18 Ungdomsplan

18.1 Ungdomsplanens innhold

18.1.1 Gjeldende rett

Ungdomsplanen utformes av ungdomsstormøtet etter at ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging er ilagt, og definerer reaksjonens nærmere innhold. Konfliktrådsloven § 25 første ledd inneholder en oppregning av tiltak og vilkår som kan inngå i en ungdomsplan. Planen kan blant annet gå ut på at ungdommen skal:

1. yte ikke-økonomisk kompensasjon til den som er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse

2. delta i kriminalitetsforebyggende programmer eller andre tilsvarende tiltak

3. utføre samfunnsnyttige oppgaver

4. overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid eller opplæring

5. møte for politiet eller kriminalomsorgen

6. avstå fra å bruke alkohol og andre berusende eller bedøvende midler og avgi nødvendige rusprøver etter helsepersonelloven § 12 tredje ledd

7. overholde bestemmelser om innetid

8. unngå kontakt med bestemte personer

Uttrykket «blant annet» indikerer at oppregningen ikke er uttømmende. Formålet med bestemmelsen er «å ivareta den nødvendige fleksibilitet en individtilpasset reaksjon krever», jf. Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.10.3 side 127. I Prop. 57 L (2013–2014) punkt 10.6.1.3 side 65 uttalte departementet blant annet:

«Tiltakene vil variere ut ifra lovbruddets art, gjerningspersonens behov og nærmiljøets mulighet til å bidra. Aktuelle tiltak kan være av kontrollerende art, som ruskontroll, forbud mot å oppholde seg på bestemte steder eller omgås med bestemte personer. Like viktig er tiltak av rehabiliterende eller støttende art som helse- og omsorgstjenester, sinnemestring, barneverntiltak og tiltak som skal styrke ungdommens tilknytning til skole eller arbeid. Planen må oppleves realistisk og være en adekvat reaksjon på den kriminelle handlingen som er begått. Samtidig må den være individuelt utformet for å hjelpe vedkommende til et liv uten kriminalitet.»

Ved ungdomsstraff kan ungdomsplanen også gå ut på at ungdommen skal oppholde seg i institusjon eller gjennomgå annen behandling, jf. konfliktrådsloven § 25 andre ledd.

Dersom ungdommen bryter vilkår i ungdomsplanen, og det fremstår som nødvendig for å motvirke nye brudd, skal det fastsettes nye vilkår. Dette følger av konfliktrådsloven § 31 andre ledd for ungdomsstraff og § 33 andre ledd for ungdomsoppfølging. De nye vilkårene kan gå ut på at ungdommen skal:

1. overholde bestemmelser om oppholdssted,

2. unnlate å ha kontakt med bestemte personer,

3. unnlate å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, eller

4. møte for politiet eller kriminalomsorgen

18.1.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

I høringsnotatet 1. september 2020 foreslo departementet å videreføre hovedtrekkene i konfliktrådsloven § 25, men med enkelte justeringer.

Bestemmelsene i § 25 første ledd bokstav a om ikke-økonomisk kompensasjon, og i bokstav b om at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal delta i kriminalitetsforebyggende programmer eller andre tilsvarende tiltak, ble foreslått videreført uten endringer.

I tillegg foreslo departementet å presisere at vilkår om behandling både skal kunne benyttes i saker om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Behandlingsalternativet i § 25 andre ledd ble derfor foreslått flyttet til første ledd bokstav b, sammen med kriminalitetsforebyggende programmer eller andre tilsvarende tiltak (nevnt ovenfor). Institusjonsplasseringsalternativet i § 25 andre ledd ble imidlertid ikke foreslått tatt med i opplistingen i første ledd, ettersom institusjonsplassering er mer inngripende enn andre former for behandling, for eksempel samtalebehandling. For øvrig vises det til omtalen av institusjonsplassering i punkt 18.2.

Bestemmelsen i § 25 første ledd bokstav c om at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal utføre samfunnsnyttige oppgaver, er lite brukt. Det er sannsynligvis fordi det oppleves som et av de mest «straffende» elementene i ungdomsreaksjonene. Departementet foreslo likevel å videreføre tiltaket, blant annet under henvisning til at Sekretariatet for konfliktrådene har fremhevet at tiltaket kan være hensiktsmessig for å imøtekomme behovet for et dagtilbud for ungdommer som ikke er sysselsatt med arbeid eller skolegang. Departementet bemerket også at tiltaket ikke først og fremst skal være av pønal karakter, men at formålet er å gi ungdommen meningsfulle aktiviteter, som både kan bidra til å «ramme inn» ungdommen og virke gjenopprettende.

Av hensyn til sammenhengen i regelverket, foreslo departementet at bestemmelsen om samfunnsnyttige oppgaver i bokstav c skulle behandles i samme punkt som arbeid eller opplæring i dagens bokstav d, som ble ansett å være tiltak av lignende karakter. Det ble derfor foreslått at sistnevnte tiltak flyttes, slik at § 25 første ledd bokstav c etter endringene samlet skulle omfatte tiltakene «overholde bestemmelser om arbeid eller opplæring eller utføre samfunnsnyttige oppgaver». Samtidig ble tiltaket «overholde bestemmelser om oppholdssted» i dagens bokstav d foreslått plassert i et eget punkt i § 25 første ledd ny bokstav g.

Bestemmelsen i § 25 første ledd bokstav e om at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal møte for politiet eller kriminalomsorgen, ble foreslått videreført uten endringer, men flyttet til konfliktrådsloven § 25 første ledd ny bokstav d.

Konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav f regulerer krav om å avstå fra å bruke alkohol og andre berusende eller bedøvende midler, og å avgi nødvendige rusprøver etter helsepersonelloven § 12 tredje ledd. Kravet om avholdenhet ble foreslått videreført, men i konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav e. Formuleringen «og avgi nødvendige rusprøver etter helsepersonelloven § 12 tredje ledd» ble ansett overflødig og foreslått opphevet, ettersom en tilsvarende bestemmelse om ruskontroll også er tatt inn i konfliktrådsloven § 29, jf. henvisningen til straffeloven § 37 første ledd bokstav d og § 37 tredje ledd i § 29 første ledd fjerde punktum. I samsvar med ovennevnte endring i § 25 ble henvisningen til § 25 i konfliktrådsloven § 29 første ledd første punktum foreslått endret fra § 25 bokstav f til § 25 første ledd ny bokstav e.

Bestemmelsen i konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav g om at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal overholde bestemmelser om innetid, ble foreslått videreført, men i § 25 første ledd ny bokstav f. Konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav h, som regulerer krav om å unngå kontakt med bestemte personer, ble foreslått videreført uten endringer.

Endelig foreslo departementet å erstatte uttrykket «blant annet» i § 25 første ledd tredje punktum med et nytt punkt i § 25 første ledd bokstav i, slik at det heller ble åpnet for å fastsette «andre hensiktsmessige tiltak» som er egnet til å ivareta ungdommens behov og derved forebygge ny kriminalitet. Departementet viste til at det har blitt etterlyst klarere føringer for hvilke tiltak som kan inngå i ungdomsplanen, samtidig som det kan være behov for å fastsette andre tiltak enn de som er konkret oppregnet.

18.1.3 Høringsinstansenes syn

De høringsinstansene som uttaler seg om departementets forslag til endringer og presiseringer i opplistingen av mulige tiltak i ungdomsplanen, støtter i all hovedsak disse. Dette gjelder blant andre Barneombudet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Oslo politidistrikt, Oslo statsadvokatembete, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene. Flere av instansene – blant andre Barneombudet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene – påpeker samtidig at det er en større utfordring med mangel på relevante tiltak som kan benyttes under straffegjennomføringen, og at det er store variasjoner i hvilke tiltak som er tilgjengelig avhengig av hvor ungdommen bor.

