24 Midlertidig verge og advokatbistand

24.1 Midlertidig verge

24.1.1 Gjeldende rett

Dersom et barn er part i en sak for konfliktrådet, krever konfliktrådsloven at barnets verger involveres. Barnets verger må blant annet samtykke til at saken behandles i konfliktrådet, og har rett til å være til stede i konfliktrådsmøtet, jf. konfliktrådsloven § 11 andre ledd. I saker om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging skal vergene også delta i ungdomsstormøtet, samt i møtet der ungdomsplanen utformes, jf. § 24 tredje og fjerde ledd. I tillegg skal vergene delta i ungdommens oppfølgingsteam, jf. § 26 første ledd.

Det følger av konfliktrådsloven § 11 andre ledd tredje punktum at dersom barnets verger «ikke kan eller vil ivareta partens interesse i saken», så skal det oppnevnes midlertidig verge etter vergemålslovens regler. For eksempel kan vergen være forhindret fra å delta i møte på grunn av sykdom eller lang reiseavstand, eller være uvillig fordi han eller hun mener barnet får greie seg selv, jf. Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.6.3 side 117. Videre er det presisert i forarbeidene at manglende samtykke fra vergenes side ikke kan likestilles med at vergen ikke kan eller vil ivareta partens interesse, jf. Prop. 57 L (2013–2014) punkt 13.1 side 85. I teorien er det lagt til grunn at bestemmelsen tar sikte på situasjoner der vergen ikke er mulig å få i tale eller ikke engasjerer seg i saken, se Holmboe, Morten, Konfliktrådsloven – kommentarutgave (2016) side 76.

Bestemmelsen i konfliktrådsloven § 11 andre ledd tredje punktum må forstås i lys av Norges folkerettslige forpliktelser. FNs barnekonvensjon artikkel 14 nr. 2 pålegger norske myndigheter å «respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling». Vergens involvering kan imidlertid begrenses av hva som anses å være til barnets beste. FNs barnekonvensjon artikkel 40 nr. 2 bokstav b punkt iii slår fast at et barn som anklages for et straffbart forhold har rett til å ha sine foreldre eller verger til stede, med mindre dette ikke anses å være det beste for barnet, særlig sett hen til barnets alder og situasjon. FNs barnekomité har presisert at dommeren eller annen kompetent myndighet kan begrense eller ekskludere vergens involvering under prosessen, jf. FNs barnekomités generelle kommentar nr. 24 (CRC/C/GC/24) punkt 56. Dette kan ifølge komiteen skje etter forespørsel fra barnet selv eller fra barnets juridiske eller annen representant, eller fordi tilstedeværelsen ikke anses å være til barnets beste. For øvrig vises det til punkt 2.1 om hensynet til barnets beste.

24.1.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 at konfliktrådsloven § 11 andre ledd tredje punktum endres slik at «hensynet til den mindreåriges beste» gjøres til et selvstendig vurderingskriterium for om midlertidig verge skal oppnevnes.

Forslaget åpnet for en videre adgang til å oppnevne midlertidig verge i tilfeller der hensynet til den mindreårige tilsier det. Departementet viste til at foreldre vanligvis utgjør en viktig støtte for barn som er parter i saker etter konfliktrådsloven, men at det i enkelte tilfeller kan stilles spørsmål om det er til barnets beste at foreldrene involveres. Det ble vist til at vergen har en sentral rolle som støtteperson og motivator i saker som behandles i konfliktrådet, og at det er viktig at barnet har tillit til vergen, og at vergen oppleves som en ressurs. Departementet tok derfor til orde for en lovendring som åpner for at det oppnevnes midlertidig verge der vergen er tilgjengelig for å delta, men der det likevel anses at vergen ikke kan representere eller bistå barnet på en god måte.

24.1.3 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstanser som uttaler seg om forslaget, støtter at «hensynet til den mindreåriges beste» gjøres til et selvstendig vurderingskriterium for om midlertidig verge skal oppnevnes. Dette gjelder Barneombudet, Buskerud overgangsbolig og friomsorgskontor, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Jussbuss,Norges institusjon for menneskerettigheter, Nordland politidistrikt, Oslo statsadvokatembete, Oslo friomsorgskontor, Riksadvokaten, Sekretariatet for konfliktrådene, Statens sivilrettsforvaltning og Statens barnehus Trondheim (på vegne av lederne i barnehusene i Norge).

