15 Internasjonal adopsjon utenom en organisasjon

15.1 Oppsummering

I dette kapittelet behandles spørsmålet om hvilken adgang søkere skal ha til internasjonal adopsjon utenom en adopsjonsorganisasjon.

Departementet foreslår å videreføre at internasjonal adopsjon som hovedregel skal gjennomføres gjennom en adopsjonsorganisasjon. Det foreslås en unntaksmulighet, men at det lovfestes i hvilke tilfeller det er mulig å adoptere barn fra utlandet uten å gå gjennom en adopsjonsorganisasjon. Departementet følger utvalgets forslag om å skille mellom adopsjon av kjent barn og ukjent barn. Nytt er forslaget om at det ikke skal være mulig å adoptere ukjent barn utenom organisasjon, dersom en norsk organisasjon har formidlingstillatelse til det landet det adopteres fra.

15.2 Gjeldende rett

15.2.1 Adopsjonsloven

Etter adopsjonsloven § 16 f første ledd kan utenlandsadopsjon som hovedregel bare skje gjennom en adopsjonsorganisasjon. Bakgrunnen for regelen er i størst mulig grad å beskytte mot kjøp, salg, tyveri og bortføring av barn i adopsjonshensikt. Ordningen med adopsjonsorganisasjoner sikrer at adopsjonen gjennomføres på en forsvarlig måte og i samsvar med barnets grunnleggende interesser.

I «særlige tilfeller» er det imidlertid mulig å adoptere utenom organisasjon jf. adopsjonsloven § 16 f andre ledd. Det er uansett en absolutt forutsetning for å kunne gi tillatelse til å adoptere utenom organisasjon, at søkerne fyller vilkårene for å få forhåndssamtykke, jf. adopsjonsloven § 16 e. Forhåndssamtykke kan gis både for adopsjon fra land der godkjent norsk organisasjon har formidlingstillatelse og fra andre land. «Særlige tilfeller» henspiller ifølge rundskriv Q-1045 s. 30 på at søkere må ha en spesiell tilknytning til opprinnelseslandet:

«Forhåndssamtykke kan i slike tilfeller bare gis når søkere har en spesiell tilknytning til vedkommende land, for eksempel gjennom statsborgerskap, oppvekst eller at de er midlertidig bosatt der, for eksempel på grunn av arbeid.»

Selv om søkerne har den nødvendige tilknytningen til det aktuelle landet, kan tillatelse bare gis dersom adopsjonen kan gjennomføres på betryggende måte. Ifølge rundskrivet må adopsjonen kunne gjennomføres på en forsvarlig måte og i samsvar med internasjonalt anerkjente prinsipper nedfelt i FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen 1993. Det må blant annet foreligge dokumentasjon på at barnet er frigitt eller kan frigis for adopsjon.

Dagens lov skiller ikke mellom adopsjon av ukjent barn og kjent barn. Søker må heller ikke benytte seg av en adopsjonsorganisasjon, selv om norsk organisasjon har etablert adopsjonssamarbeid med landet det skal adopteres fra.

15.2.2 Forvaltningspraksis

Adopsjonsmyndighetene fører en restriktiv praksis i saker som gjelder adopsjon utenom en organisasjon.

«Norsk praksis tillater bare helt unntaksvis private adopsjoner, og da bare i formen adopsjon utenom godkjent forening. Det vil si at også de som søker å ordne adopsjonen utenom godkjent forening, må ha forhåndssamtykke.»1

Ved adopsjon av et kjent barn vurderer adopsjonsmyndighetene om opprinnelsesstaten har undersøkt mulighetene for å oppfostre barnet i opprinnelsesstaten, men vurdert at barnet er best tjent med en internasjonal adopsjon. Dette kalles for subsidiaritetsprinsippet etter Haagkonvensjonen 1993 artikkel 4 nr. 1 bokstav b) og gjelder ved all internasjonal adopsjon.

