17 Organisering av dagens ungdomsstormøte

17.1 Gjeldende rett

Både ungdomsstraff og ungdomsoppfølging består av gjennomføring av et ungdomsstormøte, utarbeidelse av en individuelt tilpasset ungdomsplan og oppfølging av planen, se konfliktrådsloven § 22.

Ungdomsstormøtet er i dag regulert i konfliktrådsloven § 24. I tillegg til å gjennomføre en gjenopprettende prosess med fornærmede, skal ungdomsstormøtet utforme ungdomsplanen.

Konfliktrådet skal starte forberedelsene til et ungdomsstormøte «straks» saken er overført fra domstolen, jf. konfliktrådsloven § 24 første ledd. Bestemmelsen oppstiller ingen nærmere frist for når møtet skal avholdes.

Ungdomsstormøtet ledes av ungdomskoordinatoren som skal sikre at relevante aktører deltar, jf. konfliktrådsloven § 24 andre ledd. Ungdommen og dennes verger skal delta, jf. § 24 tredje og fjerde ledd. Ved ungdomsstraff skal også representanter fra kriminalomsorgen og politiet være til stede, jf. § 24 tredje ledd. Ved ungdomsoppfølging skal representanter fra politiet delta dersom konfliktrådet finner det hensiktsmessig, jf. § 24 fjerde ledd. Fornærmede og fornærmedes verger har rett til å være til stede, jf. § 24 tredje og fjerde ledd. Det samme gjelder forsvarer og bistandsadvokat som er oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 andre ledd og §  107 a første ledd bokstav d, se også punkt 24.2 om advokatbistand nedenfor. For øvrig kan ungdomsstormøtet bestå av representanter fra kriminalomsorgen, skole, barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten eller andre med tilknytning til ungdommen, fornærmede eller til saken.

Ungdomsstormøtet kan deles opp i flere møter dersom det er hensiktsmessig, jf. konfliktrådsloven § 24 sjette ledd.

Det fremgår ikke av lovteksten når straffegjennomføringen begynner å løpe. I Prop. 57 L (2013–2014) punkt 10.5.3 side 61 er det imidlertid lagt til grunn at gjennomføringstiden «løper fra tidspunkt for stormøtet».

17.2 Oppdeling av dagens ungdomsstormøte

17.2.1 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

I høringsnotatet 1. september 2020 foreslo departementet å dele opp dagens ungdomsstormøte. Departementet foreslo at betegnelsen «ungdomsstormøte» forbeholdes det gjenopprettende møtet, fortrinnsvis mellom ungdommen og fornærmede, og at ungdomsplanen utformes i et separat «ungdomsplanmøte». Nytt ungdomsstormøte ble foreslått regulert i ny bestemmelse i konfliktrådsloven § 24 a, og nytt ungdomsplanmøte ble foreslått regulert i ny bestemmelse i konfliktrådsloven § 24 b.

Bakgrunnen for forslaget var blant annet Nordlandsforsknings rapport (2019), som påpeker at det er ulik praksis og forståelse når det gjelder rekkefølgen på de to delene av ungdomsstormøtet og hvem som skal delta. Ifølge Nordlandsforskning bør arbeidet med ungdomsplanen holdes adskilt fra ungdomsstormøtets gjenopprettende del, og dette er i tråd med dagens praksis flere steder.

Videre ble det vist til at både Sekretariatet for konfliktrådene og Nordlandsforskning har pekt på at det i praksis har vært utfordrende å få fornærmede til å møte til ungdomsstormøtet. I slike tilfeller er det kun ungdomsplanen som utarbeides i møtet. Noen ganger får konfliktrådet til et møte mellom ungdommen og fornærmede på et senere tidspunkt, mens andre ganger finner det ikke sted noe slikt møte i det hele tatt i løpet av straffegjennomføringen. Selv om konfliktrådsloven § 24 sjette ledd åpner for at ungdomsstormøtet kan deles opp i flere møter, ble det ansett å være behov for å skille ytterligere mellom de to elementene i det som i dag betegnes som «ungdomsstormøte».

17.2.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som uttaler seg særskilt om forslaget om oppdeling av ungdomsstormøtet, er i hovedsak positive til dette. Dette gjelder Barneombudet, Kriminalomsorgen region nord, Oslo tingrett og Sekretariatet for konfliktrådene. Videre uttaler Nordlandsforskning i sitt høringssvar til høringsnotatet 13. oktober 2022 at de støtter forslaget.

Enkelte av høringsinstansene har imidlertid merknader til bruken av begrepet «ungdomsstormøte». Fellesorganisasjonen uttaler ikke hvorvidt forslaget om oppdeling av dagens ungdomsstormøte støttes, men påpeker at det foreslåtte begrepet «ungdomsstormøte» bør erstattes med begrepet «gjenopprettende møte» – da dette bidrar til å tydeliggjøre innholdet i møtet. Riksadvokaten har heller ikke merknader til forslaget utover at det bør benyttes et annet begrep enn «ungdomsstormøte» på det gjenopprettende møtet. Også Sekretariatet for konfliktrådene mener man bør erstatte det foreslåtte begrepet «ungdomsstormøte», med «gjenopprettende møte i forbindelse med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging» eller «gjenopprettende møte under straffegjennomføring».