Barneombudet uttaler at forslaget vil gjøre at regelverket i større grad er i tråd med FNs barnekonvensjon.

Norges institusjon for menneskerettigheter mener at de menneskerettslige utgangspunktene som beskrives i høringsnotatet taler for at hjemmelen utvides slik som foreslått, og støtter forslaget ubetinget. Videre understrekes det at selv om barnets mening ikke alltid kan få gjennomslag i vurderingen, må barnets synspunkter innhentes på en barnesensitiv måte og tillegges betydelig vekt. Barnet kan ha gode årsaker til ikke å ville ha foreldrene sine som verger i saker om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, uten at disse årsakene er synbare for dem som foretar vurderingene.

Statens barnehus Trondheim bemerker, på vegne av lederne i barnehusene i Norge, at barn som kommer på kant med loven ofte har en barnevernshistorikk med historisk eller pågående omsorgssvikt og vold i hjemmemiljøet, uten at dette nødvendigvis har ført til at barnet har blitt plassert utenfor hjemmet. Dette tilsier at ungdommens historie og oppfatning av hvem som oppleves som en viktig støtteperson, bør være avgjørende for hvem som utnevnes til vergeoppgaven.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fremsetter lignende synspunkter, og peker på viktigheten av å påse at vergen ikke utøver sosial kontroll overfor barnet.

Statens sivilrettsforvaltning peker på forutsetningen om at den midlertidige vergen bør være en som ungdommen allerede kjenner og som han eller hun har tillit til, og at dette tilsier at det normalt bør være ungdommen selv som kommer med forslag til hvem som bør oppnevnes.

Langs samme linjer uttaler Oslo statsadvokatembete at det er en forutsetning for at den midlertidige vergen skal kunne bidra til iverksettelsen og gjennomføringen av reaksjonen, at dette er en person med kjennskap til ungdommen og som ungdommen har tillit til.

Buskerud overgangsbolig og friomsorgskontor erfarer at det i dag er komplisert å få oppnevnt midlertidig verge, og synes det er fornuftig å gjøre dette enklere så lenge forslaget ikke er ment som en mulighet for ungdommen til enkelt å kunne forkaste vergen som følge av mindre konflikter. Instansen opplever det imidlertid som noe uklart hvem som skal foreta denne vurderingen og «hvor grensene går».

Sekretariatet for konfliktrådene støtter vurderingene som fremkommer i høringsnotatet, og fremhever at prosessen med å oppnevne midlertidig verge bør være rask.

24.1.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår at konfliktrådsloven § 11 andre ledd tredje punktum endres slik som foreslått i høringsnotatet. Forslaget har fått bred støtte i høringsrunden. Departementet opprettholder forslaget, med den justering at begrepet «mindreåriges beste» erstattes med «barnets beste».

Forslaget innebærer at «hensynet til barnets beste» gjøres til et selvstendig vurderingskriterium for om det skal oppnevnes midlertidig verge etter konfliktrådsloven § 11 andre ledd. Formålet er å utvide hjemmelen til å omfatte tilfeller der vergen eventuelt kan og vil delta i prosessen, men der det likevel vil være til barnets beste at en midlertidig verge trer inn i hans eller hennes sted.

Det kan være utfordrende for et barn å være part i en sak for konfliktrådet, og vergen vil som regel være en viktig ressurs og støttespiller i prosessen. Vergen vil for eksempel kunne trygge og motivere barnet i forbindelse med gjenopprettende møter, under utforming eller gjennomføringen av tiltak i ungdomsplanen, eller i bruddsituasjoner.

I enkelte tilfeller stilles det spørsmål om det er til barnets beste at foreldrene involveres. I ytterste konsekvens kan foreldrenes rett til å opptre som verger føre til at barnet kvier seg for å gjennomføre gjenopprettende møter eller tiltak i ungdomsplanen, og at det blir vanskelig å gjennomføre meklingen eller straffereaksjonen i tråd med intensjonene. Praksis har vist at det skal mye til for at dagens vilkår i § 11 andre ledd anses oppfylt, og departementet anbefaler derfor at hjemmelen utvides slik som beskrevet i høringsnotatet.

Hvorvidt «hensynet til barnets beste» tilsier at midlertidig verge skal oppnevnes, beror på en konkret og samlet vurdering av hvert enkelt tilfelle og barnet det gjelder. Barnets synspunkter på vergespørsmålet må innhentes og vektlegges i tråd med kravene som stilles i Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. artikkel 12, se punkt 2.1.

