2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
I politisk plattform for regjeringen Solberg står det at regjeringen vil «styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. Derfor vil regjeringen fremme forslag om en universell likestillings- og antidiskrimineringslov».
Spørsmålet om norsk diskrimineringslovgivning skal bestå av én felles lov eller flere separate lover har vært en aktuell problemstilling i flere år. Allerede 30. mars 2006 fremmet stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen forslag i Stortinget om at Stortinget skulle be regjeringen «legge frem utredning og forslag om en generell, overordnet diskrimineringslovgivning uavhengig av diskrimineringsgrunnlag», jf. Dok. 8:66 (2005–2006).
I dette kapittelet redegjør departementet for bakgrunnen for forslaget til felles lov som nå legges frem.
2.2 Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009: 14)
Regjeringen Stoltenberg II besluttet i statsråd 1. juni 2007 å nedsette et utvalg som skulle utrede:
en samlet lov mot diskriminering
ratifikasjon og inkorporering av Den europeiske menneskerettskonvensjon tilleggsprotokoll nr. 12 om diskriminering
grunnlovsbestemmelse om vern mot diskriminering
Utvalget leverte delinnstillingen NOU 2008: 1 Kvinner og homofile i trossamfunn – Likestillingslovens og arbeidsmiljølovens særlige unntak fra forbudet mot diskriminering 11. januar 2008. Departementet fulgte opp innstillingen i Ot.prp. nr. 79 (2008–2009) og Prop. 16 L (2009–2010). Endringer i lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) og arbeidsmiljøloven i lov av 9. april 2010 ble vedtatt med ikrafttredelse samme dag.
19. juni 2009 leverte utvalget innstillingen NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern. I denne NOUen foreslo utvalget at de dagjeldende likestillings- og diskrimineringslovene skulle samles i én felles lov mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder eller andre lignende vesentlige forhold ved en person. Det redegjøres nærmere for de enkelte forslagene i proposisjonens øvrige kapitler.
Diskrimineringslovutvalgets forslag ble sendt på høring i 2009. Forslaget om å samle diskrimineringslovgivningen i én lov fikk støtte blant et stort flertall av høringsinstansene.
2.3 Fire nye diskrimineringslover ble vedtatt i 2013
Regjeringen Stoltenberg II mente særlover ville gi de beste rammene for arbeidet for likestilling med hensyn til hvert enkelt diskrimineringsgrunnlag, se Prop. 88 L (2012–2013) kapittel 6.5.1 side 47. På denne bakgrunn foreslo regjeringen at diskrimineringsvernet fortsatt skulle reguleres gjennom særlover knyttet til bestemte diskrimineringsgrunnlag.
Den 1. januar 2014 ble likestillingsloven 1978 erstattet av likestillingsloven 2013, lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) ble erstattet av diskrimineringsloven om etnisitet 2013 og lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) ble erstattet av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2013. Lovene ble vedtatt som nye lover fordi det ble gjort relativt omfattende lovtekniske og språklige endringer. I tillegg trådte en ny diskrimineringslov om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i kraft. Utvalgets forslag om å gjøre reglene mer like, ble i stor grad fulgt opp. De fire lovene fikk også en felles språkdrakt og struktur. Departementet fremhevet at likere og mer tilgjengelige lovtekster innebar et styrket diskrimineringsvern, se Prop. 88 L (2012–2013) kapittel 1.1.1 side 11. Samtidig påpekte departementet at en felles lov ville «gitt en signaleffekt og rettstekniske forbedringer», se Prop. 88 L (2012–2013) kapittel 6.5.1 side 47.
Flertallet i Stortingets familie- og kulturkomité sluttet seg til departementets forslag, se Innst. 441 L (2012–2013) side 16–17. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mente at selv om forslaget ikke innebar en samlet diskrimineringslov, var formålet oppnådd ved at diskrimineringsvernet ble styrket og at lovene ble harmonisert. Flertallet hadde merket seg at enkelte høringsinstanser var bekymret for at en samlet diskrimineringslov kunne svekke diskrimineringsvernet for kvinner.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mente på sin side at en universell likestillings- og diskrimineringslov ville gi de beste rammene for å fremme universell likestilling og hindre diskriminering uavhengig av diskrimineringsgrunnlag, se Innst. 441 L (2012–2013) side 17. Mindretallet hadde videre merket seg at regjeringen i den fremlagte proposisjonen påpekte at én felles lov ville gitt rettstekniske forbedringer, bedre vern mot sammensatt diskriminering, og samtidig ville gitt en viktig signaleffekt.