Sekretariatet for konfliktrådene støtter forslaget om å videreføre at planen kan gå ut på at ungdommen skal yte ikke-økonomisk kompensasjon til fornærmede (ny bokstav a), men bemerker at ungdomsplanen normalt utarbeides før det gjenopprettende møtet, hvor en avtale om ikke-økonomisk kompensasjon kan komme på plass. Det antas imidlertid at ungdomsplanen kan ha et tiltak hvor det fremgår at ungdommen er forpliktet til å oppfylle eventuelle avtaler som inngås med fornærmede.

Både Sekretariatet for konfliktrådene og Politihøgskolen støtter også forslaget om å tydeliggjøre at behandling også kan være et vilkår ved ungdomsoppfølging (ny bokstav b). Helsedirektoratet understreker imidlertid på generelt grunnlag at behandling kun kan gis når pasienten samtykker, med mindre det foreligger et særskilt rettsgrunnlag i helselovgivningen, og at ungdom som gjennomfører en ungdomsreaksjon ikke må utsettes for noen form for tvungen helsehjelp med grunnlag i straffereaksjonen. I stedet bør ungdommen motiveres til å ta imot frivillige hjelpetiltak. Helsedirektoratet minner også om at helse- og omsorgstjenester skal vurderes og tildeles av helse- og omsorgstjenesten etter de alminnelige prioriteringsprinsippene etter prioriteringsforskriften, og at ungdommen vil være å anse som pasient og ha rettigheter etter lov 2. juli 199 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) ved tildeling og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester.

Til departementets forslag om å videreføre adgangen til å benytte samfunnsnyttige oppgaver (ny bokstav c), stiller både Sekretariatet for konfliktrådene og Politihøgskolen spørsmål om forholdet mellom et slikt vilkår og samfunnsstraffen. Politihøgskolen viser til at samfunnsstraff kun kan idømmes av en domstol for et begrenset antall timer, og at det i denne relasjonen anses å være et pønalt tiltak. Politihøgskolen mener derfor at det heller bør åpnes for å kombinere ungdomsstraff med samfunnsstraff. Sekretariatet for konfliktrådene mener på den andre siden at det kan være hensiktsmessig å sette inn tiltak som handler om ulønnet aktivitet, som ikke er i form av timeantall, men heller beskrives på samme måte som andre tiltak i ungdomsplanen. Slik aktivitet bør ta sikte på å gi ungdommen verdifull kompetanse og grunnlag for integrering i samfunnet. Tilsvarende mener både Fellesorganisasjonen og Akershus friomsorgskontor at samfunnsnyttige oppgaver bør få større fokus, da mange ungdommer vil profitere på å føle mestring i en arbeidssituasjon. Sogn og Fjordane friomsorgskontor bemerker imidlertid at det kan by på utfordringer å finne frem til oppdragsgivere i distriktet. Troms og Finnmark friomsorgskontor og Kriminalomsorgen region nord etterlyser en tydeliggjøring av hvem som har ansvar for å tilrettelegge for dette tiltaket i ungdomsreaksjonen, og mener at ansvaret for formidling, oppfølgning og forsikring bør ligge hos konfliktrådet, ikke friomsorgen.

Bjørgvin fengsel ungdomsenhet vest mener at det er for lite fokus på skole og opplæring (også ny bokstav c), og at en representant for skole eller fagopplæringskontoret bør være representert i koordineringsgruppen for å etablere et tilbud til ungdommen som det kan bygges videre på etter straffegjennomføringen.

Oslo politidistrikt støtter forslaget om å videreføre bestemmelsen om at ungdommen skal kunne pålegges å møte for politiet eller kriminalomsorgen (ny bokstav d). Oslo politidistrikt presiserer imidlertid at politiet ikke kan ha noen behandlerrolle, og spør om formålet med tiltaket bør presiseres nærmere, slik at det ikke er noen tvil om hvilken rolle politikontakten skal ha. Politidistriktet har erfaring med at møter mellom politiet og ungdommen kan være nyttige for begge parter, og at de kan bidra til at ungdommen får et mer positivt syn på politiet. Rogaland friomsorgskontor anser det på den andre siden ikke riktig at ungdommen skal møte til samtaler med kriminalomsorgen. Friomsorgskontoret viser til at effekten av slike samtaler betinger en trygg relasjon til ungdommen og at det fremstår lite formålstjenlig at kriminalomsorgen skal etablere nok en relasjon til ungdom som ofte har relasjonsvansker og mange brutte bånd bak seg. Isteden bør konfliktrådet ved ungdomskoordinatoren få kompetanse og ressurser til å gjennomføre slike samtaler med ungdommen, noe som også vil bidra til en mer helhetlig straffegjennomføring. Også Troms og Finnmark friomsorgskontor anbefaler at bestemmelsen også bør inkludere samtaler mellom ungdomskoordinatoren og ungdommen.

Når det gjelder forslaget om å videreføre kravet om avholdenhet i konfliktrådsloven § 25 første ledd (ny bokstav f), ber Sekretariatet for konfliktrådene om føringer for hvordan positive prøver skal håndteres. Det vises til at noen ungdommer har så store rusproblemer at det er urealistisk å kreve at de umiddelbart skal være rusfrie, og at det vil være mer realistisk å kreve nedadgående rusbruk. Rettspolitisk forening uttaler at ungdomsreaksjonene bør unngå en rigid håndtering av brudd knyttet til rusmiddelbruk, og heller fokusere på tettere individuell oppfølgning og anerkjennelse av ungdommens egen beskrivelse av de utfordringer han eller hun sliter med. Tilsvarende bemerker Senter for narkotikaprogram med domstolskontroll i Bergen at rusforbud og ruskontroll alltid bør kombineres med andre hjelpetiltak, da slik kontroll i seg selv i liten grad er egnet til å motvirke rusproblemer.

Sekretariatet for konfliktrådene støtter også en videreføring av tiltakene som gjelder innetid, overholdelse av oppholdssted og kontaktforbud (nye bokstaver g, h og i). Sekretariatet for konfliktrådene stiller imidlertid flere spørsmål om praktiseringen av slike tiltak, blant annet om hvem som skal rapportere tilbake til ungdomskoordinatoren om overholdelse av tiltakene. Sekretariatet for konfliktrådene anser det ikke som ønskelig at foreldrene får rollen som rapportører, og viser til prinsippet om fritak for vitneplikten i straffeprosessloven § 122. Derimot bør politiet, eller annen offentlig myndighet, være ansvarlig for slike tiltak. Videre stilles det spørsmål om hvor presist tiltakene må være utformet, og om det eksempelvis kan settes forbud mot å oppholde seg i «sentrum», eller om det bør angis et mer presist geografisk område, som «jernbanestasjonen» eller en adresse. Fastsettelse av kontaktforbud reiser dessuten spørsmål knyttet til personvern for de personene ungdommen ikke skal ha kontakt med. Endelig etterlyser Sekretariatet for konfliktrådene nærmere føringer for i hvilke situasjoner slike kontrollerende tiltak som oppholdsforbud anses nødvendig og forholdsmessig, jf. EMK artikkel 8.

Politihøgskolen støtter også forslaget om å videreføre adgangen til å pålegge kontaktforbud og innetider, men peker på at pålegg om oppholdssted må leses i lys av Grunnloven § 106 og EMK fjerde tilleggsprotokoll artikkel 2. Særlig siden ungdommen ikke lenger skal samtykke, vil et påbud om at ungdommen skal oppholde seg hjemme store deler av døgnet nærme seg en frihetsstraff som sones utenfor fengsel, og det kan reises spørsmål om et slikt tiltak krever rettslig prøving.

Forandringsfabrikken foreslår at bestemmelsene om innetider, oppholdssted og kontaktforbud begrenses til at ungdommen skal overholde bestemmelser om å ikke oppsøke eller ta kontakt med fornærmede.

Sekretariatet for konfliktrådene, Politihøgskolen og Kriminalomsorgen region nord støtter uttrykkelig forslaget om å erstatte uttrykket «blant annet» med en ny bestemmelse i § 25 første ledd om at det kan fastsettes andre hensiktsmessige tiltak som er egnet til å ivareta ungdommens behov og motvirke ny kriminalitet. Sekretariatet for konfliktrådene anser det positivt at det gis rammer for hvilke andre tiltak som kan være aktuelle, og Politihøgskolen mener at forslaget gir tilstrekkelig klare retningslinjer til at det er forsvarlig, i hvert fall sett i lys av at det også etableres en klageadgang.