For at vergen kan fungere som en ressurs og støtteperson i saken, er det en forutsetning at barnet har tillit og tiltro til vedkommende. I saker der det ikke vil være til barnets beste at vergen involveres i saken, er det derfor viktig at det kan oppnevnes en midlertidig verge som kan bistå i stedet. I likhet med høringsinstansene, mener departementet at det helst bør oppnevnes en midlertidig verge som kjenner barnet fra før, og som barnet er trygg på. Aktuelle kandidater kan for eksempel være et familiemedlem, en lærer, miljøterapeut, aktivitetsleder eller annen voksenperson som ungdommen stoler på. Barnet skal selv få komme med forslag til hvem som bør oppnevnes. Den som skal oppnevnes må som hovedregel fremlegge politiattest, jf. vergemålsloven § 28 andre ledd.

Dersom det ikke kan oppnevnes en midlertidig verge som barnet allerede kjenner og har tillit til, bør konfliktrådet sørge for at barnet har en annen støtteperson til stede som barnet er trygg på, jf. konfliktrådsloven § 15.

Departementet understreker behovet for en effektiv saksbehandling av søknader om midlertidig verge.

Departementet presiserer at oppnevnelse av midlertidig verge ikke bør stenge for at foreldrene kan bidra positivt under straffegjennomføringen på andre måter.

Når det gjelder forholdet mellom vergene, vises det til vergemålsloven § 18. Ved uenighet mellom vergene vil vergemålsloven § 18 første ledd andre punktum komme til anvendelse.

24.2 Advokatbistand ved utformingen av ungdomsplanen

24.2.1 Gjeldende rett

Etter konfliktrådsloven § 15 andre ledd er hovedregelen at partenes advokat eller rettshjelper ikke kan delta som støtteperson under møter i konfliktrådet. I Prop. 57 L (2013–2014) punkt 9.4.4 side 45 begrunnes dette slik:

«Som også enkelte av høringsinstansene har kommentert vil deltakelse fra advokat kunne sikre at rimelige avtaler inngås. Advokaten kan også bidra til å synliggjøre konsekvensene av avtalen. Slik deltakelse vil imidlertid kunne flytte oppmerksomheten fra å forstå og ta ansvar for konflikten, til å kreve og å få mest mulig ut av avtalen. Selv om advokaten er en støttespiller og ikke en prosederende part, mener departementet at dennes tilstedeværelse vil kunne medføre at partene blir passive og usikre på sin egen rolle og opptreden. Dersom bare én av partene har mulighet til å ta med advokat, kan advokatens tilstedeværelse skape usikkerhet og ubalanse i styrkeforholdet mellom partene.»

Ved gjennomføringen av ungdomsstraff gjelder det imidlertid et unntak fra dette, ved at forsvarere og bistandsadvokater som er oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 andre ledd og § 107 a første ledd bokstav c, har rett til å være til stede i ungdomsstormøtet, jf. konfliktrådsloven § 24 tredje ledd tredje punktum, jf. § 15 andre ledd andre punktum. Salæret for deltakelsen dekkes av det offentlige. Hensikten er at forsvareren skal ivareta rettssikkerheten til ungdommen i ungdomsstormøtet, først og fremst ved å påse at ungdomsplanen som fastsettes ikke blir urimelig tyngende, jf. Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.8.3 side 123 og punkt 14.4 side 168–169.

Ungdom som gjennomfører ungdomsoppfølging, har ikke en tilsvarende rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer eller annen rettshjelper i ungdomsstormøtet, se konfliktrådsloven § 24 fjerde ledd og § 15 andre ledd. I Prop. 57 L (2013–2014) punkt 10.6.2.3 side 67 er dette begrunnet slik:

«Slik departementet vurderer det er det ikke et tilsvarende behov for en ubetinget rett til offentlig oppnevnt forsvarer eller mulighet for å ha med forsvarer i stormøte i forbindelse med ungdomsoppfølging som det er ved ungdomsstraff. Sammenliknet med ungdomsstraff gjelder ungdomsoppfølging mindre alvorlige lovovertredelser, og normalt vil tiltakene være mindre inngripende. Ungdomsoppfølging skal heller ikke erstatte ubetinget fengselsstraff eller strengere samfunnsstraffer, men er ment å erstatte bøter, forelegg, påtaleunnlatelse og betinget dom uten vilkår. Ungdomsoppfølging har dessuten en varighet på inntil ett år, mens ungdomsstraffen vil kunne vare inntil to år, unntaksvis tre år. Dette tilsier at behovet for offentlig oppnevnt forsvarer ikke er like stort i disse sakene.»

