6 Systematikk og lovspråk i konfliktrådsloven
6.1 Gjeldende rett
Konfliktrådsloven er systematisert slik at kapittel I gjelder konfliktrådets virksomhet, kapittel II gjelder saksbehandlingen i konfliktrådet, kapittel III gjelder kun straffesaker, kapittel IV gjelder kun ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og kapittel V gjelder oppfølging i konfliktråd.
I lovteksten brukes både begrepet «straffesaker» og «saker overført fra påtalemyndigheten» for å beskrive mekling i konfliktråd. Om «sivile saker» benyttes både begrepene «saker som bringes inn av partene eller andre offentlige etater enn påtalemyndigheten» og «sivile saker».
I kapittel IV er de ulike hjemlene for overføring til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging inntatt i lovteksten flere steder.
Videre benyttes begrepene «domfelte» eller «domfelte eller siktede» som betegnelse på ungdom under straffegjennomføring.
6.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020
Blant annet basert på innspill fra Sekretariatet for konfliktrådene, foreslo departementet i høringsnotatet 1. september 2020 å innta en ny definisjonsbestemmelse innledningsvis i konfliktrådsloven § 2 a, som definerer hva som i loven menes med «straffesak», «sivil sak», «ungdomsstraff», «ungdomsoppfølging» og «oppfølging i konfliktråd». Det ble foreslått at bestemmelsen lister opp de ulike overføringsgrunnlagene, slik at det ikke er behov for å gjenta hjemlene videre i lovteksten. Formålet med forslagene var å sikre et klarere lovspråk tilpasset brukerne.
Videre ble det foreslått å erstatte formuleringen «saker som bringes inn av partene eller andre offentlige etater enn påtalemyndigheten» med «sivile saker» i konfliktrådsloven § 10 første ledd. Tilsvarende ble det foreslått å erstatte formuleringen «saker som overføres fra påtalemyndigheten» i konfliktrådsloven § 13 tredje ledd og «saker oversendt fra påtalemyndigheten» i konfliktrådsloven § 17 første ledd og § 18 første ledd, med «straffesaker». Det ble også foreslått å fjerne henvisningene til de ulike overføringsgrunnlagene i konfliktrådsloven § 23 første og andre ledd.
Videre ble det foreslått å tydeliggjøre at konfliktrådsloven kapittel III kun gjelder straffesakene mekling i konfliktråd, og ikke oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Det ble foreslått å endre formuleringen fra «saker» til «straffesaker», og å fjerne henvisningen til «gjennomføring av oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff» i konfliktrådsloven § 20 første ledd første punktum. Det ble vist til at konfliktrådets plikt til å behandle saker om ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd følger forutsetningsvis av konfliktrådsloven kapittel IV og V. Videre ble det foreslått å fjerne henvisningen til at «[b]rudd ved gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er regulert i kapittel IV» i konfliktrådsloven § 21 tredje ledd.
Endelig foreslo departementet å benytte begrepet «ungdommen» som en felles betegnelse for de som gjennomfører ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, uavhengig av om vedkommende er domfelt eller siktet. Også dette begrepet ble foreslått definert innledningsvis i ny § 2 a. Som følge av forslaget ble det også foreslått endringer i konfliktrådsloven § 26 første ledd, ved at «domfelte eller siktede og domfelte eller siktedes verger» endres til «ungdommen og dennes verger». Den nye begrepsbruken ble også foreslått innarbeidet i konfliktrådsloven § 11 fjerde ledd, § 25 første ledd og § 33 andre ledd, slik disse bestemmelsene lød etter forslag til lovendring. Videre medførte forslaget endret begrepsbruk fra «domfelte» til «ungdommen» i konfliktrådsloven § 25 nytt andre ledd og §§ 31 og 32. Forslaget medførte også endret begrepsbruk fra «domfelte eller siktede» til «ungdommen» i konfliktrådsloven § 13 nytt fjerde ledd, § 25, § 26 første ledd, § 27, § 28 første ledd, § 29 første og andre ledd, og § 30, slik denne lød etter forslag til lovendring og §§ 33 og 34. De foreslåtte endringene ble også hensyntatt i forslag til nye bestemmelser i konfliktrådsloven.
6.3 Høringsinstansenes syn
De høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, støtter i hovedsak dette. Dette gjelder Barneombudet, Forandringsfabrikken, Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembete, Kriminalomsorgen region nord, Kriminalomsorgen region sørvest, Oslo politidistrikt, Politihøgskolen, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene.