15.3 Internasjonale forpliktelser

Haagkonvensjonen 19932 inneholder ikke et forbud mot adopsjon utenom en organisasjon eller sentralmyndighet, men konvensjonens system og bestemmelser vanskeliggjør slik adopsjon. Målet er blant annet å hindre kontakt mellom søkerne og personer eller institusjoner som har myndighet til å treffe beslutninger på barnets vegne, før de nødvendige samtykkene og tillatelsene er gitt.3 Dette gir større grad av sikkerhet for at ingen øver press på dem som har anledning til å samtykke til adopsjonen og at det ikke finner sted kjøp og salg med barn.

Guide 20084 slår også fast at private adopsjoner og adopsjoner uavhengig av adopsjonsorganisasjoner ikke er i samsvar med framgangsmåten som skisseres i konvensjonen og at medlemsstater bør sørge for at slike adopsjoner finner sted i minst mulig grad.

Når det gjelder adopsjon av kjent barn, understreker Guide 2008 at det ikke automatisk kan legges til grunn at en familieadopsjon alltid er bedre for barnet enn oppvekst i en annen familie i hjemlandet (avsnitt 514). Guide 2008 framhever at Haagkonvensjonens overordnede prinsipp er barnets beste og at et permanent hjem i utlandet vil være å foretrekke framfor en midlertidig plassering i hjemlandet (avsnitt 516 og 517). Guide 2008 forutsetter at enhver sak avgjøres konkret, herunder skal både barnets beste og muligheten for å oppfostre barnet i egen stat (subsidiaritetsprinsippet) vurderes. Det vises til at eldre barn vil kunne ha større vansker med å tilpasse seg et bytte av land, og at familie i opprinnelsesstaten vil kunne oppleve et press mot å tillate adopsjon fra familie i mottakerstaten (avsnitt 518).

15.4 Andre nordiske lands rett

Sammendrag

I både Danmark, Sverige og Finland er det adgang til internasjonal adopsjon av kjent barn. I Danmark og Sverige er det en hovedregel at adopsjon av ukjent barn skal skje via adopsjonsorganisasjon, mens det etter unntaksbestemmelser kan gis adgang til såkalt «privat fremmedadoption» i Danmark og «enskild» adopsjon i Sverige. Finsk adopsjonslov krever på sin side at adopsjonssøkerne alltid må ha et forutgående forhold til barnet for å adoptere utenom adopsjonsorganisasjon.

Dansk rett

I Danmark er det krav om at adopsjonsformidlingen skal skje gjennom en godkjent adopsjonsorganisasjon. Unntak fra regelen reguleres i forskrift og skiller mellom familieadopsjoner og private fremmedadopsjoner. En privat fremmedadopsjon er adopsjon av ukjent barn fra utlandet utenom dansk adopsjonsorganisasjon. Familiestyrelsen påpeker i Vejledning om adopsjon at det svært sjeldent skal gis tillatelse til privat fremmedadopsjon. Veilederen begrunner det med «at disse adoptioner giver anledning til betydelige betænkeligheder hos myndighederne i såvel afgiverlandene som modtagerlandene, ikke mindst på grund af risikoen for, at der kan forekomme ulovlige eller uetiske forhold», jf. Vejledning om adoption kapittel 14.

Familieadopsjon er ifølge forskriften § 1 nr. 3 adopsjon av barnebarn, søsken eller søskenbarn, men også andre forhold mellom barnet og adopsjonssøkerne kan gjøre at saken betegnes som en familieadopsjon. Dette utdypes i familiestyrelsens Vejledning om frigivelse af børn til national adoption kapittel 2.

Dersom adopsjonssøkerne er i nær familie med barnet som søkes adoptert, kreves det ikke samme godkjenning av søkerne.

Svensk rett

Svensk lov åpner også for adopsjon utenom organisasjon dersom det gjelder et barn søkeren er i slekt med eller det foreligger «särskilda skäl». Den svenske utredningen SOU 2009: 61 Modernare adoptionsregler har foreslått å forby internasjonal adopsjon utenom adopsjonsorganisasjon med mindre det foreligger en forutgående tilknytning mellom søker og det barnet vedkommende søker å adoptere (SOU 2009: 61 s. 208 flg.).

