7 Vilkår for adopsjon av spedbarn ved nasjonal adopsjon

7.1 Oppsummering

Foreldre som bor i Norge kan samtykke til at spedbarnet deres adopteres bort. Fra å være en utbredt adopsjonstype i Norge i etterkrigstiden, gjennomføres det nå mellom 1 og 6 slike adopsjoner årlig, selv om antallet kan variere.

Denne adopsjonstypen, nasjonal spedbarnsadopsjon, er bare aktuell den første tiden etter fødsel.

Departementet foreslår at foreldrene skal ha gitt fra seg den faktiske omsorgen for barnet ved fødselen skal være et vilkår for å behandle saken som en nasjonal spedbarnsadopsjon. I tillegg kommer vilkåret om samtykke fra foreldrene etter en refleksjonsperiode på 2 måneder, se nærmere om samtykke i punkt 6.6.

7.2 Gjeldende rett

Nasjonal adopsjon av spedbarn betegnes gjerne som adopsjon av spedbarn «frigitt» til slik adopsjon. Denne adopsjonstypen har mange likhetstrekk med internasjonal adopsjon. Det er for eksempel barnets foreldre som har frigitt barnet for adopsjon og slik igangsatt prosessen, og det foreligger ikke en forutgående relasjon mellom søker og barnet når det velges adoptivforeldre til barnet. Saksgangen ved nasjonal spedbarnsadopsjon er regulert i forskrift med hjemmel i adopsjonsloven § 16 c.1 Det følger av bestemmelsen at departementet oppnevner et utvalg for adopsjonsformidling av barn bosatt i riket. Faglig utvalg for adopsjonssaker har ansvar for å velge familie til de barna som adopteres bort etter reglene om spedbarnsadopsjon. Biologiske foreldre kan ha ønsker om adoptivforeldre eller adoptivhjem for barnet. Slike ønsker skal tillegges vekt så langt det er forenelig med hensynet til barnets beste. Barnets beste er uansett avgjørende.

Videre fastsetter bestemmelsen at det faglige utvalget for adopsjonssaker ved utvelgelse av foreldre skal legge vekt på retningslinjene som gjelder for internasjonal adopsjon. Langt på vei stilles samme krav til adopsjonssøkerne ved nasjonal spedbarnsadopsjon som ved internasjonal adopsjon, se nærmere om dette i kapittel 13.

7.3 Utvalgets vurderinger og forslag

Samme krav til søkere ved nasjonal spedbarnsadopsjon og internasjonal adopsjon

Utvalget behandler disse problemstillingene i NOU 2014: 9 kapittel 7 (s. 101–103).

Når det gjelder vilkårene for nasjonal spedbarnsadopsjon, foreslo Hove-utvalget at vilkårene i utgangspunktet bør være de samme som ved internasjonal adopsjon av ukjent barn (NOU 2009: 21 s. 113).

Adopsjonslovutvalget er enig med Hove-utvalget og foreslår at søkere til nasjonal spedbarnsadopsjon må oppfylle samme krav som søkere til internasjonal adopsjon. Unntaket er krav om adopsjonsforberedende kurs, jf. utredningens kapittel 24. Utvalget foreslår at kravene skal framgå av forskrift med hjemmel i lovutkast til § 4 om grunnleggende krav til adopsjonssøkerne. Hjemmelen for vilkårene vil dermed ikke framgå av bestemmelsen som gjelder nasjonale spedbarnsadopsjoner, men av bestemmelsen som hjemler departementets generelle adgang til å forskriftsfeste forskjellige krav til søkere av forskjellige adopsjonstyper.

Ved nasjonal spedbarnsadopsjon skal norske adopsjonsmyndigheter velge adoptivforeldre til barnet som passer sammen med barnet eller «matche» barnet sammen med adopsjonssøkerne. På den måten skiller nasjonal spedbarnsadopsjon seg fra internasjonal adopsjon.