Av disse høringsinstansene er imidlertid både Politihøgskolen og Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembete, med noenlunde likelydende begrunnelse, kritiske til forslaget som går på å benytte begrepet «ungdommen» som en felles betegnelse for de som gjennomfører ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Fra Politihøgskolens høringssvar hitsettes:
«Departementet foreslår å bytte ut uttrykket ‘siktede/domfelte’ i konfliktrådsloven med ‘ungdommen’. Etter vårt syn er dette uheldig av to grunner: For det første vil det i mange saker være to ungdommer, der også fornærmede er under 18 år. Det virker da pussig at man fraviker den strafferettslige terminologien for gjerningspersonen, men ikke for fornærmede.
For det andre er det etter vårt syn ikke til fordel for gjerningspersonen at man skjønnmaler situasjonen ved å kalle ham eller henne for ‘ungdommen’ i stedet for den siktede/domfelte, som er realiteten. Hensynet til rettssikkerheten blir etter vårt syn best ivaretatt ved at man beholder uttrykket ‘siktede’, noe som markerer alvoret ved at aktørene behandler en straffesak. Man kommer ikke bort fra at også behandlingen i konfliktrådet etter at en person er funnet skyldig i – for ungdomsstraff alvorlige – straffbare handlinger, handler om straffegjennomføring, og i en del tilfeller kan ende med fullbyrding av subsidiær fengselsstraff.
Å kalle den som er funnet skyldig i en straffbar handling for ‘ungdommen’, kan virke mildt, men vil heller virke tilslørende. Vi fraråder derfor denne endringen.
I dagens konfliktrådslov brukes uttrykket ‘siktede eller domfelte’ i kapittel IV om ungdomsreaksjonene. Det er unødig tungvint; som ellers i straffeprosessen vil ‘siktede’ dekke også den som er domfelt.»
Oslo politidistrikt påpeker at koordineringsgruppen kan behandle saker på et stadium der ungdommen kun har status som «mistenkt».
Forandringsfabrikken mener begrepet «barn» bør benyttes i stedet for ungdom, der det er snakk om barn under 18 år.
6.4 Departementets vurdering
Departementet går inn for å endre konfliktrådsloven i tråd med hovedtrekkene foreslått i høringen.
Departementet foreslår imidlertid at begrepet «straffesaker» erstattes med «mekling i konfliktråd» – for å tydeliggjøre at det er denne reaksjonen bestemmelsene som er omtalt som «straffesaker» omfatter. Selv om det er innarbeidet i konfliktrådet at begrepet «straffesaker» i hovedsak omfatter saker som gjelder «mekling i konfliktråd», er også ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd etter annen lovgivning regnet som straffesaker. Det er derfor ønskelig å gjøre konfliktrådsloven mer brukervennlig og i overenstemmelse med annen lovgivning. Som følge av forslaget, foreslås det også endringer i overskriften i konfliktrådsloven kapittel III.
Departementet foreslår også å benytte begrepet «ungdommen» som en felles betegnelse for de som gjennomfører ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, uavhengig av om vedkommende er domfelt eller siktet. Dette til tross for at forslaget har møtt noe motstand under høringen. Departementet er enig med disse høringsinstansene i at fornærmede også kan være «ungdom». På den andre siden gir konfliktrådsloven i hovedsak regler for lovbryterens straffegjennomføring, og det fremgår klart av sammenhengen hvem det er snakk om. Departementet har videre lagt vekt på at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er egne reaksjoner for lovbrytere mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, og at uttrykket «ungdom» gjenspeiler reaksjonenes egenart. At «ungdommen» er domfelt eller siktet, fremgår av definisjonsbestemmelsen i § 2 a. I lys av innspillet fra Forandringsfabrikken, bemerker departementet at ungdommene også kan være over 18 år ved gjennomføringen. Begrepet «ungdom» anses derfor bedre egnet enn begrepet «barn». Det foreslås å presisere at konfliktrådsloven §§ 22 b og 22 c også regulerer situasjonen der ungdommen kan ha status som «mistenkt» for en straffbar handling som kan føre til ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging.
Når det gjelder øvrige endringer omtalt i punkt 6.2, synes samtlige høringsinstanser å støtte dette, og det foreslås derfor å gå videre med disse.