Finsk rett

Den finske adopsjonsloven § 42 slår fast at det ikke er adgang til å adoptere et barn som bor i utlandet utenom adopsjonsorganisasjon med mindre barnet er i ens familie eller det foreligger et forutgående forhold mellom søker og barnet. Dersom adopsjonssøker har etablert et forhold til barnet i den hensikt at dette skal resultere i en adopsjon, får ikke søker tillatelse til å adoptere barnet.

Dersom barnets opprinnelsesland er et land hvor finske adopsjonsorganisasjoner opererer, må adopsjonsmyndighetene forsikre seg om at adopsjonen ikke kan skje gjennom adopsjonsorganisasjon (RP 47/2011 rd s. 66). Ved vurderingen av om de generelle vilkårene er oppfylt, må adopsjonsmyndighetene særlig undersøke om subsidiaritetsprinsippet er fulgt, eller om barnet heller bør vokse opp hos familie eller slekt i opprinnelsesstaten.

15.5 Adopsjonslovutvalgets forslag

15.5.1 Oversikt

Forslagene fra adopsjonslovutvalget bygger i stor grad på gjeldende regler. Etter gjeldende adopsjonslov § 16 f første ledd kan utenlandsadopsjon som hovedregel bare skje gjennom en adopsjonsorganisasjon. Ordningen med adopsjonsorganisasjoner sikrer at adopsjonen gjennomføres på en forsvarlig måte. I «særlige tilfeller» er det imidlertid mulig å adoptere utenom organisasjon, jf. adopsjonsloven § 16 f andre ledd. Unntak fra hovedregelen kan således gjøres på visse vilkår. Utvalget foreslår at denne unntaksadgangen i større grad formuleres gjennom lovvilkår, jf. utkastet til § 19 andre ledd og § 20. Her ønsker utvalget også å endre regelverket ved å skille mellom adopsjon av kjent barn og ukjent barn. Det er noen sentrale forskjeller mellom adopsjon av ukjent barn og kjent barn som, etter utvalgets mening, gjør det nødvendig med to bestemmelser. Blant annet mener utvalget at andre hensyn gjør seg gjeldende i saker hvor søkerne har tilknytning til barnet, enn ved adopsjon av ukjent barn. Tre av vilkårene utvalget foreslår er like for begge adopsjonsformene. I tillegg foreslår utvalget særegne vilkår for adopsjon av ukjent barn og kjent barn. Adopsjonslovutvalget bruker betegnelsen «kjent barn» på barn som søkerne har en forutgående tilknytning til. Når utvalget bruker betegnelsen «ukjent barn», viser det til søknad om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet som søkerne på forhånd ikke vet noe om. Når det gjelder adopsjon av ukjent barn, foreslår utvalget en innsnevring av dagens regler ved at adopsjonssøkerne må gå gjennom adopsjonsorganisasjon dersom en norsk organisasjon opererer i det landet de ønsker å adoptere et barn fra. Utvalget behandler adgangen til adopsjon utenom adopsjonsorganisasjon i utredningen kapittel 16 (s. 189–198).

15.5.2 Like vilkår for adopsjon av ukjent barn og kjent barn

For både adopsjon av ukjent barn og kjent barn foreslås det tre vilkår som er like.

For det første foreslås det at vilkårene for forhåndssamtykke etter loven og forskrift med hjemmel i loven er oppfylt. For det andre foreslår utvalget at minst én av søkerne har en spesiell tilknytning til det landet som barnet kommer fra, for eksempel gjennom statsborgerskap, oppvekst eller midlertidig bosetning. Departementet legger til grunn at utvalget foreslår å videreføre dagens praksis her. For det tredje foreslår utvalget videreført at adopsjonen må kunne gjennomføres på en betryggende måte. I dette ligger det blant annet at det må foreligge dokumenter på at barnet er frigitt eller kan frigis til internasjonal adopsjon, og at adopsjonsmyndighetene må være sikre på at adopsjonen vil skje i samsvar med internasjonale prinsipper nedfelt i FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen 1993. Dersom opprinnelseslandet for eksempel kun tillater kafala5, og ikke adopsjon, kan det etter utvalgets syn ikke gjennomføres adopsjon på en betryggende måte og forhåndssamtykke kan ikke gis.