24.2.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

24.2.2.1 Ungdomsstraff

I høringsnotatet 1. september 2020 foreslo departementet å dele opp dagens ungdomsstormøte, slik at betegnelsen «ungdomsstormøte» skulle forbeholdes det gjenopprettende møtet, fortrinnsvis mellom ungdommen og fornærmede, og at ungdomsplanen skulle utformes i et separat «ungdomsplanmøte», se kapittel 17. I forlengelsen av dette foreslo departementet at ungdom som gjennomfører ungdomsstraff skulle gis rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet. Det ble særlig vist til at de samme grunner som tilsier at forsvareren kan delta i dagens ungdomsstormøte, også tilsa at forsvareren skulle ha adgang til å delta i det nye ungdomsplanmøtet, ettersom det i praksis er ungdomsplanen som avgjør hvor tyngende straffen blir.

Departementet foreslo ikke noen tilsvarende rett for ungdommen til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsstormøtet. Det ble vist til at dette ville være et rent gjenopprettende møte mellom domfelte og fornærmede.

24.2.2.2 Ungdomsoppfølging

I høringsnotatet 1. september 2020 foreslo departementet at det også skulle innføres en rett for ungdom som gjennomfører ungdomsoppfølging til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet, forutsatt at ungdommen var idømt ungdomsoppfølging som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) etter straffeloven § 37 første ledd bokstav j. Forslaget ble begrunnet i likhetshensyn. Det ble særlig vist til at grensen mellom ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i praksis hadde vist seg å være uklar og at det i enkelte typer saker kunne virke noe tilfeldig om domstolen idømte ungdomsoppfølging som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel), eller ungdomsstraff. Ungdommen kunne dermed ha et like stort behov for å få bistand til å vurdere forholdsmessigheten av ungdomsplanen i disse ungdomsoppfølgingssakene, som i ungdomsstraffsakene.

Det ble ikke foreslått innført noen tilsvarende rett til advokatbistand under gjennomføringen av ungdomsoppfølging som er ilagt etter beslutning fra påtalemyndigheten. Det ble særlig vist til at saker som er overført direkte fra påtalemyndigheten som regel gjelder mindre alvorlige forhold enn saker der ungdomsoppfølging er idømt som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel).

Departementet foreslo heller ikke noen tilsvarende rett for ungdommen til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsstormøtet. Som for saker om ungdomsstraff ble det vist til at dette ville være et rent gjenopprettende møte mellom domfelte og fornærmede, og at det derfor ikke ville være behov for advokatbistand.

24.2.3 Høringsinstansenes syn

24.2.3.1 Ungdomsstraff

Alle høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, støtter at ungdommen gis rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet ved gjennomføringen av ungdomsstraff. Enkelte aktører er kritiske til at ungdommen ikke gis en tilsvarende rett i det nye ungdomsstormøtet.

Barneombudet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Norges institusjon for menneskerettigheter, Oslo politidistrikt, Oslo tingrett, Rettspolitisk forening, Rogaland friomsorgskontor, Sekretariatet for konfliktrådene og Trøndelag statsadvokatembete støtter forslaget slik det er fremsatt. Oslo politidistrikt kommenterer ikke de enkelte forslagene særskilt, men uttaler generelt at instansen «støtter retten til advokatbistand».

Barneombudet uttaler at det av rettssikkerhetshensyn kan være viktig for ungdommen å ha forsvarer til stede i ungdomsplanmøtet.

Advokatforeningen støtter at domfelte gis rett til å ha med seg offentlig forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet, men er kritiske til at forslaget ikke omfatter en rett til slik bistand også i det nye ungdomsstormøtet. Foreningen viser til at advokaten ofte nyter stor tillit fra ungdommen, og dermed kan bidra til at flere ungdommer lykkes med den gjenopprettende prosessen.

Tilsvarende uttaler Forandringsfabrikken at rettssikkerhetshensyn taler for at domfeltes advokat skal kunne delta ikke bare i ungdomsplanmøtet, men også i det nye ungdomsstormøtet. Forandringsfabrikken viser til at kunnskap fra barn tilsier at politiets tilstedeværelse i ungdomsstormøtet kan skape en utrygg opplevelse for barnet. Dersom barnet ikke får ha en advokat til stede, kan barnet bli så utrygt at det ikke sier noe under, eller eventuelt ikke møter til, ungdomsstormøtet.