Nærmere om skillet mellom nasjonal spedbarnsadopsjon og fosterbarnsadopsjon

Skillet mellom adopsjon av spedbarn som er frigitt til nasjonal adopsjon og adopsjon av fosterbarn er krevende, jf. punkt 9.4. Etter utvalgets mening er det derfor nødvendig at adopsjonsloven trekker opp et skille mellom når en adopsjon skal regnes som en nasjonal spedbarnsadopsjon, og når situasjonen må reguleres gjennom barnevernloven.

Ikke alle spørsmål knyttet til skillet mellom barn som er frigitt til nasjonal adopsjon og fosterbarn løses ved å knytte sakstypen opp til om foreldrene har tatt hånd om barnet sitt selv før de har tatt kontakt med adopsjonsmyndighetene eller ikke. Det vil være saker foreldrene på et tidlig stadium ønsker adopsjon, men hvor forhold i saken eller ved foreldrenes livsførsel gjør at adopsjonsmyndighetene vurderer at saken bør behandles etter barnevernlovens regler. I slike tilfeller må adopsjonsmyndighetene føre saken over til barnevernet.

Videre kan det ta tid etter tomånedersfristen i adopsjonsloven § 7 andre ledd før foreldrene bestemmer seg for å samtykke til adopsjon. I seg selv trenger ikke slik usikkerhet tilsi at saken bør overføres til barneverntjenesten, men etter en tid vil det måtte bli utfallet i saken. Utvalget mener at en sak hvor foreldrene har frigitt barnet til nasjonal spedbarnsadopsjon ikke bør strekke seg over tre måneder etter fødselen. Utvalget velger imidlertid ikke å foreslå å lovfeste regelen, fordi det her kan tenkes konkrete forhold som gjør at saken bør behandles som nasjonal spedbarnsadopsjon, selv om det formelle samtykket blir gitt senere enn tre måneder.

For at en adopsjonssak skal kunne behandles etter reglene for nasjonal spedbarnsadopsjon, må barnets foreldre samtykke til adopsjon.2

7.4 Høringsinstansenes syn

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet støtter forslaget om at foreldrene må ha oppgitt den faktiske omsorgen for barnet ved fødselen for å omfattes av regelen om nasjonal spedbarnsadopsjon. Advokatforeningen har ingen merknader.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker antar at forslaget medfører behov for å endre § 53 (barnevernloven § 4-20) utover forslaget. Fylkesnemndene behandler etter barnevernloven kun adopsjon der fylkesnemnda har fattet vedtak om å frata foreldrene foreldreansvaret.

7.5 Departementets vurderinger og forslag

Departementet støtter utvalgets forslag om at det skal gjelde samme vilkår for nasjonal spedbarnsadopsjon som for internasjonale adopsjoner, og at kravene skal framgå av forskrift om krav til søkere, jf. lovforslaget § 5, se om forskriftshjemmelen i kapittel 6.4.6.4. Departementet støtter at kravene skal være de samme for begge adopsjonstyper, med unntak av at adopsjonsforberedende kurs ikke kreves ved nasjonal spedbarnsadopsjon. I dag er det heller ikke krav om adopsjonsforberedende kurs forut for nasjonal spedbarnsadopsjon.

Ved nasjonal spedbarnsadopsjon skal norske adopsjonsmyndigheter som nevnt finne adoptivforeldre til barnet, eller «matche» barnet med adopsjonssøkerne. Dermed skiller nasjonal spedbarnsadopsjon seg fra internasjonal adopsjon. Ved nasjonal spedbarnsadopsjon vil barnet som hovedregel være relativt nyfødt. Ved slik adopsjon må det antas at adopsjonsmyndighetene har et godt grunnlag for å avgjøre hvilke adopsjonssøkere som best kan ivareta det konkrete barnets omsorgsbehov, fordi både barnet og alle opplysninger om det og dets fortid vil være tilgjengelig for adopsjonsmyndighetene.

Skillet mellom nasjonal spedbarnsadopsjon og adopsjon av fosterbarn

Utvalget mener at det er nødvendig at adopsjonsloven trekker opp et skille mellom når en adopsjon skal regnes som en nasjonal spedbarnsadopsjon, og når situasjonen må reguleres gjennom barnevernloven. Utvalget mener skillet bør knyttes til tidspunktet for når foreldrene frigir barnet til adopsjon. Det er kun spedbarn som ikke har bodd med sine foreldre som kan frigis for nasjonal spedbarnsadopsjon.

