28 Særskilte vandelskrav

28.1 Vandelskrav for ansatte og meklere i konfliktrådet

28.1.1 Gjeldende rett

Hensynet bak ordningen med vandelskontroll er, som også nevnt i punkt 7.7.1, å forhindre at en person får en stilling eller en offentlig tillatelse eller lignende som han eller hun ikke er egnet for på grunn av reaksjoner ilagt som følge av straffbare handlinger, se Ot.prp. nr.108 (2008–2009) Om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) punkt 12.2.1 side 143.

Vandelskontroll er et inngrep i privatlivet. Politiregisterloven § 37 gir anvisning på de formål som kan begrunne bestemmelser om krav om politiattest. I bestemmelsens første ledd er det oppstilt seks ulike formål. Det følger av politiregisterloven § 37 første ledd nr. 2 at politiattest kan brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom «manglende utelukkelse vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit». I Ot.prp. nr.108 (2008–2009) punkt 21.7 side 312 uttales følgende om alternativet:

«Etter første ledd nr. 2 kan politiattest brukes for å utelukke personer fra stillinger med videre hvor det vil virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit at han får stillingen med videre. Dette vil blant annet gjelde ved ansettelse i politiet, fengselsvesenet og vaktvirksomhetsbransjen. For allmennheten vil det kunne være støtende og by på et tillitsproblem om for eksempel lensmannen i bygda er tidligere straffet, selv om den straffbare handling ligger tilbake i tid og det ikke er noen fare for at han på nytt vil begå straffbare handlinger.»

Konfliktrådsloven § 6 oppstiller vandelskrav for den som skal være konfliktrådsleder, ungdomskoordinator eller mekler. Ved ansettelse og oppnevning skal disse personene legge frem uttømmende og utvidet politiattest etter politiregisterloven § 41, jf. konfliktrådsloven § 6 tredje ledd. I Prop. 57 L (2013–2014) punkt 7.3.4 side 28 ble særlig hensynet til befolkningens tillit fremhevet som en sentral begrunnelse for kravet til vandel i konfliktrådsloven § 6.

Konfliktrådsloven § 6 er utformet med utgangspunkt i domstolloven § 72 som gjelder krav til meddommere, se Prop. 57 L (2013–2014) punkt 7.3.4 side 28. Bestemmelsen skjerpet daværende vandelskrav for konfliktrådsledere og meklere. Videre ble kravet utvidet til også å omfatte ungdomskoordinatorer. I proposisjonen punkt 7.3.4 på side 28 fremgår det blant annet:

«Etter departementets syn er det imidlertid ikke grunn til å stille like strenge vandelskrav for konfliktrådsleder, ungdomskoordinator og mekler som for meddommer. I motsetning til meddommere treffer ikke mekler og konfliktrådsleder avgjørelse i saken, men skal kun legge til rette for at partene kommer i dialog, og at de kommer frem til en felles løsning av konflikten. Videre er stillingen som konfliktrådsleder og vervet som mekler frivillig, og det skal foretas en egnethetsvurdering av søker ved ansettelsen eller oppnevningen.

Selv om det ikke er grunn til å stille like strenge krav til vandel for meklere og konfliktrådsleder som til lekdommere, er det etter departementets syn grunn til å skjerpe kravene […].»

Dersom ett eller flere av vilkårene i konfliktrådsloven § 6 første ledd nr. 1 til 11 er oppfylt, er vedkommende utelukket fra ansettelse som konfliktrådsleder og ungdomskoordinator og fra oppnevning som mekler.

Øvrige ansatte i konfliktrådene er ikke underlagt tilsvarende vandelskrav.