18.1.4 Departementets vurdering

18.1.4.1 Innledning

Departementet foreslår, som i høringen høsten 2020, å videreføre hovedtrekkene i konfliktrådsloven § 25 om ungdomsplanens innhold, men med enkelte mindre justeringer. Dette innebærer at ungdomsplanen fortsatt skal tilpasses ungdommens konkrete og individuelle behov for tiltak, og utformes i tråd med den overordnede målsetningen om å hjelpe ungdommen til et liv uten kriminalitet. Tiltakene kan være av ulik karakter, og kan for eksempel ha som formål å virke gjenopprettende, reintegrerende, rehabiliterende eller kontrollerende.

Som nevnt har flere av høringsinstansene bemerket at det er en større utfordring med mangel på relevante tiltak som kan benyttes under straffegjennomføringen, enn hvilke tiltak som kan fastsettes. Dessuten er det store variasjoner i hvilke tiltak som er tilgjengelig avhengig av hvor ungdommen bor. Departementet har imidlertid iverksatt flere prosesser som har som formål å møte disse utfordringene, se punkt 3.2 flg. Lovforslagene må ses i sammenheng med dette arbeidet.

18.1.4.2 Ikke-økonomisk kompensasjon

Departementet foreslår å videreføre at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal yte «ikke-økonomisk kompensasjon» til fornærmede i konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav a. I saker der det skal utmåles en økonomisk erstatning eller oppreisning, må dette gjøres under behandlingen av straffesaken eller som en egen sivil sak, jf. Prop. 135 L (2010–2011) punkt 14.5 side 175.

Ikke-økonomisk kompensasjon kan for eksempel gå ut på at ungdommen utfører tjenester eller oppgaver for skadelidte som hagearbeid, maling, vasking mv. Sekretariatet for konfliktrådene har påpekt at ungdomsplanen normalt utarbeides før det gjenopprettende møtet, hvor en avtale om ikke-økonomisk kompensasjon kan komme på plass. Dette vil også være det klare utgangspunktet etter departementets nye forslag i kapittel 17. I likhet med Sekretariatet for konfliktrådene viser imidlertid departementet til at ungdomsplanen kan ha et tiltak som går ut på at ungdommen er forpliktet til å oppfylle eventuelle avtaler som inngås med fornærmede der dette synes aktuelt.

18.1.4.3 Kriminalitetsforebyggende programmer og behandling

Departementet foreslår også å videreføre bestemmelsen i konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav b om at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal delta i «kriminalitetsforebyggende programmer eller andre tilsvarende tiltak». Dette omfatter både programmer i regi av kriminalomsorgen, tiltak som tilbys av andre offentlige etater, som for eksempel helsetjenesten eller barneverntjenesten, samt tiltak som tilbys av private eller ideelle aktører. Det vil særlig være aktuelt med programmer eller tiltak rettet mot å forebygge nye lovbrudd, for eksempel tiltak mot vold, rus eller skadelig seksuell atferd.

Departementet fastholder også forslaget om å tydeliggjøre at «behandling» både kan være et vilkår ved ungdomsstraff og ved ungdomsoppfølging, ved at dette tiltaket inntas i § 25 første ledd bokstav b. Behandling vil kunne innebære mer spesialiserte tiltak mot eksempelvis rus eller skadelig seksuell atferd, som kan være viktig for å oppnå målet om å forebygge fremtidige lovbrudd. I likhet med Helsedirektoratet understreker departementet at behandling kun kan gis når pasienten samtykker, med mindre det foreligger et særskilt rettsgrunnlag i helselovgivningen, se også punkt 18.3.4.

18.1.4.4 Opplæring, arbeid og samfunnsnyttige oppgaver

Departementet mener også at det fortsatt bør være adgang til å innta i ungdomsplanen at ungdommen skal overholde vilkår om «opplæring», «arbeid» og «samfunnsnyttige oppgaver». Disse tiltakene foreslås videreført i konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav c, men med en ny presisering om at tiltak knyttet til arbeid og samfunnsnyttige oppgaver forutsetter at det foreligger eller inngås en avtale mellom ungdommen og arbeids- eller oppdragsgiver.

Under høringen har det blitt anført at det er for lite fokus på skole og opplæring under ungdomsreaksjonene. Til dette bemerker departementet at det er viktig å benytte straffegjennomføringen til å bygge opp ungdommens ressurser, og at skole og opplæringstiltak derfor bør være særlig sentrale i straffegjennomføringen, se også Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.10.3 side 128.

Tiltaket «samfunnsnyttige oppgaver» kan være samme type tiltak som kan besluttes i forbindelse med samfunnsstraff, men likevel slik at det bør være et fokus å finne en aktivitet som oppleves meningsfylt for ungdommen, se Prop. 135 L (2010–2011) punkt 14.5 side 175. Under høringen er det stilt spørsmål om tiltaket «samfunnsnyttige oppgaver» skal kunne pålegges som en del av en ungdomsreaksjon uten den timebegrensningen som fastsettes dersom det tilsvarende tiltaket benyttes som en del av en samfunnsstraff, og da som et pønalt tiltak. Til dette bemerker departementet at slik aktivitet både kan bidra til å ramme inn ungdommen under oppfølgingen, og til at ungdommen kan oppleve mestring i en arbeidssituasjon samtidig som vedkommende kan opparbeide seg verdifull kompetanse til bruk i arbeidslivet. Ettersom det ikke er tale om noe ordinært arbeidsforhold, kan det også være en lavere terskel både for ungdommen å motta tilbudet, og for aktøren å tilby ungdommen en meningsfull aktivitet. Ved utformingen av planen skal det også vurderes om innholdet i planen står i forhold til det eller de lovbrudd som er begått, se nærmere om dette i punkt 7.2.4. Departementet opprettholder dermed at det fortsatt skal være adgang til å fastsette samfunnsnyttige oppgaver som tiltak i ungdomsplanen, ettersom dette både kan være positivt for ungdommen og virke kriminalitetsforebyggende, og det dermed er i tråd med det overordnede formålet med ungdomsreaksjonene. Samfunnsnyttige oppgaver skal beskrives slik som andre tiltak i planen, uten angivelse av timeantall.

Departementet opprettholder forslaget om at mer ordinære arbeidsforhold kan inngå i planen. Dette kan særlig være aktuelt som dagtidstilbud for ungdom som ikke går på skole, studerer eller allerede har et annet organisert dagtilbud. Det er ikke noe i veien for at allerede etablerte arbeidsforhold inntas i ungdomsplanen.

For samfunnsstraff er det etter straffeloven § 48 første ledd bokstav c et vilkår at lovbryteren samtykker til reaksjonen. Bakgrunnen for kravet har først og fremst vært at domfeltes medvirkning anses som en forutsetning for en vellykket gjennomføring av straffen, jf. Ot.prp. nr. 72 (1989–90) punkt 4.8.2 side 40–41. Samtykkekravet har også vært begrunnet ut fra et ønske om å unngå konflikt med EMK artikkel 4 nr. 2 om tvangsarbeid, jf. Ot.prp. nr. 72 (1989–90) punkt 2.2.2 side 9. Forbudet mot tvangsarbeid er også nedfelt i Grunnloven § 93 tredje ledd.

For å sikre at heller ikke ungdomsreaksjonene kommer i konflikt med forbudet mot tvangsarbeid i Grunnloven § 96 tredje ledd og EMK artikkel 4 nr. 2, foreslår departementet å presisere at tiltak i ungdomsplanen som går ut på arbeid eller samfunnsnyttig tjeneste forutsetter frivillighet fra ungdommen. Dette gjøres ved å tilføye i konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav c at disse tiltakene forutsetter at det foreligger eller inngås en avtale mellom ungdommen og leverandøren av dagtilbudet.