Ingen høringsinstanser fremsetter innvendinger mot at fornærmede ikke gis rett til å ha med seg offentlig oppnevnt bistandsadvokat i det nye ungdomsstormøtet.

24.2.3.2 Ungdomsoppfølging

Kriminalomsorgsdirektoratet, medlemmer i forskergruppen for strafferett og straffeprosess ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Norges institusjon for menneskerettigheter, Oslo statsadvokatembete, Rettspolitisk forening, Riksadvokaten, Rogaland friomsorgskontor, Statens sivilrettsforvaltning og Trøndelag statsadvokatembete støtter forslaget om at det innføres en rett for ungdommen til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet i saker der ungdomsoppfølging er idømt som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel), slik dette er skissert i høringsnotatet.

Barneombudet, Oslo tingrett og Sekretariatet for konfliktrådene er kritiske til at forslaget begrenses til kun å gjelde saker der ungdomsoppfølging er idømt som særvilkår for betinget dom.

For eksempel mener Barneombudet at det av rettssikkerhetshensyn kan være viktig å ha advokat til stede i ungdomsplanmøtet i alle typer saker, og at tiltakene i ungdomsplanen kan være relativt tyngende også der reaksjonen er ilagt av påtalemyndigheten, uten at forholdsmessigheten er underlagt noen uavhengig kontroll.

Oslo tingrett viser blant annet til at rettsutviklingen de siste årene har gått mot stadig økt forsvarerbistand i saker der siktede er under 18 år.

24.2.4 Departementets vurdering

24.2.4.1 Ungdomsstraff

Departementet går inn for et forslag langs samme linjer som ble skissert i høringen, men med enkelte mindre justeringer. Det foreslås at ungdom som gjennomfører ungdomsstraff gis rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet, men ikke i det gjenopprettende møtet med fornærmede.

Forslaget innebærer langt på vei en videreføring av gjeldende rett, ettersom forsvarerens oppgave først og fremst skal være å påse at ungdomsplanen som fastsettes ikke blir urimelig tyngende. I tillegg nevnes det at det også for eventuelle etterfølgende klage- eller bruddsaker kan være nyttig at forsvareren var til stede i møtet der ungdomsplanen ble fastsatt. Det anses derimot viktig at ungdommen selv deltar aktivt i ungdomsplanmøtet, og forsvareren bør derfor så langt som mulig unngå å representere ungdommen i møtet, men heller opptre som en rådgiver for ham eller henne.

Noen få høringsinstanser tar til orde for at ungdommen bør gis rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer også i det gjenopprettende møtet med fornærmede. Departementet deler ikke dette synet. Det skal ikke fastsettes tiltak for ungdommen i det gjenopprettende møtet, og det vil derfor heller ikke være nødvendig med juridisk rådgivning. Tvert imot er det et poeng at den gjenopprettende prosessen rettsliggjøres minst mulig. Det sentrale er at partene kommer sammen og møtes for å snakke direkte med hverandre, med formål om å ansvarliggjøre ungdommen og å gjenopprette skaden.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det i konfliktrådsloven § 24 nytt tredje ledd andre punktum presiseres at forsvarer oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 andre ledd har rett til å være til stede i ungdomsplanmøtet ved gjennomføringen av ungdomsstraff.

Forslaget innebærer at det vil fremgå tydelig av konfliktrådsloven § 24 at det prosessuelle grunnlaget for oppnevning av forsvarer til det nye ungdomsplanmøtet fortsatt vil ligge i straffeprosessloven § 100 andre ledd, slik som i dag. Departementet foreslår i den forbindelse også å endre ordlyden i straffeprosessloven § 100 andre ledd andre punktum, slik at det fremgår av bestemmelsen at retten – i tillegg til de tilfeller som er omhandlet i første ledd og i andre ledd første punktum – også kan oppnevne offentlig forsvarer for deltakelse i ungdomsplanmøte etter konfliktrådsloven § 24.

Forslaget innebærer at verken ungdommen eller fornærmede vil ha noen rett til advokatbistand i det gjenopprettende møtet. At heller ikke fornærmede skal ha noen slik rett, begrunnes i likhetshensyn. Dette har ikke møtt motstand i høringsrunden. Som i høringen foreslås det derfor at straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav c, som gir fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i tilfeller der forsvarer oppnevnes for å delta i dagens ungdomsstormøte, oppheves.