17.2.3 Departementets vurdering

En sentral del av tankegangen rundt gjenopprettende prosess, som ungdomsreaksjonene baserer seg på, er at lovbryteren og fornærmede møtes ansikt til ansikt. Møtet gir fornærmede en anledning til å høres, få plassert skyld og ansvar, og slik komme ut av offerrollen. Selv om ikke alle skader kan repareres, vil gjenopprettende prosess kunne bidra i prosessen med å bearbeide hendelsene. Ved at fornærmede møter, vil også ungdommen selv mer direkte erfare hvilke konsekvenser lovbruddet har hatt for den andre. Dette kan bidra til å øke ungdommens motivasjon til å ta ansvar for sine handlinger og å ta tak i sitt eget liv, hvilket igjen kan være et viktig utgangspunkt ved utforming av ungdomsplanen.

Som påpekt i høringen, har det vist seg utfordrende å få fornærmede til å møte i ungdomsstormøtet. Videre har det vist seg å være ulik praksis og forståelse når det gjelder rekkefølgen på de to delene av ungdomsstormøtet og hvem som skal delta. Nordlandsforskning har anbefalt at arbeidet med ungdomsplanen bør holdes adskilt fra ungdomsstormøtets gjenopprettende del.

Departementet opprettholder derfor forslaget i høringen om å dele opp dagens ungdomsstormøte i to deler. Høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget har støttet dette. Departementet viser også til betydningen av å komme raskt i gang med straffegjennomføringen. Departementet understreker at det med dette ikke er meningen å gjøre gjenopprettende prosess til en mindre sentral del av ungdomsreaksjonene. Tvert imot foreslår departementet å tydeliggjøre at det skal arbeides gjenopprettende i flere sammenhenger, se punkt 17.3.3 nedenfor. Departementet er enig med høringsinstansene i at det kan være noe uheldig at begrepet «ungdomsstormøte» bevares, men forbeholdes det gjenopprettende møtet med fornærmede. Departementet foreslår derfor at det i stedet uttrykkelig vises til det gjenopprettende møtet med fornærmede.

Det foreslås at nytt «ungdomsplanmøte» reguleres i dagens bestemmelse i konfliktrådsloven § 24. Som begrunnelse vises det til departementets forslag i punkt 17.5 om at gjennomføringstiden skal løpe fra ungdomsplanmøtet. Videre foreslås det at det gjenopprettende møtet med fornærmede, og annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging, reguleres i ny bestemmelse i konfliktrådsloven § 24 a.

De nye begrepene innarbeides også ellers i konfliktrådsloven. Videre foreslås det å fjerne henvisningen til ungdomsstormøte og ungdomsplan i straffeloven § 52 a, da denne henvisningen anses å være uten materiell betydning.

17.3 Gjenopprettende møte med fornærmede og annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging

17.3.1 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 at nytt «ungdomsstormøte» skal innebære et gjenopprettende møte, fortrinnsvis mellom ungdommen og fornærmede. I lys av anbefalingen i Nordlandsforsknings rapport (2019), foreslo departementet at møtet mellom ungdommen og fornærmede ikke lenger skal være obligatorisk.

Videre foreslo departementet at det, uavhengig av møtet med fornærmede, bør legges til rette for at ungdommen tidlig gjennomfører et møte der lovbruddet adresseres, ved bruk av gjenopprettende prosess. I tråd med departementets tidligere uttalelser, jf. Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.7.3 side 118 flg. og Prop. 57 L (2013–2014) punkt 10.6.1.3 side 65, ble det foreslått at fornærmedes interesser i et slikt møte fortsatt skal kunne ivaretas av en representant for fornærmede eller av en interessegruppe.

Under henvisning til anbefalinger fra Nordlandsforskning og Sekretariatet for konfliktrådene, foreslo departementet at politiet og kriminalomsorgen ikke skal være obligatoriske deltakere i «ungdomsstormøtet», men at de har plikt til å delta dersom konfliktrådet finner det hensiktsmessig. Departementet foreslo at ungdomskoordinatoren skal delta. Videre ble det foreslått at verken forsvarer eller bistandsadvokat skal være til stede i «ungdomsstormøtet», se punkt 24.2 om advokatbistand. For øvrig ble det ikke foreslått ytterligere endringer av det nye ungdomsstormøtets sammensetning, men vist til at naturlige deltakere vil være mekler, ungdommen, fornærmede og deres verger, samt eventuelle andre støttepersoner.