Mindretallet mente en samlet diskrimineringslov ville innebære en reell styrking av diskrimineringsvernet for alle, også kvinner. På denne bakgrunn fremmet Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå eksisterende likestillings- og diskrimineringslovgivning med tanke på å fremme forslag om en generell og overordnet lov for universell likestilling og mot diskriminering uavhengig av grunnlag, og komme tilbake til Stortinget med sak om dette.»
Også Venstre stemte for mindretallsforslaget.
2.4 Høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov
Høringsnotatet om felles likestillings- og diskrimineringslov ble sendt på høring 19. oktober 2015 med høringsfrist 22. januar 2016. Forslaget i høringsnotatet bygde i stor grad på Diskrimineringslovutvalgets forslag. I høringsnotatet foreslo departementet at en ny, felles likestillings- og diskrimineringslov skulle forby diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Det ble holdt åpent i høringsnotatet om loven også skulle forby diskriminering på grunn av alder utenfor arbeidslivet og om loven også skulle forby diskriminering på grunn av «andre lignende, vesentlige forhold ved en person». Loven skulle erstatte dagens fire likestillings- og diskrimineringslover. Det redegjøres nærmere for de ulike forslagene i høringsnotatet i proposisjonens øvrige kapitler.
Følgende høringsinstanser fikk høringsnotatet til uttalelse. Høringsinstanser som har merknader, er merket med *:
Offentlige myndigheter
Arbeids- og sosialdepartementet
Finansdepartementet
*Forsvarsdepartementet
*Helse- og omsorgsdepartementet
*Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartemenet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsretten
*Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
*Barneombudet
Barnesakkyndig kommisjon
*Direktoratet for byggkvalitet
*Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for økonomistyring
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
*Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
*Helsedirektoratet
Høyesterett
Innovasjon Norge
*Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
*Likestillings- og diskrimineringsnemnda
*Likestillings- og diskrimineringsombudet
Luftfartstilsynet
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet
*Politidirektoratet
Regionale ressurssentre for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
*Sametinget
Senter for IKT i utdanningen
Sivilombudsmannen
Sjøfartsdirektoratet
*Skattedirektoratet
Standard Norge
Statens helsetilsyn
*Statens seniorråd
*Alstadhaug eldreråd
*Arendal eldreråd
*Askøy eldreråd
*Austevoll eldreråd
*Bodø eldreråd
*Brønnøy eldreråd
*Buskerud eldreråd
*Bærum eldreråd
*Bø eldreråd
*Eid eldreråd
*Eidsvoll eldreråd
*Elverum eldreråd
*Enebakk eldreråd
*Flå eldreråd
*Frøya eldreråd
*Gratangen eldreråd
*Grimstad eldreråd
*Hammerfest eldreråd
*Harstad eldreråd
*Ibestad eldreråd
*Kragerø eldreråd
*Kvænangen eldreråd
*Nes eldreråd
*Norddal eldreråd
*Nordre Land eldreråd
*Nord-Trøndelag eldreråd
*Oslo kommune eldreråd
*Porsgrunn eldreråd
*Randaberg eldreråd
*Ringebu eldreråd
*Ringerike eldreråd
*Sandefjord eldreråd
*Skedsmo eldreråd
*Steinkjer eldreråd
*Sunndal eldreråd
*Sømna eldreråd
*Sør-Odal eldreråd
*Tromsø eldreråd
*Trondheim eldreråd
*Tvedestrand eldreråd
*Tydal eldreråd
*Ullensaker eldreråd
*Vefsn eldreråd
*Ørsta eldreråd
*Ålesund eldreråd
*Årdal eldreråd
Statistisk sentralbyrå
Statsadvokatembetene
Statsbygg
Sysselmannen på Svalbard
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsdirektoratet
Vox – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
Fylkesmennene
Kommunene
*Bergen kommune
*Drammen kommune
*Kristiansand kommune
*Mandal kommune
*Oslo kommune
*Sola kommune
*Stavanger kommune
*Sørreisa kommune
*Trondheim kommune
*Tydal kommune
*Vefsn kommune
Fylkeskommunene
*Akershus fylkeskommune
*Hedmark fylkeskommune
*Oppland fylkeskommune
*Troms fylkeskommune
*Vest-Agder fylkeskommune
*Østfold fylkeskommune
Universiteter, forskningsinstitusjoner mv.
Forskningsstiftelsen FAFO
*Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Finnmark
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Nord-Trøndelag
*Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Sogn og Fjordane
*Høgskolen i Stord/Haugesund
Høgskolen i Sør-Trøndelag
*Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund
Institutt for samfunnsforskning
Kilden Informasjonssenter for samfunnsforskning
*Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning
*Kompetansesenter for urfolks rettigheter (Gáldu)
*Likestillingssenteret
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Nordisk samisk institutt (NSI)
Nordlandsforskning
*Norges arktiske universitet (UIT)
Norges forskningsråd
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Norsk Regnesentral
Samisk høgskole
*Senter for kunnskap og likestilling (KUN)
Senter for samiske studier
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning UiO
Universitetet for miljø- og biovitenskap
*Senter for likestilling v/ Universitetet i Agder
*Universitetet i Agder
*Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
*Universitetet i Oslo, Universitetsdirektøren
*Universitetet i Oslo – Det juridiske fakultet, Avd. for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD)
Universitetet i Oslo – Det juridiske fakultet
Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Stavanger
Tros- og livssynssamfunn mv.
Biskopene
Bispedømmerådene
*Agder og Telemark bispedømmeråd og Agder og Telemark biskop
*Oslo bispedømmeråd
*Tunsberg bispedømmeråd
Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo
Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim
Frelsesarmeen
Holistisk Forbund
*Human-Etisk Forbund
Islamsk Råd
*Kirkerådet
Oslo Katolske bispedømme
Hovedorganisasjoner mv. i arbeidslivet
*Akademikerne
*Arbeidsgiverforeningen Spekter
*Bedriftsforbundet
*Den Norske Advokatforening
*Den Norske Dommerforening
Den Norske Forleggerforening
Den norske legeforening
EL og IT Forbundet
Fagforbundet
Fellesforbundet for sjøfolk
*Fellesorganisasjonen (FO)
*Finans Norge
*Hovedorganisasjonen Virke
*Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
*Kommunesektorens organisasjon (KS)
*Landsorganisasjonen i Norge (LO)
*Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)
*Norges Juristforbund
Norges Rederiforbund
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
*Norsk kvinnelige teologforening
Norsk Lektorlag
Norsk Psykologforening
*Norsk Redaktørforening
Norsk Sjømannsforbund
*Norsk Sykepleierforbund
Norske arkitekters landsforbund
*Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Politijuristene
*Unio
*Utdanningsforbundet
*Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Interesseorganisasjoner, humanitære organisasjoner mv.
*Abelia
Afghanistankomiteen i Norge
Aksept
Aleneforeldreforeningen
Alternativ til Vold
*Amnesty International Norge
*Antirasistisk senter
Atferdssenteret – Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Atlas-alliansen
Avinor
*Bamseklubben
Barn- og foreldrerett
Byggenæringens Landsforening
Care Norge
Caritas Norge
Club Romano
Delta Kappa Gamma Society international, avd. Norge
Den norske Helsingforskomité
Den Norske Romforening
DIXI – ressurssenter i Oslo
Elevorganisasjonen
Ensliges Landsforbund
Fellesrådet for Afrika
Fellesskapet mot seksuelle overgrep
Flyktninghjelpen
FN-sambandet i Norge
*Forbundet for transpersoner i Norge
*Foreldreutvalget for grunnopplæringen
*Foreningen 2 Foreldre
Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning
Foreningen for østsamene
Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS)
Forum for Menn og Omsorg
Framtiden i våre hender
Frivillighet Norge
*Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
*FFO Hedmark
Harry Benjamin Ressurssenter
*Helseutvalget for bedre homohelse
HivNorge
Human Rights Service (HRS)
*IKT Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Internasjonal helse- og sosialgruppe
International Romani Union Representative in Norway
*Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
*Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Midt-Norge
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkens Bymisjon
Krisesentersekretariatet
Kvenlandsforbundet
*Kvinnefronten
*Kvinnegruppa Ottar
Landsforeningen for barnevernsbarn
*Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)
Landsforeningen for overvektige
Landsforeningen for Romanifolket
Landsforeningen for transkjønnede
*Landsgruppen av helsesøstre
Landsorganisasjonen for Romanifolket
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM)
Mangfold i Arbeidslivet
*Mannsforum
*Menneskerettsalliansen
*Mental Helse
*Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR)
*Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)
Norges Bygdekvinnelag
Norges Fiskarkvinnelag
*Norges Handikapforbund
Norges Idrettsforbund
Norges Kristne Råd
*Norges Kvinne- og familieforbund
Norges kvinnelobby
Norges Røde Kors
Norsk design- og arkitektursenter (DogA)
Norsk Folkehjelp
Norsk kommunalteknisk forening
*Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Montessoriforbund
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk studentorganisasjon (NSO)
Norsk Studentunion
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske fag- og friskolers landsforbund
Norske kveners forbund
Norske kvinnelige akademikere
*Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund
Norsk-Finsk Forbund
NSB
Nye SOS Rasisme
Organisasjonen for barnevernsforeldre
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Oslo Queer
Press – Redd Barna Ungdom
Queersamiska forening
*Redd Barna
*REFORM ressurssenter for menn
*Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn (MiRA)
Rettferd for taperne
*Rettspolitisk forening
Riddu Riddu
Romani Kultura
Romanifolkets forening
Romanifolkets Kystkultur
Romanifolkets Riksforbund
*Rådet for psykisk helse
*Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn
Samenes Folkeforbund
*Sami Nisson Forum
Sárahkka
Scandianavian Leather Men Norge (SLM)
*Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
*Seniorsaken
Sex og Politikk
Sjuvliano Kerr
*Skeiv Ungdom
*Skeiv Verden
Skogfinske interesser i Norge
Skolenes landsforbund
SMiL Norge
Steinerskoleforbundet
Stensveen Ressurssenter for Transpersoner
Stine Sofies Stiftelse
*Stopp Diskrimineringen
Støttesenter mot Incest og seksuelle overgrep
*Synshemmede Akademikeres forening
*Taternes landsforening
Uføres Landsorganisasjon (ULO)
*Uloba – Independent Living Norge
*Unge funksjonshemmede
UNICEF-komiteen i Norge
Utrop
Voksenopplæringsforbundet
Voksne for barn
Ønskebarn
Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile
I tillegg har følgende instanser avgitt uttalelse:
*Ammehjelpen
*Arbeidstilsynet
*Autismeforeningen i Norge
*AVEN Norge
*Bærum Senior Høyre
*Den Norske Forleggerforening
*Den norske jordmorforening
*Digitalpedagogene
*Direktoratet for arbeidstilsynet
*Dysleksi Norge
*Fleksibel utdanning Norge
*Forsvarets seniorforbund
*Friends International Support Group
*Funka Nu AB
*Hørselhemmedes Landsforbund
*Høyskolen Kristiania
*Initiativ bedre barseltid
*Kristne Friskolers Forbund
*Maskulinist.no
*Nasjonal kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI)
*Nasjonal kompetansetjeneste for amming
*Nasjonalforeningen for folkehelsen
*Norges Blindeforbund
*Norges Døveforbund
*Norgesunionen av soroptimistklubber
*Norsk Epilepsiforbund
*Norsk Ergoterapeutforbund
*Norsk Forbund for Utviklingshemmede
*Norsk Gynekologisk Forening
*Pensjonistforbundet
*Råd for likestillings av funksjonshemmede i Buskerud
*Rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune
*Senior Høyres Landsforbund
*Seniorenes Fellesorganisasjon
*Stiftelsen Helseutvalget
*Ungdommens fylkesråd Nordland
*Universell
*Vandsemb Gård
*Vollen helselag
2.5 Andre utredninger i forbindelse med lovforslaget
2.5.1 Utredning av behovet for et utvidet aldersdiskrimineringsvern
På oppdrag fra departementet utredet advokat Else Leona McClimans, advokat Ph.d. Helga Aune og advokat Malin Renate Ranheim behovet for et utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder. Departementet mottok utredningen 19. desember 2014.
Utrederne gjennomgikk statistiske undersøkelser, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sine veiledningssaker og ulike aldersgrenser i lover, forskrifter, rundskriv, avtaler og retningslinjer innenfor områdene helse, bank, forsikring, kultur, idrett og IKT. Departementet redegjør nærmere for utredningen i kapittel 15.7.2.
Rapporten med tilhørende høringsbrev ble sendt på høring 13. februar 2015. Følgende høringsinstanser mottok høringsbrevet og rapporten til uttalelse. Høringsinstanser som har merknader, er merket med *:
Offentlige myndigheter:
*Arbeids- og sosialdepartementet
*Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
*Helse- og omsorgsdepartementet
*Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
*Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
*Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Fylkesmennene
Domstoladministrasjonen
Høyesteretts kontor
Riksadvokaten
Regjeringsadvokaten
Arbeidsretten
*Arbeidstilsynet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Skattedirektoratet
Statens helsetilsyn
Utdanningsdirektoratet
*Barneombudet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
*Likestillings- og diskrimineringsnemnda
*Likestillings- og diskrimineringsombudet
Sivilombudsmannen
*Statens seniorråd
Universiteter, forskningsinstitusjoner mv.
Fafo – Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
Institutt for samfunnsforskning
Kilden – Informasjonssenter for kjønnsforskning
Norges forskningsråd
NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
Oslo universitetssykehus HF
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
Norsk senter for menneskerettigheter
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Hovedorganisasjoner mv. i arbeidslivet
Den Norske Advokatforening
Akademikerne
*Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bedriftsforbundet
Den norske dommerforening
Fagforbundet
Næringslivets Hovedorganisasjon
*Hovedorganisasjonen Virke
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
*Kommunesektorens organisasjon
*Landsorganisasjonen i Norge
NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon
Norges Juristforbund
*UNIO – Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede
*Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
KUN Senter for kunnskap og likestilling
Likestillingssenteret
Universitetet i Agder
Interesseorganisasjoner, humanitære organisasjoner mv.
Elevorganisasjonen
*Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Human Rights Service
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss – Juss-studentenes rettsinformasjon
Jusshjelpa i Nord-Norge
*Jussformidlingen i Bergen
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Landsforeningen for barnevernsbarn
*Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Stiftelsen Mangfold i arbeidslivet (MiA)
Menneskerettsalliansen
Norges Kvinne- og familieforbund
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk Psykologforening
Norsk Studentorganisasjon
Norske kvinners sanitetsforening
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Press – Redd Barna Ungdom
*Redd Barna
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
SOS Rasisme
*Statistisk sentralbyrå
Stine Sofies Stiftelse
UNICEF Norge
UIT – Norges arktiske universitetet
*Finans Norge
Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning i Norge
Jushjelpa i Midt-Norge
Norsk Studentorganisasjon
Voksne for barn
*Seniorsaken
Rettspolitisk forening
Norges Idrettsforbund
I tillegg har følgende instanser avgitt uttalelser:
*Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen
*Norsk Tjenestemannslag
*Pensjonistforbundet
2.5.2 Utredning om kostnader og nytte av et aldersdiskrimineringsforbud utenfor arbeidslivet
Oslo Economics, professor Aslak Syse og postdoktor Marianne Jenum Hotvedt utredet på oppdrag fra departementet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av et utvidet aldersdiskrimineringsforbud. Departementet mottok utredningen 19. januar 2016. Det redegjøres nærmere for utredningen i kapittel 15.7.3. Utredningen har ikke vært på høring.
2.5.3 Utredninger om universell utforming av IKT i opplærings- og utdanningssektoren
På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) utredet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å pålegge opplærings- og utdanningssektoren en plikt til universell utforming av IKT. Utredningen er hovedsakelig basert på en analyse foretatt av Oslo Economics, på vegne av Difi. Difi har vurdert to ulike alternativer: krav om universell utforming av alle nettløsninger (nettsider, læringsplattformer og læremidler), eller at kravet begrenses til bare å gjelde for nettsider og læringsressurser. Utredningen ble omtalt i høringsnotatet om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov.
Difis utredning fant ikke grunnlag for å prissette kostnadene ved universell utforming av digitale læremidler. I etterkant av Difis utredning innhentet KMD en utredning fra Proba Analyse som ser spesifikt på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å inkludere digitale læremidler i plikten til universell utforming. Utredningen ble foretatt parallelt med høringen av forslag til en felles likestillings- og diskrimineringslov og overlevert departementet 15. februar 2016. Utredningen har ikke vært på høring.
2.6 Konsultasjoner med Sametinget om loven
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Arbeidet med en felles likestillings- og diskrimineringslov er en slik sak.
I sitt høringssvar uttalte Sametinget at samer eller urfolk bør nevnes i lovens § 1 og/eller § 6, at urfolk bør defineres i loven, at loven bør ha et eget kapittel om etnisk diskriminering, at det bør gis en større omtale av etnisk diskriminering i proposisjonen og at samenes rettigheter etter Grunnloven og internasjonale konvensjoner bør gis en grundigere omtale i proposisjonen enn i høringsnotatet. Sametinget ba også om konsultasjoner.
I konsultasjonsmøtet på administrativt nivå 6. april 2016 ble det oppnådd enighet om at Grunnloven § 108 og Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene skal omtales grundigere i proposisjonen enn i høringsnotatet med vedlegg. Det ble ikke oppnådd enighet om hvorvidt felles likestillings- og diskrimineringslov skal ha en definisjon av urfolk og hvorvidt samer eller urfolk skal nevnes som et eksempel på etnisitet i lovteksten. Innspillet i høringen om at loven bør ha et eget kapittel om etnisk diskriminering ble ikke tatt opp i konsultasjonen.
Det ble avholdt et konsultasjonsmøte på politisk nivå 14. november 2016. Konsultasjonsmøtet tok utgangspunkt i et skriftlig innspill fra Sametinget som gjaldt spørsmålet om urfolk eller samer skal nevnes som et eksempel på etnisitet i lovteksten. Spørsmålet om loven skal ha en definisjon av urfolk ble ikke tatt opp i notatet og heller ikke diskutert under konsultasjonen.
Sametingets argumenter for at samer eller urfolk må nevnes i lovteksten som et eksempel på etnisitet, er i hovedsak at etnisitetsbegrepet er utydelig og lite meningsbærende, og at nyere dokumentasjon og forskning viser at samer opplever diskriminering på flere arenaer. Det er likevel få samer som rapporterer diskriminering til LDO. Sametinget mener en synliggjøring i lovteksten kan bidra til å redusere misforholdet mellom opplevd diskriminering og rapportert diskriminering, se kapittel 11.8.3 for en nærmere omtale av Sametingets innspill.
Barne- og likestillingsministeren viste i hovedsak til at det ikke er noen tvil om at samer eller urfolk har et diskrimineringsvern etter diskrimineringslovgivningen, og at det derfor ikke er nødvendig å nevne samer eller urfolk i lovteksten. Det ble også vist til at de eksemplene som er listet opp i lovteksten ikke er uttømmende, samt at det har ikke vært ønskelig å fremheve noen grupper særskilt, se kapittel 11.9.4 om departementets vurderinger.
Det ble ikke oppnådd enighet om hvorvidt loven skal nevne samer eller urfolk som et eksempel på etnisitet. Konsultasjonene ble avsluttet og det ble nedtegnet en sluttprotokoll der det fremgår at partene ikke har kommet til enighet på alle punkter.
I tillegg til konsultasjonsmøtene har Sametinget fått tilsendt departementets forslag til ny formålsbestemmelse (§ 1) i brev av 26. april 2016. Det var særlig forslaget om at loven skal ha som delformål å bedre kvinners og minoriteters stilling, departementet ønsket Sametingets tilbakemelding på. I brev av 2. mai 2016 ga Sametinget tilbakemelding om at de stilte seg positive til at kvinner og minoriteter fremheves i formålsbestemmelsen. Sametinget påpekte samtidig at de fortsatt mente urfolk bør nevnes som en markør for etnisitet i formålsbestemmelsen.