1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Innledning

I denne proposisjonen legger Barne- og likestillingsdepartementet frem forslag til en ny likestillings- og diskrimineringslov. Forslaget innebærer at de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene erstattes av en ny, samlet lov. De fire gjeldende lovene er lov 21. juni 2013 nr. 58 om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering), lov 21. juni 2013 nr. 59 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) og lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).

Forslaget om å samle lovene i én felles lov bygger på Diskrimineringslovutvalgets forslag i NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern og mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 441 L (2012–2013).

Departementet ønsker å styrke diskrimineringsvernet gjennom å gjøre lovverket mer tilgjengelig for de som har rettigheter og plikter etter loven. Det kan være vanskelig å orientere seg i fire ulike lovverk. Selv om lovforslaget i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett, mener departementet at én lov er mer brukervennlig og oversiktlig enn fire separate lover. En felles lov vil derfor gi et mer effektivt vern.

En samlet lov vil også gi et mer enhetlig vern for alle diskrimineringsgrunnlagene. Departementet mener som utgangspunkt at alle diskrimineringsgrunnlag bør ha samme beskyttelse mot diskriminering. Samtidig er det mulig, innenfor rammene av en felles lov, å ta høyde for at det er enkelte forskjeller mellom diskrimineringsgrunnlagene.

Departementet ønsker i tillegg å styrke diskrimineringsvernet ved å foreslå enkelte nye bestemmelser som ikke følger av dagens diskrimineringslovgivning. Blant annet foreslår departementet at plikten til universell utforming av IKT skal utvides til også å omfatte utdannings- og opplæringssektoren, noe som vil ha stor betydning både for elever og foreldre med funksjonsnedsettelser. Departementet foreslår også en ny bestemmelse om at læremidler og undervisning i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal bygge på likestillings- og diskrimineringslovens formål. Det foreslås også at forbudet mot aldersdiskriminering utvides til å gjelde på alle samfunnsområder, og en utvidet adgang til positiv særbehandling av menn.

Departementet foreslår at enkelte av bestemmelsene i dagens diskrimineringslover tydeliggjøres i den nye loven. Dagens diskrimineringslover er generelt utformet, og det er vanskelig å se ut fra loven hvilken beskyttelse man har mot diskriminering og hvilke plikter man har til å ikke diskriminere. Departementets forslag til presiseringer vil gjøre diskrimineringsvernet klarere og mer tilgjengelig for de som bruker loven. For eksempel foreslår departementet at det skal presiseres at det er et særlig strengt forbud mot direkte diskriminering i arbeidsforhold og ved graviditet. Departementet foreslår også at loven skal gi et uttrykkelig forbud mot sammensatt diskriminering. Dette er presiseringer mange har påpekt at det er behov for.

Departementet understreker at et bedre lovverk kun er ett av flere virkemidler for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering. Også andre tiltak må iverksettes for å oppnå dette målet. Det er avgjørende at lovgivningen håndheves på en effektiv måte, at kunnskap om lovverket spres til befolkningen og at det arbeides aktivt for å avdekke diskriminering. Parallelt med denne proposisjonen fremmer derfor regjeringen Prop. 80 L (2016–2017) der departementet foreslår lovendringer for å styrke håndhevingen og pådriverarbeidet på likestillingsområdet. Departementets forslag innebærer blant annet at håndhevingsoppgavene til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) flyttes til en ny, forsterket diskrimineringsnemnd som i større grad gis mulighet til å ilegge sanksjoner. LDO får en rendyrket informasjons- og pådriverrolle, og skal fortsatt føre tilsyn med at Norge oppfyller sine konvensjonsforpliktelser.

1.2 Hovedtrekkene i forslaget

Lovens formål

Departementet foreslår at lovens formål skal være å fremme likestilling og hindre diskriminering, se kapittel 8. Departementet foreslår at det i formålsbestemmelsen skal fremgå at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Med minoriteter menes i denne sammenheng minoriteter innenfor alle lovens diskrimineringsgrunnlag, som for eksempel etniske og religiøse minoriteter, homofile og lesbiske eller personer med funksjonsnedsettelser. Loven skal bidra til bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Dette innebærer at formålsbestemmelsene i likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven videreføres. Forslaget om at loven også skal fremme minoriteters stilling, er en endring.

Lovens saklige virkeområde

Departementet foreslår at loven skal gjelde på alle samfunnsområder, med unntak for familieliv og andre rent personlige forhold, se kapittel 9.1. Dette innebærer en videreføring av det saklige virkeområdet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Forslaget medfører at det saklige virkeområdet for diskrimineringsgrunnlaget kjønn (herunder graviditet mv. og omsorgsoppgaver) blir mer avgrenset enn i dagens likestillingslov. Det følger av likestillingsloven og dens forarbeider at likestillingslovens forbud mot diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold ikke skal håndheves. Endringene i anvendelsesområdet vil derfor ikke ha praktisk betydning.