Videre foreslo departementet at betydningen av å benytte gjenopprettende prosess utover «ungdomsstormøtet», herunder viktigheten av å legge til rette for en videreutvikling av relasjoner rundt ungdommen, adresseres i konfliktrådsloven. I forlengelsen av dette foreslo departementet at tiltak som inntas utelukkende for å gjenopprette eller bygge relasjoner, som for eksempel deltakelse i sosiale familieaktiviteter, i utgangspunktet ikke inkluderes i ungdomsplanen, med den konsekvens det har for bruddvurderingen og aktørenes deltakelse i oppfølgingsteamet. Departementet understreket imidlertid at hvis et tiltak også har andre funksjoner, eksempelvis som ledd i et behandlingsregime eller for i større grad å aktivisere ungdommen, bør det inntas i ungdomsplanen.

17.3.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er noe delte i synet på forslaget om at det gjenopprettende møtet mellom ungdommen og fornærmede ikke skal være obligatorisk. Flesteparten synes imidlertid å støtte departementets forslag. Dette gjelder Barneombudet, Jussbuss, Jussgruppen WayBack, Kriminalomsorgen Innlandet avdeling samfunn, Kriminalomsorgen region nord, Kripos, Oslo friomsorgskontor, Sekretariatet for konfliktrådene, Trøndelag friomsorgskontor og Vestfold friomsorgskontor. Videre uttaler Nordlandsforskning i sitt høringssvar til høringsnotatet 13. oktober 2022 at de støtter forslaget.

Fra Sekretariatet for konfliktrådenes høringssvar siteres:

«Departementet foreslår at selv om konfliktrådet har en plikt til å legge til rette for gjenopprettende prosess, skal ikke lenger møtet mellom ungdom og fornærmet være obligatorisk, men en intensjon. Dette er i tråd med grunnleggende prinsipper om frivillig deltakelse og ivaretakelse av fornærmede part som framheves i sentrale internasjonale anbefalinger om gjenopprettende prosess i straffesaker. Sfk deler departementets syn om at det må foretas en individuell vurdering i hver enkelt sak når det gjelder tilrettelegging av gjenopprettende prosesser. De vurderinger departementet beskriver er vesentlige for å ivareta fornærmede. Både ungdommen og fornærmede må ha rom for en modningsprosess og bli trygge på å delta i en gjenopprettende prosess.

Sfk støtter departementets vurdering om at manglende forståelse vedrørende gjenopprettende prosess ikke nødvendigvis må ekskludere ungdom fra ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Gjenopprettende prosess innebærer prosesser for ansvarstaking og relasjonsbygging som det skal jobbes med under straffegjennomføringen. Det er imidlertid vesentlig, som det framgår på side 38 i høringsnotatet, at ungdommen har fått utførlig informasjon om hva straffereaksjonen innebærer mht. fokus på relasjonsbygging og hvilke forventninger som stilles også til deltakelse i gjenopprettende prosesser. […] Det er også et stort behov for å sikre god informasjon og støtte til fornærmede. Sfk ser derfor svært positivt på forslaget om å tilby fornærmede parallell oppfølging gjennom ‘Støttesentrene for kriminalitetsutsatte’ ved alle landets politidistrikt. Også fornærmede part, eventuelle andre berørte kan ha behov for tid før de takker ja til å delta.»

Barneombudet påpeker viktigheten av at også gjenopprettende prosess prioriteres under straffegjennomføringen:

«Det er viktig å være oppmerksom på at delingen av møtene kan innebære at ungdomsplanmøtet – som er obligatorisk og nødvendig for å sette i gang straffereaksjonen – blir prioritert høyere enn ungdomsstormøtet, som er noe konfliktrådet skal ‘legge til rette for’. I våre samtaler med ungdommer som har gjennomført ungdomsstraff og -oppfølging, har vi møtt flere som har hatt stor nytte og glede av et gjenopprettende møte, enten med fornærmede selv, eller med en representant for fornærmede. Vi mener at det er viktig at departementet i forarbeidene tydelig understreker verdien av gjenopprettende møter og andre gjenopprettende prosesser, og sikrer at konfliktrådene har kapasitet til å prioritere arbeidet med dette høyt nok også framover.»

Jussbuss stiller seg bak Barneombudets høringssvar, og deler Barneombudets bekymring for at de foreslåtte endringene vil kunne innebære en svekkelse av en gjenopprettende prosess til fordel for en mer tradisjonell straff av barn.

Selv om Vestfold friomsorgskontor støtter forslaget, påpekes det at grunnforutsetningen for at ungdomsreaksjonene ble lagt til konfliktrådet uthules. Også Kriminalomsorgen region nord og Trøndelag friomsorgskontor påpeker at man med forslaget fjerner seg fra forutsetningen som lå til grunn da disse reaksjonene ble besluttet lagt til konfliktrådet.