15.5.3 Adopsjon av ukjent barn utenom en adopsjonsorganisasjon

Utvalget vil begrense adopsjon av ukjent barn utenom en adopsjonsorganisasjon i størst mulig grad fordi disse adopsjonene kan være et resultat at et forsøk på å omgå norsk og internasjonalt regelverk. Utvalget frykter imidlertid at et forbud kan medføre en økning i antall søknader om forhåndssamtykke til adopsjon av kjent barn eller en økning av søknader om etterfølgende anerkjennelse. Utvalget viser også til at kontrollmulighetene er bedre når norske myndigheter får innflytelse på og innblikk i de konkrete sakene før adopsjonen gjennomføres, blant annet ved at adopsjonssøkerne søker om forhåndssamtykke. Utvalget foreslår derfor at det fortsatt skal være mulig å adoptere utenom adopsjonsorganisasjon. Utvalget vil imidlertid snevre inn dagens regel.

I tillegg til de ordinære vilkårene for forhåndsamtykke og de tre felles vilkårene som er omtalt i pkt. 15.5.2 over, foreslår derfor utvalget at ukjent barn kun kan adopteres utenom norsk organisasjon dersom ingen norske adopsjonsorganisasjoner har formidlingssamarbeid med barnets opprinnelsesland. Dette er en innsnevring i forhold til i dag.

Utvalget understreker at adopsjonsmyndighetene må være særlig årvåkne og grundige ved sin behandling av søknader om forhåndssamtykke i disse sakene.

15.5.4 Adopsjon av kjent barn utenom en adopsjonsorganisasjon

Utvalget mener at søkere som ønsker å adoptere kjent barn ikke må utredes og godkjennes på linje med det som er kravet ved forhåndssamtykke til adopsjon av ukjent barn. Utvalget viser blant annet til at barnet både er kjent for adopsjonsmyndighetene og søkerne.

I tillegg til vilkårene for forhåndssamtykke og de tre felles vilkårene, som er omtalt i pkt. 15.5.2 over, foreslår utvalget at søkere ved adopsjon av kjent barn utenom organisasjon, må ha en nær personlig tilknytning til barnet, eller dets familie og at denne var etablert før adopsjonsspørsmålet ble aktuelt. Utvalget har sett hen til rundskriv Q-1045 ved utarbeidelsen av vilkårene. For adopsjon av kjent barn advarer Guide 20086 sterkt mot adopsjonssøknader på bakgrunn av at adopsjonssøkerne er blitt kjent med barnet eller dets familie i den hensikt å adoptere barnet. Utvalget ønsker ikke å åpne for slike adopsjoner.

I tillegg foreslår utvalget å lovfeste subsidaritetsprinsippet. Prinsippet gjelder ved all internasjonal adopsjon og innebærer at opprinnelsesstaten må ha undersøkt mulighetene for å oppfostre barnet der, men vurdert at barnet er best tjent med en internasjonal adopsjon, jf. Haagkonvensjonen 1993 artikkel 4 nr. 1 bokstav b).

Ved adopsjon av kjent barn stiller ikke utvalget krav om at adopsjonen må gå gjennom en norsk organisasjon. Dette gjelder selv om en norsk organisasjon er godkjent for å ha adopsjonssamarbeid med landet det skal adopteres fra.

