23 Virkninger av adopsjon

23.1 Oppsummering

Departementet foreslår at det, som i dag, skal gå fram av adopsjonsloven at adoptivbarnet og dets livsarvinger som hovedregel får samme rettslige stilling som de ville fått om adoptivbarnet var adoptivforeldrenes egenfødte barn, og at rettsforholdet til den opprinnelige slekten samtidig faller bort. Departementet foreslår også å ta inn i adopsjonsloven unntaksreglene fra denne hovedregelen. Videre foreslår departementet en bestemmelse om virkninger av ny adopsjon av tidligere adoptert barn og regel om besøkskontakt mellom barnet og de opprinnelige foreldrene der dette er fastsatt i vedtak fra fylkesnemnda.

23.2 Gjeldende rett

23.2.1 Samme rettsstilling som egenfødte barn

Adopsjonsloven § 13 fastsetter adoptivbarnets rettsstilling etter adopsjon. Det generelle utgangspunktet er at adoptivbarn skal ha samme rettslige stilling som om de var adoptivforeldrenes egenfødte barn, heretter betegnet som «rettslig likestilling» eller «likestillingsprinsippet». Barnets rettsforhold til opprinnelig familie og slekt faller bort ved adopsjonen. Virkningen av regelen om at rettsforholdet til den opprinnelige slekten faller bort ved adopsjon, begrenses noe av både adopsjonsloven § 14 a, ekteskapsloven § 3 andre ledd (forbud mot å inngå ekteskap med nær opprinnelig familie), straffeloven §§ 312 og 313 (straffebud for seksuell omgang med slektning i nedstigende linje og mellom søsken omfatter også adoptertes biologiske familie). Disse bestemmelsene fastsetter for sine områder en særregulering som gjør at visse forbud både dekker opprinnelig familie og adoptivfamilie.

Med få unntak er det altså full rettslig likestilling mellom adoptivbarn og egenfødte barn. Adoptivbarn har for eksempel arverett som livsarvinger etter adoptivbesteforeldrene og legalarverett etter adoptivforeldrenes slektninger som om de skulle vært adoptivforeldrenes egenfødte barn.

Adopsjonsloven § 13 andre ledd retter seg spesifikt mot rettsvirkningen av stebarnsadopsjon. I slike tilfeller får barnet samme rettsstilling i forhold til ektefellene eller samboerne som om det var deres felles barn.

23.2.2 Begrensninger i rettslig likestilling mellom adopterte og andre

23.2.2.1 Religiøs oppdragelse som begrensning

Adopsjonsloven § 14 innebærer en begrensning i regelen om rettslig likestilling mellom adoptivbarn og egenfødte barn:

«Om adoptivbarnets religiøse oppdragelse kan det treffes særskilt bestemmelse i adopsjonsbevillingen.»

Bestemmelser om religiøs oppdragelse forekommer ikke i dagens adopsjonsbevillinger.

23.2.2.2 Besøkskontakt som begrensning

Barnevernloven § 4-20 a åpner for rett til besøkskontakt etter fosterbarnadopsjon der fosterbarnadopsjonen er innvilget av fylkesnemnda. Se kapittel 9 om fosterbarnadopsjoner for en gjennomgang av bestemmelsen. Adopsjon med kontakt medfører at adopsjonen får en noe annen karakter enn hva adopsjon ellers har fordi det da ikke blir et absolutt brudd mellom barnet og opprinnelig familie.

23.2.2.3 Øvrige begrensninger

Adoptivbarn har samme rettsstilling som egenfødte barn ved odelsrettslige spørsmål. Adoptivbarnet går imidlertid inn i prioritetsrekkefølgen fra adopsjonstidspunktet og ikke fra fødselstidspunktet, jf. odelsloven § 12 andre ledd.

Barn som er under 18 år på adopsjonstidspunktet og som adopteres av en norsk statsborger, blir som hovedregel norsk statsborger ved adopsjonen, se statsborgerloven § 5. Med hensyn til utenlandske adopsjoner som krever etterfølgende norsk anerkjennelse etter adopsjonsloven § 19 tredje ledd for at de skal gjelde i Norge, vil det norske statsborgerskapet først inntre fra tidspunktet for den norske anerkjennelsen.

Adopterte som ikke blir norsk statsborger etter reglene i statsborgerloven § 5, må søke om norsk statsborgerskap etter de ordinære reglene i statsborgerskapsloven § 7.

Et lignende skille mellom mindreårige og myndige adoptivbarn gjelder for adoptivbarnets rett til adoptivforeldrenes etternavn. Dersom barnet er under 18 år ved adopsjonen, får barnet automatisk adoptivforeldrenes etternavn med mindre annet fastsettes i forbindelse med adopsjonen, jf. navneloven § 5. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon. Har to adoptert barnet sammen, får barnet i utgangspunktet adoptivmorens etternavn. Dersom den som er adoptert er fylt 18 år, må et eventuelt skifte av etternavn fastsettes særskilt.

Både ekteskapsloven og straffeloven regulerer begrensninger i regelen om at rettsforholdet mellom den som er adoptert og opprinnelig familie blir brutt ved adopsjon.

Etter ekteskapsloven § 3 kan ikke slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken inngå ekteskap. For adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt.

Adoptivbarnet er altså avskåret fra giftemål innen to familier; sin opprinnelige familie og sin adoptivfamilie.

Straffeloven 2005 § 312 statuerer fengselsstraff for den som har seksuell omgang med slektning i nedstigende linje. Regelen gjelder både biologiske og adopterte etterkommere. Regelen i § 313 om seksuell omgang med bror eller søster gjelder også adoptivsøsken.

23.2.3 Ny adopsjon av adoptivbarn

Adopsjonsloven § 15 regulerer rettsvirkningen av ny adopsjon:

«Blir barnet adoptert på ny av noen annen enn adoptantens ektefelle eller registrerte partner, opphører rettsvirkningene av den første adopsjonen i forholdet til de første adoptivforeldrene og deres slektninger.»

Bestemmelsen omfatter kun ny adopsjon av barn som tidligere har vært adoptert, og kun spørsmålet om barnets tilknytning til sine opprinnelige adoptivforeldre. Videre er det en forutsetning at den nye adoptanten er noen annen enn den første adoptantens ektefelle.

Dersom et par har adoptert et barn sammen og den ene adoptantens nye ektefelle deretter innvilges adopsjon av barnet, faller denne stebarnsadopsjonen utenfor adopsjonsloven § 15. Rettsvirkningen blir den samme som ved andre adopsjoner. Det følger av den generelle regelen om rettslig likestilling i adopsjonsloven § 13 første ledd at adoptivbarn som blir stebarnsadoptert likestilles med andre barn som blir adoptert.

I forbindelse med «ordinære» stebarnsadopsjoner, trekker Hognestad og Steenberg fram en interessant og aktuell problemstilling. Dersom et barn er adoptert av steforelder, la oss si stefar, som barnet senere mister kontakten med, er det ikke helt sjeldent at barnet ønsker å bli adoptert «tilbake» av opprinnelig forelder, typisk den opprinnelige faren. Dersom den opprinnelige faren er gift eller samboer, må denne adoptere barnet sammen med sin ektefelle eller samboer etter adopsjonsloven § 5. Rettsforholdet til den andre forelderen, mor, faller i så tilfelle bort. Dette vil vanligvis ikke være en heldig løsning, og de fleste gjennomfører derfor ikke en slik tilbake-adopsjon.

Spørsmålet er hvilken rettsvirkning det vil få dersom far er enslig og adopterer «tilbake» sitt barn. Vil rettsforholdet til mor falle bort også i slike tilfeller?

Hognestad og Steenberg mener at rettsforholdet til den andre opprinnelige forelderen ikke faller bort ved «tilbake-adopsjon» (Hognestad og Steenberg (2000) s. 252). Det antas at dersom en enslig, opprinnelig forelder adopterer tilbake sitt barn som tidligere er adoptert bort som stebarn, opprettholdes de rettslige båndene til den andre opprinnelige forelderen. Lovavdelingen har gitt uttrykk for samme synspunkt. Se nærmere i utredningen s. 339–340.

23.2.4 Registrering i offentlige protokoller

De rent praktiske sidene ved adopsjoners virkninger blir regulert i adopsjonsloven § 16:

«Adopsjonsbevilling skal anmerkes ved adoptivbarnets navn i folkeregisteret og i de andre offentlige protokoller som departementet bestemmer.»

Alle nasjonale adopsjoner og utenlandske adopsjoner gitt etter forhåndssamtykke fra norske myndigheter, registreres i folkeregisteret etter melding om adopsjon fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), jf. forskrift om folkeregistrering § 3-2 nr. 3. På bakgrunn av adopsjonsmeldingen registreres barnet som adoptivforeldrenes barn, samtidig som barnets tilknytning til eventuell biologisk familie slettes. Er barnet adoptert fra utlandet, må adoptivforeldrene ha folkeregistrert barnet som innflyttet til Norge før adopsjonsmeldingen kan registreres.

Bufdir holder et sentralt adopsjonsregister hvor adopsjoner fra 1917 og framover er registrert. Adopsjonsregisteret inneholder både adopsjoner gitt i Norge og utenlandske adopsjoner gitt etter forhåndssamtykke fra norske myndigheter. Registeret inneholder grunnleggende opplysninger om barnet, adoptivforeldrene og om de opprinnelige foreldrene dersom deres identitet er kjent. Registeret inneholder også opplysninger om tidspunktet for adopsjonen, hvilken myndighet som gjennomførte adopsjonen med mer.

I praksis sender adopsjonsmyndighetene melding om adopsjon også til andre instanser i de tilfeller det dreier seg om en nasjonal adopsjon. For eksempel sender adopsjonsmyndighetene melding til sognepresten i det sognet barnet er døpt i, dersom barnet er døpt i Norge. Dersom det er betalt barnebidrag for barnet før adopsjonen, sender adopsjonsmyndighetene melding om adopsjon også til Arbeids- og velferdsetaten.

23.3 Internasjonale forpliktelser

Etter Europarådskonvensjonens artikkel 11 skal barnet bli et fullverdig medlem av adoptanten(e)s familie, og har i forhold til adoptanten(e) og hans, hennes eller deres familie de samme rettigheter og forpliktelser som et barn av adoptanten(e) hvis slektskap er lovformelig fastslått. Ved adopsjonen opphører rettsforholdet mellom barnet og den opprinnelige familien.

For nærmere omtale av Europarådskonvensjonen og av Haagkonvensjonen 1993, se utredningen s. 340–343.

23.4 Andre nordiske lands rett

Samtlige av de nordiske lands adopsjonslovgivninger inneholder bestemmelser som regulerer adopsjoners rettsvirkninger. Bestemmelsene har flere likhetstrekk. For eksempel fastsetter samtlige nordiske lands adopsjonsregler at en adopsjon vil føre til at rettsforholdet til opprinnelige foreldre faller bort. Dette innebærer at de nordiske land kun tillater sterk adopsjon. Det generelle utgangspunktet i norsk rett, nemlig at adopterte barn likestilles rettslig med opprinnelige barn, finner en også igjen i de øvrige nordiske regelverk, selv om formuleringen varierer noe. Reguleringen varierer mellom å slå uttrykkelig fast at det skal være rettslig likestilling mellom opprinnelige og adopterte barn (den islandske adopsjonsloven artikkel 24), og kun slå fast at adoptivbarn skal anses som adoptivforeldrenes eget barn (den svenske föräldrabalken kapittel 4 § 8). Disse to reguleringsteknikkene antas å ha samme rettslig innhold.

Dansk adopsjonslovgivning skiller seg fra de øvrige ved at ikke selve lovteksten gir en generell begrensning i utgangspunktet om rettslig likestilling. Svensk lovgivning skiller seg ut sammen med den norske adopsjonsloven ved å regulere ny adopsjon av allerede adoptert barn.

Det varierer også noe mellom statene hva som faller inn under selve reguleringen av rettsvirkninger. Dansk adopsjonslovgivning inneholder for eksempel en spesiell regel om fideikommisser, mens finsk lovgivning regulerer underholdsbidrag under rettsvirkninger av adopsjon.

For mer detaljert omtale av nordisk rett, se NOU 2014: 9 s. 343–346.

23.5 Adopsjonslovutvalgets forslag

Adopsjonslovutvalget mener at adopsjonsloven fortsatt bør lovfeste utgangspunktene om at adoptivbarn er likestilt med egenfødte barn, og at rettsforholdet mellom barnet og de opprinnelige foreldrene faller bort ved adopsjon. Utvalget foreslår videre at adopsjonsloven, som i dag, skal regulere rettsvirkningene av stebarnsadopsjon spesielt.

Utvalget foreslår ingen endringer i andre lovers særreguleringer av virkninger av adopsjon. Utvalget foreslår imidlertid at disse skal gå fram av adopsjonsloven.

Fordi adoptivbarn er likestilt med egenfødte barn, er det etter adopsjonslovutvalgets syn i utgangspunktet ikke nødvendig med en særskilt regulering av ny adopsjon av adoptivbarn tilsvarende nåværende adopsjonslov § 15. Dersom et adoptivbarn blir adoptert av et par, vil disse bli barnets nye foreldre og rettsvirkningene av den gamle adopsjonen vil falle bort. Tilsvarende gjelder dersom barnet blir adoptert av en enslig.

Utvalget ønsker imidlertid å gi en viss adgang til adopsjon av barn søker tidligere har vært forelder for (se kapittel 10). Utvalget foreslår derfor en bestemmelse som i første ledd slår fast utgangspunktet for rettsvirkninger ved adopsjon av barn som er adoptert fra før. I andre ledd foreslår utvalget en regulering av de spesielle rettsvirkningene dersom barnet blir adoptert av en person som tidligere har vært barnets forelder, enten på grunnlag av barneloven eller på grunnlag av adopsjonsloven. Forslaget åpner for at barnet kan beholde sin juridiske tilknytning til den av sine foreldre som tidligere har hatt foreldreskapet sammen med adopsjonssøker. Dersom det ikke er tale om en forutgående stebarnsadopsjon, vil adopsjonens rettsvirkninger følge av første ledd: Rettsvirkningene av den første adopsjonen opphører.

Adopsjonslovutvalget foreslår ikke en lovbestemmelse tilsvarende gjeldende adopsjonslov § 14 som sier at det kan treffes særskilt bestemmelse i adopsjonsbevillingen om barnets religiøse oppdragelse.

23.6 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen, InorAdopt og Verdens Barn uttaler seg om utvalgets forslag.

Advokatforeningen ser det som en fordel at det nevnes direkte i bestemmelsen hvilke lovbestemmelser i andre lover som gjør unntak fra den rettslige likestillingen. Dette gir en tydeligere beskjed til borgerne. Advokatforeningen støtter også utvalgets forslag til § 25 om ny adopsjon av tidligere adoptert barn, men mener at det i bestemmelsen burde vært klargjort at barnet uansett ikke skal ha mer enn to adoptivforeldre.

InorAdopt og Verdens Barn støtter utvalgets forslag om at adopsjonsloven fortsatt skal lovfeste utgangspunktene om at adoptivbarn er likestilt med egenfødte barn, og at rettsforholdet mellom barnet og de opprinnelige foreldrene faller bort ved adopsjon.

23.7 Departementets vurderinger og forslag

I dag går det fram av adopsjonsloven at adoptivbarnet og dets livsarvinger får samme rettsstilling som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egenfødte barn. Samtidig faller rettsforholdet til den opprinnelige slekten bort. Utvalget mener at disse reglene fortsatt bør gå fram av loven. De høringsinstansene som uttaler seg, støtter dette. Departementet er også enig i at bestemmelsene bør videreføres, men foreslår å erstatte «livsarvinger» med «etterkommere». Dette er ikke ment å innebære en realitetsendring.

Departementet følger også opp utvalgets forslag om å ta inn i adopsjonsloven unntakene fra hovedregelen om rettslig likestilling mellom adopterte og egenfødte barn. Se omtale i punkt 23.2.2 av unntaksreglene. Departementet foreslår ingen endringer i andre lover, men mener det vil gi leseren en bedre oversikt og adoptivforeldre og adoptivbarn en bedre mulighet til å forutberegne sin rettsstilling at unntaksbestemmelsene går fram av adopsjonsloven.

Departementet foreslår i punkt 10.7 at det skal være en viss adgang til ny adopsjon av tidligere adoptert barn. Rettsvirkningene av adopsjonen vil normalt være at det rettslige forholdet mellom barnet og de nåværende foreldrene blir brutt ved den nye adopsjonen. Dette er ikke en ønskelig løsning dersom det er til barnets beste å beholde rettslig tilknytning til den ene av de nåværende foreldrene, samtidig som det gjenopprettes juridisk tilknytning til den tidligere forelderen. Typisk kan dette være tilfelle dersom barnet er stebarnsadoptert og barnet mister kontakten med sin steforelder og (gjen)oppretter kontakt med opprinnelig forelder. I en slik situasjon kan forholdene ligge til rette for en «tilbake-adopsjon». Dette nødvendiggjør en særlig regulering av rettsvirkningene av adopsjon av tidligere adopterte barn.

Departementet støtter adopsjonslovutvalgets forslag til en bestemmelse som i første ledd slår fast utgangspunktet for rettsvirkninger ved adopsjon av barn som er adoptert fra før. I andre ledd foreslås en regulering av de spesielle rettsvirkningene dersom barnet blir adoptert av en person som tidligere har vært barnets forelder. I slike tilfeller beholder barnet sin juridiske tilknytning til den av sine foreldre som tidligere hadde foreldreskapet sammen med adopsjonssøker. Dersom det ikke er tale om en forutgående stebarnsadopsjon, vil adopsjonens rettsvirkninger følge av første ledd: Rettsvirkningene av den første adopsjonen opphører.

Det kan tenkes at noen skulle ønske at et barn hadde flere enn to juridiske foreldre. Det mest nærliggende eksempelet er at en person ønsker å adoptere sitt stebarn samtidig som barnet beholder sin rettslige tilknytning til begge sine opprinnelige foreldre. Departementet understreker at virkningen av en adopsjon aldri kan være at et barn får flere enn to foreldre.

Gjeldende adopsjonslov har en særskilt bestemmelse for de tilfeller der adopsjonen er gjennomført etter barnevernloven § 4-20 (se kapittel 9). Adopsjonen gjelder da med de begrensninger som måtte følge av et vedtak fra fylkesnemnda om besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene. Departementet foreslår å videreføre bestemmelsen med enkelte språklige endringer.

Utvalget har foreslått å ikke videreføre dagens regel om at det kan treffes særskilt bestemmelse i adopsjonsbevillingen om barnets religiøse oppdragelse. Bestemmelser om religiøs oppdragelse forekommer ikke i dagens adopsjonsbevillinger, verken av norske eller utenlandske barn. Det er opp til foreldrene, som en del av foreldreansvaret, å bestemme om barnet skal ha en religiøs oppdragelse eller ikke. Barnet har selvbestemmelsesrett i religiøse spørsmål etter fylte 15 år, jf. kirkeloven § 3 og trossamfunnsloven § 3. Se også barneloven § 32. Departementet følger opp utvalgets forslag om å ta bestemmelsen ut av loven.

Departementet foreslår videreføring av bestemmelsen om at adopsjonen skal anmerkes i folkeregisteret. Departementet kan gi forskrift om at adopsjonen skal anmerkes i andre offentlige registre og protokoller. Se for øvrig om gjeldende rett i punkt 23.2.4. Departementet foreslår ingen endringer her.

Det vises til lovutkastet §§ 24, 25, 26 og 27.