Buskerud overgangsbolig og friomsorgskontor, Fellesorganisasjonen, Rettspolitisk forening og Romerike fengsel ungdomsenhet øst støtter ikke forslaget. Samtlige uttrykker bekymring for at ungdommen ikke ønsker å delta i gjenopprettende prosess dersom ordningen blir frivillig.

Kriminalomsorgen region sørvest uttaler ikke hvorvidt forslaget støttes, men påpeker at det bør komme tydeligere frem hvordan fornærmede blir ivaretatt og hvilken oppfølging vedkommende kan få i etterkant av en slik samtale.

Når det gjelder forslaget om å adressere lovbruddet tidlig under straffegjennomføringen er Sekretariatet for konfliktrådene positive til dette, men støtter ikke forslaget om bruk av representanter for fornærmede og interesseorganisasjoner i et gjenopprettende møte. Høringsinstansen påpeker at prinsippet om nærhet ved personlige møter mellom parter som selv er direkte berørt av det enkelte konkrete lovbrudd, er grunnleggende for gjenopprettende prosesser og bør holdes i hevd. Imidlertid understrekes det at møte med en interesseorganisasjon el. kan være godt egnet som forebyggende tiltak med positive effekter for ungdommen, men da på linje med øvrige tiltak i ungdomsplanen – ikke som del av gjenopprettende prosess.

Når det gjelder forslaget om at politiet og kriminalomsorgen ikke lenger skal være obligatoriske deltakere i gjenopprettende møter, støtter både Akershus friomsorgskontor, Buskerud overgangsbolig og friomsorgskontor, Oslo friomsorgskontor, Rogaland friomsorgskontor og Romerike fengsel ungdomsenhet øst dette. Også Sekretariatet for konfliktrådene støtter dette forslaget, og videre at politiet og kriminalomsorgen skal ha møteplikt dersom ungdomskoordinatoren vurderer deltakelse som viktig. Imidlertid mener Sekretariatet for konfliktrådene at heller ikke ungdomskoordinatoren bør være obligatorisk deltaker i de gjenopprettende møtene. Ifølge høringsinstansen må det gjøres en individuell vurdering i hver enkelt sak.

Når det gjelder forslaget om å tilføye at konfliktrådet, i tillegg til ungdomsstormøtet, skal tilrettelegge for gjenopprettende prosess og annen relasjonsbygging, er samtlige av høringsinstansene som utaler seg om forslaget positive til dette. Dette gjelder Barneombudet, Fellesorganisasjonen, Rettspolitisk forening og Sekretariatet for konfliktrådene.

Sekretariatet for konfliktrådene stiller spørsmål om man bør innta en generell henvisning til gjenopprettende prosess i ungdomsplanen. Det er blant annet vist til at dersom tiltak ikke står i planen, vil ikke nødvendigvis ungdommen være interessert i å adressere disse.

17.3.3 Departementets vurdering

17.3.3.1 Gjenopprettende møte med fornærmede

Departementet fastholder forslaget i høringen om at møtet mellom ungdommen og fornærmede ikke lenger skal være obligatorisk. Departementet understreker imidlertid at gjenopprettende prosess fortsatt skal prioriteres høyt og være en like sentral del av straffegjennomføringen som tidligere, se også punkt 17.2 ovenfor.

Departementet viser til at det er et grunnleggende prinsipp i konfliktrådet at den som skal møte til gjenopprettede prosess møter frivillig. Slike møter skal kun gjennomføres såfremt fornærmede samtykker og konfliktrådet vurderer at begge parter er klare for dette. Det skal også jobbes målrettet for å gjøre partene klare for et slikt møte, men møtet skal ikke uten videre gjennomføres i alle saker, og det må foretas en individuell vurdering i hver enkelt sak. Som påpekt av Sekretariatet for konfliktrådene i høringen, må ungdommen og fornærmede ha rom for modning og bli trygge på å delta i en gjenopprettende prosess. Videre vil ungdommen i enkelte saker ha lavere kognitiv funksjon, større psykiske problemer eller det kan være andre forhold ved ungdommen som gjør at det bør være opp til konfliktrådet å vurdere om, eller eventuelt når, det er riktig at det legges til rette for et gjenopprettende møte.

Departementet understreker at det ved et eventuelt møte mellom partene ikke skal skapes en forventning om at tema for møtet er tilgivelse og forsoning. Fornærmede skal ikke bli pålagt en forventning om å tilgi ungdommen og forsone seg med det som har skjedd, og ungdommen skal ikke ha en forventning om å bli tilgitt. Hvis det skjer, så skal det skje frivillig ut ifra de naturlige prosessene som partene går igjennom i møtet.

