet som en endring direkte i tvisteloven.

Til 11 Utlendingsloven

Til § 5

Etter andre ledd første punktum er nordiske borgere fritatt fra «kravet om oppholdstillatelse for å ta opphold eller arbeid i riket». Kravet om oppholdstillatelse fremgår av § 55 første ledd når det gjelder arbeid og av andre ledd når det gjelder opphold. Ved lov 19. juni 2009 nr. 41 om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover ble det «[f]or å synliggjøre sammenhengen i regelverket … tatt inn en henvisning til § 55 som regulerer kravet om oppholdstillatelse», jf. Ot.prp. nr. 97 (2008–2009) Om lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover punkt 17.1 side 17. Henvisningen ble imidlertid utformet som en henvisning til § 55 første ledd selv om det ut fra sammenhengen og innholdet i reglene er mer naturlig at det vises til hele § 55.

Til § 100 b

Etter endringer ved lov 18. februar 2022 nr. 6 om endringer i lov om Schengen informasjonssystem (SIS-loven) mv. er § 100 femte ledd blitt sjette ledd. Henvisningen til § 100 femte ledd i bestemmelsens andre ledd ble imidlertid ikke justert.

Til 12 Varemerkeloven

§ 61 tredje ledd ble endret både ved lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.), som trådte i kraft 1. juli 2022, og ved lov 12. juni 2020 nr. 67 om endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.), som på dette punkt trådte i kraft 1. mars 2023. Ved lov 2021 nr. 122 ble første punktum opphevet. Ved lov 2020 nr. 67 skulle det som var andre punktum, endres. For å fjerne enhver tvil om hvordan leddet formelt skal lyde, foreslås leddet nå vedtatt i den form det er tilsiktet å skulle ha begge endringene tatt i betraktning.

Til 13 Lov 18. juni 2010 nr. 25 om endring i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS)

Ved loven endres SIS-loven § 12 første ledd bokstav a slik at også norsk tollmyndighet får direkte tilgang til SIS når de utøver grensekontroll og annen kontroll. Denne endringen er tatt opp i en endring av § 12 ved lov 18. februar 2022 nr. 6 om endringer i lov om Schengen informasjonssystem (SIS-loven) mv. som trådte i kraft 7. mars 2023. 2010-loven bør derfor oppheves.

Til 14 Lov 17. juni 2016 nr. 55 om endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling)

Da loven ble satt i kraft 1. juli 2021, ble en endring i tvisteloven § 4-4 fjerde ledd holdt utenfor fordi endringen kolliderte med en endring ved lov 22. april 2016 nr. 4 om endringar i kommuneloven mv. (avvikling av samkommunemodellen). Endringen i tvisteloven § 4-4 fjerde ledd ved lov 2016 nr. 55 foreslås opphevet og erstattet av en justert endring direkte i tvisteloven § 4-4.

Til 15 Grenseloven

I § 3 første ledd rettes en liten skrivefeil ved at «Lov» endres til «lov».

Til 16 Sikkerhetsloven

I § 11-4 andre ledd vises det til blant annet § 6-6 femte ledd. Dette er en skrivefeil for fjerde ledd, jf. merknadene til § 11-4 andre ledd i Prop. 153 L (2016–2017) Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) punkt 19.11 side 194 der det fremgår at § 11-4 andre ledd «retter seg mot enkeltpersoner som ikke overholder … § 6-6 …». Det er en henvisning til § 6-6 fjerde ledd og ikke til femte ledd som gir mening i denne sammenheng.

Til 17 Lov 20. desember 2018 nr. 115 om endringer i sjøloven mv. (fjerning av vrak)

Lov 20. desember 2018 nr. 115 om endringer i sjøloven mv. (fjerning av vrak) er ikke satt i kraft. I del II er det vedtatt en endring i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Denne loven er avløst av lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Tilsvarende endring som den som ble gjort i 2018-loven ble gjort i 2019-loven ved lov 18. desember 2020 nr. 159 om endringer i havne- og farvannsloven mv. (håndheving av fartsovertredelser mv.). Endringen i den opphevde 2009-loven bør derfor oppheves.