14 Krav til søkere ved internasjonal adopsjon av barn med behov for spesiell støtte

14.1 Oppsummering og terminologi

Dette kapittelet behandler spørsmålet om det skal gis forhåndsgodkjenning til internasjonal adopsjon av barn med behov for spesiell støtte.

Departementet foreslår, på lik linje med adopsjonslovutvalget, verken å lovfeste bestemte krav til søkere som ønsker å adoptere et barn med behov for spesiell støtte, eller at søkere kan forhåndsgodkjennes til å adoptere barn med behov for spesiell støtte. For å adoptere barn med behov for spesiell støtte, kreves det i dag, i tillegg til forhåndsgodkjenning, en ytterligere vurdering av faglig utvalg. Hver tildeling må således i disse tilfellene vurderes konkret av adopsjonsmyndighetene. Det ønskes i hovedsak at dagens regler blir videreført.

Adopsjonslovutvalget mener det bør utarbeides retningslinjer for hvilke momenter som normalt bør bli vurdert av norske myndigheter når tildelingen gjelder et barn med behov for spesiell støtte. Departementet vil ikke utarbeide slike retningslinjer nå, men heller følge utviklingen på dette feltet og vurdere dette nærmere.

«Barn med behov for spesiell støtte» omtales gjerne som «barn med spesielle omsorgsbehov».1 «Barn med spesielle behov» samsvarer bedre med det internasjonale begrepet («children with special needs»). Men adopsjonslovutvalget mener at det er viktig å framheve at det er barnets behov for støtte som er sentralt i adopsjonssammenheng, og har derfor valgt å bruke betegnelsen «barn med behov for spesiell støtte». Departementet velger også å bruke betegnelsen «barn med behov for spesiell støtte». Dersom forskriften eller rundskrivet omtales, vil benevnelsen «barn med spesielle omsorgsbehov» benyttes. Departementet legger til grunn at det ikke skal være noen forskjell mellom «barn med behov for spesiell støtte» og «barn med spesielle omsorgsbehov». Barn med spesielle omsorgsbehov omtales i ovennevnte rundskriv som barn som trenger oppfølging ut over det man må regne med ved adopsjon av barn fra utlandet.

Alle barn som adopteres internasjonalt kan ha behov for spesiell støtte. De har opplevd brudd med sine omsorgspersoner, er blitt flyttet til nye omgivelser, med en annen kultur og et annet språk, og har fått nye omsorgspersoner. Det er likevel bare noen adoptivbarn som blir betegnet som «barn med behov for spesiell støtte». Dette er barn som har flere utfordringer enn andre adoptivbarn. Haagkonvensjonen 1993 pålegger sentralmyndigheten i opprinnelseslandet å inkludere eventuelle spesielle behov barnet kan ha i sin rapport om barnet.

I følge Guide to Good Practice 2008 (avsnitt 386) kan barn som:

• er fysisk eller psykisk syke

• har atferdsvansker eller har opplevd traume

• er eldre (vanligvis over 7 år) eller barn i en søskenflokk

ha behov for spesiell støtte.

Ut over dette finnes ingen internasjonal standard for hvilke adoptivbarn som er barn med behov for spesiell støtte.

Andelen adoptivbarn med behov for spesiell støtte er økende. I 2013 ble 40 % av de internasjonalt adopterte barna ansett som å være «barn med behov for spesiell støtte». Disse barna trenger adoptivforeldre som kan gi dem særlig gode omsorgs- og oppvekstforhold.

14.2 Gjeldende rett

14.2.1 Adopsjonsloven mv.

I dag får ikke søkere forhåndsgodkjenning til å adoptere barn med behov for spesiell støtte.

Adopsjonsloven bruker heller ikke betegnelsen «barn med behov for spesiell støtte».

