27 Registrering og statistikk
27.1 Gjeldende rett
Det finnes i dag ingen alminnelig ordning for registrering av administrative sanksjoner. Dette må ses i sammenheng med at det heller ikke er vanlig å ha lovbestemmelser som gjør straffbarhet (eller adgang til å ilegge administrative sanksjoner) betinget av at vedkommende tidligere er ilagt administrative sanksjoner.
27.2 Utvalgets vurderinger
Utvalget foreslår i NOU 2003: 15 punkt 12.11 en lovbestemmelse om registrering av administrative sanksjoner (§ 56 i forvaltningsloven):
Ǥ 56. (registrering av sanksjoner)
Når det i lov er satt som vilkår for straff at personen eller foretaket tidligere er ilagt administrativ sanksjon, skal det forvaltningsorgan som treffer sanksjonsvedtak av betydning for straffbarhetsvilkår som nevnt, registrere denne når den er blitt endelig. Endelig vedtak om formell advarsel som nevnt i § 44 annet ledd bokstav f skal alltid registreres. Offentlighetsloven gjelder ikke for innsyn i registeret.
Behandlingen av registeropplysningene etter første ledd skal følge reglene i lov om behandling av personopplysninger hvis ikke annet er særskilt fastsatt i lov. Registeropplysningene skal slettes etter tre år.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om organisering og gjennomføring av registrering av administrative sanksjoner, herunder om innsyn i registre.»
Registrering av administrative sanksjoner skal etter utvalgets forslag for det første skje når det i lov er satt som vilkår for straff at personen eller foretaket tidligere er ilagt administrativ sanksjon. Forslaget må på dette punktet ses i sammenheng med utvalgets syn om at mindre vesentlige overtredelser som utgangspunkt ikke bør være straffbare, men kun skal kunne sanksjoneres administrativt. Det er likevel behov for å kunne straffesanksjonere gjentatte overtredelser, men gjennomføring av et slikt system forutsetter i praksis at det finnes en ordning for registrering av de administrative sanksjonene.
For det andre ønsker utvalget at vedtak om formell advarsel alltid skal registreres. Dette må ses i sammenheng med utvalgets syn om at nye overtredelser etter at det er truffet vedtak om formell advarsel, normalt blir fulgt opp med politianmeldelse eller en strengere administrativ sanksjon, jf. NOU 2003: 15 punkt 13.9. Også her er det i tilfelle behov for registrering av de formelle advarslene.
Det vises ellers til NOU 2003: 15 punkt 12.11.3 for en nærmere omtale av forslaget.
Utvalget drøfter i NOU 2003: 15 punkt 12.11.4 hvem som bør ha innsyn i og tilgang til de registrerte personopplysningene. Det vises til omtalen der.
27.3 Høringsinstansenes syn
Statens Vegvesen uttaler at gebyrer ikke bør registreres på områder med masseovertredelser. Videre vises det til at kostnadsspørsmålet ved registre må tas med i en samfunnsøkonomisk vurdering.
Politidirektoratet og Asker og Bærum politidistrikt slutter seg til utvalgets vurdering om at registrering av administrative sanksjoner og forenklede forelegg er en forutsetning for å kunne gi skjerpet reaksjon til gjerningspersonene som tidligere er ilagt forenklet forelegg eller administrativ sanksjon. Politidirektoratet er imidlertid ikke enig med utvalget i at formålet med registreringen bør begrenses til å avdekke gjentakelse. Politidirektoratet peker på at opplysninger om administrative sanksjoner og forenklet forelegg kan ha betydning i en forvaltningssak, for eksempel for en våpensøknad eller søknad om kjøreseddel.
Datatilsynet uttaler seg ikke klart for eller mot forslaget om registrering av administrative sanksjoner. Tilsynet uttaler at det støtter utvalgets forslag om at det ikke skal opprettes et tverrsektorielt register for administrative sanksjoner, men registre tilknyttet den enkelte lov. Datatilsynet ber imidlertid om at det tydeliggjøres hva som skal regnes som «gjentagelse», siden dette vil være avgjørende for hvilke administrative sanksjoner som er nødvendig å registrere. Videre ber Datatilsynet om at det lages regler om identifisering for å gjøre kvaliteten på dataene i registre bedre.
27.4 Departementets vurderinger
Departementet ønsker ikke å gå inn for en alminnelig registreringsordning for administrative sanksjoner (for straff vil opplysninger fremgå av strafferegisteret).
Dette må ses i sammenheng med at departementet ikke legger opp til en ordning der gjentakelse av en ulovlig handling kan gi grunnlag for at terskelen for det straffbare er overskredet, jf. punkt 7.4.5. En slik ordning ville forutsette en registreringsordning.
Gjentakelse vil uansett være et moment ved vurderingen av om administrativ sanksjon bør ilegges og ved utmålingen. Ved foretakssanksjon er det uttrykkelig fastslått i lovforslaget, jf. forslaget til § 46 annet ledd bokstav f i forvaltningsloven. Forvaltningsorganet har derfor behov for oversikt over tidligere overtredelser. Det gjelder enten overtredelsen har medført sanksjon eller ikke. Departementet antar imidlertid at det behovet vil ivaretas ved at tidligere saker om administrative sanksjoner vil være arkivert og kan gjenfinnes.
Det er dessuten visse prinsipielle betenkeligheter knyttet til etablering av en registreringsordning. En registreringsordning vil også føre til økt bruk av ressurser. Samlet sett er det etter departementets syn tvilsomt om fordelene ved en alminnelig registreringsordning overstiger ulempene. Departementet går på denne bakgrunn ikke inn for en alminnelig registreringsordning. Etter en konkret vurdering av behovet kan det imidlertid være hensiktsmessig å opprette registreringsordninger for administrative sanksjoner ilagt etter en særlov.