Under høringen ble det også etterlyst en tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for å tilrettelegge for slikt tiltak. Her som ellers, vil konfliktrådene kun ha en koordinerende rolle, og for øvrig være avhengig av at offentlige, private eller ideelle aktører samarbeider og yter tjenester eller tilbud til ungdommen.

18.1.4.5 Møte for politiet, kriminalomsorgen eller annen aktør i oppfølgingsteamet

Tiltaket om at ungdommen skal «møte for politiet eller kriminalomsorgen» i konfliktrådsloven § 25 første ledd nåværende bokstav e kan for det første bestå av individuelle samtaler med ungdommen. I Prop. 135 L (2010–2011) punkt 14.5 side 175 uttalte departementet følgende:

«Slike møter kan bestå av individuelle samtaler med den enkelte domfelte. Dette vil gi aktørene mulighet til å bli holdt orientert om hva som har skjedd i den enkeltes utvikling, og til å løse uforutsette problemer som oppstår underveis i prosessen. I møtet bør oppmerksomheten særlig rettes mot fremtiden, herunder også hva som vil skje når straffen er gjennomført.»

I tillegg ble det også forutsatt i forarbeidene til bestemmelsen at ungdommen kan ilegges en ren meldeplikt for politiet, jf. Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.10.3 side 128.

For å tydeliggjøre hva ungdomsplanen kan gå ut på, foreslår departementet å dele opp dagens bestemmelse i § 25 første ledd bokstav e i to nye bokstavalternativer.

For det første foreslår departementet å tydeliggjøre i § 25 første ledd ny bokstav d at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal «møte til samtale med politiet, kriminalomsorgen eller annen aktør i oppfølgingsteamet».

Som påpekt under høringen, kan individuelle og reflekterende samtaler gi gode muligheter for å jobbe relasjonelt med ungdommen, gi rom for å motivere til gjenopprettende prosesser og danne grunnlag for raskt å oppfatte brudd eller andre uønskede situasjoner. Etter departementets syn kan det også være aktuelt at andre enn politiet eller kriminalomsorgen gjennomfører disse samtalene, og det foreslås derfor å inkludere også «andre aktører i oppfølgingsteamet» i bestemmelsen. Særskilt nevnes at ungdomskoordinatoren, gjennom arbeidet med å kartlegge saken og å utforme ungdomsplanen, samt gjennom samtaler med ungdommen, kan etablere et tillitsforhold til ungdommen. Selv om ungdomskoordinatoren først og fremst har en koordinerende rolle i straffegjennomføringen, mener departementet at det også bør være en åpning for at planen kan inneholde et vilkår om at ungdommen skal møte til samtale med ungdomskoordinatoren, dersom det vurderes som hensiktsmessig i den konkrete saken.

I lys av høringsinnspillene bemerker departementet at slike samtaler etter bokstav d ikke vil være ment som behandling, men derimot som en mulighet for å tilrettelegge for at ungdommen selv kan reflektere over egne valg og konsekvensene av disse. Ifølge Oslo politidistrikt viser erfaring at slike møter dessuten kan bidra til at ungdommen kan få et endret, og mer positivt syn på politiet eller andre aktører. Pålegg om å møte til reflekterende samtaler kan dermed også bidra til den gjenopprettende prosessen for ungdommen, og til økt tillit til offentlige myndigheter generelt.

I tillegg foreslår departementet at det i § 25 første ledd ny bokstav e presiseres at planen kan gå ut på at ungdommen skal «overholde vilkår om meldeplikt for politiet, kriminalomsorgen eller konfliktrådet». En slik meldeplikt innebærer i seg selv ikke noen oppfølging av ungdommen, utover å registrere at han eller hun melder seg som forutsatt. I forarbeidene er meldeplikt nevnt som ett av flere kontrollerende tiltak som kan igangsettes umiddelbart etter at ungdomsplanen er godkjent, se Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.10.3 side 128. Departementet foreslår å åpne for at slik meldeplikt kan fastsettes også overfor konfliktrådet. Departementet antar at det vil variere om det anses mest hensiktsmessig at konfliktrådet, kriminalomsorgen eller politiet følger opp et vilkår om meldeplikt, og forslaget innebærer at dette kan vurderes konkret i den enkelte saken.

I tillegg til det som kan fastsettes i ungdomsplanen etter konfliktrådsloven § 25, kan det også ved brudd på vilkår i ungdomsplanen fastsettes vilkår om at ungdommen skal «møte for politiet eller kriminalomsorgen», med hjemmel i § 31 andre ledd og § 33 andre ledd. Av de samme grunner som fremgår over, og av hensyn til sammenhengen i regelverket, foreslår departementet for det første å innta den samme presiseringen som i § 25 i disse to bestemmelsene. Forslaget innebærer at det av ny bokstav d i § 31 andre ledd og § 33 andre ledd vil fremgå at det etter brudd kan fastsettes vilkår om at ungdommen skal «møte til samtale med politiet, kriminalomsorgen eller annen aktør i oppfølgingsteamet». Med samme begrunnelse, foreslås det videre at det i ny bokstav e i § 31 andre ledd og § 33 andre ledd inntas at det etter brudd kan fastsettes vilkår om at ungdommen skal overholde «vilkår om meldeplikt for politiet, kriminalomsorgen eller konfliktrådet».

18.1.4.6 Avholdenhet fra alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler

I likhet med i høringsnotatet 1. september 2020, foreslår departementet å videreføre bestemmelsen om at det kan stilles krav om avholdenhet og rusprøver i ungdomsplanen i konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav f. I tillegg foreslår departementet, slik som i høringsnotatet, å videreføre muligheten til å pålegge ungdommen å avgi nødvendige rusprøver, som vil reguleres nærmere i konfliktrådsloven § 29. Formålet med at et eventuelt pålegg om dette dermed også skal inntas i ungdomsplanen er å sikre ungdommens klagerett. Gjennomføringen av eventuelle ruskontroller skal fortsatt reguleres i konfliktrådsloven § 29. Dagens henvisning til at rusprøver avgis etter helsepersonelloven § 12 tredje ledd anses som nevnt overflødig ved siden av konfliktrådsloven § 29, og foreslås derfor tatt ut.

Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot forslaget om å videreføre bestemmelsen om at det kan stilles krav om avholdenhet i ungdomsplanen, men enkelte har påpekt at det under gjennomføringen av en ungdomsreaksjon bør unngås en rigid bruddhåndtering ved rusmiddelbruk, samt at rusforbud bør kombineres med andre hjelpetiltak. Sekretariatet for konfliktrådene viser særlig til at noen ungdommer har så store rusproblemer at det er urealistisk å kreve at de umiddelbart skal være rusfrie, og at det vil være mer realistisk å kreve nedadgående rusbruk. Departementet er enig i dette. Etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d kan det stilles tilsvarende vilkår om avholdenhet som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel). I Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 30.1 side 439–440 uttales blant annet følgende om dette vilkåret:

«Vilkåret vil være særlig aktuelt der den domfelte er inne i et positivt rehabiliteringsopplegg eller viser vilje til å avslutte sitt misbruk. Vilkåret er lite realistisk overfor lovbrytere med alvorlige rusproblemer, med mindre forbudet kombineres med et vilkår om behandling jf bokstav e (se nedenfor).

[…]

Skulle den domfelte få en ‘sprekk’, bør det utvises en viss overbærenhet og ikke uten videre settes i verk restriktive tiltak som kan gjøre den videre behandlingen vanskelig, jf NOU 1975:61 side 83. Departementet er enig i at det vil være uheldig om et brudd på avholdsvilkåret utløser restriktive tiltak som gjør videre behandling vanskelig.»

De samme hensynene og betraktningene vil etter departementets syn gjøre seg gjeldende ved fastsettelse av vilkår om avholdenhet i en ungdomsplan. Departementet er også enig med de høringsinstansene som har påpekt at vilkår om rusforbud bør kombineres med andre hjelpetiltak, og bemerker at også dette vilkåret skal praktiseres i tråd med den overordnede målsetningen om å hjelpe ungdommen til et liv uten kriminalitet.

