36 Særlig om dødsbo som omfatter en landbrukseiendom

Statistikken tyder på at relativt mange landbrukseiendommer til enhver tid inngår i dødsbo. Det er også mye som tyder på at slike dødsbo ofte blir stående uskiftet i lang tid. Dette gjelder særlig hvis det dreier seg om en mindre landbrukseiendom. Statistikk fra SSB viser at det i 2016 var 4 883 landbrukseiendommer (eiendommer som har over 5 dekar dyrket jord eller 25 dekar produktiv skog) som inngikk i dødsbo. Det foreligger imidlertid ikke opplysninger som viser hvor lenge de registrerte dødsboene har bestått. De nevnte landbrukseiendommene var forholdsvis små målt ut fra jordbruksarealet. 85 % av eiendommene hadde mindre enn 50 dekar jordbruksareal. Men samlet sett har disse eiendommene store dyrkingsressurser. Samlet areal var 135 900 dekar. Av dette var 99 300 dekar fulldyrket jord, 6 600 dekar overflatedyrket jord og 33 000 dekar innmarksbeite.

Landbruksmyndighetene har hatt problemer med å håndheve landbrukslovgivningen overfor landbrukseiendommer som inngår i dødsbo. Dette gjelder særlig bo- og driveplikten. Konsesjonsloven § 5 har regler om boplikt, som utløses av konsesjonsplikt i forbindelse med erverv, og i jordloven § 8 er det gitt regler om driveplikt for eieren av et jordbruksareal. Et dødsbo anses verken som erverver eller eier og kan verken ha boplikt eller driveplikt etter gjeldende regler. Det er også utfordrende å få til en landbruksfaglig oppfølgning og veiledning overfor landbrukseiendommer i dødsbo. En årsak til dette er at landbruksmyndighetene ikke får opplysninger om at eiendommen inngår i et dødsbo, eller hvem som er arvinger.

Skiftelovutvalget behandler problemstillingen om skifte av dødsbo der det inngår en landbrukseiendom, på side 103–106 i NOU 2007: 16. Utvalget legger til grunn at det er et ikke ubetydelig problem at landbrukseiendommer i lang tid inngår i dødsbo. Utvalget peker på at det er en forutsetning for å oppnå de målsetningene norsk landbrukspolitikk bygger på, at landbrukseiendommene er i aktiv bruk. Skiftelovutvalget foreslår to alternative løsninger. Utvalgets primære forslag går ut på å endre loven slik at dødsboet skal anses som erverver av eiendommen og dermed kunne pålegges bo- og driveplikt. Utvalget foreslår alternativt at det tas inn en regel i skifteloven som gir landbruksmyndighetene adgang til å sette en frist for gjennomføring av skiftet hvis hensynene til å håndheve jordloven eller konsesjonsloven tilsier det.

Landbruks- og matdepartementet er i høringen enig med Skiftelovutvalget i at det bør være adgang for landbruksmyndighetene til å sette en frist for skiftebehandlingen. Landbruks- og matdepartementet går også inn for at det tas inn en regel i jordloven § 8 om at jordbruksareal som inngår i et dødsbo, skal drives forsvarlig mens skiftet pågår. Landbruks- og matdepartementet peker dessuten på at landbruksmyndighetenes muligheter til å følge opp skiftebehandlingen forutsetter at de får kunnskap om at en landbrukseiendom inngår i et dødsbo, og at det er tilfeldig om de i dag får slik kunnskap. Landbruks- og matdepartementet mener at det bør vurderes om slektningene eller ektefellen eller eventuelt skiftemyndighetene bør få en plikt til å melde fra til landbruksmyndighetene (kommunen) hvis det er en landbrukseiendom i boet.

Også Norges Bondelag slutter seg til forslaget om en frist for skiftebehandlingen, men kombinert med en meldeplikt til kommunen der dødsboet inneholder en landbrukseiendom. Videre gir Frostating jordskifteoverrett, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Telemark, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Vestfold, Norges Skogeierforbund,NORSKOG og Ole Kristian Skjelbred støtte til forslaget om en frist for skiftebehandlingen.

Drammen tingrett (ved tingrettsdommer Finn Kløvstad) mener at det i stedet for å sette en tidsfrist for skiftebehandlingen vil være en bedre løsning å gi landbruksmyndighetene en mulighet til å begjære offentlig skifte.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nordland støtter forslaget om å endre konsesjonsloven slik at overgangen til dødsboet skal anses som et erverv i konsesjonslovens forstand.

Departementet går ikke inn for å endre konsesjonsloven slik at dødsboet skal anses som erverver av eiendommen. En slik løsning vil etter departementets syn kunne reise nye problemer blant annet med hensyn til hvem boplikten skal rette seg mot.

Etter at Landbruks- og matdepartementet avga sin høringsuttalelse, nedsatte Landbruksdirektoratet en arbeidsgruppe som blant annet skulle se på effekten av driveplikten. Arbeidsgruppen avla 1. juli 2015 rapporten «Leiejord – avgjørende for økt matproduksjon». I forbindelse med oppfølgningen av arbeidsgruppens rapport fant Landbruks- og matdepartementet det ikke hensiktsmessig å gå videre med spørsmålet om å innføre driveplikt for dødsboene. På denne bakgrunn vurderes spørsmålet ikke nærmere her.

Departementet følger heller ikke opp utvalgets alternative forslag om en hjemmel for å sette en tidsfrist for skiftet, eventuelt at det settes en frist direkte i skifteloven. En slik regel vil føre til mer byråkrati. Departementet viser til at landbruksmyndighetene i så fall må behandle en ny sakstype, og at det også vil være nødvendig å etablere et oppfølgingssystem for tilfeller hvor skiftet ikke blir gjennomført innen fristen. Det kan være mange årsaker til at et skifte ikke blir sluttført, og en frist kan være problematisk for arvinger som til tross for gode intensjoner ikke klarer å ordne opp i tvister om fordelingen av boet.

Departementet deler imidlertid Landbruks- og matdepartementets vurdering av at det kan være et problem at landbruksmyndighetene ikke får kunnskap om dødsbo hvor det inngår en landbrukseiendom. For å unngå at landbrukseiendommer i dødsbo forfaller på grunn av at de blir stående lenge uskiftet og uten å bli drevet, bør det i større grad legges til rette for at landbruksmyndighetene kan følge opp disse eiendommene på tilsvarende måte som andre eiendommer. Departementet foreslår derfor en regel om meldeplikt for retten der det inngår en landbrukseiendom i dødsboet, jf. lovforslaget § 90 femte ledd. Departementet foreslår at tingretten gis plikt til å melde fra til landbruksmyndighetene i den kommunen eiendommen ligger, om at eieren av landbrukseiendommen er død, og om hvem som antas å være arvinger i boet. Formålet med meldeplikten er å gi landbruksmyndighetene informasjon om at eiendommen nå inngår i et dødsbo. Landbruksmyndighetene får på den måten mulighet til å følge opp boet og eiendommen videre. Det foreslås ikke noen uttrykkelig frist for når slik melding skal gis, men det er naturlig at meldingen gis i tilknytning til at arvingene velger skifteform. Meldeplikten gjelder selv om det skulle vise seg at dødsboet blir overtatt i uskifte.

En slik meldeplikt antas ikke å være særlig byrdefull for tingretten som allerede innhenter informasjon om arvelaterens arvinger og formuesforhold, jf. lovforslaget §§ 89 og 90.