26 Økonomiske og administrative konsekvenser

26.1 Oppsummering

I dette kapittelet behandles økonomiske og administrative konsekvenser av departementets lovforslag. Lovforslagene innebærer langt på vei en videreføring av gjeldende rett med lovfesting av praksis fra retningslinjer mv. En sentral målsetting for adopsjonslovutvalget har vært å foreslå brukervennlige regler. Mange av forslagene i departementets lovutkast er presiseringer av gjeldende rett, endringer av lovteknisk karakter og dermed mindre endringer som vil håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer. Enkelte av forslagene innebærer mindre endringer i adopsjonsprosessen. De fleste nye bestemmelsene er foreslått som pedagogiske grep for å gjøre adopsjonsloven og adopsjonsprosessen lettere tilgjengelig for adopsjonssøkere og andre brukere av loven. Mer brukervennlige regler vil over tid kunne få en positiv effekt for adopsjonsmyndighetene og andre brukere av loven.

Departementet legger til grunn at forslagene i hovedsak ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning i og med at dagens organisering stort sett videreføres.

Når det gjelder nye regler om innsyn i egen adopsjonssak, vil forslaget kunne få noen budsjettmessige konsekvenser for barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), men slik at disse kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Adopsjonsmyndighetens overordnede ansvar for oppfølgingsrapporter og det forhold at fylkesnemnda trolig vil få et fåtall nye adopsjonssaker å behandle antas å kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Departementet legger til grunn at kommunene ikke vil få merutgifter av betydning i sammenheng med oppfølgingsrapporter.

26.2 Omfordeling av ansvar i adopsjonssaker

Departementet foreslår at adopsjonsmyndigheten skal overta faglig utvalgs avgjørelseskompetanse ved søknad om adopsjon av spedbarn frigitt til nasjonal adopsjon. Videre vil adopsjonsmyndigheten få ansvaret for å vurdere tildelinger som er gjort i utlandet av barn med behov for spesiell støtte. Justeringene i saksbehandlingen beskrevet i proposisjonens kapittel 17 og 18 vil etter departementets vurdering ikke medføre økonomiske konsekvenser av betydning. Ansvaret vil fortsatt ligge til adopsjonsmyndighetene. Dette er i tråd med adopsjonslovutvalgets vurdering.

Ansvaret for artikkel 17 c) erklæringer og tildelinger innenfor rammen av søkernes forhåndssamtykke skal være et myndighetsansvar, men det er forutsatt at oppgaven skal delegeres til adopsjonsorganisasjonene i tråd med dagens praksis, og forslaget vil derfor ikke føre til merutgifter av betydning. Departementet legger også til grunn at et nytt faglig rådgivende utvalg for adopsjonssaker ikke vil medføre økt ressursbehov sammenlignet med dagens faglig utvalg for adopsjonssaker.

Forslaget om å la Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker behandle samtykkeadopsjoner der foreldrene har gitt omsorgen for barnet til barnevernet vil kunne føre til at fylkesnemndene vil få et fåtall nye saker å behandle. Disse sakene behandles i dag av regionene i Bufetat. Hvis opprinnelige foreldrene samtykker til adopsjonen, vil saken ofte ligge til rette for forenklet behandling, ved at den avgjøres av nemndsleder alene, jf. barnevernloven § 7-5 andre ledd og uten forhandlingsmøte, jf. barnevernloven 7-14 andre ledd bokstav a. De biologiske foreldrene vil kunne ha krav på fri rettshjelp, men siden det gjelder samtykkebaserte adopsjoner legger departementet til grunn at de ikke vil ha behov for fri rettshjelp. Departementet legger til grunn at endringene vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Forslaget om å senke alderen for rett til å få vite hvem foreldrene er fra 18 år til 15 år skal følges opp med tilbud om veiledning til den enkelte i sammenheng med utlevering av opplysningene. I praksis vil det bli Bufdir som vil få det overordnede ansvaret for adoptertes innsyn i opprinnelige foreldres identitet, noe som først og fremst vil innebære at direktoratet må utarbeide og vedlikeholde rutiner for adoptertes innsynsrett. Bufetat vil som følge av endringen, kunne få noe merarbeid på grunn av veiledning knyttet til adoptertes innsynsrett. Behovet for veiledning må vurderes konkret. Det kan også bli behov oversettelser av dokumenter i sammenheng med innsynet.

Utvalget la til grunn at innsynsbehandling antakelig vil bli noe mer arbeidskrevende enn i dag. Utvalget behandler disse problemstillingene i utredningens kapittel 28 (s. 289–300).

Det legges imidlertid til grunn at eventuelle merutgifter håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Departementet legger til grunn at fylkesmannen fortsatt skal ha ansvaret for innsyn i de nasjonale adopsjonssakene, innvilget før 1999, som i dag.

Den adopterte skal ved fylte 18 år få et informasjonsskriv om adopsjonen og om rett til innsyn i adopsjonssaken. Det er forutsatt at adoptivforeldrene blir informert om at dette vil bli gjort. Denne lovendringene vil bare gjelde for adopsjoner gitt etter den nye loven. Departementet legger til grunn at dette kan ivaretas innenfor gjeldende budsjettrammer.

Det foreslås at adopsjonsmyndigheten får det overordnede ansvaret for å sørge for at oppfølgingsrapporter blir utarbeidet i inntil tre år fra barnet kom til Norge der opprinnelseslandet krever det. I praksis har både kommunene og adopsjonsorganisasjonene stått for utarbeidelsen av rapportene fram til nå. Det foreslås å videreføre denne praksisen. Forslaget om å gi adopsjonsmyndigheten et overordnet ansvar for oppfølgningsrapporter forventes å påføre ett visst merarbeid. Ansvaret medfører behov for at direktoratet utarbeider og vedlikeholder rutiner på overordnet nivå.

Departementet legger til grunn at ansvaret for oppfølgingsrapporter omfatter selve utarbeidelsen og/eller godkjenningen av rapporter dersom myndighetene i opprinnelseslandet krever at rapportene må skrives eller godkjennes av offentlig myndighet i mottakerlandet.

Departementet legger til grunn at det er mest hensiktsmessig å be kommunene om bistand til å utarbeide rapporten og viser til Helsedirektoratets rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelse av adopterte fra land utenfor Vest-Europa som gir helsestasjonene i kommunene et oppfølgingsansvar overfor adoptivbarn. Kommunehelsetjenesten antas allerede å ha kjennskap til den enkelte adoptivfamilie. I rundskrivet er det anbefalt at helsesøster som har kontakt med adoptivfamilien og som har fulgt opp barnet, skriver oppfølgingsrapporten i samarbeid med foreldrene, men at det også kan være aktuelt å trekke inn andre som helsestasjonslegen eller barnets fastlege. Kommunenes helsetjeneste anses således allerede å ha disse oppgavene i dag. Det foreslås en lovhjemmel for å tydeliggjøre kommunenes oppfølgingsansvar. Kommunen skal bistå med opplysninger til oppfølgningsrapportene og utarbeide oppfølgingsrapporter dersom adopsjonsmyndigheten ber om det. Det må også tas med i betraktningen i det samlede bildet at antallet utenlandsadopsjoner stadig synker. I 2016 var antallet 126, mens det eksempelvis var 343 slike adopsjoner i 2010. Det legges til grunn at denne lovfestingen ikke har budsjettmessige konsekvenser av betydning for kommunene.