22 Ankekompetanse ved brudd på vilkår for ungdomsstraff
Etter gjeldende rett har straffeprosessloven ingen særlige bestemmelser om hvem som kan anke tingrettens dom om omgjøring av ungdomsstraffen ved brudd etter straffeloven § 52 c første ledd bokstav a. Hvem som kan anke slike avgjørelser, følger derfor av de alminnelige reglene i straffeprosessloven § 306. Der fremgår det at det er «partene» som kan anke tingrettens dommer. Hvem som er parter etter straffeprosessloven er regulert i straffeprosessloven annen del.
Hvem som kan møte ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten er som nevnt regulert i straffeprosessloven § 76. Etter § 76 femte ledd første punktum kan ansatte i kriminalomsorgen møte ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff ved brudd på vilkår for henholdsvis samfunnsstraff, etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a, og ungdomsstraff, etter straffeloven § 52 c første ledd bokstav a. Straffeprosessloven § 68 femte ledd, jf. straffeprosessloven § 58 andre ledd, fastsetter at kriminalomsorgens regionale nivå har kompetanse til å anke tingrettens avgjørelse i sak om omgjøring av samfunnsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a. Det er ingen tilsvarende regel om ankekompetanse ved tingrettes avgjørelse i sak om omgjøring av ungdomsstraff etter straffeloven § 52 c første ledd bokstav a.
I rettspraksis er det lagt til grunn at kriminalomsorgen har ankerett også over tingrettens avgjørelser etter straffeloven § 52 c første ledd bokstav a, jf. blant annet HR-2016-1811-U og LB-2018-85202. Matningsdal har argumentert for at regelen må være at begjæringskompetansen og ankekompetansen skal ligge hos regionalt nivå i kriminalomsorgen, se Matningsdal, Magnus, Straffeloven 2005, Juridika, § 52 c punkt 5.1 (à jour per 1. januar 2023). Matningsdal skriver videre samme sted:
«I saker om omgjøring av samfunnsstraff har kriminalomsorgen kompetanse til å møte på det offentliges vegne i tingretten og lagmannsretten, og dessuten kompetanse til å anke tingrettens dom til lagmannsretten. Se kommentaren til § 52 punkt 11.2. Da de aktuelle bestemmelsene i straffeprosessloven ikke viser til ungdomsstraffen, kan det reises spørsmål om dette medfører at kriminalomsorgen ikke har de samme prosessuelle rettighetene i disse sakene. Etter min mening kan ikke denne formelle forskjellen få denne konsekvensen. Dette støttes av Rt. 2006 s. 1259, hvor Høyesteretts kjæremålsutvalg konkluderte med at kriminalomsorgen hadde ankerett til lagmannsretten selv om dette ikke var lovfestet.»
Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 å endre straffeprosessloven § 68 femte ledd, slik at kriminalomsorgens ankekompetanse i saker om omgjøring av samfunnsstraff også skulle omfatte saker etter straffeloven § 52 c første ledd bokstav a. Departementet reiste videre spørsmål om det kunne være aktuelt å omformulere straffegjennomføringsloven § 58, slik at kompetansen til å bringe en sak om brudd på samfunnsstraff inn for retten legges til «kriminalomsorgen» i stedet for til «regionalt nivå». Ved en slik endring ville ankekompetansen etter straffeprosessloven § 68 femte ledd, ved henvisningen til straffegjennomføringsloven § 58, også legges til «kriminalomsorgen».
Fem høringsinstanser har uttalt seg om forslaget, og samtlige støtter at ankekompetansen i saker om ungdomsstraff bør fremgå av straffeprosessloven § 68 femte ledd. Dette gjelder Hordaland friomsorgskontor, Kriminalomsorgen region sørvest, Kriminalomsorgen region øst, Rogaland friomsorgskontor og Sekretariatet for konfliktrådene. Kriminalomsorgen region sørvest mener videre at kompetansen bør ligge til regionalt nivå, ikke «kriminalomsorgen», ettersom det er regionalt nivå som har ansvaret for å sende slik begjæring ved brudd på vilkår for samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring mv. Kriminalomsorgen region øst bemerker at det kan være fornuftig å benytte ordlyden «kriminalomsorgen» fremfor kriminalomsorgens regionale nivå for å ta høyde for omorganisering.
Departementet opprettholder forslaget om å lovfeste kriminalomsorgens ankekompetanse i saker om ungdomsstraff i straffeprosessloven. Det foreslås derfor å innta en henvisning til straffeloven § 52 c første ledd bokstav a i straffeprosessloven § 68 femte ledd. Ankekompetansen legges til «kriminalomsorgens regionale nivå». Departementet foreslår videre at ankekompetansen skal gjelde også ved rettens avgjørelse om ileggelse og forlengelse av elektronisk kontroll etter § 52 c fjerde og femte ledd, se punkt 21.2.4. Departementet foreslår derfor at det i § 68 inntas en henvisning også til § 52 c fjerde og femte ledd.
Departementet ser ikke tilstrekkelig grunn til å endre ordlyden i straffegjennomføringsloven § 58 andre ledd, slik som foreslått i høringen.