Departementet foreslår å ikke videreføre forskriftshjemmelen i likestillingsloven § 2 andre ledd, som gir adgang til å gi forskrift om at kvinners tjeneste i Forsvaret helt eller delvis skal unntas fra lovens virkeområde.

Lovens geografiske virkeområde

Departementet foreslår å videreføre reglene om lovenes geografiske virkeområde. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjør i dag et unntak fra virkeområdet for reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt for Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i internasjonal trafikk. Departementet foreslår å videreføre unntaket slik at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt for så vidt gjelder funksjonsnedsettelse ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i internasjonal trafikk, se kapittel 9.2.

Departementet foreslår at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt heller ikke skal gjelde på norske luftfartøyer i innenriks trafikk. Dette er en endring av gjeldende rett.

Vernet personkrets

Departementet foreslår at likestillings- og diskrimineringsloven bare skal gi et diskrimineringsvern til fysiske personer (mennesker). I dag er det bare diskrimineringsloven om etnisitet som gir juridiske personer (for eksempel virksomheter og foreninger) et diskrimineringsvern. Likestillingsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr kun diskriminering av fysiske personer. Forslaget om at kun fysiske personer skal ha et diskrimineringsvern etter loven er derfor en videreføring når det gjelder disse lovene, se kapittel 10.

Forbud mot å diskriminere

Departementet foreslår at likestillings- og diskrimineringsloven skal ta utgangspunkt i de diskrimineringsgrunnlagene som har et diskrimineringsvern i dag, det vil si kjønn, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk. Departementet foreslår at også følgende forhold listes opp i lovteksten som selvstendige diskrimineringsgrunnlag:

• graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon

• omsorgsoppgaver

Diskrimineringsgrunnlagene og diskrimineringsforbudet behandles i kapittel 11 og 12.

Departementet foreslår også at det skal gå tydelig frem av loven at diskriminering på grunn av kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlagene (sammensatt diskriminering) er forbudt, se kapittel 13.

Departementet foreslår videre å endre begrepet «nedsatt funksjonsevne» til «funksjonsnedsettelse».

Departementet foreslår også at likestillings- og diskrimineringsloven skal gi et vern mot diskriminering på grunn av alder utenfor arbeidsforhold. Alder tas derfor inn som et diskrimineringsgrunnlag i loven, se kapittel 15.

Departementet foreslår at diskrimineringsgrunnlag som fortsatt bare skal ha et vern i arbeidsforhold (politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, midlertidig ansettelse og deltidsansettelse), skal beholdes i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel 13. Departementet foreslår også at diskriminering på grunn av alder i arbeidsforhold fortsatt skal reguleres av arbeidsmiljøloven.

Departementet foreslår at loven ikke skal ha en samlekategori («andre lignende, vesentlige forhold ved en person»).

Departementet foreslår enkelte endringer i definisjonen av direkte og indirekte forskjellsbehandling. Departementet foreslår at det skal komme tydeligere frem i lovteksten at det må foreligge en negativ virkning for at en handling mv. skal anses som direkte forskjellsbehandling. Departementet foreslår at definisjonen av indirekte forskjellsbehandling endres slik at det går tydeligere frem at også handlinger mv. som er egnet til å diskriminere, omfattes av definisjonen.

Lovlig forskjellsbehandling

Departementet foreslår å videreføre diskrimineringslovenes bestemmelse om at forskjellsbehandling er tillatt hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og er forholdsmessig, se kapittel 14. I tillegg foreslår departementet å presisere:

• at adgangen til direkte forskjellsbehandling i arbeidslivet er snever, se kapittel 14

• at adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon er snever, og at det er et absolutt forbud mot forskjellsbehandling på grunn av slike forhold ved ansettelse og oppsigelse, se kapittel 16

• at aldersgrenser i lover og forskrifter og fordelaktige priser basert på alder er tillatt, se kapittel 15

Positiv særbehandling

Departementet foreslår å videreføre adgangen til positiv særbehandling og at denne adgangen skal gjelde for alle lovens diskrimineringsgrunnlag, se kapittel 17.

Departementet foreslår at loven skal gi en lik adgang til positiv særbehandling av kvinner og menn. Departementet foreslår derfor å ikke å videreføre forskriftshjemmelen som regulerer adgangen til positiv særbehandling av menn.

Forbud mot trakassering og seksuell trakassering

Departementet foreslår å videreføre reglene om trakassering og seksuell trakassering, men at det tas inn enkelte presiseringer i lovteksten som i dag bare fremgår av lovenes forarbeider, se kapittel 18. Departementet foreslår også at definisjonen av seksuell trakassering endres.