Dersom vilkårene for forhåndssamtykke er oppfylt, mener utvalget at adopsjonsmyndighetene skal kunne gi forhåndssamtykke til adopsjon av det konkrete barnet som søkerne ønsker å adoptere. Forhåndssamtykket vil da ha en noe annen karakter enn forhåndssamtykke av ukjent barn og har ikke de samme rammene som ved forhåndssamtykke av ukjent barn. For eksempel er det ikke noen aldersbegrensning på barnet ved disse adopsjonene. Videre vil forhåndssamtykket knyttes direkte til det barnet søkerne skal adoptere.

15.5.5 Plassering av bestemmelsene

Adopsjonslovutvalget foreslår et eget kapittel i loven som omhandlet adopsjon av barn fra utlandet. Utvalget har, ut fra den lovstruktur som forslaget ellers bygger på, kommet til at bestemmelsene som angir vilkår for adopsjon utenom en adopsjonsorganisasjon bør stå i tilknytning til vilkår for forhåndssamtykke til internasjonal adopsjon.

15.6 Høringsinstansenes syn

15.6.1 Adopsjon av ukjent barn utenom en organisasjon

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), de tre adopsjonsorganisasjonene og Advokatforeningen har uttalt seg om forslaget og støtter at søkere som hovedregel må benytte seg av en adopsjonsorganisasjon for å adoptere et ukjent barn som bor i utlandet. De støtter også utvalgets forslag om å innsnevre dagens regel slik at ukjent barn kun kan adopteres utenom norsk organisasjon dersom ingen norske adopsjonsorganisasjoner har formidlingssamarbeid med barnets opprinnelsesland.

Verdens Barn skriver at internasjonale adopsjoner må følge noen spilleregler for å sikre barn mot overgrep. En adopsjon må være en grundig prosess, der myndigheter, adopsjonsformidlere, domstoler osv. skal kunne kontrollere barnas bakgrunn. Her må det blant annet sikres at barnet er reelt foreldreløst eller av andre årsaker er overgitt til adopsjon. Etter Verdens Barns vurdering vil private adopsjoner føre til økt risiko for at adopsjonene ikke skjer på en etisk forsvarlig måte. Det er derfor ønskelig at unntak for adopsjon gjennom godkjent organisasjon praktiseres strengt.

Adopsjonsforum uttaler blant annet at internasjonal erfaring viser at både såkalte «private» og «uavhengige» adopsjoner medfører større risiko for feil og uetisk praksis. Adopsjonsforum uttaler videre at de unntakene som beskrives som «spesiell tilknytning» til land, ikke må tolkes så liberalt at utenlandske statsborgere bosatt i Norge lett kan unngå domisilprinsippet i lovverket.

Bufdir mener adopsjon gjennom godkjent organisasjon sikrer at adopsjoner foregår på en trygg måte til beste for barnet. Bufdir mener imidlertid at det må følge av lovens ordlyd eller forskrift at adopsjon utenom en organisasjon ikke bør være aktuelt dersom landet det søkes adoptert fra ikke har adopsjonsinstituttet regulert i sin lovgivning.

Advokatforeningen er enig i de avveininger som utvalget gjør knyttet til adopsjon av ukjent barn i utvalgets utkast til § 20, men ber departementet vurdere om ordet «og» bør føyes til mellom de materielle vilkårene i andre ledd, slik at man gjør det helt klart at vilkårene er kumulative.

15.6.2 Adopsjon av kjent barn utenom en organisasjon

Bufdir, Utlendingsdirektoratet (UDI), Verdens Barn og Advokatforeningen støtter i hovedsak forslaget om at det skal være mulig å adoptere kjent barn utenom organisasjon, og at det skilles mellom adopsjon av kjent barn og ukjent barn.

Bufdir har enkelte kommentarer til ordlyden. Etter Bufdirs syn bør det være tilstrekkelig at én av søkerne har personlig tilknytning og at begrepet dets familie blir for vidt. Alternativet bør være begrenset til nær familie, som eksempelvis at en av søkerne er barnets tante eller onkel. Bufdir støtter at barnet må mangle trygghet og faste omsorgspersoner i utlandet, men mener ordlyden bør være «hjemlandet».