18.1.4.7 Overholde vilkår om innetid, oppholdssted og kontaktforbud

Departementet foreslår å videreføre bestemmelsene om at ungdomsplanen kan gå ut på at ungdommen skal overholde vilkår om innetid eller oppholdssted, samt å unngå kontakt med bestemte personer. Adgangen til å fastsette disse tiltakene følger i dag av konfliktrådsloven § 25 bokstavene d, g og h, og foreslås videreført i konfliktrådsloven § 25 første ledd nye bokstavene g, h og i.

I forarbeidene til dagens § 25 ble det uttalt at disse vilkårene tar sikte på å sette faste rammer rundt ungdommens liv, og å forebygge ny kriminalitet, jf. Prop. 135 L (2010–2011) punkt 14.5 side 175. Videre ble det uttalt følgende om tiltak som går ut på at ungdommen skal unngå kontakt med bestemte personer:

«Dette kan være et viktig virkemiddel for å sikre fornærmede i saken dersom denne lider av ettervirkninger av den straffbare handlingen eller dersom det er særlig grunn til å ivareta dennes sikkerhet som ledd i gjennomføringen av planen. Overfor fornærmede kan dette virke på samme måte som besøksforbud. Det kan imidlertid også være et virkemiddel for å få domfelte ut av et belastet miljø og hindre at domfelte treffer personer som påvirker vedkommende i gal retning.»

Tilsvarende tiltak kan også fastsettes som vilkår under annen straffegjennomføring, herunder som vilkår for påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69, for en betinget dom etter straffeloven § 37, eller ved samfunnsstraff etter straffeloven § 50.

Felles for de tre tiltakene, er at de på ulike måter kan gjøre inngrep i ungdommens rettigheter, herunder i retten til bevegelsesfrihet og retten til privat- og familieliv. Under høringen ble det blant annet stilt spørsmål om når slike tiltak vil være nødvendige og forholdsmessige etter EMK.

Bevegelsesfriheten er vernet i Grunnloven § 106 første ledd og EMK fjerde tilleggsprotokoll artikkel 2 nr. 1, som fastsetter at enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett til bevegelsesfrihet innenfor dette territoriet, og rett til fritt å velge sitt bosted. Retten til privat- og familieliv er vernet i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, som fastsetter at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Se også punkt 13.2.1.

Inngrep i disse rettighetene må, som nevnt, ha tilstrekkelig hjemmel og et legitimt formål, samt være forholdsmessig. Mulige legitime formål kan i denne sammenhengen blant annet være å forebygge kriminalitet/forbrytelser, eller å beskytte andres rettigheter og friheter, jf. EMK fjerde tilleggsprotokoll artikkel 2 nr. 3 og EMK artikkel 8 nr. 2.

Forholdsmessigheten av tiltaket må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Et eventuelt behov for slike tiltak må begrunnes, og ulempene for ungdommen må veies opp mot formålet med tiltaket og behovet for dette. Det bør særlig legges vekt på å unngå begrensninger i ungdommens muligheter til å delta i skole, arbeidsliv, faste fritidsaktiviteter eller andre meningsfulle aktiviteter. Tiltakene bør dessuten i størst mulig utstrekning gjelde for tidsbegrensede perioder og for klart avgrensede geografiske områder. Tiltak av lengre varighet, eller som innebærer en vesentlig begrensning i ungdommens bevegelsesfrihet, krever at det foreligger sterke grunner, og at nødvendigheten av tiltaket vurderes jevnlig. Tiltaket må i alle tilfeller ikke gå ut på at ungdommen pålegges å oppholde seg hjemme store deler av døgnet, eller på andre måter nærme seg en frihetsstraff som gjør inngrep i ungdommens rett til frihet etter Grunnloven § 94 og EMK artikkel 5. For en nærmere omtale av de rettslige rammene ved ileggelse av oppholdsforbud, vises det til punkt 21.2.1.5 og punkt 29.1.1.2.

Dersom domstolen har vurdert og tatt stilling til om det skal idømmes kontaktforbud eller oppholdsforbud i medhold av straffeloven § 57 sammen med ungdomsstraff, skal det ikke fastsettes et kontaktforbud mot samme person eller personkrets, eller et forbud mot å oppholde seg på det samme geografiske området, i ungdomsplanen. Dette gjelder uavhengig av om domstolen kom til at forbudet skulle ilegges eller ikke. Det at domstolen har vurdert, men ikke idømt, rettighetstap etter § 57, hindrer imidlertid ikke at det ved en eventuell bruddsituasjon fastsettes oppholds- eller kontaktrestriksjoner etter konfliktrådsloven §§ 31 eller 33 eller etter straffeloven § 52 c nytt fjerde ledd – såfremt situasjonen er endret.

Departementet tiltrer også Sekretariatet for konfliktrådene sitt synspunkt om at foreldre eller andre nærstående ikke bør få rollen som rapportør for om disse eller andre vilkår i ungdomsplanen overholdes. Hvem som skal ha det formelle ansvaret for oppfølgingen av tiltaket i ungdomsplanen må vurderes konkret, men departementet antar at det ofte vil være hensiktsmessig at politiets representant i oppfølgingsteamet følger opp de aktuelle kontrollerende tiltakene. Med unntak av saker hvor det er besluttet bruk av elektroniske kontrolltiltak, vil det på generelt grunnlag ikke være mulig å overvåke ungdommen under den oppfølgingen ungdomsreaksjonene legger opp til. Til en viss grad vil overholdelse av vilkårene derfor bero på tillit. Som en del av oppfølgingen, kan det imidlertid fremkomme informasjon eller bekymring for ungdommen som danner grunnlag for nærmere undersøkelser av politiet eller den som er ansvarlig for det konkrete tiltaket i planen.

18.1.4.8 Andre hensiktsmessige tiltak

Departementet fastholder forslaget om å erstatte uttrykket «blant annet» i konfliktrådsloven § 25 første ledd tredje punktum med en ny bestemmelse i § 25 første ledd bokstav j om at det i ungdomsplanen kan fastsettes «andre hensiktsmessige tiltak som er egnet til å ivareta ungdommens behov og motvirke ny kriminalitet». Forslaget er både ment å ivareta fleksibiliteten som ligger i at listen over mulige tiltak i § 25 første ledd ikke er uttømmende, samtidig som det gis noe mer veiledning for hvilke vilkår som kan fastsettes i ungdomsplanen sammenlignet med dagens løsning. Det må, som i dag, ikke settes åpenbart urimelige eller uforholdsmessige vilkår, og vilkårene må utformes slik at de lar seg følge opp og reageres på ved brudd.

18.2 Særlig om opphold i institusjon

Etter gjeldende rett kan ungdomsplanen ved ungdomsstraff blant annet gå ut på at domfelte «skal oppholde seg i institusjon eller gjennomgå annen behandling», jf. konfliktrådsloven § 25 andre ledd. Bakgrunnen er at opphold på institusjon kan gi ungdommen nødvendig hjelp og oppfølging, samtidig som ungdommen tas ut av sitt vanlige miljø, jf. Prop. 57 L (2013–2014) punkt 13.1 side 92.

Det er lovens forutsetning at en institusjonsplassering skal være frivillig og bygge på ungdommens behov for hjelp, se Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.6.3 side 117 og punkt 10.10.3 side 127.

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 som nevnt å oppheve bestemmelsen i konfliktrådsloven § 25 andre ledd, slik at det ved ungdomsstraff ikke lenger vil være mulig å innta vilkår om at domfelte «skal oppholde seg på institusjon eller gjennomgå annen behandling» i ungdomsplanen. Muligheten til å innta vilkår om behandling utenfor institusjon i ungdomsplanen, ble foreslått flyttet til konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav b.

Alle høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, støtter forslaget om at muligheten for å innta institusjonsplassering som en del av ungdomsplanen ved ungdomsstraff fjernes. Dette gjelder Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, Akershus friomsorgskontor, Barneombudet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familieetaten region sør, Fellesorganisasjonen, Jussbuss, Kriminalomsorgsdirektoratet, Nordland politidistrikt, Oslo statsadvokatembete, Politihøgskolen, Politidirektoratet, Sekretariatet for konfliktrådene og Trøndelag statsadvokatembete.

Departementet foreslår derfor å oppheve adgangen til å fastsette vilkår i ungdomsplanen om at domfelte «skal oppholde seg på institusjon eller gjennomgå annen behandling», jf. konfliktrådsloven § 25 andre ledd. Forslaget har fått bred støtte i høringsrunden.

Som nevnt har formålet med bestemmelsen vært å gi ungdommen nødvendig hjelp og oppfølging, samtidig som ungdommen tas ut av sitt vanlige miljø. Det er likevel stilt spørsmål om institusjonsplassering kan regnes som fullt ut frivillig fra ungdommens side. Departementet viser også til tiltakets inngripende karakter og ungdommens unge alder. Ungdommen vil imidlertid fortsatt kunne ta opphold på institusjon under straffegjennomføringen dersom særlovgivningen hjemler et slikt opphold, men oppholdet vil altså ikke lenger kunne gjøres til en del av ungdomsplanen, og derfor heller ikke utgjøre en del av straffegjennomføringen.

Muligheten til å innta behandling utenfor institusjon som et tiltak i ungdomsplanen foreslås som nevnt flyttet til konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav b, se punkt 18.1.4.3 ovenfor.

18.3 Godkjenning av ungdomsplanen

18.3.1 Gjeldende rett

Etter konfliktrådsloven § 25 første ledd andre punktum skal ungdomsplanen godkjennes av ungdomskoordinatoren, domfelte eller siktede og domfeltes eller siktedes verger.

Ifølge Prop. 135 L (2010–2011) punkt 14.5 side 176 skal ungdomskoordinatoren ved sin godkjennelse kun sikre at ungdomsplanen er i overensstemmelse med de tiltakene som er fastsatt i ungdomsstormøtet. Ungdomskoordinatoren har det overordnede ansvaret for at ungdomsplanen gjennomføres. Det er imidlertid de ulike deltakerne i oppfølgingsteamet som vil ha ansvaret for selve gjennomføringen av de forskjellige tiltakene. For at tiltakene skal kunne settes i verk på en god måte, vil det være en viktig forutsetning at ungdomsstormøtet kommer til en felles forståelse av hva som trengs av tiltak, og viser vilje til å bistå eller medvirke til at slike tiltak blir satt i verk og gjennomført på en tilfredsstillende måte, jf. Prop. 57 L (2013–2014) punkt 13.1 side 92.

Dersom det ikke oppnås enighet om en ungdomsplan, skal saken returneres til den myndigheten som ila reaksjonen, det vil si til domstolen eller påtalemyndigheten, jf. konfliktrådsloven § 25 fjerde og femte ledd. Bestemmelsene omfatter de tilfellene der siktede eller domfelte ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at det kan utformes en ungdomsplan. Typisk vil det være der siktede eller domfelte ikke tar inn over seg den handlingen som er begått og hva slags tiltak som er nødvendig å ta inn i ungdomsplanen. Manglende bidrag fra andre aktører skal derimot ikke medføre at saken sendes tilbake. I slike tilfeller må ungdomsstormøtet fortsette arbeidet med å komme frem til en enighet om en plan, jf. Prop. 57 L (2013–2014) punkt 13.1 side 93.

18.3.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 at konfliktrådsloven § 25 første ledd endres til at ungdomsplanen kun godkjennes av ungdomskoordinatoren, men at ungdommen og dennes verger skal gis anledning til å uttale seg før planens innhold fastsettes.

Forslaget var blant annet begrunnet i Nordlandsforsknings rapport (2019). Ifølge Nordlandsforskning har flere informantgrupper pekt på at for mye skjer på ungdommens premisser, og at kravet til samtykke åpner for at ungdommen kan takke nei til tiltak som kunne ha bidratt til å forhindre nye lovbrudd, se Nordlandsforsknings underveisrapport (2016) punkt 10.3 side 90–91 og Nordlandsforsknings rapport (2019) punkt 9.4 side 114.

Som en konsekvens av forslaget, foreslo departementet også å oppheve reguleringen av at det ikke oppnås enighet om en ungdomsplan i konfliktrådsloven § 25 fjerde og femte ledd.

18.3.3 Høringsinstansenes syn

Flertallet av høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, støtter i all hovedsak dette. Det gjelder Barneombudet, Buskerud overgangsbolig og friomsorgskontor, Fellesorganisasjonen, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Kripos, Nordland politidistrikt, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Oslo politidistrikt, Rettspolitisk forening og Romerike fengsel ungdomsenhet øst. Flere av høringsinstansene påpeker imidlertid at det er viktig at ungdommen og vergene medvirker i tilstrekkelig grad. Helsedirektoratet understreker som nevnt også at behandling kun kan gis når pasienten samtykker, med mindre det foreligger et særskilt rettsgrunnlag i helselovgivningen.

Sekretariatet for konfliktrådene går ikke direkte imot forslaget, men kommer med flere innspill. Ifølge Sekretariatet for konfliktrådene bør det fremgå at det skal legges stor vekt på ungdommens mening. Videre påpekes at det bør avklares hvor langt konfliktrådet kan gå i å kreve at ungdommen må delta i tiltak som ungdomskoordinatoren vurderer er av betydning for å hindre ny kriminalitet. Endelig påpeker Sekretariatet for konfliktrådene at det også etter lovendringen vil kunne være behov for å returnere saken til påtalemyndigheten eller domstolen i tilfeller der ungdomsplan ikke kommer i stand.

Forandringsfabrikken, Kriminalomsorgen region sørvest, Norges institusjon for menneskerettigheter, Norges Røde Kors og Oslo statsadvokatembete fremstår mer kritiske til forslaget. Forandringsfabrikken, Kriminalomsorgen region sørvest og Norges institusjon for menneskerettigheter påpeker at ungdomsplanen må utformes sammen med ungdommen. Norges Røde Kors vurderer at muligheten for medvirkning er svak, all den tid ungdommen bare har anledning til å uttale seg. Oslo statsadvokatembete påpeker at det kan by på utfordringer å gjennomføre en ungdomsplan hvor den det gjelder ikke har samtykket.

18.3.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet 1. september 2020 om at ungdomsplanen kun skal godkjennes av ungdomskoordinatoren, se forslaget til konfliktrådsloven § 25 nytt andre ledd. Departementet viser særlig til funnene i Nordlandsforsknings rapport (2019), som også var hovedbegrunnelsen for forslaget i høringen, se punkt 18.3.2 ovenfor.

Departementet anser det viktig at ungdommen har forståelse for formålet med tiltakene og et eierforhold til ungdomsplanen. På den ene siden kan det gjøres gjeldende at eierforholdet forsterkes ved et vilkår om at ungdommen og vergene skal godkjenne ungdomsplanen. På den andre siden kan det stilles spørsmål om et samtykkekrav i tilstrekkelig grad sikrer retten til medvirkning. Som påpekt av blant annet Nordlandsforskning, gir kravet om godkjennelse også en mulighet for trenering. Etter departementets vurdering taler derfor gode grunner for å fjerne det formelle kravet om at ungdommen og eventuelle verger skal godkjenne ungdomsplanen. I stedet skal ungdomskoordinatoren jobbe målrettet for å sikre at ungdommen får et eierforhold til de fastsatte tiltakene. Formålet med forslaget er først og fremst å sikre en raskere iverksettelse av reaksjonen, samt å sikre at planen inneholder tilstrekkelige og nødvendige tiltak for å oppnå formålet med reaksjonen om å hjelpe ungdommen til et kriminalitetsfritt liv. Ungdommens rettssikkerhet anses tilstrekkelig ivaretatt ved at ungdommens rett til medvirkning lovfestes, se kapittel 9, samt at det også foreslås å innføre en klagerett, se kapittel 19.