Forskrift om adopsjon av barn fra utlandet av 30. januar 2015 nr. 72 § 4 andre ledd omtaler «barn med spesielle omsorgsbehov». Forskriften § 4 andre ledd sier at for adopsjon av et barn som har fylt 5 år, søskengrupper med flere enn to barn og barn med spesielle omsorgsbehov, kreves det godkjenning fra faglig utvalg for adopsjonssaker i tillegg til forhåndssamtykke. Det sies ikke noe om hvilke krav som skal stilles til søkere ved adopsjon av barn med spesielle omsorgsbehov. Forskriften § 4 kommenteres i rundskriv Q-28/2015 med kommentarer til forskrift om adopsjon av barn fra utlandet. I kommentarene til § 4 sies det at i tillegg til forhåndssamtykke, skal adopsjon av barn over 5 år vurderes av faglig utvalg. Faglig utvalg skal vurdere både tildelinger foretatt i barnets opprinnelsesland og adopsjoner der det søkes om å adoptere et konkret barn eller en konkret søskengruppe.

I følge § 7 i forskriften om adopsjon av barn fra utlandet, gjelder det særlige krav til søkernes egnethet for å adoptere barn i alderen fra 3 til fylte 5 år eller søskenpar hvor begge er yngre enn 5 år.

Ingen av merknadene i Q-28/2015 til forskriften § 4 eller § 7 utdyper kravene til søkere ved adopsjon av barn med spesielle omsorgsbehov direkte.

I forskriften § 7, som gjelder ved adopsjon av barn i alderen fra 3 til fylte 5 år eller søskenpar hvor begge er yngre enn 5 år, sies det imidlertid at søkerne må være egnet for et slikt omsorgsansvar. I vurderingen skal det særlig legges vekt på søkernes innsikt i eldre adoptivbarns behov, og søkernes erfaring med og kunnskap om barn. I merknadene til § 7 sies det at det generelt vil innebære en mer krevende omsorgsoppgave å adoptere et eldre barn og/eller søsken, enn ett mindre barn. For å få forhåndssamtykke til adopsjon av et eldre barn eller søsken kreves det derfor at adoptivsøkerne vurderes som særlig egnet og motiverte til å ta på seg en slik omsorgsoppgave, og at de har innsikt i og forståelse for omsorgsoppgavens omfang. Adoptivsøkernes kunnskaper om og erfaringer med barn, som de har tilegnet seg gjennom utdannelse, arbeidserfaring eller erfaring med egne barn, skal tillegges særlig vekt i vurderingen. Søkernes kunnskaper om og erfaringer med andre kulturer og språkkunnskaper, kan også vektlegges. Selv om kravet i § 7 ikke omfatter barn med spesielle omsorgsbehov direkte, gir merknadene til forskriften § 7, etter departementets mening, en forståelse av at det i alle fall må stilles særlige krav til søkernes egnethet dersom de ønsker å adoptere barn med behov for spesiell støtte. Men i disse tilfellene, hvor det er snakk om barn med behov for spesiell støtte, er det faglig utvalg som foretar en konkret vurdering av om søkerne er egnet til å adoptere akkurat dette barnet.

I rundskrivet Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon,(Q-1045)2, sies det at det kan være vanskelig å forutsi hvilke barn som har spesielle omsorgsbehov. I rundskrivet sies det at slike adopsjoner generelt antas å kunne stille særlige krav til omsorgspersonene. På grunn av dette skal saken behandles av faglig utvalg3 der det foreligger opplysninger om at barnets fysiske eller psykiske helse er av en slik karakter at man med stor grad av sikkerhet kan forvente at barnet vil kreve ekstra ressurser av sine framtidige foreldre. Rundskrivet sier at det for eksempel kan dreie seg om barn som er svært omsorgstrengende eller behandlingstrengende som følge av at de har vært utsatt for grov mishandling eller omsorgssvikt. Det kan videre gjelde barn med mer alvorlige fysiske skader, som vil kreve spesialisert behandling over tid fra hjelpeapparatet. Formålet med behandlingen i faglig utvalg er å finne godt egnede foreldre til det enkelte barn. Rundskrivet utdyper ikke nærmere hvilke krav som kan stilles til søkerne i disse tilfellene.