24.2.4.2 Ungdomsoppfølging

Forslaget om å endre virkeområdet for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, innebærer blant annet at ungdomsoppfølging kun skal kunne ilegges av påtalemyndigheten ved direkte overføring til konfliktrådet i medhold av straffeprosessloven § 71 a andre ledd, og at domstolen skal kunne idømme ungdomsstraff også i saker hvor det tidligere ville ha blitt idømt ungdomsoppfølging som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel), se punkt 7.1.

Forslaget om at ungdommer som gjennomfører ungdomsstraff skal gis rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet, se punkt 24.2.4.1, vil dermed også omfatte de ungdommene som tidligere ble idømt ungdomsoppfølging som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel). De likhetshensyn som begrunnet forslaget om å utvide ungdommens rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet også til disse sakene, vil derfor være ivaretatt med dette forslaget, se punkt 24.2.4.1.

I lys av innspill under høringen har departementet foretatt en ny vurdering av spørsmålet om ungdommens rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet også bør omfatte saker hvor ungdommen blir ilagt ungdomsoppfølging av påtalemyndigheten ved direkte overføring etter straffeprosessloven § 71 a andre ledd.

Ved denne vurderingen tar departementet utgangspunkt i at ungdommens rettssikkerhet og prosessuelle rettigheter må ivaretas i alle straffesaker, også der saken overføres direkte til konfliktrådet og dermed behandles utenfor det ordinære domstolsystemet, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 40 nr. 3 bokstav b.

Når det gjelder retten til bistand i saker som avledes fra det ordinære domstolsystemet («diversion»), slik som ungdomsoppfølging ilagt av påtalemyndigheten, har FNs barnekomité mer konkret uttalt at barnet skal ha tilgang til «juridisk eller annen passende bistand» («legal or other appropriate assistance») knyttet til prosessen, jf. FNs barnekomités generelle kommentar nr. 24 (CRC/C/GC/24) punkt 18 bokstav d. Om uttrykket «legal or other appropriate assistance» har komiteen – riktignok om retten til bistand under forberedelse og fremføring av sitt forsvar etter FNs barnekonvensjon artikkel 40 nr. 2 bokstav b punkt ii – uttalt følgende om saker som avledes fra det ordinære domstolssystemet (punkt 52):

«If children are diverted to programmes or are in a system that does not result in convictions, criminal records or deprivation of liberty, ‘other appropriate assistance’ by well-trained officers may be an acceptable form of assistance, although States that can provide legal representation for children during all processes should do so, in accordance with article 41. Where other appropriate assistance is permissible, the person providing the assistance is required to have sufficient knowledge of the legal aspects of the child justice process and receive appropriate training.»

Barnekomiteens henvisning til artikkel 41, som understreker at nasjonale regler kan gå lenger enn konvensjonen, samt bruken av formuleringen «should», gjør det tydelig at FNs barnekomité her har uttrykt sitt syn på hvordan partene ideelt sett bør – men ikke må – regulere retten til advokatbistand i saker som behandles utenfor det ordinære domstolsystemet. Det kreves dermed verken at ungdommen må bistås av advokat i ungdomsplanmøtet, eller at eventuell advokatbistand må være betalt av det offentlige, for at kravene i FNs barnekonvensjon er oppfylt.

Under høringen har Barneombudet og Sekretariatet for konfliktrådene anført at hensynet til ungdommens rettssikkerhet tilsier at advokatbistand bør gis i ungdomsplanmøtet i alle ungdomsoppfølgingssaker, også der reaksjonen er ilagt av påtalemyndigheten. Høringsinstansene viser blant annet til at slik bistand er viktig for vurderingen av forholdsmessigheten i reaksjonen.

Departementet deler synspunktet om at utformingen av ungdomsplanen har stor betydning for hvor krevende ungdomsoppfølgingen blir i praksis. Også i tilfeller der saken er overført direkte fra påtalemyndigheten, kan det i praksis fastsettes forholdsvis tyngende vilkår. At det foreligger forholdsmessighet mellom ungdomsplanen og lovbruddet som ungdommen er siktet for, er et grunnleggende prinsipp som skal ivaretas i alle saker.

Departementet kan likevel ikke se at hensynet til ungdommens rettssikkerhet tilsier at det bør gjelde en ubetinget rett til offentlig oppnevnt advokatbistand i ungdomsplanmøtet også i ungdomsoppfølgingssaker. Sakene som overføres direkte til konfliktrådet, er vurdert som egnet til å behandles utenfor det ordinære straffesakssystemet, og er forutsatt å gjelde mindre alvorlige forhold enn sakene der det tas ut tiltale. Gjennomføringstiden vil normalt være kortere enn i saker om ungdomsstraff, og reaksjonen vil som hovedregel ikke anmerkes på uttømmende politiattest, se punkt 7.7. Det er heller ikke fastsatt noen subsidiær fengselsstraff som må fullbyrdes dersom vilkårene i ungdomsplanen brytes.

Det er et grunnleggende prinsipp at mindreårige mottar egnet bistand gjennom hele saksforløpet. Slik departementet ser det, vil imidlertid ungdommen gis tilfredsstillende og egnet bistand også uten at det lovfestes en rett til offentlig forsvarerbistand i ungdomsplanmøtet i disse sakene. Departementet legger for det første til grunn at konfliktrådene generelt, og ungdomskoordinatorene spesielt, har tilstrekkelig kunnskap og spesialisert kompetanse til å påse at det i ungdomsoppfølgingssaker som er overført direkte til konfliktrådet ikke fastsettes ungdomsplaner som er uforholdsmessig krevende eller omfattende, og til å sørge for at planen ellers utformes på en måte som er i tråd med hensynet til barnets beste. Videre vises det til vurderingene som ble foretatt av en eventuell rett til advokatbistand under gjennomføringen av ungdomsoppfølging i Prop. 57 L (2013–2014) punkt 10.6.2.3 side 67 (se punkt 24.2.1 om gjeldende rett), som departementet ikke kan se at stiller seg vesentlig annerledes i dag. Til dette kommer at det innføres en rett til å klage over ungdomsplanen og andre vedtak som fattes under gjennomføringen av ungdomsoppfølging, der ungdommen også vil gis fritt rettsråd i forkant og under en eventuell klagesak, se punkt 24.3.

Departementet holder etter dette fast ved den løsningen som ble foreslått i høringsnotatet 1. september 2020, i tråd med synspunktet som flertallet av høringsinstansene også gir uttrykk for. Etter forslaget om endringer i virkeområdet for ungdomsreaksjonene innebærer dette at ungdommen gis rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer i det nye ungdomsplanmøtet under gjennomføringen av ungdomsstraff, men ikke under gjennomføringen av ungdomsoppfølging.

24.3 Advokatbistand i klagesaker

24.3.1 Gjeldende rett

Det er i dag ikke mulig for ungdommen å klage over ungdomsplanen eller andre avgjørelser som fattes under gjennomføringen av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Det finnes dermed heller ingen bestemmelser i konfliktrådsloven som hjemler en rett til juridisk bistand i forbindelse med en klageprosess.

24.3.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

I forlengelsen av forslaget om å innføre en rett til å klage over vedtak som fattes under gjennomføringen av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, foreslo departementet i høringsnotatet 1. september 2020 også at ungdommen skulle gis rett til fritt rettsråd i klageprosessen. Konkret foreslo departementet å innta en bestemmelse om at ungdommen skulle gis rett til fritt rettsråd i klagesaker i konfliktrådsloven § 25 fjerde ledd, og at fritt rettsråd uten behovsprøving skulle hjemles i rettshjelploven § 11 første ledd nytt nr. 9. Videre ble det foreslått at arbeidet skulle kompenseres med en stykkpris på 1,5 ganger offentlig salærsats.

Formålet med forslaget var å sikre at ungdommen får tilstrekkelig informasjon om klageprosessen og hjelp til utforming av klagen. Det ble også uttalt at slik rettshjelp kan bidra til å forhindre ubegrunnede klager.

24.3.3 Høringsinstansenes syn

Totalt 14 høringsinstanser – Advokatforeningen, Barneombudet, Jussbuss, Kriminalomsorgsdirektoratet, Nordland politidistrikt, Norges institusjon for menneskerettigheter, Oslo politidistrikt, Oslo statsadvokatembete, Oslo tingrett, Rogaland friomsorgskontor, Riksadvokaten, Sekretariatet for konfliktrådene, Statens sivilrettsforvaltning og Øst politidistrikt – støtter forslaget om at ungdommen gis fritt rettsråd i forbindelse med klagesaker.

Flere av disse har imidlertid merknader til forslaget, herunder at den foreslåtte stykkprisen på 1,5 ganger offentlig salærsats er for lav. Dette gjelder Advokatforeningen, Barneombudet,medlemmer i forskergruppen for strafferett og straffeprosess ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene. Disse høringsinstansene viser blant annet til at ungdommen ikke alltid vil ha en advokat som kjenner ham eller henne, og til at et forsvarlig og nødvendig arbeid med en klage vil omfatte kontakt med klienten, innhenting og gjennomgang av relevante dokumenter, utforming av selve klagen og oppfølging av svar på klagen med klienten.

I motsatt retning uttaler Statens sivilrettsforvaltning at 1,5 ganger offentlig salærsats vil være rimelig, og at det i spesielt omfattende saker vil være anledning til å søke om utvidet fritt rettsråd etter stykkprisforskriften § 5 femte ledd. For øvrig uttaler Statens sivilrettsforvaltning at den foreslåtte ordlyden i rettshjelploven § 11 første ledd nytt nr. 9 bør justeres, slik at det fremgår at bestemmelsen både skal omfatte ungdommer som fremmer en klage og ungdommer som får bistand til å vurdere om de skal klage.

To høringsinstanser – medlemmer i forskergruppen for strafferett og straffeprosess ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen og Stine Sofies Stiftelse – omtaler forslaget uten å ta uttrykkelig stilling til om dette støttes eller ikke.

Kun Trøndelag statsadvokatembete går imot forslaget. Instansen er imot at det innføres en klageadgang, og støtter derfor heller ikke en innføring av fritt rettsråd i slike klagesaker.

24.3.4 Departementets vurdering

Departementet går inn for en løsning der ungdommen gis rett til fritt rettsråd i klagesaker, innvilget uten behovsprøving, langs de linjene som ble foreslått i høringsnotatet.

Innføringen av en rett til offentlig dekket bistand i klagesakene har fått bred støtte i høringsrunden. Formålet med forslaget er å sikre at ungdommer som vurderer å fremsette en klage over et vedtak som fattes under gjennomføringen av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, både får hjelp til å vurdere om det foreligger et reelt klagegrunnlag, og eventuelt hjelp til utformingen av en slik klage. Departementet antar at forslaget også kan bidra til å forhindre ubegrunnede klager, og dermed også redusere risikoen for at klageretten brukes til å trenere straffegjennomføringen.

Departementet har merket seg at flere høringsinstanser har tatt til orde for at den foreslåtte stykkprisen bør heves for at det skal kunne gjøres et forsvarlig og nødvendig arbeid med klagen. På denne bakgrunn foreslår departementet å øke stykkprisen til tre ganger den offentlige salærsatsen. Endringen vil innføres i stykkprisforskriften § 5 andre ledd. Bistand som ikke overstiger to timer, vil betales med en og en halv ganger den offentlige salærsats, jf. stykkprisforskriften § 5 første ledd. Dersom timeforbruket overstiger stykkprissatsen med det dobbelte, er det mulig å søke om utvidet fritt rettsråd i medhold av stykkprisforskriften § 5 femte ledd.

Forholdet vil omfattes av bestemmelsen selv om advokatens bistand resulterer i en beslutning om ikke å fremme en klage. Det forutsettes likevel at advokaten gir nødvendig rådgivning knyttet til den konkrete saken ved å innhente og gjennomgå relevant informasjon, samt å foreta en reell vurdering av de materielle sidene av saken. Det vil med andre ord for eksempel ikke være tilstrekkelig at advokaten med bakgrunn i sin tidligere kjennskap til saken som forsvarer, bare kort råder klienten til ikke å klage, eller gir generelle opplysninger om klageadgang og prosess. Slik generell informasjon om klageadgangen og hva en klageprosess vil innebære, kan også ytes av konfliktrådet eller ungdomskoordinatoren.

Departementet foreslår etter dette at det i konfliktrådsloven § 22 e tredje ledd inntas at ungdommen ved klagesak har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving etter reglene i rettshjelploven § 11. I rettshjelploven § 11 første ledd ny nr. 9 foreslås det inntatt at fritt rettsråd innvilges uten behovsprøving til ungdommer «som vurderer å klage eller klager» etter konfliktrådsloven § 22 e tredje ledd. Ordlyden er ment å tydeliggjøre at det ikke kreves at ungdommen har fremmet en klage for at retten til fritt rettsråd inntrer.

Departementet bemerker at det Rettshjelpsutvalget i NOU 2020: 5 Likhet for loven foreslår at all rettshjelp som gis uten behovsprøving skal overføres til særlovgivningen. Forslaget er til oppfølging i departementet.