28.1.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 å erstatte konfliktrådsloven § 6 første og andre ledd med et generelt krav om at den som skal ansettes som konfliktrådsleder eller ungdomskoordinator eller oppnevnes som mekler i konfliktrådet, skal legge frem en uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Departementet viste til at det skal foretas en egnethetsvurdering av søkeren ved ansettelsen eller oppnevningen, se konfliktrådsloven § 5 første ledd nr. 3. Hensynene bak konfliktrådsloven § 6 ble ansett ivaretatt ved at man vurderer opplysningene i politiattesten som et ledd i den generelle egnethetsvurdering som foretas ved ansettelse eller oppnevning. Forslaget innebar at en anmerkning ikke automatisk utelukker en person fra en stilling eller et verv. Departementet understreket imidlertid at dersom attesten viser et straffbart forhold som har liten relevans for vedkommendes stilling eller verv, må det vurderes om forholdet likevel er av en slik art at det vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tilliten.

I lys av endringene foreslo departementet videre å oppheve underretningsplikten i konfliktrådsloven § 6 tredje ledd andre og tredje punktum.

Bakgrunnen for forslagene var innspill fra Sekretariatet for konfliktrådene og Nordlandsforsknings rapport (2019). Ifølge Sekretariatet for konfliktrådene fører de strenge kravene til vandel i praksis til at ellers egnede personer utelukkes. Nordlandsforsknings rapport påpekte at det bør være harmoni mellom reglene om hvor lenge en reaksjon står på en politiattest, og hvor lenge den samme reaksjonen skal føre til obligatorisk utelukkelse fra verv eller ansettelse.

Departementet foreslo videre å tilføye i nytt andre ledd i konfliktrådsloven § 6 at andre ansatte som skal behandle enkeltsaker skal fremlegge ordinær politiattest ved ansettelsen, jf. politiregisterloven § 40. Forslaget ble begrunnet i innspill fra Sekretariatet for konfliktrådene om at konfliktrådenes «rådgivere» har flere oppgaver som tilsier at også de burde omfattes av kravet om fremleggelse av politiattest i konfliktrådsloven § 6. Til tross for at både konfliktrådsloven og straffegjennomføringsloven i dag stiller krav om fremleggelse av uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41, foreslo departementet at det for ansatte som behandler enkeltsaker kun bør oppstilles et krav om fremleggelse av ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40. Departementet viste til at denne gruppen ikke tidligere har vært omfattet av et krav om politiattest, og videre at utstedelse av ordinær politiattest skal være hovedregelen, se Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) punkt 21.7 side 314.

28.1.3 Høringsinstansenes syn

Politihøgskolen, Sekretariatet for konfliktrådene og Stine Sofies Stiftelse har uttalt seg om forslagene.

Sekretariatet for konfliktrådene støtter forslaget om forenkling av kravet til vandel. Høringsinstansen er enig i at det er tilstrekkelig at uttømmende og utvidet politiattest fremlegges, og at vurderingen av eventuelle opplysninger i attesten gjøres som et ledd i egnethetsvurderingen.

Politihøgskolen er derimot kritiske til forslaget, og anfører blant annet:

«Etter vårt syn kan det diskuteres om reglene bør mykes opp, for eksempel slik at de mildeste reaksjonene ikke lenger skal føre til obligatorisk utelukkelse i en viss tid. Siden enkelte dommer på ungdomsstraff kan falle ut av en uttømmende politiattest etter fem år, kunne det være hensiktsmessig å forkorte utelukkelsestiden til fem år i konfliktrådsloven § 6 første ledd nr. 7. (I så fall bør reglene om samfunnsstraff endres for unge lovbrytere, siden lovbryteren ikke bør tape på at det idømmes den mildere reaksjonen samfunnsstraff.)

Vi kan imidlertid ikke se at det prinsipielle spørsmålet om å sløyfe alle utelukkelsesregler er utredet så grundig at det er forsvarlig å gjennomføre det uten en tydeligere drøfting av hva slags saker man mener ikke lenger bør ha avgjørende betydning ved vandelsvurderingen.»

Videre uttaler Politihøgskolen:

«Etter vårt syn taler hensynet til sammenhengen i regelverket for at man legger seg tett opp til vandelskravene for ansatte i kriminalomsorgen. Det bør i hvert fall gjelde for ungdomskoordinatorer og konfliktrådsledere, som driver en virksomhet som ligger tett opp til kriminalomsorgens oppgaver. De unge lovbryterne kan også være i en sårbar situasjon.»