Det er viktig at ungdommen har fått utførlig informasjon om hvilke forventninger som stilles til deltakelse i gjenopprettende prosesser og annen relasjonsbygging før reaksjonen ilegges, og at ungdommens syn vektlegges i egnethetsvurderingen, se punkt 8.1. Som også anført av Sekretariatet for konfliktrådene skal imidlertid ikke manglende forståelse vedrørende gjenopprettende prosess nødvendigvis ekskludere ungdommer fra ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

Videre er det viktig at fornærmede opplever å bli ivaretatt på en god måte. Fornærmede kan tilbys parallell oppfølging gjennom støttesenter for kriminalitetsutsatte, som finnes i tilknytning til alle landets politidistrikt. Støttesentrene kan avklare behovet til den fornærmede underveis i prosessen og sette fornærmede i kontakt med konfliktrådet for mer informasjon og et eventuelt møte med ungdommen.

Når det gjelder tilstedeværelse i det gjenopprettende møtet med fornærmede, fastholder departementet at politiet og kriminalomsorgen ikke skal være obligatoriske deltakere, se til sammenligning om ungdomsplanmøtet i punkt 17.4.3. Departementet viser til at et grunnleggende element i en gjenopprettende prosess er prinsippet om nærhet og eierskap til egen konflikt, og at partene selv bør få velge hvem som skal være med i møtet. Politiet bør imidlertid ha en plikt til å delta både i saker som gjelder ungdomsstraff og saker som gjelder ungdomsoppfølging hvis konfliktrådet finner det hensiktsmessig, se forslaget til ny § 24 a andre ledd tredje punktum. Tilsvarende bør også gjelde for kriminalomsorgen i saker som gjelder ungdomsstraff, jf. forslaget til ny § 24 a andre ledd fjerde punktum. Det vises til at både politiet og kriminalomsorgen for øvrig har roller under straffegjennomføringen.

Sekretariatet for konfliktrådene har i høringen spilt inn at heller ikke ungdomskoordinatoren bør være obligatorisk deltaker i det gjenopprettende møtet med fornærmede. Departementet understreker at en viktig del av ungdomskoordinatorens oppgaver også vil være å tilrettelegge for gjenopprettende prosess og annen relasjonsbygging. På den andre siden er departementet enig i at det bør gjøres en individuell vurdering i den enkelte saken av hvorvidt ungdomskoordinatorens deltakelse er hensiktsmessig.

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet 1. september 2020 om at verken forsvarer eller bistandsadvokat skal delta som støtteperson ved gjenopprettende prosess – i tråd med hovedregelen i konfliktrådsloven § 15. Imidlertid vil forsvarer kunne delta i ungdomsplanmøtet, se punkt 24.2.4 og punkt 17.4.3. Konfliktrådsloven § 15 andre ledd foreslås endret i samsvar med dette. Andre støttepersoner kan delta dersom partene ønsker dette.

Departementet fastholder at det er viktig å adressere lovbruddet og konsekvensene av dette så tidlig som mulig under straffegjennomføringen. På bakgrunn av innspill fra Sekretariatet for konfliktrådene i høringen, går imidlertid departementet bort fra forslaget om at det skal kunne avholdes et møte der fornærmedes interesser ivaretas av en representant for fornærmede eller av en interessegruppe – utover det som følger av konfliktrådsloven § 12. Departementet understreker at møte med en interesseorganisasjon kan være godt egnet som et forebyggende tiltak for ungdommen, men at dette eventuelt kan inngå som et tiltak i ungdomsplanen. Tilsvarende kan det inntas i ungdomsplanen at ungdommen skal møte til samtale med politiet, kriminalomsorgen eller annen aktør i oppfølgingsteamet, som for eksempel ungdomskoordinatoren, se punkt 18.1.4 og nytt forslag til konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav d. Det må vurderes i den enkelte saken hvilke tiltak som vil være aktuelle for å adressere lovbruddet.

Som følge av forslaget foreslås det å oppheve konfliktrådsloven § 12 første ledd andre punktum. I stedet gis de øvrige bestemmelsene i § 12 tilsvarende anvendelse, se forslaget til ny § 24 a tredje ledd.

17.3.3.2 Annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging

Departementet fastholder videre forslaget om at konfliktrådet skal tilrettelegge for annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging. Forslaget har fått bred støtte i høringen.

Ungdommer som får ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging har ofte et liv som er preget av brutte og vanskelige relasjoner. Gode relasjoner kan legge bedre grunnlag for ungdommenes liv etter straffegjennomføringen, og de er viktige å etablere eller videreutvikle. Departementet mener derfor det bør lovfestes at konfliktrådet også skal jobbe med gjenopprettende prosesser ut over det eventuelle møtet mellom ungdommen og fornærmede, se forslaget til nytt andre punktum i konfliktrådsloven § 22.

Mye av det som foregår under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, med den rollen profesjonelle har og med den oppmerksomheten ungdommen får, vil kunne defineres som rehabilitering av ungdommen, fremfor reparasjon overfor fornærmede og nærmiljø. En del av det som skjer under straffegjennomføringen, vil imidlertid kunne skape møteplasser mellom mennesker som er berørt og gi et utgangspunkt for dialog og endring. Slike møteplasser kan forekomme på de fleste områder under straffegjennomføringen. I en særstilling står imidlertid de tiltakene som inntas utelukkende for å gjenopprette eller bygge relasjoner, for eksempel fast trening eller sosial aktivitet med en eller flere familiemedlemmer eller andre ressurspersoner. Som påpekt i høringsnotatet 1. september 2020 ønsker departementet at det jobbes aktivt med å etablere denne typen tiltak rundt ungdommen.