UDI oppfatter at forslaget vil kunne ivareta sentrale utfordringer knyttet til adopsjon av kjent barn, også avgrensingen mot adopsjon som virkemiddel for familiegjenforening. Etter UDIs erfaring gjennomføres nasjonal adopsjon i utlandet ofte uten at det er innhentet forhåndssamtykke, til tross for at adoptantene er bosatt i Norge og forhåndssamtykke er et krav etter gjeldende norsk regelverk. I disse sakene avventer UDI å behandle søknad om opphold inntil adopsjonsmyndighetene har vurdert om adopsjonen skal anerkjennes, jf. adopsjonsloven § 19 tredje ledd. UDI oppfatter at adgangen til etterfølgende anerkjennelse skal være snever. UDI etterspør tiltak som kan bidra til at adopsjoner av kjent barn i større grad blir gjennomført etter forhåndssamtykke i nytt regelverk. Dette for å unngå haltende adopsjoner og en lite hensiktsmessig saksgang.

Advokatforeningen er enig i de avveininger som utvalget gjør knyttet til adopsjon av kjent barn i utvalgets utkast til § 21 og ber departementet vurdere om ordet «og» bør føyes til i oppregningen av vilkårene i første ledd, slik at man gjør det helt klart at vilkårene er kumulative.

15.7 Departementets vurderinger og forslag

15.7.1 Innledning

Departementet foreslår i all hovedsak at utvalgets forslag følges opp. Hoveddelen av utvalgets forslag er en lovfesting av gjeldende praksis. Departementet er positiv til at praksis lovfestes.

Nytt er at utvalget ønsker å dele adopsjon av kjent og ukjent barn i to forskjellige paragrafer og at det ikke skal gis adgang til å adoptere ukjent barn utenom organisasjon dersom en norsk adopsjonsorganisasjon har godkjent adopsjonssamarbeid med det landet barnet er bosatt i. Departementet er enig i oppdelingen og innsnevringen ved adopsjon av ukjent barn.

15.7.2 Vilkårene som er like for adopsjon av ukjent barn og kjent barn utenom en organisasjon

Departementet støtter utvalgets forslag om å videreføre regelen om at utenlandsadopsjon som hovedregel bare skal skje gjennom en adopsjonsorganisasjon. Adopsjon gjennom godkjent organisasjon, sikrer at adopsjoner foregår på en trygg måte til beste for barnet. Behandling av adopsjonssøknader utenom det systemet organisasjonene har etablert i samarbeid med norske og utenlandske myndigheter, er også både tid- og ressurskrevende.

Departementet støtter også at det kan gjøres unntak fra hovedregelen på visse vilkår og at unntaksadgangen i større grad formuleres gjennom lovvilkår, jf. utkastet til § 20 andre ledd og § 21 Departementet vil bemerke at forslagene fra utvalget i stor grad bygger på gjeldende regler og praksis. Departementet viser også til at de høringsinstansene som har uttalt seg har sluttet seg til forslaget.

Både for adopsjon av ukjent barn og adopsjon av kjent barn utenom en organisasjon, foreslås det at:

• vilkårene for forhåndssamtykke etter loven og forskrift med hjemmel i loven er oppfylt

• minst én av søkerne har en spesiell tilknytning til det landet som barnet kommer fra

• adopsjonen kan gjennomføres på en betryggende måte.

Kravene er en videreføring av gjeldende rett.

Krav til forhåndssamtykke er behandlet i kapittel 13. Departementet går ikke nærmere inn på vilkårene for forhåndssamtykke her, men presiserer at det er en forutsetning for adopsjon, også adopsjon utenom organisasjon, at vilkårene for forhåndssamtykke er innfridd. Utvalget påpeker at i saker hvor søkerne har tilknytning til barnet, gjør andre hensyn seg gjeldende enn ved adopsjon av ukjent barn. Utvalget mener derfor at de særlige vilkårene for forhåndssamtykke til adopsjon av kjent barn bør reguleres for seg selv i forskrift. Departementet behandler dette nærmere i punkt 15.7.4.