Når det gjelder forslaget om å innføre et vandelskrav for andre ansatte i konfliktrådene som behandler enkeltsaker, synes Politihøgskolen og Sekretariatet for konfliktrådene å støtte dette. Begge høringsinstansene mener imidlertid det ikke burde oppstilles forskjellige krav til politiattest for disse gruppene. Ifølge Sekretariatet for konfliktrådene vil rollene være svært like, og det er da naturlig at vandelskravet også er det samme.

Stine Sofies Stiftelse uttaler seg ikke om hvorvidt forslagene støttes, men påpeker viktigheten av at alle som skal jobbe med barn legger frem en uttømmende og utvidet politiattest ved ansettelse.

28.1.4 Departementets vurdering

28.1.4.1 Spørsmålet om forenkling av kravet til vandel

I lys av innvendingene under høringen, foreslår departementet ikke å gå videre med forslaget om forenkling av kravet til vandel i sin opprinnelige form. Departementet anser det viktig at både partenes og befolkningens tillit til konfliktrådets ansatte og meklere bevares. Vandelskravet anses som et nødvendig virkemiddel i så henseende.

Departementet mener imidlertid det kan være hensiktsmessig med en viss oppmykning av dagens vandelskrav. Det vises til tilbakemeldingen fra Sekretariatet for konfliktrådene om at de strenge kravene til vandel i praksis fører til at ellers egnede personer utelukkes. Også Politihøgskolen påpeker at det kan diskuteres om reglene bør mykes opp, for eksempel slik at de mildeste reaksjonene ikke lenger skal føre til obligatorisk utelukkelse i en viss tid.

Departementet foreslår å beholde vandelskravene i konfliktrådsloven § 6 første ledd nr. 1 til 4. Dette gjelder personer som er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot barn, jf. nr. 1, idømt forvaring, jf. nr. 2, idømt overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, jf. nr. 3 eller idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn tre år, jf. nr. 4. Personer som faller inn under en av disse kategoriene vil dermed, på samme måte som etter gjeldende rett, være utelukket fra ansettelse eller oppnevning. Departementet viser til og fastholder begrunnelsen i Prop. 57 L (2013–2014) punkt 7.3.4 side 28 flg. der det fremgår på side 29:

«Departementet går inn for varig utelukkelse av personer som er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot barn, personer som er idømt forvaring og personer som har dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Hensynet til at en forbrytelse skal være oppgjort når straffen er sonet, og til at meklere skal være representative for befolkningen, taler imot varig utelukkelse. Det er viktig at konfliktrådet kan gå foran i slike tilfeller og bidra til reintegrering av tidligere straffedømte. På den andre siden kan det være egnet til å svekke tilliten til konfliktrådene om en som selv er straffedømt for et alvorlig forhold, skal mekle mellom parter i en straffesak. Allmennhetens tillit til konfliktrådene er av vesentlig betydning for konfliktrådenes virksomhet, og dette hensynet må etter departementets syn veie tyngst.

Etter departementets syn bør likevel ikke grensen for hva som skal medføre varig utelukkelse ligge så lavt som ved dom på ubetinget fengsel i mer enn ett år. Varig utelukkelse er en vidtrekkende konsekvens og bør gjenspeile type lovbrudd og alvorlighetsgraden i den straffbare handlingen. Departementet går derfor inn for at grensen for denne virkningen settes ved dom på ubetinget fengsel i mer enn tre år.»