14.2.2 Forvaltningspraksis fra faglig utvalg for adopsjonssaker

Dersom et opprinnelsesland tildeler norske søkere et barn med behov for spesiell støtte, vurderer faglig utvalg om den konkrete tildelingen som er gjort av opprinnelsesstaten vil være til det konkret barnets beste. Faglig utvalg foretar en konkret vurdering av søker eller søkerpar opp mot hvert enkelt barn.

Selv om vurderingene er svært konkrete, synes noen momenter å være gjennomgående for om søkerne får godkjenning:

• at søkerne har et «stort og godt nettverk» av venner og familie

• at søkerne har kontakt med andre familier som har adopterte barn

• at de har evne til og erfaring med å søke hjelp

• at søkerne har arbeidserfaring og/eller realkompetanse med barn generelt og/eller barn med behov for spesiell støtte spesielt

• at søkerne har gjennomført adopsjonsforberedende kurs. Ved forskrift om adopsjon av barn fra utlandet, som trådte i kraft 1. februar 2015, ble det satt krav om at søkere skal ha deltatt på adopsjonsforberedende kurs

Blant de mest sentrale momentene er at søkerne har satt seg tilstrekkelig inn i hva det vil si å adoptere barnet med de bestemte utfordringer det har, og at de er forberedt på å takle de utfordringene de har i vente. Et annet avgjørende moment er at søkerne har reflektert over og tatt inn over seg mulige reaksjoner på adopsjonen, både hos dem selv og hos barnet. Det er ikke tilstrekkelig å utvise en positiv holdning og tro på at en er forberedt. Søkerne må også ta inn over seg at adopsjonen kommer til å bli svært krevende. Etter at faglig utvalg har godkjent søkerne, utsteder Bufetat region nytt forhåndssamtykke om det er nødvendig. Nytt forhåndssamtykke vil være nødvendig dersom tildelingen ikke omfattes av det forhåndssamtykke søkerne allerede har. I utredningen er det gitt en gjennomgang av saksbehandlingen i slike saker i kapittel 18.2.1.5.

14.3 Internasjonale forpliktelser

Guide to Good Practice 2008 (kapittel 7.3) kommenterer krav til søkerne slik:

«391. Children with special needs should have adoptive parents with different skills. Not all prospective adoptive parents have the necessary skills and temperament to care for such children. The full disclosure of the condition of the child is especially important when seeking a family for a child with special needs. More specialised, tailor-made services are needed, including methods to actively look for suitable adoptive parents. In the adoption process, there should be specific matching procedures. There should also be specific postadoption services, and opportunities for adoptive parents to obtain support.

392. There should also be extensive counselling for the prospective adoptive parents to ensure that they are fully aware of the problems that may arise and that they receive training and assistance to cope with those problems. At the same time, the prospective adoptive parents’ capacity to cope with problems can be assessed, as well as any special qualities or abilities they may have that will benefit the child.»

Guide 2008 tilsier at adopsjonsmyndighetene må foreta en særskilt vurdering av søkere som kan få tildelt barn med behov for spesiell støtte.

14.4 Adopsjonslovutvalgets forslag

14.4.1 Bakgrunn – Hove-utvalgets forslag

Mange av synspunktene Hove-utvalget la fram om å adoptere et barn med behov for spesiell støtte, er relevante for utvalgets forslag. Utvalget startet derfor med å vise til Hove-utvalgets forslag og høringsinstansenes syn på Hove-utvalgets forslag.