I tillegg foreslår departementet at bestemmelsen om at arbeidsgivere og ledelsen i utdanningsinstitusjoner og organisasjoner skal forebygge og forhindre trakassering, tas inn i bestemmelsen om trakassering. Dette gjøres av informasjonshensyn. I dagens lover er disse bestemmelsene plassert i henholdsvis kapittelet om supplerende regler i arbeidsforhold og kapittelet om aktivt likestillingsarbeid.

Forbud mot gjengjeldelse

Departementet foreslår at også personer som bistår i en klagesak skal være vernet av forbudet mot gjengjeldelse, se kapittel 19.

Universell utforming

Departementet foreslår i hovedsak at plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §§ 13 og 14 videreføres i nye §§ 17, 18 og 19, se kapittel 22. Departementet foreslår at plikten til universell utforming videreføres som særlige regler knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse. Departementet foreslår at plikten til å jobbe aktivt og målrettet for universell utforming videreføres i en egen bestemmelse.

Departementet foreslår at plikten til universell utforming av fysiske forhold fortsatt skal avgrenses mot tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomhetene. Den skjønnsmessige vurderingen av tiltakets effekt opp mot uforholdsmessig byrde vil gradvis erstattes av mer konkrete, sektorbestemte krav. Departementet foreslår å videreføre regelen om at plikten til universell utforming skal anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming som er fastsatt i lov eller forskrift.

Departementet foreslår at opplærings- og utdanningssektoren skal omfattes av plikten til universell utforming av IKT med tilhørende forskrifter. Departementet vil ikke i denne omgang foreslå en plikt til universell utforming av fysiske forhold eller IKT på arbeidsplasser.

Departementet foreslår å ikke videreføre henvisningen til plan- og bygningsloven i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 15.

Individuell tilrettelegging

Departementet foreslår at reglene om individuell tilrettelegging videreføres som særlige regler knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse, se kapittel 23.

Departementet foreslår i tillegg en ny lovbestemmelse om rett til individuell tilrettelegging for gravide arbeidssøkere, arbeidstakere, elever og studenter. Bestemmelsen er en tydeliggjøring av gjeldende rett.

Aktivitetsplikt

Departementet foreslår å videreføre aktivitetsplikten for offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner, se kapittel 24.2 og 24.3. I tillegg forslår departementet at alle arbeidsgivere skal ha en generell aktivitetsplikt, se kapittel 24.4. Departementet foreslår også en konkret aktivitetsplikt for alle offentlige arbeidsgivere og for private arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Departementet foreslår å videreføre ordningen med at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning om aktivitetsplikten.

Departementet foreslår at redegjørelsesplikten ikke videreføres. I stedet skal etterlevelsen av arbeidsgivers aktivitetsplikt sikres gjennom veiledning og kunnskapsspredning.

Innhold i læremidler og undervisning

Departementet foreslår en bestemmelse om at læremidler og undervisning i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, skal bygge på formålet med likestillings- og diskrimineringsloven, se kapittel 25. Plikten skal omfatte både læremidler og muntlig undervisning, og alle lovens diskrimineringsgrunnlag. I dag er det bare likestillingsloven som slår fast at læremidler i skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal bygge på likestilling. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun læremidler, og ikke undervisning.

Kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv.

Departementet foreslår at bestemmelsen om kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv. videreføres, men at unntaksadgangen bringes mer i samsvar med praksis, se kapittel 26. Departementet foreslår at det kan gis dispensasjon fra kravet om kjønnsbalanse «dersom det ikke har latt seg gjøre å finne et tilstrekkelig antall kvalifiserte medlemmer av begge kjønn».

Innhenting av opplysninger ved ansettelse

Departementet foreslår at bestemmelsen om innhenting av opplysninger ved ansettelse utvides, se kapittel 27.3. Departementet foreslår at forbudet skal omfatte opplysninger om graviditet, adopsjon og planer om å få barn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og funksjonsnedsettelse.

Lik lønn for arbeid av lik verdi

Departementet foreslår at likestillingslovens regel om lik lønn for arbeid av lik verdi videreføres for diskrimineringsgrunnlaget kjønn, se kapittel 27.4. Forskjellsbehandling ved lønnsfastsettelse som skyldes andre diskrimineringsgrunnlag, skal vurderes etter det generelle diskrimineringsforbudet.

Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner

Departementet foreslår at det skal gjelde like regler for bevisbyrde, oppreisning og erstatning for alle lovens diskrimineringsgrunnlag, se kapittel 28.5 og 28.6. Departementet foreslår videre at bestemmelsen om straff for forsettlig grov diskriminering begått i fellesskap med minst to andre personer foreløpig videreføres som en særregel knyttet til grunnlagene etnisitet, religion og livssyn, se kapittel 28.7. Departementet vil ta initiativ til en større gjennomgang av det strafferettslige vernet mot diskriminering, både i likestillings- og diskrimineringsloven og straffeloven.