Ifølge gjeldende konfliktrådsloven § 6 første ledd nr. 5 til 11 vil også en rekke andre kategorier straff føre til utelukkelse for en nærmere fastsatt tid. For eksempel følger det av første ledd nr. 6 at den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mindre enn ett år, vil være utelukket fra ansettelse eller oppnevning, dersom det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig. Har det gått mer enn 10 år siden rettskraftig avgjørelse, vil imidlertid vedkommende kunne ansettes eller oppnevnes. Forutsetningen er at vedkommende tilfredsstiller kravene i konfliktrådsloven § 5, som blant annet inneholder krav om personlig egnethet, § 5 jf. første ledd nr. 3. Departementet foreslår ikke å endre disse utelukkelsesgrunnlagene, men foreslår å åpne for enkelte unntak.

På uttømmende politiattest skal som utgangspunkt alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd, anmerkes. Det er imidlertid oppstilt unntak fra dette blant annet for reaksjon ilagt en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet, og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd, og som heller ikke har begått nye lovbrudd, se politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav c. Bestemmelsen er nærmere presisert i politiregisterforskriften § 30-3. Det følger av § 30-3 første ledd at utgangspunktet i slike saker er at uttømmende politiattest og vandelsvurdering skal utstedes i samsvar med bestemmelsene om ordinær politiattest i politiregisterloven § 40. For tilfellene opplistet i politiregisterforskriften § 30-3 andre ledd nr. 1 til 3, skal imidlertid ilagt reaksjon anmerkes i samsvar med bestemmelsene om uttømmende politiattest i politiregisterloven § 41 nr. 1 første og andre punktum, jf. politiregisterforskriften § 30-3 tredje ledd.

Disse særskilte reglene for unge lovbrytere i politiregisterloven og politiregisterforskriften kan medføre at en reaksjon som er omfattet av vandelskravet i konfliktrådsloven § 6, ikke vil fremgå av en uttømmende politiattest. Departementet mener det bør være harmoni mellom forhold som etter politiregisterloven og politiregisterforskriften skal registreres på uttømmende og utvidet politiattest, og vandelskravet i konfliktrådsloven. Departementet foreslår derfor å lovfeste at utelukkelse etter første og andre ledd bare kan skje for forhold som fremgår av politiattesten, se forslag til endringer i konfliktrådsloven § 6 tredje ledd.

Videre ser departementet at reglene om utelukkelse i enkelte tilfeller kan gi urimelige utslag. Departementet foreslår derfor at det skal kunne gjøres unntak fra utelukkelse som nevnt i konfliktrådsloven § 6 første ledd nr. 5 til 11, dersom det er åpenbart at vedkommende likevel er personlig egnet, og dersom manglende utelukkelse ikke vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tilliten, se forslag til nytt fjerde ledd i § 6. Unntaket er ment å være snevert. Ved vurderingen kan det være naturlig å se hen til hvorvidt tilsvarende situasjon kan føre til ansettelse i kriminalomsorgen etter straffegjennomføringsloven § 8. Som også påpekt i Prop. 57 L (2013–2014) punkt 7.3.4 side 29, er allmennhetens tillit til konfliktrådene av vesentlig betydning for konfliktrådenes virksomhet. Dette hensynet skal fortsatt veie tyngst.

På bakgrunn av departementets forslag, er det ikke lenger grunn til å oppheve underretningsplikten i konfliktrådsloven § 6 tredje ledd andre og tredje punktum. Gjeldende rett videreføres derfor på dette punktet.

28.1.4.2 Innføring av vandelskrav for andre ansatte i konfliktrådene som behandler enkeltsaker

Departementet foreslår å gå videre med forslaget om å innføre vandelskrav for andre ansatte i konfliktrådene som behandler enkeltsaker, og at dette gjenspeiles i konfliktrådsloven § 6. Det vises til at både Politihøgskolen og Sekretariatet for konfliktrådene synes å støtte forslaget. På bakgrunn av innspill fra høringsinstansene, har imidlertid departementet kommet til at det også for denne gruppen bør innføres et krav om uttømmende og utvidet politiattest, slik som tilsvarende attest kreves av konfliktrådsleder, ungdomskoordinator og mekler i dag.