Som i høringen, foreslår departementet også at det lovfestes at ungdommens verger skal gis anledning til å uttale seg før ungdomsplanen fastsettes, se forslaget til konfliktrådsloven § 25 nytt andre ledd tredje punktum. Konfliktrådsloven § 8 første ledd gir forvaltningsloven tilsvarende anvendelse for konfliktrådenes virksomhet. En ungdomsplan er bestemmende for ungdommens forpliktelser under straffegjennomføringen, og må regnes som et enkeltvedtak etter definisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b, se også nærmere omtale i punkt 19.3.2. Dette innebærer blant annet at konfliktrådet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd.

Departementet understreker at ungdommens rett til medvirkning og vergenes rett til uttalelse er en rettighet, men ingen plikt. Både ungdommen og vergene kan avstå fra å uttale seg, og skal ikke presses til å uttrykke synspunkter, se punkt 9.4.

Dersom det er utarbeidet en skisse til plan, er det en målsetning at den endelige ungdomsplanen, så langt som mulig, samsvarer med det som ble skissert før reaksjonsfastsettelsen, og imøtekommer de beskrevne oppfølgingsbehovene, se nærmere omtale i punkt 11.7.2. Det vil være ungdomskoordinatorens ansvar å sørge for at dette målet overholdes. Dersom ungdommens behov eller andre omstendigheter tilsier at det fastsettes andre tiltak enn det som ble forespeilet ungdommen i skissen, må ungdomskoordinatoren sikre at ungdommen og dennes verger gis utfyllende informasjon og anledning til å uttale seg også om disse.

Ved utformingen av ungdomsplanen, skal både kravene som stilles til ungdommen og formålet med tiltaket komme tydelig frem, slik at det ikke er tvilsomt hva som innebærer vilkårsbrudd.

Som beskrevet i Prop. 57 L (2013–2014) punkt 13.1 side 92, vil de ulike deltakerne i oppfølgingsteamet ha ansvar for gjennomføringen av de forskjellige tiltakene i ungdomsplanen. Offentlige etater skal yte sine lovbestemte tjenester til ungdommen. Som påpekt av Helsedirektoratet, kan behandling kun gis når pasienten samtykker, med mindre det foreligger et særskilt rettsgrunnlag i helselovgivningen. Tilsvarende gjelder for tiltak som inngår i ungdomsplanen, både innenfor behandling og også andre tiltak, se nærmere punkt 18.1.4.

Det vil være en forutsetning at oppfølgingsteamets deltakere viser vilje til å bistå eller medvirke til at slike tiltak blir satt i verk og gjennomført på en tilfredsstillende måte. Deltakerne i oppfølgingsteamet må godkjenne omfanget og ansvaret for eget tiltak før tiltaket inntas i ungdomsplanen, men skal etter forslaget ikke godkjenne selve ungdomsplanen.

For det tilfelle at omfanget av et tiltak ikke er endelig fastsatt, kan dette likevel fremgå av ungdomsplanen – ved at det legges opp til en bestemt økning eller endring av tiltakets omfang eller innhold. Tilsvarende modell kan benyttes dersom det er ønskelig med progresjon hos ungdommen.

I tillegg til ovennevnte endringer, foreslo departementet i høringsnotatet 1. september 2020 at konfliktrådsloven § 25 fjerde og femte ledd, som omhandler situasjonen der det ikke oppnås enighet om en ungdomsplan, oppheves.

Selv om det etter forslaget ikke lenger vil gjelde et formelt krav om samtykke fra ungdommen og vergene, ser departementet – som påpekt av Sekretariatet for konfliktrådene – at det fortsatt kan tenkes tilfeller der en ungdomsplan ikke kommer i stand. Dette vil for eksempel kunne gjelde situasjonen der ungdommen ikke samarbeider eller gjør seg utilgjengelig før man har kommet i gang med straffegjennomføringen. Departementet foreslår derfor likevel å videreføre gjeldende rett etter konfliktrådsloven § 25 på dette punktet, men med enkelte justeringer. Det foreslås at bestemmelsene i fjerde og femte ledd endres, slik at det avgjørende vil være at «en ungdomsplan ikke kommer i stand», og ikke lenger at det «ikke oppnås enighet» om planen. Departementet understreker imidlertid at hvis ungdommen er positiv til å gjennomføre straffen, men er uenig i et eller flere tiltak, vil det i de fleste tilfeller være naturlig at ungdomsplanen fastsettes, men at ungdommen gis anledning til å klage.

Videre fremgår det i dag av konfliktrådsloven § 25 fjerde ledd at saken i slike tilfeller sendes «tilbake til domstolen». For ungdomsstraff er denne bestemmelsen i praksis tolket slik at ungdomskoordinatoren skal overføre saken til kriminalomsorgens regionale nivå, slik tilfellet også er ved brudd på vilkår etter konfliktrådsloven § 31 tredje ledd. Departementet foreslår å endre bestemmelsen i § 25 fjerde ledd i tråd med denne løsningen.

Videre følger det av konfliktrådsloven § 25 fjerde ledd at domstolen, i tilfeller der det ikke foreligger enighet om en ungdomsplan, avgjør om «hele eller deler av den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes». Departementet mener domstolen, også der ungdomsplan ikke kommer i stand, bør kunne bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes eller omgjøres til samfunnsstraff eller betinget fengsel. Det vises til departementets forslag i punkt 21.1.4. Det foreslås derfor at det i § 25 fjerde ledd fastsettes at i saker der det er idømt ungdomsstraff og en ungdomsplan ikke kommer i stand, overføres saken til kriminalomsorgens regionale nivå, med innstilling om at saken bringes inn for retten med begjæring som nevnt i konfliktrådsloven § 31 tredje ledd bokstav b eller c.

For ungdomsoppfølging, foreslås det at konfliktrådsloven § 25 femte ledd videreføres i noe endret form. Det vises til at etter departementets forslag i kapittel 7, vil straffeprosessloven § 71 a være eneste hjemmel for ileggelse av ungdomsoppfølging. Dette gjenspeiles i forslaget. Ved ungdomsoppfølging sendes saken tilbake til påtalemyndigheten dersom en ungdomsplan ikke kommer i stand. Påtalemyndigheten avgjør om strafforfølging skal åpnes på nytt.

18.4 Etterfølgende endring av ungdomsplanen

18.4.1 Gjeldende rett

Ved brudd under gjennomføring av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging kan ungdomsplanen endres, enten ved at det fastsettes skjerpende vilkår i medhold av konfliktrådsloven § 31 andre ledd ved ungdomsstraff eller § 33 andre ledd ved ungdomsoppfølging, eller ved at det avholdes nytt ungdomsstormøte etter henholdsvis konfliktrådsloven § 31 tredje ledd eller § 33 tredje ledd. Det vises til beskrivelsen av gjeldende rett under punkt 20.1 og punkt 20.4.

Konfliktrådsloven regulerer ikke adgangen til å endre ungdomsplanen i andre tilfeller enn ved brudd, men forholdet berøres i forarbeidene. Ifølge Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.10.3 side 128 må ungdomskoordinatoren kunne avslutte et tiltak som viser seg å være uegnet og eventuelt vurdere, sammen med de obligatoriske deltakerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet, om andre alternative tiltak kan iverksettes.

Videre følger det av Prop. 57 L (2013–2014) punkt 10.6.1.3 side 65 at der et tiltak viser seg å være uegnet, vil ungdomskoordinatoren kunne avslutte tiltaket og eventuelt vurdere, sammen med ungdommen og de andre deltakerne i oppfølgingsteamet, om det er andre alternative tiltak som kan iverksettes. Det alternative tiltaket bør imidlertid ikke være mer tyngende enn det opprinnelige.

18.4.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

I høringsnotatet 1. september 2020 foreslo departementet at det skal være anledning til å bytte tiltak underveis, forutsatt at det nye tiltaket skal dekke samme formål, og er av tilsvarende eller lavere omfang og intensitet. For øvrig foreslo departementet, særlig under henvisning til ungdommens rettssikkerhet, å opprettholde dagens praksis ved at det forutsettes at det foreligger vilkårsbrudd før det kan fastsettes nye tiltak med et annet formål eller høyere intensitet.