Noe av bakgrunnen for forslaget i høringsnotatet var innspill fra Sekretariatet for konfliktrådene som problematiserte om slike tiltak burde inntas i ungdomsplanen, med den følge at brudd i ytterste konsekvens kunne medføre at straffegjennomføringen skal avsluttes. Videre ble det stilt spørsmål om hvorvidt det alltid er hensiktsmessig at en trener eller et familiemedlem deltar i oppfølgingsteamet, med alt det innebærer av sensitiv informasjon om ungdommen. Ifølge Sekretariatet for konfliktrådene kan det erfaringsvis være vanskelig å få ungdommen med på å ha familiemedlemmer (ut over foreldre) eller andre fra sosialt nettverk i oppfølgingsteamet, for eksempel fordi det kan oppleves som skamfullt, og av frykt for at det sosiale nettverket trekker seg bort.

Departementet foreslår, på samme måte som i høringen, at tiltak som inntas utelukkende for å gjenopprette eller bygge relasjoner, som for eksempel gjenopprettende møter eller deltakelse i sosiale familieaktiviteter, ikke inkluderes i ungdomsplanen slik at det får konsekvens for bruddvurderingen og aktørenes deltakelse i oppfølgingsteamet. Departementet understreker imidlertid at familiemedlemmer eller andre kan delta i oppfølgingsteamet som støttepersoner, dersom ungdommen ønsker dette. Under enhver omstendighet bør gjenopprettende prosess og relasjonsbygging også inngå som tema i møtene i oppfølgingsteamet, slik at eventuelle avtaler følges opp og ungdommens mestring fremheves. I lys av innspillet fra Sekretariatet for konfliktrådene i høringen, understreker departementet at det må være opp til konfliktrådet å vurdere hvordan slike tiltak på best mulig egnet måte adresseres overfor ungdommen. Videre bemerker departementet at hvis et tiltak, som for eksempel å møte til samtale eller gjennomføre en fritidsaktivitet, også har andre funksjoner, eksempelvis som ledd i et behandlingsregime eller for i større grad å aktivisere ungdommen, bør tiltaket inntas i ungdomsplanen på samme måte som øvrige tiltak etter konfliktrådsloven § 25.

Det foreslås å lovfeste at konfliktrådet, straks etter at saken er overført fra domstolen eller fra påtalemyndigheten, skal starte forberedelsene med å legge til rette for gjennomføring av et gjenopprettende møte med fornærmede og annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging, se forslaget til ny § 24 a første ledd i konfliktrådsloven.

17.4 Ungdomsplanmøte

17.4.1 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 at ungdomsplanmøtet reguleres i en egen bestemmelse i konfliktrådsloven ny § 24 b, se også punkt 17.2.1. Etter forslaget var hovedformålet med «ungdomsplanmøtet» å utforme en ungdomsplan.

Departementet påpekte at det i «ungdomsplanmøtet» vil være naturlig at de som skal bidra inn i oppfølgingsteamet, se konfliktrådsloven § 26, deltar. Dette kan blant annet være representanter fra kriminalomsorgen, skole, barnevernstjenesten, helse- og omsorgstjenesten eller andre som vil ha oppgaver ved gjennomføringen av ungdomsplanen. I tillegg kan andre med tilknytning til ungdommen delta.

Departementet foreslo ikke at fornærmede skal delta i «ungdomsplanmøtet», men påpekte at det kan tenkes et snevert unntak for det tilfelle at fornærmede også får en rolle i oppfølgingsteamet.

Videre foreslo departementet å opprettholde dagens ordning med at representanter fra kriminalomsorgen og politiet skal være obligatoriske deltakere i «ungdomsplanmøtet» ved ungdomsstraff. Det ble vist til at disse fortsatt skulle beholde øvrige roller etter dagens ordning. Ved ungdomsoppfølging foreslo departementet at en representant fra politiet skal delta dersom konfliktrådet finner det hensiktsmessig.

Endelig foreslo departementet at det skulle settes en frist på én måned for å avholde første «ungdomsplanmøte». Forslaget ble begrunnet med at ungdomskoordinatoren etter de øvrige forslagene, fikk en mer sentral rolle før reaksjonsfastsettelsen.

17.4.2 Høringsinstansenes syn

Både Barneombudet og Sekretariatet for konfliktrådene uttaler at de støtter forslaget om å regulere ungdomsplanmøtet i en egen bestemmelse.