Når det gjelder «spesiell tilknytning til det landet som barnet kommer fra», har departementet valgt å endre dette til «spesiell tilknytning til det landet der barnet har sitt vanlige bosted». Det er ikke ment å endre dagens forståelse og praksis på feltet. I dag er statsborgerskap, oppvekst eller at søkerne er midlertidig bosatt i utlandet, for eksempel på grunn av arbeid, eksempler på hva som menes med «spesiell tilknytning». Utvalget presiserer i sitt lovutkast at det er nok at én av søkerne har en spesiell tilknytning til det landet der barnet kommer fra. Departementet er enig i presiseringen og viser til at regelen også praktiseres slik i dag. Regelen skal også praktiseres slik selv om ordlyden er endret til «spesiell tilknytning til det landet der barnet har sitt vanlige bosted».

Dagens regelverk stiller ikke krav om at opprinnelseslandet (det landet der barnet har sitt vanlige bosted) må være tilsluttet Haagkonvensjonen 1993. Norske adopsjonsmyndigheter må imidlertid være sikre på at adopsjoner skjer i samsvar med de internasjonale prinsippene som er nedfelt i FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen. Departementet mener utvalgets krav om at adopsjonen må kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, dekker dette.

Departementet vil for øvrig bemerke at adopsjonsmyndighetene må være særlig grundige i sin behandling av søknader om forhåndssamtykke i adopsjonssakene utenom adopsjonsorganisasjon, slik at adopsjonen kan gjennomføres på en betryggende måte.

15.7.3 Adopsjon av ukjent barn utenom en organisasjon

For å kunne adoptere et ukjent barn utenom en organisasjon, foreslås for det første at kravene til forhåndssamtykke skal være oppfylt. Videre kreves det at minst én av søkerne har en spesiell tilknytning til det landet som barnet kommer fra og at adopsjonen kan gjennomføres på en betryggende måte, se punkt 15.7.2.

Videre foreslår departementet at ukjent barn kun kan adopteres utenom norsk adopsjonsorganisasjon dersom ingen norsk adopsjonsorganisasjon har godkjent adopsjonssamarbeid med landet det skal adopteres fra.

I Guide to Good Practice 2012 avsnitt 1, sies det at all internasjonal adopsjon bør skje gjennom en sentral myndighet eller en godkjent adopsjonsorganisasjon. Dette har til hensikt å forbedre internasjonal adopsjonsstandard generelt, og vanskeliggjøre private adopsjoner. Internasjonalt blir systemet med formidlingsorganisasjoner sett på som det minst risikable systemet med tanke på å ivareta menneskerettslige forpliktelser. De obligatoriske prosedyrene for godkjenning og tilsyn av adopsjonsorganisasjoner blir også regnet som en av konvensjonens viktigste virkemidler mot bortføring av og menneskehandel med barn.7 I Norge ivaretar organisasjonene omfattende og viktige internasjonale forpliktelser. Organisasjonene har også mye kunnskap om det landet barnet har sitt vanlige bosted i (barnets opprinnelsesland) og baserer sin virksomhet på samarbeid med myndighetene i opprinnelseslandet. At myndighetene må tilegne seg all den kunnskap som organisasjonene allerede innehar og få til et samarbeid med myndighetene i barnets opprinnelsesland for at en søker skal kunne adoptere utenom organisasjon, medfører unødvendig bruk av ressurser.

På denne bakgrunn vil departementet følge utvalgets forslag om å lovfeste at søkere ved adopsjon av ukjent barn, kun kan adoptere utenom en organisasjon dersom ingen norsk adopsjonsorganisasjon har formidlingstillatelse i landet det skal adopteres fra. Det vises til lovutkastet § 20 andre ledd bokstav c).

15.7.4 Adopsjon av kjent barn utenom en organisasjon

Departementet foreslår på samme måte som utvalget at det på visse vilkår fortsatt skal kunne adopteres kjent barn utenom en adopsjonsorganisasjon.