18.4.3 Høringsinstansenes syn

Oslo politidistrikt og Oslo statsadvokatembete uttaler generelt at de støtter forslagene om ungdomsplanen.

De øvrige høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, påpeker at det i mange tilfeller vil være viktig å kunne endre ungdomsplanen, selv om det ikke foreligger brudd. Dette gjelder Barneombudet, Kriminalomsorgen region sørvest, Kriminalomsorgen region øst, Oslo friomsorgskontor og Sekretariatet for konfliktrådene.

Barneombudet er enig i at ungdommens rettssikkerhet må veie tungt, men påpeker at det å endre planen raskt av hensyn til ungdommen vil være viktig i mange tilfeller. Ifølge Barneombudet er det uheldig at man må ha et brudd før det er anledning til å endre planen med tiltak som dekker andre formål, og som har høyere intensitet enn i opprinnelig plan – spesielt i tilfeller der dette er noe ungdommen selv er motivert for.

Kriminalomsorgen region øst mener det på generelt grunnlag bør være rom for en viss fleksibilitet rundt ungdomsplanen. Det påpekes at det må være helt klart hva som til enhver tid gjelder, og at tiltakene er målbare med hensyn til å kunne konstatere brudd og beregne fradrag for utholdt straff.

Sekretariatet for konfliktrådene mener det er svært uheldig at det ikke åpnes for større fleksibilitet når det gjelder tiltakene i ungdomsplanen, og at det kan være et stort behov for å endre planen selv om ikke ungdommen begår vilkårsbrudd. Det påpekes at ønsket om rask iverksettelse av reaksjonen, kan gjøre det utfordrende å få kartlagt ungdommen godt nok, eller å få på plass riktige tiltak fra oppstart. Sekretariatet for konfliktrådene legger til grunn at det ikke skal gis forhåndsvarsel etter forvaltningsloven ved endring av planen, men at ungdommen og dennes verger skal varsles muntlig og få anledning til å uttale seg.

Troms politidistrikt mener endring av ungdomsplanen underveis bør gå gjennom koordineringsgruppen som et rådgivende organ, og ikke bare i oppfølgingsteamet.

18.4.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å gi en noe utvidet adgang til å endre ungdomsplanen enn det som ble foreslått i høringsnotatet 1. september 2020.

Som i høringen, foreslår departementet at det skal være anledning til å bytte tiltak underveis. På bakgrunn av innspill fra høringsinstansene, foreslår imidlertid departementet at det nye tiltaket også kan dekke andre formål. Det avgjørende må være at tiltaket er bedre egnet til å ivareta ungdommens behov, og videre at tiltakene i ungdomsplanen samlet sett etter endringen er av tilsvarende eller lavere omfang og intensitet. Utover dette, foreslår departementet å opprettholde dagens praksis. Departementet mener her at ungdommens rettssikkerhet må veie tyngst. Det vil altså kun være i tilfeller det foreligger vilkårsbrudd at det kan utformes en ungdomsplan som samlet har høyere intensitet enn den opprinnelige planen.

Departementet foreslår at endringsadgangen lovfestes i konfliktrådsloven § 25 nytt sjette ledd.

Det foreslås at endringene i ungdomsplanen godkjennes etter samme mønster som skissert i punkt 18.3.4. Det innebærer også at ungdommen gis rett til medvirkning og vergene skal ha rett til uttalelse. Videre gis ungdommen anledning til å klage på endringen, se punkt 19.3.2. Sentralt for klageinstansens vurdering vil da være forholdsmessigheten av endringen i tiltak. Det vises for øvrig til punkt 19.5.2 hva gjelder forhåndsvarsling.

18.5 Særlig om yrkesskadedekning

18.5.1 Gjeldende rett

Yrkesskadeordningen er basert på et tosporet system. Folketrygdloven kapittel 13 inneholder særregler om yrkesskadedekning ved yrkesskade og yrkessykdom, mens lov om yrkesskadeforsikring 16. juni 1989 (yrkesskadeforsikringsloven) pålegger arbeidsgivere å tegne forsikring til dekning av yrkesskade og yrkessykdom. Utgangspunktet er at ordningen samlet sett skal sikre skadelidte full erstatning (100 prosent økonomisk kompensasjon) ved yrkesskader og yrkessykdom.

Reglene i folketrygdloven har som formål å gi særfordeler utover folketrygdens ordinære stønadssystem til den som blir rammet av en yrkesskade eller likestilt yrkessykdom, jf. folketrygdloven § 13-1.

Folketrygdloven §§ 13-6 til 13-13 regulerer hvilke persongrupper som er yrkesskadedekket, og i hvilke tilfeller de er dekket. Ordningen omfatter både arbeidstakere og en rekke andre persongrupper.

Folketrygdloven § 13-12 regulerer yrkesskadedekning for «medlemmer som oppholder seg i institusjon eller utfører samfunnsstraff». Bestemmelsen omfatter blant annet personer som soner frihetsstraff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, jf. første ledd bokstav d, personer som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 48, jf. første ledd bokstav e, og personer som sitter i varetekt, jf. første ledd bokstav f.

For de nevnte persongruppene reguleres yrkesskadedekningens omfang i folketrygdloven § 13-12 tredje ledd. Dekningen omfatter skader som oppstår under arbeidet på arbeidsstedet i arbeidstiden, og skader som skjer i tilknytning til en undervisningssituasjon.

Yrkesskadeforsikringsloven gjelder ved personskade påført «arbeidstakere» hos arbeidsgivere i riket, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 1 første ledd. Innsatte som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter regnes som «arbeidstaker», jf. yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b. Personer som soner straff i frihet er etter gjeldende rett ikke omfattet av yrkesskadeforsikringsloven.

18.5.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

I høringsnotatet 1. september 2020 foreslo departementet å inkludere personer som gjennomfører ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd i persongruppene som er yrkesskadedekket etter folketrygdloven § 13-12.

Departementet viste blant annet til at personer som gjennomfører samfunnsstraff er yrkesskadedekket etter folketrygdloven § 13-12 første ledd bokstav e, og at mange av tiltakene som kan inngå i ungdomsplanen minner om samfunnsstraff. Dette gjelder særlig bestemmelsen i konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav c, hvor det etter gjeldende rett – som foreslås videreført – fremgår at ungdommen kan pålegges å utføre «samfunnsnyttige oppgaver». Videre ble det vist til at Sekretariatet for konfliktrådene hadde opplyst at NAV tolker regelverket slik at personer som gjennomfører samfunnsnyttige oppgaver som del av en ungdomsplan, vil være omfattet av folketrygdloven § 13-12, men at spørsmålet ikke hadde kommet på spissen.

Departementet foreslo på denne bakgrunn å innta en bestemmelse om at også personer som gjennomfører ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd, er yrkesskadedekket, som et nytt punkt g i folketrygdloven § 13-12.

Departementet bemerket at full yrkesskadedekning for personer som gjennomfører samfunnsstraff, ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd, også forutsetter endring av yrkesskadeforsikringsloven. Dette ble ikke foreslått i høringen i 2020, under henvisning til at en slik lovendring ville kreve nærmere utredning.

18.5.3 Høringsinstansenes syn

Totalt har fem høringsinstanser uttalt seg om forslaget i høringen. Barneombudet støtter forslaget slik det er fremsatt, mens Senter for narkotikaprogram med domstolskontroll i Bergen, Kriminalomsorgen region vest, Vestfold friomsorgskontor og Kriminalomsorgen region nord påpeker at utvidelsen også kunne omfattet andre strafferettslige reaksjoner.

18.5.4 Departementets vurdering

I likhet med i høringsnotatet 1. september 2020 mener departementet at det bør fremgå uttrykkelig av folketrygdloven at også personer som gjennomfører ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd, er yrkesskadedekket. Departementet opprettholder derfor forslaget om at en bestemmelse om dette tas inn som en ny bokstav g i folketrygdloven § 13-12.

En mulig utvidelse av ordningen til også å omfatte andre strafferettslige reaksjoner vil kreve ytterligere utredning, og departementet fremmer derfor ikke forslag om dette nå.