Videre støtter Sekretariatet for konfliktrådene at kriminalomsorgen og politiet skal være obligatoriske deltakere i oppfølgingsteam og i ungdomsplanmøte i saker om ungdomsstraff, samt forslaget om at politiet ellers skal delta i ungdomsplanmøtet dersom ungdomskoordinatoren finner det hensiktsmessig. Også Barneombudet synes å støtte departementets forslag til deltakelse.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund uttaler ikke direkte hvorvidt dette forslaget støttes, men påpeker:

«Kriminalomsorgens rolle i oppfølgingsteam oppleves forskjellig av kriminalomsorgens representanter/saksbehandlere fra sak til sak, men mest meningsfullt er det å delta i oppfølgingsteam i saker hvor man har skrevet PUM og vært med i prosessen fra starten av. Det danner grunnlag for relasjon med ungdommen, samarbeid med de andre (som man har fått i utarbeidelsen av PUM) som igjen skaper engasjement og innflytelse i oppfølgingen.»

Rogaland friomsorgskontor mener på sin side at kriminalomsorgen ikke bør være obligatorisk deltaker under ungdomsplanmøtet. Forandringsfabrikken påpeker at det kan oppleves utrygt at politiet deltar.

Når det gjelder forslaget om én måneds frist for avholdelse av første «ungdomsplanmøte» støtter Barneombudet og Innlandet politidistrikt dette. Barneombudet påpeker at forslaget er viktig, samtidig som det er viktig at ungdomsplanen får et godt innhold.

Sekretariatet for konfliktrådene støtter ikke forslaget. Sekretariatet for konfliktrådene viser blant annet til at konfliktrådet i dag har en norm på 55 dager fastsatt i tildelingsbrev, at det de siste årene vært stort fokus i organisasjonen på å redusere tidsbruken og at tiden også har gått jevnt ned. Videre vises det blant annet til:

«Konfliktrådene er tydelige på at det ikke er realistisk med frist på en måned. Det vises særlig til at konfliktrådet er avhengig av andre etater for å få laget en ungdomsplan og etablert et oppfølgingsteam. Det blir også uttrykt bekymring for at en så kort frist vil medføre mer standardiserte ungdomsplaner.»

17.4.3 Departementets vurdering

Departementet fastholder forslaget i høringen om at «ungdomsplanmøtet» reguleres i en egen bestemmelse i konfliktrådsloven § 24. Hovedformålet med «ungdomsplanmøtet» er å ferdigstille en ungdomsplan, jf. § 24 nytt første ledd. Se også punkt 17.2.3. Forslaget er støttet av de høringsinstansene som har uttalt seg om dette.

I «ungdomsplanmøtet» vil det være naturlig at de som skal bidra inn i oppfølgingsteamet, se konfliktrådsloven § 26, deltar, se forslaget til § 24 nytt andre ledd. Dette kan blant annet være representanter fra politiet, kriminalomsorgen, skole, barnevernstjenesten, helse- og omsorgstjenesten eller andre som vil ha oppgaver ved gjennomføringen av ungdomsplanen. I tillegg kan andre med tilknytning til ungdommen delta.

Som nevnt i Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.10.3 side 127, vil blant annet ungdommens bakgrunn, forutsetninger og behov stå sentralt ved fastlegging av ungdomsplanen. Departementet presiserer at fornærmede derfor ikke skal delta i «ungdomsplanmøtet».

Departementet fastholder også forslaget om å opprettholde dagens ordning med at representanter fra kriminalomsorgen og politiet skal være obligatoriske deltakere i «ungdomsplanmøtet» ved ungdomsstraff, se forslaget til § 24 nytt tredje ledd. Det vises til at disse fortsatt skal beholde viktige roller etter dagens ordning, i tillegg til nye oppgaver som beskrevet i punkt 13.2 og punkt 21.2. Departementet ønsker ikke å legge noen nærmere føringer for hvem som skal representere kriminalomsorgen, men viser til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbunds uttalelse om at det oppleves mest meningsfullt å delta i oppfølgingsteam «i saker hvor man har skrevet PUM og vært med i prosessen fra starten av».

Ved ungdomsoppfølging skal en representant fra politiet delta dersom konfliktrådet finner det hensiktsmessig, se forslaget til § 24 nytt fjerde ledd. Dette er i tråd med gjeldende rett. Også i disse sakene kan det imidlertid være aktuelt at kriminalomsorgen deltar med en rolle i oppfølgingsteamet.

Departementet mener det er viktig at «ungdomsplanmøtet» avholdes uten ugrunnet opphold etter at saken er mottatt hos konfliktrådet. Sekretariatet for konfliktrådene anfører i høringen at det kan være vanskelig å overholde forslaget i høringen på én måned. Departementet ser at det tidvis er utfordrende både å komme i posisjon overfor ungdommen og å få på plass gode tiltak, se også punkt 3.3 og kapittel 16. Forberedelsesarbeidet kan ta tid og tidsbruken er til dels utenfor konfliktrådets kontroll. Etter en ny vurdering foreslår departementet derfor likevel ikke å lovfeste en konkret frist for avholdelse av ungdomsplanmøtet. I stedet foreslås det å lovfeste i konfliktrådsloven § 24 at ungdomsplanmøtet skal avholdes «uten ugrunnet opphold» etter at saken er overført fra domstolen eller fra påtalemyndigheten, se forslaget til nytt første ledd andre punktum. Konfliktrådet må legge til rette for en effektiv saksbehandling og unngå helt at saker blir liggende. Departementet har særlig lagt vekt på risikoen ved at for strenge krav til rask oppstart vil kunne gi en straffegjennomføring uten innhold. Departementet legger imidlertid til grunn at lovendringene som her foreslås, samt det parallelle arbeidet som er iverksatt for bedre tverrsektoriell samhandling, vil gi gevinster i form av raskere iverksettelse. Dette vil igjen kunne legge et grunnlag for at departementets fastsatte resultatkrav, som i tildelingsbrevet for 2023 er på 55 dager (median), vil kunne reduseres ytterligere. Målet på sikt må være et resultatkrav på én måned eller lavere. Videre understreker departementet at kravet forutsetter at forberedelse til ungdomsplanmøtet starter straks. Det vises i denne sammenhengen også til forslagene som innebærer at ungdomskoordinatoren får en mer sentral rolle før reaksjonsfastsettelsen, i tillegg til at departementet i punkt 18.4 åpner opp for noe større fleksibilitet til etterfølgende endring av ungdomsplanen.

17.5 Oppstart av straffegjennomføringen

Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 å innta i konfliktrådsloven § 23 fjerde ledd at gjennomføringstiden løper fra ungdomsplanmøtet. Som bakgrunn for forslaget ble det vist til at både Nordlandsforsknings rapport (2019) og flere av aktørene i straffesakskjeden ba om en presisering av forarbeidenes uttalelse, som legger oppstarttidspunktet til «stormøtet». Videre ble det vist til at konfliktrådet i praksis har lagt til grunn at gjennomføringstiden løper fra tidspunktet ungdomsplanen fastsettes.

Departementet påpekte at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er reaksjoner som etter sin art vil kreve noe dialog og involvering av ungdommen før iverksettelse, men foreslo ikke at dette bør ha innvirkning på verken oppstartstidspunkt eller fastsettelsen av straffens lengde.

De høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, støtter at det lovfestes at gjennomføringstiden løper fra ungdomsplanmøtet. Dette gjelder Rogaland friomsorgskontor og Sekretariatet for konfliktrådene.

Sekretariatet for konfliktrådene påpeker at en slik regel er i tråd med dagens praksis.

Departementet fastholder forslaget om å innta i konfliktrådsloven § 23 at gjennomføringstiden løper fra ungdomsplanmøtet, se nytt tredje ledd. Det vises til at dette er i tråd med konfliktrådets praksis og at ungdomsplanen danner rammen for reaksjonen. Det er en forutsetning at ungdomsplanen vedtas i dette møtet. Forslaget er støttet av de høringsinstansene som har uttalt seg om dette.

Det fastsettes også et krav om at ungdomsplanmøtet skal avholdes «uten ugrunnet opphold», se punkt 17.4.3 ovenfor.

17.6 Beskrivelse av reaksjonenes innhold

I høringsnotatet 1. september 2020 foreslo departementet at konfliktrådsloven § 22 om reaksjonenes innhold endres for å gjenspeile forslagene beskrevet i punktene 17.2 til 17.5. Det ble foreslått at den endrede bestemmelsen presiserer at reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging inneholder gjenopprettende prosess og annen relasjonsbygging, at reaksjonene skal bestå av gjennomføring av et ungdomsplanmøte for utarbeidelse av en individuelt tilpasset ungdomsplan og oppfølging av denne planen, samt at konfliktrådet skal legge til rette for gjennomføring av et ungdomsstormøte som del av reaksjonene.

Av høringsinstansene er det kun Sekretariatet for konfliktrådene som har uttalt seg særskilt om dette forslaget, og støtter dette. Ifølge Sekretariatet for konfliktrådene er det svært positivt at bestemmelsen tydeliggjør at straffereaksjonene inkluderer både gjenopprettende prosess og annen relasjonsbygging. Sekretariatet for konfliktrådene foreslår at konfliktrådsloven § 22 også synliggjør at et viktig element i straffereaksjonen er møtene i ungdommens oppfølgingsteam.

Departementet fastholder forslaget om at konfliktrådsloven § 22 endres for å gjenspeile forslagene i punktene 17.2 til 17.5, men med en noe justert ordlyd. Forslaget er støttet av den høringsinstansen som har uttalt seg om dette. På bakgrunn av innspill fra Sekretariatet for konfliktrådene i høringen, foreslås det også å fremheve at møtene i ungdommens oppfølgingsteam er et viktig element i straffereaksjonene.