Hove-utvalget mente at både barneperspektivet og internasjonal rett tilsier at det må stilles tilleggskrav til søkerne ved adopsjon av barn med behov for spesiell støtte, jf. NOU 2009: 21 s. 101. Konkret foreslo Hove-utvalget å erstatte dagens noe vage krav ved adopsjon av barn med behov for spesiell støtte, med mer spesifikke krav knyttet til erfaringer med egne barn og/eller utdanning/arbeid rettet mot barn. Hove-utvalget foreslo at søkere kunne gis «utvidet godkjenning», altså at søkere kunne godkjennes på forhånd for adopsjon av barn med behov for spesiell støtte. Hove-utvalget foreslo også et skjerpet krav til enslige som vil adoptere barn med behov for spesiell støtte. Det ble foreslått at enslige måtte ha både erfaring med egne barn og utdanning/arbeid rettet mot barn, alternativt utdanning/arbeid rettet mot barn med behov for spesiell støtte. I tillegg måtte de ha et nettverk som både var utredet og hadde forpliktet seg til å stille opp for søker ved behov.

Kun et fåtall av høringsinstansene uttalte seg om Hove-utvalgets forslag til tilleggsvilkår for å få «utvidet godkjenning». Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) påpekte at det burde utarbeides retningslinjer som avklarte hva som lå i Hove-utvalgets forslag og utalte at selv om retningslinjene skulle gi utfyllende veiledning for hvordan kravene skulle forstås og praktiseres, vil det kreve betydelig kompetanse hos utreder å kunne ta stilling til om søker er særlig godt kvalifisert og egnet jf. høringsuttalelsen til Bufdir datert 25. mai 2010 s. 28. Bufetat region Midt-Norge, Bufetat region øst og Ønskebarn mente at kriteriene som adopsjonsmyndighetene skal vektlegge ved avgjørelse av om søkere kan adoptere barn med behov for spesiell støtte må tydeliggjøres. InorAdopt mente at utreder burde ha gode kunnskaper og at det var viktig at utreder «ikke kun fokuserer på søkernes eventuelle mangel på barnerelatert utdanning og tidligere erfaringer med barn, men også vektlegger søkernes evner for omsorg og empati, og er i stand til å kunne reflektere over hva et barn vil kunne ha behov for. Ønskebarn var enig i at det burde stilles ekstra krav til søkere ved adopsjon av barn med behov for spesiell støtte, men var kritisk til Hove-utvalgets forslag til konkrete vilkår.

Når det gjelder ensliges adgang til å adoptere barn med behov for spesiell støtte, var det særlig to høringsinstanser som uttalte seg om Hove-utvalgets forslag til skjerpede krav: Enestående Adoptanters Forening og Ønskebarn. Enestående Adoptanters Forening var skeptisk til forslaget og mente forslaget vil gi en innstramming av dagens praksis. Også foreningen Ønskebarn var kritisk, og da særlig til Hove-utvalgets forslag til krav om godt nettverk.

14.4.2 Adopsjonslovutvalgets forslag til behandlingsmåte for tildeling av barn med behov for spesiell støtte

Hove-utvalget foreslo å lovfeste tilleggsvilkår for å få «utvidet forhåndssamtykke» til å adoptere barn med behov for spesiell støtte. Adopsjonslovutvalget foreslår derimot å videreføre dagens ordning om at det ikke skal gis utvidet forhåndssamtykke/godkjenning til å adoptere barn med behov for spesiell støtte.

Utvalget mener den konkrete «matchingen» mellom søkerne og barnet, er, og bør være, en konkret vurdering. Etter utvalgets syn er det verken mulig eller hensiktsmessig å stille bestemte krav som må være oppfylt i alle saker hvor adopsjonssøkere kan tildeles et barn med behov for spesiell støtte. Utvalget foreslår derfor å videreføre at det ikke skal kunne gis utvidet forhåndssamtykke/godkjenning til å adoptere barn med behov for spesiell støtte.

Utvalget foreslår at alle tildelinger av barn fra utlandet skal vurderes av Bufdir. Dersom Bufdir vurderer at barnet har behov for spesiell støtte, foreslår utvalget at Bufdir innhenter en rådgivende uttalelse fra det rådgivende utvalg for adopsjonssaker. I disse tilfellene har søkerne allerede oppfylt de alminnelige vilkårene for forhåndssamtykke. Utvalget sier at det rådgivende utvalgets vurderingstema da vil være om adopsjonssøkerne og det tildelte barnet passer sammen. Vurderingen vil bero på helt konkrete forhold, både knyttet til barnet og til adopsjonssøkerne. Kvalitetssikringen av personer som er tildelt barn med behov for spesiell bør ligge i denne saksbehandlingen. På bakgrunn av det rådgivende utvalgets vurdering, vil Bufdir enten godkjenne eller ikke godkjenne tildelingen.

Utvalget mener videre at det bør utarbeides retningslinjer for hvilke momenter som normalt bør vurderes av norske myndigheter i disse sakene. For eksempel om søkerne har satt seg godt nok inn i det konkrete barnets situasjon og hva adopsjonen av det konkrete barnet vil innebære både for barnet og dem selv.

Utvalget peker videre på at det bør forskriftsfestes hvilke krav søkerne må oppfylle for å bli godkjent som adoptivforeldre for et barn med behov for spesiell støtte. Utvalget viser til at forslaget om en generell hjemmel til å forskriftsfeste krav til søkerne også vil gjelde ved adopsjon av barn med behov for spesiell støtte.

Utvalget behandler vilkårene for adopsjon av barn med behov for spesiell støtte i utredningens kapittel 15 (s.182–188).

14.5 Høringsinstansenes syn

De tre adopsjonsorganisasjonene, Enestående Adoptanters Forening, Bufdir, Advokatforeningen og faglig utvalg for adopsjonssaker, kommenterer utvalgets forlag om å videreføre dagens regel om at det ikke gis forhåndssamtykke til å adoptere barn med spesielle behov.

De tre adopsjonsorganisasjonene og Enestående Adoptanters Forening er uenige i utvalgets konklusjon på dette punkt. Verdens Barn mener at det må stilles ekstra krav til søkere ved adopsjon av barn med behov for spesiell støtte, men understreker at det bør legges bedre til rette for at de søkere som ønsker det, kan adoptere barn med behov for spesiell støtte. InorAdopt og Adopsjonsforum viser til at dersom det gjelder diagnoser som kan håndteres relativt enkelt, bør det være mulig å utrede og eventuelt gi søkerne en forhåndsgodkjenning spesifikt for barn med enkle, konkrete behov. Her vises det til at søkere kan ha satt seg grundig inn i hva diagnosene innebærer og at de aller fleste saker blir godkjent av faglig utvalg. Adopsjonsforum og InorAdopt peker også på at saksbehandlingen kan være mer effektiv ved slik forhåndsgodkjenning. InorAdopt mener også at en forhåndsgodkjenning er en bedre ordning sett ut fra barnets perspektiv, fordi adopsjonsprosessen trolig vil kunne gå raskere enn dersom sakene må forelegges for det rådgivende organet. Der søkere er tildelt barn med behov for spesiell støtte, uten at det på forhånd er redegjort for hvilke konkrete utfordringer søkerne er åpne for, vurderer InorAdopt det som riktig at tildelingen framlegges for det rådgivende organet og at prosessen foregår slik utvalget har foreslått.

Enestående Adoptanters Forening, som ønsker at loven åpner for forhåndsgodkjenning av søkere for adopsjon av barn med behov for spesiell støtte, viser til at svært få land aksepterer enslige søkere. Dette innebærer at enslige ikke får formidlingsbekreftelse. De enslige vil da heller ikke kunne adoptere barn med behov for spesiell støtte, selv om en del land godtar enslige søkere ved adopsjon av barn med behov for spesiell støtte.

Bufdir,faglig utvalg for adopsjonssaker og Advokatforeningen er enige med utvalget i at det ikke bør gis forhåndssamtykke til å adoptere barn med behov for spesiell støtte.

Bufdir mener at dagens ordning sikrer at søkerne er egnet til å ivareta omsorgsbehovet til barnet de kan bli tildelt på en best mulig måte. Faglig utvalg støtter utvalgets forslag, og understreker viktigheten av at tildelinger av barn med behov for særskilt støtte foretas av kvalifiserte og erfarne fagfolk.

Få høringsinstanser kommenterer utvalgets forslag om en generell hjemmel til å forskriftsfeste kravene til søkerne, og at denne kan inkludere vurderingskriterier for tildeling av barn med behov for spesiell støtte.

InorAdopt og Adopsjonsforum mener at dersom det kan forskriftsfestes momenter som bør vurderes ved selve tildelingen (matchingen) av barn med behov for spesiell støtte, bør det også være mulig å forskriftsfeste momenter for å kunne gi forhåndsgodkjenning til å adoptere barn med behov for spesiell støtte. Adopsjonsforum mener det i disse tilfellene bør fokuseres på søkerens personlige egenskaper og motivasjon og om de har reflektert grundig over ulike sider ved å ta på seg en krevende foreldreoppgave. De viser også til at når en tildeling foreligger skal det uansett gjøres en vurdering av den konkrete tildelingen, for å vurdere om denne ligger innenfor det gitte forhåndssamtykket. Dersom det er tvil om dette, må saken behandles i det foreslåtte faglige rådgivende utvalget.

Verdens Barn er enige i at det må stilles ekstra krav til søkere, men mener det bør legges bedre til rette for at søkere som ønsker det kan adoptere barn med behov for spesiell støtte.

InorAdopt er enig i at det bør utarbeides retningslinjer for hvilke momenter som normalt bør vurderes i disse sakene. InorAdopt ser at det er utfordringer med å fastsette retningslinjer, men mener slike retningslinjer ville vært svært nyttig. Retningslinjer ville gitt søkerne et mer realistisk bilde av den kommende adopsjonsprosessen, og antakelig vært et godt arbeidsredskap for de som skal vurdere tildelingene. Inoradopt mener søkernes personlige egnethet bør være det sentrale i utredningen. Basert på erfaring, ser InorAdopt at det er søkernes personlighet, deres egenskaper og ferdigheter som er det sentrale for hvordan man håndterer en adopsjon, og ikke formell kompetanse og tidligere barneerfaring.

14.6 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår, i likhet med utvalget, at det ikke skal gis særskilt forhåndssamtykke til søkere som ønsker å adoptere barn med behov for spesiell støtte.

Som flere påpekte i høringsrunden til NOU 2009: 21 innebærer det å adoptere et barn med behov for spesiell støtte for de fleste en modningsprosess. Det er dermed flere som ønsker å adoptere et barn med behov for spesiell støtte på tildelingstidspunktet enn det er på søknadstidspunktet. I tillegg ser en også i dag at personer uten ønske om å adoptere barn med behov for spesiell støtte, får barn med behov for spesiell støtte tildelt fra opprinnelseslandet. Departementet mener derfor både at det er ønskelig med en etterfølgende vurdering av tildelinger, og at en slik vurdering er nødvendig slik det internasjonale systemet fungerer i dag.

Et annet argument mot at søkere skal kunne få forhåndssamtykke til adopsjon av barn med behov for spesiell støtte, er at det kan tenkes søkere som generelt og på forhånd ikke anses som egnet til å ta vare på et barn med behov for spesiell støtte, men som likevel er godt egnet til å ta vare på et konkret barn med behov for spesiell støtte. Et enkelt eksempel er dersom den ene søkeren er sterkt hørselshemmet, og det konkrete barnet også er det. Selv om søkerne på generelt grunnlag ikke er egnet til å adoptere barn med spesielle behov, kan de være godt egnet til å ivareta det konkrete barnet. Argumentet er underordnet, men illustrerer forskjellen på forhåndssamtykke til adopsjon før tildeling, og godkjenning av selve tildelingen.

Hva slags utfordringer det enkelte barn har, varierer i så stor grad at norske myndigheter bør vurdere om de konkrete adopsjonssøkerne egner seg til å adoptere et barn med de konkrete utfordringene. Departementet viser til at tildelinger som gjelder barn med behov for spesiell støtte uansett må gjennom en ny vurdering av norske myndigheter etter tildelingen. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å gi forhåndssamtykke til adopsjon av barn med behov for spesiell støtte. Saksbehandlingen ved tildeling av barn med behov for spesiell støtte blir behandlet i kapittel 17.

Departementet er enig i at det må innhentes en rådgivende uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker der barnet har behov for spesiell støtte. I disse tilfellene har søkerne allerede oppfylt de alminnelige vilkårene for forhåndssamtykke, men departementet mener det viktige her, både for barnet og for søkerne, er at adopsjonssøkerne kan ivareta det tildelte barnets omsorgsbehov. Departementet mener det er til barnets beste at tildelingen vurderes på grunnlag av konkrete forhold, både knyttet til barnet og til adopsjonssøkerne. Det bør for eksempel vurderes om søkerne er beredt til å ta imot det konkrete barnet med de utfordringene det har. En slik konkret vurdering vil det ikke være mulig å foreta når avgjørelsen om forhåndssamtykke fattes, fordi adopsjonsmyndighetene på dette tidspunkt ikke vet hvilket barn søkerne kan bli tildelt. På bakgrunn av det rådgivende utvalgets vurdering, skal adopsjonsmyndigheten enten godkjenne eller ikke godkjenne tildelingen.

Departementet mener videre at det er vanskelig å fastsette spesifikke krav i forskrift eller retningslinjer for vurderingen av søkerne. Det er neppe slik at alle søkere som ønsker å adoptere barn med behov for spesiell støtte, må ha samme kompetanse. Barnas behov vil variere, og det kan være kunstig å stille absolutte og like krav til potensielle foreldres kompetanse. I disse sakene er det nødvendig med en konkret og individuell vurdering av foreldrenes kunnskap om det tildelte barnets diagnose, søkernes egnethet og søkernes innstilling til å skulle leve med dette barnet.

Departementet vil også vise til at Stortinget i mars 2013 vedtok endringer i adopsjonsloven § 16 e.4 Adopsjonsloven § 16 e fjerde ledd lovfester de krav til søkerne, som kan reguleres i forskrift. Under stortingsbehandlingen uttalte Familie- og kulturkomiteen blant annet at:

«Forvaltningens avgjørelse bør bygge på en helhetsvurdering av alle relevante fakta. Retningslinjer for kriteriene som skal legges til grunn for godkjenning av adopsjonssøkere bør være veiledende slik som i dag, jf. adopsjonsloven §§ 2 og 22, og ikke absolutte krav. Avgjørelsen for om adoptivsøkerne godkjennes som adoptivforeldre bør tas ut fra en helhetsvurdering basert på søkernes egnethet og barns rett til en trygg oppvekst.»

De samme hensyn gjør seg gjeldende ved adopsjon av barn med spesielle omsorgsbehov. Departementet mener derfor at dagens praksis med en konkret vurdering av hver søker eller hvert søkerpar opp mot hvert enkelt barn som er tildelt, er mest hensiktsmessig.

Departementet vil vurdere om det er behov for veiledende retningslinjer for tildeling av barn med behov for spesiell støtte. Retningslinjene kan gi informasjon til de som skal gjøre vurderingene, adopsjonsorganisasjonene og søkere om hvilke momenter som bør vektlegges i vurderingen. Momentene kan gi søkerne et mer realistisk bilde av om de selv er egnet og av hva denne adopsjonen faktisk innebærer. Retningslinjene vil også kunne bidra til å sikre likebehandling av søkere. Departementet vil følge utviklingen på dette feltet og vurdere behovet nærmere.