Kravene til forhåndssamtykke, at minst én av søkerne har en spesiell tilknytning til det landet barnet har sitt vanlige bosted og at adopsjonen kan gjennomføres på en betryggende måte, er behandlet over i punkt 15.7.2. Departementet viser til omtalen der.

Utvalget har foreslått krav til nær personlig tilknytning mellom søker og barnet, eller dets familie, og at tilknytningen er etablert uten adopsjonshensikt. Videre foreslås det at barnet må mangle trygghet og faste omsorgspersoner i hjemlandet (subsidiaritetsprinsippet).

Forslaget har fått støtte fra de høringsinstanser som har uttalt seg om dette.

Til kravet om nær personlig tilknytning mellom søker og barnet eller dets familie, viser departementet til Bufdirs uttalelse om at det er tilstrekkelig at én av søkerne har slik nær personlig tilknytning. Departementet er enig i dette. Departementet gjør oppmerksom på at det er slik regelen også forstås i dag.

Kravet om tilknytning til barnet innebærer at hensynet til barnet står i sentrum for vurderingen og at barnets tilknytning til søkerne er helt sentralt ved spørsmålet om adopsjon utenom organisasjon. Tilknytningen kan for eksempel ha oppstått ved at søkeren(e) allerede har den faktiske omsorgen for barnet eller ved at søkeren(e) er i nær familie med barnet.

I alternativet om at søker kan ha nær personlig tilknytning til barnets familie er ikke personkretsen utypet nærmere. Departementet vil her bemerke at familiebegrepet ikke er entydig. Bufdir mener at begrepet dets familie er for vidt og at adopsjonsalternativet bør være begrenset til barnets nære familie. Departementet er enig med Bufdir og vil endre utvalgets ordlyd «dets familie» til «barnets nære familie». Departementet legger til grunn at dette alternativet også er satt av hensyn til barnet. Departementet mener det ikke er tilstrekkelig at søkerne har nær personlig tilknytning til fjerne slektninger av barnet, som barnet kanskje ikke har noen kontakt eller kjennskap til. For å avgrense vilkåret til en mer begrenset personkrets som forutsetningsvis har en nær relasjon til barnet, mener departementet at søkeren som utgangspunkt må ha nær personlig tilknytning til barnets foreldre, søsken eller besteforeldre. Departementet mener at regelen også bør gjelde dersom søker har nær personlig tilknytning til barnets onkel eller tante.

Departementet mener videre at subsidiaritetsprinsippet vil få avgjørende betydning i disse sakene og understreker viktigheten av at norske myndigheter sikrer at subsidiaritetsprinsippet er oppfylt. Prinsippet gjelder ved alle internasjonale adopsjoner. Prinsippet innebærer at opprinnelsesstaten må ha undersøkt mulighetene for å oppfostre barnet der, men vurdert at barnet er best tjent med en internasjonal adopsjon, jf. Haagkonvensjonen 1993 artikkel 4 nr. 1 bokstav b). Departementet viser også til det som er sagt om Guide 2008 i punkt 15.3 over. Departementet stiller seg positiv til en lovfesting av prinsippet.

Guide 2008 advarer sterkt mot adopsjonssøknader på bakgrunn av at adopsjonssøkerne er blitt kjent med barnet eller dets familie i den hensikt å adoptere barnet. Utvalget har stilt krav om at kontakten må være «etablert uten adopsjonshensikt». Tilknytningen skal således ha vært etablert før adopsjonsspørsmålet ble aktuelt. Denne delen av bestemmelsen kan reise bevismessige utfordringer, men er viktig for å hindre omgåelse av regelverket.

Departementet mener det er tydelig at alle vilkårene i andre ledd må være oppfylt, og at det ikke er nødvendig at ordet «og» føyes til i oppregningen av de materielle vilkårene i § 21.

Utvalget mener at de særlige vilkårene for forhåndssamtykke til adopsjon av kjent barn bør reguleres i forskrift. Departementet vil følge utviklingen på dette feltet å vurdere dette nærmere.