25 Foreldelse av idømt ungdomsstraff
25.1 Gjeldende rett
Straffeloven inneholder ikke noen bestemmelse om foreldelse av idømt ungdomsstraff. Spørsmålet om bortfall av idømt ungdomsstraff som følge av foreldelse er heller ikke drøftet i lovens forarbeider.
Til sammenligning hjemler straffeloven § 93 foreldelse av idømt fengselsstraff, idømt forvaring og idømt samfunnsstraff. Lengden på foreldelsesfristen beregnes ut fra lengden på den idømte – eventuelt subsidiære – fengselsstraffen, jf. straffeloven § 93 første til fjerde ledd.
Der det er idømt samfunnsstraff, beregnes foreldelsesfristen på grunnlag av lengden på den subsidiære fengselsstraffen, jf. straffeloven § 93 fjerde ledd. Ved samfunnsstraff vil den subsidiære fengselsstraffen sjelden overstige ett år, se straffeloven § 48 første ledd bokstav a. I praksis vil derfor foreldelsesfristen for idømt samfunnsstraff vanligvis være fem år, jf. også Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 30.1 side 479.
I tilfeller der fullbyrdingen av straffen er igangsatt, men avbrytes, beregnes foreldelsesfristen for reststraffen på grunnlag av den gjenstående straffetiden, jf. straffeloven § 93 femte ledd. Ved avbrytelse av samfunnsstraff vil det avgjørende da være hvor stor del av det idømte antallet timer som gjenstår på tidspunktet for avbruddet. Dette antallet må regnes om for å finne ut hvor stor del av den subsidiære fengselsstraffen som gjenstår og hvilken foreldelsesfrist som derfor skal gjelde, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 30.1 side 479.
25.2 Forslaget i høringsnotatet 1. september 2020
Departementet foreslo i høringsnotatet 1. september 2020 å innta en hjemmel for foreldelse av idømt ungdomsstraff. Slike hjemler finnes for øvrige straffarter, og departementet kunne ikke se noen grunn til at ungdomsstraff bør unntas fra dette.
Departementet vurderte om foreldelsesfristen for ungdomsstraff bør være kortere enn foreldelsesfristene for de øvrige straffartene. Departementet fant det likevel mest hensiktsmessig at foreldelsesfristen for ungdomsstraff følger de alminnelige foreldelsesreglene i straffeloven § 93 første ledd.
Det ble foreslått at det i straffeloven § 93 inntas et nytt sjette ledd, som fastsetter at idømt ungdomsstraff foreldes etter reglene i første ledd. Beregningen av foreldelsesfristen gjøres på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen, som vil være fastsatt etter straffeloven § 52 b første ledd bokstav b.
25.3 Høringsinstansenes syn
Samtlige høringsinstanser som uttaler seg om forslaget, støtter at det innføres en foreldelsesfrist for fullbyrding av idømt ungdomsstraff. Dette gjelder Nordland politidistrikt, Politihøgskolen, Riksadvokaten, Sekretariatet for konfliktrådene og Trøndelag statsadvokatembete.
To av disse instansene har kommentarer til den foreslåtte foreldelsesfristen.
Riksadvokaten heller mot at det er ryddig å la den subsidiære fengselsstraffen være avgjørende, slik som foreslått av departementet.
Politihøgskolen tar til orde for at det bør settes en felles foreldelsesfrist på fem år for ungdomsstraff og samfunnsstraff, uavhengig av den subsidiære fengselsstraffen. Det påpekes blant annet at det anses lite hensiktsmessig å fullbyrde en dom på ungdomsstraff nærmere ti år etter dommen, hvilket kan være tilfelle ved en subsidiær fengselsstraff på mer enn ett år, jf. straffeloven § 93 første ledd bokstav b. Videre vises det til at unge lovbrytere som idømmes ubetinget fengselsstraff, ofte får en deldom, og at den som får ubetinget fengselsstraff, ofte vil få en straff som i så fall foreldes tidligere enn den som får ungdomsstraff eller samfunnsstraff for det samme forholdet. Politihøgskolen bemerker for øvrig at det ikke er foreslått noen regel for hva som skjer med foreldelsesfristen i tilfeller av avbrutt ungdomsstraff, slik det finnes for samfunnsstraff.
25.4 Departementets vurdering
Departementet foreslår at det innføres en foreldelsesfrist for idømt ungdomsstraff i straffeloven § 93 nytt sjette ledd. Departementet kan ikke se noen grunn til at ungdomsstraff ikke skal kunne foreldes, slik øvrige straffarter kan. Hensynene som taler for at idømt fengselsstraff eller samfunnsstraff bør falle bort etter et visst antall år, gjør seg minst like gjeldende for ungdomsstraff. Innføringen av en slik foreldelsesfrist vil også gi bedre samsvar mellom bestemmelsene om ungdomsstraff, samfunnsstraff og frihetsstraff på dette området.
Spørsmålet er hvor lang tid det bør gå før en idømt ungdomsstraff foreldes.
Departementet har etter en samlet vurdering falt ned på at det ikke foreslås særskilte foreldelsesregler for ungdomsstraff, men at det i straffeloven § 93 nytt sjette ledd fastsettes at idømt ungdomsstraff foreldes etter reglene i § 93 første ledd, slik som foreslått i høringsnotatet. Beregningen av foreldelsesfristen gjøres på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen, som vil være fastsatt etter straffeloven § 52 b første ledd bokstav b. Departementet viser til at de øvrige straffartene ikke har egne foreldelsesregler for tilfeller der lovbryteren var under 18 år på gjerningstidspunktet. Likhetshensyn kan derfor tale at man ikke bør særbehandle ungdomsstraffen. Videre er det viktig med klare og praktikable foreldelsesregler, noe som taler mot en særregulering. Departementet påpeker også at ungdomsstraff etter forslaget i punkt 7.1.4 vil få et bredere anvendelsesområde, men slik at den øvre grensen ligger fast.
Situasjonen knyttet til straffavbrudd var ikke uttrykkelig nevnt i høringsnotatet, men forslaget her følger systemet som ellers gjelder for foreldelse av avbrutte straffereaksjoner. Avbrytes fullbyrdingen av ungdomsstraffen, foreslår departementet at fristen reguleres etter straffeloven § 93 femte ledd så langt bestemmelsen passer. Tilsvarende vurdering gjøres i dag ved omgjøring ved brudd på vilkår for ungdomsstraff etter straffeloven § 52 c.