Spørsmålet om å utvide kravet om fremleggelse av politiattest til også å omfatte andre ansatte i konfliktrådene, ble vurdert av departementet i Prop. 57 L (2013–2014). Departementet konkluderte da med at det ikke var behov for å oppstille et slikt krav for disse, blant annet under henvisning til at denne gruppen av ansatte må oppnevnes som meklere på vanlig måte dersom de skal få meklerkompetanse, og kravet vil da gjelde tilsvarende, se Prop. 57 L (2013–2014) punkt 7.3.4 side 29. Spørsmålet om å oppstille et krav om å fremlegge politiattest ut fra øvrige arbeidsoppgaver ble imidlertid ikke behandlet.

Andre ansatte i konfliktrådene som behandler enkeltsaker, betegnes av konfliktrådet som «rådgivere». I lys av den funksjon konfliktrådets «rådgivere» i dag kan ha, mener departementet, som i høringsnotatet, at det kan fremstå kunstig å skille disse fra konfliktrådsleder og ungdomskoordinator når det gjelder kravet om å fremlegge politiattest.

Kontakten som konfliktrådenes «rådgivere» har med personer under gjennomføring av oppfølging i konfliktråd, kan sammenlignes med ungdomskoordinatorens rolle under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, eller situasjonen der ansatte i friomsorgen håndterer saker om samfunnsstraff. I tillegg kan «rådgiverne» være i kontakt med fornærmede og andre parter i alle konfliktrådets sakstyper. Til sammenligning oppstiller straffegjennomføringsloven § 8 første ledd krav om uttømmende politiattest for alle tilsatte i organisasjonen, se Ot.prp. nr. 5 (2000–2001) punkt 13.1 side 152.

Som nevnt følger det av politiregisterloven § 37 første ledd nr. 2 at politiattest blant annet kan brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom «manglende utelukkelse vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit». Departementet finner at dette formålet også kan begrunne et krav om politiattest for konfliktrådets «rådgivere». Etter departementets vurdering bør kravet etter sin ordlyd begrenses til ansatte som behandler enkeltsaker, som for eksempel forberedelse av mekling eller oppfølging i konfliktråd. Det betyr at ansatte i stillinger som ikke behandler enkeltsaker, vil falle utenfor forslaget om å fremlegge politiattest etter konfliktrådsloven § 6.

Som påpekt i Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) punkt 21.7 side 314, skal utstedelse av ordinær politiattest være hovedregelen. Departementet mener likevel, til forskjell fra i høringsnotatet, at det er gode grunner for å innføre krav om uttømmende og utvidet politiattest for ansettelse i øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker, slik som tilsvarende attest kreves av konfliktrådsleder, ungdomskoordinator og mekler i dag. Departementet viser til, som påpekt av Sekretariatet for konfliktrådene, at rollen til konfliktrådets «rådgivere» og ungdomskoordinatorene er svært like, og at det da er naturlig at vandelsvurderingen også er den samme. Departementet påpeker i denne sammenhengen at også konfliktrådets rådgivere har kontakt med mindreårige sårbare personer. Slik kontakt utløser strenge vandelskrav i andre sektorer. Opplysningene som fremgår av utvidet og uttømmende politiattest, anses relevante for å ivareta formålet med vandelskontrollen. En slik regel er også naturlig ut fra sammenhengen i regelverket.

Som følge av ovennevnte foreslås det i tillegg til endringene i konfliktrådsloven § 6 om vandel, også å endre konfliktrådsloven § 5 om generelle krav til konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere, slik at også andre ansatte som behandler enkeltsaker omfattes av de generelle kravene til egnethet mv. Ved en inkurie var dette utelatt i lovforslaget i høringen, men må anses å ha fulgt forutsetningsvis av forslaget.

Forslagene vil ikke omfatte personer ansatt før lovens ikrafttredelse.

28.2 Domstollovens regler om utelukkelse fra verv som meddommer

28.2.1 Gjeldende rett

I domstolloven § 72 er det oppstilt regler om hvilke straffereaksjoner som medfører at en person er utelukket fra å kunne velges til meddommerutvalgene. Utelukkelsens varighet beror på reaksjonens art og lengde.

Idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år, samt idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven § 40 eller §§ 62 til 65, medfører varig utelukkelse etter domstolloven § 72 første ledd nr. 1 og 2. Idømt ubetinget fengselsstraff (fullbyrdingsutsettelse) i ett år eller mindre, og idømt betinget fengselsstraff, medfører utelukkelse i henholdsvis 15 og 10 år fra dommen ble rettskraftig, jf. § 72 første ledd nr. 3 og 4. Idømt eller vedtatt bøtestraff og betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse medfører utelukkelse i 10 år fra dommen ble rettskraftig, når forholdet etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, jf. § 72 første ledd nr. 5 og 6. Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter § 72 første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden på den subsidiære fengselsstraffen, jf. andre ledd første punktum. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd, jf. § 72 andre ledd andre punktum. Idømt ungdomsstraff er ikke nevnt i § 72, og medfører dermed ikke automatisk utelukkelse fra meddommervervet etter dagens regler.

28.2.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 å endre domstolloven § 72, slik at det i andre ledd første punktum fremgår at også dom på ungdomsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Departementet viste til at det er lite konsekvent og antakelig skyldtes en inkurie at ungdomsstraff etter gjeldende rett ikke er omfattet av domstolloven § 72. Mildere straffarter som bot og fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) medfører, i motsetning til ungdomsstraff, utelukkelse fra meddommervervet for en begrenset periode. I Prop. 135 L (2010–2011) er ikke forholdet til domstolloven § 72 nevnt.

28.2.3 Høringsinstansenes syn

Det er kun Domstoladministrasjonen og Politihøgskolen som har uttalt seg om forslaget, og begge støtter dette. Domstoladministrasjonen er enig i de vurderingene som foretas av departementet og at også idømmelse av ungdomsstraff bør føre til at man er utelukket som meddommer. Politihøgskolen er enig i at utelukkelsesregelen for meddommere i domstolloven § 72 utvides til å omfatte ungdomsstraff på samme måte som samfunnsstraff.

28.2.4 Departementets vurdering

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet om å innføre en bestemmelse om at dom på ungdomsstraff vil medføre utelukkelse fra meddommerverv etter domstolloven § 72, og at lengden på karantenetiden for valgbarhet til meddommerutvalgene ved idømt ungdomsstraff skal bero på lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Dette er i samsvar med regelen for idømt samfunnsstraff, jf. domstolloven § 72 andre ledd første punktum.

Bestemmelsen i domstolloven § 72 andre ledd innebærer at den som er idømt samfunnsstraff med en subsidiær fengselsstraff på mer enn ett år, er varig utelukket fra valg som meddommer. En subsidiær fengselsstraff på ett år eller mindre, fører til en karantenetid på 15 år. Det samme vil gjelde for ungdomsstraff.

På den ene siden taler hensynet til at en forbrytelse skal være oppgjort når straffen er sonet imot varig utelukkelse som følge av idømt ungdomsstraff. Dette gjelder særlig i lys av den unge alderen til de som dømmes til ungdomsstraff. På den andre siden vil det kunne svekke tilliten til domstolene dersom noen som selv er dømt for alvorlig kriminalitet, skal være med på å dømme i en straffesak, selv om handlingen ble begått i ung alder.

Etter departementets oppfatning innebærer skillet mellom ubetinget fengselsstraff i mer eller mindre enn ett år, slik det følger av domstolloven § 72 første ledd nr. 1 og 3, en hensiktsmessig balanse mellom disse hensynene, også der fengselsstraffen er subsidiær til ungdomsstraffen. Det vises i denne sammenheng også til at straffutmålingen er mildere for barn enn for voksne, se blant annet straffeloven § 78 bokstav i, slik at ett års ubetinget fengselsstraff gjenspeiler relativt alvorlig kriminalitet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at domstolloven §  72 endres, slik at det ved en tilføyelse i andre ledd første punktum vil fremgå at også dom på ungdomsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen.