2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
I dette kapittelet omtales de utredningene som har dannet grunnlaget for departementets forslag til ny adopsjonslov. Dette er særlig adopsjonslovutvalgets NOU 2014: 9 Ny adopsjonslov og høringen av denne utredningen. Adopsjonslovutvalget har i sitt lovforslag bygget videre på utredningen i NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste.
2.2 NOU 2014: 9 Ny adopsjonslov
2.2.1 Adopsjonslovutvalgets sammensetning og mandat
Adopsjonslovutvalget ble utnevnt i statsråd 28. september 2012.
Følgende var medlemmer av utvalget:
Karl Harald Søvig, professor, Universitetet i Bergen, Bergen (leder)
Astrid Vigdis Haram, advokat, selvstendig næringsdrivende, Oslo
Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor, Trondheim kommune og NTNU, Trondheim
Torunn Elise Kvisberg, tingrettsdommer, Sør-Gudbrandsdal tingrett, Lillehammer
Trond Indregard, psykologspesialist og selvstendig næringsdrivende, Tromsø.
Utvalget ble gitt følgende mandat:
«1. Bakgrunn
Adopsjonsloven av 28. februar 1986 nr. 8 avløste adopsjonsloven av 2. april 1917. Flere av endringene som ble foretatt i 1986 tok sikte på å fjerne forskjellsbehandling mellom adoptivbarn og andre barn. Noen samlet, generell gjennomgang av adopsjonsloven ble imidlertid ikke foretatt.
Adopsjonsloven av 1986 er endret en rekke ganger. I 1999 ble det tilføyd et nytt kapittel 3A i loven om adopsjonsformidling og godkjenning av adoptivhjem. Nye regler om stebarnsadopsjon i registrert partnerskap ble innført i 2002. I forbindelse med innarbeidingen av FNs barnekonvensjon i norsk rett, ble det i 2003 tatt inn en bestemmelse om barnets rett til å uttale seg før det treffes avgjørelse om adopsjon. Ny organisering for behandling av søknad om adopsjon ble iverksatt fra 1. januar 2004. I 2005 ble det innført en bestemmelse der det fremgår at fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er vedtaksmyndighet i saker som gjelder adopsjon mot foreldrenes vilje etter barnevernloven. I 2008 ble ekteskapsloven og adopsjonsloven endret, slik at par av samme kjønn kan inngå ekteskap og adoptere på lik linje med heterofile. I 2010 ble det innført adgang til besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter en adopsjon, der adopsjonen er gjennomført mot foreldrenes vilje etter barnevernloven. Adopsjonslovens § 19 om anerkjennelse av utenlandske adopsjoner ble strammet inn i 2010. Adopsjoner gjennomført i adoptivforeldrenes statsborgerland uten norsk forhåndssamtykke, er ikke lenger automatisk gyldige i Norge dersom adoptivforeldrene var bosatt her i landet da adopsjonen ble gjennomført.
For øvrig trådte Haagkonvensjonen 29. mai 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner i kraft 1. januar 1998 for Norge. Revidert europeisk konvensjon 27. november 2008 om adopsjon trådte i kraft 1. september 2011.
I NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste foretok Adopsjonsutvalget en bred gjennomgang av adopsjonsfeltet. Utvalget fremmet et bredt spekter av forslag, bl.a. forhold knyttet til vilkår for adopsjon, saksbehandling og organisering av arbeidet, samt støtte og tiltak før og etter adopsjon. Videre fremmet utvalget forslag knyttet til adopsjonsorganisasjonenes rolle i adopsjonsprosessen. Behovet for forskning ble også behandlet. Det lå imidlertid ikke i utvalgets mandat å utarbeide utkast til ny adopsjonslov.
Ettersom adopsjonsloven har vært endret flere ganger, kan loven fremstå som noe fragmentarisk. Adopsjonsutvalget har også konkludert med at det er behov for en annen struktur over regelverket for å gjøre det mer oversiktlig. Utvalget uttaler at et mer oversiktlig og tilgjengelig regelverk bedre vil ivareta hensynet til adoptivbarn, biologiske foreldre, adoptivsøkere, adopsjonsorganisasjoner og saksbehandlende organer.
2. Nærmere om innholdet i mandatet
Lovgivningen på adopsjonsområdet skal ivareta en rekke ulike hensyn. Et overordnet hensyn er å sikre at adopsjon gjennomføres til barnets beste og med barnets grunnleggende rettigheter for øye. Et regelverk om adopsjon skal også ivareta hensynet til barnets biologiske foreldre og deres rettigheter. Videre skal lovgivningen ivareta adoptivsøkerne slik at de behandles på en god, hensynsfull og likeverdig måte.
Regelverket skal fastsette hvilke vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne gjennomføres en adopsjon, samt rettsvirkningene av adopsjonen. I denne sammenheng er interlegale spørsmål vesentlige. Hvordan adopsjonsformidlingen ved nasjonal og internasjonal adopsjon skal foregå, er også sentrale spørsmål som fortsatt må være regulert i lovgivningen, herunder tilsyn med internasjonal adopsjon. Det samme gjelder spørsmål om den adoptertes rett til opplysninger om sin opprinnelige familie, herunder om tilgang til og utlevering av opplysninger etter at adopsjon er gjennomført.
Utvalget skal foreta en prinsipiell vurdering av adopsjonsinstituttet i dag og en generell vurdering av hva loven bør inneholde. Utvalget skal fremme forslag til en fullstendig regulering av de spørsmål som i dag er regulert i lov 28. februar 1986 nr. 28 om adopsjon og dens forskrifter. I tillegg skal utvalget gå igjennom departementets skriftlige retningslinjer og rundskriv, og eventuelt vurdere å nedfelle innholdet i lov eller forskrift. Utvalget gis i oppdrag å utrede og utarbeide utkast til ny lov om adopsjon, der våre internasjonale forpliktelser inkluderes. Utvalget skal vurdere om Haagkonvensjonen av 29. mai 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner skal synliggjøres i adopsjonsloven. Utvalget skal også foreslå en hensiktsmessig fordeling av hva som bør reguleres i lov, og hva som bør reguleres i forskrift. Dersom utvalget kommer til at bestemmelser også bør reguleres i forskrifter, skal utvalget gi forslag til innhold i slike forskrifter. Ny lov må ha tydelige forskriftshjemler.
Målet er å bevare, fornye og gjøre nødvendige tillegg til innholdet i den eksisterende lovgivningen slik at den ivaretar adoptivbarnet, biologiske foreldre og adoptivsøkere. Videre skal lovgivningen inneholde bestemmelser som sikrer god behandling av søknaden om adopsjon i saksbehandlende organer.
Utvalgets forslag skal legge til grunn gjeldende organisering av adopsjonsfeltet, dvs. at de fem regionene i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fortsatt skal være vedtaksinstanser. Departementet er i ferd med å vurdere forslag til enkelte endringer på adopsjonsfeltet. Eventuelle forslag som blir fremmet og de konklusjoner som blir fattet på bakgrunn av disse forslag, skal utvalget legge til grunn i sitt lovutkast.
Utvalget skal foreta sine vurderinger og utarbeide sitt lovforslag i lys av Adopsjonsutvalgets forslag i NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste, men er ikke bundet av disse. Utvalget skal også se hen til de erfaringer man har med gjeldende adopsjonslovgivning.
Lovutkastet skal i størst mulig utstrekning inneholde de materielle og prosessuelle regler som anses nødvendige på området, samt hjemmel for departementet til å gi utfyllende bestemmelser i form av forskrift. Nytt regelverk om adopsjon skal regulere alle sentrale problemstillinger på feltet. Utvalget skal særlig utrede og ta stilling til:
om loven bør ha en formålsbestemmelse
om regler om arbeidsfordeling mellom ulike organer bør nedfelles i loven
om gangen i saksbehandlingen bør nedfelles i loven
rettsvirkningene av en adopsjon
innsyn i adopsjonssak, herunder den adoptertes rett til opplysninger om sin opprinnelige familie
adopsjon av voksne
vilkår for nasjonal adopsjon, herunder stebarn, fosterbarnsadopsjon, adopsjon der barnets biologiske foreldre ber om bistand til å adoptere bort barnet sitt og adopsjon der foreldreansvaret er overtatt etter barneloven
krav til samtykke fra foreldre
barnets samtykke- og uttalerett
adopsjon av barn der barnet er født ved surrogati
adopsjonsformidlingen av nasjonal adopsjon
interlegale spørsmål
vilkår for internasjonal adopsjon, herunder krav til søkere
adopsjonsformidling av internasjonal adopsjon, herunder adopsjonsorganisasjonenes rolle
tilsyn med internasjonal adopsjon
spørsmål knyttet til søkeres og adopsjonsorganisasjoners omgåelse av regelverket, herunder kjøp og salg av barn og om innføring av sanksjoner.
Også ellers skal utvalget fremme forslag til endringer i andre lover som er en følge av utvalgets øvrige forslag.
Et vesentlig siktemål ved ny adopsjonslov er å oppnå brukervennlige regler. Lovforslaget bør derfor ha en god systematikk og et enkelt og klart språk.
Utvalget skal utforme lovforslaget i samsvar med anbefalingene i veiledningen ‘Lovteknikk og lovforberedelse’.
Utvalget skal gi oversikt over relevante internasjonale konvensjoner og gi en beskrivelse og vurdering av konvensjonene i forhold til utvalgets forslag.
Utvalget skal gi en oversikt over relevant nordisk rett.
Utvalget skal vurdere økonomiske og administrative og andre vesentlige konsekvenser av utvalgets forslag i samsvar med utredningsinstruksen. Minst ett av forslagene skal være basert på uendret ressursbruk.
Utvalget skal i samråd med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet etablere en bredt sammensatt referansegruppe til bruk i utvalgets arbeid.
Utvalget skal avgi sin utredning innen 15. august 2014.»
Fristen for å avgi utredningen ble senere endret til 15. oktober 2014.
Adopsjonslovutvalget deltok i et «klarspråkprosjekt» som har som siktemål å gi et bedre språk i statens dokumenter, blant annet lovverket. Arbeidet med den nye adopsjonsloven er ett av fire lovarbeider som er med i klarspråkprosjektet.
Adopsjonslovutvalget avga 14. oktober 2014 sin utredning NOU 2014: 9 Ny adopsjonslov.
I NOU 2014: 9 Ny adopsjonslov kapittel 1 gir utvalget et sammendrag av utredningen. Punkt 1.1 har et sammendrag for barn og unge og punkt 1.2 et sammendrag for voksne. I punkt 2.3 er det redegjort nærmere for utvalgets arbeidsmåte, i punkt 2.4 for utvalgets begrepsbruk, i punkt 2.5 utvalgets forståelse av mandatet og i punkt 2.6 lovtekniske vurderinger. Se for øvrig utvalgets vurderinger og forslag under de enkelte punktene i proposisjonen.
2.2.2 Høringen av NOU 2014: 9 Ny adopsjonslov
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte 4. desember 2014 NOU 2014: 9 på bred høring, med høringsfrist 5. mars 2015. Forslaget ble sendt til følgende høringsinstanser:
Alle landets kommuner
Alle landets fylkesmenn
Alle landets fylkeskommuner
Adopsjonsforum
Agder Bispedømmeråd
Akademikerne
Aleneforeldreforeningen
Amnesty International Norge
Antirasistisk senter
Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Atferdssenteret
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneverninstitusjonenes Samarbeidsforum
Barnevernets utviklingssenter i Nord Norge
Barnevernets tvisteløsningsnemnd
Bioteknologirådet
Bjørgvin bispedømmeråd
Borg Bispedømmeråd
Childwatch International UiO
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Den Norske Legeforening
Den norske tannlegeforening
Diakonhjemmet Høgskole
Domstoladministrasjonen
Enestående Adoptanters Forening
Fagforbundet
Faglig utvalg for adopsjonssaker
Familiestiftelsen 15. mai
Fedrerett
Fellesorganisasjonen
Finansdepartementet
Flyktningehjelpen
Forandringsfabrikken/Barnevernsproffene
Foreningen 2 Foreldre
Foreningen Adopterte
Foreningen for partnerskapsbarn
Forum for kvinner og utviklingsspørsmål
Forum for menn og omsorg – FMO
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Hamar bispedømmeråd
Helse- og omsorgsdepartementet
Helsedirektoratet
Helseregionene (4)
Helsetilsynet
Hovedorganisasjonen Virke
Human-Etisk forbund
Human Rights Service
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Finnmark
Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold
Innvandrernes landsorganisasjon
InorAdopt
Institutt for samfunnsforskning
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Juridisk rådgivning for kvinner
Jushjelpa i Midt-Norge
Juss-Buss – Juss-studentenes rettsinformasjon
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Justis- og beredskapsdepartementet
Kilden – Informasjonssenter for kjønnsforskning
Kirkens bymisjon – Oslo
Kirkens Familievern
Kirkerådet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
Koordineringsutvalget for psykiatriske ungdomsteam
KS
Kulturdepartementet
KUN Senter for kunnskap og likestilling
Kunnskapsdepartementet
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Landsforeningen for barnevernsbarn
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)
Landsgruppen av helsesøstre – Norsk Sykepleierforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
Longyearbyen lokalstyre
Mental helse
MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
Møre bispedømmeråd
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Nidaros bispedømmeråd
Nord-Hålogoland bispedømmeråd
Norges forskningsråd
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Røde Kors
Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
Norsk barnevernlederorganisasjon
Norsk barnevernsamband
Norsk Folkehjelp
Norsk fosterhjemsforening
Norsk helse- og sosiallederlag
Norsk Innvandrerforum
Norsk institutt for by- og regionsforskning
Norsk kvinnesaksforening
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk Pasientforening
Norsk Psykologforening
Norsk Senter for Barneforskning
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Sykehus og Helsetjenesteforening
Norsk sykepleierforbund (NSF)
NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
NSF Landsgruppen for helsesøstre
Næringslivets Hovedorganisasjon
Organisasjonen for Private Barneverntiltak (OPB)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Oslo bispedømmeråd
Pasientforeningen
Politidirektoratet
Press – Redd Barna Ungdom
Redd Barna
Reform – Ressurssenter for menn
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (5)
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Midt-Norge
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Vest
Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør
Regjeringsadvokaten
Rettspolitisk forening
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
Sametinget
Sami Nisson Forum – Samisk Kvinne Forum
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Senter for medisinsk etikk (SME)
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Statens sivilrettsforvaltning
Statistisk sentralbyrå
Stavanger bispedømmeråd
Stiftelsen Amathea – Veiledningstjeneste for gravide
Stiftelsen Kirkens familievern
Stiftelsen menneskerettighetshuset
Stiftelsen Rettferd for taperne
Stine Sofies Stiftelse
Surrogatiforeningen
Sysselmannen på Svalbard
Sør-Hålogoland bispedømmeråd
UIT – Norges arktiske universitetet
Unge funksjonshemmede
UNICEF Norge
UNIO – Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Utdanningsforbundet
Utenriksdepartementet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Verdens Barn
Verdialliansen
Voksne for barn
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Ønskebarn
Departementet mottok 36 høringsuttalelser, hvorav 27 er realitetsuttalelser. Syv høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader, og to instanser har meldt tilbake at de ikke gir uttalelse. Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:
Justis- og beredskapsdepartementet
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Bergen kommune
Faglig utvalg for adopsjonssaker
Kirkerådet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Norges Arktiske Universitet, UiT, Forskergruppen i barnerett ved Det juridiske Fakultet
Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Region Øst og Sør
Skattedirektoratet
Stavanger kommune
Utlendingsdirektoratet
Advokatforeningen
Adopsjonsforum
Adopterte – Foreningen for adopterte i Norge
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Foreningen 2 Foreldre
HRAN – Human Rights Alert – Norway
InorAdopt
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
Norske Kvinnesaksforening
Norsk Psykologforening
Redd Barna
Stine Sofies Stiftelse
Verdens Barn
Voksne for barn
2.2.3 Høringsinstansenes generelle synspunkter
Mange av høringsinstansene uttaler at de er godt fornøyde med adopsjonslovutvalgets utredning og forslag til ny adopsjonslov.
Flere høringsinstanser gir uttrykk for at det er positivt at adopsjonslovutvalget kommer med forslag til en mer tilgjengelig og brukervennlig lov, blant disse er Advokatforeningen, Adopsjonsforum, Fellesorganisasjonen, InorAdopt, Kirkerådet og Verdens Barn. Det nevnes blant annet at adopsjonslovutvalget har gjort et grundig arbeid ved å kartlegge de ulike adopsjonstypene. Voksne for Barn finner lovutkastet meget omfattende og anbefaler at departementet ved utarbeidelsen av endelig lovforslag vurderer om det er mulig å forenkle teksten.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er positiv til at det er foretatt en fullstendig og prinsipiell vurdering av adopsjonsinstituttet og en generell vurdering av hva adopsjonsloven bør inneholde. Bufdir støtter at de sentrale vilkårene for adopsjon blir tydeliggjort i loven. Faglig utvalg for adopsjonssaker finner at lovforslaget er forståelig og klart, og at det er bra at ulike sider ved adopsjonstypene ses i et samlet hele. Fagforbundet støtter også forslaget og mener det er tid for oppdatering av loven.
Barneombudet er fornøyd med at utredningen løfter fram barneperspektivet. Flere høringsinstanser finner det positivt at utredningen har et eget sammendrag for barn og unge.
I høringen får forslaget om en egen formålsbestemmelse i hovedsak støtte av de som har uttalt seg om dette forslaget. Det samme gjelder forslaget om videreføring av at adopsjonen skal være til barnets beste. I høringen støtter flertallet av de høringsinstansene som har uttalt seg om det forslagene om lovfesting av vilkårene for adopsjon. Når det gjelder forslaget om å heve alderen for barns samtykke til egen adopsjon fra 12 til 14 år, er det delte meninger blant høringsinstansene.
Noen av høringsinstansene kommenterer kun enkelte sider ved lovforslaget, dette gjelder blant annet vilkårene for stebarnsadopsjon. Selv om flere av høringsinstansene støtter forslagene, har enkelte organisasjoner som Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner1 og Foreningen 2 Foreldre et annet syn. Ingen høringsinstanser går imot forslaget om ny avgrensing mellom adopsjon av spedbarn og fosterbarn, med en endret ansvarfordeling for fosterbarnsadopsjon der foreldre samtykker til adopsjon.
Adopsjonsorganisasjonene Adopsjonsforum, InorAdopt og Verdens Barn stiller seg positive til mange av forslagene, men ikke alle. Disse høringsinstansene uttaler at det norske lovverket og adoptivsystemet må ta innover seg de store endringene innen internasjonal adopsjon de senere årene, og at regelverket må tilpasses den nye adopsjonsvirkeligheten med at barn som adopteres fra utlandet har helseutfordringer, barna er eldre enn før og at det kan være søskengrupper. En større andel av barna har behov for spesiell støtte.
2.2.4 Tidligere utredninger. Hove-utvalgets forslag i NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste
Hove-utvalget leverte i oktober 2009 sin utredning NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste. Hove-utvalget hadde som mandat å foreta en gjennomgang av adopsjonspolitikken og sette adopsjon inn i en bred faglig og samfunnsmessig sammenheng. Utvalget skulle blant annet utrede hva som ligger i formålet med adopsjon i dag, og belyse hvilke dilemmaer adopsjon reiser. Utvalget skulle også vurdere myndighetenes oppgaver og ansvar på dette feltet.
Hove-utvalget fremmet et stort antall forslag om både nasjonal og internasjonal adopsjon, og forhold som gjelder både før og etter at en adopsjon er gjennomført. Hovedvekten av utvalgets forslag innebar behov for regelendringer. Utvalget mente at bindende regler, herunder hvilke krav som bør stilles til adopsjonssøkerne, burde nedfelles i adopsjonsloven eller i forskrift. Utvalgets mandat var ikke å utarbeide et lovutkast. Utvalget utarbeidet følgelig ikke et konkret forslag til ny adopsjonslov eller lovendringer, men kom likevel med flere anbefalinger om hvordan reguleringen burde være.
Hove-utvalgets innstilling var på høring, og et flertall av høringsinstansene ga uttrykk for å være enige med Hove-utvalget i behovet for en grundig gjennomgang av regelverket.
2.2.5 Forslag fremmet i Prop. 171 L (2012–2013) om forslag til endringer i adopsjonsloven
Parallelt med at adopsjonslovutvalget ble nedsatt, behandlet departementet flere av Hove-utvalgets andre forslag. Behandlingen resulterte i Prop. 171 L (2012–2013). Det parallelle lovarbeidet ble begrunnet i proposisjonen:
«Det har skjedd en vesentlig endring på adopsjonsfeltet de siste årene ved at både antallet gjennomførte adopsjoner og søknader om adopsjon av barn fra utlandet har gått sterkt ned. Det har også vært en økende tendens til at de barna som blir frigitt for adopsjon til utlandet er eldre barn og barn med behov for spesiell støtte. Flere opprinnelsesland stiller høyere krav til mottakerlandene når det gjelder utredning og forberedelse av adoptivsøkere.
Departementet har derfor, selv om lovutvalget er i gang med sin utredning, valgt å foreta enkelte endringer i adopsjonsloven. Det er prioritert noen særskilte forslag som kan legge til rette for en mer hensiktsmessig og ressursbesparende behandling av sakene, samtidig som kravene til faglig forsvarlighet ivaretas. Øvrige spørsmål og problemstillinger knyttet til adopsjonsloven har departementet overlatt til lovutvalget å vurdere.»
I Prop. 171 L (2012–2013) foreslo departementet at regionene i Bufetat skal overta utredningsansvaret i adopsjonssaker. Stortinget vedtok endringene i 2014, jf. også Innst. 143 L (2013–2014). Lovvedtaket fordret en større omorganisering på adopsjonsfeltet, og endringen av adopsjonsloven § 16 e andre ledd som flytter utredningsansvaret ved internasjonal adopsjon fra kommunene til regionene i Bufetat, trådte i kraft 1. februar 2015, se også forskrift 11. september 2014 nr. 1192. Blant lovendringene var også at samboere kunne bli vurdert for adopsjon på lik linje med ektefeller. Videre ble det åpnet for at en person kan adoptere sin tidligere ektefelles, samboers eller registrerte partners barn etter dødsfall og skilsmisse/samlivsbrudd i visse tilfeller. Departementet fastsatte 30. januar 2015 forskrift om adopsjon av barn fra utlandet.2