Departementet støtter utvalgets synspunkter og foreslår at det skal komme tydelig fram av adopsjonsloven at dersom et barn skal adopteres som spedbarn ved nasjonal adopsjon, kan ikke foreldrene selv ha overtatt den faktiske omsorgen for barnet etter fødselen, for så å ta kontakt med adopsjonsmyndighetene. Dersom foreldrene har hatt barnet hos seg fra fødselen, vil dette skape stor usikkerhet i forhold til senere spørsmål om adopsjon. Departementet foreslår at det går fram av adopsjonsloven § 14 andre ledd at foreldre som ønsker å bortadoptere spedbarnet ved nasjonal spedbarnsadopsjon, må ha oppgitt den faktiske omsorgen for barnet i forbindelse med fødselen. Mor er vanligvis sammen med barnet på sykehuset noen dager etter fødselen. Hun kan besøke barnet i beredskapshjemmet/institusjonen hvor barnet er plassert fram til samtykke til adopsjonen gis. Dersom foreldrene ønsker at barnet skal adopteres, skal barnet like etter fødselen bli overført til et beredskapshjem i påvente av adopsjonsmyndighetens valg av adoptivforeldre. Barnet vil oppholde seg der fram til 2-månedersfristen er utgått og foreldrene kan samtykke til adopsjon. I praksis velges det ikke adoptivforeldre til barnet før foreldrene har samtykket til adopsjonen.

Men ikke alle forhold knyttet til skillet mellom barn som skal adopteres bort ved nasjonal spedbarnsadopsjon og fosterbarn kan løses ved å knytte sakstypen til om foreldrene har tatt hånd om barnet sitt selv før de har tatt kontakt med adopsjonsmyndigheten eller ikke.

Utvalget mener at en sak der foreldrene har frigitt barnet til nasjonal adopsjon ikke bør strekke seg ut over 3 måneder etter fødselen, men foreslår ikke lovfesting. Departementet støtter utvalgets vurdering. Det kan her tenkes konkrete forhold som gjør at saken bør behandles som nasjonal spedbarnsadopsjon selv om det formelle samtykket blir gitt senere enn 3 måneder etter fødselen. For eksempel kan foreldrene være midlertidig uten samtykkekompetanse på grunn av psykisk sykdom eller de kan være vanskelig å lokalisere. I tillegg vil barnets situasjon måtte vurderes konkret. Dersom barnet er plassert hos sin tiltenkte adoptivfamilie og et samtykke er nært forestående, vil det være til barnets beste at saken blir behandlet som en nasjonal spedbarnsadopsjon. Dette gir barnet en mulighet til å bli raskere adoptert enn dersom saken endres til en sak for barnevernet.

For at en adopsjonssak skal kunne behandles etter reglene for nasjonal spedbarnsadopsjon, må barnets foreldre samtykke til adopsjonen. Ved nasjonal spedbarnsadopsjon må altså barnets foreldre være kjente for myndighetene. At barnets foreldre ikke skulle være kjente er mer en teoretisk enn praktisk problemstilling i dag, men utvalget har fått opplyst at det også i nyere tid har forekommet tilfeller i Danmark hvor ukjente spedbarn er funnet. Dersom lignende tilfeller oppstår i Norge, vil nok disse barna komme inn under ordningen for fosterbarn, se barnevernloven § 4-6 første ledd, jf. § 4-4 andre ledd. Dersom det senere skulle bli aktuelt at barnets fosterforeldre adopterer barnet, vil barnet bli adoptert etter gjeldende regler for fosterbarnsadopsjon og ikke etter særreguleringen av nasjonal spedbarnsadopsjon.

Det vises til lovutkastet § 14 første ledd.

Saksbehandlingen ved nasjonal adopsjon, herunder nasjonal spedbarnsadopsjon, blir behandlet i proposisjonens kapittel 18.